Unionen. NR. 4 desember 2009 ÅRGANG 4

Transkript

1 Unionen UNIONen FAGFORENING NR. 4 desember 2009 ÅRGANG 4 NR. 4 desember 2009 ÅRGANG 4 Avd. 747 Fellesforbundet fagforening Har du krav på konfliktstøtte? Nå starter forberedelsene til å kunne gjennomføre en konflikt (streik/ lockout), hvis det skulle bli nødvendig. Må vi starte en konflikt så er det viktig at organisasjonsgrunnlaget i den enkelte bedrift er så godt at konflikten virker effektivt. 8 T e k s t: S t e i n B r u s e H o f s t e d t Er kun 2 av 10 organisert, så sier det seg selv at en konflikt ikke rammer bedriften særlig merkbart, og at det kan bli tøft for de 2 som skal streike. Derfor er det viktig at vi i tiden fremover forsøker å motivere kollegaer til å melde seg inn og på den måten gjøre grunnlaget for gjennomføring av en konflikt betydelig sterkere. I forbindelse med konflikt vil det også oppstå situasjoner der en bedrift må permittere egne ansatte på grunn av konflikt i egen eller andre bedrifter. De som blir permittert i denne sammenheng har ikke krav på dagpenger fra NAV. De som er organiserte vil ha rett på konfliktstønad under forutsetning av at de Forts. side 3 Midlertidige ansettelser En trussel mot velferd 8 T e k s t: A r n e J æ g e r Arne Jæger. Midlertidig ansettelser er en uting i dagens arbeidsliv. Det har flere navn, prosjektansettelser, ringevikar osv. Det er en form for engasjement som har større utbredelse enn lovens adgang skulle tilsi. Stiller du spørsmålet om hva en arbeidstaker synes om hans midlertidige ansettelse, vil han sikkert svare han er glad for å ha jobb. Stiller du spørsmålet annerledes om han vil ha fast eller midler tidig ansettelse vil de fleste nok svare fast ansettelse er det beste. Fra arbeidsgivers synspunkt, og høyresiden for øvrig, fremholdes argumenter om fleksibilitet, flere hender i arbeid, flere får yrkeserfaring, sysselsatt flere utsatte arbeidstakergrupper osv. De snakker selvsagt om mindre ansvar på den enkelte bedrift. Et ansvar som skal i større grad bæres av arbeidstakerne. For den enkelte arbeidstaker er det andre mer tungtveiende grunner til hvorfor fast ansettelse er å foretrekke. For utsigbarhet, å ha en jobb å gå til og dermed en lønn å leve av. Etableringsmulighet, en bank vil aldri gi lån til en som har en 3 måneders kontrakt. Arbeidsmiljø, å jobbe sammen med Forts. side 3 Returadresse: Unionen Fagforening, Håkonsgate 3, 5015 Bergen B 1

2 L e d e r Faglig rekruttering i krisetider Nå som finanskrisen er over oss stiller vi oss selv noen spørsmål vi gjerne ikke tok oss tid til når produksjonen gikk for fullt. Rekruttering er en slik problemstilling. Det er viktigere enn noen gang. Mister vi deler av en eller flere generasjon fra våre bransjer, så sliter vi med å finne disse ressursene når tidene snur. Ser man litt frem så er det ikke klarvær, men fremdeles delvis overskyet. For eksportnæringen og verftsindustrien ser det ut som det skyer til. Så herfra blir ingen krise avblåst. Den vil nok følge oss inn i Skal vi være klar for en oppgang, om et år eller to, må vi gjøre de riktige grepene nå! Vi har to hovedproblemer i dag. Det ene er at noen fag ikke tar inn tilsvarende mange lærlinger som de har forpliktet seg til. Dette blir spredd i media og kommende skoleelever vegrer seg for å søke til næringen, bl.a. bygg og anlegg. Oppfatningen om at det er lite læreplasser er delvis misvisende. EBA for eksempel har uttalt at de mangler 22 lærlinger for å fylle årets kvote! Dette bringer oss på problem to. Det er at alt fokus er på tømrer faget. Dette skyldes nok at flertallet av lærerne er tømrere. Når det er slike tette bånd skjønner man at det fort kan bli en forfordelig av informasjon. Skal vi få bukt på dette problemet så må vi bringe ytterligere informasjon inn i skolen. Jeg er av den oppfatning at mange velger tømrerfaget for det er faget de har hørt mest om. Skal vi få en bedre fordeling av elevene, må forskjellene synliggjøres. Det kan være innenfor lønn, arbeidsoppgaver og ikke minst antall læreplasser kontra hvor mange som søker seg på de forskjellige linjene. Dette er noe hele bransjen er tjent med. Vi får et sterkt faglig miljø, og den faglige stoltheten ivaretas. Faller det faglige nivået i bunn, vil det på sikt gå utover våres lønns- og arbeids vilkår. Dette er ikke bare gjeldende i byggfagene, men kan også gjelde andre faggrupper. Så det oppfordres alle om å vekte sine ord neste gang en skoleelev kommer på byggeplassen. juletilstelning Informasjon til våre pensjonister og uførepensjonister 8 T e k s t: S t e i n B r u s e H o f s t e d t Hvert år før jul har vi hatt en tradisjon for å invitere til en kombinert merkefest/juletilstelning for pensjonister. Beklagelig vis er det blitt færre og færre pensjonister som har deltatt på til stelningen, samtidig som det også kun har vært ca. halvparten av jubilantene (de som er berettiget merke eller diplom) som har deltatt. Vi har av den grunn ønsket å endre både opplegg og tidspunkt for «merkefesten», for på den måten få større oppslutning om arrangementet. Vi har besluttet å arrangere merkefesten i februar måned, som et kveldsarrangement. Førstkommende arrangement blir 12. februar, hvor jubilanter for årene 2009 og 2010 blir invitert. Disse blir tilskrevet. Når vi trekker jubilantene ut i et eget arrangement, så ser vi utfra tidligere oppslutning at det ikke er grunnlag for et eget arrange ment for pensjonistene. Dette har vi diskutert med pensjonist foreningen «vår» (Bygnings arbeider nes pensjonistforening), som har møter hver torsdag i Folkets Hus. Pensjonistforeningen arran gerer både turer og andre tilstelninger, også i forbindelse med julen. Vi har derfor besluttet å bidra med et ekstra tilskudd til pensjonistforeningen, som en kompensasjon for bortfall av den tradisjonelle juletilstelningen. Pensjonistforeningen er alltid åpen for flere medlemmer, og vi anbefaler de som ønsker det å møte opp i Folkets Hus, inng. Teater gaten 34, 3. etg., torsdagene kl Alle våre medlemmer ønskes en riktig & God Jul et Godt nytt år! M a d s W i i k K l e v e n notis utgiver: ansvarlig redaktør: Unionen Fagforening mads Wiik Kleven i redaksjonen: Stein Bruse Hofstedt, Roger Johansen, Arne Jæger, Kjetil Dahle, Johnny Helland, Harry Eide, Frode Skagen, Magdalena Cierpisz e-post: unionen@unionen.no grafisk produksjon: Bodoni Har du ny adresse, e-post eller mobil? Unionen har i noen sammenhenger forsøkt å sende info til alle medlemmer, både på epost og sms, og dette er noe vi ønsker å utvikle videre. Problemet er at vi ikke har registrert epostadresse eller mobil på alle medlemmer som har det. Send oss epostadresse / mobilnummer dersom du ønsker å motta informasjon på denne måten, til unionen@unionen.no eller ring Gi oss også beskjed dersom du flytter. 2

3 På arbeidsplassen forts. fra side 1 Har du krav på konfliktstøtte? oppfyller krava for å få rett til støtte (dette gjelder både de som blir tatt ut i konflikt og de som eventuelt blir permittert). Blant annet stilles følgende krav hvis en konflikt starter 1. april 2010: Medlemmet må ha betalt kontingent i minst 2 uker før konflikten starter (må være innmeldt før 17. mars 2010). Medlemmer, som av en eller annen grunn har vært utmeldt, og som på nytt er blitt innmeldt, må ha betalt kontingent i 12 uker før konflikten starter (må være innmeldt før 6. januar 2010). forts. fra side 1 Medlemmet må ikke skylde kontingent for mer enn 2 måneder. For at utbetalingene av konfliktstønad skal kunne skje effektivt er vi avhengig av å ha registrert kontonummer på hver enkelt. I tiden som kommer vil vi sende ut lister til de tillitsvalgte, som får i oppgave å innhente kontonummer fra de enkelte medlemmer. Det er også viktig at medlemmene kontakter tillitsvalgte dersom de skifter bank / endrer kontonummer i tiden frem mot tariffoppgjøret. Midlertidige ansettelser En trussel mot velferd kolleger som du vet er der også i morgen. Det finnes selvsagt grunner for hvorfor arbeidsgivere også burde velge faste ansettelser framfor alternativet. Satsing på egne ansatte innenfor kompetanse heving, velferdstiltak fremmer lojalitet og identitets følelse med bedriften. Den lovmessige adgangen til midlertidige ansettelser fremstår for oss som rimelig streng. Vi viser til Arbeidsmiljølovens Arbeidstakere skal som hovedregel ansettes fast. Unionen Fagforening opplever som oftest at loven blir brutt på bakgrunn av lovens 14-9(1) a. Her nevner man arbeidets karakter og at det må adskille seg fra det som ordinært ut føres i virksomheten. Vi viser gjerne til eksempe let at man i en tømrerbedrift kan ansette en murer for å gjøre grunnmur til huset tømrerne skal oppføre. Denne kontrakten kan da begrenses i tid på bakgrunn av arbeidets karakter (en grunnmur) og at det adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten (tømrer bedrift). Det vil si at man kan ikke i eksempelet ansette en tømrer i en tømrerbedrift på en midlertidig kontrakt knyttet til å oppføre et hus, da dette er noe som tømrerbedriften har som sitt vanlige virke. I altfor stor grad ser vi at bedrifter øker bruken av midlertidig ansatte, både innenfor bemanningsbransjen og ISO-bedrifter. I stor grad mener vi dette er ulovlig midlertidig ansatte. Vi hen stiller derfor våre medlemmer om å ta kontakt om det er slik at dere er ansatt på midlertidige kontrakter. Det er nemlig stor sannsynlighet at de er basert på ulovlig grunnlag og kan derfor føre til fast ansettelse. Det er av stor betydning at en slik sak taes opp så tidlig som mulig, og mens man fremdeles er ansatt, og ikke venter til man er oppsagt før man tar kontakt. Unionen Fagforening mener at lovens intensjon om midlertidige ansettelser må opprettholdes og vi må ikke tillate dens utvanning av bedrifters ulovlige praksis. Vi vil derfor forfølge saker der hvor ansettelsesvilkårene er midlertidige og hvor midlertidig ansatte fremdeles er i arbeid Midlertidig ansettelse (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås: a) når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), c) for praksisarbeid, d) deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten. Hvordan opplevde du kurset tillitsvalgt nummer 1. Krysztof Wielgus Spenncon Det er bra å gå på kurs, jeg syntes at det var litt vanskelig å følge med på grunn av språket. Men selv om jeg ikke fikk med meg alt, lærte jeg mye. Anbefaler også andre å gå på kurs. Stian Løtveit Natre Manger Jeg satt pris på å få vite hva som forventes av meg som tillitsvalgt. Jeg har også meldt meg på kurs nummer 2 for tillitsvalgte. Andreas Marhaug Ole Paulsen Jeg synes det var bra å gå på tillitsvalgt 1 kurs. Vi lærte det grunnleggende og det var sosialt. Satt også pris på å få kontakt med andre tillitsvalgte. Ønsker gjennom dette også å anbefale andre å gå på kurs. Kurt Inge Kristiansen Åmodt Kurset var topp, lærte mye som jeg ikke kunne fra før. Meldte meg også på kurs nummer 2, det sier jo sitt. Jo mer kunnskaper vi som tillitsvalgte får jo bedre er det. 3

4 Offentlige bygg gir jobb til mange 8 T e k s t: R o g e r J o h a n s e n Hadde Fremskrittspartiet styrt landet i forrige Stortingsperiode, hadde det ikke vært penger igjen til de mange gode prosjekter som nå blir realisert, og byggebransjen hadde befunnet seg i en dyp, dyp krise. - Her skal nytt bygg for Gulating Lagmannsrett bygges. Preklinisk er revet og ny tannlegehøyskole skal bygges. Fordi Regjeringen Stoltenberg holdt igjen i gode tider da alle trær vokste inn i himmelen, alle private aktører skulle bygge og det ikke fantes fagfolk å oppdrive til å gjøre jobbene og Frp ville øse av Pensjonsfondet til alle mer eller mindre gode formål, kan det offentlige nå sette i gang prosjekter for milliarder av kroner i bergen de kommende år. Dermed kan aktiviteten og sysselsettingen i bransjen holdes oppe og i neste omgang bidra sterkt til skatteinntektene til kommunene i Bergensområdet. Alternativet for mange i bransjen nå, hadde vært ledighetstrygd. For de tre fire neste årene har stat og kommune planer om å bygge for elleve milliarder kroner i Bergen. Noe som vil utgjøre omtrent årsverk og vi må 35 år tilbake i tid hvis vi skal finne en sammenlignbar periode med offentlige investeringer i Bergen. Noe som har stor betydning for byen og Fellesforbundet sine medlemmer i byggebransjen i vår region. Det kommer nytt rettsbygg i sentrum (Gulating Lagmannsrett), ny høyskole (HIB) på Kronstad og ny tannlegehøyskole (Odontologen) på Årstadvollen. En tommelfingerregel sier at for hver investert million i byggebransjen = 1 årsverk. Etter mange år og mye frem og tilbake er noen av disse prosjektene allerede startet opp, eller de ligger klar på beddingen for å realiseres, og det om forhåpentligvis ikke altfor lenge. Grunnarbeidet på det syv etasjer høye Gulating Lagmannsrett til flere hundre millioner kroner, og som skal stå ferdig sommeren 2011, er i gang. Preklinisk institutt er revet, og man er begynt på arbeidet med den nye Tannlegehøyskolen (Odontologen). Nybygget vil koste 780 millioner og blir på kvadratmeter. HIB (Høyskolen i Bergen) kom endelig inn som statlig bygg i Bergen, når regjeringen la fram tiltakspakken 26. januar i år. Her er arbeidet beregnet å starte opp høsten Et prosjekt som er beregnet å koste 2,2 milliarder i dagens kroneverdi og vil bli på hele kvadratmeter.. Ny videregående skole og Hovedanlegg for svømming og stup på Nygårdstangen I samme periode skal Bergen kommune sammen med Hordaland Fylkeskommune, 4

5 «Helleren» hovedanlegg for svømming og stup på Nygårdstangen. bygge ny videregående skole og hovedanlegg for svømming og stup i Norge. Prosjektet på Nygårdstangen er på hele kvadratmeter og er kostnadsberegnet til 1 milliard og 319 millioner. Svømmedelen av prosjektet er kostnads beregnet til 710 millioner. Dermed kan drømmen om et 50 meters basseng i bergen, etter 25 lange og frustrerende år med tro og tvil, endelig realiseres. Resten, 610 millioner av totalsummen på 1 milliard og 319 millioner, går til å bygge Amalie Skram videregående skole, som den blir hetende. De første spadestikk for anlegget ble tatt 2. november i år og beregnet ferdigstillelse er våren Gruppeleder for Arbeiderpartiet og medlem i Fellesforbundet, Terje Ohnstad, forteller til «Unionsnytt» at det og arbeides med å få realisert ny Kunsthøyskole på Møllendal til en milliard og nytt Politihus på Nygårdstangen. Dette er avhengig av flere ting for å få til, bl. a. finansieringsformen. Statsbygg sin aktivitet som allerede er høy i Bergen (Haakonsvern) og vil bli enda høyere de kommende årene, kan medføre at disse prosjektene vil bli skjøvet noe ut i tid. Det samme gjelder utbyggingen på Norges Handelshøyskole i Breiviken, kostnadsberegnet til over 400 millioner. Tiltakspakke på 4 milliarder I vinter la regjeringen Stoltenberg, fram en tiltakspakke på 4 milliarder, der 800 millioner er fordelt til fylkeskommunene. Av disse er Bergen kommune tilgodesett med 167 millioner. Bergen kommune har avsatt 900 millioner til vei og skolerehabilitering. 500 millioner fra ordinært budsjett sammen med 167 millioner i ekstraordinære midler fra tiltakspakken (krise pakken) fra den rød/grønne regjeringen. Sammen med et ekstraordinært låneopptak av kommunen på like mye, utgjør dette til sammen 900 millioner. De kommunale investeringer for de neste fire år, kommer da samlet opp i 4,5 milliarder kroner. På toppen av dette ser det ut for at vår nye Helseminister, Anne-Grete Strøm-Eriksen (AP), Terje Ohnstad (ap) Anne Grete Strøm Erichsen (ap) etter bare noen dager i den nye jobben, vil arbeide for og legge hele sin prestisje i at første byggetrinn på nytt etterlengtet barnesykehus på Haukeland, kostnadsberegnet til 1,5 milliarder, vil bli lagt inn i statsbudsjettet for Går vi tilbake og foretar en oppsummering av hva denne driftige damen har fått til i vår region i den perioden hun var forsvarsminister, har vi store forhåpninger til at Bergen og Vestlandet, endelig skal få tildelt sin rettmessige del av helsebudsjettet. 5

6 å r s m øt e Årsmøte i klubbene 8 T e k s t & f o t o : k j e t i l d a h l e Fra årsmøtet hos O. Paulsen & Co AS. Det er flere mindre og mellomstore bedrifter som av en eller annen grunn ikke avholder årsmøte. Etter forbundets vedtekter skal det avholdes årsmøte i klubben årlig. I Unionen Fagforening er det mange bedrifter som ikke har opprettet offisiell klubb. En offisiell klubb i Forbundets regi må vise til årsmøteprotokoll og regnskap ovenfor avdelingen sin. Mange av våre bedrifter har ikke det, men likevel skal det holdes årsmøter med valg. Både for klubber og bedrifter uten offisiell klubb er Unionen Fagforening behjelpelig med gjennomføring av møter hvis det er behov for det. I løpet av året slutter en del tillitsvalgte i bedriftene mens andre går igjen år etter år, grunnet det ikke blir avholdt årsmøte. Det å være tillitsvalgt er og skal være ett verv vi må ta på alvor, da dette har innvirkning på arbeidsmiljøet og trivsel i bedriften. Dette kommer tydelig fram i disse dager da mange ikke får den kronen man har krav på, etter det sentrale lønnsoppgjøret. Unionen Fagforening har i høst vært behjelpe lig med å gjennomføre to møter med malerbedrifter. Først ut var Maler 1 hvor det ble gjennomført valg og det ble samtidig diskutert en del problemstillinger, som de tillitsvalgte skulle ta opp med bedriften. Dessverre var det ikke så mange som hadde anledning til å møte. Den neste bedriften var O. Paulsen & CO AS. Her var det en tillitsvalgt igjen, da de andre hadde sluttet. Det ble valgt 2 tillitsvalgte og ett verneombud, som er pålagt etter arbeidsmiljøloven. Verneombudet kan også fungere som tillitsvalgt. Det var veldig godt frammøte på dette møtet og det kom tydelig fram at det er ett behov for de ansatte å møtes, da de til dagen er spredt ut over hele fylket på jobb. Her ble det også opprettett en resurs/sosialgruppe som skal være med og støtte opp om de tillitsvalgte, og legge til rette for sosiale tiltak. Unionen Fagforening vil oppfordre medlemmer i andre bedrifter om å ta kontakt for gjennomføring av tilsvarende møter. Vi stiller med en eller flere representanter for å besvare eventuelle spørsmål/problemstillinger hvis det er behov for det. Møterom, innkalling og mat kan vi være be hjelpelig med. M å l e ko n to r e t Oppmannsavgjørelse ved 4-18 forhandlingene: 8 T e k s t: J o h n n y H e l l a n d Statistikk 3. kvartal 2009 Betongfaget kr 245,86 Murerfaget kr 223,42 Malerfaget kr 290,76 Takpapp kr 336,44 Justering av akkordtariffene: Da de såkalte 4-18 forhandlingene (reguleringsbestemmelser for akkordtariffene) brøt sammen ble saken sendt til oppmannsavgjørelse. Partene var utgangspunktet enig om at statistikken for lønnsutviklingen ga en retningsgivende sats på 4,61%. Fellesforbundet krevde 4,4% påslag. Arbeidsgiverne derimot Akkordtariff Gammel sats Ny sats Byggtapetserer 6,08 % 8,52 % Maler 6,08% 8,52 % Taktekker 8,07 % 10,56 % Murer 3,30 % 5,68 % Betong kronefaktor 178,65 kronefaktor 182,76 kun ne strekke seg til hele 1% påslag, noe som er helt i tråd med det som kan forventes fra den kanten. Den 3. september fattet oppmannen sin avgjørelse og han landet på 2,3%, noe som ikke kan tolkes annerledes at han tatt 4,61% og delt dette på 2. Vi er med dette meget skuffet over denne avgjørelsen og kan ikke annet enn å ta dette med inn i tariff oppgjøret til neste år. Vi ser at 4-18 i FOB, over år, har blitt svekket i forhold til retningsgivende lønnsutviklingen i bransjen generelt. Unionen har fremmet følgende forslag til tariffoppgjøret: 4-18 Siste avsnitt strykes og erstattes med nytt «Hvis partene ikke blir enig, reguleres påslagsprosenten tilsvarende prosentvis økning som 2-8 overtidsgodtgjørelse har hatt inneværende år». Disse satsene gjelder for akkordarbeid som starter etter 1. august

7 Denne gangen har jeg fått noen spørsmål fra medlemmer som jeg vil besvare. Spørsmål Er det noen aldersgrense for hvor lenge barna og det de eier, er dekket av innboforsikringen, LO-favør hjemforsikring? Lederen skal ut i Nordsjøen Mads, du er nylig konstituert leder i Unionen Fagforening, har du rukket å sette deg inn i hva du har påtatt deg? Vel, selv om jeg var nestleder tidligere så er det selvfølgelig mye en nå får nærmere på kroppen nå som leder, og kompleksiteten i jobben fremstår tydeligere nå. Jeg bruker derfor en del av tiden nå i begynnelsen til egen skolering, slik at jeg skal være i stand til å møte de utfordringene ledervervet innebærer. Er det noen spesielle områder du vil vie ekstra oppmerksomhet i den nærmeste tiden? Tariffoppgjøret nærmer seg og det vil selvfølgelig kreve sitt. Vi har noen grupper som ligger etter i lønns utvikling, for eksempel ISO-fagene (isolasjon, stillas og overflate) og som jeg ønsker å følge ekstra nøye opp i perioden som kommer. Derfor skal jeg ta sikkerhetskurset for offshore nå den november, og håpet er å få startet en runde med oppsøkende virksomhet i Nordsjøen allerede før jul og med videre oppfølging på nyåret. Det er jo ikke få plattformer i Nordsjøen, er det noen av dem du vil prioritere mer enn andre? Det er jo medlemmene i Unionen Fagforening jeg er opptatt av å besøke, og da blir det å velge plattformer i samråd med i første rekke klubbene i StS Gruppen, Beerenberg Corp. og de andre bedriftene vi har medlemmer i. Da ønsker vi Mads lykke til med kurset og turene ut i Nordsjøen. Ungdomskonferanse på Voss 8 T e k s t: M a d s W i i k K l e v e n Mandag 5. til tirsdag 6. oktober ble det avholdt ungdomskonferanse på Jarl hotell, Voss. De fremmøtte var ungdommer fra Fellesforbundet ADK Vest. Det var stor oppslutning rundt konferansen, 24 deltakere fra forskjellige bransjer. Unionen Fagforening var selvsagt representert med to topp motiverte ungdommer. En gutt og en jente, begge fra entreprenørbransjen. Hovedformålet med konferansen var debatt rundt det rådgivende dokument, samt å velge representanter til den sentrale ungdomskonferansen. Den sentrale ungdomskonferansen avholdes jan i Oslo. Det rådgivende dokumentet er en pekepinn til Forbundet om hva som opptar ungdommen. For at debatten lokalt skal foregå innenfor visse rammer har det sentrale ungdomsutvalget utarbeidet et debatthefte. På bakgrunn av dette skal de lokale konferansene debattere frem tema og tiltakspunkt. Dette arbeidet vil danne grunnlag for ungdomsutvalgets innstilling, som endelig vedtas på den sentrale konferansen på nyåret. I ettertid har vi mottatt mange positive tilbake meldinger. I den sammenheng er det også blitt luftet tanker om et lokalt ungdomsforum på tvers av foreningene. Dette er noe Unionen Fagforening vil være behjelpelig med å starte, men det betinger at det finnes ungdom som ønsker å gjøre en jobb. Så er du en av dem? Ikke nøl med å ta kontakt! istockphoto Svar Svaret er både ja og nei. Kollektiv hjem dekker alle i den faste husstanden, uansett alder. Både en bestemor på 90 og en hjemmeboende sønn på 30 er altså dekket av innboforsikringen, så lenge de er en del av samme husstand som deg som medlem. Hvis barnet ikke bor hjemme hos deg, altså den som har LO-favør hjemforsikring, er aldersgrensen 20 år. Hvis barnet studerer eller avtjener førstegangstjenesten, og ikke har meldt flytting til Folkeregisteret, er det ingen øvre aldersgrense. Spørsmål Da jeg nettopp kjøpte ny TV ble jeg tilbudt en såkalt trygghetsforsikring. Den dekket uhell og tabber som ofte ikke dekkes av innbo-forsikringen, sa de. Egenandelen var null og jeg ville få en helt ny TV om den jeg kjøpte ble ødelagt. Prisen var kr. 799,- for et år. Er det lurt med en slik tabbeforsikring? Svar Det er ikke sikkert den forsikringen er verd pengene. Med din LO-favør kollektiv hjemforsikring er du allerede dekket for typiske uhell. Velter TV-en eller går den i gulvet, kan skaden bli dekket. Null i egenandel er selvfølgelig bra, siden det er kr. 3000,- i egenandel på hjemforsikringen. Men er det to eller flere personer i husstanden som har LO-favør hjemforsikring, bortfaller egenandelen. Ny TV høres bra ut, men med den kollektive hjemforsikringen får du full erstatning minus egenandelen inntil TV-en er fem år gammel. Deretter beregnes et fradrag på 10% hvert år. Prisen for den såkalte trygghetsforsikringen er ganske høy for en forsikring som ikke er så mye bedre enn den du allerede har. Den største forskjellen er egenandelen. Derfor må du selv vurdere om null i egenandel er verd å betale kr. 799,- for i tabbeforsikring hvert år. Til sammenligning koster LO-favør kollektiv hjemforsikring i 2009 kr. 744,- og den dekker alt innbo og løsøre til alle i husstanden. Du finner produktark og vilkår på Vil du vite mer ta kontakt med oss. SpareBank1 Forsikring tlf Mandag fredag kl Lørdag kl Bente Leganger, Sparebank1 sin forsikrings konsulent på LO-favør produktene. Har du spørsmål til Bente så kontakt foreningen. Spørsmål av allmenn interesse blir besvart i denne spalten. 7

8 UNIONen FAGFORENING NR. 4 INFORMACJE PO POLSKU! desember 2009 ÅRGANG 4 jul e t r e f e st P O L S K S PA LT E Zatrudnienie na czas określony ma wiele nazw: zatrudnienie na projekt, na zastępstwo itd. Taka forma tymczasowego zatrudnienia, jest na dzień dzisiejszy bardziej rozpowszechniona, niż prawo na to zezwala. Zadając pytanie pracownikowi, co sądzi na temat tymczasowego zatrudnienia, odpowie on, że ważne dla niego jest to, że ma pracę. Zadając mu to pytanie inaczej, czy chciałby mieć stałe czy tymczasowe zatrudnienie, większość odpowie, że oczywiście, że stałe zatrudnienie. Pracodawcy argumentują korzyści zatrudnienia tymczasowego, jako większą możliwość elastyczności przy zatrudnieniu, więcej rąk do pracy, możliwość uzyskania większego doświadczenia zawodowego oraz możliwość zastąpienia pracowników z grup bardziej narażonych (liczne zwolnienia chorobowe), itd. Mówią także o mniejszej odpowiedzialności dla firm, odpowiedzialności, która w większym stopniu będzie ponoszona przez pracowników. Dla poszczególnych pracowników istnieją inne, bardziej istotne powody, dla których warto być zatrudnionym na stałe. Pewność posiadania pracy i wynagrodzenia, za które można żyć. Możliwość zaciągniecia pożyczki. Przecież żaden bank nigdy nie udzieli pożyczki komuś, kto ma 3 miesięczny kontrakt. Dobre środowisko pracy, ci sami koledzy, których się spotka następnego dnia. Oczywiście istnieją także powody, dla których pracodawcy powinni wybrać stałe zatrudnienie zamiast innych opcji. Postawienie na własnych pracowników poprzez podnoszenie ich kwalifikacji, działa motywująco i rozbudowująco na lojalność oraz poczucie tożsamości z firmą. Jeżeli jesteś zatrudniony przez firmę norweską to powinieneś być zatrudniony na stałe. Umowy o zatrudnienie tymczasowe na określony okres czasu lub przy określonym projekcie, mogą byc legalnie zawarte w Norwegii jedynie, gdy «są uwarunkowane rodzajem pracy, a praca ta różni się od pracy normalnie wykonywanej w danym przedsiębiorstwie» i mają na celu czasowe zastąpienie określonej osoby. Unionen Fagforening doswiadcza czesto, ze powyzsze prawo, ktore reguluje 14-9(1) a, jest lamane. Na przykład firma typowo ciesielska, może zatrudnić u siebie murarza, który zajmie się postawieniem fundamentów pod dom, który w dalszej części będzie zbudowany przez cieśli. Ten kontrakt może być ograniczony czasowo, z powodu rodzaju pracy (postawienie fundamentów), oraz tym, że praca ta różni się od pracy normalnie wykonywanej w danym przedsiębiorstwie (firma ciesielska). Oznacza to, że nie można np. w firmie ciesielskiej zatrudnić na czas określony cieśli do postawienia domu, ponieważ to jest praca, którą firma wykonuje na codzień. Widzimy, że w zbyt dużym stopniu firmy zwiekszają używanie tymczasowych zatrudnień. Uważamy, że te zatrudnienia tymczasowe, w większosci przypadków są nielegalne. Unionen Fagforening uważa, że prawna intencja czasowego zatrudnienia musi być zachowana, a my nie możemy pozwolić, aby przedsiębiorstwa praktykowały taki rodzaj zatrudnienia do woli i nielegalnie. Dlatego będziemy prowadzić sprawy, w których zatrudnienie ma charakter tymczasowy, a zatrudnieni w ten sposób pracownicy nadal pracują w danym przedsiębiorstwie. NOTATKI PAMIETAJ O POINFORMOWANIU O ZMIANIE ADRESU, TELEFONU, O ZMIANIE PRACODAWCY! Wazne jest abys zadbal o poinformowanie zwiazku zawodowego o twoim prawidlowym adresie, telefonie lunb o nowym pracodawcy. Prawidlowe informacje potrzebne sa nam z powodow ubezbieczeniowych i administracyjnych. Tlf lub kom istockphoto Tymczasowe zatrudnienie Zagrożenie dla społeczeństwa JULETREFESTEN Hold av søndag 10. januar, for da går foreningens juletrefest for medlem mers barn og barnebarn av stabelen. Festen avholdes i «Dragefjellet» i Bergen Kongressenter, starter kl og er beregnet å vare fra to til to og en halv time og koster kr. 25,- for hvert barn. For de voksne blir det anledning å få kjøpt mat og drikke. Kanskje kommer nissen og en over raskelse til, kommer DU? Påmelding på tlf , så tidlig som mulig, og senest mandag 4. januar. Nærmeste parkeringsmulighet ved Sentralbadet i Klostergarasjen og under Grieghallen. Å r s m øte 2010 Unionen Fagforening avholder årsmøte den 11. mars kl i Folkets Hus. Saksliste: Åpning Konstituering Årsberetning 2009 Årsregnskap Innkomne Forslag 6. Budsjett Valg 8. Avslutning Forslag til årsmøtet må være foreningen i hende senest 17. februar.