Er skadevirkningene av seksuelt misbruk mot barn overdrevet av fagfolk?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Er skadevirkningene av seksuelt misbruk mot barn overdrevet av fagfolk?"

Transkript

1 Er skadevirkningene av seksuelt misbruk mot barn overdrevet av fagfolk? Skrevet av: Psykolog A. Savita Dalsbø Trondheim Kommune, BFT, Tiltak Østbyen, Bassengbakken 1, 7004 Trondheim Telefon: Fordypning: Klinisk arbeid med barn og unge

2 Som terapeut og fagperson er jeg interessert i hvordan vi husker og hvordan erfaring former oss. Og som en følge av det, hvordan vi som fagpersoner undersøker dette for å få kunnskap slik at vi i klinikken kan møte pasienter på en best mulig måte. Spesielt har jeg vært opptatt av hvordan krenkelser og/eller seksuelle overgrep blir husket og hvordan dette former barnets/individets videre utvikling i forholdet til seg selv og sin egen kropp. Studier av og klinisk arbeid med barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep viser at det er et komplisert psykologisk landskap å trenge inn i. Å få valide og reliable svar på i hvilken grad barnet og barnets utvikling er påvirket av sine seksuelle overgrep, har vist seg å være psykologisk og metodisk utfordrende (Beitchman, Zucker, Hood, DaCosta & Akman, 1991; Beitchman, Zucker, Hood, DaCosta, Akman, & Cassavia, 1992). Kringlen (2002) påstår i en artikkel om seksuelle overgrep at: åpenbart har skadevirkningene vært overdrevet av fagfolk (s.202, Kringlen, 2002). For å drøfte og belyse hvorvidt det fins grunnlag for en slik holdning vil jeg ta utgangspunkt i studier av pasienter med overgrepshistorier bak seg, kunnskap om hukommelse og utvikling av selvet. Jeg ønsker i denne oppgaven å bidra til at vi som møter pasienter med overgrepshistorier er årvåkne og unngår å tenke enkle løsninger, bl.a. fordi de kliniske måleinstrumentene er for grove og upresise. Ved å tenke nytt og i retning av mer kvalitative studier, kan vi få kunnskap om hva overgrep mot barn kan føre til. Jeg ønsker også å se nærmere på hva nevropsykologisk forskning om hukommelse kan bidra til for å forstå hva ekstreme spenningstilstander kan gjøre med barnets hjerne og utvikling av erfaringsbaserte nevropsykologiske systemer. 2

3 Om skadevirkningene av seksuelt misbruk av barn er overdrevet av fagfolk vil bli belyst ut i fra tre perspektiv: 1. Studier av pasienter med overgrepshistorie bak seg. 2. Kunnskap om hukommelse. 3. Utvikling av selvet. Definisjon Grunnleggende elementer i de fleste definisjoner av seksuelle overgrep mot barn, er at handlingen skjer for å tilfredsstille overgriperen på bekostning av de utsatte barnas behov, (Barne- og familiedepartementet, 2005). Seksuelle overgrep mot barn kan da også defineres som en krenkelse av barnet, både fysisk og psykologisk. 1. STUDIER AV PASIENTER MED OVERGREPSHISTORIER BAK SEG Negative langtidsvirkninger er vist i en rekke metaanalyser (f. eks. Myers, Diedrich, Lee, Fincher & Stern,1999; Beckett, 1996). Det er derfor overraskende at man i en studie gjort i en collegepopulasjon (Rind, Tromowitch & Bausermann, 1998) konkluderte med relativt harmløse negative langtidsvirkninger. Denne studien, også kalt Rind-studien, ble brukt av bl.a. Kringlen (2002) for å underbygge at skadevirkningen av seksuelt misbruk mot barn er overdrevet av fagfolk. Rind-studien (1998) har senere blitt kritisert av bl.a. Mossige (2000) og Halvorsen (2003), hvor kritikken bl.a. fokuserte på målefeil, utvalgsfeil og problemer med selv-rapport. Andre som har studert mennesker som har gjennomlevd seksuelt misbruk 3

4 konkluderer at den største trusselen mot validitet i resultatene er underrapportering både av tidligere misbruk og sen-følgene (Ondersma, Berlinger, Cordon, Goodman & Barnett, 1998). Underrapportering kan ha sammenheng med de ulike fasene forståelsen av og synet på seksuelt misbruk mot barn har gjennomgått siden andre verdenskrig. Ondersma et al. (1998) beskriver en lang periode hvor benektning av seksuelle overgrep mot barn dominert samfunnet. Seksuelt misbruk mot barn fikk økt oppmerksomhet fra mange hold fra 70-tallet (Myers et al.1999). Deretter kom det såkalte the backlash på 1980-tallet hvor man brukte ord som incesthysteri. Mange mente at en del fagfolk gikk i fellen i sin overivrighet og overidentifisering med de misbrukte (Halvorsen, 2003). Alt dette skjedde til tross for at kunnskapen om traumatisk amnesi da var over 100 år gammel (Mollon, 1999). Colton (2005) viser til studier av misbrukerens Machiavelliske tendenser som en ytterligere årsak til benektning og underrapportering. Det foreligger massiv dokumentasjon på at barn som har blitt krenket, har unnlatt å fortelle dette, fordi misbrukeren bruker sin makt i forhold til offeret ved å gi offeret ansvaret for misbruket. Dokumentasjon av misbruk innenfor den katolske kirke viser at selv om misbrukeren hadde tatt videoopptak av overgrepene og dette ble vist for barnet, benektet barnet fremdeles overgrepet (Bass og Thornton, 1991). Disse psykologiske fenomenene er klinisk utfordrende i møte med misbrukte barn. Det går også an å tenke at det her kan finnes en del mørketall. Akkumulert kunnskap fra studier av krenkede og misbrukte mennesker viser at krenkelser og sykdom henger sammen (Kirkengen, 2005). Studiene viser hvordan krenkelser i barndommen fører til helseproblemer senere i livet. Disse studiene tar for seg krenkelser hos begge kjønn, krenkelser som inneholder vold, seksuelt misbruk eller begge deler. Studiene viser de 4

5 helsemessige konsekvensene dette får i den voksnes kropp, og hvordan det krenkede barn høyst sannsynlig blir syke av dette ved at krenkelsen blir omformet til kroppslige symptomer som igjen blir diagnostisert til sykdommer i somatikken. Dette hevder Kirkengen (2005) kan føre til operative inngrep. Etter operasjonene er smertene der like fullt, så denne tilnærmingen fører ikke i disse tilfellene til symptomlette hos disse pasientene. Kirkengen (2005) viser videre til studier av krenkede barn som dør en somatisk død tidligere enn ikke krenkede barn, ikke fordi krenkelsen dreper barnet, men dreper den voksne som må romme det krenkede barnet. Bl.a. viser hun til at studier av kvinner som har lidt overlast ved langvarig å undertrykke sterke følelser har hyppigere forekomst av brystkreft, og dør oftere av dette. Dette forklares ved imunoligiske studier av mekanismer som blir aktivert ved langvarig undertrykking av sterke følelser. Dette fører i tur til høyere forekomst av stress, kreft, hjerteog karsykdommer, depresjon, PTSD og psykoser. Det er også høyere forekomst av risikoadferd i de krenkedes livs forløp ved at de forsterker sine skader og krenkelser fordi andres respektløshet har ført til skader av egen selvrespekt. Mollon (1999) sammenfatter hvilke langtidsvirkninger seksuelle overgrep i barndommen kan gi. Dette har vært mest studert hos kvinnelige ofre, men lignende langtidsvirkninger er også funnet hos mannlige ofre. Det er vanskelig å finne spesifikke effekter av seksuelt misbruk fordi misbruket ofte foregår i en matrise av et generelt forstyrret oppvekstmiljø og pga. metodiske svakheter når man måler effekten. Hvem misbruker er, hvor lenge varte misbruket, hvor grovt var misbruket og andre faktorer i oppvekstmiljøet ser ut til å påvirke effekten. Selv om dette er forsøkt målt og studert, viser oversiktsartikler at man ikke har kommet fram til å postulere eksistensen av et såkalt post seksuelt misbruk syndrom (Beitchman, 1991). 5

6 Likevel blir flere psykopatologiske tilstander hyppigere rapportert hos voksne som effekter av barnemishandling, inkludert seksuelt misbruk som barn: Depresjon, inkludert følelse av håpløshet og hjelpeløshet. Selvmordsforsøk og andre former for selvskading. Angst, panikk, mareritt, gjentatte flash-back av traumet (PTSD). Følelsesløshet, dissosiering og multippel personlighetsforstyrrelse. Søvnproblemer. Lav selvfølelse; negativt selvbilde. Problemer med å stole på andre. Problemer med selv å være foreldre. Tendens til å bli misbrukt igjen. Seksuelle problemer: angst, skyld, utilfredsstilt, ikke å få orgasme, flere seksualpartnere enn gjennomsnittet. Promiskuitet. Rus missbruk, alkoholisme. Forstyrret tenkning samt andre kognitive forstyrrelser. Tabell 1: Psykopatalogiske tilstander hyppig rapportert ved barnemishandling, inkludert seksuelt misbruk av barn (Mollon, 1999). En studie av gravide ved St. Olavs Hospital i Trondheim viser det oppsiktsvekkende resultat at over halvparten av kvinner som er blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, opplever komplikasjoner når de skal føde, mot en fjerdedel av kvinner som ikke rapporterte misbruk (Fremstad, 2005). Andre studier i Norge viser at svangerskap, fødsel og barseltid hos 6

7 incestutsatte kvinner kan oppleves som en livskrise hvor faren for retraumatisering er tilstede (Andersen, 2006). Andersen viser til at kroppen ofte oppleves som fremmed for den incestutsatte. Dette utgjør en utfordring for helsepersonell, men også en mulighet til å bidra positivt til for å gi incestutsatte en bedre opplevelse av graviditet, fødsel og barseltid. 2. KUNNSKAP OM HUKOMMELSE Ideen om at vår hukommelse er som et bibliotek hvor man kan hente fram statiske representasjoner har vist seg ikke å være dekkende. Forskning på fenomenet har paradoksalt nok gitt et nytt, utfordrende og komplekst grunnlag for å konstruere minneframkallende teknikker på. Det har vist seg problematisk å gjenhente tilbake minner for så å sette merkelapper å dem. Fenomener som falske minner og fortrengning maner til faglig varsomhet og her er det fortsatt mange ubesvarte problemstillinger. Vår rekonstruktive hukommelse viser at tolkning av minnespor påvirkes av nåtid. Fordi tolkningen er i nåtidsform og måten man minnes på er i nåtidsform vil minnesporet blir påvirket hver gang det blir gjenkalt. Dette åpner opp for nye ideer om vår hukommelsen, for eksempel et mer fenomenologisk/eksistensialistisk perspektiv. Merlou-Ponty (2002) hevder at man har en sansing om fortiden, fordi man bærer meningen om den i seg. Han hevder at vi besitter en form for kroppslig hukommelse og at vi tilegner oss erfaring og kunnskap gjennom vår kroppslige væren-i-verden. Kroppen vår er med i alt vi gjør i vår bevisste og ubevisste tilstand, den er vårt sanseapparat ut i verden. Det vi opplever og lærer, påvirker og forandrer oss, det blir meningsbærende og vår utvikling formes av dette. 7

8 Videre er det interessant å se på om kunnskap om det nevrobiologiske grunnlag for hukommelse kan bidra til og belyse problemstillinger om vår rekonstruktive hukommelse. LeDoux (1998) hevder at vår hjernes psykologiske funksjon har en sammenheng med hvordan hjernestrukturene samarbeider og hvordan de er formet av vår utviklingshistorie fylogenetisk og individuelt. Han foreslår at det er to veier i hjernen for informasjonsprossesering the low road (amygdala, direkte og ubevisst) og the high road (neo-cortex, indirekte og bevisst). Low road (LR) er forbundet med emosjoner og autonom respons. High-road (HR) med rasjonell tenkning og refleksjon. LR og HR er forbundet, og det er flere nervebaner som sender impulser fra LR til HR enn fra HR til LR. LeDoux (1998) mener at dette kan forklare hvordan en emosjon noen ganger kan fylle hele selvet. Spesielt gjelder dette reaksjoner på averssive stimuli, som gir frykt, angst, stress eller sinne som respons. Dette er responser som må gå raskt for å unngå farer og ulykker, for eksempel man hopper raskt ut av veien hvis bussen skal kjøre på en. Først etter å ha hoppet tenker man at man hoppet for å unngå å bli påkjørt. LeDoux (1998) argumenterer for at LR får en til å handle i slike situasjoner. Når LR er aktivert, er aktiveringen ikke lett å undertrykke. Det tar tid å få HR til å regulere LR responsen og i noen tilfeller er dette svært vanskelig, for eksempel ved angst. Det er vist i dyremodeller at amygdala (LR) kan lære. Man har funnet long-term synaptic potentiation (LTP) i amygdala, spesielt når det gjelder raske former for assosiativ læring (Chapman, Kairiss, Keenan & Brown, 1990). Man antar at LTP er den cellulære mekanisme for hukommelse. Fordi amygdala er så velutviklet allerede fra fødselen av, vil den kunne inneholde rå, nonverbale og primære emosjonelle opplevelser. Det er videre interessant å 8

9 legge merke til at in vitro forsøk med LTP i hippocampus viser at LTP der er modifiserbar for ekstinksjon. Det samme gjelder ikke LTP i amygdala i disse forsøkene viste LTP i amygdala seg som resistent mot ekstinksjon (LeDoux,1998). Antatt at LTP er den cellulære mekanismen for hukommelse, betyr dette at minnespor i hippocampus kan modifiseres og bli borte, mens minnespor i amygdala er robuste og varige. Amygdala Amygdala er en del av det limbiske system, og har en sentral rolle i fight/flight respons og atferdsresponser som er forbundet med sinne og frykt. Amygdala ser også ut til å ha en integrerende rolle i forhold til atferd, autonome responser og hormonell sekresjon ved sinne, stress og frykt. Man anser amygdala som funksjonell fra første levedag. Kling og Brothers (1992) har i metaanalyser og ved egen forskning vist at amygdala har en sentral rolle når det gjelder responsmønstre i sosial atferd, persepsjon og reaksjon. De viser til at amygdala utgjør et av våre biologiske grunnlag for emosjoner hvor vi lagrer responsmønstre til sosial adferd. De finner støtte for at sosial persepsjon og relasjon er knyttes til hverandre i disse responsmønstrene. Morris, Öhmann & Dolan (1998) viste at amygdala har en sentral rolle i bevisst og ubevisst emosjonell læring hos mennesker, og at den har en sentral rolle for sosial persepsjon. Dette betyr at amygdala utgjør en viktig komponent for å gjenkjenne relevant sosial kunnskap, spesielt ved ansiktsgjenkjenning. 9

10 Hippocampus Kringlen (2002) hevder at årsaken til at seksuelle overgrep mot barn ikke er så skadelig er fenomenet infantil amnesi. Denne infantile amnesi skyldes forsinket modning av hjernen. Langtids hukommelse blir lagret i hippocampus som ikke begynner å fungere før 3-4 årsalderen (s.204, Kringlen, 2002). Man kan ved å lese Kringlens (2002) beskrivelse av langtidshukommelsen og hippocampus bli forledet til å tro at barnets hukommelseskapasitet og funksjon står og faller ved denne hjernestrukturen alene. Dette er en overforenkling og kan misoppfattes. Studier av pasienter med skader i hippocampus viser at disse ofte får anterograd amnesi, dvs. manglende evne til å gjenkalle minner om det som skjedde etter skaden (Carlson,1998). I noen tilfeller oppstår også retrograd amnesi; manglende evne til å huske det som skjedde før skaden. Dyremodeller og studier av pasienter med skader i midtre del av temporallappene støtter hypotesen om at hippocampus har en viktig funksjon i konsolidering av hukommelse. Det at en hjernestruktur ikke er fullt utviklet/modnet betyr ikke at den ikke har eller er i funksjon. Det nyfødte barnets hippocampus er i likhet med andre hjernestrukturer, ikke skadet. Studier av hjernens plastisitet gir støtte til at nevral utvikling pågår hele livet. Nyere spedbarnsstudier viser at spedbarn har kapasitet til å konsolidere hukommelsesspor, både implisitte og eksplisitte fra en ukes alder (Heimann, 2002). Forklaringen på den infantile amnesi kan være at vi ikke kan gjenhente episodisk hukommelse, før vi har et relativt velutviklet språk. To vanlige feil som gjøres når man skal forsøke å forstå hvordan barnets 10

11 hukommelse utvikler seg og fungerer er iflg. Heimann (2002) at man for det første undervurderer spedbarnets generelle kompetanse og for det andre tror at bare deler av vårt hukommelsessystem er funksjonelle under det første leveåret. 3. UTVIKLING AV SELVET Fordi det i psykoterapi er vanlig å ta utgangspunkt i selvbegrepet for å se nærmere på pasientens indre liv (Vollestad, 2006), er det interessant å se på om selvpsykologi med hovedvekt på utviklingspsykologi kan bidra til å belyse problemstillingen i denne oppgaven. Som andre områder innenfor det psykologiske fagfelt har også selvpsykologien utviklet seg til en ganske bred og forskjelligartet bevegelse (Karterud og Monsen, 1997). Allikevel finner man en del sammenfallende synspunkter som betydningen av empati, subjektivitetens forrang, betydning av selvobjektbegrepet og selvobjektoverføringer. I klinikken tar man utgangspunkt i fornemmelsen av selvet eller selvsystemet hos pasienten. Denne fornemmelsen er knyttet til opplevelsen av å være hel og sammenhengende i tid og rom. Selvet antas derfor å være en distinkt, integrert dannelse. Vollestad (2006) forslår en ny modell for selvet: Selvsystemet kan defineres som et nettverk av potensielle måter å erfare, tenke og handle på mens en selvtilstand gjerne brukes for å betegne den organisering av erfaring, tenkning og handling som i en gitt situasjon er aktivert (s.945, Vollestad, 2006). Gunstig utvikling er avhengig av samspillet mellom barnet og dets omsorgsgivere. Daniel Stern (1998) har utdypet utvikling av selvet som teoretiker, kliniker og forsker. Han prøver å belyse hva slags interpersonlig verden som blir til i løpet av barnets utviklingshistorie og hvordan sosialiseringsprosessen bidrar i dette. Stern (1998) hevder at 11

12 selvet er et klinisk viktig begrep for å forstå barnets subjektive opplevelser av dets eget sosiale liv. Hva barnet opplever om seg selv og seg selv med andre påvirker og former den psykologiske utvikling. Han viser til spedbarnsstudier som bekrefter at barnet allerede fra fødselen har kapasiteter når det gjelder persepsjon, læring, hukommelse og gjenkjenning. Disse kapasitetene gjør barnet i stand til å utvikle ulike former for selvfornemmelser i sin transaksjon med betydningsfulle andre. De ulike former for selvfornemmelser utvikles i den daglige sosiale interaksjon. Barnets persepsjon er holistisk fra starten av, og utvikling av selvet utgjør et basalt organiserende perspektiv for all interpersonlig aktivitet. Prosessuelt definerer Stern (1998) selvet som invariante oppmerksomhetsmønstre. Han viser hvordan preverbale fornemmelser av selvet er mulig og at dette ikke nødvendigvis skyldes kognisjon alene, men mer en fornemmelse av å være seg selv versus andre og seg selv sammen med andre. Når barnet utvikler og tar i bruk språket lager det en splittelse i to samtidige former for selvopplevelse med andre. Hittil har barnet kun forholdt seg til direkte levd opplevelse av å være sammen med andre. Nå får barnet tilgang til verbalt formidlet opplevelse. Den direkte opplevde del kan bare delvis uttrykkes med den verbalt formidlede del. Dermed er mulighetene for fremmedgjøring til stede. Den direkte opplevde verden kan gå under overflaten og dekkes til av verbale løgner og selvbedrag. Spesielt følelsesrepresentasjoner har en tendens til å gå i dekning. Stern (1998) diskuterer tre former for selvspaltethet; fortrengning, forkastelse og benekting. Fortrengning kan ses på som om veien fra levd erfaring til representasjon i språket er blokkert. Forkastelse kan ses på som om veien fra språkrepresentasjon til levd erfaring er blokkert (det å skape mening i en fortelling eller knytte 12

13 følelser til ord er vanskelig). Benektning er en forvrengning av persepsjonen eller virkeligheten. En annen som også har utdypet dette som kliniker, forsker og teoretiker er Allan N. Shore (1994). Han hevder at studiet av menneskets emosjonelle og sosiale adferd, mer enn andre vitenskapelige problemstillinger, krever et integrerende perspektiv av flere vitenskapelige disipliner. Og at Poppers falsifiserbarhetsprinsipp ikke er en fruktbar vei for å studere dette da det ikke er mulig å studere menneskets sosialiseringsprosess under kontrollerte forhold hvor man kan operasjonalisere og lage hypoteser som er testbare underveis i prosessen. I sin bok viser Shore (1994) til nevrologiske studier og biologisk grunnforskning som belyser hvordan sosialiseringsprosessen blir til emosjonelle erfaringer, som igjen fører til hvordan selvbevisstheten utvikler seg og hvordan vi på bakgrunn av denne erfaringen regulerer oss i forhold til andre. Han viser bl.a. til hvordan barnets tidlige erfaringer med ydmykelse og skamfull avvisning konstruerer the bad self. Barnet vil som følge av dette utvikle et indre vokabular som inneholder negativ beskrivelse og validering av seg selv. The bad self utgjør en viktig reguleringsfunksjon av emosjonell og sosial adferd. Denne reguleringsfunksjonen utvikles i de første to leveårene, men avsluttes aldri. Han viser hvordan preverbale fornemmelser av å være god eller slem blir til i barnets sosialiseringsprosess. Videre ser Shore (1994) på hvordan selvet utvikles som et affektreguleringssystem ved å vise til multidisiplinære kontaktpunkter. Han viser at noen hjernestrukturer er modulerbare av spenningstilstander og erfaringsavhengige i sin utvikling. Utviklingen av disse hjernestrukturene spiller en sentral rolle i den adaptive reguleringen av følelser, motivasjon og adferd. 13

14 Man kan tenke seg at seksuelt misbruk av små barn ikke er en optimal følelsesmessig inntoning, men utgjøre en intens spenningstilstand og at disse erfaringene vil sette spor når barnet affektsystem utvikles. I de første leveårene kan vi se at hjernen utvikler seg både anatomisk og nevralt. Selv om deler av denne prosessen er modning er også deler påvirket av erfaring. Bl.a. stress påvirker denne prosessen ved å mobilisere en intens fight-or-flight reaksjon i barnet. Teicher (2002) hevder at ved å unngå for tidlig intenst stress og høyfrekvent aktivering av fight-or-flight responser vil barnets hjerne utvikle seg på en måte som er mindre aggressiv, mer følelsesmessig stabil, sosial, empatisk og hemisfærisk integrert. Dette betyr at høyfrekvente stressresponser i barnets hjerne utgjør en risikofaktor for at barnets erfaringsbaserte affektsystem blir påvirket på en negativ måte. DISKUSJON Å rekonstruere barndommens erfaringer i klinikken gir oss en rekke faglige utfordringer. Selv om vi finner at hukommelsen bare har en viss objektiv del i denne rekonstruksjonen, og at den faktisk også gir en rekke feil, er det likevel ikke riktig å foreslå at ideen om seksuelt misbruk er et komfortabelt narrativ ved psykiske lidelser, som Kringlen (2002) gjør. En rekke kliniske studier viser at gjenhentede minner om seksuelle overgrep ikke får pasientene til å føle seg bedre (Mollon, 1999). Mange pasienter med en overgrepshistorie bak seg bruker mye energi på å fortrenge eller la være å tenke på de traumatiske opplevelsene, derfor blir de ofte verre i en terapeutisk sammenheng. Vår rekonstruktive hukommelse viser at minnespor påvirkes av nåtid, tolkningen er i nåtidsform og måten man minnes på er i nåtidsform. Det har vist seg problematisk å gjenhente minner for så å sette merkelapper å dem. Forskning på fenomenet har paradoksalt nok gitt et 14

15 utfordrende og komplekst grunnlag for å konstruere minneframkallende teknikker på (Lofthus & Hoffman, 1989). Det er her fortsatt mange ubesvarte problemstillinger. At falske minner om seksuelle overgrep kan plantes inn i hukommelsen, kan også bety at minner om seksuelle overgrep kan fortrenges. Dette fenomenet maner til faglig varsomhet. Barnets hjerne kan huske å lære allerede fra fødselen av. Man kan se en kraftig utvikling av barnets hjerne de første 3 år. Å avfeie at barns opplevelse av seksuelle overgrep ikke kan huskes og derfor ikke er skadelig, er det ikke belegg for. Det er nå sterke holdepunkter for at barns opplevelse av seksuelle overgrep kan huskes. Fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål om barnets hukommelse og utvikling av hjernen, men allerede nå ligger forskningsresultater på bordet som maner til våkenhet og ingen enkle løsninger i dette komplekse psykologiske landskap. En relativ ny og kontroversiell behandlingsform, EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprosessing), har vist seg å redusere symptomer hos traumatiserte pasienter (Shapiro, 2001). Også EMDR med barn som har opplevd ulike former for traumer viser god effekt av denne behandlingsformen (Tinker, Becker & Wilson, 1999). Behandlingen kombinerer nevropsykologi, hukommelsesforskning og selvpsykologi i sin protokoll. Selve protokollen innebærer at pasienten velger et minne å arbeide med, og dertil hørende negativ kognisjon som utrykker en negativ selvattribusjon. Deretter finner man en positiv kognisjon som bedre ivaretar klientens selvaktelse, og dens validitet. Deretter identifiseres følelser og kroppslig tilstand knyttet til minnet. I tillegg jobber man med fortid, nåtid og framtid. Denne behandlingsformen og kvalitative studier av traumatiserte pasienter som får EMDR behandling, gir ingen støtte til at skadevirkningene av seksuelt misbruk mot barn er overdrevet av fagfolk. Tvert imot viser disse studiene til at negativ selvattribuering og 15

16 maladaptiv lagring av minnene påvirker pasientenes selvsystem på en negativ måte. Behandlingsformen gir samtidig oppmuntrende resultater i forhold til at traumatiserte barn kan få adekvat behandling (Lovett, 1999; Edmund, Rubin & Wambach, 1999). KONKLUSJON Hvordan barnet som forteller om seksuelle overgrep og hvordan den voksen som begynner å huske historier om seksuelle overgrep blir møtt i helsevesenet, er avgjørende for hva slags mening og fenomenologisk opplevelse dette gir pasienten. Kirkengen (2006) sier at for å kunne møte disse menneskene og tilby dem adekvat hjelp må biomedisinens teorigrunnlag endres, man må bort fra kropp/sjel dualismen og over til et mer fenomenologisk teorigrunnlag som inneholder en modell for hvordan erfaring blir til kropp. Det foreligger massiv dokumentasjon fra kvalitative studier av krenkedes barns livsløp og helse som tilsier at skadevirkningene ikke er overdrevet, men at de har alvorlige og store menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader (Kirkengen, 2005). Når man sammenholder hva slags skadevirkninger seksuelt misbruk mot barn kan gi både individuelt og samfunnsøkonomisk, er det naturlig å se på hvilke konsekvenser det kan føre til når noen fagfolk (f. eks. Kringlen, 2002) går ut og markedsfører at skadevirkningene åpenbart er overdrevet av fagfolk. Dette kan i verste fall føre til at seksuelt misbruk mot barn ikke blir faglig vektlagt, at man ikke får ressurser til å studere dette, og sist, men ikke minst, blir førende for hvordan seksuelt misbrukte mennesker blir møtt i hjelpeapparatet. Dette er også en alvorlig skadevirkning, men denne gang påført av fagfolk. 16

17 REFERANSER Andersen, A. H. (2006). Når kroppen blir fremmed Incestutsattes opplevelser av svangerskap, fødsel og barseltid. Forelesning på Seminar om incestutsatte og svangerskap, Det psykologiske fakultet, Bergen. Barne- og Familiedepartementet. (2005). Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ( ). Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Bass, E. & Thornton, L. (1991). I never told anyone. HarperPerennial: New York. Beckett, K. (1996). Culture and the politics of signification: The case of child sexual abuse. Social problems, 43, Beitchman, J. H., Zucker, K. J., Hood, J. E., DaCosta, G. A. & Akman, D. (1991). A review of the short-term effects of child sexual abuse. Child Abuse & Neglect, 15, Beitchman, J. H., Zucker, K. J., Hood, J. E., DaCosta, G. A., Akman, D. & Cassavia, E. (1992). A review of the long-term effects of child sexual abuse. Child Abuse & Neglect, 16, Carlson, N. A. (1998). Physiology of Behavior. Boston, USA: Allyn and Bacon. Chapman, P.F., Kairiss, E. W., Keenan, C.L. & Brown, T.H. (1990). Long-term synaptic potentation in the amygdala. Synapse, 60(3), Colton, M. (2005). Offence related beliefs of child sexual abusers: an exploratory analysis. Presentert på Temaer om seksuelle overgrep, RBUP Trondheim. Edmond, T., Rubin, A. & Wambach, K. (1999). The effectiveness of EMDR with adult female survivors of childhood sexual abuse. Social Work Reseach, 23, Fremstad, J. J. (2005). Overgrep påvirker fødslene. Pulsen, 4, 4-5. Trondheim: St. Olavs Hospital. 17

18 Halvorsen, J. S. (2003). Hvor skadelig er seksuelt misbruk for et barn? Tidsskrift Norsk Lægeforening, 123, Heimann, M. (2002). Spädbarnets svårfangade minne. Tidsskrift Norsk Lægeforening, 2, Karterud, S. & Monsen, J.T. (red.). (1997). Selvpsykologi utvikling etter Kohut. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kirkengen, A. L. (2005). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget. Kling, A., S. & Brothers, L., A. (1992). The amygdala and social behavior. I J. P. Aggleton (Red.), The amygdala: neurobiological aspects of emotion, memory, and mental dysfunction. ( ). USA: Wiley-Liss. Kringlen, E. (2002). Seksuelle overgrep, gjenvunnet hukommelse og multippel personlighetsforstyrrelse. Tidsskrift Norsk Lægeforening, 2, LeDoux, J. (1998). The Emotional Brain. New York: Touchstone. Lofthus, E. F., & Hoffman, H. (1989). Misinformation and memory: the creation of new memories. J Exp Psychology, 118, Lovett, J. (1999). Small Wonders: Healing childhood trauma with EMDR. New York: The Free Press. Merleau-Ponty, M. (2002). Phenomenology of perception. New York: Routledge Classics. Mollon, P. (1999). Multiple selves, multiple voices working with trauma, violation and dissociation. UK: Wiley. Morris, J., S., Öhman, A. & Dolan, R., J. (1998). Conscious and unconscious emotional learning in the human amygdala. Nature, 393,

19 Mossige, S. (2000). Resultater og problemer i internasjonal forskning om seksuelle overgrep mot barn. Tidsskrift for Norsk psykologforening 37, Myers, J. E. B., Diedrich, S., Lee, D., Fincher, K. M. & Stern, R. (1999). Professional writing on child sexual abuse from 1900 to 1975: Dominant themes and impact on prosecution. Child Maltreatment, 4, Ondersma, S., Chaffin, M., Berlinder, L., Cordon, I., Goodman, G. & Barnett, D. (2001). Sex with children is abuse: Comment on Rind, Tromowitch, and Bauserman (1998). Psychological Bulletin, 127, Rind, B., Tromowitch, P. & Bauserman, R. (1998). A meta-analytic examination of assumed properties of child abuse using college students. Psychological Bulletin, 124, Shapiro, F. (2001). Eye Movement Desensitization and Reprocessing: Basic principles, protocols and procedures. New York: Guilford Press. Shore, A. N. (1994). Affect Regulation and the origin of the Self. USA: Lawrence Erlbaum Associates. Stern, D. (1998). The interpersonal world of the infant. New York: Basic Books. Teicher, M. H. (2002, mars utg.). Scars that won t heal: neurobiology of child abuse. Scientific American, Wilson, S. A., Becker, L. A. & Tinker, R. H. (1995). Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) treatment for psychologiclly traumatized individuals. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 6(6), Vollestad, J. (2006). Det mangfoldige selvet: teorier om selvtilstander i kognitiv og psykodynamisk psykoterapi. Tidskrift for Norsk Psykologforening, 43,

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? 1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Traumerelaterte lidelser og disossiasjon Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Dissosiasjon Fortrengning? Konversjon? Hysteri? Somatisering? Normalfenomen? Bevissthetsforstyrrelse? Skapt av

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet Selvbiografisk hukommelse tidlige minner av episoder opplevd av personen selv: representerer hukommelse som begivenheter,

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer

Detaljer

MØTE MED VOLDELIG UNGDOM

MØTE MED VOLDELIG UNGDOM MØTE MED VOLDELIG UNGDOM Dato: 19.03.2001 FORFATTER: Mette Bengtson Mette Bengtson er utdannet cand.psychol ved ved Universitetet i Oslo i 1986. Hun er spesialist i klinisk psykologi med fordypningsområde

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling Fra dinosaurer til Star Wars. Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Resten av dagen: Kort oppsummert om psykodynamisk psykoterapi / relasjon / nevrale

Detaljer

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014

Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

KRIG ER EN KATASTROFE FOR BARN ULLEVÅLSEMINARET 16.11. 2011 Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen KATASTROFEN SVIKET TAPET TRAUMET SVIKET BARN OPPLEVER SEG SOM SVEKET FORDI VOKSENVERDENEN

Detaljer

Romantisering føydalisering, evidensbasering og postmodernitet Konsekvenser for familieterapeutisk praksis

Romantisering føydalisering, evidensbasering og postmodernitet Konsekvenser for familieterapeutisk praksis Romantisering føydalisering, evidensbasering og postmodernitet Konsekvenser for familieterapeutisk praksis S A M F U N N O G F A M I L I E R I E N D R I N G N Y E U T F O R D R I N G E R E T L Ø S S L

Detaljer

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!

NARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld! NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten

Detaljer

FORELESNING 5 LIVSLØP

FORELESNING 5 LIVSLØP FORELESNING 5 LIVSLØP Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger. Hvordan går det

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Kognitiv Terapi Ved Psykoser

Kognitiv Terapi Ved Psykoser Kognitiv Terapi Ved Psykoser Psykolog Roger Hagen Psykologisk Institutt Psykoseteamet for Nysyke. Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Utviklingstraumer og reguleringsvansker

Utviklingstraumer og reguleringsvansker Utviklingstraumer og reguleringsvansker CACTUS nettverkets kunnskapsgrunnlag Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest Først er relasjonen Reguleringsstøtte Reguleringsstøtte Støtte til å gjenetablere komfort

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Onsdag 03.11. 2010 KL: 09:00 Gjør rede for ulike former for hukommelse og drøft forhold som kan påvirke hukommelsen. Gjør rede for hvordan tilstedeværelsen

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Ærlig Modig Troverdig

Ærlig Modig Troverdig Landsforeningenmot seksuelleovergrep Postboks70 7201Kyrksæterøra Trondheim2.mai2014 FylkesmanneniSørETrøndelag Avd.Helseogomsorg Postboks4710Sluppen 7468Trondheim Rettighetsklage+ + LandsforeningenmotseksuelleovergrepLMSOklagerpånedleggelsesvedtaketavenregional

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Denne uttalelsen kom fra en psykolog som

Denne uttalelsen kom fra en psykolog som fagartikkel Overgrep Therese Dahl er klinisk sosionom, bachelor of management og sertifisert coach. Hun har erfaring fra både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten og er nå prosjekt- og metodeutvikler

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd. Behandling av kompleks traumatisering Arne Blindheim Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.org Behandling av traumatisering Tradisjonelt

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

Kristiansand Barneverntjeneste

Kristiansand Barneverntjeneste Kristiansand Barneverntjeneste Odderøya 15.09.15 Barnepsykolog Anette Andersen Seniorrådgiver Pål Solhaug Fagoppdrag Hva husker du best fra forrige forelesning? På hvilken måte kan denne kunnskapen få

Detaljer

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1

MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 MIND THE GAP ETTER TRAUME April 2012 Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi 4/20/2012 1 TRAUMEBEGREPET KNYTTET TIL PTSD-DIAGNOSE POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSE SENTRALE KJENNETEGN: a) Påtrengende

Detaljer

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer

Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Traumebevisst omsorgs tre grunnpilarer Howard Bath, The Three Pilars of Trauma informed Care. Publisert i: Reclaiming Children and Youth, Fall 2008 Alle som er sammen med traumatiserte barn og unge hjemme,

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse

Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emnegruppe: PSY 200 Psykologi med religion og helse Kode/emne/studiepoeng: PSY 204 Ledelse og helse (10 studiepoeng) Dato: fredag 28.05.2010 Gjør rede for ledelsesperspektiver som historisk har vært

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig? Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Hedmark RVTS Øst 14.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Et liv uten vold - Handlingsplan

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Relasjonskompetanse i skole og barnehage

Relasjonskompetanse i skole og barnehage Relasjonskompetanse i skole og barnehage Tydelig voksen i møte med utfordrende atferd Trondheim, 14-15 november 2011 Ingrid Lund, 1 amanuensis, Universitetet i Agder Relasjonskompetanse lærerens positive

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Innhold i forelesningen

Innhold i forelesningen Seksuelle overgrep begått av mennesker med utviklingshemming Områder for intervensjon behandling, forebygging og håndtering Marita Sandvik Storefjell 25.04.08 Sentral fagenhet for tvungen omsorg Jim Aage

Detaljer