Fra idè til ferdig mikrobryggeri

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fra idè til ferdig mikrobryggeri"

Mads Thomassen
8 år siden
Visninger:

1 Fra idè til ferdig mikrobryggeri

3 Agenda HISTORIE ARGUMENTASJON FOR MIKROBRYGGERI WALDEMARS MIKROBRYGGERI ØLSORTER

4 INNLEDNING Inntil nylig har en i bryggeriindustrien vært mest opptatt av brygging i stor skala med store volumer der kravet til en kostnadsoptimal produksjon har vært alfa omega. Dette medfører store og kostbare installasjoner som er lite egnet til forsøksvirksomhet og produksjon av øl i mindre kvanta. I de senere år ser og opplever en et ønske fra forbrukerne om et mer mangfoldig utvalg av øltyper enn de sortene som er på markedet i dag. Erfaringene viser at en med disse ølsortene kan oppnå en betydelig høy pris pr liter enn de vanlige ølsortene som er på markedet i dag. Mange nye små bryggerier etableres en tendens som er særlig ser i utlandet, men som en må forvente også kommer til Norge det er mer et spørsmål om når det kommer enn om det kommer.

I de senere år ser og opplever en et ønske fra forbrukerne om et mer mangfoldig utvalg av øltyper enn de sortene som er på markedet i dag.

5 UTVIKLINGEN I DANMARK I Danmark er det etablert 15 nye mikrobryggerier de siste fi re år, og 30 nye prosjekter er på vei. Sist ute er Carlsberg som åpnet sitt nye brygghus for publikum 1/6-05. De lanserte i denne sammenheng en produktserie under merkelappen Jacobsen. Spesialølkategorien (mikro + import) vokser med % pr. år. Andelen ligger på mellom 3-5 % av ølmarkedet.

Sist ute er Carlsberg som åpnet sitt nye brygghus for publikum 1/6-05.

6 DEFINISJONER Der er fl ere ulike betegnelser på disse små bryggeriene. I litteraturen fi nner en ofte følgende betegnelsene: 1. Forsøksbryggeri, Pilotbryggeri, Hobbybryggeri. Bryggstørrelse 5-10 hl. Dette er små bryggverk som benyttes enten i forsøk eller der en brygger sitt eget øl til eget konsum. 2. Mikrobryggeri Bryggstørrelse fra 1,5 hl ( års produksjon ca 300 hl ). Der fi nnes mange ulike størrelser. Disse kan benyttes som Pub bryggeri eller Restaurant bryggeri (Gasthaus-Brauerei ) der bryggeriet er plassert i en pub eller restaurant og hvor det i mer eller mindre grad er knyttet sammen med mat, eller som et rent Mikrobryggeri til produksjon av ulike ølsorter. DET ENKLESTE OG MEST KORREKTE ER Å SAMLE ALLE UNDER BETEGNELSEN MIKROBRYGGERIER.

Mikrobryggeri Bryggstørrelse fra 1,5 hl ( års produksjon ca 300 hl ). Der fi nnes mange ulike størrelser.

7 STRATEGISK KONSEPTVALG Det er svært viktig at vi vet hva vi vil før evt. prosjektering starter. Starter vi med et mikrobryggeri kun for produktutvikling og med et lite bryggverk, vil det ikke være hensiktsmessig å gå videre til for eksempel nisjeleveranser senere uten å måtte starte forfra igjen. Valg av bryggverk, tankpark, automatiseringsgrad og lokalisering er helt avhengig av konseptvalg.

være hensiktsmessig å gå videre til for eksempel nisjeleveranser senere uten å måtte starte forfra

8 ETHVERT MIKROBRYGGERIKONSEPT I REGI AV HBB VIL: bidra til å øke den generelle ølinteressen i befolkningen ytterligere befeste HBB som en kvalitetsleverandør med solid faglig forankring kunne bidra til å styrke forankring for alle HBB merker kunne bidra til økte markedsandeler for HBB bidra til å svekke lavprissegmentet bidra til økt interesse for HBB gi HBB gratis reklame i form av medieomtale og reportasjer (redaksjonelt monopol på vinomtale blir svekket) øke ølkompetansen og ølinteressen på bryggeriet gjøre representasjon på bryggeriet til noe man virkelig ser frem til sette en spiss på omvisningene på bryggeriet kunne gjøre ølskole og ølsmaking til en naturlig del av virksomheten har større kontroll med produktet fra bryggeri til forbruker økt kvalitet

av medieomtale og reportasjer (redaksjonelt monopol på vinomtale blir svekket) øke ølkompetansen og ølinteressen på bryggeriet gjøre representasjon på bryggeriet til noe man virkelig ser frem

9 KONSEPTET GROVSKISSER 1. MIKROBRYGGERI KUN FOR PRODUKTUTVIKLING Det rimeligste alternativet. Typisk lokalisering i et hjørne i prosessavd. 2. MIKROBRYGGERI KUN FOR KOMMERSIELL DRIFT Et mikrobryggeri for kommersiell drift i en eller annen skala vil naturlig nok også ivareta produktutviklingsaspektet.

Typisk lokalisering i et hjørne i prosessavd. 2.

10 VALGT KONSEPT Et mikrobryggeri etableres. Det har til formål å fremstille et vidt spekter av ølsorter som kan leveres til pub eller restaurant lokalt, og som event-øl med muligheter til tapping på fl asker. Mulighetene er mange kun fantasien setter begrensninger. På markedet er det mange leverandører av bryggverk med ulik utførelse og bryggstørrelse. Plassbehovene er relativ begrenset og som eksempel har et mikrobryggeri med årsproduksjon på 300 hl ( brygg størrelse 1,5 hl ) et arealbehov på ca m² ekskl. areal til fl asketapping. Dette innbefatter bryggverk og gjæringstanker til en kostnad av ca. 2 mill NOK. Areal og pris øker selvsagt med størrelsen på nødvendig utstyr.

Mulighetene er mange kun fantasien setter begrensninger. På markedet er det mange leverandører av bryggverk med ulik utførelse og bryggstørrelse.

11 KONKLUSJON En arbeidsgruppe foreslo at et Mikrobryggeri var et område som bedriften burde arbeide videre med. Prosjektet ble godkjent av ledelse og styre. Ønsket var å realisere prosjektet på det gamle anlegget på Kalfaret. Eier av anlegget arbeidet med et konsept kalt Kulturbyggene hvor de tok sikte på å samle ulike andre aktiviteter enn bolig og næring. Dette forutsatte et samarbeid med restaurant- og selskapslokaler som også skulle etableres der. Parallelt skulle det også arbeides med et Hansa Museum eller opplevelsessenter.

Eier av anlegget arbeidet med et konsept kalt Kulturbyggene hvor de tok sikte på å samle ulike andre aktiviteter enn bolig og næring.

13 WALDEMARS MIKROBRYGGERI Etter å ha vurdert fl ere ulike microbryggeri leverandører valgte vi å ta kontakt med Kaspar-Schulz i Bamberg, Tyskland Første kontakt mai 2005 Avtale undertegnet april 2006 Inntransport og montering av anlegget Flere alternative plasseringer av bryggverket ble vurdert Igangsetting og testbrygging Microbryggeriet: Prosjektert til : 1000 l pr. brygg : 160 kg malt pr. brygg : l pr. år ved 2 brygg pr uke

anlegget 04.09.06 21.09.06 Flere alternative plasseringer av bryggverket ble vurdert Igangsetting og testbrygging 16.

14 ANLEGGET BESTÅR AV: Automasjons system SCHULZ WIN NT Mølle for knusing av malt 500 kg/h Justerbar valseavstand Bryggverk 10 hl bestående av kombinert meskepanne og vørterpanne, silkar og whirlpool Automatisert fra maltet manuelt er tilsatt meskepannen og til vørterkjøling. Vørterkjøl: 2 seksjoner Byvann eller i kombinasjon med Glycol Kapasitet 15 hl/h Kjøletid 40 min 1. seksjon fra 980 til 280 ved +250C vann som gir 800 vann 2. seksjon fra 280 til + 80 C med glycol - 10C Vørterbelufting: Venturi system Trykk og reguleringsenhet med manometer Sub mikrofi lter Activ kullfi lter Steril luftfi lter fra Pall steriliseres med steam

Vørterkjøl: 2 seksjoner Byvann eller i kombinasjon med Glycol Kapasitet 15 hl/h Kjøletid 40 min 1. seksjon fra 980 til 280 ved +250C vann som gir 800 vann 2.

15 Gjærings og lagertanker 4 stk 2000 liters ( brutto 2452 l ) 3,0 bar, 3 kjølekapper på hver tank Manuell innstilling av ventiler til de ulike kjølesonene på hver tank Innstilling av temperaturer på hver tank på eget panel. Spunsearmatur for CO2 max 3,0 bar Frekvensstyrt transportabel pumpe (HYGIA super 1/25a) til øl og CIP Steam generator : Steam 97 kg/h Varme 72 kw Avluftningsanlegg ( NOPROX ) av fødevann til steam generator Glycol maskin kjøling av vørter og tanker Luftkompressor Platefi lter 5 hl/h for fi ltrering av øl Tappe utstyr for fl aske og 5 l kanner

Spunsearmatur for CO2 max 3,0 bar Frekvensstyrt transportabel pumpe (HYGIA super 1/25a) til øl og CIP Steam generator : Steam 97 kg/h Varme

16 BRYGGER 7 ULIKE ØLSORTER : STOUT, ALE, HVETE OG PILSNER (+BAYER, BOCK, JULEØL)

Like dokumenter

Design som strategisk virkemiddel. Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009

Design som strategisk virkemiddel Lina Aker Designrådgiver 06. Februar 2009 2 Innovasjon Norges designsatsing NHDs visjon: Design en naturlig del av innovasjonsprosessen i norsk næringsliv og en drivkraft