Komitémøte REK vest

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Komitémøte REK vest 17.02.2011"

Transkript

1 Komitémøte REK vest Generelt Møtedato Sted Status Møterom 71, Lab-bygget, Haukeland universitetssykehus. Referat Endelig Dokumentdato Til dagsorden Møtet ble avholdt torsdag kl. 09:30-15:30 Til stede: Jon Lekven, leder, medisinsk fagkyndig Ansgar Berg, nestleder, medisinsk fagkyndig Inger Hilde Nordhus, psykologisk fagkyndig Bjørn Henning Østenstad, juridisk fagkyndig Berit Rokne, off. godkjent sykepleier Bente Krokeide, lekrepresentant Birgitte Hjertås (vara), pasientforening (til kl ) Helge Bryne, offentlig helsemyndighet Vigdis Songe-Møller, etisk fagkyndig Arne Salbu, sekretær Øystein Svindland, sekretær Ingrid Mällberg (pasientforening) meldte forfall. SAK 1. Innkalling Det var ingen merknader til innkallingen. SAK 2. Referat til møte Det var ingen merknader til referatet. SAK 3. Inhabilitet Inger Hilde Nordhus meldte seg inhabil i behandlingen av sak 2010/2859. SAK 4. Saksbehandling

2 Avklaring av tidligere behandlet sak 2010/1333. SAK 5. Saksbehandling Tilbakemelding i sak 2010/2546. SAK 6. Saksbehandling Tilbakemelding i sak 2010/2859. SAK 7. Saksbehandling Tilbakemelding i sak 2010/3387. SAK 8. Saksbehandling Endringsmelding i sak 2009/861. SAK 9. Saksbehandling Endringsmelding i sak 2010/334. SAK 10. Saksbehandling Endringsmelding i sak 2010/1821. SAK 11. Saksbehandling Prosjektsøknader (21 nye saker). SAK 12. Orientering a) Høring: Det foreligger et forslag til rapport fra arbeidsgruppen nedsatt av Universitets- og høgskolerådet vedrørende utfordringer og konsekvenser for universitets- og høyskolesektoren i forbindelse med implementering av helseforskningsloven. Berit Rokne, medlem i arbeidsgruppen, orienterte. b) Referat fra FREK-møtet foreligger. SAK 13. Saker behandlet på leders fullmakt Ingen merknader. SAK 14. Eventuelt Klage i sak 2010/755 ble mottatt samme dag som komitémøtet og kunne derfor ikke saksbehandles i møtet. Klagen ble distribuert til komiteen, og ble kort kommentert. Komitéleder fikk forlenget sin fullmakt (fra møtet 24. januar 2011) til å videresende klagen til NEM dersom klagen ikke

3 innholdt vesentlige nye momenter som komiteen burde drøfte på nytt. Dette ble gjort for å spare tid i en allerede svært lang saksgang. Nye søknader 2011/110 Vendepunktet Dok.Nr. 2011/110-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Erling K. Grov Høgskulen Stord/Haugesund Meistring og myndiggjering Master s prosjektomtale Et retrospektivt studie som ønsker å definere ulike vendepunkt i livet til tidligere atferdsungdom, som det er gått relativt bra med, og hva som var viktig i den prosessen? Prosjektet vil primært å konsentrere seg om fire hovedområder. Viktige vendepunkt, signifikante personer for ungdommene, innholdet i evt. tilbud som ble gitt ungdommene og kognitive prosesser. Fokuset vil være på hva som var viktig for ungdommene i kommunikasjonsprosessen? Hva var det som gjorde at de begynte å tenke på en annen måte? Hva var det ved hendelsene og personene som trigget de slik at de forandret atferd? Og hva var viktige forutsetninger for at de kunne utnytte hendelser eller personer på en positiv måte. Selv om datamateriellet vil være subjektivt, håper jeg at det er mulig å generalisere dataene, slik at en kan komme nærmere en forståelse av de prosesser som skjer i forbindelse med slike vendepunkt, slik at en i neste omgang kan bedre kvaliteten på ulike tiltak rettet mot målgruppen Prosjektet er Kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteens oppfattning av prosjektet I studien ønsker en å definere ulike vendepunkt i livet til tidligere problemungdom som det har gått relativt bra med. En vil videre se på hva som var viktig i den prosessen. En vil se på fire hovedområder: 1. Viktige vendepunkt 2. Signifikante personer 3. innhold i evt tilbud som ble gitt 4. kognitive prosesser Informantene vil være 3-5 voksne (24-35 år) som det har gå relativt bra med. Disse vil bli intervjuet. I følge søknaden ønsker en ikke å samle inn helseopplysninger. REK Vest er enig i dette. Studien vil da falle utenfor Helseforskningslovens virkeområde.

4 Søknaden avvises da prosjektet ikke er fremleggingspliktig. Prosjektet kan således i prinsippet gjennomføres uten godkjenning fra REK, som ikke har innvendinger mot at resultatene evt. blir publisert. 2011/115 Overføring av mitokondrie DNA defekt 13271T>C Dok.Nr. 2011/115-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Laurence Bindoff Helse Bergen HF Del av prosjekt PhD s prosjektomtale Mitokondrie DNA finnes i multiple kopier i alle mitokondrier, og mutasjon i mtdna kan frembringe sykdom. MtDNA mutasjoner fordeler seg ujevnt i kroppen avhengig av cellens delingskapasitet; f.eks. nivået blir ofte lavt i blod og høyt i muskel. Når mtdna mutasjoner nedarves fra mor til barn, kan mutasjonsmengde endre seg betraktelig slik at barnet får mer eller mindre enn moren. Forklaring for dette kalles flaskehals fenomenet og gjør det svært vanskelig å veilede mødre med mtdna mutasjoner. Vi har undersøkt en kvinne med muskelsymptomer og en mtdna mutasjon som fordeler seg høyst ujevnt med >70% mtdna mutasjon i muskel og <10% i blod. I dyrkete muskelceller fant vi at mutasjonen fordelte seg 100 % dvs. enten 100 % normal mtdna eller 100 % muterte mtdna. Dette er ikke tidligere beskrevet. Hun er nå gravid og vi ønsker å studere mutasjons fordeling mellom morkaken og moren og morkake og barnet (blod). Humant biologisk materiale Prosjektet er Nei Kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteens oppfattning av prosjektet Når mitokondrie DNA (mtdna) mutasjoner nedarves fra mor til barn, kan mutasjonsmengde endre seg betraktelig slik at barnet får mer eller mindre enn moren - det såkalte "flaskehalsfenomenet". Hos én kvinne med muskelsymptomer og en ujevnt fordelt mtdna mutasjon (>70% mtdna mutasjon i muskel og <10% i blod) fant en i dyrkede muskelceller mutasjon som fordelte seg 100%, dvs enten 100% normal mtdna eller 100% mutert DNA. Dette er ikke beskrevet tidligere. Når hun nå er gravid, ønsker en å studere mutasjonsfordeling mellom morkaken og evt barnet (blod). Denne typen prosjekter med kun én deltaker er uvanlig. Det dreier seg ikke om en kasuistikk, da det foreligger et klart forskningsformål. REK Vest har merket seg at prosjektleder har hatt ansvaret for den aktuelle pasienten gjennom flere

5 år. I forhold til det å delta i forskning på et reelt frivillig grunnlag, kan en slik langvarig relasjon være problematisk, da pasienten lett kan oppleve å være kommet i et avhengighetsforhold til behandler. Vi ser at den aktuelle pasienten er ressurssterk og har de beste forutsetninger for å forstå både prosjektets betydning og hva det innebærer å delta. Like fullt vil vi understreke viktigheten av at den informasjon som gis pasienten i forbindelse med rekruttering til studien, må være særdeles klar på at deltakelse er frivillig og at en kan trekke tilbake sitt samtykke, uten at dette får noen negative konsekvenser mht til den behandling som vil bli gitt pasienten. REK Vest mener at disse premissene bør tydeliggjøres mer enn det som nå foreligger i det ansøkte utkast. REK Vest ber om at forespørselen settes opp etter den mal som foreligger og som finnes på Det går frem av søknaden at noen av prøvene ønskes analysert i Finland. REK Vest godkjenner overføring av biologisk materiale i avidentifisert form for analyse i Finland, slik det er søkt om. I søknadsskjema pkt 3 h har en oppgitt nøyaktig arbeidsplass og yrkestittel på deltakeren, noe som da kommer i tillegg til blant annet opplysning om kjønn. Dette er noe en må være svært forsiktig med, da det å opplyses om flere sentrale kjennetegn ved pasienten kan gjøre bakveisidentifisering mulig, noe som igjen kan føre til påstander om brudd på taushetsplikten. I dette tilfelle har vi identifisert ca 13 kvinner og den aktuelle yrkesstatus ved denne arbeidsplassen. Legger en at vedkommende er gravid på tidspunktet for innsendt søknad vil, antallet aktuelle personer snevres betraktelig inn og en må være åpen for at det kan ha skjedd et brudd på taushetsplikten. REK Vest har for sikkerhets skyld unndradd de aktuelle opplysningene fra offentlighet etter 13 i Offentlighetsloven. Prosjektet godkjennes på betingelse av at ovennevnte vilkår tas til følge. 2011/117 Kjeveoppbygging ved bruk av lokalt ben Dok.Nr. 2011/117-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Arezo Tardast Universitetet i Bergen Spesialistutdanning i odontologi Spesialistutdanning s prosjektomtale Implantatstøttet behandling er en etablert metode for oral rehabilitering ved en eller flere manglende tenner. Optimal plassering av implantatene med tanke på funksjon og estetikk forutsetter tilstrekkelig mengde ben lokalt. I områder med redusert mengde ben som følge av traume, resorpsjon eller patologiske prosesser vil det derfor kunne være behov for benoppbygging for å optimalisere implantatsetet. Bruk av pasientens eget ben ansees som gullstandard grunnet gunstige biologiske egenskaper. Det er imidlertid dokumentert betydelige komplikasjoner ved donorstedene, i hovedsak nerveskade. Slike skader kan bedres over tid og det er få studier som rapporterer langtidsoppfølging. Det er også foreløpig få publiserte studier av langsiktige estetiske resultater. Det er behov for flere studier med lengre oppfølgingstid for å klarlegge den langsiktige morbiditet ved donorstedet samt holdbarheten av det estetiske resultat oppnådd ved påbygning av bendefekter. Prosjektet er Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart

6 Prosjektslutt Komiteens oppfattning av prosjektet I forbindelse med implantatstøttet behandling, vil det kunne være behov for benoppbygging dersom det foreligger redusert benmengde som følge av traume. Bruk av pasientens eget ben ansees som gullstandard, men det er dokumentert komplikasjoner, hovedsakelig nerveskade. Langtidsdata for dette samt estetiske resultat, er mangelfulle. Studien er retrospektiv og omfatter alle pasienter som har gjennomgått bentransplantasjon med lokalt ben de siste 10 år. Deltakelse innebærer innkalling til timeavtale ved Odontologisk klinikk hvor det vil bli utført røntgenundersøkelser. Deltakerne skal også fylle ut et spørreskjema. Antall pasienter som vil bli forespurt er 90. REK Vest har ingen innvendinger mot angitt formål og design for studien. Imidlertid skjemmes forespørselen om deltakelse av noen appellerende formuleringer som bør skrives om, for eksempel "..spørreskjema som er av stor betydning for oss", "Din eventuelle deltakelse vil ha stor verdi uavhengig av behandlingsresultat". En har ellers ingen merknader. Prosjektet godkjennes på betingelse av at ovennevnte vilkår tas til følge. 2011/125 Betydningen av HPV infeksjon for hode-hals kreft Dok.Nr. 2011/125-1 Prosjektsøknad Hans Jørgen Aarstad Helse Bergen HF s prosjektomtale I løpet av de siste år er det fremkommet informasjon som viser at det er mange pasienter med kreft utgående fra mandel (tonsille) og tungerot hvor kreftcellene viser tegn til infeksjon av Humant Papilloma Virus (HPV) 16. Det er gode grunner til å tro at kreft utgående fra mandel/tungebasis er forårsaket av HPV-16 når slik infeksjon finnes i kreftcellene. Uten hensyn til HPV infeksjon har vi for denne pasientgruppen skiftet til mer kirurgisk orientert behandling de siste 10 år med påfølgende mye bedre prognose. Litteraturen viser imidlertid også at stålebehandling forsterket med kjemoterapi har god effekt for HPV hode-hals kreft. Det er nå avgjørende viktig å bestemme hvilke av våre pasienter som hadde HPV assosiert infeksjon slik at vi kan planlegge behandling bedre for fremtidige pasienter. I tillegg er det kjent at HPV assosiert kreftsykdom er immunogent. Immunsystemet trolig er viktig for vellykket behandling. Vi ønsker derfor å studere immunsystemets funksjon hos disse pasientene.

7 Humant biologisk materiale Prosjektet er Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteens oppfattning av prosjektet Det er nå funnet at mange pasienter med kreft i munnhulen som har kreftceller som er infisert av HPV-16, noe en mener gir grunn for å anta at kreften er forårsaket av HPV-16. I denne studien vil en søke å bestemme hvilke pasienter som hadde HPV-assosiert infeksjon. Dette mener en er viktig for å kunne tilby en best mulig behandling til disse pasientene. En vil også studere immunsystemets funksjon på de samme pasientene, i det HPV assosiert kreftsykdom er immunogent. En ønsker å studere alle pasienter med aktuell diagnose i perioden Dette utgjør 400 pasienter. En vil benytte pasientjournalene og eksisterende klinisk biobank. Prosjektet har et relevant og viktig forskningsutgangspunkt og REK Vest har ingen merknader til formål, metode eller design. Vi forutsetter at en benytter sykehusets forskningsserver. Studien er basert på journalgjennomganger av samtlige pasienter ved Haukeland universitetssykehus behandlet for carcinom utgående fra tonsiller og tungebasis i perioden Dette utgjør et antall på 400 pasienter og en ønsker å gjennomføre studien uten å hente inn samtykke. Dette er et pasientgrunnlag som er opparbeidet over svært lang tid, og mange av dem vil være døde eller vanskelig å komme i kontakt med. REK Vest vil derfor godkjenne at studien gjennomføres uten at det hentes inn samtykke fra de aktuelle deltakerne 1. Prosjektet godkjennes i samsvar med forelagt søknad. 2. REK Vest godkjenner at relevante helseopplysninger fra journalmateriale kan anvendes for forskningsformål i dette prosjektet, uten samtykke fra dem opplysningene gjelder(såkalt dispensasjon fra taushetsplikten). 2011/130 Metabolsk profilering av maligne hjernesvulster Dok.Nr. 2011/130-1 Prosjektsøknad Rolf Bjerkvig Universitetet i Bergen s prosjektomtale Ondartet hjernesvulst medfører betydelig nedsatt forventet levetid. Stoffskiftet i ondartede hjernesvulster er delvis anaerobt (glykolyse), og det finnes glykolysehemmere som har vært utprøvd uten hell. Det finnes og medikamenter som hemmer blodkarnydannelsen i svulster. Et slikt medikament er Bevazucimab, (Avastin), som ikke øker overlevelsen ved hjernesvulst. Hos rotter med

8 hjernesvulst blir svulstcellene enda mer tilpasset anaerob metabolisme når de får Avastin. Vi mener derfor at en kombinasjonsbehandling med en glykolysehemmer og Avastin kan være effektivt mot hjernesvulst, og vil som ledd i et forskningsprosjekt for å undersøke dette studere glukosemetabolismen i hjernesvulster ved at pasienten gis glukose merket med isotopen 13C før operasjonen. Nedbrutt 13C-merket glukose vil bli undersøkt i blod og vev som fjernes ved operasjonen. 13C er en naturlig forekommende inert isotop av Carbon, og det har ikke vært rapportert bivirkninger av stoffet. Legemiddelutprøving - EudraCTnr Humant biologisk materiale Prosjektet er Nei Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteens oppfattning av prosjektet Stoffskiftet i ondartede hjernesvulster er delvis anaerobt (glykolyse). Utgangspunktet for denne studien er at forsøk på rotter med hjernesvulst har vist at svulstcellene blir enda mer tilpasset anaerob metabolisme når de får cellegiften Bevazucimab (Avastin). En tror derfor at en kombinasjonsbehandling med en glykolysehemmer og Bevazucimab kan være effektivt mot hjernesvulst. Deltakerne er alle pasienter som skal gjennomgå operasjon. I tillegg til vanlig prosedyre, vil de få glukose, og nedbrutt glukose i blod og vev som fjernes ved operasjon, vil bli undersøkt. En vil inkludere 10 pasienter i studien som en pilotundersøkelse av basalbiologisk karakter REK Vest har ingen merknader til design og metode for studien. Imidlertid er kvaliteten på informasjonsskrivet ikke god nok. Spesielt innledningen er mangelfull da det ikke står noe om bakgrunn for studien. Også det språklige ellers trengs å forbedres og en forutsetter enn gjennomgang av skrivet med dette for øye. Samtykkedelen må skilles ut med egen overskrift - "Samtykkeerklæring". Prosjektet godkjennes på betingelse av at ovennevnte vilkår tas til følge 2011/133 En sammenliknende studie av to prinsipper ved hofteprotesekirurgi Dok.Nr. 2011/133-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Geir Hallan Helse Bergen HF PhD PhD s prosjektomtale

9 Hofteprotesekirurgien er en svært god behandling med høy pasient-tilfredshet og langvarig symptomlindring. Mellom 5 og 10% av pasientene blir reoperert med skifte av protesedeler innen 10 år etter primæroperasjonen. Vanligste årsaker til proteserevisjon er plastslitasje av acetabularkoppen med påfølgende osteolyse og løsning av implantatet. Èn tilnærming til dette problemet er å benytte kryssbindinger mellom polyetylenkjedene i plasten. Plasten blir da mer slitesterk. Hovedformålet vårt er å evaluere forskjellen i slitasje ved bruk av en kryssbundet plastkvalitet i en sementert og en usementert kopp-versjon. Dessuten vil vi forsøke å evaluere protesestammens mikrobevegelser og beintetthetsendringer rundt stammen, og se om det gjør noen forskjell om stammen har en stabiliserende krage proximalt. Prosjektet er Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteens oppfattning av prosjektet Det vil være Helse Bergen som er forskningsansvarlig for denne studien. Vanligste årsak til at folk med hofteprotese må reopereres, er plastslitasje med påfølgende osteolyse og løsning av implantat. I denne studien vil en sammenligne to etablerte metoder for kryssbinding mellom polyetylenkjedene i plasten, dvs i sementert vs usementert kopp-versjon. En vil dessuten evaluere protesestammens mikrobevegleser og beintetthetsendringer rundt stammen. Deltakerne vil være pasienter 70 år og lavere som står på venteliste til å få hofteprotese. Disse blir randomisert til én av de to kryssbindingsmetodene. Studien avsluttes etter 10 år hvor man da vil evaluere resultatene. En vil forespørre 48 pasienter om å delta. REK Vest har ingen merknader til studien. Prosjektet godkjennes i samsvar med forelagt søknad. 2011/134 Tannlegers og tannpleieres erfaring med forebyggelse og behandling av barn med medfødt hjertefeil. En spørreundersøkelse. Dok.Nr. 2011/134-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Marit Slåttelid Skeie Universitetet i Bergen Forskerutdanning PhD

10 s prosjektomtale Bakgrunn For tiden pågår en REK-godkjent klinisk samarbeidsstudie kalt Oral helse hos barn med medfødt hjertefeil". Bakgrunnen er at internasjonale studier viser at barn med medfødt hjertefeil utvikler dårligere tannhelse enn friske barn og at dette medfører økt helserisiko for disse barna. Hittil er det ikke foretatt tilsvarende studier i Norge. Offentlig ansatte tannleger og tannpleiere er viktige aktører i dette prosjektet. Formål -Fremskaffe informasjon om hvordan tannhelsepersonell i Den offentlige tannhelsetjenesten oppfatter tannhelsesituasjonen hos barn med medfødt hjertefeil. - Kartlegge hvilke erfaringer tannleger og tannpleiere har med å behandle barn med medfødt hjertefeil. -Avdekke kunnskap om og bruk av antibiotikaprofylakse til gruppen barn med medfødt hjertefeil blant tannleger og tannpleiere. -Få kunnskap om eventuelle eksisterende opplegg og samarbeid mellom tannhelsetjenesten og den øvrige helsetjenesten når det gjelder barn med medfødt hjertefeil Prosjektet er Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Universitetet i Bergen anses som forksningsansvarlig. Komiteens oppfattning av prosjektet Bakgrunn for studien er at personer med medfødt hjertefeil får dårligere tannhelse enn friske barn. I denne studien vil en: se på hvordan tannhelsepersonell oppfatter tannhelsesituasjonen hos barn med medfødt hjertefeil. Kartlegge hvilke erfaringer tannleger og tannpleiere har med å behandle barn med medfødt hjertefeil. Avdekke kunnskap blant tannleger og tannpleiere om bruk av antibiotikaprofylakse til gruppen barn med medfødt hjertefeil. Få kunnskap om eventuelle eksisterende opplegg og samarbeid mellom tannhelsetjenesten og den øvrige helsetjenesten når det gjelder barn medmedfødt hjertefeil. Deltakerne vil være tannleger og tannpleiere i Den offentlige tannhelsetjenesten i Nordre Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane. Disse skal besvare et spørreskjema. Studien innebærer verken forskning på mennesker, humant biologisk materiale eller personidentifiserbare helseopplysninger. Studien faller derved utenfor Helseforskningslovens virkeområde og er derfor ikke fremleggingspliktig for REK. Søknaden avvises da prosjektet ikke er fremleggingspliktig. Prosjektet kan således gjennomføres uten godkjenning fra REK, som ikke har innvedninger mot at resultatene evt blir publisert. 2011/150 Overvekt/overspisingslidelse og behandling

11 Dok.Nr. 2011/150-1 Prosjektsøknad Kristine Rørtveit Helse Stavanger HF s prosjektomtale Overvekt er regnet som en av de største utfordringene i folkehelsen i Europa i dag i følge verdens helseorganisasjon, og helserelaterte problemer som følge av dette er økende. Overvekts-behandling er preget av et fragmentert helsevesen og ulike nivå av samarbeid. Livsstilskurs i kommune, kognitiv adferdsterapi i distriktpsykiatriske senter, eller fedmekirurgi ved kirurgisk avdeling er eksempler på forskjellig behandlingstilbud. Ofte er de ulike seksjonene ikke klar over hverandres kompetanse, og pasienten står i fare for å få et reduksjonistisk tilbud. To behandlingstilbud er sentrale ved Stavanger Universitetssykehus: (1) operasjon: Ca 110 pasienter er operert, 291 pasienter på venteliste med behandlingsgaranti innen 52 uker (tall fra desember 2010), (2) kognitiv behandling: En gruppe (n=8) i tillegg til enkelte individuelle behandlinger siden høsten Det er behov for studier som belyser pasientens opplevelse av (1) å ha en overvekt og (2) behandling og tilbud. Prosjektet er Kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteens oppfattning av prosjektet Utgangspunktet for denne studien er en oppfatning av at overvektbehandling er preget av å være et fragmentert tilbud hvor ulike avdelinger ikke er klar over hverandres kompetanse. Ved Stavanger Universitetssykehus er der to aktuelle behandlingstilbud: Operasjon Kognitiv behandling Det hevdes å være et behov for studier som belyser pasienters opplevelse av: Å være overvektig Behandling og tilbud Det skal gjennomføres kvalitative intervju med 16 personer som er behandlet for overvekt og som har gjennomgått begge behandlingsmodalitetene ved Stavanger universitetssykehus. Prosjektet er uklart beskrevet og derfor vanskelig for komiteen å ta stilling til. Tar vi imidlertid utgangspunkt i intervjuguiden, fortoner studien seg som kvalitetssikring. Mesteparten av denne gjelder synspunkt på hvordan helsevesen/hjelpeapparat fungerer. Søknaden avvises da prosjektet ikke er fremleggingspliktig. Prosjektet kan således i prinsippet gjennomføres uten godkjenning fra REK, som ikke har innvendinger mot at resultatene evt blir publisert.

12 2011/151 Effekt av sigarettrøyking på kirurgisk og ikke-kirurgisk periodontal behandling Dok.Nr. 2011/151-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Knut N. Leknes Universitetet i Bergen PhD PhD s prosjektomtale Hovedhensikten med prosjektet er å evaluere effekten av røyking på kirurgisk og ikke-kirurgisk periodontal behandling og identifisere forskjeller i tilhelingsmekanismer etter terapi. Totalt 80 pasienter med kronisk periodontitt og med minst fire tenner med periodontale lommer > 6 mm vil bli rekruttert til denne prospektive, kontrollerte, kliniske studien. Pasienter som bruker medikamenter som påvirker periodontal tilheling og har brukt antibiotika de siste 6 måneder vil bli ekskludert. Etter inklusjon, vil 40 pasienter bli fordelt til røykergruppen og 40 til ikke-røykergruppen. Kliniske, mikrobiologiske og molekylærbiologiske parametre vil bli tatt ved oppstarten av behandlingen (BL) og ved 6, 12 og 24 måneder. De molekylærbiologiske prøvene vil bli analysert ved hjelp av PCR og ELISA. Ved å bruke molekylærbiologiske metoder vil dette forskningsprosjektet ikke bare måle effekten av røyking på periodontal behandling, men også gi kunnskaper om forskjeller i responsmekanismer. Humant biologisk materiale Prosjektet er Nei Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Universitetet i Bergen anses som forskningsansvarlig. Komiteens oppfattning av prosjektet Denne studien tar utgangspunkt i den kjensgjerning at røykere er mer disponert for å utvikle periodontitt enn andre og at de lettere får tilbakefall etter behandling. Man vet ikke årsaken til at det forholder seg slik. I denne studien vil en evaluere effekten av røyking på kirurgisk og ikke-kirurgisk periodontal behandling, og en vil identifisere forskjeller i tilhelingsmekanismer etter terapi. En vil inkludere to like store grupper, en røykegruppe og en ikke-røykergruppe - alle med periodontitt og alle skal behandles for denne lidelsen. REK Vest mener rasjonalet for studien er godt og slik sett har komiteen ingen problemer med å godkjenne det. Imidlertid er studien uklar på noen punkter. Dette gjelder spesielt forholdet forskningbehandling. Det er vanskelig for komiteen å skille hva som er hva og vi tror også at pasientene vil få problemer med å ha klart for seg hva som er hva når de leser forespørselen. Dette forhold angår også

13 spørsmålet om betaling. Utgangspunktet er at ingen skal betale når man er forsøksperson i et forskningsprosjekt. Her må det også tydeliggjøres, både i tilbakemelding til komiteen og i forespørselen, hva som er betalingspliktig behandling og hva som er kostnadsfri deltakelse i forskningsprosjektet. Saken utsettes i påvente av tilbakemelding om de ovennevnte merknader. 2011/155 Bruk av hjertepumpe ved sirkulasjonssvikt. Dok.Nr. 2011/155-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Tor Melberg Helse Stavanger HF Medisinstudiet UiB Hovedfagsoppgave s prosjektomtale Hjerteinfarkt kan medføre alvorlig hjertesvikt. Ca 7,5% av pasientene utvikler kardiogent sjokk, hvor hjertet ikke er i stand til å opprettholde adekvat sirkulasjon. Moderne akutt behandling med utblokking av tette kransårer (PCI) reduserer dødeligheten fra 80-90% til ca. 50%. I tillegg er støttebehandling med medikamenter og mekanisk pumpestøtte nødvendig. Bruk av intra aorta ballongpumpe (IABP) bedrer overlevelsen etter kardiogent sjokk. Bruken av IABP har vært begrenset pga tekniske forhold og tilgjengelighet. Teknisk forbedring av utstyret og 24 timer invasiv beredskap har gjort denne behandlingen tilgjengelig for store pasientgrupper som ikke innlegges ved hjertekirurgiske sentra. Vi vil analyse våre erfaringern med bruken av, og utkomme etter kardiogent sjokk behandlet med IABP ved et stort norsk infarkt sykehus med perkutan koronar intervensjons lab, men uten hjertekirurgisk service over en 12 års periode. Prosjektet er Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteens oppfattning av prosjektet Utblokking av tette kransårer ved alvorlig hjertesvikt har redusert dødeligheten fra % til ca 50 %. For de aktuelle pasientene vil også støttebehandling med medikamenter og mekanisk pumpestøtte være nødvendig. I denne studien vil en se på erfaringene med bruken av, og utkomme etter behandling med Intra Aorta Ballongpumpe (IABP), ved Stavanger universitetssykehus. En vil gå gjennom journaler for ca 100 pasienter. Bruk av intra aorta ballongpumpe (IABP) er en etablert del av behandlingen ved hjerteinfarkt. Denne studien begrenser seg til å se på erfaringene med og utkommet av bruk av IABP. En vil belyse om behandlingen er nyttig og trygg.

14 Komiteen oppfatter studien som kvalitetssikring av etablert behandling, noe som faller utenfor Helseforskningslovens virkeområde. Søknaden avvises da prosjektet ligger utenfor komiteens mandat. Prosjektet kan således i prinsippet gjennomføres uten godkjenning fra REK, som ikke har innvendinger mot at resultatene publiseres. 2011/156 Oppleving av helse hos kvinner med bekkenløsning under svangerskapet. Dok.Nr. 2011/156-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Maj-Britt Råholm Høgskolen i Volda Master i mestring og myndiggjøring Mastergrad s prosjektomtale I følge europeiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av bekkensmerter opplever 20 % av de gravide bekkenløsningssmerter. Det fødes ca barn i Norge hvert år, dette medfører at rundt kvinner får bekkensmerter. Diagnose betyr erkjennelse. Helsedirektoratet anbefaler stabiliserende øvelser, generell kondisjon og styrketrening, og klassisk akupunktur som god behandling for bekkenløsning. Det fins få randomiserte studier på behandling av bekkenløsning, og flertallet har naturvitenskapelig fokus med vektlegging på muskler og leddstabilitet. Det blir viktigt att gjennom kvalitativ forskning løfte fram opplevelsene i denne pasientgruppen. Helsemyndighetenes mål er å få kompetente og respekterte profesjonelle yrkesutøvere med kvalitet på tjenestene.sentralt i kunnskapsdebatten er vektlegging av vitenskaplig kunnskap opp mot erfaringer og skjønn, og pasientens egne ønsker. Hensikten med oppgaven vil være å få økt forståelse for hva helse innebærer for kv Prosjektet er Kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt REK Vest anser Høgskulen i Volda som forskningsansvarlig for prosjektet. Komiteens oppfatning av prosjektet Formålet med dette studentprosjektet er å undersøke opplevelsen av helse hos kvinner med bekkenløsning under svangerskapet. Fokusgruppeintervju med 6-8 deltakere vil bli benyttet. Komiteen har ingen innvendinger til prosjektets utforming.

15 Det må imidlertid tydeliggjøres i informasjonsskrivet at man skal foreta fokusgruppeintervjuer. REK Vest understreker at det er viktig at informasjonen som kommer frem i disse møtene er konfidensiell, og at den ikke skal tilkomme uvedkommende. Dette må bli klart formidlet til deltakerne. Noen mindre feil/unøyaktigheter i forespørselen bør også korrigeres. Se vedlegg. Kun samtykkekompetente personer kan delta i studien. Følgelig må en stryke stedfortredende samtykke i samtykkeerklæringen. Prosjektet godkjennes på betingelse av at ovennevnte vilkår tas til følge. 2011/160 Kjønnsskilnader i diffusjonskapasitet i lungene etter fysisk aktivitet Dok.Nr. 2011/160-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Michael Storebø Helse Bergen HF Phd-utdanninga i medisin ved UiB Doktograd s prosjektomtale Diffusjonskapasiteten til lungene er eit mål på kor raskt oksygen og andre gassar går frå lungene til blodet. Tidlegare forsking har vist at diffusjonskapasiteten er redusert i opp til 24 timar etter fysisk aktivitet. Dette er ein normal fysiologisk respons. I tillegg har eit forsøk gjort av vår gruppe gjeve resultat som tydar på at reduksjonen er mindre hjå kvinner enn hjå menn. Forsking på endringar i blodkara hjå kvinner og menn etter fysisk aktivitet, tyder på at det er ein skilnad som er knytt til kjønnshormon, og vi ynskjer å undersøke om kjønnshormon også kan påvirke blodkara i lungene i slik grad at det kan forklare skilnadene i diffusjonskapasitet. Prosjektet er Kvantitativt Prosjektstart Prosjektslutt Forskingsansvarleg REK Vest ser Helse Bergen HF som forskingsansvarleg for prosjektet. Komiteen sin oppfatning av prosjektet Diffusjonskapasiteten til lungene er eit mål på kor raskt oksygen og andre gassar går frå lungene til blodet. Føremålet med dette doktorgradsprosjektet er å undersøkje kjønnsskilnader i diffusjonskapasiteten i lungene etter fysisk aktivitet, og om kjønnshormon kan forklara ein eventuell skilnad. Komiteen sin vurdering Komiteen meiner at dette er eit viktig og spennande prosjekt. Deltakarane vil bli kompensert med kr. 200 per visitt. Dei kvinnelege deltakarene skal møte til tre visittar (samla sett kr. 600). REK Vest godtar ikkje kompensasjonsbeløp over kr Dette av omsyn til at deltaking skal vere frivillig og ikkje vere tilskynda på noko vis. Kompenasjonsbeløpet må derfor

16 reduserast. Det skal takast blodprøver av deltakarane. REK Vest har fått opplyst frå prosjektleiar at prøvene vil bli analysert straks etter prøvetakinga, for deretter å bli destruert. I og med at det biologiske materialet ikkje vil bli oppbevart, er det ikkje naudsynt å opprette forskningsbiobank i samband med gjennomføringa av prosjektet. Nokre mindre feil i informasjonsskrivet må korrigerast. Sjå vedlegg. Ein bør i tillegg vurdere å tydeleggjere nytten av prosjektet noko meir. Ein understrekar at dette berre er eit forslag, ikkje eit vilkår. REK Vest legg til grunn at data vil vere avidentifisert i prosjektperioden og at dei vert gjort anonyme etter prosjektslutt. Prosjektet vert godkjend under føresetnad av at nemnde vilkår blir tatt til følgje. 2011/161 Underernæring hos pasienter med kreft i spiserør og magesekk Dok.Nr. 2011/161-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Hans Flaatten Helse Bergen HF Forskningsoppgave Medisinske studium s prosjektomtale Prosjektet går ut på å ta opp en ernæringsstatus hos pasienter som rutinemssig behandles for kreft i øvre del av mage-tarm kanalen ved Haukeland Universitetssykehus. De vil så bli fulgt gjennom oppholdet på sykehuset med dokumentasjon av ernæring og ernæringsstatus, frem til utskrivelsen. Prosjektet er Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteens oppfatning av prosjektet I dette studentprosjektet vil en undersøke uvikling av ernæringsstatus hos pasienter ved Haukeland universitetssykehus som er til utredning eller behandling for kreft i øvre del av mage/tarmkanalen. En ønsker eventuelt også å inkludere pasienter som gjennomgår leverreseksjon som kontrollgruppe. I Helse- og omsorgsdepartementets "Veileder til helseforskningsloven" defineres kvalitetssikringsstudier som: "... prosjekter, undersøkelser, evalueringer o.l. som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater." Komiteen finner at

17 formålet med dette prosjektet faller inn under denne definisjon. Kvalitetssikringsprosjekter omfattes ikke av helseforskningslovens saklige virkeområde. Prosjektet er således ikke fremleggingspliktig for REK. En gjør oppmerksom på at prosjekter som ikke omfattes av helseforskningsloven, men som innebærer behandling av personopplysninger (herunder avidentifiserbare opplysninger) skal fremlegges for personvernombudet. Søknaden avvises da prosjektet ikke er fremleggingspliktig. Prosjektet kan således i prinsippet gjennomføres uten godkjenning fra REK, som ikke har innvendinger mot at resultatene evt. blir publisert. 2011/163 HRV som mål på stress i prehospitalt arbeid Dok.Nr. 2011/163-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Guttorm-Brattebø Helse Bergen HF cand.med. 5 år s prosjektomtale Stress kan måles ved å registrere fysiologiske parametre som hjerterate. Vi ønsker å undersøke stress hos ambulansearbeidere. En slik studie (som er in press ) har målt gjennomsnittlig hjerte-rate på ambulansearbeidere under de ulike delene av et oppdrag. Moderne pulsklokker gjør det nå også mulig å inkludere HRV (hjerteratevariabilitet) som et mål på kroppens fysiologiske stress-respons. Tidligere var dette kun mulig via kostbart og tungvint utstyr. HRV er tidligere benyttet for å vise i hvilken grad hjertet er påvirket av kroppens stressrespons, og kan dermed gi informasjon om det mentale stressnivå. Studien vil sammenligne grad av stressrespons med oppdragets karakter. Korrelerer den subjektive stressoppfattelse med den fysiologiske stressrespons? Gir oppdrag med ulik alvorlighet utslag i HRV, HR eller subjektiv oppfattelse? Reagerer yngre og uerfarne ambulansearbeidere annerledes enn mer erfarne ved samme type oppdrag? Hvilke faser av oppdraget gir den største stressresponsen? Prosjektet er Både kvantitativt og kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteens oppfatning av prosjektet Formålet med dette studentprosjektet (pilot) er å undersøke ambulansearbeideres stressrespons i forhold til oppdragets art og deres egen opplevelse av stress. Stressresponsen (hjerteratevariabilitet) vil bli målt ved hjelp av pulsklokke. REK Vest mener at prosjektet har mest karakter av å være en arbeidsmiljøundersøkelse om stress enn helseforskning. Komiteen anser helseopplysningene som vil inngå i undersøkelsen for å være av

18 marginal betydning for deltakerne. En definerer derfor prosjektet som utenfor helseforskningslovens saklige virkeområde. Prosjektet er således ikke fremleggingspliktig for REK. En gjør oppmerksom på at prosjekter som ikke omfattes av helseforskningsloven, men som innebærer behandling av personopplysninger (herunder avidentifiserbare opplysninger) skal fremlegges for personvernombudet. Søknaden avvises da prosjektet ikke er fremleggingspliktig. Prosjektet kan således i prinsippet gjennomføres uten godkjenning fra REK, som ikke har innvendinger mot at resultatene evt. blir publisert. 2011/164 Brukererfaringer ved avtale om brukerstyrt plass Dok.Nr. 2011/164-1 Prosjektsøknad Elisabeth Sortland Sande NKS Jæren distriktspsykiatriske senter as s prosjektomtale Jæren DPS har siden 2005 tilbudt brukere med psykoseproblematikk avtale om brukerstyrt plass. Avtalen innebærer at brukeren på eget initiativ kan legges inn på sengeposten for et kortere opphold der hensikten er å komme en forverringsperiode i forkjøpet. Brukeren signerer en egen kontrakt som inneholder egne og sengepostens forpliktelser (se vedlegg). Erfaringer: Redusert bruk av tvang, redusert antall innleggelsesdøgn og økt antall innleggelser. Erfaringene er dokumentert i to artikler: Heskestad, S. og Tytlandsvik, M.: Brukerstyrte kriseinnleggelser ved alvorlig psykisk lidelse. Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 1, 2008 og Tytlandsvik, M. og Heskestad, S.: Erfaringar ved brukarstyrt innlegging ved psykosepost - ein kvalitativ evalueringsstudie. Vård i Norden 1/2009. Dette prosjektet har til hensikt å få frem mer kunnskap om brukernes erfaringer ved avtale om brukerstyrt plass og om dette har betydning for mestring av hverdagen. Prosjektet er Kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteens oppfatning av prosjektet Dette er en ny søknad for et tidligere behandlet prosjekt (2010/2977) som komiteen ikke kunne godkjenne slik den da forelå på grunn av en svært omfattende forforståelse og med et svært ledende opplegg for intervjuing. En har nå sendt inn en revidert søknad hvor en ønsker å få frem brukererfaringer for pasienter med brukerstyrt plass ved Jæren Distriktspsykiatriske Senter. En vil intervjue samtlige av dem som hadde brukerstyrt plass, dvs rundt 30 personer med psykoselidelser. REK Vest mener at en i foreliggende søknad har imøtekommet alle de merknader komiteen hadde i

19 sak 2010/2977. Prosjektet har nå fått et forskningsmessig solid og skikkelig opplegg. Komiteen vil gi honnør for arbeidet som er gjort med revisjonen Prosjektet godkjennes i samsvar med forelagt søknad. 2011/175 Hva strukturerer helsearbeideres handlinger i hjemmesykepleien- og hvordan kan det ha seg og hvordan virker det, at de strukturerer sine handlinger som de gjør? Dok.Nr. 2011/175-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Karin Anna Petersen Universitetet i Bergen syk 395, Sykepleievitenskap Mastergrad s prosjektomtale Hjemmesykepleie ble lovfestet som kommunal helsetjeneste i Brukergruppen er mangfoldig og det er en markant økning i antall brukere som mottar hjelp fra hjemmesykepleien. Arbeidsoppgavene i hjemmesykepleien krever ulike ferdigheter og utfordringer - og de ansatte må foreta prioriteringer i en komplekst sammensatt brukergruppe.min antagelse er at helsepersonell innenfor de ytre rammevilkår som de er pålagt- strukturerer sine arbeidsoppgaver ut fra en logikk basert på subjektive verdier, holdninger, kunnskap og erfaringer som den enkelte bærer med seg. Studien tar sikte på å forklare hvordan arbeidstakere i en hjemmesykepleiepraksis strukturerer sine handlinger og forstå hvorfor de gjør som de gjør. Målet er at studiet skal bidra til økt forståelse omkring hjemmesykepleien som praksis og hvordan det kan være at helsearbeiderne gjør som de gjør. Studiens formål er ikke å foreskrive praksis for praktikerne, men å gi praktikerne en mulighet for å se virkeligheten på en ny måte Prosjektet er Kvalitativt Prosjektstart Prosjektslutt Komiteens oppfatning av prosjektet Formålet med dette mastergardsprosjektet er å beskrive, forstå og forklare hvordan helsearbeidere i en hjemmesykepleiepraksis strukturerer sin arbeidsdag. Både intervju og observasjon vil bli benyttet. Som et ledd i undersøkelsen skal det innhentes opplysninger om hjemmesykepleiertjenestens brukere; dels gjennom observasjon av hjemmebesøk, dels ved analyse av rapporter. Prosjektets hovedfokus er imidlertid helsearbeiderne og deres handlinger. Det skal ikke innhentes helseopplysninger om helsearbeiderne. Komiteen anser ikke prosjektet som helseforskning da dets formål ikke er å fremskaffe ny kunnskap om helse og sykdom som sådan, jf. helseforskningsloven 2 og 4 a. Prosjektet er således ikke fremleggingspliktig for REK etter helseforskningsloven.

20 Dispensasjon fra taushetsplikten Selv om prosjektet faller utenfor helseforskningsloven, vil REK Vest behandle spørsmålet om såkalt dispensasjon fra taushetsplikten (fritak fra samtykkekravet) for bruk av helseopplysninger i forbindelse med forskning i henhold til helsepersonelloven 29 første ledd og forvaltningsloven 13 d første ledd. Dispensasjonsspørsmålet gjelder kun tilgang til rapportene om de hjelpetrengende. De øvrige delene av prosjektet er samtykkebasert. Formålet med tilgangen til rapportene er å kunne undersøke hvilke kategorier av brukere (kronisk syke, terminale etc.) de ulike helsearbeiderne befatter seg med. Komiteen savner imidlertid en nærmere begrunnelse for hvorfor samtykke ikke skal innhentes fra brukerne for denne delen av prosjektet og hvor mange brukere dette omfatter. Komiteen innvilger ikke dispensasjon fra taushetsplikten for tilgang til rapportene om brukerne. En påpeker at samtykke til forskning er hovedregelen. Kravet om samtykke blir ytterligere skjerpet i forhold til innhenting av sensitive opplysninger som helseopplysninger. Den enkelte bruker skal derfor selv kunne bestemme om han/hun ønsker å delta i forskningsprosjektet eller ikke. Dette fordrer at de blir informert om at en ønsker å gjennomgå rapportene. Det er ikke tilstrekkelig at tilgangen til opplysningene er godkjent av soneleder og Byrådsavdelingen for helse og inkludering. Komiteen ser derfor ingen grunn til å fravike det sentrale prinsippet om samtykkeinnhenting i dette tilfellet. REK Vest gjør oppmerksom på at prosjektet må fremlegges for personvernombudet da det omhandler personopplysninger. 1. Søknaden avvises da prosjektet ikke er fremleggingspliktig etter helseforskningsloven. 2. REK Vest innvilger ikke dispensasjon fra samtykkekravet for innhenting og bruk av helseopplysninger i forbindelse med dette prosjektet (såkalt dispensasjon fra taushetsplikten), jf. helsepersonelloven 29 første ledd og forvaltningsloven 13 d første ledd. 2011/192 Tilrettelegging for elever som har vært utsatt for mobbing. Dok.Nr. 2011/192-1 Studium Nivå Prosjektsøknad Thormod Idsøe Universitetet i Stavanger spesialpedagogikk mastergrad s prosjektomtale Mobbing har blitt et stort problem i skolen. Omtrent barn i Norge, våkner hver dag med redselen for å bli mobbet. Samtidig viser forskning til at konsekvensene kan være store. Lidelser som depresjon, selvmordstanker, lavt selvbilde, skolevegring og angst er satt i klar sammenheng med det å bli utsatt for mobbing. I skolesammenheng er det dermed svært viktig at pedagoger er oppmerksomme på mulige konsekvenser for å kunne legge til rette for mobbeofre på best mulig måte, slik at en meningsfull læring skal kunne finne sted. Det mangler kunnskap om mobbeofres eventuelle

Vår ref.: 2016/345 REK ref.:2016/1602 Dato: 21/12/16

Vår ref.: 2016/345 REK ref.:2016/1602 Dato: 21/12/16 Kjellaug Klock Myklebust Høgskolen i Molde NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr. 999 148

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) Randi Rolvsjord randi.rolvsjord@grieg.uib.no Griegakademiet - Institutt for musikk Universitetet

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie

Forespørsel om deltakelse i klinisk studie Forespørsel om deltakelse i klinisk studie The Stop-GIST trial; Avslutning av Glivec behandling hos pasienter med begrenset spredning fra GIST som har hatt stabil sykdom i over fem år på Glivec og hvor

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer>

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Helse Bergen HF/Haukeland universitetssykehus.

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Sett inn korttittel på studien Hoveddel - sett inn dato] Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Fjern den merkede teksten og hakeparentesen og sett inn din egen tekst: Bruk minimum 12 pkt.

Detaljer

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø

Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike

Detaljer

REFERAT. Komitémøte REK sør-øst B. 08. juni Møterom, Nydalen. Navn Stilling Medlem/Vara. Kjetil Fretheim Etikk Komitémedlem

REFERAT. Komitémøte REK sør-øst B. 08. juni Møterom, Nydalen. Navn Stilling Medlem/Vara. Kjetil Fretheim Etikk Komitémedlem REFERAT Komitémøte REK sør-øst B 08. juni 2016 09-16 Møterom, Nydalen Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Kjetil Fretheim Etikk Komitémedlem Ola Skjeldal Helsemyndighet Komitémedlem Helene

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer>

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Universitetet i. [Sett inn informasjon

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Norsk CF-register - Hoveddel. Voksne. Versjon 1.

Norsk CF-register - Hoveddel. Voksne. Versjon 1. Norsk CF-register - Hoveddel. Voksne. Versjon 1. Forespørsel om deltakelse i Norsk CF-register og CF-forskningsbiobank Bakgrunn Dette er et spørsmål til deg om å delta i et medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

REK og helseforskningsloven

REK og helseforskningsloven REK og helseforskningsloven Øystein Lundestad Rådgiver, REK Midt-Norge REK Sekretariat: Komité: Bindeleddet mellom komité og søker FATTER VEDTAK Hvorfor må dere forholde dere til REK? REKs mandat 1. Forhåndsgodkjenne

Detaljer

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester

Detaljer

Rigorøs evaluering EVALUERINGSPLAN KAN INNEHOLDE ROLLER I EVALUERINGEN FORBEREDELSE

Rigorøs evaluering EVALUERINGSPLAN KAN INNEHOLDE ROLLER I EVALUERINGEN FORBEREDELSE Notat til IMT 1431 Designmetoder. Anders Fagerjord, tirsdag 25. november 2014 Rigorøs evaluering EVALUERINGSPLAN KAN INNEHOLDE 1: Målsetninger og formål for evalueringen overblikk over planen Hva som skal

Detaljer

Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt

Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt Biopsykologisk behandling ved CFS/ME Hoveddel pasienter 15-06-2014 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom.

Detaljer

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Marit Grønning REK 13.Hovedregel om samtykke Det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov. Samtykket skal

Detaljer

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET BETA-BLOCKER TREATMENT AFTER ACUTE MYOCARDIAL INFARCTION (BETAMI) STUDIEN

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET BETA-BLOCKER TREATMENT AFTER ACUTE MYOCARDIAL INFARCTION (BETAMI) STUDIEN FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET BETA-BLOCKER TREATMENT AFTER ACUTE MYOCARDIAL INFARCTION (BETAMI) STUDIEN Dette er en forespørsel til deg om å delta i forskningsprosjektet BETAMI som har

Detaljer

Vår ref. 2013/197 Deres ref. Dato:

Vår ref. 2013/197 Deres ref. Dato: Overlege dr. med. Gunnar Eriksen, Rikshospitalet/OUS, Kardiologisk avdeling. Vår ref. 2013/197 Deres ref. Dato: 18.12.2013 Overlevelse etter kirurgi for medfødt hjertefeil Prosjektbeskrivelse i henhold

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttrykk Hoveddel 01.05.2010 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Diett og genuttykk Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie for å se om

Detaljer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Informert samtykke ved forskning på sårbare grupper

Informert samtykke ved forskning på sårbare grupper Informert samtykke ved forskning på sårbare grupper Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Diposisjon Definisjoner Informert samtykke Sårbare grupper

Detaljer

Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden?

Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Stamcellebehandling av MS i utlandet. Hvem velger denne behandlingsmuligheten, og hvordan har forløpet vært siden? Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål

Detaljer

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer

Tannhelse og barnevern, samhandling til beste for barnet.

Tannhelse og barnevern, samhandling til beste for barnet. UNIVERSITETET I BERGEN HEMIL-senteret Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil Tannhelse og barnevern, samhandling til beste for barnet. NTpF 22.05. 2014 Ingfrid Vaksdal Brattabø,

Detaljer

REK og helseforskningsloven

REK og helseforskningsloven REK og helseforskningsloven Hilde Eikemo Rådgiver, PhD REK Midt-Norge Dere skal få høre om: REK Helseforskningsloven Hvilke prosjekter er søknadspliktige? REKs vurderinger Søknadsprosedyrer KORT INTRODUKSJON

Detaljer

Vår ref.: 2016/346 REK ref.:2016/1370 Dato: 29/12/16

Vår ref.: 2016/346 REK ref.:2016/1370 Dato: 29/12/16 Ragnhild Bergene Skråstad NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr. 999 148 603 Vår ref.: 2016/346

Detaljer

Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer

Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Dette skrivet er en forespørsel om du vil delta i Register for organ-spesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) og

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, barn NO-CFS, fase 2. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS Bakgrunn og hensikt Dette er informasjon til deg som er barn

Detaljer

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet BRO-prosjektet er en multisenterstudie hvor mange personer er involvert i rekruttering av pasienter

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14.

Malte Hübner DTH Helse AS. mhuebner@dthhelse.nhn.no. Vår ref.: 2014/165 Deres ref.: 2014/750/REK midt Dato: 19.12.14. Malte Hübner DTH Helse AS mhuebner@dthhelse.nhn.no NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no Org.nr.

Detaljer

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Kirurgisk klinikk

Detaljer

Forespørsel om registrering i Register og Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer

Forespørsel om registrering i Register og Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Samtykkeerklæring Forespørsel om registrering i Register og Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) ble opprettet i 1996 ved

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner.

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner. Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner. NO-CFS, fase 2. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS Bakgrunn og hensikt Dette er informasjon til deg

Detaljer

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Høgskolen i Oslo Helseforskningsloven 1. juli 2009 Bakgrunn UHR oppfølging

Detaljer

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Jacob C Hølen Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske

Detaljer

Register og biobank for urologiske sykdommer (Prostatabiobanken)

Register og biobank for urologiske sykdommer (Prostatabiobanken) Oslo Universitetssykehus ved administrerende direktør Bjørn Erikstein NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no

Detaljer

Helseforskningsloven og søknad til REK Høgskolen på Vestlandet Anna Stephasnen Sekretariatsleder/Kontorsjef, REK Vest.

Helseforskningsloven og søknad til REK Høgskolen på Vestlandet Anna Stephasnen Sekretariatsleder/Kontorsjef, REK Vest. Helseforskningsloven og søknad til REK 04.10.2018 Høgskolen på Vestlandet Anna Stephasnen Sekretariatsleder/Kontorsjef, REK Vest Innhold Helseforskningsloven Hvem skal søke REK? Sentrale problemstillinger

Detaljer

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER

SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER Spørsmål: Hva er en biobank? Svar: En biobank er en samling humant biologisk materiale. Med humant biologisk materiale forstås organer, deler av organer, celler og vev

Detaljer

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar

Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt. Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Førespurnad om deltaking i forskingsprosjekt Kontrollgruppe til forskingsprosjekt for behandling av sjukleg overvektige personar Bakgrunn og hensikt Dette er eit spørsmål til deg om å ta del i ein studie

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

Rettslig regulering av helseregistre

Rettslig regulering av helseregistre Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Kvalitetssikring i helsetjenesten. Grenseoppganger mellom

Kvalitetssikring i helsetjenesten. Grenseoppganger mellom Kvalitetssikring i helsetjenesten Grenseoppganger mellom forskning og kvalitetssikring St Olavs forskningskonferanse, Rica Hell hotell, 16 november 2011 Rolf W. Gråwe forskningsleder temaer Forståelse,

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

REK-vurderinger etter GDPR

REK-vurderinger etter GDPR REK-vurderinger etter GDPR Anders Strand Rådgiver, REK sør-øst C anders.strand@medisin.uio.no Plan Litt bakgrunnsinformasjon om REK, GDPR og fritak fra taushetsplikt for forskningsformål. Case til diskusjon;

Detaljer

Medisinsk forskning; REK og lovverket

Medisinsk forskning; REK og lovverket Medisinsk forskning; REK og lovverket Hilde Eikemo Rådgiver, PhD I denne presentasjonen Kort introduksjon av REK og komiteens mandat Nasjonale lover og internasjonal regulering Hva vurderer REK i en søknad?

Detaljer

Vår ref. 2012/609(rettet 2012/188) Deres ref. Dato: 23.11.2012. Klagesak - Tilleggsdiagnoser og legemiddelbruk hos barn med autisme.

Vår ref. 2012/609(rettet 2012/188) Deres ref. Dato: 23.11.2012. Klagesak - Tilleggsdiagnoser og legemiddelbruk hos barn med autisme. Camilla Stoltenberg Folkehelseinstituttet Marcus Thranesgate 6 Epost camilla.stoltenberg@fhi.no Vår ref. 2012/609(rettet 2012/188) Deres ref. Dato: 23.11.2012 Klagesak - Tilleggsdiagnoser og legemiddelbruk

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Forskningsetikk, REKsystemet

Forskningsetikk, REKsystemet Forskningsetikk, REKsystemet og personvern Uetiske forskningsprosjekt kun i andre land? Overlege G.H. Armauer Hansen og oppdagelse av leprabasillen (dømt i 1880 for brudd på krav om informert samtykke)

Detaljer

Endelig kontrollrapport Kreftregisteret / Janusbanken

Endelig kontrollrapport Kreftregisteret / Janusbanken Endelig kontrollrapport Kreftregisteret / Janusbanken Saksnummer: 15/01357 Dato for kontroll: 09.02.2016 Rapportdato: 30.06.2017 Kontrollobjekt: Oslo Universitetssykehus HF v/ Kreftregisteret Sted: Oslo

Detaljer

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET BETA-BLOCKER TREATMENT AFTER ACUTE MYOCARDIAL INFARCTION (BETAMI) STUDIEN

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET BETA-BLOCKER TREATMENT AFTER ACUTE MYOCARDIAL INFARCTION (BETAMI) STUDIEN FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET BETA-BLOCKER TREATMENT AFTER ACUTE MYOCARDIAL INFARCTION (BETAMI) STUDIEN Dette er en forespørsel til deg om å delta i forskningsprosjektet BETAMI som har

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Høringsfrist 20. april 2017 Side 1 av 9 Innhold

Detaljer

Erfaringer med brukerstyrte innleggelser på Jæren DPS

Erfaringer med brukerstyrte innleggelser på Jæren DPS Erfaringer med brukerstyrte innleggelser på Jæren DPS Gir lavere terskel mindre tvang og færre liggedøgn? The 11th Comunity Mental Health conference, Lund 3. juni 2013 Inger Aareskjold Salte Psykiatrisk

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

REFERAT. Komitémøte REK midt. 26. august 2011 09:00 Møterom 1.etg, Institutt for samfunnsmedisin. Navn Stilling Medlem/Vara. Navn Stilling Medlem/Vara

REFERAT. Komitémøte REK midt. 26. august 2011 09:00 Møterom 1.etg, Institutt for samfunnsmedisin. Navn Stilling Medlem/Vara. Navn Stilling Medlem/Vara REFERAT Komitémøte REK midt 26. august 2011 09:00 Møterom 1.etg, Institutt for samfunnsmedisin Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Til dagsorden Referat

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Til foreldre og foresatte til barn og unge med cerebral

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 2. mai 2018 kl. 13.55 PDF-versjon 14. mai 2018 27.04.2018 nr. 645 Forskrift om befolkningsbaserte

Detaljer

Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov

Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov Orientering om arbeidsgruppe - implementering av ny helseforskningslov IT-forum 20.05.2010 IT-forum 20. mai 2010 Arbeidsgruppens sammensetning Prorektor Berit Rokne (leder) Prodekan Robert Bjerknes, MOF

Detaljer

Tilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger

Tilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger Vedlegg 1: NSD-kvittering Wolfgang Schmid Postboks 7800 5020 BERGEN Vår dato: 05.10.2017 Vår ref: 55639 / 3 / BGH Deres dato: Deres ref: Tilbakemelding på melding om behandling av personopplysninger Vi

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 2. juli 2019 21.06.2019 nr. 789 Forskrift om medisinske

Detaljer

En mekanismebasert tilnærming for bedre forståelse av kronisk smerte

En mekanismebasert tilnærming for bedre forståelse av kronisk smerte Mekanismer for kronisk smerte Hoveddel revidert 30.04.19 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet En mekanismebasert tilnærming for bedre forståelse av kronisk smerte Bakgrunn og hensikt Dette

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

Norsk CF-register Hoveddel. Foresatte (for barn 0-15 år). Versjon 1.

Norsk CF-register Hoveddel. Foresatte (for barn 0-15 år). Versjon 1. Norsk CF-register Hoveddel. Foresatte (for barn 0-15 år). Versjon 1. Forespørsel til foresatte om deltakelse i Norsk CF-register og CF-forskningsbiobank Bakgrunn Dette er et spørsmål til deg om å la barnet

Detaljer

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET INFORMASJONS- OG SAMTYKKESKRIV TIL UNGDOM OVER 16 ÅR: FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET «HJERNETRENING FOR BARN OG UNGE MED ERVERVET HJERNESKADE» BAKGRUNN OG HENSIKT Dette er en forespørsel

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet

Innbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet Innsiktsrapport Innbyggerundersøkelsen i Helsedataprogrammet Kombinert kvantitativ og kvalitativ undersøkelse om innbyggeres holdninger til bruk av helsedata Mai 2019 Introduksjon Mer og bedre helseforskning

Detaljer

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? The Norwegian Coronary Prevention Project Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok? John Munkhaugen Knst. overlege/post-doktor Medisinsk Avd, Drammen sykehus Stadig nye hjerte medisiner Glemmer vi

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

LANGTIDSOPPFØLGING ETTER KIRURGISK REPLASSERING AV DISPLASSERTE LEDDSKIVER I KJEVELEDD

LANGTIDSOPPFØLGING ETTER KIRURGISK REPLASSERING AV DISPLASSERTE LEDDSKIVER I KJEVELEDD FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET LANGTIDSOPPFØLGING ETTER KIRURGISK REPLASSERING AV DISPLASSERTE LEDDSKIVER I KJEVELEDD Dette er et spørsmål til deg om å delta i et forskningsprosjekt for

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

UNIVERSITETET 7 % I OSLO

UNIVERSITETET 7 % I OSLO 7 % Helse- og omsorgsdepartementet Helserettsavdelingen Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 4. mai 2009 Postboks 1072 Blindern 0316 Oslo Besøksadresse: Administrasjonsbygningen, 9. et. Deres ref: 200900781-/LTH

Detaljer

Samtykkeerklæring. Forespørsel om registrering i [sett inn navn på register]. [Sett inn databehandlingsansvarliges logo)

Samtykkeerklæring. Forespørsel om registrering i [sett inn navn på register]. [Sett inn databehandlingsansvarliges logo) [Sett inn databehandlingsansvarliges logo) Samtykkeerklæring Forespørsel om registrering i [sett inn navn på register]. Gi en kort beskrivelse av registeret [sett inn informasjon om bakgrunn, når registeret

Detaljer

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister

Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister . Dato: 20.01.2016 Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge 1 Bakgrunn og hensikt Etter initiativ fra norske nyreleger er det opprettet et register for opplysninger om diagnose og behandling av kronisk

Detaljer

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

medisinsk og helsefaglig forskning ved Universitetet i Bergen og

medisinsk og helsefaglig forskning ved Universitetet i Bergen og Et felles kvalitetssystem for medisinsk og helsefaglig forskning ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus Lene Roska Aalén, rådgiver UiB Eline Monstad, personvernombud HUS Internkontrollsystem

Detaljer

Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål

Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål HEL-8020-1 Analyse av registerdata i forskning 25. april 2018 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Formål med

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM

ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM ST. OLAVS HOSPITAL 0 UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM Forespørsel om deltakelse i en vitenskapelig studie for å undersøke kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME Du er blitt henvist for kronisk utmattelsessyndrom

Detaljer

Skjemaet skal ikke benyttes for forskningsstudier som skal godkjennes av REK.

Skjemaet skal ikke benyttes for forskningsstudier som skal godkjennes av REK. Meldeskjema for forskningsstudier, kvalitetssikring og annen aktivitet som medfører behandling av personopplysninger som er melde- eller konsesjonspliktig i henhold til helseregisterloven og personopplysningsloven

Detaljer

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie.

Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Menneskers erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon fra tre perspektiver en kvalitativ studie. Bjørn Stensrud, stipendiat SIHF Noen kjennetegn ved pasientgruppen på tvunget

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen.

Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens rett til å medvirke til helsehjelpen. 1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med sykehusenes ivaretakelse av taushetsplikt, informasjon til pasienter og pasientens

Detaljer

Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013

Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013 Gruppeoppgaver/Case Introduksjonskurs 29.aug 2013 Anne Cathrine Beckstrøm, NEM 1. En studie av internett-basert opplæring og livsstilsendring hos menn behandlet for prostatakreft Prosjektleders prosjektbeskrivelse

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt ADHD OG OMEGA-3

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt ADHD OG OMEGA-3 ADHD og Ernæring 05.11.18 Versjon nr. 3.1.5 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt ADHD OG OMEGA-3 Informasjon til foreldre/foresatte Dette er et spørsmål til foreldre/foresatte om å delta i et

Detaljer

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post: Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer