Vilkår for helse- og omsorgstjenester Horten kommune

Transkript

1 Vilkår for helse- og omsorgstjenester Horten kommune Helse- og boligservice i samarbeid med representanter fra enheter i Helse og Velferd og hovedverneombud

2 2

3 Innledning... 4 Helseforvaltning... 5 BEON-prinsippet... 5 Saksbehandling... 6 Søknad... 6 Kartlegge... 6 Bruker- og pårørendemedvirkning... 6 Hjelpemidler og velferdsteknologi... 6 Forventningsavklaring... 6 Helseopplysninger... 6 IPLOS... 6 Mål «Hva er viktig for deg?»... 6 Evaluere... 6 Revurdere... 7 Avslutte 7 Vedtak... 7 Klage Egenandel... 7 Lovgrunnlag... 7 Lavterskeltilbud... 8 Lovgrunnlag for vedtaksbaserte helse- og omsorgstjenester... 8 Helse- og omsorgstjenestene... 9 Generelle vilkår... 9 Trygghetsalarm og annen velferdsteknologi (TA)... 9 Transport til aktivitetssenter (ED)... 9 Dagsenter (ID)... 9 Hverdagsrehabilitering (HVR) Opplæring i daglige gjøremål (PHB) Praktisk bistand (HH) Støttekontakt (SK) Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Individuell plan og koordinator (INP) Pårørendestøtte Opplæring og veiledning Omsorgsstønad (OM) Avlastning (AV, IA) Helsetjenester i hjemmet (HS) Hjemmesykepleie og Helsetjenester til personer med rus og psykiske helseutfordringer Korttidsopphold i institusjon (IKU, IKA, IK, IKB, IKL) Langtidsopphold i institusjon Forskrift av om kriterier for tildeling av langtidsopphold i institusjon eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgnstjenester

4 Innledning Horten kommune ønsker at innbyggerne skal oppleve trygghet og mestring i eget liv. Det er et mål at innbyggerne skal være mest mulig selvhjulpne og selvstendige. Helse- og omsorgstjenestene skal stimulere til dette, og i tillegg sørge for at tjenestemottakere får nødvendig helse- og omsorgshjelp - riktige tjenester, på riktig nivå, til riktig tid. Brukermedvirkning og helhetlig individuell kartlegging er sentralt i utredning, tildeling og evaluering av tjenestetilbudet. Pasientforløpene skal være koordinerte, målrettede og virksomme. Vilkår for kommunale helse- og omsorgstjenester vil sammen med lovverket, veileder om saksbehandling og strategiplanen gi innbyggere, folkevalgte og ansatte i helse- og omsorgstjenesten en forståelse for hvordan helsetjenesten prioriterer. Prioritering i tildeling av tjenester baseres på NOU en «Det viktigste først». I den fastslås det at den kommunale helse- og omsorgstjenesten må prioritere, og det skisseres hvordan dette skal gjøres. Det er kjærkomment for kommunene å få et prioriteringsverktøy, tilsvarende det spesialisthelsetjenesten har hatt i mange år. STRATEGIPLAN HELSE OG VELFERD Kommunens strategi mot 2030 er å dreie mot mer hjemmebaserte tjenester. Målet er egenmestring gjennom tilrettelegging av omgivelser, bruk av teknologi, hverdags-rehabilitering og habilitering. - Flest mulig av innbyggerne bor trygt, er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. - Tjenestene medvirker til at tjenestemottakere opplever mestring og trygghet. - Tjenestene utformes slik at innbyggere kan påvirke egenhverdag. - Helse og Velferd har riktig kompetanse og heltidskultur. - Helse og Velferd har en lærende og innovativ kultur. Det som legges til grunn for prioriteringene er: Nytte Alvorlighet Ressurs Vilkår for tildeling av helse- og omsorgstjenester forankres politisk og administrativt som vedlegg til annet planverk. Dokumentet er et dynamisk arbeidsverktøy og mindre tilpasninger og oppdateringer jf. Lovverket vil gjøres ved behov. 4

5 Helseforvaltning Horten kommune er organisert med et tildelingskontor for helse og omsorgstjenester, Helse- og boligservice, som behandler søknader og skriver vedtak for innbyggere over 18 år. BEON-prinsippet Målet for tildeling av tjenester er Beste og mest Effektive Omsorgs Nivå (BEON) hvor brukers egne ressurser er det viktigste, og at hjelpen skal være hjelp til selvhjelp. Omsorgstrappen er en illustrasjon av BEONprinsippet og er forankret politisk og administrativt i Horten kommune. Tjenester etter vedtak Tilbud for alle F. eks frivillighet, trening og folkehelse, friskliv og FRISK senior Tilbud etter vurdering F.eks livsstyrketrening, samtalegrupper og treningsgrupper Tjenester etter vedtak F.eks individuelle helsetjeneser i hjemmet og praktisk bistand Tjenester etter vedtak F. eks avlastning, BPA, korttidsopphold, omsorgsstønad F.eks Bolig med døgnbemanning og institusjonstjeneste 5

6 Saksbehandling Tjenestene er ofte av stor betydning for pasient, bruker og pårørende. Kommunalt ansatte som arbeider med saksbehandling og tildeling av helse- og omsorgstjenester forvalter derfor et stort ansvar på vegne av myndighetene. Her er en beskrivelse av viktige punkter i en saksutredning. Søknad For å motta tjenester må søker: Bo eller oppholde seg i kommunen Sende inn en underskrevet søknad, evt. pårørende/verge etter fullmakt Ha rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient- og brukerrettighetsloven Samtykke til at vi kan innhente nødvendige helseopplysninger, og som hovedregel også samtykke til å motta tjenester Kartlegge Bruker- og pårørendemedvirkning I en kartlegging er brukermedvirkning sentralt. Pårørende og nettverk er en viktig ressurs og skal, når bruker ønsker det, være med som en del av kartleggingen. Hjelpemidler og velferdsteknologi Det skal alltid vurderes om hjelpemidler eller velferdsteknologi kan bidra til egenmestring og selvstendighet før andre tjenester og personbistand tildeles. Forventningsavklaring Det er avgjørende for et godt samarbeid mellom kommunen og søker/ tjenestemottaker at forventninger er avklart tidlig i forløpet. Søker/tjenestemottaker informeres om at tjenestene gis for at han/hun skal bli mest mulig selvhjulpen. Vi vil avklare hvilke forventninger søker har til kommunen. Når forventninger er avklart er det enklere å samarbeide mot målene. Helseopplysninger For å få et godt bilde av søkers medisinske situasjon innhenter vi helseopplysninger fra søkers fastlege. IPLOS IPLOS er et kartleggingsverktøy som inneholder informasjon om ressurser og bistandsbehov til de som søker om eller mottar ulike helse- og omsorgstjenester. Mer informasjon om IPLOS finner du på Helsedirektoratets nettsider. Mål «Hva er viktig for deg?» Ved å stille dette spørsmålet ønsker vi å høre hva som er viktig for søker i den situasjonen søker er i nå. Oppfølgingsspørsmål kan være: «Hva mestrer du selv? Hvordan kan vi samarbeide for at du skal kunne mestre dine helseutfordringer? Hva trenger du bistand til?». For at tjenesten og tiltakene skal være nyttige må bruker være med å utforme målene. Evaluere I oppstarten av en tjeneste vil vi fortløpende evaluere tiltakene. Når tjenesten har blitt mer stabil vil vi regelmessig evaluere tiltakene. Dette for å sikre at tiltakene er virksomme, og at tjenesten er nyttig. Evaluere Søknad Kartlegge Avslutte Revurdere Fortsette 6

7 Revurdere I nye og kortere tjenesteforløp revurderer vi vedtakene regelmessig. Ved langvarige tjenesteforløp revurderes vedtaket ved endringer. Avslutte Vedtaket kan være tidsbegrenset, men også uten sluttdato i tilfeller hvor det er åpenbart at bistanden er vedvarende. Helse- og omsorgstjenesten avslutter bistanden dersom vilkår ikke lenger er oppfylt. Vedtak I vedtaket er det beskrevet hvilken tjeneste som innvilges eller avslås. Vedtaket skal inneholde omfang og mål med helse- og omsorgshjelpen. Klage Man kan klage på vedtak. Fristen for å klage er fire uker fra vedtaket er mottatt, og klagen sendes til Helse- og boligservice. Dersom vedtaket ikke endres etter ny Samtykkekompetanse Med samtykkekompetanse menes søker/tjenestemottakers evne til å forstå konsekvenser av avgjørelser ved spørsmål om helsehjelp. behandling, sendes klagen automatisk videre til Fylkesmannen for endelig vedtak. Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages. Man kan også klage på utførelsen av en tjeneste. En slik klage skal rettes mot den enheten som utfører tjenesten. Egenandel Kommunen kan kreve egenandel for enkelte helse- og omsorgstjenester. Dette er regulert i egen forskrift og gjennom vedtak i kommunestyret. Se eget dokument om betalingssatser. Lovgrunnlag Den kommunale Helse- og omsorgstjenesten er underlagt en rekke lover og forskrifter. De mest sentrale lovene er: Helse- og omsorgstjenesteloven (Hol.); lovfester bl.a. kommunens plikt til å yte helse- og omsorgstjenester Pasient- og brukerrettighetsloven (Pbrl.); lovfester pasient og brukers rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, samt rett til medvirkning bl.a. Helsepersonelloven; regulerer bl.a. helsepersonellets rettigheter og plikter i helse- og omsorgstjenesten Folkehelseloven; beskriver kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer Forvaltningsloven (Fvl.); regulerer forvaltningen og gjelder for saksbehandling for de tjenester hvor det fattes enkeltvedtak 10/ Offentleglova; regulerer hvilke dokumenter som skal være offentlig slik at offentlig virksomhet er mest mulig åpen og gjennomsiktig 7

8 Lavterskeltilbud Kommunen har en rekke lavterskeltilbud som innbyggere i Horten kan benytte seg av. Før man innvilger en vedtaksbasert tjeneste er det nyttig og nødvendig å se om et lavterskeltilbud kan benyttes. Mer informasjon om lavterskeltilbud finner man på Lovgrunnlag for vedtaksbaserte helse- og omsorgstjenester Kommunen har et overordnet ansvar og skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester jf. Hol Trygghetsalarm og annen velferdsteknologi er ikke en lovpålagt tjeneste, og behandles derfor etter Forvaltningsloven 2 b og 23. Trygghetsalarm som tildeles som en erstatning for nødvendig helsehjelp, behandles etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, 6 a, og lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a. 2, nr. 6 b, og lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a. Pårørendestøtte som opplæring og veiledning, omsorgsstønad og avlastningstiltak behandles etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-6 og lov om pasient- og brukerrettigheter 2-8. Helsetjenester i hjemmet behandles etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, nr. 6 a, og lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a. Individuell plan behandles etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 7-1 og lov om pasient- og brukerrettigheter 2-5. Korttidsopphold i institusjon behandles etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, nr. 6 c og Pasient og brukerrettighetsloven 2-1 a. Transport til aktivitetssenter og dagaktivitetstilbud er ikke en lovpålagt tjeneste, men er behovsprøvd siden det er en begrenset ressurs og behandles derfor etter Forvaltningsloven 2 b og 23. Hverdagsrehabilitering tildeles etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, nr. 5 og nr. 6 a og lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a. Praktisk bistand og opplæring behandles etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, nr. 6 b, og lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a. Brukerstyrt personlig assistanse behandles etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 nr. 6 b og 3-6, samt 3-8 og lov om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a. Støttekontakt behandles etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-8

9 Helse- og omsorgstjenestene Generelle vilkår Det er personer som fyller vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1a og Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1, 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 eller 3-8, som innvilges kommunale helse- og omsorgstjenester i form av enkeltvedtak. Behovet for bistand må være av enten praktisk eller personlig art. Det foretas en helse- og/eller sosialfaglig konkret og individuell vurdering av den enkelte søkers behov. Søkere må være avhengig av bistand på grunn av somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Trygghetsalarm og annen velferdsteknologi (TA) Kommunen ønsker at søker/tjenestemottaker skal bo trygt og selvstendig i eget hjem så lenge som mulig. Trygghetsalarm og annen velferdsteknologi bidrar til dette. Tjenesten vil i noen grad være et vilkår for å motta andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Søker har evne til å benytte trygghetsalarm og/eller annen teknologi. Søker som ikke har evne til selv å varsle kan tildeles sensor- og sporingsteknologi. Søker må samtykke til bruk av teknologien. Søker som ikke har samtykkekompetanse kan også få velferdsteknologi, etter egne retningslinjer og lovhjemler. Søker må tillate montering av nøkkelboks ved hovedinngang/ytterdør. Søker må ha en funksjonsnedsettelse som hindrer søker/tjenestemottaker i å bruke telefon, være spesielt utsatt for fall eller ha en sykdom hvor behov for rask hjelp kan oppstå. Søker har medisinskteknisk utstyr som kan svikte og som kan medføre behov for å tilkalle hjelp raskt. Søker bor alene, er over 80 år, er engstelig og utrygg i hjemmet. Trygghetsalarm og annen velferdsteknologi er en betalingstjeneste såfremt det ikke erstatter nødvendig helsehjelp. Ved evaluering og revurdering: Er tjenestemottaker fortsatt i stand til å benytte seg av teknologien? Ved hyppig utløst alarm bør andre tjenester vurderes. Transport til aktivitetssenter (ED) Kommunen ønsker å bidra til at eldre, kronisk syke og personer med funksjonsnedsettelser får anledning til å delta på sosiale arenaer og være i aktivitet. Tjenestens formål er å forebygge ensomhet og passivitet. Søker er avhengig av bistand for å komme seg til aktivitetssenteret og kan ikke benytte seg av offentlige transportmidler. Søker er avhengig av tilrettelegging for å kunne benytte seg av fasilitetene. IPLOS- funksjonskartlegging beskriver at søker/tjenestemottaker er i behov for tilrettelagt transport og tilrettelegging i daglige aktiviteter. Transport til aktivitetssenter er en betalingstjeneste. Evaluering og revurdering: Benytter tjenestemottaker seg av tilbudet? Nyttiggjør tjenestemottaker seg av tilbudet? Er det endringer i brukers funksjon som gjør at han/hun er i stand til å benytte seg av offentlig transport? Dagsenter (ID) Kommunen ønsker å bidra til at eldre, kronisk syke og personer med funksjonsnedsettelser får anledning til å komme seg ut i aktivitet og til sosiale arenaer. Tjenesten legger til rette for at 9

10 søker/tjenestemottaker kan bo trygt og forsvarlig i eget hjem, og at behovet for aktivitet, ernæring og sosial deltakelse er ivaretatt. Søker er avhengig av bistand for å komme seg til dagsenteret. Søker er avhengig tilrettelegging for å kunne benytte seg av fasilitetene. IPLOS- funksjonskartlegging beskriver at søker/tjenestemottaker er i behov for tilrettelagt transport, bistand i forbindelse med hukommelse, ernæring og sosial deltakelse. Plass på dagsenter er en betalingstjeneste. Evaluering og revurdering: Benytter bruker seg av tilbudet? Nyttiggjør bruker seg av tilbudet? Hverdagsrehabilitering (HVR) Kommunen vil motivere til at søker/ tjenestemottaker skal oppleve mestring og bli mest mulig selvstendig og selvhjulpen i det daglige. Hverdagsrehabilitering er intensiv rehabilitering i søkers/ tjenestemottakers eget hjem, basert på han/hennes egne mål. Søker har nylig hatt et fall i funksjonsnivå. Søker er motivert for rehabilitering. Søker har et potensiale for å bli mer selvhjulpen i det daglige. Søker kan formulere et mål for rehabiliteringen. IPLOS-funksjonskartlegging eller informasjon beskriver at søker/tjenestemottaker nylig har hatt et fall i funksjon. Evaluering og revurdering Nyttiggjør tjenestemottaker seg av tilbudet? Er det hjelpemidler som kan gjøre tjenestemottaker mer selvhjulpen? Har tjenestemottaker vist fremgang? Opplæring i daglige gjøremål (PHB) Kommunen ønsker å bidra til at søker/ tjenestemottaker skal bli mest mulig selvstendig og selvhjulpen i nødvendige daglige gjøremål. Tjenesten innebærer opplæring, og legger til rette for at søker/tjenestemottaker skal mestre å bo trygt og forsvarlig i eget hjem. Søker har evnen til å tilegne seg nye ferdigheter i nødvendige daglige gjøremål, som f.eks: o bruk av hjelpemidler o bruk av teknologi til nødvendige oppgaver/daglige gjøremål o bruk av nettbaserte tjenester som bank, post og innkjøp o tilberede måltider o renholdsoppgaver Søker er avhengig av bistand for å greie dagliglivets gjøremål. IPLOS- funksjonsvurdering tilsier at søker/tjenestemottaker er i behov for personbistand til å utføre dagliglivets gjøremål. Evaluering og revurdering Nyttiggjør tjenestemottaker seg av tjenesten? Har tjenestemottaker tilegnet seg nye ferdigheter i løpet av opplæringsperioden? Er tjenestemottaker motivert for opplæringen? Er det potensiale for videre opplæring? Praktisk bistand (HH) Kommunen ønsker å bidra til at søker/ tjenestemottaker er mest mulig selvhjulpen i nødvendige daglige gjøremål. Tjenesten Erfaringer viser at mennesker rehabiliteres raskere og mestrer dagliglivets oppgaver bedre når de er i egne omgivelser Helsedirektoratet,

11 sørger for nødvendig praktisk bistand, hovedsakelig renhold og bistand til å bestille matvarer. Varig nedsatt funksjonsevne. Søker må vise til at han/hun har tilrettelagt hjemmet for enklere å mestre dagliglivets gjøremål. Søker benytter ergonomisk rengjøringsutstyr. Har søker et potensiale for å bli mer selvhjulpen i dagliglivets gjøremål vil opplæring og evt rehabilitering iverksettes først. IPLOS- funksjonsvurdering tilsier at søker/tjenestemottaker er i behov for person-bistand til alminnelig husarbeid og evt skaffe seg tjenester. Bærer boligen preg av langvarig mislighold mtp renhold må det foretas hovedrengjøring før tjenesten kan iverksettes. Evaluering og revurdering: Er det endringer i tjenestemottaker situasjon og funksjon? LEVE HELE LIVET Reformen Leve Hele Livet skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenesten. Meldingens hovedfokus er å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye og innovative løsninger på de kvalitative utfordringene knyttet til aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammen-heng og overganger i tjenestene. Meld.St. 15 ( ) Støttekontakt (SK) Støttekontakt er primært en tidsbegrenset tjeneste. Tjenesten skal bistå søker/ tjenestemottaker, som på grunn av nedsatt funksjonsevne, ikke mestrer å ivareta ordinære samfunnsaktiviteter. Tjenesten medvirker til en aktiv og meningsfull fritid, deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter og til å inkludere personer i frivillige lag og organisasjoner. Tjenesten gis fortrinnsvis i grupper, men kan også gis individuelt. Søker må være avhengig av bistand for å delta i ordinære samfunns- og sosiale aktiviteter. Søker har i liten grad evnen til å benytte sosiale medier og kommunikasjonsteknologi til sosial deltagelse. Relevante hjelpemidler og tilrettelegging benyttes. 11

12 IPLOS- funksjonsvurdering beskriver utfordringer med sosial deltagelse. Evaluering og revurdering Nyttiggjør bruker seg av tilbudet? Har bruker blitt mer sosial og nyttiggjør seg av ordinære samfunnsaktiviteter? Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) BPA er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring, samt støttekontakt. Bistanden som gis skal ha til formål å bedre eller opprettholde søker/tjenestemottaker fungeringsevne, legge til rette for at han/hun kan mestre å bo trygt og forsvarlig i eget hjem og sørge for en tilnærmet normal deltakelse i samfunnet. Brukerstyrt personlig assistanse skal medvirke til at bruker selv tar styring over egen hverdag og har frihet til å leve livet på den måten som passer best for den enkelte. Har søker et tjenestebehov på 32 timer per uke eller mer, har vedkommende rett til å få tjenester organisert som BPA. Har søker et tjenestebehov på minst 25 timer per uke har vedkommende også rett til å få tjenester organisert som BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. BPA er ikke en rettighet dersom det kreves flere enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester, bare når du har kontinuerlig behov for tjenesten. Dersom søker er under 67 år og har behov for personlig assistanse i form av praktisk bistand, opplæring eller støttekontakt i en periode på mer enn 2 år, kan søker ha rett til å få tjenesten organisert som BPA. Kommunen tar stilling til om du har rett til brukerstyrt personlig assistanse. Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at tjenestemottakeren er arbeidsleder for egne faste assistenter, og bestemmer innenfor det tildelte timetallet hvilke oppgaver assistentene skal utføre og når det skal skje. I tillegg til kommunal drift av BPA har kommunestyret vedtatt å konsesjonsutsette tjenesten BPA til 2 ideelle organisasjoner; ULOBA og JAG. Søker må være avhengig av nødvendig, omfattende og varig bistand (over 2 år) for å greie dagliglivets gjøremål. IPLOS- funksjonskartlegging tilsier at søker/tjenestemottaker er i behov av personbistand til flere av funksjonsvariablene. Det må foreligge plan for hvem som skal være arbeidsleder (ikke lønnet), dersom dette ikke er brukeren selv. Arbeidsleder må gjennomføre opplæring i arbeidslederrollen. Evaluering og revurdering: Er det hjelpemidler eller velferdsteknologi som kan ivareta noe av personbistanden? Er det endringer i tjenestemottakers helsetilstand og funksjonsnivå? Nyttiggjør tjenestemottaker seg av tjenesten? Individuell plan og koordinator (INP) Kommunen tilbyr individuell plan til søker/tjenestemottaker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, og som selv ønsker en slik plan. Søker har behov for langvarige (2 år eller mer) og koordinerte tjenester. Søker mottar to eller flere tjenester som skal koordineres. Søker har behov for hjelp med koordinering av flere tjenester en kortere periode pga kompleksitet og behov for strukturert planlegging. Evaluering og revurdering Er det fremdeles behov for koordinerte tjenester? Er individuell plan et nyttig verktøy og har det vist effekt? 12

13 Pårørendestøtte Opplæring og veiledning Kommunen ønsker å gi pårørende opplæring og veiledning. Tjenesten inngår som en del av de øvrige helse- og omsorgstjenestene. Opplæring og veiledning er en hjelp til privatpersoner, f.eks. ektefelle eller andre pårørende, som tar seg av særlig tyngende omsorgsarbeid på privat basis. Retten til opplæring og veiledning inntrer imidlertid bare for omsorgsarbeid som er nødvendig på den måten at kommunen ellers hadde måttet ta seg av dette, jf. Vilkår for nødvendig helseog omsorgstjenester. Bistanden som gis skal ha til formål å legge til rette for at søker/tjenestemottaker kan bo trygt og forsvarlig i eget hjem. Omsorgsstønad (OM) Kommunen ønsker å gi en kompensasjon til privatpersoner, f.eks. ektefelle eller andre pårørende, som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid. Retten til omsorgsstønad inntrer imidlertid bare for omsorgsarbeid som er nødvendig på den måten at kommunen ellers hadde tatt seg av dette, jf. Vilkår for nødvendig helse- og omsorgstjenester. SAMMEN OM MESTRING Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer hos mennesker i alle aldersgrupper og i alle deler av befolkningen. Grad av alvorlighet, kompleksitet og tjenestebehov knyttet til problemet vil variere fra person til person. Mange klarer å håndtere situasjonen ved egen innsats eller med støtte fra familie og nettverk eller selvhjelpstilbud. Noen henter støtte fra frivillige organisasjoner, mens andre har behov for tjenester fra tjenesteapparatet i en kortere eller lengre periode. Helsedirektoratet 2014 IPLOS- funksjonskartlegging tilsier at søker/tjenestemottaker er i behov for personhjelp til ett eller flere av funksjonsvariablene. Omsorgsarbeidet må vurderes som særlig tyngende, og må være av varig karakter. Omsorgsstønad skal vurderes opp mot andre kommunale tiltak og tilrettelegging som kommunen kan iverksette for å dekke det behov for hjelp som den omsorgstrengende har, og som samtidig vil lette omsorgsbyrden for omsorgsyter. Den omsorgstrengende må ønske at privatpersonen skal stå for hjelpen og mene det er best. Kommunen må vurdere at hjelp fra privatpersonen er et forsvarlig alternativ. 13

14 Omsorgsyter må søke om hjelpestønad fra NAV før det innvilges omsorgsstønad. Ved fastsettelse av omsorgsstønad tas det hensyn til evt. innvilget hjelpestønad Er det endringer i det øvrige tjenestetilbudet? Evaluering og revurdering: Er det endringer i den omsorgstrengendes helsetilstand eller funksjonsnivå? Er det endringer i omsorgsgivers evne til å ivareta omsorgsarbeidet? Er det endringer i det øvrige tjenestetilbudet? Avlastning (AV, IA) Kommunen har avlastningstiltak for pårørende som har særlig tyngende omsorgsoppgaver. Avlastningstiltak har som formål å gi omsorgsyter nødvendig ferie og fritid, samt mulighet for å delta i ordinære samfunnsaktiviteter. Bistanden skal legge til rette for at den omsorgstrengende kan bo trygt og forsvarlig i eget hjem. Avlastning kan gis i hjemmet, som dagtilbud eller i institusjon. Avlastningstiltak skal sørge for at omsorgsyter kan ivareta omsorgsarbeidet over tid, i de tilfeller hvor dette anses for å være den beste løsningen for omsorgsmottaker, omsorgsyter og kommunen. IPLOS- funksjonskartlegging tilsier at søker/tjenestemottaker er i behov for personhjelp til flere av funksjonsvariablene. Omsorgsarbeidet må vurderes som særlig tyngende. Omsorgsarbeidet må være av varig karakter (2 år). Avlastning vurderes mot andre tiltak som kommunen kan iverksette, og som vil lette omsorgsbyrden for omsorgsyter. Evaluering og revurdering: Er det endringer i tjenestemottaker helsetilstand og funksjonsnivå? Er det endringer i omsorgsgivers evne til å ivareta omsorgsarbeidet? Helsetjenester i hjemmet (HS) Hjemmesykepleie og Helsetjenester til personer med rus og psykiske helseutfordringer Kommunen sørger for nødvendig helse- og omsorgshjelp til søker/tjenestemottaker som på grunn helsesvikt og/eller funksjonsnedsettelse ikke mestrer ivaretakelse og oppfølging av nødvendig egenomsorg. Tjenesten skal bedre eller opprettholde søker/tjenestemottakers helsetilstand og funksjonsnivå. Målet er at han/hun skal mestre livet på best mulig måte. Helsetjenester i hjemmet gis til personer med medisinske, fysiske, psykiske og/eller rusrelaterte utfordringer. Tjenesten utføres hovedsakelig i hjemmet, men kan også utføres i kommunens lokaler. Søker har behov for nødvendig helse- og omsorgshjelp. Søker er medisinsk avklart av fastlege eller spesialisthelsetjenesten, og nødvendig informasjon/epikrise foreligger. Søker har ikke tilsvarende rettighet eller tilbud i spesialisthelsetjeneste. Hjelpemidler og velferdsteknologi som gjør søker mer selvhjulpen er forsøkt. 14

15 Søker har behov for pleie og omsorg for å ivareta basale behov. Søker har i en periode behov for opplæring eller bistand for å bli selvstendig. IPLOS- funksjonskartlegging tilsier at søker er i behov for nødvendig helse- og omsorgshjelp. Søker må informeres om Arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder HMS og tilrettelegging for arbeid i andres hjem. Evaluering og revurdering Er det fortsatt behov for nødvendig helse- og omsorgshjelp? Er tjenesten nyttig, og har den hatt forventet effekt? Er tjenesten ment for å dekke basale behov? Er det hjelpemidler eller velferdsteknologi som kan erstatte deler eller all personbistanden? Er det endringer i tjenestemottakers helsetilstand og funksjonsnivå? Korttidsopphold i institusjon (IKU, IKA, IK, IKB, IKL) Kommunen tilbyr korttidsopphold i institusjon når oppfølging i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta søkers/tjenestemottakers nødvendige helseog omsorgsbehov. Korttidsopphold i institusjon skal bidra til at søker/tjenestemottaker kan bo trygt og forsvarlig i eget hjem. Søker/tjenestemottaker med behov for døgnkontinuerlig oppfølging etter sykehusinnleggelse, tildeles avklaringsopphold. I løpet av oppholdet avklares videre behov for tjenester. Dette vil normalt kunne skje i løpet av en uke. Er det vanskelig å få et helhetlig bilde av søkers/tjenestemottakers fungeringsevne, tildeles et utredningsopphold. Dette vil normalt skje i løpet av en uke. Søker/tjenestemottaker med behov for observasjon og videre medisinsk behandling, tildeles behandlingsopphold. Søker/tjenestemottaker med behov for trygghet og oppfølging i livets siste fase, kan tilbys korttidsopphold for lindrende behandling. Teknologi og hjelpemidler i hjemmet skal være vurdert og/eller forsøkt før korttidsopphold i institusjon tildeles. IPLOS-funksjonskartlegging tilsier at søker/tjenestemottaker er i behov av døgnkontinuerlig bistand til flere av funksjonsvariablene. Økt omfang på øvrige kommunale helseog omsorgstjenester skal være forsøkt og vurdert som ikke tilstrekkelig. Ulike opphold Avklare og kartlegge videre behov for oppfølging etter sykehusopphold, som ikke kan foregå i hjemmet (IKA) Utrede og kartlegge søkers fungeringsevne gjennom døgnet (IKU) Rehabilitering som ikke kan foregå i hjemmet, eller som er vesentlig mer nyttig foregår i institusjon (IK) Behandling og observasjon som ikke kan foregå i hjemmet, eller som er vesentlig mer nyttig foregår i institusjon (IKB) Lindrende behandling (IKL) Evaluering Er det fortsatt behov for nødvendig og døgnkontinuerlig helse- og omsorgshjelp? Er tjenesten nyttig, og har den hatt forventet effekt? Er det hjelpemidler eller velferdsteknologi vurdert og forsøkt? Viser IPLOS endringer i tjenestemottaker helsetilstand og funksjonsnivå? Hva skal til for at tjenestemottaker kan reise hjem? Søker/tjenestemottaker med behov for rehabilitering etter funksjonsfall som følge av sykdom eller skade, kan tildeles rehabiliteringsopphold. 15

16 Langtidsopphold i institusjon Kommunen tilbyr fast plass i institusjon til søker/tjenestemottaker som ikke kan ivaretas forsvarlig i hjemmet til tross for velferdsteknologi, tilrettelegging, hjelpemidler og andre kommunale helse- og omsorgstjenester. Langtidsopphold i institusjon er en behandlingsform for de som trenger varig døgnkontinuerlig pleie- og omsorg. Verdighetsgarantien skal sikre at du som mottar omsorgstjenester får en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Kommunen har utarbeidet en egen lokal forskrift for tildeling av langtidsplass i institusjon og bolig med heldøgnsbemanning. Forskrift av om kriterier for tildeling av langtidsopphold i institusjon eller tilsvarende bolig tilrettelagt for heldøgnstjenester Hjemmel: Fastsatt av kommunestyret den med hjemmel i lov av om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 a første og andre ledd, samt lov av om pasient- og brukerrettighetslovens 2-1 e første ledd. Ikrafttredelse: Forskriftens formål og virkeområde Formålet er å: Tydeliggjøre pasienters og brukeres rett til langtidsopphold i helseinstitusjon eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Horten kommune Bidra til større forutsigbarhet og åpenhet rundt tildelingsprosessen Gi kommunen oversikt over behov for slike langtidsplasser 2 Lovgrunnlag Pasienter og brukeres rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester herunder langtidsopphold fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, andre ledd jf. samme lov 2-1 e. Kommunen har tilsvarende plikt til å tilby tjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c jf. samme lov 3-2 a. 3 Kriterier for tildeling, vederlag og samtykkekompetanse Pasient eller brukers grunnleggende og nødvendige helse- og omsorgsbehov skal ivaretas med respekt for individets egenverd og livsførsel. Helse- og omsorgstjenestetilbud skal fremstå samlet der den enkeltes livskvalitet og rettssikkerhet er ivaretatt. Før tildeling Tiltak som må være utprøvd og/eller vurdert: Tilrettelegging av hjemmesituasjonen med hjelpemidler og velferdsteknologi Dag- og aktivitetstilbud Avlastningstiltak for personer med omsorgsoppgaver Utvidet praktisk bistand Utvidede helsetjenester i hjemmet Korttidsopphold i institusjon 16

17 De enkelte kriterier Pasient eller bruker skal før eventuell tildeling være medisinsk utredet og - avklart. IPLOS funksjonsvurdering skal være oppdatert og aktuelle helseopplysninger fra fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten må foreligge. Det skal dokumenteres at vedkommende ikke kan gis et forsvarlig og nødvendig tjenestetilbud i eget hjem. Alder er ikke alene et kriterium for tildeling. Pasient eller bruker som etter dette vurderes å være varig ute av stand til å ta vare på seg selv, eller som ikke mestrer dagliglivets gjøremål på grunn av funksjonstap, vil ha rett til opphold på sykehjem eller tilsvarende bolig. Dersom kravet til nødvendig og forsvarlig helse- og omsorgstjenestetilbud er ivaretatt overfor pasient eller bruker, kan det legges vekt på kommunens ressurser ved tildeling. Vederlag Det fattes eget vedtak om vederlag for opphold i sykehjem, jf. forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester av Samtykkekompetanse Dersom pasient eller bruker ikke innehar samtykkekompetanse i forhold som gjelder ivaretakelse av egne helse- og omsorgsbehov, gjelder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4, særlig 4-6 og 4-6a. 4 Ventevedtak Ventevedtak er et skriftlig vedtak for pasienter eller brukere som har rett til langtidsplass i sykehjem eller tilsvarende bolig, men der vedkommende i påvente av dette likevel kan ivaretas i eget hjem på en faglig forsvarlig måte. Det vises til pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e andre ledd. I utgangspunktet gjelder kriterier som nevnt under 3 i forskriften her. Det må i tillegg dokumenteres at helsetilstanden ikke forventes forverret i ventetiden. Ventevedtak gir pasient eller bruker samt pårørende trygghet for at kommunen ivaretar nødvendig helse- og omsorgstjenestebehov i hjemmet i påvente av langtidsplass. Horten kommune garanterer tildeling av plass innen 3 måneder fra søknadstidspunktet. Pasient eller bruker skal i ventetiden tilbys nødvendige helseog omsorgstjenester jf. også 5 i forskriften her. Tjenestene skal fremgå av eget vedtak. Ventevedtak kan påklages, se 6 i forskriften her. Oversikt over ventevedtak utgjør i praksis kommunens venteliste. Lokale ventelister skal rapporteres gjennom IPLOS-registrering nasjonalt når Helse- og Omsorgsdepartementet har lagt til rette for dette. 5 Rutiner for oppfølging av pasient eller bruker med ventevedtak Kommunen skal til enhver tid ha oversikt over hvilke personer som er innvilget langtidsplass i institusjon eller tilsvarende bolig og hvilke personer som har mottatt ventevedtak. Oversikten angir behovet for langtidsplasser. Personer med ventevedtak skal jevnlig vurderes mtp. mulige endringer i hjelpebehov. Horten kommunes rutine for dette skal følges. Dette innebærer blant 17

18 annet at pasient eller bruker har en navngitt tjenesteansvarlig som sørger for at opplysninger og behov til enhver tid er oppdatert. Videre at dette formidles til saksbehandlerenheten ved institusjonskoordinator dersom ivaretakelse i hjemmet ikke lenger anses forsvarlig. Kommunen har også rutine for å sikre samarbeid og samhandling mellom hjemmetjenesten og saksbehandlerenheten. For pasienter som ikke mottar kommunale helse- og omsorgstjenester er det pasient eller bruker selv, omsorgsperson eller pasientens fastlege som informerer kommunen om pasientens eller brukerens helsetilstand. 6 Klageadgang For klage på vedtak etter denne forskrift gjelder vanlige klageregler etter pasient- og brukerettighetsloven kapittel 7. Klagefristen er fire uker. En eventuell klage sendes til Horten kommune. Dersom vedtaket opprettholdes, vil kommunen sørge for oversendelse til fylkesmannen for endelig avgjørelse. 7 Ikrafttredelse Forskriften trer kraft fra det tidspunkt for kommunestyret bestemmer. 18