Eldre, kognisjon, rusmidler og behandling

Transkript

1 Eldre, kognisjon, rusmidler og behandling

2 Psykologisk aldring Normal kognitiv svekkelse Demens Psykisk sykdom Fysisk sykdom

3 Oppmerksomhet (Elisabeth L. Glisky 2007) Oppmerksomhet svekkes Selektiv oppmerksomhet trolig normal, men langsom informasjonsprosessering Delt oppmerksomhet/skifte av fokus svekkes pga. reduserte ressurser til delt allokering. Påvirkelig av mental og aerob trening. Vedvarende oppmerksomhet ikke svekket

4 Hukommelse Nedsatt arbeidsminne (normal korttidshukommelse) Eksekutive funksjoner: Beslutninger, problemløsning, planlegging

5 Langtidshukommelse Svekket episodisk hukommelse Koding og gjenhenting. «Cues» kan gjøre denne nesten normal Semantisk hukommelse ofte bedre enn hos yngre, men langsommere opphenting Prospektiv hukommelse svekkes Prosedual og autobiografisk hukommelse oftest intakt (men hukommelsen er en utro tjener.)

6 Persepsjon Oftest sensoriske tap hos eldre Mister informasjon, paranoia, delusjoner Må ses i sammenheng med dårlig episodisk hukommelse

7 Høyere kognitive funksjoner Språk og tale oftest intakt Beslutninger tas med bakgrunn i erfaringer Mer påvirkelig av «eksperter» Eksekutiv kontroll ofte svekket Skaper vansker for innlæring av nye vaner

8 Depresjon Angst Paranoia Demens Søvnvansker Psykisk sykdom

9 Positive endringer (Gene Cohen) Økt bilateralisering i hjernen (mer balanse) Økt avslappethet i forhold til planer og gjøremål Større frihet til å si sin mening, og til å tenke på egne behov Nye nevroner i hjernen som forbindes med ønske om å oppleve nye ting/oppleve ting som nye

10 Finner motivasjon i det å dele erfaringer og tilegnet visdom Mer opptatt av å finne en mening med tilværelsen, gjøre opp status Følt behov for å ordne opp i konflikter etc. Ønske om å leve godt med familie og samfunn Blir mer opptatt av utforske viktige livstemaer Hjerneforandringer som promoterer positive emosjoner og moral

11 Hjernen: Alkohol Hjernen minsker mer enn alderen skulle tilsi (tolkes som økt hjerneskade) Hippocampus krymper proposjonalt med resten av hjernen, og med mengden inntatt alkohol Frontallappene (hjernebarken) krymper særlig mye Alkohol hindrer regenerering av hjerneceller Påvirkes bl.a. av leverforandringer som skyldes alkohol Alkohol virker særlig via GABA-systemet Cerebellum påvirkes ofte indirekte Myelinforandringer (nedsatt ledningshastighet)

12 Resultater av for stort alkoholkonsum Nedsatt hukommelse Nedsatt koordinering, ubalanse (cerebellum) Ukritisk adferd Dårligere ernæring (rammer hjernen indirekte) Alkoholisk demens Wernicke-Korsakoff Syndrom: Øyeparalyser (synsvansker), ustøhet, forvirring Full-skala psykose (Korsakoff) Thiamin-mangel

13 Individuelle forskjeller hjernen Hvor mye, og hvor ofte, drikkes det? Debutalder for drikking, og i hvor mange år? Alder, utdannelse, kjønn, arv Prenatal alkoholpåvirkning (FASD) Generell helsetilstand, inklusiv ernæring

14 Ved abstinens Indikasjoner på strukturell patologi forsvinner ofte fullstendig ved lang tids abstinens Hyper-følsomhet i sentralnervesystemet vedvarer over måneder etter abstinens, men vil så normalisere seg. Blodstrømmen til frontallappene begynner å øke ved abstinens, ofte til normale nivåer etter 4-5 år

15 Ferdigheter som krever ny, kompleks og rask prosessering bruker lang tid på å bedre seg. Ny verbal læring er oftest det første som kommer seg. Vansker med syn og romfølelse, abstraksjon, problemløsing og korttidshukommelse vil ofte vedvare, selv om problemene kan bli mindre.

16 Valium Oppfunnet 1963 av Dr. Leo Sternbach, som selv ble trist av hvordan dette ble markedsført

17 Umiddelbare effekter Føler seg rolig, avslappet Døsighet, eventuelt søvnig Avslappet i kroppen Energitap Lettere forvirring eller svimmelhet Redusert korttidshukommelse Stemningssvingninger Lettere talevansker (uklar tale, finner ikke ordene) Lette fokusvansker Dårligere bedømmelse avstand og bevegelse Svekket psykomotorikk

18 Langtidseffekter Uttalt slitenhet Opplevelse av ikke å være frisk Mageproblemer, kvalme Hodepine Marerittlignende drømmer Økt irritabilitet Nedsatt sexlyst eller - evne Hudutslett/kløe Økt sult, vektøkning Utvikling av depresjon, evnt. selvmordstanker Utvikling/forsterking av angst Svekket kognisjon?

19 Vanlige søvnendringer ved aldring: Vanskeligere innsovning Mer overfladisk søvn (REM-søvn) Hyppige oppvåkninger Søvn Vanlige søvnendringer ved lett alkoholbruk: Lettere innsovning Oppvåkning etter kort tid, deretter hyppige oppvåkninger Større alkoholkonsum: Vanskelig innsovning Uttalt endring i søvnmønsteret, varige endringer

20 Sosial aldring Livsfaseendringer Tap i relasjoner Tap i mobilitet Marginalisering i samfunnslivet God tid, en tveegget faktor

21 Faktorer som bremser aldring: (Sydney Metrick) Mestring og mestringsfølelse Sosialt engasjement God allmenn helse Holdninger (ref. psykologiske endringer) Trening (fysisk og mental)

22 Konsekvenser for behandling

23 Motstand Skremsler uten alternativer øker endringsmotstand Skremsler med positive alternativer reduserer endringsmotstand Styrking av positiv adferd har større effekt enn forsøk på å redusere negativ adferd

24

25 Om self-affirmation, selvbekreftelse Mekanisme for å beskytte egen identitet Godt selvbilde reduserer behovet for selvbekreftelse Dersom trussel og selvbekreftelse knyttes opp mot samme domene oppstår problemer e.g. Dersom selvbekreftelsen er knyttet opp mot frykten for ikke å lykkes med reduksjon i bruk av alkohol.

26 Om self-efficacy, mestringstillit Self-efficacy er troen på mestring, ikke nødvendigvis reell mestringsevne Styres fra fire hovedområder (Bandura): Egen erfaring Modeller (andres erfaringer) Overtalelse Psykiske og psykosomatiske forhold.

27 Om overtalelse Informasjon er ikke nødvendigvis avgitt informasjon, men en subjektivt oppfattet og filtrert informasjon. Informasjon blir alltid vektet i forhold til annen informasjon, egen situasjon, egne erfaringer mm Informasjon fra en troverdig informant har større betydning enn informasjon fra en mindre troverdig person. Faktakunnskap er ikke nok, kunnskapen må oppleves funksjonell

28 Treatment Improvement Protocols (TIP 26) Utarbeidet av Mental Health Services Administration (SAMHSA), USA. Siste revisjon fra 2012 «Substance Abuse Among Older Adults» Gjennomgang og råd fra et «Consensus Panel»

29 Anbefaling vedr. diagnose Avhengighet er vanskelig å fastslå hos eldre fordi bruken ofte er annerledes, begrunnet annerledes, og behandlings-motivasjonen annerledes. «Skadelig bruk» er mest hensiktsmessig tilnærming.

30 Utredning Det bør tas utgangspunkt i helse og sykdom (og rusmiddelets betydning for sykdom) Vær ekstra varsomme med ord som kan tolkes stigmatiserende. Dette gjelder også mer vanlige psykologiske begreper som for yngre er naturlig å bruke.

31 Screening Panelet anbefaler CAGE og MAST-G Vi anbefaler AUDIT-C som første screening

32 CAGE 1. Have you ever felt you should cut down on your drinking? 2. Have people annoyed you by criticizing your drinking? 3. Have you ever felt bad or guilty about your drinking? 4. Have you ever had a drink first thing in the morning to steady your nerves or to get rid of a hangover (eye-opener)? 1. Have you ever felt you ought to cut down on your drinking or drug use? 2. Have people annoyed you by criticizing your drinking or drug use? 3. Have you felt bad or guilty about your drinking or drug use? 4. Have you ever had a drink or used drugs first thing in the morning to steady your nerves or to get rid of a hangover (eye-opener)?

33 Funksjonskartlegging ADL Kognitiv fungering, men først lang tid etter fullført avgiftning Medisinsk undersøkelse, med vekt på syn og hørsel. Medkamentkartlegging etter prinsippet «ta med det du bruker i en pose» (HONOS?)

34 Søvn Grundig søvnkartlegging Status Utvikling over tid Sammen med søvnkartlegging instrueres i søvnhygiene, mest for å øke pasientens oppmerksomhet på dette.

35 Depresjon Panelet anbefaler Geriatrisk depresjonsskala (GDS) I Norge brukes mest MADRS, men obs for kjønn.

36 Behandlingsforløp Minst omfattende inngripen vurderes først (Brief Intervention, eventuelt fulgt av MI) Aldersgruppen er vanligvis ekstra følsomme for en konfronterende stil pga. skamfølelse

37 Mulige årsaker Fornuftig drikking? Risikosituasjoner

38 Suksessfaktorer BI

39 Andre faktorer Få familiemedlemmer involveres i selve behandlingen Barnebarn bør sjelden involveres

40 Innleggelse bør vurderes dersom Det er høy risiko for utvikling av alvorlige abstinenssymptomer (eks. delir) Selvmordsideasjoner Annen ustabil medisinsk eller psykiatrisk tilstand Blandingsmisbruk Dårlig sosial støtte

41 Tilnærminger Aldersadekvat gruppebehandling med vekt på selvfølelse Fokus på underliggende problematikk: depresjon, ensomhet, tap Fokus på å bygge sosialt nettverk Tempo og innhold må tilpasses aldersgruppen Stimulere intern interesse for aldersgruppen Koble inn kommunale og andre tjenester

42 Prinsipper o o o o o Behandling i aldersspesifikk setting Kultur med respekt for aldring og eldre Holistisk tilnærming som omfattter psykologiske, sosiale og fysiske problemer Stor grad av fleksibilitet Tilpasning til kjønn

43 Behandlingsformer Kognitiv Gruppebehandling Klar All atferdsterapi Læring av sosiale ferdigheter, psykologisk selvhjelp Viktige temaer bør gjentas fra forskjellige vinkler. All viktig informasjon bør gis minst to ganger struktur med uttalt mål og hensikt i hver sesjon som det underveis hele tiden referes til (skriftlig?) Øker sjansen for prosessering og hukommelse Alltid repetere fra sist behandling skal være byggestener på bakgrunn av den eldres livserfaringer og aktuelle behov nå.

44 Obs funksjonsnedsettelser All behandling skal ta hensyn til eldres sensoriske problemer obruke flest mulig av den eldres sanser, som både visuelle og auditore virkemidler, stor skrift, tydelig tale, gjentakelser av det som blir sagt, flipover etc. Fysiske begrensninger gjør at ingen gruppebehandling bør vare over en time

45 Andre hensyn o o o o o o o Stor vekt på å skape trygghet rundt konfidensialitet Depresjon som varer flere uker etter abstinens er trolig reell depresjon Disulfaram frarådes Røyking bør også være et tema Fokus bør ikke bare være avhold, men drikkemønster, compliance, livskvalitet Parallelle behandlingsformer ofte nødvendige Tro og religion kan være sentrale elementer i eldres liv o Må gis anledning til å utforske spørsmål om liv og død