Å vokse opp i sosiale medier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å vokse opp i sosiale medier"

Transkript

1 Å vokse opp i sosiale medier av ida aalen Stadig nye nettjenester, sosiale medier og teknologier dukker opp. Men forskningen viser oss at det beste grunnlaget vi kan ha for å forstå barn og unges oppførsel i sosiale medier, er å forstå barn og unge. Teknologien kan forandre seg veldig fort, men mennesker forandrer seg mye langsommere. Jeg er akkurat gammel nok til at jeg ikke vokste opp i sosiale medier. Jeg er akkurat gammel nok til at jeg husker at Internett kom. Jeg hadde fått lov til å være med på jobben til pappa. Han skulle vise meg denne utrolig stilige, fascinerende teknologien som de hadde fått tilgang til. Man kunne få informasjon om alt mulig, fra hele verden! Men som 10-åring ble jeg ganske skuffet over Internett. Jeg søkte opp VG-lista topp 20, og det jeg fant, var en tabell. En liste. Hvor var bildene av artistene? Kunne jeg ikke se musikkvideoene? Kunne jeg ikke høre på låtene en gang? Jeg skjønte ikke helt hvorfor Internett skulle være så mye bedre enn tv. Få år senere ble jeg introdusert til IRC. Jeg fikk installert programmet mirc og plutselig kunne jeg snakke med andre mennesker, over hele verden, om alt mulig. Jeg var en ganske keitete og sær 12-åring, hadde ikke klart å få mange venner på ungdomsskolen. Men på nettet kunne jeg «være meg selv». Ingen trengte å vite hvor gammel jeg egentlig var, hvordan jeg egentlig så ut. Jeg kunne dele det jeg hadde lyst til å dele og bli kjent med andre på helt egne premisser. Med andre ord en ganske annerledes opplevelse med det sosiale internettet enn det som preger opplevelsene til dagens ungdom. Det er likevel to ting som binder opplevelsene sammen og som det er for lett å glemme. For de første har Internett alltid vært sosialt. Internett ble ikke sosialt i 2007, eller 2006, eller 2004, eller Helt siden den spede starten har folk forsøkt å bruke teknologien for å kunne kommunisere med andre mennesker, for eksempel med oppfinnelsen av e-post tidlig på 1970-tallet. For det andre, de grunnleggende menneskelige behovene som fikk meg til å søke til IRC, er de samme som i dag får 13-åringer til å poste bilder på Facebook-siden «Norges diggeste 00-er». Det er en fase i livet hvor man er utrolig opptatt av hva Bedre Skole nr

2 TEMA: SOSIALE MEDIER andre synes om en, og da særlig de jevnaldrende. Man vil så gjerne at andre skal synes at man er kul, at andre skal like en. At man hører til. Det er en fase av livet hvor man finner ut hvem man er, og hvor man vil frigjøre seg fra sine foreldre. Hvorfor bruke sosiale medier Sosiale medier ikke lenger et nisjefenomen eller et ungdomsfenomen. De siste tallene fra SSB viste at 58 prosent av den norske Internett-befolkningen brukte sosiale medier i løpet av en uke (se figur). Da sosiale medier, først og fremst representert med Facebook, ble populært i bruk i , var det flere eksempler på folk som forsøkte å forklare fenomenet som en mote og som et resultat av gruppepress. Det tallene til SSB viser, er imidlertid at folk fortsetter å bruke tjenestene, over år, på ukentlig basis. Forskningen tyder på at masing fra jevnaldrende og andre former for gruppepress kan være tilstrekkelig til at folk prøver ut et sosialt medium, men det er ikke nok for å stimulere til aktiv bruk over tid. For at det skal skje, må det dekke et behov eller løse et problem. I et overordnet perspektiv kan de aller fleste behov som dekkes av sosiale medier ledes tilbake til disse fire grunnledende behovene: informasjon, blant annet om ens umiddelbare omgivelser, samfunnet og verden, men også praktiske råd underholdning, deriblant som tidsfordriv, for å slappe av eller som virkelighetsflukt fellesskap og sosial kontakt, ved å få innsikt i andres situasjon, føle tilhørighet og fellesskap, holde kontakt med venner og familie, eller som en erstatning for sosialt samvær ansikt til ansikt personlig identitet, for eksempel ved at man finner forbilder eller får økt selvinnsikt Det interessante med denne lista (som du kan finne i en langt mer detaljert versjon ved et enkelt googlesøk), er at den ikke er utformet for å si noe om hvilke behov sosiale medier dekker. Listen ble laget av medieteoretikeren McQuail som i 1987 forsøkte å oppsummere hva forskningen hadde vist oss var grunnen til at folk brukte så mye tid Figur: linjediagram, med følgende data: Alle Andel Internett-brukere i aldersgruppen som har brukt sosiale medier («nettsamfunn») i løpet av en uke. Kilde: SSBs Mediebarometer 2012 på massemedier. Det korte svaret er dermed at folk har de samme behovene som før. De har bare fått en ny teknologi som dekker disse behovene: sosiale medier. Hva en «venn» er i sosiale medier At sosiale medier kan forklares med de samme menneskelige behovene som før, betyr selvsagt ikke at alt er som før. At vi har teknologi som gjør det mulig for oss å koble oss til så mange steder på tvers av tid og sted, har selvsagt konsekvenser for vennskap og kjennskap. En del av bekymringene som dukket opp i tiden da Facebook spredde seg, viste seg imidlertid raskt å være ubegrunnet. At ungdom plutselig kunne si at de hadde «300 venner på Facebook» ga opphav til en moralsk panikk hvor de mest bekymrede så for seg at barn og unge ville vokse opp i omgivelser hvor de ikke lenger ville forstå verdien av vennskap: at venner bare ville bli et siffer på profilen ens, at de ikke ville vite hva en venn virkelig var, og at det å få venner var en slags konkurranse, der den som hadde det høyeste antallet tilkoblinger var den som vant. Ingen av disse to forestillingene er det særlig støtte for i forskningen på sosiale medier. For det første er det ingenting som tyder på at unge har problemer med å skille mellom en venn og for eksempel en Facebook-venn. Det er som språket vårt for øvrig: matte kan være noe som ligger foran inngangsdøra. Matte kan være et fag på skolen. Vi 12 Bedre Skole nr

3 forstår ut ifra konteksten hva som menes. Slik er det også med ordet «venn». For eksempel ble det gjort en studie der amerikanske førsteårsstudenter ble spurt hvor mange venner de hadde, men også hvor mange Facebook-venner de hadde. Antallet venner var bare en brøkdel av antallet Facebookvenner. Også kvalitativ forskning viser at de unge ikke har noe problem med å skille mellom disse to, ikke minst fordi det på mange skoler utviklet seg en kultur for at man la til alle man visste hvem var. Med andre ord er det fullt mulig å ha både plageånder og folk man ikke liker som «venner» i sosiale medier. For det andre er ikke antallet venner eller antall «likes» alene det eneste som ligger til grunn for hvorvidt noen blir oppfattet som populær eller ikke. Det er helt sant at barn og tenåringer kan finne på å bruke tall på det ene og det andre som et mål på popularitet. Jeg husker selv som tenåring at de fleste telefoner hadde plass til maks 100 telefonnummer på SIM-kortet, men om det var slik at du ikke hadde brukt opp de 100 plasseringene, så ble det sett på som et tegn på at du måtte være mindre populær, på den annen side ble forsøk på å kunstig blåse opp antallet kontakter ved å ha en lav terskel for å lagre all verdens slags telefonnummer, raskt avslørt. Slik er det også i sosiale medier, og bedømmingen av popularitet, eller hvor ålreit noen virker, er langt mer nyansert og finmasket enn hvorvidt man har mange «venner» eller «likes». I et eksperiment lagde forskerne en falsk Facebook-profil. Den ble vist frem til en rekke studenter, som skulle danne seg et inntrykk av personen. Det eneste som varierte, var antallet Facebook-venner: 102, 302, 502, 702 og 902. Om det hadde vært sant at sosiale medier er en konkurranse om å ha flest mulig venner, burde resultatet vært at profilen med 902 Facebook-venner fremsto som mest likandes og mest utadvent. I stedet fant forskerne at det var profilen med 302 Facebook-venner som studentene syntes virket mest ålreit kanskje fordi det var profilen som lignet mest på dem selv. Det gjennomsnittlige antallet Facebook-venner blant studentene som deltok i studien, var nemlig rundt 300. Profilen som ble vurdert som den mest utadvendte, var den med 502 Facebook-venner. Hvorfor var det ikke Facebook-profilen med 902 Facebook-venner som fremsto som mest utadvendt? Andre kvalitative studier gir oss svaret: de unge mente at folk som hadde Facebook-venner langt over snittet «la til hvem som helst», noe respondentene forklarte med at de som gjorde dette kanskje forsøkte å virke populære, at de manglet sosiale antenner, eller at det var et tegn på at de prøvde å leve livet sitt gjennom sosiale medier heller enn å sosialisere i ansikt-til-ansikt-situasjoner. Sosiale medier styrker sosial kapital At folk får flere slike «venner» er i hovedsak positivt, skal vi tro forskningen. Det er selvsagt nære venner og nær familie som er der når det virkelig teller. Hvem skal du gråte på skulderen til? Hvem skal hjelpe deg med å flytte? Hvem kan være kausjonist på lånet? Hvem går og handler for deg hvis du blir syk? Men selv om venner og familie selvsagt er de viktigste menneskene i livet vårt, er det lett å glemme hvor stor betydning folk vi ikke kjenner så godt, har for oss. Det som gjerne blir avfeid som overflatiske relasjoner («ingen kan vel kjenne 400 mennesker?»), har også verdi. Her får vi bruk for begrepet sosial kapital. Én definisjon av sosial kapital er at dette er ressursene vi har tilgang til gjennom våre relasjoner. Man kan utrette mye med penger og med kunnskap, men ofte handler det jo også om hvem man kjenner. Fordi vennene våre som oftest også er venner med hverandre, og familien vår er tett sammensveiset, har personene i e n slik sosial gruppe vanligvis tilgang til den samme informasjonen. Våre bekjente, derimot, kjenner folk vi ikke kjenner selv, og kan derfor gi oss tilgang til ny informasjon. Mennesker med bekjente eller venner som tilhører ulike vennegjenger og grupper, kan dermed fungere som broer mellom små sammensveisede miljøer som ellers ikke ville kjenne til hverandre. Om man derimot ikke har så mange bekjente (såkalte svake bånd), kan man få begrenset med nye inntrykk og ny informasjon, fordi man er begrenset til det som ens venner og nære familie (såkalte sterke bånd) er kjent med. Bedre Skole nr

4 TEMA: SOSIALE MEDIER Forskningen tyder på at personer som har store og varierte nettverk, har større sosial kapital enn de med færre og mindre varierte relasjoner. For enkeltmennesker kan vi definere sosial kapital som de ressursene man har tilgang på gjennom sine relasjoner til andre mennesker. En rekke studier tyder på at de sosiale mediene øker vår sosiale kapital. Det finnes også studier som har gått over lengre tid, som tyder på at det ikke er slik at de med høy sosial kapital bruker sosiale medier mer, men at høy bruk av sosiale medier faktisk bidrar til å øke den sosiale kapitalen over tid. (Men ikke alle sosiale medier har den samme effekten på sosial kapital. Det kan henge sammen med at ulike sosiale medier legger ulik vekt på relasjonene til andre mennesker.) At sosiale medier viser informasjon om en person og hvilke venner og interesser man har til felles, gjør det lettere å ta kontakt og bli kjent. Korte møter som kanskje ellers aldri ville blitt noe mer, kan utvikle seg til å bli vennskap eller bekjentskap. Det er derimot lite som tyder på at antallet nære venner øker. Men hvis det er slik at sosiale medier øker den sosiale kapitalen, er det naturlig å spørre om dette gjelder alle. Går det virkelig an, at alle som tar i bruk sosiale medier, får styrket sine sosiale nettverk? Og får alle styrket nettverket sitt like mye? Her er det flere studier som peker i ulike retninger, og det viser rett og slett at på individnivå er dette et mye mer sammensatt spørsmål. Det er hovedsakelig tre hypoteser som peker seg ut: De rike blir rikere: Enkelt sagt er tanken her at de som er populære, blir enda mer populære på grunn av sosiale medier. Hun som kanskje ellers ville blitt kåret til skoleballets dronning og vært «skolens mest populære», er kanskje nå å finne på blogg.no s toppliste. Tolkningen her er at de som har personlige egenskaper som gjør at de lett blir kjent med nye mennesker offline, får styrket effekten av dette gjennom sosiale medier. Med andre ord: De som uansett har mye sosial kapital, får enda mer sosial kapital ved å bruke nettet. De fattige blir rikere: Denne hypotesen går ut på at folk som i ansikt-til-ansikt-situasjoner er sosialt engstelige eller sjenerte, føler de har mer kontroll når de kommuniserer på nett. For dem betyr sosiale medier derfor at det blir lettere for dem å ta kontakt med og kommunisere med andre, og dermed øke sin sosiale kapital gjennom bruk av nettet. De fattige blir fattigere: Den mest dystopiske tolkningen, som innebærer at sosialt usikre og engstelige mennesker vil foretrekke å kommunisere på nett, og over tid bli deprimerte og ensomme, ettersom de erstatter sosial omgang ansikt til ansikt med sosialisering gjennom nettet. De mister sosial kapital ved å bruke nettet. Forlater de unge Facebook? Mye av den tidlige forskningen på unges bruk av sosiale medier har dreid seg om Facebook. Men flere nyere undersøkelser tyder på at de unge i stadig mindre grad deler ting med alle sine Facebook-venner, og bruken av Twitter, Instagram, Snapchat og lukkede Facebook-grupper har økt. Tall fra TNS Gallup i vår viste at til tross for at 90 prosent av de mellom 15 og 29 år hadde besøkt Facebook i løpet av uka, var det bare 57 prosent av dem som hadde lagt ut kommentarer, bilder eller lenker den siste uka. Til sammenligning hadde 73 prosent av dem mellom 30 og 45 år gjort dette. Hva kommer dette av? Oppførsel som kan ses på som «ekte» i en sammenheng, kan bli falsk eller snodig i en annen sammenheng. Det er helt naturlig og vanlig å tilpasse oppførselen sin ut ifra hvem man er sammen med. Når man møter noen ansikt til ansikt, er det rimelig enkelt for oss. Vi ser hvem som er i rommet, vi ser hvem som følger med og hvem som er opptatt med noe annet, og vi vet hvor vi er rent fysisk. Er vi på fest? På en kafe? På jobben? Du vil raskt oppdage at ekskjæresten din og kjæresten din er i samme rom, eller at sjefen nettopp har gått inn i baren der du er med utdrikningslaget ditt. Stort sett vil alle gjøre sitt beste for å tilpasse oppførselen sin til situasjonen. I sosiale medier vil man ikke nødvendigvis oppdage en slik sammenblanding av sosiale sfærer. Selv om vi vet at hvem som helst kan lese en blogg som ligger offentlig ute, og at alle våre Facebookvenner i utgangspunktet kan lese alt vi skriver, er 14 Bedre Skole nr

5 det ikke lett å vite hvem som faktisk ender opp med å lese eller se det. Det er vanskelig å overskue hva som dukker opp i andres NewsFeed, at VG plutselig linker til en blogg som ellers bare leses av noen få utvalgte, at en Twitter-oppdatering fra en bruker med få følgere retvitres av en bruker med tusenvis av følgere, eller at noen finner den fire år gamle bloggen din på Google. Fordi vi heller ikke kan forutse hvem som kan komme til å bli publikummet vårt, er det også vanskeligere å vite hvordan vi skal oppføre oss. Og fordi vi ikke kan se det faktiske publikummet vårt, er det vanskeligere for oss å avgjøre hvordan de reagerer på oppførselen vår. Selv hvis man vet hvem publikummet sitt er, kan det være vanskelig å oppføre seg på en måte som passer alle. De unge har etter hvert endt opp med vennelister som er fylt opp med småsøsken, foreldre, lærere, venner, uvenner, ekskjærester, kjærester, sjefer, kollegaer, bekjente. Når disse svært ulike sosiale sfærene smelter sammen til e n, blir det vanskelig for brukerne å vite hvordan de skal oppføre seg man opplever det som kalles for kontekstkollaps. Flere sosiale medier har tekniske løsninger som forsøker å bøte på dette, men de krever ofte mye administrasjon og at man evner å kategorisere vennene sine. Derfor er det ikke rart at de unge brukerne søker til steder hvor de vet hvem de snakker til (slik som lukkede Facebook-grupper og SnapChat), eller hvor de kan føle seg rimelig sikre på at mor, far og foreldre ikke enda har dukket opp (slik som på Twitter- og Instagram-kontoer med mer eller mindre åpenbare kallenavn). Privatliv og personvern er ikke det samme Denne endringen i de unges bruksmønster vitner også om at de selvsagt bryr seg om privatliv. At unge brukere ikke er opptatt av privatliv, er en seiglivet myte, som først og fremst er holdt i live fordi vi har hatt et unyansert språk når vi snakker om privatliv. Folk er ikke så bekymret for at selskaper som Facebook og Twitter, eller til og med helt ukjente mennesker, skal få tilgang til deres personlige informasjon. De er mer opptatt av å ha kontroll over hvem som vet hva, altså de mer sosiale aspektene ved privatliv enn de institusjonelle, juridiske og prinsipielle sidene av privatliv, det vi på norsk gjerne kaller personvern. Når tenåringer og unge mennesker ønsker privatliv, er det gjerne privatliv i den forstand at de ønsker seg et sted hvor de kan kommunisere med sine venner og jevnaldrende, men føle seg fri for foreldrenes og andre voksnes granskende blikk. En tenåring opplever det typisk som langt mer privat hvem de er forelska i, enn når de er født, hvilket parti de kunne stemt på, eller hvor de bor. Undersøkelser Medietilsynet har gjort blant barn og ungdom, tyder imidlertid på at holdningskampanjer rundt bruk av sosiale medier har hatt en viss effekt, ettersom færre oppgir at de har helt åpne profiler og færre sier at de har lagt ut bilder av andre mot deres vilje.... men ikke alt er som før Det er altså mye i sosiale medier som blir mer forståelig hvis vi tar utgangspunkt i hvordan folk sosialiserer ellers, ansikt til ansikt. Like fullt er det å kommunisere gjennom sosiale medier grunnleggende annerledes enn det å kommunisere ansikt til ansikt. En viktig grunn til det er at kommunikasjonen i sosiale medier er digital, påpeker den amerikanske forskeren på sosiale medier, danah boyd. Ved å forstå de grunnleggende sosiale mekanismene, men også å forstå disse sentrale kjennetegnene ved kommunikasjon i sosiale medier, er vi bedre rustet for også å forstå nye sosiale medier når de øker i popularitet. Kommunikasjon i sosiale medier har en helt annen vedvarenhet. Om du sier noe dumt i lunsjen, så blir det før eller senere glemt. Men all kommunikasjon i sosiale medier blir automatisk lagret og arkivert. Mens man før måtte gå inn for å ta vare på ting og huske det, må man i dag anstrenge seg for å glemme ting. Det er stadig enklere å gå tilbake i tid og se hva noen sa for 3 år siden eller 5 år siden, det være seg i chatsamtaler eller åpent på sin egen profil. Dette, kombinert med hvor søkbar informasjonen er, gjør det mulig å sammenkoble informasjon på en helt annen måte enn før, blant annet fordi Facebook og Googles søkemotorer blir stadig mer sofistikerte. Bedre Skole nr

6 TEMA: SOSIALE MEDIER I tillegg er kommunikasjonen enklere å reprodusere. Det er enkelt å kopiere og manipulere noe som skrives i sosiale medier, og det gjør at ting kan spre seg på en helt annen måte. Rykter kan spre seg muntlig, men folk har lært seg til at det du hører, skal du ta med en klype salt. Ungene lærere fabelen om en fjær som ble til fem høns. Men det å se klipp-og-lim eller en skjermdump av hva noen har skrevet, gjør at vi gir det en helt annen troverdighet, og gir det helt andre rammevilkår for sladder og ryktespredning. Sist, men ikke minst, har kommunikasjonen en helt annen skalerbarhet. Fordi den digitale kommunikasjonen så enkelt kan lagres, og fordi den så enkelt kan kopieres, kan man potensielt sett få et svært stort publikum. Mens det er grenser for hvor mange som får plass i et konsertlokale, hvor mange som kan stå og høre på taler på Youngstorget, og hvor mange som kan kjøpe en papiravis, er det i praksis nærmest ingen grenser for hvor stort publikum en video på YouTube kan få, hvor mange som kan lese en bloggpost, eller hvor mange tilhengere på Facebook eller følgere på Twitter noen kan få. Daniel Solove og Viktor Mayer-Scho nberger har påpekt at særlig sladder og mobbing får andre egenskaper når det flyttes til Internett, og dette er problemstillinger som lærere bør ha et bevisst forhold til. Hva skjer for eksempel med et mobbeoffer som bytter skole? Skal hun ta med seg alle de hånende kommentarene og veggpostene, så alle nye Facebook-venner fort kan se hva slags status hun hadde på sin gamle skole? Eller skal hun slette alle de gamle vennene, så folk også da kan fastslå at «hun må være en taper, siden hun ikke har noen venner»? Når alt lagres og kan kopieres, spres og gjenfinnes, blir det da umulig for mennesker å starte på nytt? Gjør det at vi blir redde for å uttrykke det vi mener, eller at vi blir mer forfengelige, i frykt for at vi ikke bare blir dømt i dag, men også kan bli dømt i fremtiden? Eller betyr det i stedet at normene vil endres, og at vi vil bli mer tolerante for andres feilsteg? litteratur Brandtzæg, P.B. og Lu ders, M. (2009). Privat 2.0: Person- og forbrukervern i den nye medievirkeligheten, SINTEF-rapport. Tilgjengelig fra <http://www.sintef.no/upload/konsern/media/person%20og%20forbrukervern.pdf> Debatin, B., Lovejoy, J.P., Horn, A.-K. og Hughes, B.N. (2009). Facebook and Online Privacy: Attitudes, Behaviors, and Unintended Consequences, Journal of Computer-Mediated Communication vol. 15, s Ellison, N.B., Steinfield, C. og Lampe, C. (2007). The benefits of Facebook «friends»: Social capital and college students use of online social network sites, Journal of Computer- Mediated Communication Vol 12 Issue 4 Artikkel 1 Granovetter, M. (1973). The Strength of Weak Ties, American Journal of Sociology vol. 78 nr. 6, s Tilgjengelig fra <http://www.stanford. edu/dept/soc/ people/mgranovetter/documents/granstrengthweakties. pdf> Grasmuck, S., Martin, J. og Zhao, S. (2009). Ethno-Racial Identi- ty Displays on Facebook, Journal of Computer-Mediated Communication vol. 15, s Lewis, J. og West, A. (2009). Friending : London-based undergraduates experience of Facebook», New media & society vol. 11 nr. 7, s Livingstone, S. (2008). Taking risky opportunities in youthful content creation: teenagers use of social networking sites for intimacy, privacy and self-expres- sion», New Media & Society vol. 10 nr. 3, s Murumaa, M. og Siibak, A. (2012). The imagined audience on Facebook: Analysis of Estonian teen sketches about typical Facebook users, First Monday vol. 17 nr. 2. Tilgjengelig på <http://firstmonday.org/htbin/cgiwrap/ bin/ojs/in- dex.php/fm/article/viewarticle/3712/3147> Steinfield, C., Ellison, N.B. og Lampe, C. (2008). Social capital, selfesteem, and use of online social network sites: A longitudinal analysis, Journal of Applied Devel- opmental Psychology vol. 29, s Tong, S.T., Van Der Heide, B., Langwell, L. og Walther, J.B. (2008). Too Much of a Good Thing? The Relationship Between Number of Friends and Interpersonal Impressions on Facebook, Journal of Computer- Mediated Communication 13, s Zywicka, J. og Danowski, J. (2008). The Faces of Facebookers: Investigating Social Enhancement and Social Compensation Hypotheses; Predicting Face- booktm and Offline Popularity from Sociability and Self-Esteem, and Map- ping the Meanings of Popularity with Semantic Networks, Journal of Computer- Mediated Communication vol. 14, s Ida Aalen er utdannet medieviter og avla sin mastergrad i Medier, kommunikasjon og IT ved NTNU, hvor hun har skrevet om forskning på Facebook. Hun jobber i dag med brukervennlighet og design for nett og mobil hos Netlife Research. Ida Aalen har nylig utgitt den forskningsbaserte boken En kort bok om sosiale medier på Fabokforlaget. Ida kan nås på eller på Twitter 16 Bedre Skole nr

Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen

Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen Sosiale Medier-dagen 26. oktober 2011 Ida Aalen ida@netliferesearch.com 45 24 24 12 @idaaa Det er på tide at vi får oss en blogg! Vi MÅ ha en iphone-app! Vi må være

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Sosiale medier 11. mai

Sosiale medier 11. mai Sosiale medier 11. mai SOSIALE MEDIER Brukerne skaper innholdet i sosiale medier. Det er langt flere som leser, enn som produserer innhold selv. Delekulturen er essensen (difi.no) Synkrone relasjoner Asynkrone

Detaljer

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen LO Media 20.april v/ Hanne Josefsen Inspirerende kilder: Ove Dalen, Ida Jackson og Ida Aalen, Netlife research Scott Stanchak, The New York Times Heather Kaminetsky, NET - A - PORTER Afif Khoury, SOCi

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 - Helena Makhotlova -Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier - I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Hvordan nå ungdom via sosiale medier?

Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Hvordan nå ungdom via sosiale medier? Colt Kommunikasjon AS Stiftet 03.12.2006 Helena Makhotlova Kommunikasjonsrådgiver i Norges første PRbyrå med spesialisering i sosiale medier I dag er vi 5 heltidsrådgivere

Detaljer

Sosiale medier - hvordan fungerer de og på hvilke premisser?

Sosiale medier - hvordan fungerer de og på hvilke premisser? Sosiale medier - hvordan fungerer de og på hvilke premisser? Kari Steen-Johnsen, ksj@samfunnsforskning.no Frokostmøte Norsk Arkivråd, Region Øst, 120913 Hva innebærer digitalisering? Fire egenskaper ved

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER FORORD Medietilsynet Trygg bruk er koordinator for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv Sikkerhet på nettet Hva finner vi på nettet? Internett har mange gode tilbud. Nedenfor finner du noen av de områder du kan søke informasjon om: Kunst Musikk Historie Vitenskap Filmer Helse/Medisin Spill

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter.

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter. I det daglige bruker du gjerne PC/Mac, en smarttelefon og en ipad. Du skulle ønske du hadde tilgang til alle dine dokumenter uansett hvilken enhet du bruker. Tenk om du så kunne dele dette med de andre

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

Personlige medier og sosiale nettverk

Personlige medier og sosiale nettverk Personlige medier og sosiale nettverk Marika Lüders, PhD-student ved Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Doktorgradsprosjekt: Young people and the interplay of personal media: identity, social interaction

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Offentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07

Offentlige IKT-tjenester sett fra de unges perspektiv Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07 Offentlige -tjenester sett fra de unges perspektiv" Rundebordskonferansen Grand Hotell 29.10.07 Petter Bae Brandtzæg, SINTEF EU Kids Online (2006-09) EFFIN (2003-2007) CITIZEN MEDIA (2006-09) RECORD (2007-10)

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 INF1000 HashMap Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 Dette dokumentet skal tas med en klype salt og forfatteren sier fra seg alt ansvar. Dere bør ikke bruke definisjonene i dette dokumentet

Detaljer

Farvel nyhetsdøgn, hallo Twitter? Ida Aalen Omdømmedagen 2015

Farvel nyhetsdøgn, hallo Twitter? Ida Aalen Omdømmedagen 2015 Farvel nyhetsdøgn, hallo Twitter? Ida Aalen Omdømmedagen 2015 100% Alle Internett-brukere 9-15 år 16-24 år 25-44 år 45-64 år 67-79 år 90% 80% Kilde: SSB 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2007 2008 2009 2010

Detaljer

Effektiv bruk av sosiale medier for reiselivsbransjen

Effektiv bruk av sosiale medier for reiselivsbransjen Effektiv bruk av sosiale medier for reiselivsbransjen Andel av Norges befolkning som bruker daglig 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 TV Papiravis

Detaljer

Kurs. Høgskolestudier. Kurspakker. Programvarekurs. Skreddersyr bedriftsinterne kurs. Hel- og deltid 30 studiepoeng

Kurs. Høgskolestudier. Kurspakker. Programvarekurs. Skreddersyr bedriftsinterne kurs. Hel- og deltid 30 studiepoeng Kurs Programvarekurs Kurspakker Skreddersyr bedriftsinterne kurs Høgskolestudier Hel- og deltid 30 studiepoeng Konferanser 2015 Making Design konferansen, 9-10. juni MakingWeb_2.15, 14-15. oktober Magasindesignkonferansen,

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme Bakgrunn Sosiale medier er blitt en stadig større del av vår hverdag. Vi møter dem både som privatpersoner og som virksomhet. Vi opplever i deler av

Detaljer

Digital dømmekraft i klasserommet

Digital dømmekraft i klasserommet Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete

Detaljer

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010

Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern. Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 Sosiale nettsamfunn: Datasikkerhet og personvern Informasjonsdirektør Ove Skåra Vårsymposium Drammen 21. april 2010 You have zero privacy anyway -Get over it Scott McNealy, Sun Microsystems, 1999 19.04.2010

Detaljer

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler

Helhetlig kommunikasjon. Spesialiserte virkemidler Helhetlig kommunikasjon Spesialiserte virkemidler Bent Ove Jørgensen Sandefjord 33 år Kommunikasjonsrådgiver 9 år Mobil og digitale tjenester AGENDA Hva er sosiale medier? Styrker og svakheter? Hvordan

Detaljer

Den digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life

Den digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life Den digitale hverdag Diskusjonsspørsmål Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life Mitt første Internett Er det en ideell alder for når barn skal begynne å bruke Internett? Popularitet Påstand:

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø

Tema 11 SoMe-Strategi. Steffen Kjønø Tema 11 SoMe-Strategi Steffen Kjønø Kommunikasjonsstrategi Intro Mitt oppdrag er å lage en sosiale medier-strategi for TRACK eller min egen kunde/arbeidsplass/firma. Dette skal også inkludere en enkel

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto

SØSKEN SJALUSI. SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto SØSKEN SJALUSI SØSKENSJALUSI: Ikke alltid lett å takle for store og små. FOTO: Istockphoto Slik takler du søskensjalusi Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser selv om

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Mer på Sosiale medier

Mer på Sosiale medier Mer på Sosiale medier Suksessformel for Nett X * Cr = suksess X = klikk Cr = Conversion rate Suksessen for din nettsatsning bestemmes av forholdet mellom antall mennesker som klikker seg inn på nettsiden

Detaljer

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek 0000101010001010101010100001010110001010000101010010010001010100101001010 1010000100101010010001010101011011001000100000101111111110100010101010000 Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter:

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

Ditt barns sosiale liv på nett og mobil

Ditt barns sosiale liv på nett og mobil Ditt barns sosiale liv på nett og mobil Hva er din rolle som forelder? Innhold Hjelp barnet ditt å sette grenser 3 Forelder til en digitalt innfødt 4 Fakta: Unges medievaner 7 Facebook 8 Virtuelle verdener

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Hvordan skal vi fikse det? Film Medietilsynet Trygg bruk Informasjons- og rådgivingstjeneste Nasjonal koordinator Prosjektorganisert EU, 29 land Safer Internet

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din

Steg for steg. Sånn tar du backup av Macen din Steg for steg Sånn tar du backup av Macen din «Being too busy to worry about backup is like being too busy driving a car to put on a seatbelt.» For de fleste fungerer Macen som et arkiv, fullt av bilder,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

Innovative intranett sosialt, mobilt, brukervennlig og funksjonelt

Innovative intranett sosialt, mobilt, brukervennlig og funksjonelt Innovative intranett sosialt, mobilt, brukervennlig og funksjonelt christine.lund@evita.no http://twitter.com/christinelund76 http://no.linkedin.com/in/christinelund Yggdrasil, Tønsberg - 18.10.2011 Christine

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for

Detaljer

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring Forord Det har vært inspirerende og krevende å være student igjen. Jeg har lenge hatt mange

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009

Etikk i design. Espen Nordenhaug. 3. november 2009 Etikk i design Espen Nordenhaug 3. november 2009 Innhold 1 Etikk 1 2 Forbrukersamfunnet 1 2.1 Miljø................................ 2 2.2 Kultur............................... 2 2.3 Menneskeverd...........................

Detaljer

Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no

Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no Tilbud om å samarbeide og sponse den mest besøkte kanalen om det å flytte til Hammerfest www.tilhammerfest.no TilHammerfest.no er til for å gjøre terskelen for å flytte til Hammerfest lavere, og spre positiv

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Bibliotek i sosiale medier

Bibliotek i sosiale medier Bibliotek i sosiale medier Det trendy Facebook-biblioteket?!? Om å markedsføre bibliotekets tjenester i forskjellige digitale kanaler Kenneth Eriksen daglig leder Hvem er jeg? Kenneth Baranyi Eriksen 37

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Presentasjon Bacheloroppgave 25

Presentasjon Bacheloroppgave 25 Presentasjon Bacheloroppgave 25 Studenters bruk av sosiale medier i utdanning og næringsliv Av Kim André Bjerkestrand og Håkon Olesen Hvem tildelte oppgaven? Høgskolen i Sør-Trøndelag Oppgavestiller: Thor

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer