RISIKOPERSEPSJON EN INNFØRING I FAGFELTET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RISIKOPERSEPSJON EN INNFØRING I FAGFELTET"

Transkript

1 RISIKOPERSEPSJON EN INNFØRING I FAGFELTET Marit Boyesen ISBN: Direktoratet for sivilt beredskap

2 RISIKOPERSEPSJON EN INNFØRING I FAGFELTET Utgitt av: Direktoratet for sivilt beredskap (DSB), juni Forfatter: Førsteamanuensis Marit Boyesen, Høgskolen i Stavanger. Generell informasjon: Trykk: Opplag: Innholdet i denne publikasjonen reflekterer forfatterens syn og er nødvendigvis ikke DSBs offisielle syn på det beskrevne tema. DSB er ei heller ansvarlig for noen form for bruk av informasjon i denne rapporten. Oslo E-dokument ISSN: ISBN: Sammendrag: Emneord: Rapporten gir en innføring i fagfeltet risikopersepsjon og en sammenfatning av kunnskapen innenfor dette temaet. Rapporten er delt i tre deler der første del tar opp ulike perspektiver på risiko, andre del tar opp risikopersepsjon og siste del diskuterer forholdet mellom risikopersepsjon og samfunnssikkerhet. Risikopersepsjon er et begrep som har sitt utgangspunkt i faget kognitiv psykologi og som omhandler hvordan mennesket oppfatter og vurderer risiko. Det har vist seg å være en sammenheng mellom opplevd risiko og hvordan mennesker forholder seg risiko. Hva som oppfattes som risiko og hvor risikofylt ulike forhold oppleves, vil være styrt av både individuelle forhold og kjennetegn ved den kulturen en er en del av. Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) Sandakerveien 12, OSLO Postboks 8136 Dep 0033 OSLO Telefon: Telefaks:

3 Forord Samfunnet vårt er fullt at ulike risiki. Noen er vi mer engstelige for enn andre, og noen aksepterer vi både son enkeltpersoner og samfunn. Oppfatningen av hva som er risiko er forskjellig fra menneske til menneske, samfunn til samfunn. Det som likevel er felles, uansett risikoforståelse (risikopersepsjon), er det faktum at vår tro på hva vi kan mestre av risiko rundt oss, er en viktig faktor for om risiko skal utvikle seg til en krise, eller ikke. Risikoforståelsen er i stor grad individuell og endrer seg gradvis over tid. Noe som oppleves som risikabelt på et tidspunkt, trenger ikke å gjøre det hvis man har vært eksponert for risikoen over lengre tid. Vår evne til å oppleve, og oppdage risiko, påvirker i stor grad vår atferd. For virksomheter er risikobevissthet og forståelse hos de ansatte et viktig verktøy for at virksomheten så tidlig som mulig skal være istand til å avdekke risiko som kan utvikle seg til en krise dersom den ikke blir håndtert raskt. Gjennom aktiv bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser kan virksomheter få hjelp til å oppdage eget risikopotensiale på et tidlig stadium. Dette vil igjen påvirke de ansattes og virksomhetens risikoadferd og risikokultur, og være avgjørende når det kommer til å forebygge risiko og håndtere kriser. Denne rapporten er en av flere, innen en serie publikasjoner knyttet til faget informasjonsberedskap. Direktoratet for sivilt beredskap har invitert ulike forfattere til å kort beskrive den etablerte kunnskapen og erfaringen når det kommer til ulike aspekter av informasjonsberedskap. Hensikten med denne rapporten er å gi leseren en elementær innføring i hva risikopersepsjon omhandler. Direktoratet for sivilt beredskap Juni

4 Risikopersepsjon en innføring i fagfeltet 1. Innledning Hjernen er designet for å reagere på forskjeller. Plutselige forandringer utløser handling og årvåkenhet. Monoton informasjon virker motsatt. Du kjeder deg og blir uoppmerksom. Og når ingenting skjer føler du deg trygg. Slik virker hjernen, og det er funksjonelt i de fleste situasjoner. Men i det moderne samfunn fins mange situasjoner hjernen ikke der designet for. Da blir hjernen lurt. Du blir lurt. ( tankekraft Oljedirektoratet, 2003) Hensikten med dette notatet er å gi en innføring i fagfeltet risikopersepsjon og en sammenfatning av kunnskapen innenfor dette temaet. Notatet er delt i tre deler der første del tar opp ulike perspektiver på risiko, andre del tar opp risikopersepsjon og siste del diskuterer forholdet mellom risikopersepsjon og samfunnssikkerhet. Risikopersepsjon er et begrep som har sitt utgangspunkt i faget kognitiv psykologi og som omhandler hvordan mennesket oppfatter og vurderer risiko. Det har vist seg å være en sammenheng mellom opplevd risiko og hvordan mennesker forholder seg risiko. Hva som oppfattes som risiko og hvor risikofylt ulike forhold oppleves, vil være styrt av både individuelle forhold og kjennetegn ved den kulturen en er en del av. Begrepet risikopersepsjon fikk en særskilt anvendelse innenfor tema teknologisk risiko på 1970-tallet. Ingeniører og teknologer stilte seg spørrende til hvorfor befolkningen reagerte med skepsis og utrygghet over for teknologi som etter deres oppfatning skulle være helt trygg. Tydeligvis kunne dette ha noe med ulike oppfatninger av risiko å gjøre. Kognitive psykologer fokuserte i samme periode på menneskets begrensninger i forhold til å forstå informasjon som inneholdt sannsynligheter. Manglende evne i befolkningen til å bedømme sannsynlighet for uønskede hendelser i forhold konekvens av slike hendelser, ble av psykologene sett på som kognitive begrensninger og som et hinder for å kunne fatte gode beslutninger. Teknologer og psykologer så derfor ut til å ha dannet seg et felles bilde av at folks oppfatninger og vurderinger av risiko var feilaktige, og at løsningen på dette var å utdanne befolkning for å bedre deres evne til å tenke sannsynlighet. Denne forskjellen i oppfatning av risiko mellom ekspertene på den ene siden og befolkningen på den andre siden, har ført til en rekke studier av hva eksperter og lekfolk legger til grunn for sin risikoforståelse og hva dette betyr for håndteringen av risiko i samfunnet. 1. Grunnleggende om risiko Før en mer grundig presentasjon av tema risikopersepsjon, skal vi gi en oversikt og diskutere ulike perspektiver for hvordan en kan forstå og beskrive risiko. Det finnes mange perspektiver på risiko. Ulike fagområder og disipliner har tilnærmet seg risiko på ulike måter. En kategorisering og klassifisering av risikobegrepet som ofte blir brukt er (Renn, 1992): Forsikringsperspektivet (acturial) (statistisk prediksjon) Toksikologi- og epidemiologiperspektivet (giftlære, sykdomsutbredelse) Ingeniørperspektivet (bl.a. risikoanalyse) 4

5 Økonomiperspektivet (bl.a. kost-nytte analyse) Psykologiperspektivet (bl.a psykometri) Sosiologiperspektivet (social theory of risk) Kulturperspektivet (cultural theory of risk) Alle definisjoner av risiko inneholder noe om hvordan usikkerhet kan spesifiseres eller måles, hva som er uønskede konsekvenser, og hva som er den underliggende forståelsen av virkeligheten. Tekniske risikoanalyser Tekniske risikoanalyser inneholder perspektivene forsikring, toksiologi- og epidemiologi og ingeniør. Fellestrekkene ved disse tilnærmingene er at de: - angir potensiell fysisk skade for menneske eller økosystem - beregner sannsynlig gjennomsnitt i forekomst av disse hendelsene over tid og i rom - benytter relative frekvenser (observerte eller modellerte) som et middel for å spesifisere sannsynligheter - kan benyttes til å avdekke, unngå eller modifisere årsaker som leder til uønskede hendelser, - også til å redusere konsekvensene hvis årsakene skulle være ukjente - deres instrumentelle funksjon i samfunnet er derfor..oriented to risk sharing and risk reduction, through mitigation of consequencies, standards setting and improvements of technology systems. (Renn 1992:59) Kritikk av tekniske risikoanalyser fra samfunnsvitenskapelig hold Sosiale handlinger for å håndtere risiko er ikke bare motivert ut fra målet om å minimalisere risiko, men inkluderer også andre og mer fleksible mål. Dette medfører behovet for å inkludere interessegrupper eller den berørte befolkning i risikovurderinger. Teknologiske risikoanalyser består av aggregerte data fra store segmenter beregnet over en lengre tidshorisont, - det enkelte individ derimot vil møte ulike grader av risiko avhengig av variansen i sannsynlighetsfordelingen. Teknologiske risikoanalyser vil derfor ikke være den eneste form for identifisering, evaluering og styring av risiko. På den annen side kan heller ikke risiko overlates til sosial konstruksjoner alene: Risk cannot be confined to perceptions and social constructions alone, but that objective outcomes are integral part of the social processing of risk (Renn 1992:61) Den samfunnsvitenskapelige kritikken av tekniske risikoanalyser inneholder følgende hovedmomenter (Renn 1992, Aven 2003): a) Samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon er komplekst, og mer unike enn gjennomsnittelige sannsynlighetsberegninger brukt i teknologiske risikoanalyser er i stand til å fange opp. b) Betydningen av organisasjonsmessige feil og svakheter blir normalt ikke ivaretatt i de tekniske risikoanalysene. c) Risikoaksept kan ikke baseres på vurderinger av forventningsverdier alene - bruk av forventningsverdier er lite egnet for å beskrive risiko og spesielt hvordan folk opplever risiko. d) Sannsynlighets- og risikovurderingene er ikke objektive størrelser. De er påvirket av mange faktorer, som for eksempel kunnskapsnivået. e) Risiko kan ikke styres utelukkende ved basis i beregnet risiko. Sosiale handlinger for å håndtere risiko inkluderer også andre mål som for eksempel rettferdighet og 5

6 fleksibilitet. Dette medfører behovet for å inkludere interessegrupper eller den berørte befolkning i risikovurderinger. f) Teknologiske risikoanalyser består av gjennomsnittstall mer eller mindre relevant for enkeltpersoner som eksponeres for risikoen. Teknologiske risikoanalyser kan derfor ikke være den eneste form for risikobeskrivelse. Økonomiperspektivet Det økonomiske perspektivet ligger nærmest det teknologiske. Hovedforskjellen er transformasjonen av fysiske skader/uønskede effekter til subjektive nytteverdier. Nytteverdien beskrives som graden av tilfredsstillelse (eller misnøye) assosiert med en mulig handling eller transformasjon. Om fysisk skade blir vurdert som en fordel eller ulempe er irrelevant innen teknisk forståelse av risiko, mens innen økonomisk forståelse derimot, vil kriteriet subjektiv tilfredsstillelse med de potensielle konsekvensene av risiko være viktig fremfor en oversikt over forhåndsdefinerte uønskede effekter. Dette skifte fra forventet skade til forventet nytte har to hensikter: - Subjektiv tilfredshet (el misnøye) kan måles for alle konsekvenser, inkludert psykologiske og sosiale effekter. - Subjektiv tilfredshet tillater en direkte sammenlikning mellom risikobelastninger - og fordeler ved ulike beslutningsalternativ. Kort sagt er det økonomiske risikokonseptet basert på sannsynligheter, på en sosial definisjon av uønskede effekter basert på individuell nytte, og en behandling av disse effektene som ren gevinst eller tap. Psykologiperspektivet Psykologiperspektivet på risiko handler om subjektive vurderinger og beslutningstaking, og hvordan kontekstuelle forhold påvirker risikoopplevelsen. Ser også på hvordan risiko persepsjon vil variere mellom sosiale grupper og mellom ulike kulturer, og hvordan kunnskap om risikopersepsjon kan brukes til å forbedre risikopolitikk. Eksempel på bruk av kunnskap om risikopersepsjon kan være å: - avdekke befolkningens bekymringer og verdier - tjene som indikator på befolkningens preferanser - dokumentere ønsket livsstil - være til hjelp i design av risikokommunikasjonsstrategier - representere uttrykk for personlige erfaringer som det ikke er mulig å trekke inn i vitenskapelige vurderinger av risiko In essence, the psychological studies can help to create a more comprehensive set of decision options and to provide additional knowledge and normative criteria to evaluate them (Fischoff, 1985) Psykologiske studier av risiko har tre hovedfokus: a) Fokus på personlige preferanser for sannsynligheter, og forsøk på å beskrive hvorfor individer ikke baserer sine vurderinger på forventede verdier: - risikomotstand hvis sjansen for tap er stort - risikotilbøyelighet hvis sjansen for gevinst er stor - ofte vil atferden tilpasses ikke for store tap, men heller ikke maksimale gevinster 6

7 b) Sammenhengen mellom persepsjon av sannsynligheter og beslutningstaking: Hendelser som en umiddelbart tenker på blir vurdert som mer sannsynlig enn hendelser som er mindre fremme i bevisstheten c) Kontekstuelle variabler som påvirker hvor alvorlig risikoen oppleves: - forventet tap eller antall omkomne - katastrofepotensiale, lav sannsynlighet/store konsekvenser - kvalitative aspekter som opplevelse av frykt ( dread risk ) knyttet til konsekvensene, mulighet for personlig kontroll, vane mht risikoen, opplevelse av fordeler selv om en må utsette seg for risiko, muligheten for å legge skylden på en annen person eller institusjon for å skape risikosituasjonen Sosiologiperspektivet Dette er ikke ett perspektiv, men mangfoldige og vanskelig å gruppere i underliggende teoretiske konsepter. Noen eksempler er organisasjonsstudier, ulykkesstudier, mediadekning og kommunikasjon, risikokonflikter og deres årsaker, studier av rimelighet og rettferdighet, risikofordeling mellom samfunnsklasser og befolkningsgrupper og legitimering av kunnskap om risiko. Ulike retninger kan være: a) Den rasjonelle aktør, benyttet innen økonomiske analyser. b) Sosial mobilisering, under hvilke forhold vil individet være motivert til å handle, og hvilke strukturelle forhold er nødvendig for at en sosial gruppe skal lykkes i å nå sine mål. c) Organisasjon, fokus på oppgaver og rutiner, prosedyrer, ansvarsdeling, kontrollfunksjon. d) Systemteori. Risiko som del av en større sosial eller institusjonell enhet, hvordan grupper/institusjoner organiserer sin kunnskap om sitt naturmessige og sosiale miljø, og hvordan en gjennom kommunikasjon deler denne kunnskapen med andre sosiale systemer. e) Ny-Marxistisk og kritisk teori. Kombinerer rasjonell aktør og strukturanalyse for å forstå gruppers atferd. Mål å frigjøre ved å styrke befolkningen og lokalsamfunnets kunnskapsnivå, slik at de selv kan bestemme sitt eget akseptable risikonivå, - ikke at en samfunnsklasse skal definere risiko som den påfører en annen samfunnsklasse. f) Sosial konstruksjon. Bestemt av strukturelle krefter i samfunnet. Eks helserisiko kan ikke bare måles ved objektive vitenskapelige analyser, men rekonstrueres gjennom ulike aktørers tro og rasjonalitet Betrakter risikopolitikk som et resultat av en konstant kamp mellom deltakende aktører for å sette deres oppfatning av risiko på den offentlige agenda og overbevise andre om at dette er rett. For eksempel vil tekniske risikoanalyser ikke nødvendigvis være..superior to any other contruct of risk because they are also based on group conventions, specific interests of elites and implicit value judgements (Renn 1992: 71) 7

8 Kulturperspektivet Sosial respons på risiko er knyttet til kulturelle mønstre og verdier. Studerer holdninger til risiko aggregert på gruppe- eller institusjonsnivå og betrakter individet gjennom den kulturen individet er en del av. Kulturteorien vektlegger menneskelig samhandling og forkaster teorier om den isolerte og rasjonelle aktør (Haukelid 1999). Definerer bl.a. prototyper i forhold til syn på risiko : a) Entreprenøren Ser på risikotaking som en mulighet til å lykkes i et konkurrerende marked og til å fremme egne personlige mål b) Den egalitære Fremmer likhet og samarbeid, heller enn konkurranse og frihet og vil unngå risiko så langt som mulig. c) Byråkraten Tror på regler og prosedyrer for å håndtere usikkerhet d) Atomiserte individer Livet er et lotteri og består av tilfeldigheter. Risiko er utenfor kontroll og sikkerhet er et spørsmål om hell og uhell. Kritikken av prototypene fokuserer på at dersom grupper er sammensatt av ulike prototyper, mister det kulturelle perspektivet mye av sin forklaringskraft. Forholdet mellom kulturelle prototyper og organisasjonsinteresser er uklart og problematisk. Prototypene mangler tilstrekkelig referanser til det moderne samfunn, og tilnærmingen mangler tilstrekkelig empirisk forskning for å måle holdbarhet. Prototypene kan derfor brukes som hypoteser mer enn som forklaringer Diskusjon Det tradisjonelle synet på risiko gir opphav til et skarpt skille mellom hva som er reell og objektiv risiko ut fra teknisk/naturvitenskapelig perspektiv, og hva som er opplevd risiko ut fra samfunnsvitenskapelige perspektiv. En får dermed lett den situasjon at eksperter mener å ha enerett på sannheten når det gjelder risiko. Lekfolkene og andres risikoopplevelse sies å være styrt av følelser og irrasjonelle forhold, men dersom de får tilstrekkelig kunnskap vil de se den reelle risikoen. Dette er et syn som er nokså utbredt i mange miljøer, ikke bare i det tekniske, men også blant for eksempel medisinere, psykologer og sosiologer. Aven (2003) argumenterer for et kunnskapsbasert og beslutningsorientert perspektiv på risiko. Dette perspektivet forsøker å bygge bro mellom ulike perspektiver som ingeniørperspektivet og samfunnsfaglige perspektiver I henhold til dette nyere perspektivet finnes ikke en objektiv og reell risiko. En del objektive målinger og kunnskap finnes, men spranget fra disse til risiko er ofte stor. Særlig gjelder dette for systemer og aktiviteter slik vi opplever dem i dag, med stor kompleksitet og rask endringstakt. Det kunnskapsbaserte og beslutningsorienterte perspektivet på risiko er basert på at risiko ikke kan skilles fra vurderinger. Risiko er en vurdering, om hva som vil kunne skje i framtiden, hvordan systemer, teknologi, organisasjoner og mennesker vil fungere og opptre. Og en vurdering må alltid settes inn i sin rette kontekst: Hvem er det som uttaler seg? Hva er grunnlaget for uttalelsene? Hva er den historiske og sosiale sammenheng? osv. Risikovurderinger bygger på en del faktaopplysninger om hva som har skjedd, men i mange tilfeller gir disse bare et lite bidrag i forståelsen av hva risiko er. I et samfunn preget av stadige endringer, vil det kunne være misvisende å bruke de historiske målinger som direkte basis for vurdering av framtiden. Poenget er å finne fram til de underliggende prosesser, faktorer og indikatorer som kan varsle oss før de alvorlige konsekvenser blir en realitet. Med 8

9 en slik tilnærming til risiko kan en ikke snakke om objektiv eller reell risiko. Men vi kan skille mellom historiske målinger og risiko som er vurderinger av fremtiden, sett ut fra ulike ståsteder. Når fremtiden gir flere mulige retninger er det usikkerhet. Vi vil legge forskjellig vekt på forskjellige utsagn avhengig av hvem som kommer med dem og hvilke vurderinger utsagnet er basert på. Et risikoutsagn som er basert på store mengder relevante data og på anerkjent metodikk, og det er konsensus omkring antakelser og forutsetninger, vil vi tillegge mer vekt enn dersom en tilfeldig person uttrykker sitt syn, uten noen forankring i erfaringsdata eller teori. Både for dette perspektivet og det tradisjonelle omtalt ovenfor er det viktig å skille mellom en vurdering (bedømming) av hvordan verden vil se ut i fremtiden, og hvordan vi verdsetter forskjellige fremtidscenarier (Aven 2003). Som en vil se i omtalen av samfunnsvitenskaplige perspektiver, er det ikke alltid vanlig her å foreta et slikt skarpt skille. Innenfor det kunnskapsbaserte og beslutningsorienterte perspektivet på risiko, er det vanlig å skille mellom en bred kvalitativ forståelse av risikobegrepet og en mer avgrenset kvantitativ forståelse (der usikkerheten om hvorvidt identifiserte hendelser vil inntreffe kan uttrykkes som sannsynligheter). Den kvalitative risikoforståelsen, som i hovedsak sier at risiko er usikkerhet om utfall av en aktivitet eller system, gjør det meningsfylt å snakke om risikoanalyser, risikovurderinger, risikopersepsjon, vurderinger omkring akseptabel risiko, osv. Den kvantitative beskrivelsen kan være mer eller mindre komplett, i den forstand at det er bare utvalgte taps- og skadeaspekter som adresseres i kvantifiseringen. Det bør også bemerkes at selv om risikoanalysen har sine svakheter, så kan den gi verdifull beslutningsstøtte. En kan si det enda tydeligere alle slike verktøy har feil og mangler de forenkler verden men de kan likevel gi verdifull innsikt. Hva som er opplevd risiko og hva som er akseptabel risiko må sees i en beslutningssammenheng, og de ulike perspektiver på risiko gir ulike svar på hvordan denne sammenheng er og bør være. 2. Risikopersepsjon Risikopersepsjon tilhører det psykologiske perspektivet på risiko, mens opplevd risiko og risikoforståelse også er tema innenfor de sosiologiske og kulturelle perspektivene på risiko. Opplevd risiko er sammensatt av langt flere faktorer enn det teknisk/naturvitenskapelige risikobegrepet. Risiko uttrykker sannsynligheten for at noe uønsket skal skje, og er forbundet med faren for at visse omstendigheter vil forårsake uønskede hendelser med alvorlige konsekvenser: "Risk is an expression of probability - the likelihood - that something unpleasant will happen...a hazard is a set of circumstances which may cause harmful consequencies, and the likelihood of its doing so is the risk associated with it." (British Medical Association, 1987:13) I forståelsen av den opplevde risiko, er det ikke den statistiske sannsynlighetsberegningen som legges til grunn for vurdering av risiko, men heller den menneskelige og mer skjønnsmessige vurdering av risiko for ulykker: "Perceived risk is the subjective assessment of the probability of a specified type of accident happening, and how concerned we are with such an accident." (Rundmo, 1993:1) Opplevd risiko Risikopersepsjon eller risikoopplevelse antas å påvirke atferd, og derfor også sannsynligheten for menneskelig svikt eller menneskelig feilhandling. Menneskelig feilhandling ("human failure") "..is that they entail human behavior deviating from a prescribed norm". (Rundmo,1993:1) Studier viser at majoriteten av ulykker i arbeidslivet skyldes menneskelig svikt, og bør derfor vurderes som en mistilpasning ("mismatch") mellom menneske og 9

10 maskin. Mistilpasningen kan gå på flere forhold: Forholdet mellom risikoopplevelse og atferd, mellom atferd og situasjon og mellom situasjon og risikoopplevelse. Denne mistilpasningene kan ha flere årsaker. Den kan være forårsaket av "biased" risikoopplevelse, dvs. at en har for mye eller for lite informasjon om relevante forhold til å kunne unngå en ulykke. Aktivitetens (el. organisasjonens) mål kan påvirke hva deltakere (el. medlemmer) er opptatt av, og føre til "feil" risikopersepsjon. Komplekse organisasjoner er karakterisert ved motstridende mål, der f.eks. produksjonsmål kommer i konflikt med sikkerhetsmål. Mistilpasning kan og være et situasjonsproblem, der risikoopplevelsen er "rett", men der en likevel ikke er stand til å unngå ulykker. Situasjonen kan da være påvirket av tekniske, organisatoriske eller sosiale aspekt som "tvinger" individet inn i ulykkessituasjoner til tross for at en har kunnskap om de farene en utsettes for. I den handlingskjeden som leder fram mot en ulykke, er feil risikopersepsjon en viktig faktor. (Rundmo, 1993:6): ""Incorrect" or "inaccurate" risk perception, is conceived to be important in the chain of actions leading to accidents". Dessuten kan det se ut til at folk normalt har vanskelig for å vekte sannsynlighet og konsekvens opp mot hverandre, i noen tilfeller tillegges konsekvensene uforholdsmessig stor betydning i forhold til sannsynlighet (f.eks. atomulykke), i andre tilfeller undervurderes konsekvensene dersom sannsynligheten oppleves som ubetydelig (f.eks. fall i trapp). Forskning innenfor område opplevd risiko har lagt vekt på hvilke ulike karakteristika ved risikokilden som er med på å maksimere eller minimalisere opplevd risiko. Risikoopplevelse kan betraktes som en sosial prosess: "All society depends on combinations of confidence and fear. Learning about fear ought to afford a backdoor route for understanding confidence...in addressing questions of acceptable risk without considering their social aspects, we could be speaking to the wrong problems" (Douglas, Wildavsky, 1983:6). Kan vi egentlig ha oversikt over hvilke risikofaktorer vi er utsatt for? Svaret er nei, vi kan ikke vite eller kalkulere hvilke farer som møter oss, men vi handler som om vi vet. I følge Douglas og Wildavsky (1983:1) har betraktninger om risiko tre særtrekk: 1) Uenigheten om problemet er utbredt i den vestlige verden. Øker virkelig risikoen i samfunnet, eller har vi blitt mer bekymret enn før? Den teknologiske utvikling har gitt fortjeneste og fordeler på en rekke områder (f.eks. i produksjon og kommunikasjon), tallene for dødelighet forårsaket av skader og sykdom har gjennom de siste generasjoner vært på vei nedover og "life expectancy" (livsforventninger) fortsetter å øke. 2) Folk er bekymret for ulike risikoforhold avhengig av det samfunn, miljø eller den kultur de tilhører. F.eks. for noen vil krig være den dominerende trussel for liv og helse, for andre vil forurensning, arbeidsledighet, inflasjon eller trafikk oppleves som sentrale risikofaktorer. 3) Kunnskapen om risiko og handling i forhold til risiko i samfunnet er ikke synkronisert. Uavhengig hvilke risikoreduserende tiltak som settes i verk, følges aldri prinsippet om å gjøre mest for de mest alvorlige farene, mindre for de mindre alvorlige osv. Kort sagt vil det være uenighet om hva som er farlig, hvor farlig det er og hva en skal gjøre med farene. 10

11 Hva påvirker risikoopplevelsen? Risiko som begrep er ikke et absolutt fenomen, det vil alltid være snakk om grader av risiko og ikke total unngåelse av risiko. Kjører man bil gjennom et boligområde innebærer det i seg selv en viss risiko, men jo fortere en kjører og jo flere barn som leker ute, desto høyere er risikoen for uønskede hendelser. "There is no such thing as safe...risk can never be reduced to zero." (British Medical Association Guide, 1987: 15) Risiko er forbundet med all aktivitet, satt på spissen vil det å svømme øke risikoen for å drukne, mens blir vi sittende hjemme for å se på TV, øker risikoen for hjerteinfarkt. Beslutninger må gjøres i forhold til om en skal foreta seg noe for å redusere risiko. I et demokratisk samfunn er det deltakere på ulike nivå i denne beslutningsprosessen: Eksperter og ledere som representerer statistisk og vitenskapelig kunnskap, politikere som representerer ulike verdier og holdninger og folk som representerer egne holdninger, verdier og virkelighetsoppfatninger. Ofte blir det en mistillit mellom disse nivåene, folk har liten tillit til politikere og eksperter, og sistnevnte kan oppleve en viss oppgitthet over folk som ikke forstår tekniske forhold og "rasjonelle" beslutninger. Eksperters vurderinger vil ofte være basert på statistiske målinger, måling av vurdering av sannsynlighet og måling på effekter. Folks vurdering av risiko baseres på andre faktorer. F.eks. vil ulykkesbildet slik det presenteres gjennom aviser og fjernsyn gi et inntrykk av en katastrofepreget verden: Because the media consentrate, quite understandably, on the more unusual and dramatic happenings, such events are likely also to be perceived as being more frequent ones" (British Medical Association Guide, 1987:148). En undersøkelse ved University of Oregon (Lichtenstein 1978) viste at folk overestimerer vurdering av antall dødsfall med sjeldne årsaker, og underestimerer dødsfall med mer vanlige årsaker. Ulykker ble av lekfolk vurdert til å forårsake like mange dødsfall som sykdom, mens sykdom i realiteten krever 15 ganger flere liv. Studier av amerikanske aviser i samme periode viste at de mest overestimerte tallene, var på dette tidspunktet de mest rapporterte hendingene i avisene Det er de kvalitative aspektene ved risiko som betyr mer i folks vurderinger, der potensiell risiko mer er basert på gjetninger ut fra forestillinger enn på de kvantitative aspekter målt ved tekniske vurderinger og tallfesting. Vi er villig til å akseptere høyere risikonivå dersom vi velger farene selv, f.eks. risikosport, helsefarlig kost og bruk av alkohol. På den annen side kan folk reagere sterkt i mot farer de blir utsatt for som de egentlig synes de skulle bli advart i mot, som bruk av asbest i industrien der andre har profittert på arbeidernes uvitenhet om langsiktige skadevirkninger. Våre handlingsvalg i forhold til livssituasjon vil sjelden være preget av entydighet i forhold til unngåelse av risiko: Folk velger ikke å bo i Oslo p.g.a. privilegiet å kunne puste inn forurenset luft, men fordelene med jobbmuligheter, tilgang på vakker natur og bra klima i norsk sammenheng. Motsatt vil noen velge å bo vekk fra sentrum for å slippe forurensning og kriminalitet, mens kostnaden vil være mer tid på motorveien med høyere sannsynlighet for ulykker. Et annet eksempel er bruk av elektrisitet i hjemmet, som forårsaker en rekke branner, men som vi likevel aksepterer som et ubetinget gode. "Life's choices, after all, often come in bundles of goods and bads, which have to be taken whole." (Douglas and Wildavsky, 1983) Det er ikke bare grad av ufrivillighet/frivillighet som er bestemmende for hvordan risikoen oppleves. Nedenfor er listet opp noen forhold som regnes for å være viktige for hvordan en opplever risikoen (jf. Slovic, 1987; 2000; Brun 1991, 1995, Simmons og Walker, 1999; Mayo og Hollander, 1991; og Lowrance, 1976): Ufrivillig risikoeksponering Om folk utsetter seg for risiko frivillig, ser ut til å være avgjørende for hvor stor risiko en er villig til å ta. Ved for eksempel fjellklatring, hang-gliding, fallskjermhopping 11

12 eller ved bilkjøring kan gleden og nytten se ut til å oppveie den risiko en utsetter seg for. Manglende personlig kontroll over risikoen Om risikokilden er av en slik art at en ved personlig dyktighet eller egnethet kan minske risikoen, oppleves risikoen lettere å akseptere: Dersom en gjennom egen atferd er i stand til å kontrollere og påvirke risikokilden, så vil dette være av betydning, antakelig gjennom overdreven tro på egen kompetanse. Stor usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene Dersom konsekvensene er nye og ukjente vil risikoen oppleves som større og viktigere, enn dersom konsekvensene er gamle og velkjente. Vi aksepterer lettere bruk av motorkjøretøy der vi kjenner konsekvensene, enn anvendelser av genteknologi der det er knyttet stor usikkerhet til konsekvensene. Manglende personlig erfaring med risikoen Frykt for det ukjente. Risiko som kan knyttes til forhold utenfor de vi til daglig omgir oss med. Genetiske effekter av eksponering Trussel for fremtidige generasjoner. Katastrofale hendelser Dersom risikokilden har et katastrofepotensiale, dvs. en ulykke som vil kreve mange liv samtidig, vil risikokilden oppleves som større og alvorligere enn dersom risikokilden med sannsynlighet tar ett liv om gangen, som når folk kan være reddere for å fly enn å kjøre bil. Risikokilder der konsekvensen alltid er dødelig vil oppleves som farligere enn der konsekvensen ikke alltid er det. Nytteverdier ikke særlig synlige Belastningen ved aktiviteter der fordelene går til andre. For eksempel risikoen ved transport av andre lands atomavfall langs kysten av Norge. Nytteverdier går til andre Atomkraftanlegg i naboland, der energien går til nasjonen der anlegget ligger, mens konsekvensene av uhell vil berøre land utenfor. Synlighet og umiddelbare konsekvenser En trussel som kan observeres og som vil ramme brått, som snø-, stein- eller jordras, vil oppleves som sterkere enn en trussel som vil ramme over tid, som for eksempel konsekvensene av forurensning i luft og vann. Det viser seg også at folk er i stand til å identifisere risikogrupper, men har en tendens til å tro at de ikke tilhører disse (Weinstein 1984). Slovic (1987) gjennomførte en studie blant en gruppe universitetsstudenter i USA over hvordan de opplevde risikoen for forskjellige aktiviteter og teknologier, målt i forhold til hvor kjent en var med risikoen og i hvilken grad den skapte frykt. Resultatene viste som en vel kunne forvente, at kjernekraft kom svært dårlig ut. Kjernekraft innebærer muligheten for katastrofale ulykker, med uhyggelige konsekvenser på kort og lang sikt, og skremmer således mange. At sannsynligheten for at det skal oppstå slike ulykkeshendelser er lav, endrer ikke på folks opplevelse av kjernekraft som noe meget 12

13 farlig. Skiaktiviteten utfor, oppleves på den andre siden som meget lite risikofylt. Aktiviteten er frivillig og en føler at en har god kontroll. En føler normalt ikke frykt og en kjenner godt til hva som kan skje av ulykkeshendelser. Fryktfaktoren Noen typer risiko ser ut til å være knyttet til en generell frykt blant befolkningen. Denne type risiko er karakterisert ved flere av faktorene som er nevnt over: - De er hendelser utenfor personlig kontroll - De har et katastrofepotensiale - De er ujevnt fordelt - De påfører høyrisiko til kommende generasjoner - De er økende og ikke lette å redusere - En eksponeres ufrivillig med potensiell fare for å rammes individuelt Eksempler på denne type farer kan være bruk av atomvåpen, kjernekraft eller ulike typer forurensning. Studier har vist at jo høyere score på frykt-faktoren ( dread factor ), jo høyere er ønske om å få denne faktoren redusert gjennom strenge reguleringer. Hjemmeulykker vil langt på vei ligge på motsatt side av skalaen i forhold til de momenter som er nevnt over, f.eks. hendelser i hjemmet ligger innenfor personlig kontroll, de innebærer sjelden et katastrofepotensiale, de påfører ikke høyrisiko til kommende generasjoner osv. En kan derfor forvente at hjemmeulykker vil score lavt på frykt-faktoren, og at ønske om strenge reguleringer av risiko i hjemmet heller ikke vil være fremtredende. Bilkjøring kan være et eksempel på en akseptert og kjent risikokilde til tross for at omkommer årlig i trafikken. Å kjøre bil er en aktivitet som forbindes med stor grad av egenkontroll, en frivillig aktivitet, og en aktivitet der troen på at en tilhører en risikogruppe i trafikken, ikke gjelder en selv i samme grad som andre. Mange biler har i dag høy grad av komfort og stor motorytelse. Dette medvirker til å skjule noen av de signaler en ellers ville få om den risikofylte situasjon en er i, en kan f.eks miste realitetskontakt å bli fartsblind. Det er ikke alltid bedre utstyr, økt kompetanse, kontroll og mestring av kjøretøy fører til økt sikkerhet En norsk undersøkelse (Glad, 1988) viste at ulykker i mørkekjøring ble redusert med 37% etter mørkekjøringskurs fase II, mens ulykker i glattkjøring økte med 23% etter glattkjøringskurs fase II, sammenliknet med kontrollgruppe uten tilsvarende opplegg. Kompetansen gir her økt selvsikkerhet, men selvsikkerheten øker likevel mer enn kompetansen (Teigen 1990). I forhold til hjem og nærmiljø som risikokilder, kan en forvente at disse kjennetegnes ved faktorer som bidrar til å redusere risikoopplevelsen (Boyesen 1997): Konsekvensene av atferden er velkjente, innebærer sjelden et katastrofepotensiale og relativt sjelden dødelig utfall. Risiko i hjem og nærmiljø er noe folk "utsetter" seg for frivillig, og en vil gjennom egen atferd oppleve stor grad av kompetanse og kontroll i forhold til å beherske de utfordringer miljøet innebærer. Hjemmet oppleves normalt som et trygt sted å være og derfor til en viss grad også usynlig som risikokilde. Et forsøk der risikoholdningen blant ulike ekspertgrupper ble sammenliknet med risikoholdningen til en gruppe lekfolk bestående av studenter, forretningsfolk og en gruppe kvinner (medlemmer The League of Women Voters) (Slovic, Fischhoff, Lichtenstein 1981). De to gruppene, ekspertene og lekfolkene, skulle vurdere risikoen ved 30 aktiviteter. Begge gruppene var enige om at bruk av motor-kjøretøy, håndvåpen og tobakk/alkohol var forbundet med høy risiko, og likedan at vaksinasjoner, kunstig farge i maten og motorgressklippere var 13

14 forbundet med lav risiko. Frykten for kjernekraft derimot scoret svært forskjellig mellom gruppene. 1 var høyeste verdi og 30 laveste: Blant studenter og i kvinnegruppen fikk kjernekraft 1, blant forretningsfolk 8 og blant kjernekraft-eksperter 20. Forskerne fant at noe av forklaringen i disse forskjellene kunne knyttes til sensasjonspregede medieoppslag. En annen forklaring på forskjellene fant man i svarene på andre spørsmål i forhold til risikokilden: Om frivillighet, kontrollerbarhet, kjent for vitenskapen, kjent for den berørte, fatal i sin karakter, katastrofepreget og at den rammer øyeblikkelig. Kjernekraft fikk høyeste score på alle disse punktene både blant ekspertene og lekfolkene, men risikoen ble likevel vurdert helt forskjellig, som tidligere nevnt svært høy blant lekfolk og lav blant ekspertene. Frykten og det ukjente ved kjernekraft ble sett på som relevant blant ekspertene, men ikke relevant for vurderingen av risiko. For lekfolkgruppen var det helt motsatt, frykten var bestemmende for deres vurdering av risiko, og for deres vurdering av estimerte fatale ulykker i et dårlig år. En større studie på et senere tidspunkt bekreftet funnene fra den foregående (Slocic, Fischhoff, Lichtenstein 1982). Resultatene viste at det var tre faktorer som påvirket risikoopplvelsen: Faktor 1: Frykt Eksempel - mangel på kontroll over aktiviteten Atomvåpen - konsekvensene ved feilgrep Kjernekraft - fryktreaksjoner Krig - stort katastrofepotensiale Nervegass - urettferdig fordeling av belastninger (eks neste generasjon) Terrorisme - troen på at risikoen er økende og ikke lett å redusere Kriminalitet Faktor 2: Ukjent risiko - ukjent Solenergi - ikke observerbar Romforskning - ny Kjernekraft - forsinket manifestasjon Strålingsfare i mat Faktor 3: Samfunnsmessig og personlig eksponering - antall mennesker eksponert Trafikkulykker - personlig eksponering Kaffe/alkohol/tobakk Konserveringsmiddel mat Ugress/innsektmiddel Faktor 3 hadde minst betydning for risikoopplevelse, mens faktor 1 klart skilte seg ut som den beste indikator for å bestemme risikoopplevelse. Andre forsøk viser at oppnådde fordeler ved eksponering i forhold til risikokilden, vil påvirke risikoopplevelsen. Opplevelse av risiko var omvendt relatert til oppnåelse av fordeler, dvs vi "tåler" høyere risiko dersom fordelene vi oppnår er større. (Harding, Eiser, 1984) Ut fra spørsmålet om påvirkningsmulighet og egennytte, er det vanlig å dele folks forhold til risikokilden i fire nivå (Hovden 1991:53): 1. Første part, der aktiviteten er preget av stor frivillighet, egenkontroll og direkte personlig nytte eller glede av aktiviteten. F.eks. risikoidrett. 14

15 2. Andre part, der aktiviteten innebærer en viss frivillighet, ingen eller liten egenkontroll, men personlig nytte av aktiviteten. F.eks. i arbeidslivet eller som flypassasjer. 3. Tredje part, individet eller grupper som "offer", svært begrenset frivillighet og egenkontroll. F.eks. en har liten mulighet til å velge seg bort fra et farlig bosted, eller som ressurssvak gruppe vil være mer ulykkesutsatt. 4. Fjerde part, ingen frivillighet eller egenkontroll eller nytte og glede av risikokilden. Risikoopplevelsen kan og være påvirket av våre forestillinger om risikokilden. Kjernekraft forbindes med atombomber, soppskyer og altomfattende ødeleggelser. Det blir et stort sprang mellom ekspertenes forsikringer om at eksplosjoner ikke kan skje, og folks forestillinger etter at gitte hendelser har skjedd (eks: Hiroshima 1945, Three Mile Island 1979, Tsjernobyl 1986) Sammenhengen mellom følelser og risikopersepsjon Som nevnt innledningsvis har forskning om risikopersepsjon vært dominert av fagområdet kognitiv psykologi. De siste årene har imidlertid følelsenes betydning for risikoopplevelse fått større oppmerksomhet (Rundmo 2002). Potensielle farer og trusler vil utløse uro og bekymring, og på den måten vil en følelsesmessig komponent bli involvert i persepsjonen av risiko. Følelsen av utrygghet og bekymring kan dukke opp hver gang en tenker på en bestemt type risiko, og vil derfor kunne utgjøre en stabil følelse, men varierende i styrke avhengig av hvor intenst forhold vedkommende har til denne risikokilden. Når en spør folk om å vurdere sannsynligheten for at en ulykke skal skje, er det den rasjonelle komponenten av risikopersepsjon som blir målt, mens spørsmål om uro og bekymring eller følelsen av trygghet /utrygghet vil være relatert til den emosjonelle komponenten av begrepet. Sjöberg and Biel (1983) definerte dette som den mentale forestillingstilnærmingen som motsatt til den rasjonalistiske tilnærmingen. En norsk studie (Rundmo 2002) viste at den kognitive vurderingen av risiko ikke var knyttet til følelser generelt, men til et aspekt ved følelser, nemlig uro og bekymring. En tidligere studie (Sjöberg 1997) fant ingen sammenheng mellom uro og bekymring og risikopersepsjon, og konkluderer med at følelsesmessige reaksjoner i stor grad er uavhengig det kognitive system. En forklaring kan i følge forfatteren være en form for fornektelse av risiko ( risk denial ) der en nok føler bekymring for en type risiko, men uten å ville ta risikoen på alvor. Lerner (1998) viser behovet for å inkludere følelsenes betydning i persepsjon av risiko, og at beslutningsmodeller vanskelig kan forutsi aktuelle valgalternativ uten å trekke inn betydningen av følelser. Sannsynlighet, konsekvens og behovet for risikomoderasjon Som tidligere vist i dette notatet vil eksperter og lekfolk i forhold til risiko vekte sannsynlighet og konsekvens forskjellig, for eksempel vil eksperter i forhold til kjernekraft legge mest vekt på den lave sannsynligheten for ulykker, mens befolkningen opplever langt større risiko enn ekspertene fordi de tenker mest på de alvorlige konsekvensene hvis noe skulle gå galt. Vurdering av behovet for forebyggende tiltak eller risikomoderasjon i forhold til risikokilden kan derfor også variere mellom grupper av eksperter og lekfolk. En studie blant befolkningen (Sjöberg 2000:291) viste at konsekvensene av risikokilden var den avgjørende faktoren for å prioritere forebyggende tiltak,..it is not the risk of accidents, nor risikiness of an activity which drives demand for risk mitigation. It is the consequences of accidents which are important... Resultatene fra denne studien viser noe av den kompleksitet som ligger i forholdet mellom vurdering og opplevelse av risiko, og den betydning dette måtte ha for implementering av risikomodererende tiltak. 15

16 Vektlegging av konsekvens setter den uønskede hendelsen mer i fokus, og en tenker mer på den potensielle ulykken enn på risikoen for at noe galt skal skje. Ulykkesbegrepet refererer til noe fryktelig og skremmende, noe som rammer brått og uventet og med stor styrke. Det er hendelser utenfor det dagligdagse og med manglende mulighet for personlig kontroll (Drottz- Sjöberg 1991). 3. Risikopersepsjon og samfunnssikkerhet I helt dagligdagse situasjoner er det en tendens til at sannsynligheten for uhell minimaliseres: Folk underestimerer risiko som forventes å være under deres egen kontroll, folk har stor tro på at de selv kan hanskes med velkjente situasjoner, og de underestimerer også risikoen for hendelser som en sjelden tror skal skje nettopp dem. Fenomenet kalles subjektiv immunitet (Douglas 1985:29) At vaner og det velkjente, selv om det er forbundet med risiko, aksepteres lettere av dem som er nær risikokilden vises flere studier (Douglas 1985:29-30): Bønder som bor på flomutsatte områder blir fortrolige med risikoen dette innebærer (White, 1952). Røykere, fotgjengere i trafikken, bilførere, folk som bor nær atomkraftverk er mindre redd for disse risikokildene enn andre (Guedeney and Mendel, 1973). Ingeniører og teknikere har tendens til å være for selvsikre på eget teknologiske område (Slovic, Fishoff, Lichtenstein, 1981). De fleste dagligdagse farer, f.eks. i hjem og nærmiljø, har tendens til å bli ignorert, på samme måte som farer med lav sannsynlighet har tendens til å bli nedtonet: "Putting these tendencies together, the individual seems to cut off his perceptions of highly probable risks so that his immediate world seems to be safer than it is, -as he also cuts off his interest in lowprobability events, distant dangers also fade." (Douglas1985:30) Betydningen av subjektiv immunitet kan også på den annen side være påkrevd når individet i en farlig situasjon må beholde roen, må tørre å eksperimentere og ikke la seg vippe ut av balanse selv om noe skulle gå galt. Dagens trusselbilde (NOU 2000:24, St.meld.nr ) er beskrevet som bredere og mer diffust enn før. Den teknologiske utvikling innebærer at flere aktører kan utøve stor skade gjennom for eksempel masseødeleggelsesvåpen eller angrep via datatekniske informasjonssystemer. Klimaendringer kan medføre større naturkatastrofer som flom og orkaner. Teknologisk og menneskelig svikt kan utløse storulykker innen industrien og transportsektoren. Det er snakk om mange trusler: Atomtrusselen, terrortrusselen, miljøtrusselen. Å angi sannsynligheten for slike hendelser i Norge vil være forbundet med stor usikkerhet, men de vil i sin konsekvens kunne ramme store deler av samfunnet. Håndtering av slike hendelser vil i liten grad kunne takles av enkeltindivider og vil kreve innsats utover det lokale myndighetsnivået. Ser en på trusselbildet i forhold til ulykkesdødelighet er sammenhengen ikke særlig påfallende. I år 2000 døde mennesker som følge av ulykker i Norge; 343 skyldes trafikkulykker, 58 dødsfall skjedde i forbindelse med inntektsgivende arbeid og resten skjedde i hjem- og fritidsområdet (SSB 2003) Totalt skjedde det 434 dødsulykker i transportsektoren, mens bare 19 (Åsta-ulykken) av disse skjedde i storulykke (mer enn 10 døde). Beskrivelsen av dagens trusselbilde gir en oversikt over hendelser med lave sannsynligheter, men med mulighet for store samfunnsmessige konsekvenser, mens beskrivelsen av ulykkesdødelighet viser hendelser med større sannsynlighet, men med langt mindre samfunnsmessige konsekvenser. Her er det enkeltindivider som må bære tapet og belastningene. Hvordan er sammenhengen mellom de historiske tallene som er vist i ulykkesstatistikken, samfunnsrisiko 16

17 som er beskrevet i dagens trusselbilde og opplevd risiko? Tabellen under viser faktorer som påvirker opplevd risiko, i forhold til folks forhold til risikokilden (part) og sett i forhold til ulykkesdødelighet i Norge. Faktorer som bidrar til å øke den opplevde risiko i forhold til ulykkesdødelighet og risikokildens nivå (part) Part / nivå 1.part 2.part 3.part /4.part Hjem, fritid Arbeid, Samfunnstrusler(naturkatastrofer, trafikk transport atomkraft, IKT, terrorisme mm) Uykkesdødelighet* (?) Påvirker risikoopplevelse: Ufrivillig eksponering x Manglende kontroll x x Manglende erfaring x Genetiske effekter x Katastrofepotensiale x x Nytteverdi ikke synlig x Nytteverdi går til andre x * Tallene er avrundet ut fra statistikken fra SSB for Figuren oppsummerer noe av det som har vært hovedfokus i dette notatet. Den opplevde risiko er større for samfunnstruslene enn for hverdagstruslene, mens ulykkesdødeligheten viser en motsatt fordeling. Ulykkesdødelighet er relatert til hverdagstruslene og i liten grad til samfunnstruslene. Dette samsvarer med resultatene fra flere studier. Drottz-Sjöberg (1991) viste at personlig risiko rangeres lavere enn risiko som påføres andre. Sjöberg og Winroth (1986) fant en signifikant forskjell mellom aksept av risiko for en selv og samfunnsrisiko individual actions were judges as a less risky and more acceptable than societal actions (s204). Chess og Hence (1988) viste at befolkningen hadde sterke reaksjoner mot radonstråling i kommunen, men var lite bekymret for radonrisikoen i eget hjem. Når strålingsfare var inkludert i risikoen var den opplevde risiko langt sterkere enn ved normale risikoforhold som for eksempel bilkjøring (Van der Pligt, Eiser&Spears 1986) Slovic, Fischhoff og Lichtenstein (Slovic 2000) mener vi vet for lite om forholdet mellom risikopersepsjon, samfunnets respons på trusler og risikokommunikasjon/informasjon. Ikke minst er det behov for forskning for å utvikle metoder for beslutningstaking i forhold til samfunnsrisiko, og for utdanning av både eksperter og befolkningen i statistisk tenkemåte: We need to teach people to recognize explicitly the existence of uncertainty and how to deal rationally with it. We must become accustomed to monitoring our decisions for consistency. We need to understand that quality of a decision cannot by gauged solely by the quality of its outcome. (s.49) Risiko, sier den tyske sosiologen Niklas Luhmann (1993), er å befatte seg med det motsatte av normalformen, og det er bare ved å referere til det motsatte som gjør at normalformen kan gjenkjennes som en form. Hva vil det bety hvis vi beholder dikotomien mellom det normale og avviket som et instrument for å observere dagens samfunn? Hvilken forståelse har vi av rasjonalitet, beslutning, teknologi, av fremtid og av tid når vi bruker begrepet risiko? Oppmerksomheten på risiko viser fokus på avvikende forhold, spesielt kommer dette til uttrykk gjennom fasinasjonen av sannsynligheten for ekstremt usannsynlige hendelser. 17

18 Fremtiden avhenger av beslutninger som tas i dag, og de anstrengelser for å basere beslutninger på rasjonelle kalkuleringer er ikke bare mislykket, men vil i siste instans også underminere rasjonalitetens metode og prosedyre. Risikokommunikasjon har i seg selv blitt refleksiv og universell, det er "farlig" å la være å vurdere risiko. Det moralske aspektet ved risiko er styrket ved at en ikke bare tenker på seg selv, men også inkluderer i betraktninger av risiko for de "fremtidige generasjoner", de som enda ikke er født. Det er gjennom kommunikasjon og ingenting annet at samfunnet som system produserer og reproduserer seg selv. Luhmann er opptatt av at risiko ikke bare er et psykologisk fenomen og et individuelt problem uttrykt gjennom den enkeltes opplevelse av risiko, men fremfor alt et sosialt problem knyttet til gjeldende normer i samfunnet for vurdering og håndtering av risiko. Alt etter hvilken kultur en sosialiseres inn i, oppfører en seg slik aktuelle grupper forventer, enten i konformitet med eller i brudd med gjeldende normer (Douglas 1985). Dette bringer inn spørsmålet om risiko blir regnet med eller ikke: En velger hvilke risiko som skal regnes med, og hvilke som skal ignoreres. Denne utvelgelsesprosessen er ikke tilfeldig, men kontrolleres av sosiale faktorer. Hvis det er slik at individer i dagligdagse kontekster underestimerer risiko, kanskje fordi alt tidligere har gått bra, og fordi en overestimerer egen kapasitet for å kontrollere hendelser og derfor underestimerer tap eller ødeleggelser: "...then we can pose the question of how communication that seeks to raise the level of risk awareness must be constituted" (Luhman1993:4). 18

19 Litteratur Aven, T. (2003): How to Approach Risk and Uncertainty to Support Decision Making, Preface, Wiley, New York, to appear. Brun, W.(1991): Opplever vi trafikken som farlig? Trafikkrisiko sett i lys av kognitiv bedømmingspsykologi. Tidsskrift for samfunnsforskning. 5. Brun, W. (1995): Subjective conceptions of uncertainty and risk. Avhandling, Universitetet i Bergen. Chess, C. Hance, B.J. (1988): Alerting the apathetic and reassuring the alarmed. Communicating about radon risk in three communities. Final Report submitted to the Office of Policy, Planning, and Evaluation, EPA Douglas, M., Wildavsky, A. (1983): Risk and Culture. University of California Press Douglas, M. (1985): Risk Acceptability According to the Social Sciences, Russell Sage Foundation New York. Drottz-Sjöberg, B.M. (1991): Perception of Risk. Studies of Risk Attitudes, Perceptions and Definitions. Stockholm School of Economics, Center of Risk Research. Fischoff, B. (1985): Managing Risk Perceptions. Issues in Science and Technology 2(1):83-96 Glad, A. (1988): Fase II I føreropplæringen. Effekt på ulykkesrisikoen. Transportøkonomisk Institutt, rapport 0015 Guedeney, C., Mendel, G. (1973): L Angoisse Atomique et Les Centres Nucléaires. Paris:Payout. Hovden, J.: Hva godtar vi av risiko? Norske Sivilingeniørers Forening,1991. Lerner, J.S. (1998): Beyond Valence: Toward an emotion-specific framework for predicting the influence of dispositional affect on risk perception and risk preferance. Dissertation, University of California, Berkely. Lichtenstein, S. (1978): Judged frequency of lethal events. Journal of Experimental Psychology: Human Learning and Memory. 4:551. Lowrance, W. W. (1976): Of Acceptable Risk. William Kaufmann, Inc, Los Altos. Luhmann, N.(1993): Risk: A Sociological Theory. Walter de Gruyter, Berlin New York. Mayo, D. og Hollander, R. (eds.) (1991): Acceptable Risk. Oxford University Press, Oxford. NOU 2000:24: Et sårbart samfunn. Oljedirektoratet (2003): tankekraft Renn, O. (1992): Concepts of Risk. I Krimsky.S. and Golding, D. (1992): Social Theories of Risk. Praeger Publisher, USA. Rundmo, T. (1993): Association between organizational factors, employee subjective risk assessment and occupational accidents. Avhandling, NTNU Rundmo, T. (2002): Association between affect and risk perception. Journal of Risk Research, 5 (2), The British Medical Association Guide (1987): Living with Risk. John Wiley & Sons Simmons, P. and Walker, G. (1999). Tolerating risk: policy principles and public perceptions. Risk decision and policy. 4, Sjöberg, L., Biel, A. (1983): Mood and belief-value correlations, Acta Psychologica, 53, Sjöberg, L. Winroth, E. (1986): Risk, moral value of actions, and mood. Scandinavian Journal of Psychology, 27, Sjöberg, L. (1997): Worry and Risk Perception, Risk Analysis, Vol.18, No.1,

20 Sjöberg, L. (2000): Consequences matter, risk is marginal. Journal of Risk Research, 3 (3), Slovic, P., Fischoff, B., Lichtenstein, S. (1981): Perceived Risk: Psychological Factors and Social Implications, Proceedings of the Royal Society of London, A-376, Slovic, P., Fischoff, B., Lichtenstein, S. (1982): Facts versus Fears: Understanding Perceived Risk. I Kahneman, D., Slovic, P., Tversky, A.: Judgement Under Uncertainty: Heuristics and Biases. Cambridges University Press. Slovic, P. (1987). Perception of risk. Science, 236, Slovic, P. (2000). The Perception of Risk. Earthscan, London. Statitisk Sentralbyrå (SSB) (2003): Ulykkesdødelighet. St.meld.nr.17 ( ): Veien til et mindre sårbart samfunn. Teigen, K.H. (1990): Planer og prognoser: Et kognitivt psykologisk perspektiv, i A.Greve og G.Kaufmann (red): Ledelse. Psykologiske og strategiske perspektiv. TANO, Oslo. Van der Pligt, J., Eiser, J.R. Spears, R. (1986): Attitudes toward nuclear energy. Familiarity and Salience. Environment and Behaviour, 18, Weinstein, N.D. (1984): Why it won t happen to me: Perceptions of risk factors and susceptibility, Health Psychology 3: White, G.F. (1952): Human adjustment to Floods: A Geographical Approach to the Flood Problem in the U.S. Research Paper 29, Department of Geography, University of Chicago 20

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen

Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen Oversikt Betydningen av tillit i sosiale relasjoner Hva er sammenhengen mellom tillit,

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Risiko, usikkerhet og beslutninger

Risiko, usikkerhet og beslutninger Risiko, usikkerhet og beslutninger Professor Jørn Vatn, NTNU Abelia-seminar 24. November 2005 1 Risikovurdering og risikostyring (IEC 60300-3-9) 2 Risiko, usikkerhet og beslutninger 3 Klassisk tilnærming,

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Topptur-psykologi - om menneskelig feil, og at det er menneskelig å feile

Topptur-psykologi - om menneskelig feil, og at det er menneskelig å feile Topptur-psykologi - om menneskelig feil, og at det er menneskelig å feile Ida Kristensen Institut for Psykologi, Københavns Universitet, Danmark Krister Kristensen Tindevegleder UIAGM, Stryn, Norge Kognitive

Detaljer

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec. Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Sikkerhetsforums årskonferanse 3. juni 2010 Siri Wiig Petroleumstilsynet Agenda Kort om organisatorisk læring Granskning som et verktøy for organisatorisk læring

Detaljer

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap Ove Njå 1 Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Atle Valseth Mini-konferanse Sikkerhetsaspekter knyttet til kjernekraftanlegg Tekna Oslo 21. januar 2009 IAEAs sikkerhetsprinsipper 1. Sikkerhetsansvaret

Detaljer

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram

Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Risiko og sikkerhet i transportsektoren et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet Oslo, Norge Trafikdage på Aalborg Universitet

Detaljer

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder.

Detaljerte forklaringer av begreper og metoder. Appendiks til Ingar Holme, Serena Tonstad. Risikofaktorer og dødelighet oppfølging av Oslo-undersøkelsen fra 1972-73. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 456 60. Dette appendikset er et tillegg til artikkelen

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003

George Eliot: Felix Holt: The Radical. Sitert i Motivation, Agency, and Public Policy. Of Knights & Knaves, Pawns & Queens av Julian Le Grand 2003 Fancy what a game of chess would be if all the chessmen had passions and intellects, more or less small and cunning; if you were not only uncertain about your adversary s men, but a little uncertain about

Detaljer

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Avhengighethvordan forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Sider ved ulike avhengighetsopplevelser Den biokjemiske/genetiske siden Ulikt utgangspunkt; alle mennesker har forskjellige forutsetninger og

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting?

Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Mangfold: Hva betyr det? Alt eller ingenting? Associate Professor Laura E. M. Traavik I dag Definere og diskutere mangfold Mangfold og kontekst Hvordan møter vi mangfold? Hvordan jobber vi med mangfold?

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Sorte svaner. Terje Aven Universitetet i Stavanger. Brann og eksplosjonssikring i petroleumsindustrien 2014, Haugesund 6-7 Mai Tekna

Sorte svaner. Terje Aven Universitetet i Stavanger. Brann og eksplosjonssikring i petroleumsindustrien 2014, Haugesund 6-7 Mai Tekna Sorte svaner Terje Aven Universitetet i Stavanger Brann og eksplosjonssikring i petroleumsindustrien 2014, Haugesund 6-7 Mai Tekna Aven (2013) On the meaning of a black swan in a risk context. Safety Science,

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Kvalitative og kvantitative risikovurderinger

Kvalitative og kvantitative risikovurderinger Kvalitative og kvantitative risikovurderinger Litt fra teori og praksis ESRA 10. desember 2015 NATIONAL POLICE DIRECTORATE Politidirektør Politidirektørens stab Tilsyn Kommunikasjonsstab Juridisk utredning

Detaljer

Bruk av risikoanalyser i KRIK

Bruk av risikoanalyser i KRIK Bruk av risikoanalyser i KRIK Dette dokumentet er ment som en beskrivelse av Kristen Idrettskontakts (heretter KRIK) bruk av risikoanalyser i sitt arbeid. Målet er å forebygge uønskede hendelser under

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli. Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS

Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli. Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS Opplevelse av sikkerhet blant ansatte i departementene etter 22. juli Tirsdag 18. november Alexander Nissen (MD), forsker NKVTS Spørsmål etter terroraksjonen (RK) Var sikkerheten godt nok ivaretatt før

Detaljer

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden

AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden AMOR MUNDI Av kjærlighet til verden Da filsofen Hannah Arendt skrev The Human Condition (Arendt 1958) hadde hun opprinnelig tenkt å kalle boken Amor Mundi - For love of the world. Fagdagene Holbergprisen

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Veiledning som treffer?

Veiledning som treffer? Veiledning som treffer? - Erfaringer fra casestudier ved HiOA Greek & Jonsmoen, november 2012 Oppdrag: «[ ] fokus på tilrettelegging for fremmedspråklige og fremmedkulturelle i høyere utdanning». 1 Studie

Detaljer

RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL

RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL RISIKO, NIRF 19-05-2011 Side 1 RISIKOSTYRING SETT FRA NFKR s SYNSVINKEL Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles) Tradisjonelt var betraktning av risiko basert på en analyse av en mulig

Detaljer

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD

Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet. Therese Dille, PhD Samhandling i prosjekter et forskerblikk på Nødnettprosjektet Therese Dille, PhD Bakgrunn Forskningsprosjekt (2008-2012) ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon Tilknyttet FoU-prosjektet

Detaljer

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring Det arbeid vi gjør og hvilke beslutninger vi tar Hindre ulykker, skader og tap Balansere ulike hensyn Risikostyring

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne

Risikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Uttrykk for den fare som uønskede hendelser

Detaljer

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET Begrepet tilhørighet. Som et grunnleggende behov. Effekten av tilhørighet. Tilhørighet i samfunnet: også et

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

GODE SAMFUNN GLADE FOLK

GODE SAMFUNN GLADE FOLK GODE SAMFUNN GLADE FOLK ALEXANDRIA ALGARD STYRELEDER I STAVANGER ARKITEKTFORENING ALEXANDRIA ALGARD Architects AS www.alexandriaalgard.com Kan gode samfunn gi glade folk? Kan omgivelsene våre bidra til

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal

Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal Tilnærminger til risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger Monica Endregard og Maren Maal FFI-forum 16. juni 2015 Oppdrag Vurdere to tilnærminger til risikovurdering som FB bruker Gi en oversikt

Detaljer

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF

168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane. Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 168291/S20: Transport av farlig gods på veg, sjø og bane Jørn Vatn Prosjektleder SINTEF 1 Tema for presentasjon Kan risikoanalysen benyttes som bevisføring for at en løsning er bedre enn en alternativ

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter

Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Samfunnsviktig infrastruktur og kritiske objekter Kapt Trond Sakshaug Planoffiser HV-01 Orienteringen er UGRADERT Innhold Begreper og perspektiv Generelle hovedinntrykk fra prosessen Trussel Trussel Hva

Detaljer

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp Folkehelse Folkehelse er samfunnets helse Helse i alt vi gjør Health care is vital to all of us some of the time, but public health is vital to all of us all of the time Det biologiske prinsipp Vår hjerne

Detaljer

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15

Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 Nasjonalt Diabetesforum, 22-23.04.15 PS 4. Behandlingsmålenes psykologiske sider: BS, HbA1c, LDL/HDL, BT, IQ/EQ, fysisk aktivitet. Tallenes psykologi-behandlingens tyranni v/psykologspesialist Randi Abrahamsen

Detaljer

Quality Policy. HSE Policy

Quality Policy. HSE Policy 1 2 Quality Policy HSE Policy Astra North shall provide its customers highly motivated personnel with correct competence and good personal qualities to each specific assignment. Astra North believes a

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål

Disposisjon. Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål Disposisjon Hva er sikkerhetskultur? Hvorfor skal vi bry oss om dette? Hva kjennetegner en god sikkerhetskultur Etterpåklokskap på forhånd Spørsmål 2 Sikkerhetskultur Chernobyl Bakgrunn: En rekke ulykkesgranskninger

Detaljer

Risikoerkjennelse og samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet, DSB konferanse Mandag 4.2.2013 Av: Kenneth Pettersen

Risikoerkjennelse og samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet, DSB konferanse Mandag 4.2.2013 Av: Kenneth Pettersen Risikoerkjennelse og samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet, DSB konferanse Mandag 4.2.2013 Av: Kenneth Pettersen Min forskningsbakgrunn Studier av ulykkers opphav og forebygging Knytte organisasjoner til

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Kan cyber-risiko forsikres?

Kan cyber-risiko forsikres? Kan cyber-risiko forsikres? Hva er kost-nytte av å overføre sikkerhetsrisiko til en tredjepart? Aida Omerovic SINTEF IKT Sikkerhet og Sårbarhet Mai 2015 Teknologi for et bedre samfunn Informasjonssikkerhet

Detaljer

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer: Ny ISO 9001:2015 Disclaimer: Presentasjon basert på draft versjon Subjektiv vurdering av endringer Subjektiv vurdering av hva som oppfattes som viktig Representerer ikke et sertifiseringsorgan Ny ISO 9001:2015

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013

Hva gjør terroren med oss? Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Litteraturhuset 14. juni 2013 Hva gjør terroren med oss? Photo: Jan Greve, Scan-Foto Siri Thoresen Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Litteraturhuset 14. juni 2013 Hvor var du da du fikk vite om det? Reaksjoner

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk

Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk FREDRIK EIVE REFSLI Design til terningkast tre? Design med et kritisk blikk OM MEG SJØL Hovedfag i visuell kommunikasjon, khio, 2006 Grafisk designer i Blæst design as Skriver for Snitt, tidsskrift for

Detaljer

Endringer i ISO-standarder

Endringer i ISO-standarder Endringer i ISO-standarder Hva betyr det for din organisasjon at ISO-standardene er i endring? 1 SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Bakgrunnen for endringene i ISO-standardene er flere: Standardene møter

Detaljer

6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer. Plan. Bakgrunn. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen

6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer. Plan. Bakgrunn. MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen 6 Kommunikasjonsbransjen og tolkningsrammer MEVIT3326/4326 Kritisk informasjon & samfunnskontakt 14. november, 2008 Øyvind Ihlen Plan rammebegrepets bakgrunn og definisjoner ulike typer studier betydningen

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko

Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko TØI-rapport 943/2008 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl og Pål Ulleberg Oslo 2007, 60 sider Sammendrag: Differensiert føreropplæring: Effekt på unge føreres ulykkesrisiko I denne rapporten presenteres

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING

SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING SIMULERINGSBASERT TRENING & UNDERVISNING «MANAGING THE UNEXPECTED» - OM Å TRENE FOR Å LEDE NÅR DET UVENTEDE SKJER Handelshøyskolen BI; Thorvald Hærem Agenda Hvorfor for simuleringsbasert trening Pedagogisk

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet Sammendrag: TØI-rapport 1081/2010 Forfattere: Ross Owen Phillips og Fridulv Sagberg Oslo 2010, 124 sider Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet En lovende måte å takle trøtthet bak rattet

Detaljer