Delutredning 1. Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper. Helsedirektoratet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Delutredning 1. Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper. Helsedirektoratet 01.02.12"

Transkript

1 Delutredning 1 Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper Helsedirektoratet

2 2

3 INNHOLD 1 Bakgrunn Oppdraget og tidligere utredninger Beskrivelse av oppdraget Helsedirektoratets tidligere utredninger Arbeidsmetode og oppbygging av utredningen Arbeidsmetode Utredningens oppbygging Definisjoner Hensikt og formål med offentlig spesialistgodkjenning Hvorfor offentlig spesialistgodkjenning? Formålene med offentlige godkjenningsordninger for helsepersonell Dagens ordninger Myndighetsansvaret for offentlig spesialistgodkjenning Vilkårene for å få offentlig spesialistgodkjenning Dagens forbundsbaserte spesialistordninger Internasjonale forhold Vurdering av en offentlig spesialistgodkjenning Spesialistgodkjenning som virkemiddel Mulige konsekvenser av en offentlig spesialistgodkjenning Vurdering Kriterier for vurdering av offentlig spesialistgodkjenning Kriterier som bør fylles for offentlig spesialistgodkjenning Krav til som må oppfylles for å få offentlig spesialistgodkjenning Om bruken av kriteriene og kravene i vurderinger av yrkesgrupper Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning av psykologer Aktuelle spesialiteter og spesialitetsstruktur Vurdering av fordypningsområdene opp mot kriterier Vurdering opp mot kravene Vurdering og konklusjon Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning av fysioterapeuter Beskrivelse av dagens spesialistordning for fysioterapeuter Spesialistordninger i andre sammenlignbare land Vurdering opp mot kriterier Vurdering opp mot krav til spesialistutdanningen Vurdering og konklusjon Administrative, økonomiske, og juridiske konsekvenser Administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser Juridiske konsekvenser Anbefalinger

4 1 B a k g r unn Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) har bedt Helsedirektoratet om å bistå i en bred gjennomgang av organisering av spesialistutdanning og spesialistgodkjenningsordninger. Dette er et ledd i oppfølgingen av Ot.prp. nr. 83 ( ) og vedtaket om å endre helsepersonelloven 53 slik at Helsedirektoratets adgang til å delegere godkjenningsmyndighet til private yrkesorganisasjoner når det gjelder offentlig spesialistgodkjenning av helsepersonell, opphører. Hensikten med lovendringsforslaget var å sørge for at myndighetsutøvelse på dette feltet tydeliggjøres og legges til offentlige helsemyndigheter. Ved behandlingen av lovendringsforslaget fattet Stortinget et anmodningsvedtak som lyder som følger: Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om organisering og vilkår for den fremtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet en rekke oppdrag knyttet til spesialistutdanningen av helsepersonell. Blant annet skal direktoratet gjennomgå og vurdere om det er behov for endringer i dagens spesialiststruktur for leger, og om innholdet i spesialistutdanningen i de ulike spesialitetene er i tråd med fremtidige behov i helsetjenesten. I tildelingsbrevene til Helsedirektoratet , samt i brev om presisering av oppdrag vedrørende Spesialistområdet av , gis følgende føringer som er aktuelle for denne gjennomgangen: Gjennomgangen av spesialistfeltet må ta opp i seg hovedretningen som ligger til grunn i ny helse- og omsorgsplan ( ) og de to nye lovene om kommunale helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid. 4

5 2 Oppdraget og tidligere utredninger 2.1 Beskrivelse av oppdraget I brev fra Helse- og omsorgsdepartementet av bes Helsedirektoratet om en vurdering av om det er nødvendig og hensiktsmessig at flere yrkesgrupper enn dagens tre, bør gis offentlig spesialistgodkjenning. Brevet beskriver situasjonen slik: Den offentlige autorisasjonsordningen etter Helsepersonelloven omfatter i dag 29 personellgrupper. Flere av disse har etablert egne videreutdanningsløp og profesjonsgodkjente spesialistordninger. Noen av spesialutdanningene baserer seg på en avlagt mastergrad, mens andre har et klinisk utdanningsløp. Flere yrkesorganisasjoner praktiserer resertifisering av godkjenningene. Noen organisasjoner krever medlemskap for å godkjenne en søker. En mulig offentlig godkjenningsordning vil medføre at myndighetene gis adgang til å fastsette spesialistregler, godkjenne utdanningsinstitusjoner, godkjenne den enkelte søker og forvalte klageordning Helsedirektoratet er bedt om å prioritere vurderingen av enkelte profesjonsgodkjente spesialister som kan utløse egne spesialisttakster og refusjoner fra det offentlige. På bakgrunn av dette omfatter vurderingene i denne utredningen kun en begrenset gruppe helsepersonell, dvs psykologer og fysioterapeuter. Når det gjelder å vurdere om det er nødvendig og hensiktsmessig at flere enn dagens tre helsepersonellgrupper bør gis offentlig spesialistgodkjenning, heter det videre at: en mulig offentlig godkjenningsordning vil medføre at myndighetene gis adgang til å fastsette spesialistregler, godkjenne utdanningsinstitusjoner, godkjenne den enkelte søker og forvalte klageordning. Det skal også vurderes om sentrale helsemyndigheter vil ha behov for rådgivende organer knyttet til utforming og gjennomføring av utdanningene. Direktoratet har sett behov for å etablere generiske kriterier og krav for offentlig spesialistgodkjenning. Disse skal legges til grunn for vurdering av alle aktuelle helsepersonellgrupper. Det er viktig å presisere at det på sikt også er aktuelt å vurdere flere helsepersonellgrupper, samt flere spesialiteter innen den enkelte helsepersonellgruppe. 5

6 Helsedirektoratet har fått en frist til 1. februar 2012 med denne vurderingen, inkludert en oversikt over økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser. 2.2 Helsedirektoratets tidligere utredninger I daværende Sosial- og helsedirektoratets Utredning av osteopati, naprapati og manuellterapi med sikte på vurdering av autorisasjon (mars 2005), ble det konkludert med at det ikke var grunnlag for å gi autorisasjon for manuellterapeuter. Det ble anbefalt at manuellterapeuter gis offentlig spesialistgodkjenning. Sosial- og helsedirektorat foretok på eget initiativ i 2006 en gjennomgang av spesialistordningen med forslag om ny forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell. I denne utredningen ble det foreslått en moderat utvidelse av forskriften med følgende helsepersonellgrupper: psykologer, fysioterapeuter, sykepleiere og farmasøyter. I tildelingsbrev for 2007 fikk Sosial- og helsedirektoratet også i oppdrag fra HOD å foreta en prinsipiell og overordnet vurdering av dagens autorisasjonsordning. Oppdraget resulterte i utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning og ble levert HOD i januar Tilleggsutredning om autorisasjon av helsepersonell ble leverte september samme år. Begge disse utredningene trakk opp prinsipielle retningslinjer for vilkår for at en yrkesgruppe skal gis autorisasjon (skjæringspunktet mellom autorisasjon og spesialistgodkjenning). 6

7 3 A r b e idsmetode og oppbygging av utredningen 3.1 Arbeidsmetode Utredningen har vært organisert som et prosjekt i Helsedirektoratet med bred deltakelse fra aktuelle avdelinger. Det har blitt gitt innspill fra de aktuelle yrkesorganisasjonene og Universitets- og høgskolerådet underveis i prosjektet. 3.2 Utredningens oppbygging Utredningen vil bygges opp som følger: Hensikten med offentlig spesialistgodkjenning Dagens godkjenningsordninger Kriterier for offentlig godkjenning og krav til struktur i spesialistutdanninger En vurdering av noen aktuelle yrkesgruppene opp mot kriterier og krav Økonomiske, administrative og juridiske konsekvenser Helsedirektoratets tilråding. 3.3 Definisjoner I denne utredningen er helsepersonell avgrenset til personell med autorisasjon som nevnt i helsepersonelloven 48. Offentlig spesialistgodkjenning defineres som godkjenning av autorisert helsepersonell som spesialist innen en avgrenset del av det helsefaglige området, jf hspl 51 og 53 på bakgrunn av bestemmelser gitt i eller i medhold av helsepersonelloven. 7

8 4 H e n sikt og f ormål med offentlig s p esialistgodkjenning 4.1 Hvorfor offentlig spesialistgodkjenning? Hensikten med en offentlig spesialistgodkjenning er å bidra til kvalitet i pasientbehandlingen ved å sikre en uhildet myndighetsvurdering av kompetansen hos helsepersonell som har en særlig selvstendig yrkesrolle. En offentlig spesialistgodkjenning skal videre medvirke til standardisering av kompetanse gjennom felles krav som skal oppfylles for å få en spesialistgodkjenning innen en gitt spesialitet. Ordningen med offentlig spesialistgodkjenninger er også et virkemiddel for å oppnå større rolleklarhet mellom helsemyndigheter og yrkesorganisasjoner. I dagens ordning er det noen av yrkesorganisasjonene som både avgjør utdanningenes innhold, dvs spesialistreglene, godkjenner utdanningsinstitusjoner, administrerer ansvaret for utdanningstilbud og står for selve godkjenningen. I tillegg oppnevnes egne klageinstanser. Det har lenge vært et ønske fra myndighetene om en klarere rollefordeling og en hensiktsmessig offentlig styring av spesialistordningene, særlig der hvor det er regulert i lov og forskrift om krav til spesialistkompetanse. Overgang til en offentlig godkjenning vil ikke ha direkte betydning for type kompetanse i helsetjenesten, men har rettsvirkninger for det enkelte helsepersonell. I kapittel 6 redegjør vi for mulige positive og negative konsekvenser en innføring av en offentlig spesialistgodkjenning vil kunne få. 4.2 Formålene med offentlige godkjenningsordninger for helsepersonell Offentlig godkjenning av helsepersonell er regulert av helsepersonelloven kapittel 9, og omfatter autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning. Hovedformålet med helsepersonellovens godkjenningsordninger er å ivareta pasienters sikkerhet. Ordningene skal sikre at helsepersonellet har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle og være en sikkerhet for at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse. 8

9 Rettsvirkning av offentlig godkjenning er for det første retten til å benytte beskyttet tittel (helsepersonelloven 74) og helsemyndighetenes adgang til å tilbakekalle eller begrense godkjenningen som ledd i en tilsynssak (helsepersonelloven kapittel 11). Det siste innebærer i realiteten helt eller delvis yrkesforbud og er et sterkere virkemiddel enn det som følger av adgang til oppsigelse/avskjed i et arbeidsforhold. Hovedformålet med en regulering av helsepersonells yrkesutøvelse er ikke å sikre enkelte grupper enerett til visse behandlingsmetoder, men å beskytte pasientene mot ukyndig behandling. Det er ikke forbeholdt bestemte yrkesgrupper å foreta visse typer yrkesutøvelse dersom det ikke følger av særlige bestemmelser. Kravet til faglig forsvarlig virksomhet (Helsepersonelloven 4) stiller et generelt krav til helsepersonellets fagkompetanse, uansett om man har en offentlig godkjenning eller ikke. På denne måten vil det settes grenser for hva annet enn kvalifisert helsepersonell kan foreta seg. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning innebærer ikke at den som er godkjent har metodemonopol eller eksklusiv rett til å benytte særlige behandlingsmetoder eller til å behandle visse pasientgrupper. Dette kan imidlertid være regulert i særlov, eller følge av organisering av helsetjenesten/ betalingsordninger. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning regulerer ikke organisering av helsetjenestene, arbeidsrettslige forhold arbeidsgivers instruksjons- og styringsrett, utdanningenes innhold og organisering tilligger utdanningsmyndighetene eller pasient-/og brukerrettigheter 9

10 5 D a g e n s ordning er 5.1 Myndighetsansvaret for offentlig spesialistgodkjenning Etter helsepersonelloven 51 er det departementet som bestemmer hvilke spesialiteter som skal kunne gis offentlig godkjenning. Selve myndigheten til å gi spesialistgodkjenning er etter lovens 53 lagt til Helsedirektoratet. Direktoratet godkjenner utdanningsinstitusjoner for leger, jf 4 og 7 i forskrift av nr 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell. Betegnelsen utdanningsinstitusjon kan være forvirrende, og skal forstås som den institusjon/helseforetak mv der legen i spesialisering har sin utdanningsstilling. Det menes altså ikke utdanningsinstitusjoner i utdanningssystemet, som for eksempel høyskoler og universiteter. I henhold til spesialistgodkjenningsforskriften og regler for spesialistutdanning 3 fastsetter Helse- og omsorgsdepartementet spesialiteter og regler for spesialistutdanning mv innen medisinske og odontologiske fagområder. Fra og med 1. oktober 2011 overtok Helsedirektoratet spesialistgodkjenningen av leger, tannleger og optikere. Denne oppgaven var før dette delegert til de respektive yrkesorganisasjonene. Den foreliggende utredningen utgjør et bidrag til at det blir bedre samsvar mellom myndighet og roller. Direktoratet har i denne utredningen også lagt vekt på å ivareta helsetjenestens sentrale samfunnsoppgaver i vurderingene av hvilke helsepersonellgrupper som bør ha en offentlig spesialistgodkjenning. 5.2 Vilkårene for å få offentlig spesialistgodkjenning Dagens regulering av offentlig spesialistgodkjenning Dagens offentlige spesialistgodkjenning omfatter lege, tannlege og optiker. Ordningen er hjemlet i helsepersonelloven 51 og forskrift av 21. desember 2000 nr 1384 om spesialistgodkjenning. Forskriften gjelder for spesialistgodkjenning av leger, tannleger og optikere ( 1). De nærmere vilkårene for spesialistgodkjenning er regulert i 7 for lege og tannlege og for optiker i 9. Forskriften inneholder også bestemmelser om fastsettelse av spesialiteter, regler for spesialistutdanning mv, godkjenning av 10

11 utdanningsinstitusjoner som skal utdanne leger, Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling og regler for spesialistgodkjenning av tannleger. Vilkår for å få spesialistgodkjenning som lege eller tannlege er autorisasjon, følger av forskriften 7. Bestemmelsen inneholder ikke spesifikk beskrivelse av vilkårene, men viser til at utdanningen må være gjennomført ved godkjent utdanningsinstitusjon og at søker må oppfyller nærmere fastsatte vilkår. 7 andre ledd gjelder søker fra annet land innen EØS som oppfyller vilkårene for godkjenning som spesialist innen medisin eller odontologi etter EØS-avtalen. Her blir det vist til reglene i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land. Vilkår for spesialistgodkjenning som optiker er autorisasjon som optiker og gjennomgått godkjent utdanning i kontaktlinsetilpasning, jf 9. Tilsvarende kan utenlandsk utdanning i kontaktlinsetilpasning danne grunnlag for godkjenning av optiker med kontaktlinsekompetanse, dersom utdanningen er faglig jevngod og kan sidestilles med norsk utdanning. 5.3 Dagens forbundsbaserte spesialistordninger Flere av yrkesorganisasjonene som organiserer autorisert helsepersonell som ikke omfattes av offentlig spesialistgodkjenning, har etablert ordninger med forbundsbasert spesialistgodkjenning. For noen av disse bygger godkjenningsordningen på videreutdanninger eller mastergradsutdanninger på universitet eller høyskole, i tillegg til krav om veiledet praksis for å bli spesialist. Ordningene innebærer at yrkesorganisasjonene selv beslutter å innføre en slik ordning, hvilke grupper som skal omfattes, samt vurderer og godkjenner spesialister innen sine områder. Det innebærer å utarbeide regelverk rundt ordningene, etablere en godkjenningsstruktur (med råd/utvalg), samt foreta selve vurderingen og godkjenningen av den enkelte kandidat. Yrkesorganisasjonene oppretter gjerne en egen klagenemnd, eventuelt med eksterne representanter. I enkelte tilfeller følger det av folketrygdloven kapittel 5 at utdanning som kan føre til profesjonsgodkjent spesialitet eller tilsvarende profesjonsgodkjenning kan være et vilkår for bl.a å utløse særlige refusjonstakster, sykmelde, mv. Dette gjelder i det vesentlige fysioterapeuter og psykologer. I tillegg kan enkelte av disse henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten, rekvirere radiologiske undersøkelser og sykmelde pasienter innenfor sitt 11

12 fagområde. Departementet uttaler bl.a. at disse står i en særstilling fordi de er gitt myndighet til å utløse offentlige midler uten å ha spesialistgodkjenning. De aktuelle profesjonsforeningene har et betydelig arbeid med godkjenning og vurdering av søkere med utenlandsk utdanning som gjennom spesialistgodkjenning kan utløse midler fra det offentlige. I noen tilfeller er det heller ikke etablert tilfredsstillende klageordninger. 5.4 Internasjonale forhold Internasjonale forhold kan ha betydning for norsk godkjenning av helsepersonell utdannet i utlandet. I EØS-området utgjør helsepersonell en stor andel av de som tar arbeid i andre land, og utveksling av helsepersonell er et av de viktigste områdene for arbeidsutveksling i Norden. Norge har forpliktet seg til to internasjonale avtaler som har som formål å lette adgangen til å utøve et lovregulert yrke i et annet land ved å gjøre det enklere for arbeidssøker å få godkjent sine kvalifikasjoner i utlandet. Som EØS-medlem har Norge sluttet seg til direktiv 2005/36/EF som regulerer gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Videre har Norge sluttet seg til Overenskomst om felles nordisk arbeidsmarked for visse helsepersonellgrupper og veterinærer. Ingen av disse avtalene innebærer at Norge er forpliktet til å autorisere eller gi offentlig godkjenning til noen bestemte grupper helsepersonell, men regulerer godkjenning av yrkeskvalifikasjoner på tvers av landegrensene for helsepersonell som tilhører en yrkesgruppe som er omfattet av offentlig godkjenning (autorisasjon, spesialistgodkjenning) i Norge. Internasjonalt utgjør leger den personellgruppen som i størst grad er omfattet av offentlig spesialistgodkjenning. Det er også svært vanlig å ha offentlig spesialistgodkjenning av tannleger. Disse to gruppene er omfattet av gjensidig godkjenning etter nordisk overenskomst og EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Så langt vi har brakt på det rene omfattes andre personellgrupper bare i liten grad av offentlig spesialistgodkjenning. Imidlertid er det, som i Norge, et betydelig tilfang av videre- og etterutdanninger på ulikt nivå for offentlig godkjent helsepersonell (autorisert) og ordninger med ikke-offentlig profesjonsgodkjenning av ulike spesialiteter. En oversikt fra 2008 over de 22 helsepersonellgruppene som er omfattet av den nordiske overenskomsten viser at offentlig spesialistgodkjenning er begrenset til lege og tannlege i de øvrige landene i Norden. Sverige har behandlet spørsmålet om å utvide sin offentlige spesialistgodkjenning og systemet med beskyttet tittel (SOU 2010:65 12

13 Kompetens och ansvar (Behörighetsutredningen)) s 35. Vurderingen gjelder fysioterapeuter (sjukgymnaster) og psykologer, som allerede har profesjonsinterne spesialistordninger. Det vises til de relativt strenge kravene som stilles til den autorisasjonsgivende grunnutdanningen og konkluderer med at Vi anser inte att det ur ett patientsäkerhetsperspektiv finns anledning att införe specialiostordning och skyddad specialistbeteckning för dessa båda yrkesgrupper. For spesialutdannet sykepleier har Sverige et system med beskyttet tittel (specialistbeteckning för specialistsjuksköterskor) der gjennomføring av visse formaliserte videre-/etterutdanninger gir rett til bruk av tittel. Ordningen er ikke det samme som en offentlig spesialistgodkjenning. Spørsmålet om offentlig spesialistgodkjenning av sykepleiere er nevnt i SOU 2010:65 s

14 6 V u r d e r ing av en of fentlig spesialistgodkjenning 6.1 Spesialistgodkjenning som virkemiddel Hensikten med en offentlig spesialistgodkjenning er å bidra til kvalitet i pasientbehandlingen ved å sikre en uhildet myndighetsvurdering av kompetansen hos helsepersonell som har en særlig selvstendig yrkesrolle, jf kapittel 4.1 og 4.2 der hovedformålet med helsepersonellovens godkjenningsordninger beskrives. Et alternativ til en offentlig spesialistgodkjenning kan være å opprettholde dagens ordninger eller å legge et større ansvar på utdanningsmyndigheter for godkjenning. For videreutdanninger på høgskolenivå, dvs for bachelorutdannet helsepersonell, innebærer dette at dagens system kunne utvides slik at vitnemålet også vil omfatte en spesialistgodkjenning. En slik ordning vil imidlertid ikke tilfredsstille ønsket om mer myndighetsstyring av spesialistutdanning fra helsemyndighetenes side. Å opprettholde dagens ordning anser vi som lite aktuelt. Bakgrunnen for ønsket om å vurdere en utvidet offentlig spesialistgodkjenning, har nettopp vært erkjennelsen av ulempene ved dagens ordning. Et tredje alternativ er å innføre en offentlig spesialistgodkjenning for de spesialitetene som anbefalt i denne utredningen. Det kan innebære en gradvis opptrapping av antall offentlige spesialistordninger utover de to nye gruppene som anbefales i denne utredningen. 6.2 Mulige konsekvenser av en offentlig spesialistgodkjenning Innføring av en offentlig spesialistgodkjenning vil ha konsekvenser både for pasienter, helsetjenesten, yrkesutøverne, yrkesorganisasjonene og helsemyndighetene. I dette avnittet redegjør vi for noen av de viktigste og mest sannsynlige konsekvensene vi kan se for oss ved en innføring av den ordningen vi har skissert i denne utredningen. 14

15 6.2.1 Mulige konsekvenser for pasientene Mulige fordeler for pasientene: - større likhet i tjenestetilbudet ved større grad av standardisering av kompetansekrav - økt pasientsikkerhet ved at spesialister har gjennomgått en standardisert og lik vurdering opp mot fastsatte kriterier og krav - økt tillit til helsetjenesten ved at spesialisert helsepersonell blir offentlig godkjent - trygghet for at helsepersonell faktisk er spesialist i det aktuelle fagfeltet - lik utdanning av spesialisert helsepersonell som kan medvirke til lik kvalitet på behandling hos spesialister i et fagområde Mulige ulemper for pasientene: - større fragmentering av de tjenestene pasienten mottar ved at pasienten blir vurdert ut fra spesialitet, ikke ut fra en helhet Mulige konsekvenser for helsetjenesten Mulige fordeler for helsetjenesten: - økt sikkerhet for at helsepersonell innehar en spesialistkompetanse på et fastsatt nivå. Med innføring av samhandlingsreformen med desentralisering av oppgaver, vil en kvalitetssikring av kompetanse i kommunehelsetjenesten være viktigere - bedre tilgang på spesialister/spesialistkompetanse dersom en får økt rekruttering til spesialistutdanninger som gir offentlig spesialistgodkjenning Mulige ulemper for helsetjenesten: - en mulig økt fragmentering av helsetjenesten og risiko for at samlet personellressurser ikke kan utnyttes optimalt - mulige økte kostnader til sykehusdrift hvis offentlig spesialistgodkjenning knyttes til nødvendig kompetanse i vaktlag, noe som vil kunne medføre behov for nye vaktlag. Særlig små institusjoner vil dermed kunne få problemer med bemanning og økonomi (Ved innføring av skillet mellom bløtdelskirurgi og ortopedi oppsto en slik vaktlagsproblematikk). - ved å kreve en spesialistkompetanse for å utføre visse oppgaver gjør at det kan bli vanskelig å sikre tilstrekkelig rekruttering til distriktene - uheldige vridninger i rekrutteringen til spesialutdanningene ved at offentlig godkjente spesialistutdanninger blir mer attraktive - kostnadsdrivende pga økte lønnskrav og flere spesialiserte vaktordninger - risiko for profesjonskamp. 15

16 6.2.3 Mulige konsekvenser for yrkesorganisasjonene og yrkesutøverne Yrkesorganisasjonene på sin side har et omfattende og krevende arbeid med å administrere ordningene, herunder godkjenning av søkere med utenlandsk utdanning som skal ha særskilt godkjenning for å utløse egne takster. Mulige fordeler for yrkesorganisasjonene og -utøverne: - frigjøring av ressurser i yrkesorganisasjonen ved at myndighetene overtar ansvaret for utforming av regelverk og godkjenning av den enkelte spesialist - økt status og anerkjennelse for yrkesgruppen og for spesialistene/fagmiljøet - mulighet for lønnsøkning eller høyere takster gjennom lønns- og takstforhandlinger Mulige ulemper for yrkesorganisasjonene og -utøverne: - etablering av et A-lag og et B-lag blant spesialutdannede - må frasi seg styring og forvaltning av spesialistordningene - gebyr for å få offentlig godkjenning Mulige konsekvenser for helsemyndighetene Mulige fordeler for helsemyndighetene: - tydeligere rolle med hensyn til myndighetsansvaret for spesialistgodkjenning - økte muligheter for styring og kontroll med spesialistutdanning i forhold til behov; etablering av spesialiteter, faglig innhold i de ulike spesialitetene og krav til godkjenning av den enkelte spesialist - økt mulighet for å kvalitetssikre spesialistutdanninger for spesialister som har en stor grad av selvstendighet i yrkesutøvelsen - mindre profesjonskamp ved at krav til godkjenning av spesialister fastsettes av myndighetene og ikke av yrkesorganisasjonene Mulige ulemper for helsemyndighetene: - økt administrasjon og økte kostnader i forbindelse med søknadsbehandling, klagebehandling, fastsettelse av regelverk mv. - risiko for profesjonskamp. 6.3 Vurdering Det kan reises flere og tungtveiende motforestillinger mot å innføre en offentlig spesialistgodkjenning for flere yrkesgrupper enn leger, tannleger og optikere. En viktig motforestilling vil være de samfunnsøkonomiske konsekvensene: En slik ordning vil kunne virke lønnsdrivende og medføre økt bruk av spesialisttakster for de gruppene som innlemmes i ordningen. En annen viktig 16

17 innvending er at offentlige spesialistordninger vil kunne føre til et mer fragmentert helsevesen ved at pasienten i større grad blir vurdert ut fra spesialitet og ikke ut fra en helhetsvurdering. Det er også en mulighet for at en offentlig spesialistgodkjenning av visse yrkesgrupper kan knyttes til nødvendig kompetanse i vaktlag. Dette vil kunne medføre behov for nye vaktlag og påfølgende problemer med bemanning og økonomi, særlig ved små institusjoner. En offentlig spesialistgodkjenning vil også kunne medføre et uheldig skille mellom de yrkesgruppene som har offentlig spesialistgodkjenning og de som ikke har det, og dermed etableres et A- og B-lag. Samtidig vil samhandlingsreformen medføre en desentralisering av oppgaver med økt behov for spesialisert kompetanse i kommunehelsetjenesten som må veies opp mot ovennevnte. Ut fra en totalvurdering ser vi imidlertid behovet for at det bør innføres offentlig spesialistgodkjenning for noen aktuelle yrkesgrupper: Hovedbegrunnelsen for denne tilrådingen er behovet for offentlig regulering av spesialisert kompetanse innen områder der yrkesutøveren har en stor grad av selvstendighet og hensynet til pasientsikkerheten taler for en offentlig og standardisert kvalitetsvurdering. Hensynet til å oppnå samsvar mellom myndighetenes ansvar og oppgaver har også vært på dagsorden lenge og problemstillingen bør finne en tilfredsstillende løsning, og offentlig spesialistgodkjenning vil være en hensiktsmessig løsning. Videre vil iverksetting av samhandlingsreformen fordre økt kompetanse i kommunehelsetjenesten ved at oppgaver overføres fra spesialist- til kommunehelsetjenesten. Denne overføringen vil til dels medføre mer selvstendige oppgaver for ulike yrkesgrupper i nært samarbeid med legene. Dette vil igjen fordre en kvalitetssikring av kompetanse til de ulike yrkesgruppene, noe en offentlig spesialistgodkjenning vil kunne medvirke til. 17

18 7 K r i t e ri e r for vurdering av offentlig s p esialistgodkjenning Et sentralt spørsmål er hvilke kriterier som bør legges til grunn for vurderingen av om en helsepersonellgruppe kan omfattes av offentlig spesialistgodkjenning (i motsetning til en bransjemessig godkjenning eller godkjenning fra en yrkesorganisasjon). De overordnete kriteriene bør utformes på en slik måte at de er enkle, entydige og egnet til å skille ut de yrkesgrupper som kan komme i betraktning for en offentlig godkjenning. Det antas at en vurdering ikke skal være betinget av at samtlige vilkår er oppfylt. Vilkårene vil kunne ha ulik vekt. Hensynet til pasientsikkerhet og helsemyndighetenes behov for styring og kontroll av helsepersonells yrkesutøvelse bør veie tungt. Internasjonale forhold bør tillegges vekt, men er ikke med i opplistingen nedenfor. Se for øvrig kapittel 4.6 om internasjonale forhold. Helsepersonellgruppene har ikke et rettskrav på å omfattes av offentlig spesialistgodkjenning selv om kriteriene oppfylles. Det skal fortsatt være helsemyndighetene, Helse- og omsorgsdepartementet, som fatter vedtak om en personellgruppe skal omfattes av ordningen og med hvilke spesialiteter. I tillegg til kriterier og krav som er lagt til grunn for vurderingene er det ett viktig hensyn som bør tillegges vekt. Offentlig spesialistgodkjenning vil bidra til å sikre en nasjonal standard på spesialistkompetansen innen et fagområde. Helsemyndighetene har begrensede muligheter til å påvirke innholdet i de ulike videre- og mastergradsutdanningene som tilbys ved universiteter og høyskoler. Dette hensynet er særlig viktig i forhold til helsepersonell med videre- /spesialistutdanning fra utlandet. Gjennom offentlig spesialistgodkjenning vil vi kunne fastsette og tilpasse spesialistreglene etter helsetjenestens behov. Det er viktig både når det gjelder den teoretiske og kliniske delen av spesialistutdanningen. Utdanningene vil måtte tilpasse sine videreutdanninger til de krav som gjelder for å oppnå spesialiteten. Nedenfor presenteres de generelle kriteriene direktoratet foreslår skal gjelde for å få offentlig spesialistgodkjenning. Deretter omtales foreslåtte krav knyttet til utdanningen av spesialister som skal ha slik godkjenning. 7.1 Kriterier som bør fylles for offentlig spesialistgodkjenning Helsedirektoratet vil etter en vurdering foreslå følgende kriterier: 18

19 Helsetjenesten har et særlig behov for kompetanse på et avgrenset fagfelt. Dette skal forstås som et dokumentert eller av helsetjenesten eller helsemyndighetene erkjent behov for kompetanse på et avgrenset helsefaglig fordypningsområde. Dette kan f eks være at det oppstår en diskrepans mellom befolkningens objektive behov for spesialisert helsehjelp, helsemyndighetenes overordnede prioriteringer, medisinsk-/teknisk utvikling og behovet for spisskompetanse på området og at denne kompetansen ikke dekkes gjennom grunnutdanningene eller etter-/videreutdanning. Kriteriet inneholder også en erkjennelse av at behovet for spisskompetanse vil være dynamisk og at spesialitetsstrukturen vil kunne endres, bl.a. i takt med behovene i befolkningen for helsetjenester, organisering av tjenestene og myndighetenes behov for styring. Helsedirektoratet har nylig gjennomført en status-, trend- og behovsanalyse som gir en pekepinn på hvilke kompetansebehov helsetjenesten vil ha framover, og resultatet av denne vil legges til grunn i vurderingene. Utvidede oppgaver i yrkesutøvelsen. Kriteriet innebærer at helsepersonellet har utvidede oppgaver sammenlignet med yrkesutøvere med kun autorisasjonsgivende grunnutdanning. Dette kan for eksempel innebære oppgaver innen forebygging, diagnostisering, behandling og/eller oppfølging. Disse utvidede oppgavene bør være gitt i kraft av spesialistkompetansen. Særlig selvstendighet i yrkesutøvelsen. En spesialist arbeider ofte mer alene i en krevende faglig situasjon, ofte med en viss hastegrad. Andre helsepersonellgrupper utøver yrket utenfor rammene av et kollegialt fellesskap av et visst omfang og/eller jobber i liten grad i team. Typisk eksempel vil være der en stor andel av yrkesutøverne som er selvstendig næringsdrivende, i privat praksis eller i et lite faglig miljø. Hensynet til myndighetenes kontroll og styring av yrkesutøvelsen og yrkesutøveren vil ha en særlig betydning der helsepersonellet ikke eller i liten grad utøver sitt daglige yrke i et større faglig miljø. Selvstendighetskriteriet knytter seg også til at spesialister ofte er de som tar den endelige avgjørelsen vedrørende et faglig spørsmål. Hensynet til pasientsikkerhet. Hensynet til pasientsikkerhet er et grunnleggende prinsipp ved all rettslig regulering av helsepersonells yrkesutøvelse. For de gruppene av yrkesutøvere med spesialisert kompetanse som har sentrale oppgaver som utgjør en særlig risiko for skade på pasient, taler det for en offentlig godkjenning av spesialkompetansen hos denne gruppen. Av hensynet til pasientsikkerhet vil her det kunne være et særlig behov for å kvalitetssikre helsepersonellets spesialiserte utdanning/ kvalifikasjoner. Videre vil adgangen til tilbakekall av godkjenningen kunne beskytte pasienter mot helsepersonell med uforsvarlig yrkesutøvelse utover det som følger av autorisasjon. 19

20 Rettighetsutløsning. Kriteriet er knyttet til som vilkår i eller med hjemmel i lov stilles bestemt krav til videre-/spesialutdanning for at autorisert helsepersonell kan gis adgang til å utløse visse rettigheter eller utøve visse sider av virksomheten. Det kan gjelde rett til å forplikte helse- eller trygdesystemet ved å utløse takster, gi sykmelding, viderehenvise utover det som følger av helsepersonelloven 4, forskrive visse medikamenter osv. Hensynet til fagmiljøets størrelse og robusthet: Ut fra hensynet til robuste fagmiljø, effektivt tilsyn og fornuftig forvaltning av ordningen med offentlig spesialistgodkjenning, er det en grense for hvor liten en offentlig godkjent spesialitet bør være. 7.2 Krav til som må oppfylles for å få offentlig spesialistgodkjenning Det stilles per i dag ikke lov- eller forskrifthjemlede krav til varighet eller innhold til en spesialistutdanning. Det vil etter direktoratets vurdering være rimelig å vurdere en yrkesgruppe både ut fra varighet og innhold i en spesialistutdanning som gir mulighet for offentlig godkjenning for å sikre kvalitet i spesialiseringsløpet. I tillegg til kriteriene har vi derfor satt opp noen minimumskrav for å bli vurdert som aktuell for offentlig spesialistgodkjenning. Spesialistutdanningens varighet. Spesialistutdanningen utover grunnutdanningen bør ha en viss varighet i forhold til grunnutdanningen. Som en hovedregel betyr dette at spesialistutdanningen bør være av anslagsvis 2/3 av grunnutdanningens lengde. Vi har i denne utredningen ikke vurdert helsepersonellgrupper med utdanning på videregående skoles nivå. Veiledet praksis. Hovedinnholdet i en klinisk spesialistutdanning skal bestå av godkjent veiledet praksis. For å bli vurdert bør omfanget av praksis ligge på minimum 240 timer for profesjonsstudiene og 120 timer for helsepersonell der grunnutdanningen er på bachelor-nivå. En ren teoretisk mastergrad vil dermed ikke gi grunnlag for offentlig godkjenning som spesialist. Teoretisk fordypning. Det bør stilles minimumskrav til teoretisk utdanning gjennom et visst antall timer. For de lengre profesjonsstudiene bør kravet være minimum 240 timer. For yrkesgrupper med bachelorutdanning bør kravet teoretisk innhold være minimum 100 timer. Det bør videre stilles krav om at fordypningsområdet bygger på grunnutdanningen. Offentlig godkjent utdanningsinstitusjon. Ifølge Forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell (FOR nr 1384) skal 20

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer

Spesialistordninger i helsevesenet

Spesialistordninger i helsevesenet Spesialistordninger i helsevesenet Norsk psykologforening Sandefjord 4. november 2009 06.11.2009 Norsk psykologforening 1 HELSEMOD nøkkeltall psykologer Ref: I Texmon, NM Stølen. Arbeidsmarkedet for helse-

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92

Norsk Psykologforening Storgata 10 A Pb 8733 Youngstorget N-0028 Oslo Tlf +47 23 10 31 30 Faks +47 22 42 42 92 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo 'PSYKOLOG ZFORENING Dato 23.10.06 Ref. 1667/06/AS Høringssvar - forskriftsendringer helsevern og pasientrettighetsloven i forbindelse med endringer

Detaljer

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007

NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 NOTAT Fra: Norsk Manuellterapeutforening Til: Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget Dato: 19.10.2007 St.prp. nr. 1 (2007-2008) fra Helse- og omsorgsdeparmentet Norsk Manuellterapeutforening (NMF) viser

Detaljer

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER IS-1902 GODE RUTINER GODE TILSETTINGER Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell Heftets tittel: GODE RUTINER GODE TILSETTINGER. Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten

Detaljer

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett

Høring Implementering av EU-direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for helsepersonell i norsk rett Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Helse- og omsorgsdepartementet Att.: Marianne

Detaljer

Delutredning 2. Vurdering av autorisasjon som manuellterapeut. Helsedirektoratet 01.02.12

Delutredning 2. Vurdering av autorisasjon som manuellterapeut. Helsedirektoratet 01.02.12 Delutredning 2 Vurdering av autorisasjon som manuellterapeut Helsedirektoratet 01.02.12 1 1 B a k g r unn 1.1 Oppdraget I brev av 20.10.2011 gir HOD følgende tilleggsoppdrag til Helsedirektoratet: Som

Detaljer

Norsk Manuellterapeutforening

Norsk Manuellterapeutforening Norsk Manuellterapeutforening Helse og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO postmottak@hod.dep.no Deres ref.: 200702010 /KBD Vår ref.: pcl Dato: 05.09.2008 Vedr. høring forslag til endringer

Detaljer

Vedrørende utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning

Vedrørende utredning av helsepersonellovens autorisasjonsordning Norsk Manuellterapeutforening Boks 797 8510 NARVIK Org.nr.: 989 617 540 Telefon: 76 96 79 99 Nett: www.manuellterapeutene.org E-post: post@manuellterapeutene.org Sosial- og helsedirektoratet Postboks 7000

Detaljer

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Kapittel 1 Innledning 2 Virkeområde Se direktiv 2005/36/EF art. 2 nr. 1. Helsepersonell som

Detaljer

Innst. 193 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2014 2015)

Innst. 193 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:44 S (2014 2015) Innst. 193 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:44 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Forslag om å autorisere fysioterapeuter med videreutdanning som manuellterapeuter

Forslag om å autorisere fysioterapeuter med videreutdanning som manuellterapeuter Kommentarer til høringsnotat: Forslag om å autorisere fysioterapeuter med videreutdanning som manuellterapeuter Av Anne Kjersti Befring Advokat 4. Januar 2014 Innholdsfortegnelse Oppsummering og tilrådning

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Hvem er SAK og hva gjør vi? SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper,

Detaljer

Innst. 318 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 99 L (2014 2015)

Innst. 318 L. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. 1. Sammendrag. Prop. 99 L (2014 2015) Innst. 318 L (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Prop. 99 L (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon)

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger

Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknader til forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger Merknadene til forskriften skal lyde: Merknadene er en veiledning for å utdype innholdet i forskriftens

Detaljer

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:

Dette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring: v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

VEDLEGG - BAKGRUNN Gjeldende rett Reguleringen av spesialistutdanningen for leger i Sverige og Danmark.. 15

VEDLEGG - BAKGRUNN Gjeldende rett Reguleringen av spesialistutdanningen for leger i Sverige og Danmark.. 15 Helse- og omsorgsdepartementet 23. juni 2016 Høring : Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) VEDLEGG - BAKGRUNN 1 Gjeldende rett....3 1.1

Detaljer

Høringssvar. Januar 03. Autorisasjon av fysioterapeuter med mastergrad i manuellterapi

Høringssvar. Januar 03. Autorisasjon av fysioterapeuter med mastergrad i manuellterapi Høringssvar Autorisasjon av fysioterapeuter med mastergrad i manuellterapi Januar 03 2014 Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund sender med dette svar på invitasjon til å delta i høring om autorisasjon

Detaljer

V e d e G o d e. o d e. Gode rutiner gode tilsettinger Veileder i gode tilsettinger av helsepersonell

V e d e G o d e. o d e. Gode rutiner gode tilsettinger Veileder i gode tilsettinger av helsepersonell tilse tin g e r IS -2 2 9 0 V e ile d e r; G o d e ru tin e r g o d e Gode rutiner gode tilsettinger Veileder i gode tilsettinger av helsepersonell Publikasjonens tittel: Gode rutiner gode tilsettinger

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner

Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14. 1. Ansvar for logopedtjenester ved helseinstitusjoner Norsk Logopedlag Kortbølgen 10 9017 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato Elisabeth Berg 08/7490-01.07.14 Svar på spørsmål om logopedtjenester Vi viser til deres brev av henholdsvis 18. juni, 12. september og

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009

Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

Lovtolking - spesialisthelsetjenestelovens 3-9 - ledelse i sykehus

Lovtolking - spesialisthelsetjenestelovens 3-9 - ledelse i sykehus Rådgiver Per Thysnes Akershus universitetssykehus HF Divisjon psykisk helsevern 1478 LØRENSKOG Deres ref.: e-post 050612 rådg Per Thysnes Saksbehandler: PEHAU Vår ref.: 12/5087 Dato: 03.07.2012 Lovtolking

Detaljer

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Nytt EU-direktiv om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Seniorrådgiver Vegard Pettersen, HOD Ingeniørenes Hus, 29. oktober 2008 Generelt om direktiv 2005/36 Fastsetter når landene er forpliktet

Detaljer

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen

Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høringsuttalelse - Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 14/4391- Vår ref.: 14/10075-7 Saksbehandler: Elisabeth Olafsen Dato: 08.01.2015 Høringsuttalelse - Forslag til ny

Detaljer

STATENS AUTORISASJONSKONTOR FOR HELSEPERSONELL HVEM ER VI OG HVA GJØR VI?

STATENS AUTORISASJONSKONTOR FOR HELSEPERSONELL HVEM ER VI OG HVA GJØR VI? Informasjon om SAK STATENS AUTORISASJONSKONTOR FOR HELSEPERSONELL HVEM ER VI OG HVA GJØR VI? Hvem er SAK og hva gjør vi? SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper, som er avhengig av en godkjenning

Detaljer

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv.

Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. Tilbud til mennesker med psykiske lidelser i Norge. Psykologenes bidrag. Historisk perspektiv. 17.12.13 FAGSJEF ANDERS SKUTERUD Norsk Psykologforening. 1 I 1976. Psykologer kan til nød ha en berettigelse

Detaljer

FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen...

FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen... Page 1 of 5 FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten DATO: FOR-2010-12-17-1706 DEPARTEMENT:

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning 3 hovedarenaer for velferdstjenester Helse- og omsorgssektor Arbeidslivsorientert sosialsektor og barne- og familievern;

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)

Helse- og omsorgsdepartementet. Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Helse- og omsorgsdepartementet Høring Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) Utsendt 23. juni 2016 Høringsfrist 14. oktober 2016 1 2 Høring

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Høyringsnotat Framlegg til endring i forskrifter til spesialisthelsetenestelova og folketrygdlova eigendel ved poliklinisk helsehjelp hjå fysioterapeut, ergoterapeut, og

Detaljer

Krav til drift- og takstoppgjør 2013. Norsk Fysioterapeutforbund

Krav til drift- og takstoppgjør 2013. Norsk Fysioterapeutforbund Krav til drift- og takstoppgjør 2013 Norsk Fysioterapeutforbund Innledning NFF viser til ASA 4303 avtale mellom HOD og KS og NFF om driftstilskudd og takster for fysioterapeuter med avtale om driftstilskudd

Detaljer

Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale

Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale Hva slags psykologikompetanse trenger samfunnet og hvem skal tilby den? Gerd Kvale Drivkrefter i etterspørselsveksten perspektiv 2050 Eldre-bølge andel i yrkesaktiv alder 15-64 år faller med 10 % 1/3

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF

NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina. EØS Direktiv 2005/36/EF 1 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) NOKUT seminar Gardermoen 29. november 2011 Heidi F. Kylstad-Hansen og Margrethe Limm Ruvina EØS Direktiv 2005/36/EF Statens autorisasjonskontor for

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Høring vedr. krav om praktisk tjeneste for leger med utdanning fra EU/EØSland

Høring vedr. krav om praktisk tjeneste for leger med utdanning fra EU/EØSland Likelydende: Sosial- og helsedirektoratet Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Statens helsepersonellnemnd De medisinske fakultetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø Den norske lægeforening

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell

Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass 0130 Oslo Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten.

Norsk Sykepleierforbund Nordland (NSF) takker for muligheten til å komme med innspill til rapporten. NSF NORDLAND Sjøgata 27 8038 BODØ Tlf.: 75 58 51 00 Faks: 75 58 51 01 E-post: nordland@sykepleierforbundet.no Bankgiro: 8240 01 09091 Fakturaadresse: Postboks 1535, 7435 Trondheim Vår saksbehandler: Vår

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter og kiropraktorer 4.-5. november 2015 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Krav til drift- og takstforhandlinger 2014

Krav til drift- og takstforhandlinger 2014 Medlem av Unio Member of World Confederation For Physical Therapy (WCPT) Krav til drift- og takstforhandlinger 2014 5. mai 2014 Norsk Fysioterapeutforbund Innledning Fysioterapeuter med driftsavtale er

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter

Samarbeid mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter Retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom fastlønnede og selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter med driftsavtale i Tromsø kommune Formål Formålet med retningslinjene er å: Sikre

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Når EU-Utdanning teller

Når EU-Utdanning teller Når EU-Utdanning teller VED KJELL MAGNE MØRK, AVDELINGSLEDER HØYERE UTDANNING I SAK NOKUT-KONFERANSEN 2013 Agenda Om SAK Lovverk og søkers rettigheter Saksbehandlingstid i SAK Revisjonen av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet

Detaljer

Veiledet spesialistpraksis i ny spesialistordning. Veiledningshefte for spesialistkandidater og veiledere

Veiledet spesialistpraksis i ny spesialistordning. Veiledningshefte for spesialistkandidater og veiledere Veiledet spesialistpraksis i ny spesialistordning Veiledningshefte for spesialistkandidater og veiledere Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund 2011 Grafisk produksjon: Signus Foto: istockphoto

Detaljer

Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller

Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Er sjømannslegen samfunnsmedisiner eller Henning Mørland bydelsoverlege, Bydel Sagene, Oslo kommune leder Norsam http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-samfunnsmedisinsk-forening/ Hva er samfunnsmedisin?

Detaljer

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?

Hva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Kommentarer til forslag til ny forskrift om autorisasjon mv av helsepersonell - konsekvenser for psykologtjenesten

Kommentarer til forslag til ny forskrift om autorisasjon mv av helsepersonell - konsekvenser for psykologtjenesten akademikerne Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref 200802311-NP Vår ref 207.09/NSS Dato 24.06.2008 Kommentarer til forslag til ny forskrift om autorisasjon mv av helsepersonell

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Helse- og omsorgsdepartementet. Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Trude Hagen Vår dato: 16.01.2013 Vår rei: 335447 Deres re!.: 2012041 00/ATG Høringssvar - endringer i pasient- og brukerrettighetsioven

Detaljer

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten

Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre. v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Fra fullført cand.med. til ferdig spesialist ny turnusordning for leger og veien videre v/ Bente Skulstad og Anne Grethe Slåtten Helsedirektoratet jobber i et samlet bilde fra ferdig utdannet lege til

Detaljer

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi?

Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Kompetansesentrene - hvor kom ideen fra, hvor er vi nå og hvor vil vi? Hildur Cecilie Søhoel, seniorrådgiver/tannlege i Helsedirektoratet 16.06.2015 1 For 17 år siden. Stortinget ber regjeringen. Legge

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

Strategisk kompetanseplanlegging

Strategisk kompetanseplanlegging Strategisk kompetanseplanlegging Tove Klæboe Nilsen Fagansvarlig for forskning og utdanning Helse Nord RHF Helse Nord RHF Nasjonalt: Fra oppdragsdokumentet til Helse Nord RHF for 2008 Utdanning av helsepersonell

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Utkast til ny forskrift om autorisasjon mv. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland

Utkast til ny forskrift om autorisasjon mv. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Utkast til ny forskrift om autorisasjon mv. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Kapittel 1 Innledning 1 Formål Forskriftens formål er å inkorporere i norsk lovgivning de rettigheter

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 14. januar 2011 Vår ref: 73/3900/2011 AC/hs Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Norsk Psykologforening mener styrking

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,

Detaljer

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning

Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Klinikk for psykisk helsevern Seksjon for voksenhabilitering Nordmøre og Romsdal Helse Møre og Romsdal HF 6026 Ålesund Dykkar ref: Vår ref: kto Dato: 03.10.2014 Høring om idéfase Sjukehuset i Nordmøre

Detaljer

Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning. Hamar, 11. september 2013 kl 18-21

Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning. Hamar, 11. september 2013 kl 18-21 Referat fra Temakveld for NPF Hedmark: Individuelle lønnsforhandlinger og revisjonen av NPFs spesialistutdanning Hamar, 11. september 2013 kl 18-21 Forelesere fra NPF: Rune Frøyland, Visepresident med

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning

Fagstige for søkere med høyskoleutdanning og/eller universitetsutdanning Velkommen til Fagforbundet, Seksjon helse og sosials Fagstige Klinisk fagstige stimulerer til praksisnær, faglig videreutvikling. Du kan dokumentere dine kunnskaper i fagstigen, og legge dette til grunn

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer