Statusrapport fra mediebildet og andre kilder uke Region: Sør-Øst Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statusrapport fra mediebildet og andre kilder uke 21-24 Region: Sør-Øst Dato: 14.5 10.6.2015"

Transkript

1 Statusrapport fra mediebildet og andre kilder uke Region: Sør-Øst Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Aktuelt som godt eksempel Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Fra samhandlingskontakt ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus Landsomfattende tilsyn folkehelsearbeidet Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennomført tilsyn med folkehelsearbeidet i kommunene. Resultater etter rapportene er tatt inn i Helsetilsynets oppsummeringsrapport fra det landsomfattende tilsynet. Rapporten viser til bl. a at 15 kommuner ikke har kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet, at det ikke er lagt til rette for at arbeidet skal kunne gjennomføres som en aktivitet på tvers av sektorene, og at i både kommuneadministrasjon og andre sektorer manglet det en tydelig ansvarog oppgavefordeling. I mange kommuner er det heller ikke avklart hva slags kompetanse kommunen trenger for å kunne samle inn og vurdere informasjon. I 35 av kommunene konkluderte fylkesmannen med at kommunen hadde kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet. Gjennom kartlegginga fylkesmannen hadde gjennomført av det løpende oversiktsarbeidet, kom det også fram viktig informasjon om hvilken plass og betydning folkehelsearbeidet generelt hadde i disse kommunene, og hvilke forutsetninger kommunen har for å konsolidere og utvikle oversiktsarbeidet videre. Rapporten er lagt frem på FMOA sine nettsider, se lenke til høyre. Tydelig ansvars- og oppgavefordeling, lederansvar og fokus på området er viktige faktorer dersom intensjonen i loven skal oppfylles(regional koordinator sin kommentar). Rapport landsomfattende tilsyn folkehelsearbeidet Status samhandling innhentet fra FM embetet

2 Erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig døgnhjelp tilbud I samarbeid med Helsedirektoratet og KS var FMOA arrangør for erfaringskonferanse Kommunalt øyeblikkelig døgnhjelp tilbud den 1. juni. Konferansen ble arrangert på Gardermoen den 1.juni. Godt over 90 deltakere var til stede. De inviterte fikk mulighet til å dele sine erfaringer rundt tilretteleggingen av ØHD tilbud. Tilbakemeldingene etter konferansen var positive. Program og innlegg fra konferanse er i lenke til høyre. Demenskonferanse FMOA arrangerte 8. juni demenskonferanse med tittelen «Verdighet og respekt i omsorgen for personer med demens». Programmet har vært variert, med innlegg fra bl.a. filosof Einar Øverenget som hadde fokus på autonomi, og Nora Tennebø, tidligere lektor som hadde et gripende innlegg om hvordan det er å leve med demens. Over 200 deltakere har vært til stede under konferansen. Program og innlegg fra konferansen er i link til høyre Spesielt eksempel fra Farsund er interessant ved at de setter fokus på tilbudet rundt pasienten og setter organiseringsformen ved ØHD tilbud i nytt perspektiv(regional koordinator sin kommentar) Erfaringskonferanse Demenskonferanse Oppsummering: Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Monica Carmen Gåsvatn Sendt til: CRO/IOV Region: Midt-Norge Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Lokale/ regionale media Nordmøre vil ha entusiasme for nytt sjukehus, rbnett.no, Etter lokaliseringsvedtaket vil Følger med. «Mens legene ved Kristiansund sjukehus understreker sitt nei til all det være viktig at kommunene påvirker deltakelse for nytt sjukehus, så har ledelsen for nordmørskommunene innholdet i det nye sykehuset, ikke minst i Orkide i møte vedtatt det motsatte. I et møte 17. april bestemte de å interimfasen fram til ferdig bygg. Det er Aktuelt som godt eksempel

3 sende søknad til alle de 11 kommunene på Nordmøre om bidrag til en halv stilling i seks måneder for en prosjektleder i sjukehussaka. Prosjektlederen skal koordinere alt arbeidet kommunene på Nordmøre gjør for å sikre et fellessjukehus med best mulig tilbud også for Nordmøres befolkning.» Deling av kostnadene utgjør 2 kroner per innbygger. I brevet skriver Orkide om utfordringene med dobbeltarbeid mellom kommuner, næringslivsaktører, private aktører og tillitsvalgte; manglende informasjonsflyt og oversikt over hvem som jobber med hva, og stort kunnskapsbehov i prosessen. Stillingen blir plassert hos Nordmøre Næringsråd. bekymring for at pasientlekkasje fra helse Møre og Romsdal vil føre til tap av inntekter og redusere pasientgrunnlaget slik at tilbud fjernes. En koordinert og aktiv påvirkning fra nordmørskommunene vil gi en mye mer likeverdig samhandling enn innspill fra enkeltkommuner. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Eksternt rådslag «Somatisk helse hos mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer», Helsedirektoratet, Helsedirektoratet har startet et prosjekt med overordnet mål om likeverdige helsetjenester, bedre somatisk helse og høyere levealder for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer Bedre oppfølging av somatisk helse innen psykisk helsevern/tsb, somatisk spesialisthelsetjeneste, hos fastleger og i kommunen for øvrig Økt bevissthet og tilrettelegging i spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester for sunnere levevaner for mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer Utgangspunktet for prosjektet er at mennesker med psykiske lidelser og/eller rusproblemer har år kortere forventet levealder enn befolkningen for øvrig. Til tross for satsninger har gapet ikke blitt mindre de siste 20 årene. Man vet at 60 % av overdødeligheten kan tilskrives somatiske sykdommer, og mange av disse er livsstilsrelaterte. Prosjektet skal utarbeide kunnskapsstatus om dette og drøfte mulige tiltak. De knapt 40 eksterne deltakerne i rådslaget representerte for det meste spesialisthelsetjenesten, kompetansesentra, forskningsmiljøer og noen brukerorganisasjoner. Sett fra samhandlingsreformens vinkel er prosjektet innrettet langt ut i sykdomsforløpet, med lite fokus på forebygging, utvidet folkehelse-tenkning eller tidlig hjelp. Sannsynligvis er dårlige boforhold, mangel på arbeid og aktivitet og utrygghet i hverdagen blant årsakene til at denne gruppen ikke nås av folkehelsetiltak knyttet til mosjon, ernæring og røyking, eller av helsetjenesten. Regional koordinator deltok på vegne av nasjonalt nettverk og spilte inn det som står under Vurdering av oppslag. Dette er et viktig prosjekt, og arbeidet bør knyttes opp mot opptrappingsplanene for psykisk helse og rusfeltet og folkehelsesatsningen. Et eksempel på et godt helsetiltak som når mennesker med rusproblemer og bidrar til bedre allmenhelse, er samarbeid mellom Trondheim kommune og Frelsesarmeen om lavterskeltilbud med tannlege en dag i uken. Dette er støttet av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

4 Samling for Utviklingssentrene i Midt-Norge, , Brekstad Denne gangen inviterte Åfjord kommune og Utviklingssenter for hjemmetjenester i Sør-Trøndelag til en regional samling. Tema var blant annet Kvalitetsforbedring av praksis gjennom aksjonsforskning Orientering om Omsorgsbiblioteket.no og Tidsskrift for omsorgsforskning FoU og kompetanseutvikling i praksisfeltet - samarbeid med kommuner og HiST 2020 Rett pasient, på rett sted, til rett tid presentasjon av Fosen Helse Innovasjon - velferdsteknologi «Fra pilot til implementering». Erfaringer fra innovasjonsarbeid i kommunene Rapport fra kommunerundene «Morgendagens omsorg» Rapport fra Workshop USHT, med tilbakemelding om hvilke oppgaver kommunene ønsker at USHT skal prioritere Eksempler på utprøving av velferdsteknologi i sykehjem og tjenestedesign i offentlig sektor Regionale møter der Utviklingssentrene drøfter kommunenes utfordringer, utvikling av kunnskapsbasert praksis, deler erfaringer og metoder og prioriterer oppgaver er viktige for at så små fagmiljøer kan gjøre en god jobb og støtte kommunene. Utviklingssentrene kan ses på som et virkemiddel for å nå samhandlingsreformens mål om bedre kompetanse og mer FoU i den kommunale helse- og velferdstjenesten. Regional koordinator deltok på dag 1 og presenterte rapportene «Morgendagens omsorg» Som eksempler på gode forbedrings- og innovasjonsprosesser i kommuner løftes frem: Læringsnettverk i forbedringsarbeid, Møre og Romsdal, sluttrapport mai 2015 (se Kunnskapssenterets nettside) Læringsnettverk i velferdsteknologi, Møre og Romsdal , sluttrapp. (kontakt: fylkesmannen.no) Konferanse «Intermediære enheter (DMS) sin rolle i en sømløs helseog omsorgstjeneste for eldre syke, og eldre hjelpetrengende», Stjørdal Forskningsmessig evaluering av Værnesregionen DMS har pågått i over tre år, og konferansen presenterte resultater som har framkommet. Hovedbudskapet til forsker Unni Dahl var at DMS har bidratt til kortere liggetid uten økning i reinnleggelser. Helseøkonomiforsker Vidar Halsteinli viste hvordan kostnadseffektivitet varierer avhengig av de forutsetninger som legges til grunn: «kostnad for hvem?». Fung. adm.direktør i Helse Midt-Norge RHF Daniel Haga oppsummerte at en nivåfiksert helsetjeneste håndterer dårlig en rekke tilstander og at pasienter har godt av arena som tenker bredde: DMS reduserer utfordringer ved «overgangene» DMS letter kompetanseoverføring En av forutsetningene som påvirker vurderingen av kostnadseffektivitet er hvordan døgnpris på en DMS-seng defineres. Enda viktigere er det å ta i betraktning at hver frigjort sykehusseng kan brukes til å ta imot nye pasienter, og dermed nye inntekter. Noen verdier er vanskelig å tallfeste blant annet økt kompetanse i primærhelsetjenesten, bedre samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjeneste, og pasienters opplevelse av å bli tatt vare på i en mer helhetlig setting. Regional koordinator følger med utviklingen av DMS i Midt-Norge, blant annet ved å koordinere DMSforum Midt-Norge. DMS enes plass i helhetlige behandlingskjeder og DMS enes rolle som kompetansenoder og utviklingsarenaer er viktig å få frem.

5 DMS er utmerket arena for oppgaveflytting DMS kan gjerne få flere desentraliserte spesialisthelsetjenester DMS bør brukes som en utviklingsarena ulike DMS-løsninger er sunt Oppsummering: Det er lite nyheter som er direkte knyttet til samhandlingsreformen. Samtidig videreføres reformens grunnleggende tenkning videre i de nye stortingsmeldingene om folkehelse og primærhelsetjeneste, regjeringens plan for omsorgsfeltet «Omsorg 2020» og ulike satsninger. Hva er viktig for deg -dagen den 4. juni er også et eksempel på dette. Deltakerkommuner i det nasjonale læringsnettverket, som utvikler gode pasientforløp for eldre og kronisk syke, og andre markerte denne dagen for å få frem at helsetjenestene i større grad må tuftes på hva som betyr mest for den enkelte, i stedet for å ta utgangspunkt i pasientenes diagnoser. Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Leena Stenkløv Sendt til: CRO/IOV Region: Nord Dato: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Aktuelt som godt eksempel Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Ny radiologiløsning gjør det tryggere for pasienten, nettside Finnmarkssykehuset, Lørdag 30. mai fikk Finnmarkssykehuset en ny felles radiologiløsning, felles rutiner og felles systemer i hele Nord- Norge. Nå skal alle røntgenbilder som tas lastes direkte inn i et felles bildearkiv ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø. Det gjør det enklere å dele bildene med andre. Ved behov kan en radiolog i Tromsø eller Hammerfest få tilgang til bilder tatt for eksempel i Sandnessjøen. Ny radiologiløsning

6 Finnmarkssykehuset med avis til alle i Finnmark, nettside Finnmarkssykehuset, Finnmarkssykehusets internavis, som har fått navn etter solsymbolet i logoen, sendes vanligvis ut månedlig i 500 eksemplarer til helseforetakets arbeidsteder. Nå i mai har redaksjonen samlet opp til et dobbeltnummer som går til alle husstander i Finnmark. I avisa finnes det blant annet artikler om bruk av natur og friluftsliv i psykiatrisk behandling i Karasjok, om nye pakkeforløp for kreftbehandling, om ny og bedre behandling av åreknuter og mye annet. Nå blir det enklere å planlegge pasientreiser i Finnmark, nettside Finnmarkssykehuset, På den nye nettsiden finnes det et interaktivt kart som viser alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder, kommunesentre og flyplasser. Her finner man også foretakets reisepolicy og de mest brukte reiserutene mellom alle kommunene og behandlingsstedene Finnmark er Norges største fylke i areal, samtidig den minste befolkningen i landet. Det betyr lange reiser til undersøkelse og behandling for pasienter, samtidig dårligere veier og tøffere vær- og føreforhold enn de fleste andre. Alt dette gjør det krevende å planlegge og å gjennomføre pasientreiser her både for pasientene som skal gjennomføre reisene og for Pasientreiser, som er den avdelingen i Finnmarkssykehuset som skal administrere og organisere alle reisene og reiseregningene. Planlegging av pasientreiser Derfor utreder Helgelandssykehuset ikke en tosykehusmodell, nettside Helgelandssykehuset, april ga styret for Helgelandssykehuset klarsignal for videre arbeid med ny sykehusstruktur. Vedtaket omfatter ikke en tosykehusmodell, slik blant andre Indre Helgeland Regionråd har tatt til orde for. Her forklarer administrerende direktør Per Martin Knutsen hvorfor Helgelandssykehuset ikke ønsker å utrede en slik modell. Helgelandssykehuset ønsker ikke å utrede en tosykehusmodell fordi: Avisa ventes å være framme i postkassene i løpet av uke 21. Et tiltak for å gjøre det lettere for pasientene å planlegge og å forberede seg på sin behandlingsreise når de tidlig kan få god og presis informasjon om hvordan detaljene blir. t.o.

7 - Helgelandssykehuset har to sykehus med kirurgisk akuttberedskap i dag, ett i Mo i Rana og ett i Sandnessjøen. Modellen eksisterer med andre ord allerede. Rapporten Utviklingsplan 2025 har slått fast at modellen ikke er levedyktig på sikt. - Nye krav til et fullverdig akuttsykehus det vil si et sykehus som kan ta imot alle typer akutte tilfeller som krever kirurgiske inngrep - sier at det alltid skal være en gastrokirurg på vakt. I dag har vi én slik kirurg i hele Helgelandssykehuset. For å drifte ett fullverdig akuttsykehus trenger vi minst seks slike kirurger. For å drifte to må vi ha minst 12. Det tar 12 år å utdanne en gastrokirurg. Det er stor mangel på både gastrokirurger og mange andre spesialister i hele Norge, både blant leger og sykepleiere. -Selv om helsemyndighetene skulle velge å gå bort fra kravet om et befolkningsgrunnlag på for fullverdige akuttsykehus vil vi på Helgeland ikke klare å rekruttere nok fagfolk til å innfri medisinskfaglige krav ved to likeverdige sykehus. Kravene er satt for å ivareta pasientsikkerheten. Når Indre Helgeland regionråd ønsker en utredning av tosykehusmodellen er det nødvendig å konkretisere nærmere hva som egentlig ønskes utredet. Mener man to fullverdige akuttsykehus? Eller ett fullverdig akuttsykehus og ett sykehus med for eksempel medisinsk akuttberedskap (akuttberedskap for tilstander som ikke krever operative inngrep)? Eller to sykehus med kun medisinsk akuttberedskap? Det er viktig at folk ikke forledes til å tro at to sykehus nødvendigvis betyr to likeverdige sykehus. Vår anbefaling bygger på medisinskfaglige råd, nasjonale krav og en befolkningsutvikling som tilsier store rekrutteringsutfordringer. Vi har svart på det mandatet Helse Nord ga oss i første runde å konsekvensutrede hvordan helseforetaket vil påvirkes av eksterne endringer og foreslå en ny struktur som gjør oss i stand til å møte framtidas utfordringer i spesialisthelsetjenesten. Vi anbefaler en videre

8 utreding av ett, felles sykehus på Helgeland, eventuelt en løsning med ett, felles sykehus kombinert med lokalmedisinske sentre, også omtalt som nærsykehus. Dersom Helse Nord ber oss inkludere en tosykehusmodell (to fullverdige akuttsykehus) i det videre arbeidet, vil vi selvsagt gjøre det. Selv om det er i strid med vår anbefaling. Helse Nord skal styrebehandle saken 27. mai. Nytt NST-prosjekt for å dele og lære av helseerfaringer, nettside Helsekompetanse.no I 2000 utviklet Health Experiences Research Group ved University of Oxford en metode for å utvikle, fremskaffe, og systematisere kvalitativ forskning på helseerfaringer. Det mest sentrale elementet i metoden er et nettsted hvor intervjuer med brukere i form av tekst, lyd og/eller video presenteres på en systematisk måte. Denne databasen over verdifulle erfaringer kan brukes av forskere, helsepersonell, pårørende og andre som kan ha nytte av å lære av slike erfaringer. I Storbritannia ble HealthTalk.org etablert for å presentere erfaringer samlet inn der, og siden har et internasjonalt forskningsnettverk (DIPEx International) blitt etablert med medlemmer i ti land: Storbritannia, Tyskland, Nederland, Canada, Japan, Sør-Korea, Australia, Spania, USA og Israel. Flere hundre har fått tilbud i Dagenheten på Leknes, nettside Nordlandssykehuset, I lokaler midt i sentrum av Leknes, nært bussholdeplass og aktiviteter, holder de til. I lokaler som er tilpasset fellesaktiviteter, møter, kurs, grupper og terapi, og som er utgangspunktet for målrettete behandlingsformer i kognitiv terapi, eksponering, miljøterapi, fysiske anstrengelser og sosial trening. Unge som har fått henvisning hit fra BUP eller VOP får tilbud om aktiv terapi for å finne løsninger, samhandle med andre, trene på konsentrasjon og mestring, endre negative handlingsmønster og gjøre erfaringer som kan brukes i individuell kognitiv terapi. I tillegg til tilpasset terapi ut fra en kognitiv I forbindelse med pilotprosjektet tar NST initaitiv til å etablere et nytt skandinavisk forskningsnettverk for kvalitativ forskning på helseerfaringer. De som får tilbud på Dagenheten sliter psykisk og har ut fra prioriteringsveileder blitt vurdert til å ha behov for helsehjelp innenfor spesialisthelsetjenesten. Dagenhetens viktigste satsingsområder er depresjon, angst, spiseforstyrrelser, traumer og personlighetsforstyrrelser. Dagenheten tilbyr her evidensbasert terapi tilpasset de ulike problemområdene. I tillegg kan Dagenheten bistå i utredninger av kompliserte og mer

9 forståelsesmodell brukes verktøy som surfing, friluftsliv, klatring, samtaler og møter, demonstrasjon og egentrening i treningssenter og veiledning i kosthold. Hver uke avsluttes med felles måltid. Underveis blir pasientene observert for å evaluere om valgt terapi og aktivitet fungerer. Dagenheten Leknes Helse Nord på topp i behandlingssvikt, nettside Helse Nord I perioden 2010 til 2014 er det for Helse Nord utbetalt vel 440 millioner kroner i erstatninger til pasienter og pårørende. NPE fikk inn til sammen saker om pasientskader etter behandling utført ved sykehusene i Helse Nord i femårsperioden. På landsbasis ble det utbetalt 3,3 milliarder kroner i erstatninger etter at det kom inn krav i samme periode. sammensatte problemstillinger. Halvparten av pasientskadesakene gjelder Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Av de vel pasientskadesakene har 772 pasienter og pårørende fått medhold i saken sin. Totalt hadde Helse Nord en nedgang på 12 % i erstatningssaker fra 2013 til 2014 og i erstatningsutbetalinger, i motsetning til de andre helseregionene. Oppsummering: Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: John Arve Skarstad Sendt til: CRO/IOV Region: Vest Tidsrom: Viktigste oppslag: Vurdering av oppslag: Tiltak fra koordinator: Aktuelt som godt eksempel Lokale/ regionale media Pasientene mister dagkirurgien i Dalane, NRK Rogaland, Helse Stavanger planlegger å flytte store deler av dagkirurgisk aktivitet ved Dalane sjukehus til det nye dagkirurgisenteret i Hillevåg i Stavanger. Det har over lengre tid vært uro rundt framtidige spesialisthelsetjenestefunksjoner ved Dalane sjukehus. Tendensen i regionen er

10 I ny sak Dalane Tidende (5/6) poengteres det fra varaordfører i Eigersund, Unn Therese Omdal at det skal satses på rehabilitering ved sykehuset og at det i tillegg trolig vil bli vurdert å lokalisere flere avtalespesialister til regionen. Eget team for KOLS-syke, Bergens Tidende, «Kommunene rundt Bjørnefjorden (Fusa, Samnanger og Os) har trolig landets beste tilbud til KOLS-syke». Kommunene har hatt et KOLS-team i drift i to år, og har som mål å ta vare på pasientene slik at de kan klare seg lengst mulig hjemme. Teamet følger opp pasienter både med nyoppdaget og etablert KOLS. Videre gis informasjon om sykdommen, ernæring og medisinbruk samt informasjon om rettigheter. Tilbud om hjelp til røykeslutt og tilbud om trening er også en del av pakken. Teamet består av lungesykepleier, fysioterapeut og lege (deltidsstilling). Vi må ta grep før det raknar heilt, Firdaposten, Hovedtillitsvalgt for Sykepleierforbundet i Florø, Marianne Bruvik, advarte kommunens arbeidsmiljøutvalg om svært høyt arbeidspress og påfølgende sykefravær i kommunens helse- og omsorgssektor. Bruvik peker på Samhandlingsreformen som viktigste enkeltårsak til situasjonen kommunen nå står i, og sier blant annet: «I tre år har vi jobba knallhardt med å motta utskrivingsklare pasientar frå Førde sentralsjukehus. Kor utskrivingsklare dei eigentleg er, kan diskuterast, for mange av dei svært krevjande pasientar å motta for korttidsavdelinga på Furuhaugane». Utsagnet kommer samtidig med at kommunens økonomiplan for perioden legger opp til kutt i millionklassen noe som også vil ramme helse- og omsorgssektoren. sentralisering av funksjoner til større sykehus. Om lag 100 pasienter har vært innom teamet siden oppstart. Noen henvender seg på eget initiativ mens andre henvises fra fastlege. Helse Bergen opplyser i en egen sak (BT 20.5) at de etter føringer i ny nasjonal veileder har lagt om tilbudet til pasientgruppen, og dermed i større grad prioriterer de sykeste pasientene. Pasienter med mindre alvorlige plager skal ivaretas av kommunene. Erfaringer fra fylkesmannens arbeid tyder på at mange av kommunene i fylket i liten grad har et eget tilpasset tilbud til denne pasientgruppen. Flora kommune har blitt trukket fram som en kommune som har gjort gode grep i oppfølgingen av reformen, blant annet gjennom oppbygning av Sunnfjord lokalmedisinske senter og mottak og oppfølging av utskrivningsklare pasienter. Overføring av oppgaver til kommunene som følge av samhandlingsreformen krever også økt prioritering av sektoren. I en presset økonomisk situasjon blir dette vanskelig for mange kommuner. I en sak i samme avis 4.juni kommenterer kommuneoverlegen i Flora situasjonen og sier at kommunen har et ledelsesproblem som skyldes utskiftninger, ikke nedskjæringer. Dale er uenig i at den Kan trekkes fram som et godt eksempel på interkommunalt samarbeid om oppfølging av en utsatt pasientgruppe.

11 viktigste årsaken er samhandlingsreformen. Og videre at han er usikker på om kommunen har prioritert rett, samtidig som om han også uttrykker usikkerhet for om kommunen får overført tilstrekkelig midler til å dekke opp for økte oppgaver etter innføring av reformen. Her står fire av seks senger tomme, Bergens Tidende, ØHD sengene ved Nordhordland legevakt hadde et belegg på 36 % i Viseadm. dir. i Helse Bergene, Anne Sissel Faugstad, sier til avisen at «Vi har betalt for dette, men sitter igjen med korridorpasienter uansett. Vi synes det er helt feil. Dette bør følges opp og evalueres av helsemyndighetene». Adm. dir. ved Haraldsplass sykehus, Kjerstin Fyllingen, sier at de har meldt utfordringen til Helse Vest og uttaler videre at dersom disse sengene hadde lagt i sykehuset hadde belegget lagt på 90 % - nå risikerer pasientene å havne på korridoren i sykehuset i stedet. Statssekretær Anne Grete Erlandsen ber sykehusene være mertålmodige i tilsvar til saken i samme avis (30.5). Samtidig sier hun at kommunene må ha god dialog med sykehuset for å legge bedre til rette for samhandlingskultur. Erlandsen sier videre at hun tror at noen kommuner kan ha åpnet med for mange senger: «Det er viktig at de justerer antallet [senger] etter hvert slik at det samsvarer med behovet i befolkningen». Folk må kunne få hjelp på 45 minutt, kronikk, Bergens Tidende, Professor og leder for Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) Steinar Hunskår skriver at det er et paradoks at AMK skal svare på ti Ved Fylkesmannens kartlegging av ØHD tilbudene i 1.kvartal 2015 hadde 19 av 33 kommuner i Hordaland opprettet tilbud. Bergen kommune oppretter 34 plasser senest Inntrykket så langt er at flere av tilbudene sliter med lavt belegg. Tall fra 2014: Fjell og Sund: 34 % Os: 35 % Askøy: 41 % En viktig årsak til lav bruk er trolig lav tillit og kjennskap til tilbudet hos fastlegene. Erfaring fra ulike kommuner viser bruken av tilbudet varierer mellom fastlegene. Flere av kommunene har vært aktive ut mot legekontorene uten å oppleve økning i bruk. Kommunene og Helse Bergen samarbeider tett om etablering og oppfølging av ØHDtilbudene gjennom såkalte driftsgrupper. Disse gruppene har tidligere blitt framhevet av Fylkesmannen som gode eksempler på organisering av samhandling om det nye tilbudet. I de tre vestlandsfylkene har det i løpet av de siste årene gått en rekke diskusjoner om sammenslåing av legevaktdistrikt. Slike

12 sekund, samtidig som det ikke er et krav om når ambulansen skal være framme. Krav i ny akuttforskrift er i stor grad i tråd med anbefalinger fra NKLM. Hunskår skriver at ikke alle fagfolk mener den nye forskriften går langt nok i å sikre gode akuttmedisinske tjenester, blant annet til hvor fort legevaktlegen skal kunne nå en pasient. Nye store legevaktdistrikt gjør at reisetiden kan bli lang. NKLM mener at de fleste bør kunne nå legevakten innen 45 minutter. Det er heller ikke tidskrav for luftambulansetjenesten, selv om det er en målsetning at 90 % av befolkningen skal nås innen 45 minutter. Målsetningen er i dag oppfylt på landsbasis, men mange mener at 45 minutter er for lang tid når det gjelder de mest akutte tilfellene. Andre kilder, lokale hendelser og tiltak Samhandlingsreformen erfaring og oppsummering 2014, Bergen kommune, Kommunen oppsummerer erfaringer med reformen som orientering til bystyret. I 2014 har samhandlingen med spesialisthelsetjenesten i all hovedsak vært preget av et godt samarbeid. I 2014 har utmålingen av hjemmesykepleie i Bergen kommune økt vesentlig, samtidig som antall hjelpemottakere har vært relativt stabilt. Det meldes om at pasienter skrives ut fra sykehus på et tidligere tidspunkt enn før reformen, og at kommunen bruker mer ressurser på brukere med omfattende og komplekse hjelpebehov. Statusrapporten viser også at etableringen av mottaksavdelingen for utskrivningsklare pasienter ved Storetveit sykehjem i september 2014 har redusert antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter. Fra januar til august 2014 rapporterte Helse Bergen om mellom 210 og 365 betalingsdøgn per mnd. Fra etableringen av mottaksavdeling i september til desember var antall betalingsdøgn redusert til under 62 per mnd. Byrådet ser behovet for at samhandlingsreformens effekter studeres nærmere, og vil fortsette å følge forskningsbaserte evalueringer av reformen. Dette er sentral kunnskap for å vurdere hvordan kommunen skal respondere bedre på utfordringene med økte kostnader på helse- og omsorgsfeltet. sammenslåinger vil alltid være en avveining av ulike aspekt som nærhet, kvalitet, vaktbelastning, bærekraft og økonomi. Oppretting av kommunale ØH-senger ser til en viss ut grad å ha vært en driver for denne sentraliseringen. Tett samarbeid med helseforetak er viktig i prosessen, blant annet for å sikre rett dimensjonering av ambulansetjeneste. Bergen kommune har tatt initiativ til å styrke og formalisere et forsknings-, utdannings- og innovasjonssamarbeid innrettet mot kommunens behov for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester. Partene i samarbeidet er Bergen kommune, Universitet i Bergen, Helse Bergen, Uni Research og Høgskolen i Bergen. Forskningssamarbeidets formelle tilknytning til samarbeidsstrukturen skal avklares i løpet av Det er for øvrig verdt å merke seg at det i løpet av året er inngått samarbeidsavtaler som særlig berører psykisk syke og rusavhengige, herunder avtale om Psykoseforløp, tjenesteavtale 3 og 5 om inn- og utskrivning og ROP-forløpet. Avtalene kan leses på nettsiden saman.no.

13 Erfaringskonferanse «Øyeblikkelig hjelp! Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommune og helseforetak», Helse Fonna og kommunene, Innlegg på konferansen fra en rekke ulike foredragsholdere med ulike utgangspunkt og tema (kun utvalgte tema her): Erfaringer fra Haugesund kommune v/kommuneoverlege Jostein Helgeland Betydning av samhandlingsavtaler og ØH senger for rutiner for behandling av lårhalsbrudd v/øystein Gøthesen, kir klinikk, Helse Fonna. ØH-senger i kommunene i Helse Bergen; faktorer som fremmer og hemmer utnyttelse, samarbeid om oppfølging av drift v/helen Koldal, Helse Bergen Hvordan ivareta pasientsikkerhet ved bruk av de kommunale sengene? Prof. Geir Sverre Braut, Helse Stavanger Brukermedverknad som grunnlag for kvalitetsutvikling av tenester og tenesteyting, v/ Gunn Vikingstad, prosjektleder Vindafjord kommune ACT team - et nytt tilbud til rus- og psykiatripasienter. Et samarbeid mellom Haugesund kommune, Helse Fonna og Fousam, v/anita Mølstre, teamleder/prosjektleder Lenke til presentasjoner og video fra konferansen. Fousam stod som arrangør av konferansen. Fousam er en felles forsknings- og utviklingsenhet mellom Helse Fonna, Høgskolen Stord/ Haugesund og 18 kommuner i Helse Fonna regionen. Rundt 60 deltakere fra både kommuner, helseforetak, Høgskolen samt brukerorganisasjoner fulgte konferansen. Det er pt etablert plasser som dekker omlag 60% av befolkningen i Helse Fonna. Erfaring så langt er at de fleste pasientene er eldre. Beleggsprosenten er lav, ofte omkring 30 %. Koordinator eller representant fra FMHO/FMRO deltok ikke på konferansen. Spørreundersøkelse rehabilitering, Fylkesmennene på Vestlandet, marsmai 2015 Fylkesmennene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland har samarbeidet om å sende ut en spørreundersøkelse til kommunene om habiliterings- og rehabiliteringstjenesten i de tre fylkene. 71 av 85 kommuner har svart på undersøkelsen som ble sendt til kontaktperson for koordinerende enhet. Noen utvalgte tilbakemeldinger: 20 % av kommunene svarer at Koordinerende enhet (KE) ikke har et klart mandat fra kommuneledelsen. Den endelige rapporten vil bli lagt ut på Fylkesmennene sine nettsider i løpet av juni. 23 spørsmål ble sendt ut til kontaktpersoner for koordinerende enhet i alle de 85 kommunene i regionen med svarfrist i midten av april. Spørsmålene handler om koordinerende enhet, individuell plan og koordinator. Det er også spurt om kompetanse, kapasitet for oppfølging av

14 Over 30 % av kommunene svarer at KE ikke er kontaktinstans for spesialisthelsetjenesten ved utskrivning av pasienter som trenger habilitering eller rehabilitering. To av kommunene skriver i en kommentar at selv om KE er kommunen sin kontaktinstans mot spesialisthelsetjenesten for pasienter med behov for habilitering og rehabilitering, «vert [denne] lite nytta av spesialisthelsetenesta». E-melding blir i stedet sendt til pleie- og omsorgstjenesten. Over 30 % av kommunene svarer at kommunen ikke har et system for å ha oversikt over behov for habilitering og rehabilitering. Nesten halvparten av kommunene svarer at de mangler nødvendig faglig kompetanse for å tilby nødvendig habilitering og rehabilitering. Av kommunene som svarer at de mangler slik kompetanse er det flest som sier at de mangler logoped (16), psykolog (26) og syns- og hørselspedagog (28). De fleste kommunene gir tilbud om individuell plan (90 %) og koordinator (88 %). Over 40 % av kommunene svarer at de ikke har nødvendig kapasitet til å gi individuelt tilpassede habiliterings- og rehabiliteringsforløp. På spørsmål om habiliterings- og rehabiliteringstilbud til ulike pasientgrupper varierer tilbakemeldingene (og svarprosenten) for noen pasientgrupper tyder besvarelsene på at de fleste kommunene har et tilbud (for eksempel om eldre som trenger korttidsopphold for rehabilitering får tilbud om korttidsplass (90 % svarer ja)), mens det for andre pasientgrupper er motsatt (for eksempel om personer med sansetap får et individuelt tilpasset, tverrfaglig og tverrsektorielt tilbud (nesten 40 % svarer nei). De fleste kommunene (85 %) har svart at samhandlingsreformen har hatt innvirkning på kommunens rehabiliteringstilbud. I kommentarene fra kommunene som har svart ja, tas blant annet prioriteringsproblematikk, kapasitetsproblemer og pasienter med økt hjelpebehov opp av flere: «Auka tal utskrivingsklare pasientar har ført til at kapasiteten i større grad har vorte brukt til å handtere desse framfor å drive aktiv rehabilitering der dette burde vore pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Resultatene fra undersøkelsen er ikke ferdig analysert per 10.juni. Det må tas forbehold om usikkerhet i besvarelser som følge av metode. For enkelte kommuner er det inkonsistens i besvarelsene, som det foreløpig ikke er justert for. Det er variasjoner mellom fylkene og muligens også mellom kommuner med ulike karakteristika. Svarene fra kommunene samsvarer ikke alltid med fylkesmennene sine erfaringer og inntrykk. Det kan være ulike grunner til dette. Dette og mer vil forhåpentligvis analysen av dataene gi en nærmere indikasjon på.

15 prioritert», «Heimebuande pasienter må venta lengre». Samtidig beskrives en rekke tiltak som hver for seg vil gi forbedringer på ulike områder i aktuelle kommuner; oppretting av ulike typer tverrfaglige team, interkommunale samarbeid om rehabilitering, styrking av kommunal kompetanse. Variasjonen mellom kommunene er stor. Oppsummering: Fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har i denne rapporten særlig prioritert saker knyttet til habilitering og rehabilitering. En rekke kommentarer (både positive og negative) knyttet til framlegging av stortingsmelding for primærhelsetjenesten i ulike fag- og profesjonstidsskrift. Videre har det vært en del oppslag om lav bruk av øyeblikkelig hjelp døgnplasser. Særlig har førstesideoppslag i Bergens Tidende satt agenda. Haraldsplass sykehus og Helse Bergen etterlyser tiltak for økt bruk av plassene, og sier at situasjonen i prinsippet medfører tomme senger i kommunene og korridorpasienter på sykehuset. Meldt til nasjonalt nettverk: Meldt av: Christer B. Frantzen Sendt til: CRO/IOV Nasjonale media, brukerorganisasjoner, fagtidsskrift Faste fastleger, kommentar, Sykepleien, Bart Tholens skriver i en kommentar at «vakre ord om team-organisering og tverrfaglighet i meldingen (stmld primærhelsetjenesten) vil være fullstendig bortkastet om ikke myndighetene gjør noe grunnleggende med fastlegeordningen. Det er et paradoks at kommunene ikke i større grad skal kunne styre legene i den retningen samhandlingsreformen peker. Et nytt finansieringssystem må på plass for å sørge for at alle i primærhelsetjenesten drar i samme retning». Systemet krever fleksibilitet, Dagens medisin, Professor Anders Grimsmo uttaler at et hovedfunn i følgeevalueringen han I lys av stortingsmelding om primærhelsetjenesten kritiserer Bart Tholens fastlegeordningen og myndighetenes vilje til å reformere ordningen. Lenke til kommentaren. Kst redaktør i Legeforeningens tidsskrift skriver på sin side at resepten i meldingen er skuffende lite konkret regjeringen anbefaler mer utdredning på sentrale områder. Paradigmeskiftet må vente. Grimsmo har utvilsomt et poeng når han peker på utfordringer med å planlegge for retur av

16 leder arbeidet med er at det ikke er lagt inn fleksibilitet for pasientens behov. Endringen i funksjon og behov hos noen pasienter kan være stort etter sykehusopphold, og dette krever planlegging. Kommunen har imidlertid et økonomisk insentiv til å hente ut pasienten med en gang og dette går ut over planleggingen, mener Grimsmo. Han peker videre på Danmark og Sverige som har henholdsvis 5 og 3 dager til planlegging. Fastlegene får ofte ikke vite at pasienten har vært innlagt før epikrisen kommer og pasienten har kommet hjem. Fastlegene har også behov for tid til å planlegge oppfølging. Til slutt peker Grimsmo på at forløpet for pleietrengende pasienter har blitt mer oppstykket; Ettersom pasientene må tas imot så fort og brått, velger man å ta dem på korttidsplass på sykehjem hvor de blir noen dager og deretter hjem. Det blir heller ikke struktur på oppfølgingen når de flyttes fra sted til sted, sier Grimsmo. pasienter som krever oppfølging. Samtidig er det viktig å peke på at kommunene og sykehuset sammen har et ansvar for å sikre et godt samarbeid om utveksling av opplysninger, blant annet gjennom ulike elektroniske meldinger (fagmeldinger), herunder innleggelsesrapport, legemiddelliste, helseopplysninger fra sykehuset under oppholdet og utskrivningsrapport med sykepleiesammenfatning. Fylkesmannen erfarer at det er knyttet problemer til utveksling av opplysninger om pasientens funksjonsnivå. Kommunene bruker IPLOS og rapporterer med minutter og tall på de ulike funksjonsvariablene, mens sykehusene ikke kjenner til IPLOS, og rapporterer med tekst på hver av de aktuelle funksjonsvariablene. Fylkesmannen i Hordaland har beskrevet disse utfordringene i samtlige samhandlingstilsyn i Kommunene bruker i ulik grad tiden mellom tidligmelding og varsel om utskrivningsklar pasient til å gjøre forberedelser eller planlegge for mottak. Tid mellom meldingene og grad av forberedelse varierer. Det økonomiske insentivet ved utskriving virker som en driver for tidlig mottak i kommunene bildet ved mottak i kommunene er sammensatt. Antallet korttidsplasser er begrenset. Noen av pasientene som tas imot og plasseres hjemme, burde fått et annet tilbud, samtidig fungerer noen bedre hjemme enn hva funksjonsvurderingen tilsier. Det er behov for at kommuner og sykehus har

17 er enig om hvordan informasjon skal utveksles om pasientens funksjonsnivå, samtidig som kommunene konsekvent må bruke tiden mellom tidligvarsel og melding om utskrivningsklar pasient til å forberede mottak av pasienten. Høyere terskel i kommunen, Dagens medisin, Forsker Birgit Abelsen ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin har på oppdrag fra KS undersøkt hvilken påvirkning ordningen med betaling for utskrivningsklare pasienter fra dag en har hatt på tilbudet. Hun sier blant annet at trykket fra de utskrivningsklare pasientene kan gå ut over hjemmeboende demente. Dette begrunnes blant annet utfra en omrigging av institusjonsplassene i de store kommunene fra langtids- til korttidsplasser og setter inn flere lege og sykepleierressurser. Tønsberg blir første «pasientsikre» kommune, Sykepleien.no, Tønsberg blir første kommune som systematisk innfører anbefalte pasientsikkerhetstiltak i Pasientsikkerhetsprogrammet(PP) i hele kommunen. Anne Grete Skjellanger i PP poengterer at norske og internasjonale studier indikerer at pasientskader også er utbredt i kommunehelsetjenesten. Helsesjef i Tønsberg, Tove Hovland, mener at kommunen har mye å hente på økt kompetanse og systematisk arbeid med pasientsikkerhet. Kommunen har gjennom såkalte pasientsikkerhetsvisitter identifisert utfordringer med fall, legemiddelbruk, smitte og dokumentasjon. Hovland råder kommuner som ønsker å følge opp satsningen i Tønsberg til å tenke helhetlig, innføre tiltak systematisk i hele kommunen, satse på kompetanse og sørge for lederforankring. Skjellanger påpeker at mange kommuner allerede er i gang med ett eller flere av tiltakene i PPs innsatsområder, og at særlig utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har gitt god drahjelp i arbeidet. Torgeir Bruun Wyller uttaler til DM (21/5) at det er et høyt press i sykehusavdelingene for å skrive ut pasienter, for å få plass til dem som ligger i kø i mottak. Når det er om å gjøre å få ut pasienter er det forventet at en del kommer inn igjen. Bjørn Guldvog kommenterer at økning i reinnleggelser gir spesiell grunn til bekymring. Etter at pilotprosjektet i Tønsberg er avsluttet, vil fire fem andre kommuner inviteres til å teste konseptet videre, etter planen i løpet av høsten Etter ytterligere evaluering og eventuelle justeringer, skal konseptet med «pasient- og brukersikker kommune» så tilbys i hele landet. Den enkelte kommunes deltakelse i Pasientsikkerhetsprogrammet skal være frivillig, men det er likevel et uttalt mål at tiltak innføres hos alle relevante enheter på kommunalt nivå innen Kan trolig trekkes fram som et godt eksempel.

18 Flere Kolspasienter bør få lungerehabilitering, Dagens medisin, En ny studie viser at røykeslutt, fysisk aktivitet og lungerehabilitering virker positivt inn på oksygenopptak til pasienter med kols. Studien er gjort som del av doktorgradsarbeid i tilknytning til Lungeavdelingen ved Haukeland sykehus. Lungerehabilitering gis til personer med alvorlig kols. Bente Frisk ved Høyskolen i Bergen sier at pasienter med moderat kols også burde få denne behandlingen, og at behandlingen bør gå over minst 8 uker for å oppnå best mulig resultater. Hun sier videre at det blir viktig å finne nye smarte måter å kunne tilby slik rehabilitering på samt å få til en kunnskapsoverføring til kommunene slik at tilbudene kan gis lokalt og nå flere enn i dag. Vil gi kommunene ansvar for DPS, Psykologforeningens tidsskrift, Psykologforeningen er kritisk til at kommunene skal få driftsansvar for tilbudet, og ser ikke hvordan en omorganisering i seg selv skal gjøre det enklere å jobbe på tvers. Man kan fint greie å finne gode modeller for samhandling innenfor dagens organisering, sier fagsjef Andreas Høstmælingen. Han er også bekymret for en nedprioritering av lokale lavterskeltilbud i kommunene. Den kommunale primærhelsetjenesten er i startgropa for å utvikle bedre lavterskeltilbud og forebyggende tjenester, blant annet gjennom lovfestingen av kommunepsykologer i alle kommuner. Hva vil skje når kommunene også skal ha ansvaret for DPSene? Det vi er bekymret for, er at DPS-ene blir driverne i det kommunale psykiske helsetilbudet, og at mennesker med psykiske lidelser ønsker å bli henvist dit for å få hjelp. I en slik situasjon vil kommunene kunne mangle incitament for å bygge opp og prioritere lavterskeltilbud og forebyggende tiltak, mener Høstmælingen. Høstmælingen nevner også bekymring for prioritering av andre oppgaver som forskning og kvalitetsarbeid. Lenke til artikkel. Se vurdering på andre saker om rehabilitering. Høstmælingen har et poeng når han sier at det er «avgjørende å få til en god arbeidsdeling mellom lavterskeltilbud og spesialisthelsetjenesten». Tilskuddsordninger forvaltet av fylkesmennene til kommunepsykologer har hatt som hensikt å bedre lavterskeltilbudet slik at flere kan få hjelp på et tidlig tidspunkt. Kommunalt ansvar for en mer spesialisert tjeneste kan slik sett slå begge veier; enten ved at kompetansen fra et mer spesialisert miljø i DPSene styrker kommunal kompetanse på feltet og kommer lavterskelsatsning til gode, eller ved å trekke ressurser og oppmerksomhet, samt ved å, slik Høstmælingen også påpeker, bli det foretrukne stedet for å få hjelp i kommunen, og slikt sett redusere kommunale insitament for lavterskelsatsning.

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Delavtale nr. 5 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF)

Avtalen er inngått mellom Tønsberg kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SIV HF) xx kommune Delavtale c) mellom xx kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Erfaringer, vurderinger og anbefalinger. Førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner

Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Erfaringer, vurderinger og anbefalinger. Førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Erfaringer, vurderinger og anbefalinger Førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner Disposisjon Litteraturgrunnlaget Bruken av ØHD-plassene Interkommunalt samarbeid Sentrale

Detaljer

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi?

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger.. Hvor er vi og hvor går vi? Dialogmøte Kommunene og helseforetaket i Møre og Romsdal Ålesund 4. november 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering

Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering Rehabiliteringstjenestene til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade/ hodeskade og påfølgende behov for rehabilitering 1 Tilsynet ble gjennomført av et felles team fra FM i Midt- Norge Fylkesmannen

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering

Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Samhandlingsreformen konsekvenser, utfordringer og muligheter Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Avd minoritetshelse og rehabilitering Disposisjon En retningsreform Historikk Nasjonal strategi for habilitering

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Kalde senger, varme mål Erfaringer fra de første fire årene med kommunalt akutt døgntilbud

Kalde senger, varme mål Erfaringer fra de første fire årene med kommunalt akutt døgntilbud Kalde senger, varme mål Erfaringer fra de første fire årene med kommunalt akutt døgntilbud Førsteamanuensis Marianne Sundlisæter Skinner ehelse-konferansen 26-27/4-2016 Disposisjon Hva er kommunalt akutt

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen Tj.avtale nr. 5 utkast endringer som konsekvens av PLO-varsling 1. Parter Avtalen er inngått mellom xxxxx kommune og Nordlandssykehuset HF (NLSH HF). 2. Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Mandat for idefasen struktur og lokalisering

Mandat for idefasen struktur og lokalisering Mandat for AG6 Prehospitale tjenester Mandat for idefasen struktur og lokalisering Bakgrunn Sykehusbygg er bedt om å bistå Helgelandssykehuset HF i gjennomføringen av Idefase for Helgelandssykehuset. Første

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Erfaringer kommunal medfinansiering, samhandlingsreform mm. NORSAM- konferanse, Gardermoen 5. Mars 2013

Erfaringer kommunal medfinansiering, samhandlingsreform mm. NORSAM- konferanse, Gardermoen 5. Mars 2013 Tord Moltumyr kommuneoverlege / helsesjef Meland kommune tord.moltumyr@meland.kommune.no Erfaringer kommunal medfinansiering, samhandlingsreform mm. NORSAM- konferanse, Gardermoen 5. Mars 2013 Nordhordland

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR

Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Kommunestyre 25/6-2009 SAMHANDLINGSREFORMEN OG NY SYKEHUSSTRUKTUR Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandling; er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Praksiskonsulentordningen et verktøy for å understøtte nye roller?

Praksiskonsulentordningen et verktøy for å understøtte nye roller? Praksiskonsulentordningen et verktøy for å understøtte nye roller? 27.Januar 2012 Trygve Meidell Kongshavn Leder Praksiskonsulentordningen Vestre Viken HF Drammen sykehus Litt om meg: Fastelege Fjell legesenter

Detaljer

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie

Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene. Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordringer i de norske helse- og omsorgstjenestene Fylkesmannen i Aust-Agder Vrådal 9. oktober 2014 Svein Lie Utfordring med hensyn til?. Sykdoms-, eller friskhetsbildet Helsetilstand som speiling av

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom NN kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom NN kommune og St. Olavs Hospital HF. Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse og utskrivning av pasienter mellom NN kommune og St. Olavs Hospital HF. Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Virkeområde: 1. Innleggelse i helseforetak

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso

Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

DPS/BUP konferansen 2015

DPS/BUP konferansen 2015 v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet! DPS/BUP konferansen 2015! Tromsø, 20.05.15 Sentrale føringer St.melding om folkehelse St.melding om primærhelsetjeneste St.melding om nasjonal

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Utvikling av helhetlige pasientforløp

Utvikling av helhetlige pasientforløp Utvikling av helhetlige pasientforløp Hvordan legger Samhandlingsreformen til rette for det? Læringsnettverk «Gode pasientforløp psykisk helse og rus» Paralellsesjon Stavanger 21.01.2015 Olav Bremnes,

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer

Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer 5. juni 2013 Eva M. Møller Ass. programleder Støtte til samhandling Programmet Støtte til samhandling - et program i Helse

Detaljer