Årsplan for Linken barnehage

Transkript

1 Årsplan for Linken barnehage Forord Velkommen til Linken barnehage. Denne årsplanen er skrevet med utgangspunkt i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Standard for kvalitet for Bodø kommunes barnehager, oppvekstplan for Bodø kommune, Handlingsplan for trafikksikkerhet i Bodø kommune, Retningslinjer for måltider i barnehagen Årsplanen er et arbeidsdokument for de ansatte og skal styre virksomheten i en bevist og uttalt retning, samt være et bindeledd mellom barnehagene og foreldre/samfunn. Årsplanen skal gi foreldre, tilsynsmyndighet og andre interesserte nødvendig informasjon om barnehagens daglige drift, hvordan arbeidet planlegges, gjennomføres og evalueres. Den skal i tillegg gi foreldre en mulighet til å komme med innspill og på den måten kunne påvirke barnehagen innhold. Uforutsette hendelser kan oppstå i løpet av et barnehageår, Vi må derfor ta forbehold om at endringer kan bli nødvendige i forhold til barnegruppe, personale, organisering og innhold i planen. Årsplanen utarbeides av personalet og godkjennes av SU. Vi ser frem til spennende år for små og store i barnehagen vår. Godkjent av SU, September 2012 Rita Henriksen Styrer 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord s.2 Innholdsfortegnelse s.3 1. Pedagogisk grunnsyn s.4 2. Barnehagens innhold s Sosial kompetanse s Barns medvirkning s Lek s Fagområdene s STRAKS A-B-C og STRAKS s Pedagogisk materiell s Hverdagsaktiviteter i barnehagen s Dagsrytmen s Faste aktiviteter gjennom uken s Periodeplan s Årets Rytme og faste tradisjoner s barnhagen som kulturarena s Kosthold s Bursdagsfeiring s Barn vi bekymrer oss for s Overgang barnehage/ skole s Trafikksikkerhet s Evaluering og vurdering s Foreldresamarbeid s Informasjon mellom barnehage og hjem s Formelt samarbeid s Forelderåd s Samarbeidsutvalget s SU 2012/2013 s Barnegruppen s Personaloversikt s Verv og ansvar s Sykdom og fravær s Stenging av barnehagen s Post og telefon s.15 2

3 1. PEDAGOGISK GRUNNSYN Linken barnehage skal utgjøre en forskjell for barns vekst og utvikling. Vi skal ha en grunnleggende positiv holding på barnehagen som oppvekstarena og betrakte barndommen som en verdi i seg selv. Personalet er forpliktet til å gi fysisk og psykisk omsorg over for samtlige barn i barnehagen. Barn og foreldre skal føle seg trygge. Omsorgen skal tilpasses den enkeltes behov, men samtidig skal den være av lik kvalitet over for alle barn. Hvert enkelt barn, foreldre og ansatte har individuelle behov i barnehagehverdagen, og så langt det lar seg gjøre skal disse behovene imøtekommes. Dersom behovene strekker seg utover det barnehagen kan tilby, skal barnehagen dersom det er mulig, henvise til andre aktører som kan bistå barn, foreldre og ansatte med å få riktig hjelp. Personalet skal ha en grunnleggende positiv holding til barna som kompetente aktører i sitt eget liv. Der lek, sosial og språklig kompetanse, medvirkning og omsorg er viktige stikkord. Leken skal være barndommens viktigste ingrediens. Leken foregår på barns premisser, den er frivillig, spontan, den har ikke noe mål og er ikke styrt av ytre belønning. Gjennom lek fremmes barnets utvikling både intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Leken er den døren som kunnskapen skal gjennom. I Linken barnehage skal vi legge til rette for gode lekesituasjoner ved å tilpasse rom, lekemateriell og voksnes deltakelse etter barnet og gruppens behov. Vi skal være en barnehage der vi har respekt for hverandre uansett kjønn, alder og nasjonalitet. Vi skal være en barnehage som gir barna den nødvendige kompetanse for å kunne være i positiv samhandling med andre mennesker. Humor og glede er et viktig element i hverdagen for både små og store i Linken barnehage. Barna i Linken barnehage skal ha mulighet til å kunne si noe om hvordan de har det i barnehagen. De skal kunne være med å bestemme noe av innholdet i barnehagedagen. De skal ha en mulighet til å ha samtaler sammen med andre barn og voksne om hvordan de opplever hverdagen sin og hvilke endringer som de kunne ønske seg. Barnehagen skal legge til rette for at barna skal være viktig i fellesskapet. Barna skal medvirke i hverdagsaktiviteter som dekke trallen, dekke bordet, hjelp de som er mindre enn seg selv med f. eks å smøre mat, hjelpe til med påkledning, forberedelser, gjennomføring og avslutning av aktiviteter som f.eks. maling. Linken barnehage skal være en pedagogisk virksomhet der de ansatte opptrer profesjonelt og er faglig oppdatert på det pedagogiske arbeidsfelt. Personalet skal bruke tid på å lese og diskutere faglitteratur. Personalet skal reflektere over egen og andres praksis i barnehagen. Når vi kommer i situasjoner der vi trenger veiledning for å kunne ivareta barnet, foreldre eller ansatte på en god og profesjonell måte, skal personalet kunne korrigere egen og hverandres atferd, gjennom samtale, veiledning og praktiske eksempler Vi skal ha gode systemer og rutiner på hvordan vi skal kunne oppnå refleksjon, ærlighet, åpenhet og god informasjon mellom barnehage, hjem og ansatte. Barnehagen skal være i stadig kvalitativ forandring og utvikling. 3

4 2. INNHOLD Kunnskapsdepartementet har fastsatt en rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. For at rammeplanen skal bli integrert i barnehagens hverdagsliv, kreves et bevist og aktiv arbeid. Oppgavene og fokusområder er mange, men rammeplanen gir allikevel den enkelte barnehagen stor frihet i å velge driftsform og fokusområder innenfor rammene. 2.1 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å kunne beherske positiv atferd i ulike situasjoner. I barnhagen tilegner barnet seg denne kompetansen gjennom samhandling med barn og voksne. Barnehagen skal preges av gode opplevelser. Vi ønsker at barna lærer seg å ta hensyn, vise respekt overfor andre og seg selv. Barna skal lære å inkludere, samarbeide og bry seg om hverandre. Vanlig folkeskikk som f. eks si hei når vi møtes, takke for hjelpen, eller takke for noe en har fått, vente på tur er ferdigheter som vi ønsker at barna skal lære seg hos oss. Disse ferdighetene forventer vi at barn, foreldre og ansatte benytter seg av i barnehagehverdagen. Atferd som ikke aksepteres er slåing, biting, sparking og dytting. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Personalet skal jobbe aktiv og tydelig. De skal være i forkant av situasjonene slik at de kan skape en trygg og forutsigbar dag for barna. 2.2 BARNS MEDVIRKNING: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven 3 2) Medvirkning betyr: Hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning på eget liv og på fellesskapet. 3: De voksne skal: påse at alle barn medvirker ut fra sine forutsetninger sørge for tid og rom for lytting og samtale vise interesse og forståelse for barns måte å tenke og uttrykke seg på være fleksible, slik at det er rom for barnas innspill se ikke overse forstå ikke misforstå vurdere ikke undervurdere være støttespiller ikke overta Noen barn må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sitt / bli hørt og tatt i betraktning. Andre må hjelpes til å ta hensyn / dele oppmerksomheten og lytte mer til de andres bidrag. Det er lettere å nå fram eller komme med sitt i mindre grupper enn i større sammenhenger. 4

5 2.3 LEK Lek er barnas naturlige væremåte, og skal vernes som en skatt i barnas vekst og utvikling. Gjennom lek får barna mulighet tilegne seg sosiale ferdigheter, oppleve glede, lære å mestre nye ting, bearbeide vanskelige situasjoner og danner grunnlag for barns vennskap med hverandre. Lek er også med og fremmer språkutvikling, kommunikasjonsevne og samhandling med andre. Leken åpner for mentale prosesser som involverer hele sanseapparatet. Lekens ulike former og de opptrer oftest i disse aldrene: 0-2 år: Funksjonslek: - hvordan noe fungerer Bruke/undersøke/ lek med kroppen som redskap.undersøke ting, krabbe, gå, hoppe, springe 1-3 år: Parallell lek - barna leker ved siden av hverandre Er opptatt av sin egen lek, kopierer hverandre og de leker tilsynelatende sammen 2-3 år: Symbollek: late som om f. eks lekedyret er levende og kan snakke, en klosse blir til bil, en brødskive blir til et fly 2,5 år og frem til de blir ganske stor: Rollelek: Identitet. Leker mor/far/hund, lillesøster/bror. karakterroller som politi/røver/konge, funksjonroller som doktor/ tannlege/pasient. 3 år Konstruksjonslek - et materiales muligheter.bygge med klosser, konturere former og figurer, utforske materiale, øve seg på form, høyde, dybde 5 år Regellek å kunne forholde seg regler i spill og lek som i haien kommer, paradis, gjemsel og fotball Ved at personalet har gode kunnskaper om hva lek er og hvordan den opptrer, skal personalet vite når det foregår en god lek og når de må gripe inn. Leken opptrer/ foregår mest i alderen 0 til 6/7 år De voksne skal: - legge til rette for variert lek. - vurdere når de skal involvere seg og når de skal holde seg på sidelinjen. - være gode rollemodeller og vise barna normer og regler for leken - Vise de barna som sliter med å komme inn i leken, hvordan de kan være med å leke. - være nysgjerrige og undre seg sammen med barna. Lekefri dag: 1 dag i uken tar vi ikke ut leken fra lekeskuret. Ved og ikke ta frem lekene, kreves det en annen type samhandling og lek hos barna. Vi tror at barna blir mer kreativ både i måten å leke på og hvordan de skal leke sammen. Fantasien blir stimulert på en annen måte og barna blir mer fysikk aktiv og tar i bruk utelekeplassen på en annen måte, enn når lekene er ute. Lek ute: Uteleken har en mer fysisk karakter enn inneleken. Det er større areal for hvert enkelt barn, det kan være lettere å finne venner/grupper som leker med samme interesse området. Uteleken gir barna andre utfordringer i forhold til undring, utforsking og motoriske utfordringer. 5

6 2.4 FAGOMRÅDENE Rammeplanen sier: Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet Vi ansatte skal ha en bevist forhold til de ulike fagområdene i rammeplanen. De voksne i barnehagen skal sikre at hvert enkelt barn får erfaringer i det vide læringsfelt en barnehage kan tilby. Vi har utarbeidet en progresjonsplan for de ulike aldersgruppene for å nå målene i fagområdene. Den finner dere som vedlegg til årsplanen på hjemmesiden. Kommunikasjon, språk og tekst Språk er en grunnleggende del av vår identitet. Tidlig og god språkstimulering skal være en viktig del av barnehagens innhold. Den voksen skal være lydhør overfor verbale og nonverbale signaler fra barna, og sammen med barna sette ord på opplevelser, tanker og følelser. Barna skal utvikle et variert ordforråd og god begrepsforståelse. Språket er også en viktig kulturbærer gjennom eventyr, rim, regler, sanger og fortellinger Kropp, bevegelse og helse. I småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter. Gjennom sanseinntrykk og bevegelse ønsker vi å gi barna en så bred erfaring som mulig. Barnehagedagen kan være lang og krevende, og vi ønsker at barna får i seg sunn og riktig mat som holder kroppen i riktig balanse. Kunst, kultur og kreativitet Ved å sanse, oppleve og eksperimentere med ulike kultur og kunst utrykk får barna en mulighet til skape og dele et mangfold og fellesskap. Barnehagen skal også gi barnet et tilbud om å kunne utrykke seg gjennom ulike kunst former. Natur, miljø og teknikk. Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Vi opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspill i naturen. Barna skal får en begynnende forståelse av betydningen av bærekraftig utvikling. Etikk, religion og filosofi Vi ønsker å tilføre gode holdninger til barna og lære dem hvordan forholde seg til andre mennesker, både nære relasjoner og ellers i samfunnet. Barna skal lære om religionenes tradisjoner og høytider. Da lærer vi sanger og vi leser historier som handler om påske - og julehøytiden. Når flere kulturer er representert markerer vi også disse, slik at barna får en innsikt i andre religioner enn sin egen Nærmiljø og samfunn For å kunne få et innblikk og mulighet til å bidra i fellesskapet, er barnehagen en fin arena til å lære dette. Barnehagen skal bruke nærmiljøet aktivt og gi barna erfaringer slik at de er best mulig rustet til å møte verden utenfor. Vi skal jobbe aktivt med å ha likestilling mellom kjønnene og reflektere over egen praksis. Antall, rom og form Små barn teller, sorterer, utforsker rom og form. Hverdagen vår er full av antall, rom og form. Dette er grunnleggende ferdigheter som barna trenger for å mestre hverdagen på en god måte. Hvordan legge til rette for at barna skal kunne utforske, er avhengig av de voksnes tilrettelegging og engasjement. 6

7 2.5 STRAKS A-B-C og STRAKS Bodø kommune de siste årene hatt fokus på språk, kommunikasjon og matematikk i barnehage og grunnskole. Barnehagen er en viktig arena for språkstimulering og grunnleggende matematikkforståelse. Barnehagen kan gi ett godt grunnlag i tidlig alder med rett innsats. Språk og matematikkstimulerende tiltak skal gjennomføres hver dag i barnehagen. Beviste voksne som bruker riktige ord, benevnelse og begreper, samtaler, sang, bøker, rim og regler skal være en del av det vi gjør hver dag både ute eller inne. I tillegg til hverdagsaktivitetene har barnehagen noe pedagogisk materiell som brukes gjennom barnehageåret. 2.6 PEDAGOGISK MATERIELL Barnehagen har ulike pedagogiskmateriell som vi kan bruke vårt arbeid. De pedagogiske oppleggene har sine styrker og svakheter derfor velger vi noen ganger å bruke deler av materiale og noen ganger bruker vi de i sin helhet. Det vil stå i våre planer. Språk: Språksprell Gjennomføres høst og vår. Mattematikk: Mattesprell Gjennomføres vår. Sosial læring: Steg for Steg Trafikk: Tarkus Gjennomføres med 5 årsklubben 2.7 HVERDAGSAKTIVITETER I BARNEHAGEN I en barnehage er det mange som skal samarbeide. For å kunne få til en god oversikt, og for at vi skal fungere godt sammen krever dette organisering. Dagsrytmen, periodeplan og årskalender er laget for å skape struktur og forutsigbarhet for både barn og voksne. Slik at vi kan arbeide sammen om å skape en så god barnehagehverdag som mulig. Det er selvfølgelig rom og muligheter for fleksibilitet DAGSRYTMEN Hva Beskrivelse Barnehagen åpner Barn og foreldre Avdelingen skal klargjøres for dagens aktiviteter. kommer i Når barnet kommer i barnehagen skal det bli møtt i garderoben av en voksen barnehagen eller foreldrene følger barnet inn på kjøkkenet. En god mottagelse med etablering av kontakt mellom barnet, foreldrene og personalet er med på å skape en god og trygg start på dagen. De barna som trenger ekstra tid og trøst på morgenen skal få det og foreldrene skal være trygg på at barnet deres får en god dag. Frokost De voksne skal: - Si hei/god morgen - Ha blikkkontakt med barn og foreldre. - Utveksle nødvendig informasjon med foreldrene - si navnet på barnet og eks fint at du kom - Finne en plass ved bordet å hjelpe barnet å komme i gang med frokosten. Vi møtes/er på kjøkkenet for å spise frokost sammen. Barna må ha med seg egen matpakke til frokosten. For at vi skal klare å beholde roen og skape en fin frokoststund, velger vi at minimum 1 voksen skal sitte ved bordet sammen med barna. Måltidet skal være hyggelig og preges av god samtale mellom barna og de voksne, med vekt på matglede og kanskje noen forventninger til dagen. De voksne skal: Den voksen har forberedt frokostbord til de barna som skal spise. invitere til måltidet / oppmuntre til å spise -være til stede å legge til rette for en hyggelig stund - sitte ved bordet. - sammen med noen av barna dekke trallen og gjøre klart til lunsj måltidet. 7

8 De som er ferdig med frokosten går på avdelingen. Tidlig mellomvakt tar en kontroll på utelekeplassen. Sjekk porter, søppel og ect Frokosten avsluttes Barn og voksen går på sine respektive avdelinger for frilek og tilrettelagt aktivitet. På avdelingen skal det være klargjort for lek og aktivitet. Frilek på avdelingen. Det vil si at møblene er satt ned og leker / materiell skal være tilgjengelig Morgenmøte. Tidligvakten og styrer møtes for felles informasjon og Morgenmøte samkjøring av aktiviteter som skal foregår Utelek: De minste barna (de barna som sover etter lunsj) går ut. De voksne skal: Legge til rette og veilede slik at barna får prøve å øve seg på å kle på seg selv, viktig at de voksne er tålmodige å ikke overtar oppgaven for barnet Ute: Åpne lekeskuret og hjelpe ungene å ta ut leker. Lekefri dag 1 gang pr uke Frilek, temajobbing eller tilrettelagt aktiviteter Tilrettelagte aktiviteter er aktiviteter som barna i samarbeid med de voksne eller som de voksne har valgt og tilrettelagt ut fra barnas interesser, mestringsnivå, alder og fagområdene, tema. Aktivitetene skal gi utfordringer på flere områder; som sosial trening, motorisk utfoldelse, kreativitet og glede. De voksne skal: - Involvere barna i forberedelsene og selv være forberedt - ta utgangspunkt i interesser fra grupper eller enkeltbarn, tema og årstid - delta, observere og oppmuntre - bruke begrep, ord og samtale med barna - legge til rette ved å skaffe tilveie nødvendig utstyr - være lydhør for barnets innspill og kunne regulere seg etter Turer, 5 årsklubb, spesialpedagogiske opplegg / trening Samlingsstund. Noen av barna skal dekke bordet sammen med en voksen. Samlingsstunden er en fin måte å lære seg å ta andre på alvor, ta hensyn til hverandre, vise respekt, opparbeide gruppe tilhørighet, vente på tur, huske det som blir fortalt og lære å ta ordet i små og store grupper. Lytte til andre. Samlingsstunden er også en fin måte å rette oppmerksomheten mot / løfte frem enkeltbarn. I samlingsstunden synger, leker, leser og snakker vi sammen. Hva vi gjør er avhengig av hvilket tema vi jobber med og hvem som har samlingsstund, men den skal være forberedt. De voksne skal: Ha avtalt på forhånd enten sammen med barna eller de andre voksne på avdelingen om hvilket tema som skal prege samlingsstunden. - være lydhør overfor barnas interesser - snakke med respekt. - oppmuntre barna til å ta ordet / fortelle - ta ansvaret for stemningen, ha blikkontakt, si positive ting / være anerkjennende, være tydelig, bruke barnas navn Måltid: Håndvask før måltidet Barna skal lære seg vanlig bordskikk under måltidet. Det vil si: sitte ordentlig, spise pent, snakke med vanlig stemme, hjelpe hverandre, samtale, takke for maten osv. 8

9 Til lunsj får barna mulighet til å smøre på maten selv. Måltidet er også en arena for læring. Ved å skape ro under måltidet får barna mulighet til å samarbeide, snakke sammen og få en positiv erfaring med å sitte og spise sammen. Måltidet gir også en fin anledning til å stimulere språket og bli kjent med hverandre. De voksne skal: - Oppmuntre til småprat - Spørre om hjelp - Lære barnet å rydde opp etter seg og takke for maten. - Påse at barnet sitter godt og har det som trengs. - Oppmuntre til / ta initiativ til samtale - Formidle kunnskap om kosthold - være gode rollemodeller - sitte sammen med barna. Barna skal oppfordres til å smøre maten sin selv. De store kan hjelpe de som er mindre en seg selv Påkledning / garderobestund Dette er en fin anledning til å oppnå nærkontakt med det enkelte barn, og en god mestringsarena for barna. Barna kan både få hjelp og selv hjelpe andre. De voksne skal, gjerne i samarbeid med barna: - anmode om et toalettbesøk - Legge frem klærne som barna skal ha på seg -oppmuntre barnet til å kle på seg selv og at barnet hjelper hverandre. - Hjelpe barnet med klærne slik at det er behagelig for barnet - Sørge for at barnet er kledd riktig i forhold til været. - bruke språket aktivt og benevne kroppsdeler, plaggene og snakke og hva de skal gjøre ute - gi anerkjennelse når de mestrer - lære barna til å ta vare på sine egne ting Vi kler på og går ut. Utelek Barna skal få mulighet til å være fysisk aktiv ute. Det skaper en annen lek enn inne. Den voksen skal: - Åpen lekeskuret - Bidra med utstyr og lekemateriell - skal være i bevegelse på utelekeplassen, både for å observere og for sikkerheten. - involvere barna i lek, bidra med ideer, delta i leken om nødvendig. - sjekke at barnas tilstand, er de tørr, våt, tørst, har de noen å leke med, ect. - skal være med barna i undring og nysgjerrighet. - involvere barna i opprydding av leker. - ta ansvar for at lekeskuret er ryddig og klart til neste dag. Barna står opp De voksne skal sørge for: - at barna får noe å drikke når de står opp - Gi barnet tid til å våkne, kose med barnet Fruktmåltid Vi skjærer opp frukt og smører litt mat. Barn og voksen sitter sammen Inne- og/eller utelek / aktiviteter -lesestund -hvilestund -evnt rydde inn / utelekene Inne eller De voksne skal legge til rette for lek. uteaktivitet Være tilgjengelig for barna blant annet ved å sitte på gulvet eller ved bordet Barnehagen stenger. Det vil si at foreldrene må være i god tid før stengetid slik at det blir tid til påkledning og nødvendig informasjonsutveksling kan forgå slik at dørene kan låses kl

10 2.7.2 FASTE AKTIVITETER GJENNOM UKEN: Avdelingen legger opp til faste aktiviteter gjennom uken. Dette tilstreber vi å kunne gjennom føre men det vil være uker der aktiviteten kan bli flyttet på eller avlyst. PÅ TUR Fokus på turene skal opplevelser, undring og fellesskap. Barna er med og pakker sekken sin før vi drar på tur. Enten smører de matpakkene sine selv eller så tar de voksne med f. eks fiskekaker, karbonader, fisk eller annet godt som kan varmes på bålet. Vi bruker nærmiljøet aktivt og er ofte på tur i Ekornskogen, Linken, Bratten, Kvalvika, Symra bakken eller i Maskinisten. Turene kan være korte eller lange det er avhengig av hvem og hvor vi skal på tur. For 1 åringen er utelekeplassen stor nok til å være ute i, mens 2/3 åringen kan en tur utenfor gjerdet være lang nok. 4/5 åringen godt kan være med på lengre turer som krever litt utholdenhet. Når vi er på tur vil årstiden og de endringer som er i naturen skal det ha en naturlig fokus. 5. ÅRSKLUBB: Når barna går sitt siste år i barnehagen før skolestart, har vi 5 årsklubb som jobber med noe skoleforberedende aktiviteter. Møtedag er på torsdager, tema for klubben er matematiske begreper, trafikk, natur, miljø, tekst. Det er avslutning for 5 årsgruppa under grillfesten til sommeren. Da får barna permen som de har jobbet med under året PERIODEPLAN Avdelingene lager egen periodeplan, der vil det fremgå hvilket tema som er valgt og hvilke mål som er satt for de ulike aldersgruppene på avdelingen. Fagområdene i rammeplanen, egen årsplan, tema og barnegruppen vil være faktorer som legger rammer for innholdet periodeplanen ÅRETS RYTME OG FASTE TRADISJONER Valg av tema, mål, arbeidsmetode og evaluering skal avdelingen presenter i månedsplaner og månedsrapportene. August: Innkjøring Tilvenning September: Eventyr, foreldremøte, SU møte Oktober: Eventyr, Høst Foreldre kaffe, Språksprell November: Eventyr, Brannvern-uke Jule-forberedelse. Barnehagen har bursdag 20. november. Desember :Advent, Lucia, Nissefest Januar: P lanleggingsdag 2 Januar, Eventyr, Vinter og snø, SU møte. Mattesprell Februar: Eventyr, Utkledningsfest. Mars: Eventyr, Fjæra og Havet, Påske April: Planleggingsdag 2 April. Eventyr, Språksprell Mai; Eventyr, Våren, Nasjonaldagen, SU møte Juni : Eventyr, Sommer-fest Juli: Sommerplan 10

11 2.8 BARNEHAGEN SOM KULTUR ARENAER Barnehagen benytter seg av ulike kultur arrangement gjennom året. Turer til 4 H-gården, Flymuseet, Nordlandsmuseet, Musikkfestuka, Forestillinger ved kulturhuset, Kunstutstillinger, Samisk uke ved Nordland kultursenter. 2.9 KOSTHOLD Barnehagen skal i følge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold. I Linken barnehage har vi et bevist forhold til et sunt kosthold. Grunnlaget er vi med å legge i barnehagen da mange av måltidene spises her. For de barna som kommer tidlig og skal spise frokost i barnhagen tar denne med seg selv. Vi oppfordrer foreldrene til å velge sunne alternativer som brødskive, knekkebrød eller frokost blandinger som er fiberrik og uten sukker. Legg gjerne med litt skåret frukt eller grønnsaker. Selv om de kanskje ikke spiser det hjemme, ser vi at i slike sosiale settinger som frokosten er, kan barna godt velge å smake og spise noe de i utgangspunktet ikke liker. Vi serverer melk eller vann til maten Lunsjmåltidet er hovedmåltidet og det personalet barnehagen som ordner med. Den består i hovedsak av grovt brød med pålegg som leverpostei, ost, fiskepudding, kaviar, skinkeost og grønnsaker som agurk, paprika. På turer og når vi har varmmåltid serveres det for eksempel. karbonader, fiskekaker/boller, stekt fisk eller andre sunne alternativer. Vi servere vann eller melk til måltidet. Noen ganger når vi er mye ute eller er på tur skeier vi ut med litt kakao. Vi serverer frukt og litt knekkebrød eller brødskive i tiden. Vi tilrettelegger for eventuelle allergier BURSDAGSFEIRING Bursdagsfeiring består av frukt som er laget i flotte skulpturer og utforminger. Vi ønsker ikke at barna har med seg noe ekstra på tur eller bursdager. Det skal personalet i barnehagen ordne med. Vi markerer bursdagen med å gjøre ekstra stas på barnet, bursdagsstol, kappe, skatt i skattekisten og egen bursdagskrone. 3.0 BARN VI BEKYMRER OSS FOR Vi jobber systematisk i forhold til alle barn i barnehagen. Barnehagen har rutiner som sikrer at barn vi bekymrer oss for får tidlig hjelp - og at det handles i samarbeid med foreldrene. Områdebasert hjelp: Tverrfaglig team er en tilrettelagt arena med ulike fagpersoner som gir rom og mulighet for drøftinger om barn vi bekymrer oss for. I tverrfaglig team kan foreldre og barnehage diskutere ulike problemstillinger - og få hjelp, innspill og vurderinger fra ulike fagperspektiver. Foreldre må melde saker gjennom barnehagens styrer eller gjennom helsesøster på barnets helsestasjon. Andre aktuelle samarbeidsinstanser kan være PPT, BUP, sykehus, helsestasjon, barnehagekontorets fagteam, flyktningkontoret, barnevern etc.. 11

12 4.0 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Barnehagen har overgangsrutiner på samarbeid mellom barnehage og skole i forbindelse med skolestart. Rutinen innbefatter bl.a.: Informasjonskveld om skolestart. Arr.grunnskolekontoret og barnehagekontoret. Samtale barnehage foreldre med tema skolestart. Kontakt mellom barnehage og skole for å gi nødvendig informasjon om barna slik at overgangen skal bli best mulig. Skolen inviterer til førskoledag og foreldremøte. 5.0 TRAFIKKSIKKERHET Trafikksikkerhet og trafikkoppdragelse er integrert i barnehagens arbeid. Tiltak som det satses spesielt på i barnehagen er gå-trening og refleksbruk (Jf. Lokal handlingsplan for trafikksikkerhet i Bodø kommune punkt Opplæring). 6.0 EVALUERING OG VURDERING For å kunne nå målsettingen om å være en så kvalitativ god barnehage som mulig, evaluerer vi vårt arbeide kontinuerlig. Personalet er i en prosses der de daglig observerer, vurderer og justerer sin måte å jobbe på. Arbeide blir mer formelt evaluert på avdelingsmøtene, i lederteamet, personalmøte, og planleggingsdagene. I disse møtene evalueres målsetting, hvordan vi jobber og hvilke tiltak som må iverksettes for å kunne nå de ønskede mål? Foreldrene har mulighet å påvirke vårt arbeide ved at de gir tilbakemelding i den daglige kontakten, i foreldresamtaler, foreldremøter eller ved å bruke SU aktivt. 7.0 FORELDRESAMARBEID Jfr. Lov om barnehager 1. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklingsog aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. 7.1 INFORMASJON MELLOM BARNEHAGE OG HJEM. Barnehagen har rutiner for å ivareta den daglige kontakten med foreldre/ foresatte. I tillegg har barnehagen foreldremøte 2 ganger i året og ellers ved behov. Alle får tilbud om 2 foreldresamtaler i året, dersom det er behov for flere gis det etter avtale med personalet. Den daglig direkte kontakt med barn og foreldre foregår i møte når barn og foreldre kommer og når barnet hentes. - bruk av periodeplaner - månedsbrev - referat - bruk av melding pr tlf. - mail - hjemmesiden - oppslagstavle. - foreldremøter/samtaler. 7.2 FORMELT SAMARBEID: For å sikre samarbeidet med barnas hjem, har barnehagen et foreldreråd og et samarbeidsutvalg 7.3 FORELDRERÅDET består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen, og skal fremme deres felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Et forum der alle foreldre kan møtes og diskutere ønsker og behov og komme med forslag til barnehagen. (Jf. Lov om barnehager 4). 12

13 7.4 SAMARBEIDSUTVALGET Skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet til foreldrene. (Jf. Lov om barnehager 4). 7.5 SU : Valgt på foreldremøte Fra foreldrene: Mabel A. Olsen foreldre på Solsia Anders Eivik foreldre på Maurtua Valgt Fra de ansatte: Joachim Enge representant for pedagogene. Elin Bjørneseth representant for assistentene. Sekretær: Rita Henriksen Styrer 8.0 BARNEGRUPPA : 2 barn 2 gutter 2008: 11 barn 5 jenter 6 gutter barn 4 jenter 3 gutter barn 7 jenter 4 gutter barn 2 jenter 3 gutter 9.0 PERSONALET Personalgruppens kompetanse og erfaring er god og variert. Vi jobber kontinuerlig med å få en så stabil og kvalitativ god personalgruppe som mulig. Personalgruppen består av 1 styrer, 4 pedagoger og 4 assistenter Med forskjellige fordypning og tilleggsutdanning som utefag, barn og kosthold, spesialpedagogikk, en med mastergrad i spesial pedagogikk dekker vi et bredt fagfelt. Det finnes en rekke forskjellige interesser, kunnskaper og ferdigheter som sammen gir oss mulighet til å bli en god barnehage for barna. I tillegg har vi i perioder studenter fra førskolelæreutdanningen ved UIN og elever fra Barne- og ungdomslinjen ved Bodø videregående skole. Vi tar også med jevne mellomrom imot arbeidstakere som trenger praksisplass eller arbeidsutprøving fra NAV PERSONAL OVERSIKT Styrer : Rita Henriksen Maurtua Pedagogisk leder Tone Cecilie Hansen Pedagog Nina Benonisen vikariat Assistent Elin Bjørneset Assistent Linn Johnsen vikariat Solsia Pedagogisk leder Randi Pettersen Pedagog Joacim Enge vikariat Assistent Mayeline Hernadez Assistent Fay Kvarsnes 13

14 10. VERV OG ANSVAR Verneombud: Tone C. Hansen Brannvernleder: Randi Pettersen Tillitsvalgte: Utdanningsforbundet: Fagforbundet: Randi Pettersen Elin Bjørneset 11. SYKDOM OG FRAVÆR På lik linje med oss voksne, og kanskje enda viktigere for aktive barn, trenger barna hvile etter sykdom. Det er derfor tilrådelig ved sykdom at barnet skal ha en symptomfri dag hjemme før de kommer i barnehagen. Barn som ikke er friske nok til å delta i de daglige aktivitetene må holdes hjemme. I følge Kommunale vedtekter for barnehagene 12 avgjør styrer om et barn pga sykdom midlertidig ikke kan være i barnehagen av hensyn til barnet selv, eller de andre barna. De mest vanlige plagene i barnehagen er nese/ halsinfeksjon, øyekattar /betennelse og omgangssyke. De barna som får det må holdes hjemme da disse plagene er meget smittsomme. Her ber vi dere at dere hjelper til og stopper smitten så tidlig som mulig. Erfaringsmessig går dette runde på runde om syke barn ikke blir skikkelig frisk før de kommer i barnehagen igjen. Dersom barnet har feber skal det ha vært feberfri i 24 timer når det kommer. Ved omgangssyke skal det gå 48 time fra det kastet opp/diaré til de kan komme i barnehagen igjen. Dersom ditt barn ikke kommer i barnehagen fordi dere skal har fri eller at barnet er syk, må dere gi beskjed. Da slipper vi å vente på noen som ikke kommer. 12. STENGING AV BARNEHAGEN Barnehagen har stengt på grunn av planleggingsdager: * Onsdag 2. januar 2013 * Tirsdag 2. april 2013 * Mandag til og med onsdag i uke 33 Barnehagen kan, hvis det er mulig være stengt julaften og nyttårsaften. Ved stegning over korte perioder vil barna får et midlertidig tilbud i følgende barnehager. Kirkhaugen barnehage tlf: Skivik barnehage tlf: Årnesveien barnehage tlf: Bjerkenga miljø.bhg tlf: POST OG TELEFON Adresse: Leif Aunes vei Bodø Barnehagens e. post: leif.aunesvei.bhg@bodo.kommune.no Barnehagens hjemmeside: Telefoner: Kontoret: Maurtua: Solsia: Barnehagens Mobil tlf: