BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT

Transkript

1 BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ÅRSRAPPORT 2003

2 BIVIRKNINGSGRUPPEN FOR ODONTOLOGISKE BIOMATERIALER ("BIVIRKNINGSGRUPPEN") ÅRSRAPPORT 2003 Innhold Side BAKGRUNN...3 SAMMENDRAG...4 BIVIRKNINGSREGISTRERING...5 KLINISK VIRKSOMHET...9 INFORMASJONSVIRKSOMHET RÅDGIVNING...12 FORSKNING...14 FAGUTVIKLING...16 ORGANISERING LOKALER PERSONALET...19 ØKONOMI...22 VIRKSOMHETSPLAN...23 BIVIRKNINGSSKJEMA

3 BAKGRUNN Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ble opprettet som en prosjektgruppe i 1992 av Helsedirektoratet. Utgangspunktet var den pågående debatten om amalgam. Prosjektet ble finansiert over statsbudsjettet og organisert som et eksternt finansiert prosjekt under Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Fom ble gruppen permanentgjort og virksomheten er organisert i Avdeling for Helse, Universitetsforskning i Bergen AS (UNIFOB AS). Bivirkningsgruppens hovedoppgaver er: Bivirkningsregistrering, pasientutredning, informasjonsvirksomhet samt forskning om bivirkninger. Materialene som benyttes i tannhelsetjenesten er etter hvert blitt tallrike og mer komplekse i den kjemiske sammensetningen. Dette til tross, er fabrikantene av dentale produkter ikke lovpålagte å gi en fullstendig innholdsbeskrivelse av alle kjemiske stoffer som inngår i deres produkter. Overvåking og rapportering av bivirkninger er derfor viktig for kvalitetssikringen av tannhelsetjenesten. Ved mistanke om uønskede reaksjoner og bivirkninger hos pasienter og tannhelsepersonell er det ønskelig at rapport sendes til Bivirkningsgruppen. 3

4 SAMMENDRAG Virksomheten i Bivirkningsgruppen har foregått på hovedområdene: Bivirkningsregistrering, klinisk utredning, informasjon, forskning og utvikling. Bivirkningsregistrering Data fra bivirkningsregisteret viser ingen store endringer i spekteret av rapporterte reaksjoner i forhold til Amalgamrelaterte bivirkninger dominerer bildet. Rapporterte tilfeller om reaksjoner knyttet til metaller og plastfyllingsmaterialer forekommer i cirka 1/4 av rapportene. Etter at bivirkningsskjemaet ble justert i 2002, er opplysningene blitt mer eksakte med hensyn på materialbruk, objektive funn og subjektive symptomer. Eksempelvis inneholder stort sett alle rapporter (ca 85 %) nå opplysninger om antatt mistenkt materiale. I den nye versjonen (versjon 5.3) finnes avkrysningsruter for rapportørens funn. Det arbeides videre med planene om et internasjonalt samarbeidsprosjekt for overvåkning av odontologiske materialer. Fortsatt forekommer det rapportering av legemiddelreaksjoner til Bivirkningsgruppen. Rapportøren blir da kontaktet med anmodning om også å rapportere dette til det regionale legemiddelinfomasjonssentret (RELIS). Klinisk utredning I løpet av 2003 mottok Bivirkningsgruppen 84 pasienthenvisninger. 72 pasienter ble ferdig utredet Den medisinske og odontologiske grunnutredning av pasienten utføres hovedsakelig lokalt av pasientens faste lege og tannlege. Samarbeidet med andre medisinske fagmiljø, særlig innen dermatologi, er viktig og er blitt videreført. Siden høsten 2001 har pasientene svart på et spørreskjema om hvordan de opplever møtet med Bivirkningsgruppen. De aller fleste av de som svarte på spørreskjemaet syntes at de ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen. Informasjon Fjerde nummer av "Bivirkningsbladet", Bivirkningsgruppens informasjonsblad, utkom i september og sendes nå først og fremst til alle nyhenviste pasienter samt til tannleger, leger og etter anmodning fra spesielt interesserte. Bivirkningsbladet formidler informasjon om bivirkninger av dentale materialer, diagnostiske metoder, behandlingsalternativer, pågående forskning med aktuelle resultater og annet nytt. Bivirkningsgruppen har ellers bidratt med foredrag ved flere kurs for tannhelsepersonell i Norge. Vi får mange henvendelser via telefon, telefaks og fra både pasienter og helsepersonell angående generelle og konkrete materialspørsmål. Bivirkningsgruppen er blitt benyttet til spesialistuttalelser i forbindelse med trygdesaker. Forskningsvirksomhet Det foregår samarbeid med både miljømedisinsk, toksikologisk, psykologisk og medisinsk fagmiljø. Dette har resultert i bidrag/artikler innsendt til internasjonale, vitenskapelige tidsskrifter. Komité-/utredningsarbeid Bivirkningsgruppen har bidratt med råd i forbindelse med revisjon av forslaget til Retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer. Arbeidet er en del av oppfølgingen av utredningen Bruk av tannrestaureringsmaterialer i Norge (Statens helsetilsyn, 8-98; IK-2652). Organisering - personalet Bivirkningsgruppen er organisert som en seksjon ved Avdelingen for Helse i UNIFOB AS. Til gruppen er knyttet et fagråd med representasjon fra fagområdene medisin, odontologi og psykologi. Fagrådet har hatt et møte i

5 BIVIRKNINGSREGISTRERING Registrering av bivirkninger relatert til odontologiske biomaterialer er en av de sentrale oppgavene i Bivirkningsgruppen. Fra starten i 1993 til utløpet av 2003 er det mottatt 1287 rapporter, hvorav 114 er mottatt i løpet av Verdien av de data som registreres og siden presenteres, avhenger blant annet av andelen bivirkninger som faktisk innrapporteres og hvor detaljerte opplysninger de innsendte bivirkningsrapportene inneholder. Årlig fordeling av bivirkningsrapporter Årstall Antall rapporter Total Etter at bivirkningsskjemaet ble justert i 2002, er opplysningene blitt mer eksakte med hensyn på materialbruk, objektive funn og subjektive symptomer. Eksempelvis inneholder stort sett alle rapporter (ca 85 %) nå opplysninger om antatt mistenkt materiale. I den nye versjonen (versjon 5.3) fins avkrysningsruter for rapportørens funn (se side 25). Fortsatt forekommer det rapportering av legemiddelreaksjoner til Bivirkningsgruppen. Rapportøren blir da kontaktet med anmodning om også å rapportere dette til RELIS lokalt. Resultat fra bivirkningsrapportene Liksom tidligere år er det de privatpraktiserende tannlegene som rapporterer hyppigst. Dette henger sammen med at pasientgrunnlaget deres overveiende er voksne pasienter med økende behov for tannbehandling og derved økt mulighet for forekomst av bivirkninger. Fortsatt er det en antatt underrapportering, spesielt fra Østlandet. Fordeling av rapportører (%) Tannleger, offentlig Tannleger, privat Leger 9 11 Uspesifisert

6 Fordeling av landsdeler som rapportene kommer fra (%) Område Østlandet Sørlandet 12 8 Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 9 9 Kjønnsfordeling av de pasientene som det ble sendt inn rapporter om i 2003, viser at ca. 1/3 av Kjønns- og aldersfordeling av pasientene som det er sendt inn rapport om i 2003 Antall Kvinner* (n=73) Aldersgruppe (* informasjon om alder mangler for fire kvinner) Menn (n=37) rapportene gjelder menn. I rapportene er det ofte angitt mistanke om bivirkninger fra flere odontologiske behandlingsformer for samme pasient. Fyllingsterapi forekommer hyppigst med 46 %. Fast protetikk utgjør ca. 12 % mens avtagbar protetikk utgjør ca 4 %. Forholdsmessig fordeling av involverte materialer er nesten uendret sammenlignet med I perioden var andelen metall- og legeringsrelaterte bivirkninger ca 10-20% mens den i perioden var økt til ca 30%. Nå er andelen metall- og legeringsrelaterte bivirkninger under 20%. Fremtidig bivirkningsrapportering i forbindelse med bruk av nye materialer følges spesielt. Et eksempel på dette er plastbaserte sementer (for sementering av kroner og broer) der det er mulighet for sensibilisering og allergiske reaksjoner. 6

7 Type materiale som er involvert i rapporter (% for hvert år) Prosent Amalgam Plastfyllingsmaterialer, sementer Metaller, legeringer Materialer for korttidsbruk (<30 dager) Virksomhetsår I de fleste rapportene for 2003 var det anført hvilke materialer som var antatt å ha forårsaket reaksjonen(e). Diagrammet overfor viser andelen (i prosent) av rapporter med angitte materialer. En og samme rapport kan omhandle flere materialkategorier. Internasjonalt samarbeid Det internasjonale samarbeidet mellom grupper fra Østerrike, Sverige, Storbritannia og Norge videreføres og har blant annet resultert i en felles publikasjon om bivirkningsrapportering i internasjonalt perspektiv (se side 14). Opprettelsen av en database for dentale restaureringsmaterialer er fremdeles på planleggingsstadiet og diskusjoner pågår med interessenter fra flere land. Bivirkningsgruppens skjema for rapportering av bivirkninger fra dentale materialer er brukt som modell for den internasjonale tannlegeorganisasjonens (FDI) skjema. Fra FDI s web-sider ( kan det lastes ned bivirkningsskjemaer på engelsk, fransk, spansk og tysk. Dette kan sees på som et første skritt i retning mot et internasjonalt gjennombrudd for registrering av bivirkninger av dentale materialer. FDI kommer til å følge opp medlemslandenes organisering av bivirkningsrapportering. 7

8 Konklusjoner - bivirkningsregistrering Bivirkningsgruppen mottok 114 bivirkningsrapporter i 2003 Fortsatt er det en antatt underrapportering Endret utforming av rapporteringsskjemaet har resultert i en grundigere og mer nøyaktig innrapportering av data Eventuelle variasjoner av rapporterte reaksjoner vil vises over tid Andelen metall- og legeringsrelaterte bivirkninger har gått ned til under 20% etter å ha ligget på ca 30% i perioden Andelen rapporter relatert til kompositter og sementer har holdt seg stabil gjennom de tre siste årene, mens andelen rapporter relatert til amalgam har vært svakt stigende i samme periode Systemets effektivitet og kvalitet beror på at tannleger / leger / tannpleiere bidrar med sine observasjoner Nye materialer som antas å være årsak til reaksjoner, følges spesielt nøye Det er internasjonal interesse for arbeid med bivirkningsregistrering med planer om å samordne bivirkningsdata på internasjonal basis Et forenklet bivirkningsskjema fins nå på flere språk og kan lastes ned fra den internasjonale tannlegeorganisasjonens FDIs internettsider 8

9 KLINISK VIRKSOMHET Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer har hatt samme mandat og oppgaver i 2003 som i Det har vært mange og tidkrevende telefonhenvendelser både fra pasienter og helsepersonell angående ulike kliniske problemstillinger som bruk av dentale materialer, diagnostikk i forbindelse med mistenkte reaksjoner på dentale materialer og spørsmål angående trygdesaker. Pasientutredning I 2003 mottok Bivirkningsgruppen 84 pasienthenvisninger, og 72 pasienter var ferdig utredet ved utgangen av Av disse har 31 pasienter vært kalt inn til klinikk og undersøkt og 41 pasientsaker behandlet ut fra foreliggende opplysninger fra pasientens lege og tannlege. 7 henvisninger er henlagt av forskjellige årsaker. Før pasienten kan vurderes, innhentes opplysninger om tidligere tannbehandling og utfylt bivirkningsskjema fra pasientens tannlege, resultat fra relevante laboratorieprøver, supplerende opplysninger fra pasientens lege og eventuelle epikriser fra spesialistundersøkelser. Det kan i enkelte tilfeller ta lang tid og mange purringer før alle opplysninger foreligger. Den totale ventetiden er avhengig av hvor lang tid det tar før alle nødvendige opplysninger er mottatt av Bivirkningsgruppen. Utredningskapasiteten er den samme som forrige år. Pasienter som innkalles får tilbud om time til klinisk undersøkelse innen to måneder etter at alle nødvendige opplysninger er mottatt av Bivirkningsgruppen. Siden høsten 2001 har pasientene svart på et spørreskjema om hvordan de opplever møtet med Bivirkningsgruppen. De aller fleste av de som svarte på spørreskjemaet syntes at de ble vel mottatt av de ansatte i Bivirkningsgruppen. Henvisning til spesialist Pasienter med mistanke om allergi mot dentale materialer, blir henvist til vurdering hos hudspesialist på hjemstedet. Tilbakemelding til pasientens tannlege og lege er blitt sendt like etter konsultasjonen i Bivirkningsgruppen. Resultat av eventuelle supplerende undersøkelser hos spesialist ettersendes sammen med endelig vurdering fra oss. Ventetiden hos hudspesialist kan i mange tilfeller være mer enn et halvt år, og det kan derfor ta lang tid før en endelig vurdering kan sendes henviser. 16 pasienter er i løpet av 2003 henvist til hudlege med tanke på allergi. Indikasjonene for henvisning og eventuell epikutantest med dental serie er generelt i samsvar med forslag til retningslinjer fra 1999 (Morken et al: Epikutantesting ved mistanke om bivirkninger av dentale materialer. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:1554-6). Andre supplerende undersøkelser hos spesialist har vært nødvendig i noen tilfeller, for eksempel utredning hos spesialist i øre/nese/hals og kirurgi og oral medisin. Oppfølging I løpet av året har Bivirkningsgruppen fortsatt oppfølgingsarbeidet av tidligere utredete pasienter. Det er sendt ut spørreskjema der en bl.a. ønsker å kartlegge hvilken tannbehandling 9

10 pasienten har hatt etter utredning i Bivirkningsgruppen, om de har fulgt våre råd og deres nåværende helsetilstand. Resultater fra spørreskjema fra pasienter undersøkt i perioden 1993 til 1999 foreligger nå og vil bli publisert. Oppfølging av alle pasienter med spørreskjema vil fortsette fortløpende 1 ½ år etter konsultasjonen i Bivirkningsgruppen. Ny oppfølging av pasienter som har svart på første spørreundersøkelse, sendes ut fortløpende tre år etter første oppfølging. I løpet av 2003 er det sendt ut spørreskjema til 187 av disse pasientene. Bivirkningsgruppen mottar også mange telefoniske henvendelser fra pasientene i forbindelse med oppfølgingsundersøkelsen. Noen resultater fra den kliniske utredningen i hele prosjekt perioden (pasienter som er ferdig utredet): Primærhenviser Totalt Tannlege, offentlig Tannlege, privat Lege Totalt Pasientens bosted Totalt Østlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Totalt Henvisningsgrunn Flere ulike henvisningsgrunner kan forekomme hos en og samme pasient Totalt Ikke spesifisert materiale Amalgam Metaller, fast protetikk Plast, sementer Avtakbar protetikk Endodontisk materiale 7 7 Annet

11 Pasientutredning Totalt Pasienter ferdig utredet Allergitesting Totalt Positiv dental serie Negativ dental serie Testet positivt mot eget materiale Positiv reaksjon på annen relevant serie Henvist, venter på svar 5 5 Anbefalinger gitt av Bivirkningsgruppen Samme pasient kan få flere anbefalinger Totalt Skifte ut fyllinger pga. allergi Skifte ut fyllinger pga. kontaktlesjon Unngå stoffer i fremtidig behandling pga. allergi Spesielle funn bør utredes videre hos lege Behandling av tidligere udiagnostisert sykdom Behandling av odontologisk sykdom* Annet Avventer svar fra allergitest 5 5 *for eksempel karies, periodontitt, ostitt Konklusjoner - klinisk virksomhet I 2003 har Bivirkningsgruppen mottatt 84 pasienthenvisninger. 72 pasienter ble ferdig utredet. 7 henvisninger ble henlagt av ulike årsaker. De fleste henvendelser er, liksom tidligere år, amalgamrelaterte Utredningsmodellen fungerer bra. Innhenting av opplysninger fra tannlege og lege lokalt krever mye tid. Pasienter som innkalles til Bivirkningsgruppen får tildelt time innen to måneder etter at alle opplysninger foreligger Bivirkningsgruppen har svart på en rekke skriftlige og muntlige henvendelser Alle pasienter blir fulgt opp via et spørreskjema etter 1½ år og etter ca 5 år. Kontakt med andre fagmiljø er ønskelig og nyttig, og retter seg i første rekke mot disiplinene psykologi og dermatologi 11

12 INFORMASJONSVIRKSOMHET R Å DGIVNING Informasjons- og rådgivningsarbeidet utføres på ulike nivåer, og i 2003 ble gruppens arbeid presentert i ulike sammenhenger. Generelle henvendelser fra pasienter og helsepersonell En stor del av informasjonsvirksomheten har bestått av muntlig og skriftlig kontakt med pasienter og helsepersonell. Det kan for eksempel være spørsmål om prosedyrer for henvisning av pasient til Bivirkningsgruppen eller helseproblemer relatert til bruk av tannfyllingsmaterialer. I andre tilfeller dreier det seg om tannlegers behov for konkrete råd angående materialvalg ved allergiproblematikk, eller et ønske om en second opinion vedr. pasienter som har fått stilt diagnosen amalgam-/kvikksølvforgiftning, gullforgiftning, ol. hos utøver av alternativ medisin. Pasienten har ofte fått anbefaling fra denne om å skifte ut disse materialene, noe som tannlegen oftest er uenig i. Mange av henvendelsene er svært ressurs- og tidkrevende, og gjenspeiler klart de ulike, og til tider vanskelige, utfordringene som tannhelsepersonell står overfor i møte med pasienter som har varierende innslag av subjektive og objektive plager. Rundt regnet går det med mellom 5 og 10 timer i uken til å svare på telefonforespørsler. Råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger Bivirkningsgruppen har utarbeidet råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger (Den norske tannlegeforenings Tidende 2002, 112(1) 50 51). Hensikten er å fremme gode prosedyrer slik at kvikksølveksponeringen holdes på et lavest mulig nivå av hensyn til både pasienter, tannhelsepersonell og miljøet ellers. Rådene er jevnlig formidlet, og er også lagt ut på Bivirkningsgruppens internettsider. Bivirkningsbladet Bivirkningsgruppens informasjonsblad - Bivirkningsbladet - gis ut en til to ganger i året og inneholder blant annet informasjon til pasienter om bivirkninger, diagnostiske metoder, behandlingsalternativer og resultater frå forskning innen området. Bivirkningsbladet sendes til pasienter som er henvist i løpet av året og til andre interesserte. I forbindelse med Sosial- og helsedirektoratets informasjonskampanje da nye retningslinjer for tannfyllingsmaterialer ble gjort gjeldende fra 1. juli 2003, har de tre første numrene av Bivirkningsbladet blitt sendt ut til alle tannleger i Norge. Denne eksponeringen av Bivirkningsgruppen er av betydning, og tannhelsepersonell i Norge har på denne måten fått sentral informasjon om Bivirkningsgruppens arbeid, og fått innsikt i hvilke problemstillinger gruppen arbeider med. I 2003 kom et nummer i september med hovedtemaet Symptomer og plager i munnhulen og et nummer i desember 2003/januar 2004, som omhandlet markeringen av Bivirkningsgruppens 10-årsjubileum. 12

13 Internett Internettadressen vår, gjenspeiler koplingen til Universitetet i Bergen. Internettsidene oppdateres og kompletteres kontinuerlig og inneholder eksempelvis følgende: Generell presentasjon av Bivirkningsgruppen, link for nedlastning av Bivirkningsbladet og bivirkningsskjemaet, informasjon om forslag til ny veileder vedrørende utredning av pasienter, trygdeverkets refusjonsregler, informasjon om indikasjoner for epikutantesting av dentale materialer og innholdsstoffene i dentalserien. Siden midten av mars 2001 har sidene hatt over 5000 besøk. Trygdesaker Rikstrygdeverket gir i sitt rundskriv til folketrygdlovens 5-22, retningslinjer om bidrag til dekning av utgifter til tannlegehjelp, jfr. bokstav c) Allergiske, lichenoide eller lignende reaksjoner (punkt 1 Lokale reaksjoner og punkt 2 Fjernreaksjoner ). I retningslinjene er det bl.a. et vilkår at søknad om bidrag må være innsendt og forhåndstilsagn fra trygdekontoret foreligge, før behandling iverksettes. Denne saksbehandlingsregelen brytes i en del pasientsaker. Det dreier seg da om pasienter, som først foretar en utskifting for egen regning av eksempelvis sine amalgamfyllinger, og som deretter sender søknad om bidrag fordi de er blitt kvitt sine symptomer og subjektive plager. Bivirkningsgruppen blir da av og til bedt om å komme med en uttalelse i disse sakene. Sammensetning av odontologiske materialer I enkelte tilfeller har det vært behov for å få vite sammensetningen av metallelementer i proteser eller kroner i pasientens munn. Det er da blitt tatt en slipestøvprøve som er blitt undersøkt ved hjelp av energidispersiv røntgenanalyse. Bivirkningsgruppen formidler utførelsen av denne tjenesten via samarbeid med Fagområdet odontologiske biomaterialer og Elektronmikroskopisk felleslaboratorium ved Universitetet i Bergen. Hittil er det ikke tatt betaling for denne analysen. Undervisning i grunnutdanning for tannleger Bivirkningsproblematikk inngår nå som en del av undervisningen i grunnutdanningen for tannlegestudenter i Norge. Konklusjoner - informasjonsvirksomhet - rådgivning Publikum har stort behov for informasjon om odontologiske biomaterialer, hvordan de brukes og eventuelle bivirkninger som kan forekomme Bivirkningsgruppen har målrettet brukt internett til informasjonsformidling i 2003 I Bivirkningsgruppens informasjonsblad Bivirkningsbladet gis informasjon om bivirkninger, behandlingsalternativ, aktuelle forskningsresultater, etc. De tre første numrene av Bivirkningsbladet er i 2003 blitt sendt ut til alle tannleger i Norge. Denne eksponeringen av Bivirkningsgruppen er av betydning Bivirkningsgruppens funksjon som faginstans innen området bivirkningsproblematikk, benyttes av tannleger og annet helsepersonell blant annet ved spørsmål og valg av odontologiske biomaterialer. Råd til tannleger ved fjerning av amalgamfyllinger er jevnlig formidlet, og er også lagt ut på Bivirkningsgruppens internettsider. 13

14 FORSKNING Bivirkningsgruppen har samarbeidet med andre fagmiljøer innen toksikologi, miljømedisin psykologi og odontologiske biomaterialer. Dette har blant annet resultert i følgende vitenskapelige publikasjoner, manuskript og rapporter: Allergic contact reactions to dental gold. Contact Dermatitis 2003;48(5): Tvinnereim HM, Lundekvam BF, Morken T, Berge ME, Björkman L. Personality variables in patients with self-reported reactions to dental amalgam. Acta Odontol Scand 2003;61(5): Dalen K, Lygre GB, Kløve H, Gjerdet NR. Memory functions in persons with dental amalgam. J Dent 2003;31(7): Dalen K, Lygre GB, Kløve H, Gjerdet NR, Askevold E. Reporting on adverse reactions to dental materials Intraoral observations at a clinical follow-up. Community Dent Oral Epidemiol 2003;31(3): Lygre GB, Gjerdet NR, Grønningsæter AG, Björkman L. Blood mercury following DMPS administration to subjects with and without dental amalgam. Sci Total Environ Jun 1;308(1-3): Vamnes JS, Eide R, Isrenn R, Høl PJ, Gjerdet NR. An overview of the current status of national reporting systems for adverse reactions to dental materials. Under trykking i: J Dent;2004. van Noort R, Gjerdet NR, Schedle A, Björkman L, Berglund A. Copper, zinc, and selenium in human blood and urine after injection of sodium 2,3- dimercaptopropane-1-sulfonate: a study on subjects with dental amalgam. Biol Trace Elem Res Jan;91(1): Høl PJ, Vamnes JS, Gjerdet NR, Eide R, Isrenn R. Four years of clinical experience with an adverse reaction unit for dental biomaterials. Community Dent Oral Epidemiol 2004;32:150-7 Vamnes JS, Lygre GB, Grønningsæter AG, Gjerdet NR. Pågående prosjekter Effekter av amalgamutskifting hos pasienter med mistenkte bivirkninger av amalgam: 20 tilfeldig utvalgte pasienter undersøkt av Bivirkningsgruppen i perioden fra 1993 til 1999 får amalgamfyllinger byttet til andre materialer og følges i 5 år etter utskifting (blodprøver, spørreskjema, psykologisk testing). Målet for prosjektet er å studere forandringer i helsetilstand og livskvalitet over tid hos pasienter med mistenkte bivirkninger av amalgam etter utskifting av amalgamfyllinger. Dette prosjektet er nå godt i gang, og over halvparten er ferdig med utskiftingen. Blod som biomonitor for metaller i sentralnervesystem og andre organ Kvikksølv i blod som indikator for eksponering: Formålet med denne studien er å validere tidligere funn som indikerer at blod kanskje kan brukes som indikator for kvikksølvinnholdet i sentralnervesystemet og andre organ. I denne studien kan vi skille mellom organisk og uorganisk kvikksølv. Dette er ikke blitt gjort tidligere og vil tilføre ny informasjon. Resultatene kan ha betydning for bedømmelsen av kvikksølv i blod hos kvikksølveksponerte pasienter. Dette prosjektet blir gjort i samarbeid med Avd. for patologi, Haukeland 14

15 Universitetssykehus og med Karolinska Institutet i Stockholm. De første analyser er gjennomførte, og resultatene er for tiden under analysering. Oppfølgingsstudie av pasienter undersøkt av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer : Målet for denne studien er å undersøke forandringer i symptombildet i relasjon til hvilken odontologisk behandling de ulike pasientene har gjennomgått. Vi kommer til å undersøke om pasienter som har fått fjernet sine amalgamfyllinger har fått en bedre helsetilstand sammenlignet med de pasienter som ikke har tatt bort amalgamfyllingene. Kvikksølveksponering hos pasienter med Alzheimerdemens: Denne pilotstudien utføres på Geriatrisk poliklinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus og målet er å få fram ytterligere data om kvikksølv i blod hos pasienter med Alzheimerdemens, samt å kunne sammenligne med pasienter uten demens. Vi planlegger å utføre spesielle kvikksølvanalyser (spesiering) som gjør det mulig å skille mellom uorganiske og organiske kvikksølvforbindelser i blod. Den norske Mor & Barn undersøkelsen : Bivirkningsgruppen samarbeider med Seksjon for sosialmedisin, UiB og Medisinsk fødselsregister om et prosjekt der en registrerer opplysninger om mors eksponering fra tannfyllingsmaterialer under svangerskapet og mulige virkninger på barns helse og utvikling. 15

16 FAGUTVIKLING I løpet av året har Bivirkningsgruppens personale hatt tverrfaglig samarbeid med ulike miljøer, samt deltatt i ulike kurs, møter og seminarer for å opprettholde og videreutvikle kompetansen innen vårt fagområde. Dermatologisk-odontologisk nettverk For å sikre en best mulig klinisk utredning av pasienter i landets ulike regioner, har Bivirkningsgruppen samarbeidet med regionale team bestående av dermatolog og tannlege med kompetanse innen oral kirurgi og oral medisin. Ved behov kan det regionale teamet vurdere pasienter med hud- og slimhinnereaksjoner overfor dentale materialer. Norsk Dermatologisk Selskap har vedtatt retningslinjer for testmetoder ved mistanke om allergi overfor dentale biomaterialer, og de blir lagt til grunn i det regionale utredningsarbeidet. Kontaktpersoner Region (sykehus) Dermatolog Tannlege Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø Rosemarie Braun Ivar Parmann St. Olavs Hospital HF, Margareta Johnsson Asle Hjelle Universitetssykehuset i Trondheim Helse Bergen HF, Haukeland Dag Sollesnes Holsen Arne Geir Grønningsæter universitetssykehus Sentralsjukehuset i Stavanger Bjarte Steinkjer - Rikshospitalet, Oslo Joar Austad Ullevål Universitetssykehus HF, Oslo Jan-Øyvind Holm Sigrid I. Kvaal Bruken av nettverket varierer, men fungerer fint når behovet melder seg. På Norsk Dermatologisk Selskaps Vinterkurs 2003 deltok Bivirkningsgruppen med forelesning om Bivirkningsgruppens virksomhet og bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer. Revisjon av Retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer I løpet av 2003 har Bivirkningsgruppen deltatt i det videre arbeidet med revisjon av forslaget til Retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer. 16

17 Kurs- og konferansevirksomhet Bivirkningsgruppen har medvirket på følgende kurs og presentasjoner: Bivirkningsgruppen medvirket i studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Oslo, UiO, angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Lars Björkman Systemiske og lokale bivirkninger fra dentale materialer. Forelesning ved kurs arrangert av Norsk Dermatologisk Selskap, Kvitfjell. Lars Björkman og overlege Tore Morken, Haukeland universitetssykehus Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet, Nordmøre og Romsdal Tannlegeforening, Kristiansund. Lars Björkman Seminar for instruktørtannleger ved UiO om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer, Oslo. Lars Björkman Seminar for overtannleger i Akershus fylke, Odontologisk institutt, UiB, Bergen. Lars Björkman Bivirkningsgruppen medvirket i studentundervisningen ved Det odontologiske fakultet i Oslo, UiO, angående bivirkninger og bivirkningsproblematikk. Lars Björkman Kurs om bivirkninger fra tannfyllingsmaterialer og Bivirkningsgruppens virksomhet, Nord-Trøndelag Tannlegeforening, Inderøy. Lars Björkman Jubileumsseminar - Bivirkningsgruppen 10 år. Talere ved seminaret var Nils Roar Gjerdet, UiB ( Bivirkningsgruppen 10 år Hva har vi lært? ), Per Nerdrum, Høgskolen i Oslo ( Oppfølging av pasienter som har skiftet ut amalgam ) og Lars Björkman, Bivirkningsgruppen ( Veien videre ). Seminaret ble arrangert ved Det odontologiske fakultet, UiB, Bergen Intervju med Bivirkningsgruppens leder Lars Björkman (journalist Sylvi Leander, Aftenposten): Umulig å bevise. På trykk i Aftenposten Innlegg på internasjonale kongresser Foredrag: Adverse reactions: Reporting and cases, ved European Dental Materials Conference EDMC 2003, Bergen. Nils Roar Gjerdet og Lars Björkman. Bivirkningsgruppen har deltatt ved følgende kurs, møter og seminarer: Møte i Sosial- og Helsedirektoratet om Nye retningslinjer for tannfyllingsmaterialer. Lars Björkman, Helene Meyer Tvinnereim Vårmøte i Sogn og Fjordane tannlegeforening, Førde. Torgils Lægreid Internseminar, Haugastøl. Lars Björkman, Vigdis Helland, Birgitte F. Lundekvam, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Helene Meyer Tvinnereim. 17

18 Internseminar, Solstrand. Lars Björkman, Vigdis Helland, Birgitte F. Lundekvam, Hjørdis Juvik, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Helene Meyer Tvinnereim IADR, Gøteborg. Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid Kurs om biomaterialer, NTF, Oslo. Helene Meyer Tvinnereim Møte om dentalt materialregister ( Dent MR ), Stockholm. Lars Björkman European Dental Materials Conference EDMC 2003, Bergen. Lars Björkman, Vigdis Helland, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Johanna Svahn, Helene Meyer Tvinnereim Møte om dentalt materialregister ( Dent MR ), Stockholm. Lars Björkman Forskningsmøte, Karolinska Institutet, Stockholm. Lars Björkman, Birgitte F. Lundekvam, Torgils Lægreid Fagrådsmøte, Bergen. Lars Björkman, Vigdis Helland, Birgitte F. Lundekvam, Gunvor Bentung Lygre, Torgils Lægreid, Johanna Svahn. 18

19 ORGANISERING LOKALER PERSONALET Bivirkningsgruppen, som ble permanentgjort i 1999, er organisert som en seksjon i Avdeling for Helse, UNIFOB AS og har følgende stillinger: Seksjonsleder (100%), en seniorkonsulent (100%), fire tannleger (henholdsvis 50%, 40%, 40% og 20%), en lege (20%) og en klinikksekretær (10%) som bistår gruppen etter nærmere avtale med Odontologisk klinikk, UiB. Til gruppen er knyttet et fagråd med representasjon fra fagområdene medisin, odontologi og psykologi. Fagrådet hadde et møte i B ivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer Seksjonsleder Fagråd medisin odontologi psykologi Samarbeid med grupper i andre land Bivirkningsrapportering Klinisk undersøkelse av pasienter Informasjon og forskning Personalet: 4 tannleger, deltid 1 lege, deltid (spesialist i allmenn medisin) 1 seniorkonsulent 1 klinikksekretær, deltid Skjematisk beskrivelse av Bivirkningsgruppens organisasjon Lokaler Bivirkningsgruppen er samlokalisert med Fagområdet odontologiske biomaterialer, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen og disponerer her 5 kontorer. Pasienter, som innkalles for medisinsk og odontologisk vurdering, møter på Klinikk for tannpleie, Årstadveien 21. Røntgenundersøkelse foretas på Pasientmottak, Odontologisk klinikk, UiB, Årstadveien 17, Bergen. 19

20 Personell Administrasjon Lars Björkman seksjonsleder 100% stilling (Permisjon ) Vigdis Helland seniorkonsulent 100% stilling Klinisk utredning, forskning og informasjon Birgitte Fos Lundekvam spes. allmenn med. 20% stilling Gunvor Bentung Lygre spesialtannlege 40% stilling Torgils Lægreid spesialtannlege 40% stilling Johanna Svahn spesialtannlege 50% stilling (F o m ) Helene Meyer Tvinnereim spesialtannlege dr. odont. 20% stilling (Permisjon ) Toril Hetlelid klinikksekretær 10% stilling Fagråd Seniorrådgiver Liljan Smith Aandahl Fylkestannlege Ola J. Basmo Professor dr. med. Svein Helland Professor dr. psykol. Gerd Kvale Professor dr. odont. Morten Rykke Sosial- og helsedirektoratet Fylkestannlegen i Hedmark Det medisinske fakultet, UiB (leder) Det psykologiske fakultet, UiB Det odontologiske fakultet, UiO Personer som har bidratt i gruppens arbeid Prof. dr. odont. Morten Berge, Odontologisk institutt, UiB Førsteaman. Knut Dalen, Seksjon for klinisk nevropsykologi, UiB Prof. dr. odont. Nils Roar Gjerdet, Fagområdet odontologiske biomaterialer, UiB Førsteaman. dr. odont. Bente Brokstad Herlofson, Avd. for oral kirurgi/oral medisin, UiO Seksjonsleder Sissel Hjellestad, Patologisk avd., Haukeland universitetssykehus Overingeniør dr. scient. Paul Johan Høl, Ortopediske biomaterialer, UiB Førstekonsulent Hjørdis Juvik, Haukeland universitetssykehus Førsteaman. cand. real. Rolf Isrenn, Inst. for biokjemi og molekylærbiologi, UiB Førsteaman. dr. odont. Sigrid I. Kvaal, Avd. for oral kirurgi/oral medisin, UiO Forskningsingeniør Birger Lind, Karolinska Institutet, Stockholm Overlege Tore Morken, Hudavdelingen, Haukeland universitetssykehus Prof. dr. med. Harald Nygaard, Seksjon for geriatri, UiB Laboratorieassistent Brita Palm, Karolinska Institutet, Stockholm 20