Ord som makt, kontroll, disiplinering vekker lett negative

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ord som makt, kontroll, disiplinering vekker lett negative"

Transkript

1 Debatt EDLE RAVNDAL Behandling eller kontroll om disiplinering og makt i den norske rushelsetjenesten Ord som makt, kontroll, disiplinering vekker lett negative assosiasjoner og ofte med rette. I samfunn og i ulike institusjoner hvor fellesdefinerte goder skjevfordeles, vil slik urettferdighet lett vekke harme og opprør. Slike tilfeller er likevel lett gjennomskinnelige og makten eller kontrollen kan sees, oppleves og bli satt ord på. Ofte vil det utarbeides motstrategier. Verre er det i de tilfeller hvor makten, kontrollen eller disiplineringen ikke er synlig og hvor ingen av partene er seg bevisst at slik makt utøves. Dette er en form for makt som diskuteres mye hos sosiologen Bourdieu (1996). Med begrepet symbolsk makt retter han oppmerksomheten mot det implisitte og indirekte ved ulike maktrelasjoner. Det er med andre ord ikke sikkert at verken den som utøver makt eller den som domineres legger merke til, eller er seg bevisst, at dette skjer. Også ifølge den franske sosialfilosofen Foucault (2002) er makt noe som alltid er til stede, overalt og i alle sammenhenger. Han hevder at i enhver tosidig relasjon vil det foregå en maktposisjonering. Foucault er også opptatt av den tette forbindelsen mellom makt og kunnskap. En kan ikke tenke seg makt uten kunnskap og omvendt ingen kunnskap uten makt. Slik sett er altså makt, og gjerne også kontroll, noe som gjennomsyrer de fleste menneskelige relasjoner og samfunnsskapte institusjoner bevisst eller ubevisst. På bakgrunn av foredrag holdt på den 7. nasjonale LAR-konferansen, Oslo, oktober, N O R D I S K A L K O H O L - & N A R K O T I K A T I D S K R I F T V O L

2 Ut fra de ovenfor nevnte teorier skulle det derfor ikke komme som noen overraskelse at også rushelsetjenesten og behandlingsapparatet, på samme måte som for eksempel arbeidslivet, skolen og familien, er samfunnsinstitusjoner hvor makt, kontroll og disiplinering utøves og utspilles på forskjellige måter. Ser vi historisk på rusfeltet var maktforholdene lenge både klare og tydelig definerte. Gjennom lover som Fattiglovene (1845; 1863) og Løsgjengerloven (1907) kunne personer som var hengivne til ørkesløshet eller drukkenskab idømmes tvangsarbeid i tvangsarbeidshus. Gjennom Edruskapsloven (1932) kunne alkoholavhengige idømmes opphold på kursted i opptil to år (Søvig 2007). Også i Lov om sosiale tjenester (LOST 1993) som fortsatt gjelder i dag, er tvangsaspektet opprettholdt. Det som forener alle disse tvangslovene er at de ble iverksatt primært ut fra tanken om at tvangen var til det beste for vedkommende som ble tvangsinnlagt, men også for de nærmeste rundt den aktuelle personen. At det også var til det beste for samfunnets interesser ble det ikke snakket like tydelig om. Maktbruken var lovforankret og klar, men samtidig tydelig moralsk forankret. Sett ut fra dagens ruspolitiske ståsted med Rusreformene fra 2003 (Sosialdepartementet 2003) kan det umiddelbart synes som rusfeltet og rushelsetjenesten har gjennomgått en faglig og politisk demokratiseringsprosess, hvor det i dag primært er rusmisbrukerens rettigheter og velferd som står i sentrum. Begreper som ruspasient, pasientrettigheter, rett til nødvendig helsehjelp, tverrfaglig spesialisert behandling vitner om en spesialisert, medisinsk behandling som setter pasienten i fokus og har dennes velferd for øye. Gir det da noen mening å snakke om makt, kontroll og disiplinering? La det først være klart at makten alltid har ulike ansikter, ser forskjellig ut og har ulik mening alt avhengig av det nivået og de aktører som danner utgangspunkt for maktvurderingen. Tre slike nivåer i rushelsetjenesten er staten, de fagansatte og de rusavhengige. Alle vil ha sin tolkning av rusreformens føringer og konsekvenser og hvorvidt reformen er et gode for samfunnet, behandlingsapparatet og den enkelte. Men det viktigste i denne sammenhengen, er særlig hva som står på spill for den rusavhengige, og kanskje også i noen grad hvordan dette berører behandlerne i dagens rushelsetjeneste og hvorvidt partene er seg dette bevisst. Behandling handler om både politikk og kontroll. Alle lover og reformer som behandling er underlagt er politisk styrte og som oftest veier politikken tyngre enn det faglige. Politikere understreker for eksempel hvor viktig faglige evalueringer av tiltak er før de settes ut i livet, samtidig som tiltakene ofte iverksettes før evalueringene foreligger. På samme måte finner vi ofte igjen i utredninger, stortingsmeldinger og reformer faglig velfunderte synspunkter og ideelle løsninger, men det er sjelden at grunnlaget legges slik til rette at disse lar seg realisere i praksis. Dette er i og for seg velkjente og lett påvisbare fakta. Alvorligere blir det når vår velferdspolitikk, og i dette tilfellet rusfeltet, innlemmes i en type nyliberalistisk orientering med vekt på økonomisk rasjonalitet, kundeorientering (pasientrettigheter) (consumerism) og en industrialisering av medisinen (Tjora 2008). Innenfor denne rammen finnes også en sterk tro på den evidensbaserte forskningen som det beste utgangspunktet N O R D I S K A L K O H O L - & N A R K O T I K A T I D S K R I F T V O L

3 for all praksis også på rusfeltet. Uansett hvor lite egnet randomiserte, kontrollerte forsøk er for å forstå bedre hvilke komponenter som utgjør en vellykket behandling på rusfeltet, gjentas det stadig i offentlige dokumenter hvor viktig en slik tilnærming er. At det i hovedsak bare er i forhold til korttids- og atferdsrettede intervensjoner en slik metode kan benyttes problematiseres lite. Utarbeidelse av retningslinjer og veiledere på behandlingsfeltet handler om det samme. Formålet er at behandlingsfeltet skal gå i takt, men også at flest mulig skal sikres best mulig behandling og til lavest mulige kostnader. Utgangspunktet er sannsynligvis både høyverdig og etisk forankret. Faren er at en kan bli for nærsynt, og at en mister av syne det større perspektivet som handler om at vi er i ferd med å underlegge oss en nyliberalistisk tankegang som på sikt kan bli så innsnevrende at kreativitet og helhetstenkning ofres for troen på falsk effektivitet og påståtte billige løsninger. Anbudsrunder er et resultat av samme type tenkning, og som den private rushelsetjenesten blir utsatt for. Ved bruk av ulike typer selvevalueringer og kostnadsberegninger av varierende kvalitet, skal tiltakene prøve å selge sine tilbud til staten som står fritt til å velge etter eget forgodtbefinnende. Dette er imidlertid en mer åpen form for kontroll som staten bruker i sine disiplineringsforsøk. Den økende medikaliseringen av helsefeltet, og særlig rusfeltet, er en annen utvekst av samme orientering. Begrepet medikalisering brukes om tendensen til at medisinske fag får en stadig større og viktigere rolle i samfunnet og at flere og flere samfunnsproblemer defineres som medisinske. Denne tankegangen introduserte sosiologen Yngvar Løchen allerede i 1971 i boka Behandlingssamfunnet, hvor han peker på faren for at samfunnsproblemer i for høy grad blir individualisert når de blir definert som medisinske. Rushelsetjenesten er her et illustrerende eksempel på hvordan rusproblemer, som fortsatt kan sees på som primært samfunnskapte, får sine helt individuelle løsninger. Sett ut fra de overfor nevnte perspektiv preges altså rushelsetjenesten i høy grad av disiplinering og forsøk på kontroll, men det er slett ikke sikkert at verken de som utøver disiplineringen eller de som blir utsatt for den opplever den i like sterk grad. Derfor er denne formen for maktutøvelse også den farligste fordi de færreste av aktørene stiller spørsmålstegn ved den. Mye av denne tenkningen ligger til grunn for utformingen av Rusreformene. Definering av rusproblemer som sykdom, etter maskinfeil-modellen (Sundström 1970), og samtidig koblet opp til effektivisering, nyttetenkning og reduserte kostnader legger føringer på rusbehandlingen som kanskje verken samfunnet, behandleren eller den rusavhengige selv er tjent med. Slik sett er Rusreformen nettopp et tydelig disiplineringstiltak hvor myndighetene prøver å definere all rusbehandling inn i trange medisinske rammer. Men det som kanskje er mest skremmende er at slike tiltak ofte igangsettes ut fra gode motiver og med oppriktig tro på positive endringer både for de rusavhengige og samfunnet. At rusproblemer primært er atferdsproblemer, men ofte med store psykiske og medisinske tilleggsbelastninger, er noe helt annet enn å se på rusavhengighet som en velavgrenset sykdom hvor du kommer inn i spesialisthelsetjenesten, 76 N O R D I S K A L K O H O L - & N A R K O T I K A T I D S K R I F T V O L

4 blir behandlet for din sykdom og skrives ut som frisk. At tilstanden rusavhengighet primært kjennetegnes av lav kontroll og dårlig evne til å holde fast på beslutninger, blir slik forhold som lett forsvinner. Eksempelvis viser den voldsomme opprustningen av behandlingstiltakene med medisinskfaglig personell myndighetenes tro på sykdomsmodellens fortreffelighet. En av de største utfordringene ved bruk av sykdomsmodellen på rusfeltet, er at det skjer en form for ansvarsfraskrivelse, og særlig i forhold til en økt medikalisering som mer og mer tar overhånd på bekostning av tenkning rundt sosiale problemer, bolig, arbeid og meningsfulle nettverk. Den raske utviklingen av legemiddelassistert behandling (LAR) i Norge er et typisk eksempel på dette. Prinsipielt er jeg ikke i mot LAR, men tempoet og kvaliteten på utviklingen er bekymringsfull. De fleste vet at medikamenter i seg selv aldri vil være nok til å avhjelpe et RUSproblem med store psykososiale implikasjoner. Jeg understreker RUSproblem, for de fleste i LAR har ikke bare en opiatavhengighet, men et bredt spekter av rusproblemer og psykososiale belastninger som krever mange ulike intervensjoner og støttetiltak, over tid og gjentatte ganger, og for mange gjennom et helt liv. Frem til nå har medikament-fokuset vært for ensidig, og det har gått på bekostning av tenkningen rundt andre typer tiltak som er helt nødvendig for at substitusjonsbehandling skal kunne betraktes som et godt behandlingstilbud for alle LAR-klienter. Tankegangen fra den noe forenklede sykdomsmodellen/maskinfeilmodellen har blitt dominerende og fremheves særlig i politiske sammenhenger. Taperne i et slikt system blir de som har mest behov for støtte og oppfølging og langt utover den hjelpen et enkelt substitusjonsmedikament kan gi. Jeg er nok ikke den eneste som har tenkt den foræderiske, men dog fascinerende, tanken om hva alle de norske millionene som har vært brukt til LAR-behandling kunne avstedkommet av gode tiltak, støtte og omsorg til brede grupper av rusmisbrukere. At så mange midler utløses nettopp til poliklinisk medikamentbehandling, samtidig som langtidsopphold i døgntiltak, og behandling i døgntiltak generelt reduseres, synes ikke å være tilfeldig. Koblingen til en mer markedsliberal behandlingspolitikk synes å ligge snublende nær. Dagens LAR-politikk er også interessant sett ut fra et disiplinerings- og kontrollaspekt. Parallellen til forrige århundres tvangsbehandling og datidens argumentasjon er slående. De samme offisielle begrunnelsene som ble brukt den gang gjelder fortsatt i dag men nå i forhold til LAR-behandling. Også LAR-behandlingen er primært begrunnet ut fra den rusavhengiges beste. Samtidig vet vi at nytteverdien av behandlingen også er viktig for klientens familie og ikke minst for samfunnet. Men som ved tvangsbehandlingen er det fortsatt den rusavhengiges beste som fremheves og ikke samfunnets. Og dette til tross for at det langsiktige utfallet for den enkelte LAR-klient er mye mer usikkert enn de samfunnsmessige godene i form av betydelig redusert kriminalitet og kontroll av en gruppe avvikere en ellers ville ha manglet. Dermed er vi kommet til sakens kjerne: behandling, og ikke bare LAR-behandling, er også kontroll. Det handler altså ikke om behandling eller kontroll, men om begge deler N O R D I S K A L K O H O L - & N A R K O T I K A T I D S K R I F T V O L

5 samtidig. Hvor mye kontroll som til enhver tid er bakt inn i en behandling vil avhenge av både type behandlingstilbud og relasjonen behandler-klient. Men de fleste behandlingstiltak vil sannsynligvis ha målsetninger hvor hovedkomponentene enten er å disiplinere for å forme, rehabilitere for å integrere og/eller internere for å uskadeliggjøre (Ulvund 2002). Det vil si målsetninger hvor kontrollaspektet, om aldri så lite uttalt, er relativt klart tilstede. Behandlerens viktigste oppgave blir da hele tiden å finne den rette balansen mellom behandling/omsorg og kontroll og sørge for at kontrollaspektet i så liten grad som mulig blir dominerende i relasjonen. Jo mer kontroll fra behandlingsapparatet/behandleren, jo mer avmakt for den rusavhengige. Samtidig er det slik at det primært er i den enkelte behandler-klient relasjonen at mulighetene for vekst og utvikling ligger. Og dette er ingen liten utfordring også sett fra behandlernes side gitt rammene for relasjonen. Behandleren vil alltid være i en maktposisjon sett i forhold til klienten, og de måtene som makten utøves på, som indirekte styring gjennom kunnskap, gjennom internalisering av samfunnets verdier og normer og gjennom presset mot normalisering, kan alltid misbrukes. Hvordan oppfattes for eksempel kunnskapsregimet som behandlingen grunnlegges på av brukerne, oppleves dette som allmenne sannheter som de har et eierforhold til, eller kunnskap som de blir pådyttet ovenfra og ned? Eksempelvis kan vekten som statlige myndigheter legger på evidensbasert kunnskap i behandlingsregimer oppleves som både fjern og lite relevant sett fra brukernes side. Et annet eksempel kan være kontrollregimene som LAR-behandlingen er underlagt. Er dette verdier som deles av brukerne, eller oppleves de som så streng kontroll at all LAR-behandling blir sett på som negativ? Om asymmetrien i relasjonen, som bør bevisstgjøres, skal ha et frigjørende potensiale, avhenger helt av hva som faktisk foregår i den konkrete situasjon. Helt sentralt blir derfor forståelsen av skillet mellom utøvelse av autoritet/makt på den ene siden og omsorg/tillit på den andre. Der hvor skjønnsutøvelsen er vellykket vil klienten oppfatte at hun blir vist omsorg og tillit. Da er vi inne på det som Foucault (2002) ville kalle produktiv makt det vil si at klienten opplever å få redskaper til å mestre eget liv. Men der hvor skjønnsutøvelsen er mislykket vil handlingene oppfattes som likegyldige, krenkende og i verste fall som overgrep og maktmisbruk det Foucault vil kalle repressiv makt (2002). For å få mer kunnskap om hvordan behandler-klient relasjonen fungerer, er det viktig å få innsikt i profesjonsutøverens eller behandlernes handlingsbetingelser, samtidig som vi trenger kunnskap om selve de praksisene som profesjonsutøvelsen/behandlingen består av. Vi må med andre ord se på hvordan behandlingen eller kontrollen utøves, hva som sies og gjøres, og ikke minst hvordan den oppleves av klientene. En annen faktor som også kan true den produktive behandler-klient relasjonen er at all frustrasjon og oppgitthet som klienter kan oppleve i forhold til en statlig ruspolitikk, blir spilt ut ovenfor enkeltbehandlere som er satt til å forvalte den aktuelle politikk eller behandling. Om for eksempel LAR-klienter misliker de hyppige urinprøvekontrollene, er det ikke behandlerne som har vedtatt den aktuelle behandlingspolitikken, selv om det er 78 N O R D I S K A L K O H O L - & N A R K O T I K A T I D S K R I F T V O L

6 de som er satt til å utøve den i praksis. Slik sett er det viktig at også klientene er i stand til skille de ulike makt- og kontrollnivåene fra hverandre, for å komme i posisjon for å få det beste ut av den aktuelle behandlingen. Konklusjonen er at disiplinering, kontroll og makt er faktorer som alltid vil være mer eller mindre tilstede i all behandling, både som utslag av samfunnspolitikk og som elementer i den enkelte behandler-klient relasjonen. Kontroll- og disiplineringselementer på makroplan vil alltid avspeiles i lignende elementer på mikroplan. En bevisstgjøring av slike forhold er grunnleggende for en sunn og god rushelsetjeneste. Årvåkenhet er påkrevd både når faglige valg forankres politisk og når politiske valg forankres faglig. Edle Ravndal, Dr.philos. SIRUS och SERAF SIRUS/ PB 565 Sentrum NO-0105 Oslo, Norge E-post: REFERENSER Bourdieu, P. (1996): Symbolsk makt. Oslo: Pax Foucault, M. (2002): Forelesninger om regjering og styringskunst. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Løchen, Y. (1971): Behandlingssamfunnet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Sosialdepartementet (1992): Rundskriv I-1/93: Lov om sosiale tjenester mv (LOST). Oslo Sosialdepartementet (2003): Rusreform I og II. Oslo Sundström, J.C. (red.) (1970): Den allmektige legen. Oslo: Aschehoug forlag Søvig, K.H. (2007): Tvang overfor rusmiddelavhengige. Bergen: Fagbokforlaget Tjora, A. (2008): Den moderne pasienten. Oslo: Gyldendal Akademiske Forlag Ulvund, F. (2002): Byens utskudd? Ein studie av karrierar som innsett i tvangsarbeid og straffeanstaltar i Bergen ca Bergen: Universitetet i Bergen. N O R D I S K A L K O H O L - & N A R K O T I K A T I D S K R I F T V O L

Er misbruk av rusmidler en sykdom eller et produkt av

Er misbruk av rusmidler en sykdom eller et produkt av Översikt ASTRID SKRETTING Fra klient til pasient Vil den norske rusreformen gi rusmiddelmisbrukere et bedre behandlingstilbud? Er misbruk av rusmidler en sykdom eller et produkt av sosiale faktorer og

Detaljer

Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag. Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram

Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag. Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram INNHOLD 1.0 Innledning....side 1 2.0 En historie..... 1 2.1 Problemstilling.. 3 3.0 Teori.. 4 3.1

Detaljer

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser?

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Nasjonalt Topplederprogram våren 2009 Anne Bjørg Nyseter Stian Refsnes Henriksen Bård Are Bjørnstad Nasjonalt Topplederprogram våren

Detaljer

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction

Bacheloroppgave. Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction KANDIDATNUMMER: 427 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Bacheloroppgave Hvordan tilrettelegge for selvbestemmelse i samhandling. How to facilitate for self-determination in interaction Innleveringsdato: 26.05.2011

Detaljer

Grunnleggende verdier, moral og etikk

Grunnleggende verdier, moral og etikk Grunnleggende verdier, moral og etikk - En innføring i etikk for ansatte i politi- og lensmannsetaten Foto: Politiforum Heading 2 Politidirektoratet 2009 Personalavdelingen, HMS-seksjonen Forfatter: Strand,

Detaljer

JEG VIL, JEG VIL, - MEN JEG FÅR DET IKKE TIL!

JEG VIL, JEG VIL, - MEN JEG FÅR DET IKKE TIL! JEG VIL, JEG VIL, - MEN JEG FÅR DET IKKE TIL! Ledelse i omstillingsprosesser - forankring og motstand En leders oppgave er å ta folk fra der de er til der de aldri har vært Henry A. Kissinger Fordypningsoppgave,

Detaljer

Grunnleggende verdier, moral og etikk

Grunnleggende verdier, moral og etikk KRIPOS UTRYKNINGSPOLITIET POLITIETS DATA- OG MATERIELLTJENESTE ØKOKRIM Grunnleggende verdier, moral og etikk - En innføring i etikk for ansatte i politi- og lensmannsetaten. Foto: Politiforum Innhold Forord

Detaljer

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste

- Et fullverdig liv. Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste - Et fullverdig liv Rus og psykisk helse bedre hjelp til de sykeste Forord Den norske legeforening arbeider kontinuerlig med fagutvikling. I perioden 2013-2015 har Legeforeningen bl.a. valgt å fokusere

Detaljer

Om utfordringer, mestring, behov for kunnskap og hjelp blant foreldre til barn med en sjelden funksjonshemning KRISTIN TAFJORD LÆRUM

Om utfordringer, mestring, behov for kunnskap og hjelp blant foreldre til barn med en sjelden funksjonshemning KRISTIN TAFJORD LÆRUM «Livet før og etter Frambu» Om utfordringer, mestring, behov for kunnskap og hjelp blant foreldre til barn med en sjelden funksjonshemning KRISTIN TAFJORD LÆRUM Norsk institutt for forskning om oppvekst,

Detaljer

Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, 30.mai 2011 Hva er verdien av Varig tilrettelagt arbeid? En samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av arbeidsmarkedstiltaket VTA. Linn Renate S. Andersen og Margrete Laland

Detaljer

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER

HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER HENRIKS UTFORDRINGER SOM NY LEDER Anne Marie Sidsel Petrine Terje Trude Vi kan ikke gi deg oppskriften på suksess som leder. Vi kan gi deg oppskriften på å feile: prøv å gjøre alle fornøyde Sims og Lorenzi

Detaljer

Reise seg. Som eingong langt tilbake i urtida, kravlar Eg meg opp på jorda att, først på hender og kne Så står eg på eigne føter og kan gå!

Reise seg. Som eingong langt tilbake i urtida, kravlar Eg meg opp på jorda att, først på hender og kne Så står eg på eigne føter og kan gå! Reise seg Den som aldri har lege oppskrubba i utforbakkar, Aldri har halta med gips rundt ankelen, aldri har falle for smil frå lepper som løynde hoggtenner og blitt oppgnaga nær inntil døden aldri har

Detaljer

ET BEDRE LIV MED METADON?

ET BEDRE LIV MED METADON? ET BEDRE LIV MED METADON? En kvalitativ studie av velfungerende metadonbrukere i Oslo-området Marit Gryt November 2005 Masteroppgave i Sosiologi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre

Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Dramaturgi i distribuert læring April 2005 Jon Hoem Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Sammendrag Det er relativt bred enighet om at IKT kan bidra til å stimulere til endring i skolen. Spørsmålet

Detaljer

Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern

Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang IS-1370 Flere eksemplarer av denne rapporten kan bestilles fra trykksak@shdir.no eller på telefon 810 20 050 IS-1370 Sosial - og helsedirektoratet

Detaljer

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål?

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Masteroppgave i Endringsledelse Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Stavanger Høsten 2014 Gunn Laila Dahlseng Hope 1 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM

Detaljer

Som natt og dag? - Om forskjeller i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte om bruk av tvang. Reidun Norvoll Tonje Lossius Husum

Som natt og dag? - Om forskjeller i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte om bruk av tvang. Reidun Norvoll Tonje Lossius Husum Som natt og dag? - Om forskjeller i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte om bruk av tvang av Reidun Norvoll Tonje Lossius Husum AFI-notat 9/2011 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS NOTATSERIE THE

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Som natt og dag? - Om forskjeller i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte om bruk av tvang. Reidun Norvoll Tonje Lossius Husum

Som natt og dag? - Om forskjeller i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte om bruk av tvang. Reidun Norvoll Tonje Lossius Husum Som natt og dag? - Om forskjeller i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte om bruk av tvang av Reidun Norvoll Tonje Lossius Husum AFI-notat 9/2011 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS NOTATSERIE THE

Detaljer

HVORDAN LEDE AUTONOME FAGFOLK SOM VI IKKE HAR RÅD TIL Å MISTE

HVORDAN LEDE AUTONOME FAGFOLK SOM VI IKKE HAR RÅD TIL Å MISTE HVORDAN LEDE AUTONOME FAGFOLK SOM VI IKKE HAR RÅD TIL Å MISTE FORDYPNINGSOPPGAVE NASJONALT TOPPLEDERPROGRAM HØSTEN 2007 SIV KVAMME SKREDE ANNE REE JENSEN GEIR BRÅTHEN GRETE TEIGLAND 1 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn

Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn Thomas Bjørnå Å vende innsiden ut når man går ut for å komme inn -En drøfting av sammenhengen mellom friluftsliv og psykisk helse Hovedfagsoppgave i friluftsliv Høgskolen i Telemark Avdeling for allmenne

Detaljer

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien 4 Forord 5 Viktige begreper i debatten om tvang 8 Tvang og menneskeverd 10 Snakk til meg! 12 Dobbeltdiagnoser Bruker vi mer tvang overfor det vi

Detaljer

PÅVIRKNING MULIGHETER OG FARER. AV: Angermo, Per Gjesdal, Clara Gram Gullhav, Elin Stenseth, Ola

PÅVIRKNING MULIGHETER OG FARER. AV: Angermo, Per Gjesdal, Clara Gram Gullhav, Elin Stenseth, Ola PÅVIRKNING MULIGHETER OG FARER AV: Angermo, Per Gjesdal, Clara Gram Gullhav, Elin Stenseth, Ola Innholdsfortegnelse INNLEDNING...3 HISTORIE...4 PROBLEMSTILLING...5 TEORI...6 HVA ER RELASJONEN MELLOM LEDELSE

Detaljer

Håndtering av utagering

Håndtering av utagering Kurt Idar Løkke Elvegård Masteroppgave Håndtering av utagering ansattes oppfatning og opplevelse Masteroppgave i sosialt arbeid Trondheim 2009 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet

Detaljer

Å gi av seg selv i relasjonen

Å gi av seg selv i relasjonen Å gi av seg selv i relasjonen Bacheloroppgave i Barnevern Av Fredrik Krunenes Eksamenskode: CBVU300 Barnevernutdanninga heltid, BVUH09H. Høgskolen i Oslo, Fakultet for Samfunnsfag, Bachelor i Barnevern.

Detaljer

Arbeid med etikk. Melhus kommune

Arbeid med etikk. Melhus kommune Arbeid med etikk Melhus kommune Januar 2008 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden oktober 2007 - januar 2008. Undersøkelsen er utført

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Evaluering av behandlingskollektiver i rusomsorgen: Har de fortsatt en plass i dagens rusbehandling?

Evaluering av behandlingskollektiver i rusomsorgen: Har de fortsatt en plass i dagens rusbehandling? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 44, nummer 1, 2007, side 17-21 Evaluering av behandlingskollektiver i rusomsorgen: Har de fortsatt en plass i dagens rusbehandling? Edle Ravndal Statens institutt

Detaljer

Etikk, Etikker og. Etikk i SINTEF

Etikk, Etikker og. Etikk i SINTEF Om Etikk, Etikker og Etikk i SINTEF Tore Gimse, ledersamlingen SINTEF, februar 2006 Tor Hoff, Himmelsten, monotypi 1973 1 Etikk Riktig eller galt? 2 + 2 = 4 og 4 2 = 2? 3 + 3 = 6 og 6 3 = 2? Vi trenger

Detaljer

KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER

KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER Januar 2012 FORORD Den norske kirke har siden 1996 hatt prosedyrer og retningslinjer for behandling av overgrepssaker, der den

Detaljer