Habilitetsvurdering knyttet til utarbeidelse av kommuneplan for akvakultur

Transkript

1 NOTAT KS Advokatene Fra: Siri Tofte Dato: Til: Fusa kommune v/ Gunn Sissel Teigen Dokument nr: 19/ Habilitetsvurdering knyttet til utarbeidelse av kommuneplan for akvakultur Dette notatet kan inneholde opplysninger som er taushetsbelagt etter offentlighetsloven 13. Dokumentet kan også inneholde råd og vurderinger som nevnt i offentlighetsloven 15 andre ledd. Det vises til henvendelse av 3. januar 2019, hvor det bes om at KS advokatene gjør en vurdering av habiliteten til Gustav Folkestad som er medlem av både kommunestyret og utvalg for plan og miljø - knyttet til kommunens arbeid med utarbeidelse av kommunedelplan for akvakultur. Dette da Folkestad er daglig leder for et selskap som driver fiskeoppdrettsnæring i kommunen. Dersom Folkestad er inhabil bes det videre vurdert hvilke konsekvenser dette vil ha for de vedtak som er truffet, og råd om hvordan kommunen bør håndtere saken videre. Kort om faktum Om kommunens saksbehandling Utarbeidelse av plan for akvakultur lå opprinnelig inne som en del av det nå avsluttede arbeidet med revidering av arealdelen til kommuneplanen, men ble tatt ut som eget tema i siste runde, da arbeidet med temaet var for omfattende, og det ble vurdert at konsekvensutredningen av innspillene til akvakultur ikke var godt nok behandlet. Da kommuneplanens arealdel ble vedtatt av Fusa kommunestyre 15. oktober 2015, ble det derfor samtidig truffet vedtak om at arbeidet med en kommunedelplan for akvakultur skulle starte opp første halvdel av Første gangs utkast til planprogram for kommunedelplan for akvakultur ble behandlet av utvalg for plan og miljø 25. august Av administrasjonens saksfremstilling fremgikk at utkastet til planprogram for akvakultur var basert på planprogram for arealdelen til kommuneplanen, og at planarbeidet for akvakultur tilsvarende hadde følgende fokusområder: «Storleik på akvakulturområde kring eksisterande lokalitetar Gjennomgang av om eksisterande akvakulturlokalitetar er eigna Mogelege nye akvakulturområde Fortøyingar og ankerfeste til oppdrettsanlegg Akvakulturområde som tangerer område avsett til fiske Fortøyingar frå oppdrettsanlegg som ligg i nabokommunar» I tillegg var lagt til et nytt punkt om: «Interkommunalt samarbeid felles sjøområde» KS ADVOKATENE Besøksadr.: Haakon VIIs gate 9 Nettside: Telefon: Postadr.: Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo E-post: ksadvokatene@ks.no Org.nr.:

2 Videre fremgikk at «Planprogrammet gjer greie for bakgrunn, føringar, medverknad og prosessen vidare, og skal i neste runde fastsettast av kommunestyret jamfør PBL Framdrifta legg opp til fastsetting av planprogram hausten » Spørsmålet om habiliteten til Folkestad ble behandlet av i møtet, men Folkestad ble ikke funnet inhabil. Følgende ble protokollert: «Handsaming: Lars Erik Dalland, H, stilte spørsmål om Gustav Folkestad sitt syn på eit mogeleg ugildskap i denne saka, vedkomande at han er dagleg leiar for Sævareid Fiskeanlegg AS. Gustav Folkestad sa seg ikkje ugild på dette tidspunkt i prosessen. Leiar Magne Djuvik tok etter noko ordveksling opp spørsmålet til votering. Utvalet stemte samrøystes for at Gustav Folkestad ikkje var ugild på noverande tidspunkt.» Utvalget vedtok å ikke realitetsbehandle utkastet til planprogram, men å sette ned et politisk arbeidsutvalg som skulle arbeide videre med det fremlagte utkastet til planprogrammet i sammen med administrasjonen og legge saken frem til ny politisk behandling i neste møterunde. Arbeidsutvalget ble satt sammen med følgende representanter: Lars Erik Dalland, H, Gustav Folkestad, V og Magne Djuvik, Frp. Av saksfremstillingen til neste møte i utvalget for plan og miljø, den 26. september 2016, fremgikk det imidlertid at arbeidsutvalget ikke hadde vært operativt, og at det ikke hadde vært arbeidet videre med dokumentet i samråd med administrasjonen, og at administrasjonen derfor la frem det opprinnelige utkastet til planprogram på nytt. Utvalget for plan og miljø vedtok nå enstemmig å anbefale oppstart av planarbeidet og å legge planprogrammet ut på høring, men med følgende endringer i planprogrammet: Kap 1. Innleiing: To ekstra kulepunkt som fylgjer: Innspel knytt til akvakultur (landbasert, parkeringsplassar osv) Område for tareproduksjon. Kap 2. Føringar for planarbeidet, pkt 2.3. siste avsnitt: "Fusa kommune har 26 akvakulturkonsesjonar ( Utviklinga i næringa er stor, og det kan verta behov for ulike typar areal på land. Det skal leggjast opp til eit samarbeid med næringa om arealbehov, og det vert krav om synleggjering av total arealbruk (vassøyle og botn, forankring) ved akvakulturlokalitetar." vert bytt ut med: "Fusa kommune har 26 akvakulturkonsesjonar ( Utviklinga i næringa er stor, og det kan verta meir behov for ulike typar areal på land. Det skal leggjast opp til eit samarbeid med næringa om arealbehov, og det vert krav om synleggjering av total arealbruk (vassøyle og botn, forankring) ved akvakulturlokalitetar." Kap 4. Planprosessen: under Prosjektorganisering, siste avsnitt: Side 2 av 9

3 "Ein ønskjer god dialog og medverknad frå offentlege organ, frå fylkeskommunen som sektororgan, frå nabokommunar, organisasjonar innan akvakultur, næringsliv, grunneigarar, friluftsinteresser og andre." vert bytt ut med: "Ein ynskjer god dialog og medverknad frå offentlege organ, frå fylkeskommunen som sektororgan, frå nabokommunar, organisasjonar innan akvakultur, organisasjonar innan fiskeri, næringsliv, grunneigarar, friluftsinteresser og andre." Høyringsfrist setjast 6 veker etter vedtak.» Den 13. oktober 2016 vedtok et enstemmig kommunestyre å starte opp planarbeidet og legge planprogrammet ut på høring med de endringer som var vedtatt av utvalget fra plan og miljø. Det innkom flere høringsuttalelser til planprogrammet, herunder fra Bolaks AS. Merknadene ble kommentert, og planprogrammet ble justert på bakgrunn av innspillene. Totalt ble det behandlet 10 høringsuttalelser i merknadsskjemaet. Et tidligere inngitt innspill fra Kjellaug Johansen og Sigfred Arne Johansen ble imidlertid ikke kommentert og behandlet, da saksbehandler oppfattet at dette innspillet ikke var knyttet til planprogrammet, men til konkret arealbruk. Før det justerte planprogrammet ble fremmet for politisk behandling, ble det avholdt et møte den 4. september 2017 mellom kommunen og oppdrettsnæringen. Av møteinnkallingen fremgikk: «Målsetjinga med dette møtet er at næringa får informasjon om arbeidet med akvakulturplanen og framdrift av denne og at politikarane og administrasjonen får informasjon om oppdrettsnæringa i kommunen. Det gjeld både faktiske opplysningar som volum av produksjon, omsetjing, tilsette og kva rammevilkår næringa arbeidar under i dag. Akvakulturplanen har ein langt tidshorisont, så det er minst like viktig å få informasjon om kva utviklingstrekk som er gjeldande i næringa og korleis ein ser for seg utviklinga dei neste åra.» På vegne av Fusa kommune møtte blant annet utvalget for plan og miljø. Dette da de i følge innbydelsen «har hovudansvaret for det politiske arbeidet med kommunedelplan for akvakultur.» Av protokollen fra møtet fremgikk at Folkestad deltok på møtet som representant for Sævareid Fiskeanlegg AS og ikke som medlem av utvalget for plan og miljø. Utvalget for plan og miljø fikk deretter fremlagt det justerte planprogrammet for behandling i møte 28. september Av saksfremstillingen til endelig planprogram fremgikk: «Justeringar i planprogrammet Det er gjort endringar under kapittel 2 (føringar for planarbeidet) i tråd med merknadane i merknadskjemaet. Dette er i hovudsak oppdatering av overordna rapportar og rettleiing. Det er opna for å vurdera alternativ produksjon i sjø Det er lagt til informasjon om utreiingsbehov og temakart i kapittel 3 Framdriftsplanen er oppdatert Side 3 av 9

4 Det er gjort mindre justeringar i oppbygging av dokument, avsnitt og tekst» Utvalget for plan og miljø vedtok enstemmig å anbefale at kommunestyret godkjente rådmannens forslag til vedtak om at: «Fusa kommune vedtek planprogram for kommunedelplan for akvakultur , datert , og vil etter dette varsle oppstart planarbeid.» I tråd med anbefalingen fra utvalget for plan og miljø vedtok et kommunestyre det justerte planprogrammet den 26. oktober 2017 og planarbeidet ble startet opp. Vedtaket var enstemmig. Grunnet forventet stor ressursbruk i prosjektet og mye annet planarbeid på planavdelinga i Fusa kommunen ble det også vedtatt at deler av planarbeidet med akvakulturplanen skulle gjennomføres ved bruk av konsulent. «Dette gjaldt i hovedsak: «utarbeiding av utgreiingar knytt til ny arealbruk/etablering av nye lokalitetar, utarbeiding av temakart, plankart og konsekvensutgreiing av innspel til arealbruk.» Etter det som er opplyst fra kommunen skal utkast til plan legges frem for politisk behandling nå på nyåret. I tråd med lovens system så vil det vedtatte planprogrammet være førende for arbeidet med prosjektet. Kommunenes saksbehandler har opplyst at det ikke har vært arbeidsmøter med utvalget for plan og miljø underveis i planarbeidet, men at det den 30. august 2018 på planutvalgsmøte ble gitt en orientering fra konsulenten om det pågående arbeidet. Hensikten var i følge saksbehandler å informere om arbeidet. Det ble etter det som er opplyst ikke gitt innspill til planen i møtet. Om Folkestads tilknytning til saken I henhold til akvakulturregisteret er det gitt 26 akvakulturtillatelser i Fusa kommune. Dette til følgende 9 virksomheter: Bolaks AS, Bolstad Bruk AS, Eide K J Fiskeoppdrett, Tombre Fiskeanlegg AS, Hordaland fylkeskommune, Sævareid fiskeanlegg AS, Femangerlaks AS, Drageid Laks AS, Quatro Laks AS. Den største aktøren er Bolaks AS. Folkestad er daglig leder for Sævereid Fiskeanlegg AS, som igjen er delvis eid av Bolaks AS. Fra hjemmesiden til Bolaks AS fremgår: «AS Sævareid Fiskeanlegg som AS Bolaks og familien Holmefjord har store eierinteresser i produserer smolt av rogn levert av AS Bolaks. Smoltanlegget er et av landets største, lokalisert i Sævareid i Fusa kommune, og er et moderne anlegg med unik tilgang til store vannmengder. AS Bolaks kjøper det meste av sin smolt fra Sævareid.» Fra hjemmesiden til Sævareid Fiskeanlegg AS fremgår: «Det var behov for flere kapitalutvidelser som gradvis endret eierforholdet og la grunnlaget for Familien Holmefjord og Bolaks sin store eierpost. Stolt Sea Farm hadde driftsansvar , men gikk etterpå helt ut av selskapet. Midt på 2000-tallet kom Bremnes, Lingalaks og Tombre inn som aktive eiere. Daglig leder Side 4 av 9

5 ved oppstarten var Øyvind Gjernes, deretter Torild Lohne, og så Gustav Folkestad. Arbeidskraften er stort sett lokal, og stabil, og har variert fra 5 til 15 årsverk. (ca 21 nå)» Det rettslige utgangspunktet for habilitetsvurderingen Forvaltningslovens 6 angir vilkårene for inhabilitet. Bestemmelsen omfatter både det å treffe en avgjørelse i en sak, men også det å tilrettelegge grunnlaget for en sak. I dette ligger at habilitetsbestemmelsene kommer til anvendelse under hele saksprosessen, både under saksforberedelsen, når det treffes avgjørelser i saken av materielle karakter, men også når det treffes avgjørelser som er av mer prosessledende karakter. For så vidt gjelder fastsettelse av kommunedelplan så vil habilitetsbestemmelsene ut fra ovennevnte følgelig komme til anvendelse allerede ved utarbeidelsen av planprogrammet, idet dette legger føringer for det videre arbeidet med planen. Det vises til plan- og bygningslovens 4-1 som oppstiller et krav om at for alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, som ledd i varsling av planoppstart skal utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Etter forvaltningslovens 6, første ledd så inntrer inhabilitet automatisk dersom vedkommende selv, eller andre personer eller selskap denne har en tilknytning til - på nærmere angitte vilkår har en partstilknytning til saken. Etter forvaltningslovens 2, første ledd bokstav e) er en part definert som «en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken direkte gjelder» Inhabilitet etter 6, andre ledd beror motsatt på en skjønnsmessig vurdering. Bestemmelsen i 6, andre ledd er generell og skjønnsmessig, og skal dekke de tilfelle som faller utenfor opplistingen i 6, første ledd, men hvor en tjenestemann likevel har en så sterk tilknytning til saken at det er egnet til å svekke tillitten til hans upartiskhet. Bestemmelsen har følgende ordlyd: «Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part» I kravet om at forholdet skal være «særegent» ligger at det må atskille seg fra det som oppfattes som typisk for denne type situasjoner. Det vil si at det må kunne pekes på en konkret særinteresse. Under forutsetning av at det kan pekes på et særegent forhold, må det så ved vurdering av om inhabilitet inntrer blant annet tas hensyn til hvor direkte interesse det er tale om, hvor stor økonomisk og praktisk betydning avgjørelsen vil kunne ha for ham eller henne og hvilken reell betydning det vil ha for sakens utfall at vedkommende fratrer. Ved habilitetsvurderingen er det et spørsmål om de ytre forhold, og en vurdering av om disse generelt og objektivt sett er egnet til å svekke tilliten til vedkommende, uavhengig av hvor stor tillit man måtte ha til den aktuelle tjenestemanns personlige integritet. Side 5 av 9

6 Som et utgangspunkt er det antatt at den enkelte grunneier ikke er å anse om part i saken i forhold til en kommuneplan - idet planen gjelder hele kommunen og er på et mer overordnet nivå. Dette motsatt av hva som gjelder for en reguleringsplan. Om det foreligger inhabilitet knyttet til utarbeidelse av en kommuneplan vil utfra dette i de fleste tilfelle måtte vurderes med utgangspunkt i den skjønnsmessige bestemmelsen i andre ledd, og utfra spørsmålet om det foreligger et særegent forhold. I gitte tilfeller så kan det imidlertid tenkes at grunneiere også i forhold til en kommuneplan vil kunne anses som part i saken og dermed direkte inhabil etter forvaltningslovens 6 første ledd. Det vises til Lovavdelingens uttalelse jnr 2030/70E. Her ble det presisert at 6 første ledd bokstav a bare kunne komme til anvendelse i saken dersom vedkommende grunneier «i særlig grad eller på en særegen måte kan sies å bli berørt av planen, og de virkninger planen kan få ikke er av uvesentlig betydning eller i særlig grad langsiktige og hypotetiske». Det ble også lagt vekt på at planen i motsetning til en reguleringsplan ikke var bindende for grunneierne. Det ble også spesielt påpekt at det ved vurderingen bør vises forsiktighet, slik at større interessegrupper i kommunen ikke blir satt utenfor ved avgjørelsen. Ovennevnte betyr følgelig at inhabilitet kan inntre ved behandling av kommuneplan, både etter forvaltningslovens 6 andre ledd, men også etter først ledd. Og om vedkommende ikke vil kunne anses som part så vil det altså likevel måtte gjøres en vurdering etter den skjønnsmessige bestemmelsen i andre ledd. Om inhabilitet inntrer vil måtte bero på en konkret skjønnsmessig vurdering av de faktiske forholdene i saken. Vurdering av habiliteten Etter mitt skjønn synes det klart at Folkestad er inhabil i saken, og at han skulle fratrådt allerede ved behandlingen av planprogram. Om Folkestads tilknytning til saken kan anses å være av en slik karakter at den direkte må anses så gjelde ham og at han dermed må anses som part er jeg imidlertid noe usikker på. Idet forvaltningslovens 6 andre ledd fanger opp de tilfeller hvor en tjenestemann vil ha en partsliknende tilknytning til saken, så synes det i vår sak derfor naturlig å ta utgangspunkt i denne bestemmelsen ved habilitetsvurderingen, hvorpå spørsmålet da vil være om saken om kommunedel planen for akvakultur på «særlig måte»» må anses å berøre Folkestads interesser. Selv om planen i vår sak er en kommunedelplan- og derfor mer overordnet - så er planen avgrenset til å gjelde kommunens sjøområde og til arealformålet akvakultur. Idet planen kun gjelder for en mindre del av kommunen og retter seg mot en spesifikk næring, som Folkestad har direkte interesser i - som daglig leder for Sævareid Fiskeanlegg AS - så må dette etter mitt skjønn være å anse som et særegent forhold i lovens forstand, som er egnet å svekke tillitten, slik at dette fører til at han må anses inhabil i saken. Det vises til at det kun er 9 aktører i Fusa kommune som driver i næringen, og at næringen i henhold til vedtatt planprogram er i utvikling. Videre vises til at næringen selv er en viktig premissleverandør i Side 6 av 9

7 prosessen med utvikling av planen, og at Folkestad selv har møtt i sakens anledning på vegne av næringen, - noe som underbygger at han har interesser i utfallet av saken. Det understrekes imidlertid at det for denne vurderingen er tatt utgangspunkt i hvordan forholdet fremstår utad. Etter min vurdering så må Folkestad anses som inhabil i saken som sådan, og ikke kun ved behandlingen av selve arealspørsmålet. Dette fordi planprogrammet setter rammene for det nærmere innholdet i planen, for hvem som skal involveres og for hvilke utredninger som skal foretas, og følgelig legger føringer for hvordan selve arealplanen vil bli seende ut. Det vises til plan- og bygningslovens 4-1 andre ledd: «Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger.» Videre vises til merknadene til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 32 ( ) hvor følgende fremgår: «Andre ledd beskriver innholdet av planprogrammet og prosessen rundt utarbeidelse, høring og fastsetting. Som et minimum skal planprogrammet gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. For planer som omfattes av kravet om konsekvensutredninger, jf. 4-2 andre ledd, skal planprogrammet også gjøre rede for behovet og opplegget for utredning av planens virkninger for miljø og samfunn og hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Dette stiller krav til den måten planprogrammet blir til på og utformingen av programmet. Planprogrammet må utformes på en måte som innebærer at det i etterkant kan tas stilling til om gjennomført planarbeid, herunder utredninger, er utført i samsvar med planprogrammet. Et viktig element i arbeidet med konsekvensutredningen vil være å vurdere relevante og realistiske alternativer. Dette er forankret i direktivene som ligger til grunn for lovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Planprogrammet skal avklare hvilke alternativer som skal inngå i utredningsarbeidet» Betydningen av inhabiliteten Konsekvensene av at noen er inhabile, er at disse må fratre ved behandlingen av saken. Dersom en inhabil har deltatt i forberedelsen av eller i avgjørelsen av en sak, utgjør dette en saksbehandlingsfeil som kan medføre at det vedtaket som er truffet er ugyldig. Et vedtak eller avgjørelse som lider av en slik saksbehandlingsfeil er likevel «gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke har virket bestemmende på avgjørelsens innhold, jf forvaltningslovens 41. I dette ligger blant annet at selv om saksforberedelsen har vært beheftet med saksbehandlingsfeil så vil dette kunne repareres når avgjørelsen av saken blir tatt på et overordnet nivå. Ved inhabilitet etter forvaltningsloven 6, skal det i utgangspunktet mye til for å kunne si at det ikke er en rimelig mulighet for at feilen kan ha virket inn på vedtaket, og vedtaket blir ugyldig hvis den inhabiles stemmegivning har hatt innflytelse på sakens utfall, jf fvl. 41. Side 7 av 9

8 Av departementets veileder om habilitet kap 8 «Følger av inhabilitet forvaltningslovens 41» fremgår: «I kollegiale organer fører inhabilitet for et medlem ikke nødvendigvis til at organets vedtak blir ugyldig. Det vil bare være aktuelt hvis inhabiliteten kan ha hatt betydning for vedtakets innhold. Normalt vil vedtaket derfor være gyldig i de tilfeller der den inhabile tilhører mindretallet. Dersom den inhabile tilhører flertallet, blir det ikke statuert ugyldighet når stemmetallene er slik at det er uten betydning hvordan representanten ville ha stemt. Et forhold som også kan ha betydning er når vedkommende har stemt konsekvent på samme måte i tilsvarende saker der han har vært habil. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det i enkelte tilfeller må konstateres ugyldighet, selv om den inhabiles stemmegivning i og for seg ikke er avgjørende. For eksempel kan ugyldighet likevel være aktuelt når den inhabile har opptrådt svært aktivt, og dermed kan ha påvirket de andre medlemmenes stemmegivning.» For min vurdering legges til grunn at Folkestad har deltatt ved avgjørelsen knyttet til vedtagelsen av planprogrammet, både som medlem i utvalget for plan og miljø og i kommunestyret. Ut fra sakens dokumenter finner jeg imidlertid ikke holdepunkter for å kunne legge til grunn at han har deltatt ved selve saksforberedelsen av hverken planprogrammet eller utkast til selve planen- og på denne måten tilrettelagt grunnlaget for saken. Det vises til at det nedsatte arbeidsutvalget aldri var aktivt og til at møtet som ble avholdt med næringen - forut for fremleggelse av det justerte planprogrammet nettopp var avholdt med tanke på at næringen skulle få gi sine innspill. Videre til at saksbehandler har opplyst om at møtet i august i fjor kun var et rent orienteringsmøte om status for planarbeidet. Det er utfra dette derfor neppe dekning for å skulle konkludere med at Folkestad skal ha øvet noen aktiv innflytelse over innholdet i planprogrammet eller planforslaget underveis. Selv om det kan være nærliggende å tro at han som en ressursperson har vært førende for de avgjørelser som ble truffet i både utvalget for plan og miljø og kommunestyret, så er det ut i fra sakens dokumenter og de opplysninger som er gitt fra saksbehandler, imidlertid heller ikke grunnlag for å kunne fastslå dette, og bygge vurderingen på at han har hatt en særskilt aktiv rolle i saken. Ut fra at administrasjonens forslag til planprogram ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre- etter at det hadde vært justert etter de innkomne høringsuttalelsene kan jeg derfor vanskelig se at det kan konkluderes med at planprogrammet må anses ugyldig på grunn av Folkestads deltagelse i behandlingen. Det tilføyes i den forbindelse at de endringene som ble gjort på politisk nivå i det planprogrammet som ble sendt på høring, og må anses å ha vært mindre endringer. Det ses imidlertid grunn til å understreke at det for min konklusjon ikke er gjort noen vurdering av om planprogrammet i tilstrekkelig grad gjør rede for mulige alternative utredninger og om hvordan verneperspektivet er balansert opp mot næringsperspektivet, da dette ligger utenfor hva jeg har forutsetninger for å kunne vurdere. Konklusjon Selv om Folkestad etter min vurdering må anses inhabil, og følgelig bør fratre ved den videre behandlingen, så kan jeg ut fra de opplysninger jeg har mottatt neppe se at planprogrammet kan anses ugyldig. Side 8 av 9

9 Med vennlig hilsen Siri Tofte advokat Telefon Side 9 av 9