Evaluering av rusprosjektet Ytrebygdamodellen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av rusprosjektet Ytrebygdamodellen"

Transkript

1 RAPPORT 2013 Evaluering av rusprosjektet Ytrebygdamodellen Utgitt av Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene

2 Kompetansesenter Rus region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innenfor forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: Evaluering av prosjektet Ytrebygda Forfatter: Kari Hjellum Rapporten kan bestilles hos: Kompetansesenter Rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

3 Kari Hjellum Evaluering av rusprosjektet Ytrebygdamodellen Utgitt av Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene EVALUERING AV RUSPROSJEKTET YTREBYGDAMODELLEN

4 Forord NAV Ytrebygda i Bergen kommune har arbeidet med en rekke problemstillinger og systematisert arbeidet overfor rusmiddelavhengige gjennom flere prosjekter og dokumentert arbeidet gjennom ulike rapporter. Fra 2002 til 2011 har en systematisk fulgt rusmiddelavhengige over tid og samtidig dokumentert hvordan det har gått med dem. I arbeidet har en lagt vekt på og utviklet metodikk som kartlegging og oppfølgingsarbeid. Det er blitt arbeidet spesielt med ulike grupper og problemstillinger som personer med rus og psykiske problemer, personer under legemiddelassistert behandling, økonomisk rådgivning, oppfølging av personer i fengsel, og innsats overfor unge i risiko. Kontinuerlig har en vektlagt å dokumentere innsatsen overfor målgruppen. I denne rapporten beskrives målsettinger i arbeidet som er utført både på system- og metodenivå. Hvordan en har samarbeidet med ulike tjenester og arbeidet med å forplikte innsatsen overfor målgruppen inngår i arbeidet. I rapporten beskrives videre hvilke perspektiv og forståelse en har lagt til grunn for arbeid med personer med rus og psykiske lidelser. Arbeidet som er gjort i NAV Ytrebygda med oppfølging av rusmiddelavhengige kan ses på som en illustrasjon der en i praksis, arbeider systematisk og legger til rette for oppfølging, i tråd med de anbefalinger som senere kom fra Helsediraktoratet gjennom ROP- retningslinjene (2012). Erfaringene fra NAV Ytrebygda vil være av interesse både for sosial- og helsepersonell i andre kommuner, spesialisthelsetjenester, administrative ledere og politikere. Dokumentasjon av arbeidet er bidrag og innspill til hvordan kvalitetssikre og tilrettelegge for innsatser overfor rusmiddelavhengige. Kompetansesenter rus region vest Bergen har fulgt prosessen gjennom samarbeidsavtaler og gjennom veiledning med NAV Ytrebygda. KoRus Bergen utgir nå i samarbeid med Bergen kommune, og denne siste rapporten oppsummerer innsatsen fra 2002 til Bergen, Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vibeke Johannessen Virksomhetssjef 2

5 Innhold Innledning: Om Ytrebygdaprosjektene og Ytrebygdamodellen side 4 Del 1: Viderføring og videreutvikling av Ytrebygdamodellen Arbeidet på systemnivå og metodenivå side 11 Del 2: Videreføring og videreutvikling av Ytrebygdamodellen - Arbeidet på klientnivå - Presentasjon av resultater side 24 EVALUERING AV RUSPROSJEKTET YTREBYGDAMODELLEN

6 Innledning: Om Ytrebygdaprosjektene og Ytrebygdamodellen Kort om rusprosjektene Ytrebygdamodellen Ytrebygdamodellen har vært anvendt som metodikk i rusprosjekt ved Ytrebygda sosialtjeneste i to perioder fra ; I det første rusprosjektet fra og i rusprosjektet i perioden Rusprosjektet fra Høsten 2002 iverksatte sosialtjenesten i Ytrebygda et prosjekt med 2 års varighet, der det ble ansatt to ruskonsulenter som skulle ha tett oppfølging av 20 klienter med omfattende rusmiddelproblematikk og store utfordringer i forhold til bolig og helse. Prosjektet hadde oppfølging av Kompetansesenteret i Stiftelsen Bergensklinikkene som gav ut evalueringsrapporten Ut av kontoret, dokumentert og ført i pennen av medarbeiderne ved Ytrebygda sosialtjeneste. Prosjektet gav mange nyttige erfaringer og ideer til videre satsningsområder i oppfølgingsarbeidet med rusmiddelavhengige ved Ytrebygda sosialtjeneste. Dette medførte at sosialtjenesten i 2005 søkte, og ble tildelt, midler fra Sosial- og helsedirektoratet (Helsedirektoratet) til nye prosjekter. Rusprosjektet fra Rusprosjektet som bestod av ni delprosjekt ble alle startet opp i perioden , noen med fem års varighet, andre med tre og ett års varighet. Delprosjektene omhandlet: Videreføring og videreutvikling av Ytrebygdamodellen Samarbeid med fengsel og andre instanser i hjelpeapparatet Videreutvikling av kartleggingsverktøy og metodisk kartleggingsarbeid Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Arbeid med LAR i sosialtjenesten Økonomisk rådgivning til rusmiddelavhengige Oppfølging av barnevernsklienter i alderen år med rusmiddelproblematikk Dokumentasjon og kompetanseoverføring Til noen av delprosjektene var det tilknyttet stillinger. Prosjektene hadde målsettinger både på systemnivå, metodenivå og klientnivå og skulle favne om de områdene som sosialtjenesten erfarte var problematiske eller uavklarte i arbeidet med målgruppen rusmiddelavhengige. Delprosjektet Videreføring og videreutvikling av Ytrebygdamodellen handlet om å gi tett og ambulant oppfølging til klienter med omfattende rusmiddelproblematikk og store utfordringer i forhold til bolig og helse basert på metodikken i Ytrebygdamodellen. Delprosjektet var således en videreføring av målsettinger og tilnærmingen som var brukt i prosjektet fra , men antallet klienter var redusert og oppfølgingen skulle gis over en periode på fem år og ikke to år. For å sette søkelys på sosialfaglig arbeid med rusmiddelavhengige i sosialtjenesten, var det et mål å dokumentere og publisere arbeidet som ble gjort i prosjektene. I januar 2006 ble Ytrebygda sosialtjeneste en del av NAV Ytrebygda. Dette førte til at vi kunne gi arbeidet med rusmiddelavhengige et videre perspektiv, og vi fikk tilgang til hele NAV sitt virkemiddelapparat. KoRus Bergen har i hele perioden samarbeidet med Ytrebygda bydel. KoRus Bergen har etter oppdrag fra Helsedirektoratet ansvar for å samarbeide med virksomheter som har innsatser overfor rusmiddelavhengige, bistå med modeller og delta i å utvikle metodikk i rusmiddelarbeid. Som et ledd i dette arbeidet har de fulgt opp Ytrebygdaprosjektene og har vært en viktig samtalepartner i utviklingsarbeidet, og har veiledet i forhold til det interne evalueringsarbeidet. 4

7 Arbeidet i rusprosjektet ble avsluttet høsten 2011, og det interne evalueringsarbeidet startet. I rapportens del 2 kapittel 6 er resultatene fra prosjektet i perioden og prosjektet fra sammenstilt. Evaluering av rusprosjektet og rapporter som er publisert Noen av delprosjektene er evaluert i løpet av prosjektperioden, og følgende rapporter er allerede utgitt: «Evaluering av rusprosjektet Ytrebygdamodellen »: Rapport 1: Arbeid med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i sosialtjenesten og Rapport 2: Økonomisk rådgivning til rusmiddelavhengige i sosialtjenesten. Utgitt av Kompetansesenter rus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene i «Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen. Ut av kontoret del 2» utgitt av KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene i «Unge i risiko år. Barnevernprosjekt tidlig intervensjon i Ytrebygda» utgitt av KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene i I denne rapporten beskrives arbeidet som har vært gjort på systemnivå, metodenivå og klientnivå i rusprosjektet «Videreføring av Ytrebygdamodellen. Rapportens del 1 beskriver målsettinger og arbeid i prosjektet på system- og metodenivå. Noe av arbeidet på systemnivå og metodenivå ble ved prosjektstart og i prosjektperioden definert som egne delprosjekter uten at det var knyttet stillinger til disse: «Samarbeid med fengsel», «Videreutvikling av kartleggingsverktøy», «Metodisk kartleggingsarbeid med Intervensjon rus» og «Dokumentasjon og kompetanseoverføring». Disse områdene ble definert som egne delprosjekt for å sikre fokus og måloppnåelse på områdene, og det ble derfor utarbeidet egne delmål og aktiviteter for hvert delprosjekt som ble nedtegnet i rusprosjektets prosjektplan. I rapportens del 2 presenteres arbeidet og resultatene på klientnivå fra prosjektet «Videreutvikling av Ytrebygdamodellen». Gjennomføring av rusprosjektet Alle delprosjektene har et felles fundament ved at de bygger på metodikken i Ytrebygdamodellen som ble utviklet i rusprosjektet i Metodikken har handlet om tilnærming og kontakt med klientene, brukermedvirkning, tilgjengelighet, holdning og bruk av metodiske verktøy i oppfølgingsarbeidet. Hvert delprosjekt har imidlertid hatt fokus på et avgrenset/spesialisert område. I tre av delprosjektene var det ansatt til sammen fire ruskonsulenter som utgjorde rusteamet i sosialtjenesten. Rusfaglig leder var gruppeleder for rusteamet og ledet prosjektarbeidet. Ved prosjektstart ble det utarbeidet en prosjektplan for alle de ni delprosjektene. Hovedmålsetting, delmål, frist for gjennomføring av aktiviteter og suksessindikatorer for måloppnåelse ble nedtegnet for hvert delprosjekt. Prosjektplanen ble brukt aktivt i hele prosjektperioden og som hjelpemiddel til dokumentasjon av prosjektarbeidet. I prosjektplanen ble det også anvendt skala/kategorier for vurdering av status i forhold til prosjektets målsettinger: Oppnådd Pågår Endret mål Ikke oppnådd Forkastet mål (OPEIF). Skalaen ble benyttet fortløpende for å sikre målrettet innsats og fremdrift i prosjektarbeidet. Det ble gjennomført årlige internevalueringer av delprosjektene i form av skriftlige oppsummeringer som ble gjennomgått internt i rusteamet. Rusteamet hadde månedlige møter der rusfaglige tema ble drøftet og erfaringer utvekslet. Hver måned ble det gjennomført strategimøter der sosialsjef og rusfaglig leder, sammen med prosjektmedarbeiderne, gjennomgikk enkeltsaker, og diskuterte videre strategi for arbeidet. Prosjektmedarbeiderne førte prosjektlogg der fokuset skulle være på hva som hadde «virket» i oppfølgingen av klienter, og konkrete erfaringer knyttet til anvendelse av metodikken i Ytrebygdamodellen. Prosjektmedarbeiderne fikk individuell veiledning hver 14. dag fra rusfaglig leder. EVALUERING AV RUSPROSJEKTET YTREBYGDAMODELLEN

8 Prosjektmedarbeidere i rusprosjektet Rusfaglig leder: Kari Hjellum Prosjektmedarbeider, Videreføring av Ytrebygdamodellen: Vibeke Aasheim og Norunn Melvær (sep des ) Vibeke Aasheim og Hilde Tveit Ravnestad (fra mai 2009-sep. 2011). Prosjektmedarbeider, Arbeid med LAR i sosialtjenesten: Sonja Auestad Prosjektmedarbeider, Økonomisk rådgivning til rusmiddelavhengige: Anne Grethe Lavik Prosjektmedarbeider, Barnevernprosjekt tidlig intervensjon i Ytrebygda: Karin Didriksen Metode for internevaluering av rusprosjektet Evalueringen er gjennomført som en internevaluering og er utført av rusfaglig leder og prosjektmedarbeiderne. Prosjektet er evaluert ut fra følgende: - Faktaopplysninger - Brukerundersøkelser - Prosjektmedarbeidernes refleksjoner og vurderinger I rapporten er det brukt illustrasjoner for å tydeliggjøre og konkretisere tema eller problemstillinger. Illustrasjonene er konstruerte historier basert på virkeligheten, og er derfor ikke konkrete og gjenkjennbare eksempler fra klienter som har fått oppfølging i prosjektene. I illustrasjonene er det både mannlige og kvinnelige personer som er navngitt ut fra en alfabetisk rekkefølge. Kort om Ytrebygdamodellen Innledning Grunnprinsippene i Ytrebygdamodellen ble utviklet i prosjektet fra I løpet av prosjektarbeidet i perioden har modellen blitt mer etablert og videreutviklet utfra erfaringer fra oppfølgingsarbeidet, og ved at prosjektmedarbeiderne har tilegnet seg ny kunnskap og kompetanse som har påvirket modellen. Eksempler på dette er blant annet videreutvikling og bruk av nye kartleggingsverktøy. Videre har åpenhet og positiv innstilling til å ta i bruk nye metodiske tilnærminger i oppfølgingsarbeidet kjennetegnet arbeidet. I Ytrebygdamodellen har faglig bevissthet og systematikk i oppfølgingsarbeidet blitt vektlagt. I Ytrebygdamodellen er det også sentralt å forstå klientene ut fra sirkulære sammenhenger, ha en helhetlig forståelse og å ha stor tro på at endring er mulig. Ytrebygdamodellens faglige forankring Systemteori og det interaksjonistiske perspektiv Ytrebygdamodellen bygger på systemteori og det interaksjonistiske perspektiv 1. Innenfor dette perspektivet betraktes individer som en del, og produkt, av systemene personen inngår i. Det interaksjonistiske perspektiv bygger på et humanistisk menneskesyn der man tenker at endring er mulig, og individet betraktes som aktivt handlende og utvelgende. Ut fra dette perspektivet er det flere ulike systemer som stiller krav til individet, og individet svarer med en grad av mestring. På denne måten skjer det en samhandling mellom individet og de ulike systemene. Personer med rusmiddelavhengighet har ofte opplevd manglende mestring i kontakt med systemer. Dette kan ha ført til uhensiktsmessige relasjoner mellom individ og system. Det interaksjonistiske perspektiv kan fremstilles i følgende modell på neste side: 6 1 Shulman, L. (1992) The skills of helping, F.E Peacock publishers Inc, Illinois, tredje utgave.

9 INDIVID KRAV MESTRING Bolig Helse Økonomi SAMFUNN/SYSTEM INTERAKSJON Familie PROSJEKTMEDARBEIDERNES FOKUS OG DELTAKELSE Modellen viser at prosjektmedarbeider skal ha fokus på klientene, de ulike systemene som klienten samhandler med, og på den interaksjonen/samhandlingen som skjer mellom klienten og de ulike systemene. Eksempler på system kan være fastlege/helsevesenet, boligetaten, NAV eller familie. Relasjonen mellom klient og prosjektmedarbeider er sentral i det interaksjonistiske perspektiv. Utgangspunktet er at en hensiktsmessig og god relasjon mellom klient og prosjektmedarbeider vil kunne gi klienten tillit til systemer han/hun samhandler med, og kunne gi tro på egen mestring. Dette vil videre kunne gi grunnlag for funksjonelle relasjoner som kan være med å skape rom for, og gi mulighet for, forandring. Systemisk tilnærming I løpet av prosjektperioden har det vært et økende fokus på systemisk tilnærming 2 i endringsarbeidet med klientene (Flere medarbeidere i sosialtjenesten har videreutdanning i familieterapi og systemisk tilnærming.) Systemisk tilnærming er en retning i familieterapi. Den er ikke en entydig modell eller metode, men innenfor systemisk terapi er målsettingen med terapien å endre kognisjon eller tankegang rundt et problem. I systemisk tilnærming er terapeuten opptatt av å tilrettelegge for refleksjon slik at klienten kan utvikle, og skape ny forståelse av sin livssituasjon. I samtale vil dette vise seg ved måten terapeuten samtaler med klienten på. Terapeuten vil være opptatt av å finne åpninger i samtalen som kan bidra til at klienten utvider egen historie, og sin forståelse av denne. Innenfor systemisk tilnærming fokuseres det på at samtalen skal skape en bevegelse hos klienten. Terapeuten legger ikke føringer på hva som er riktig løsning og retning for klienten, men legger til rette for at klienten får mulighet til å reflektere, og skaper på denne måten rom for bevegelse og mulig endring. Forestillingen om hva som er problemet og hva som skal gjøres med det, skapes i samtalen. Løsningen av et problem oppnås ved at man snakker annerledes, forstår annerledes og på denne måten gir fenomener ny mening. Forandring har karakter av utvikling, og ut fra dette kan ikke forandringene forutsies i forhold til hvordan utfallet vil bli, eller når forandringen vil skje. Forandringene kjenner sin egen vei og sin egen tid, og oppstår når det fritt kan utveksles ideer mellom to eller flere personer, samtidig som en sikrer at personenes integritet ivaretas. Ytrebygdamodellen i praksis og sentrale prinsipper i oppfølgingsarbeidet Den beskrevne faglige tilnærmingen og arbeidsmetoden som redegjøres for nedenfor er sentral i Ytrebygdamodellen. Oppfølgingen kan beskrives som en blanding av miljøarbeid, oppsøkende virksomhet, endringsarbeid og tradisjonell kuratortjeneste. Tilgjengelighet, tett oppfølging og relasjon til klienten er svært sentralt. Prinsipper Grunnprinsippene i Ytrebygdamodellen ble utviklet i prosjektet fra , og i løpet av prosjektarbeidet fra har prinsippene befestet seg og blitt videreutviklet. EVALUERING AV RUSPROSJEKTET YTREBYGDAMODELLEN Andersen, T.(1994) Reflekterende processer. Samtaler og samtaler om samtalerne. Gylling, Danmark: Dansk psykologisk forlag. Hårtveit og Jensen (2004) Familien pluss en. Oslo: Universitetsforlaget. Schødt og Egeland (1992) Fra systemteori til Familieterapi. Paludans forlag. 7

10 Å møte klientene der de er Det tilstrebes å møte klientene der de er eller der de ønsker, for eksempel på kontoret, hjemme eller i institusjon som fengsel eller spesialisthelsetjeneste. Det første møtet med klienten vurderes som spesielt viktig i prosessen med å etablere en funksjonell relasjon mellom prosjektmedarbeider og klient. Tilgjengelighet og fleksibilitet Tilgjengelighet innebærer at klienten skal oppleve at det er lett å oppnå kontakt med prosjektmedarbeider, og at prosjektmedarbeider er fleksibel i forhold til møtested og møtetidspunkt. Høy grad av tilgjengelighet innebærer imidlertid ikke at prosjektmedarbeider alltid kan være tilstede for klienten, men at prosjektmedarbeider alltid holder avtaler i forhold til kontakt: svarer på SMS og ringer tilbake. Tilgjengelighet innebærer også at prosjektmedarbeider kan «snu seg raskt rundt» dersom det skulle oppstå noe ekstraordinært, eller et akutt hjelpebehov hos klientene, og være til hjelp. Tett på Dette innebærer å ha hyppig kontakt med klientene. Det fordrer en viss regelmessighet i kontakten, og at prosjektmedarbeider går mer i dybden i klientenes livssituasjon. Relasjonsarbeid og «Stå i det» Å stå i det var et begrep vi innførte for å beskrive at medarbeiderne er konsekvent i forhold til beslutninger som tas, i forhold til avtaler som er inngått og at en holder det som er bestemt og avtalt. Prosjektmedarbeider skal være forutsigbar og opptre tydelig og konsekvent i kommunikasjon med klientene, uten at man møter klienten med en moraliserende og oppdragende tilnærming. Å «stå i det» innebærer at prosjektmedarbeider håndterer de reaksjoner og symptomer klientene kommer med. Reaksjoner og symptomer kan for eksempel være sinne, frustrasjon, fortvilelse og håpløshet. Dette vil kunne styrke relasjonen mellom klienten og prosjektmedarbeider ved at klienten får tillit til prosjektmedarbeider. Kontinuitet og samarbeid Prosjektmedarbeider skal være den røde tråden og følge klienten rundt i systemene (spesialisthelsetjeneste, fastlege, fengsel, boligavdeling med flere). Dette kan bidra til at klientene føler seg trygge, og kunne bidra til god samhandling mellom klientene og systemene, og mellom prosjektmedarbeider og aktuelle samarbeidsparter rundt klientene. Kommunikasjon Motiverende samtale Motiverende samtale er en målrettet og klientsentrert samtalemetode som er utviklet for å motivere til endring. Det er sentralt i metoden å bevisst bruke kommunikasjonsferdigheter for å bygge en relasjon, som igjen kan føre til endring. I Motiverende Intervju anvendes åpne spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer målrettet for å fremheve og forsterke tendenser til endring 3. Metakommunikasjon I løpet av prosjektperioden ble metakommunikasjon en sentral del av tilnærmingen i Ytrebygdamodellen. Metakommunikasjon er kommunikasjon om kommunikasjon. At noe er meta i forhold til noe annet vil si at det befinner seg på et høyere logisk nivå. Når man metakommuniserer setter man seg selv over selve samhandlingen og kommuniserer om den. Metakommunikasjon kan også beskrives som å samtale om samtalen. Eksempler på metakommunikasjon er: Hva mente du med det du sa?, Når du sier det du sier, blir jeg usikker. Rolf Baltzersen viser til at det kan metakommuniseres på flere nivåer: - Metakommunikasjon om samtaletiden - Metakommunikasjon om samtaleinnholdet, og - Metakommunikasjon om samtaleforholdet 8 3 Barth, T., Børtvedt, T., Prescott P. (2000) Endringsfokusert rådgivning, Gyldendal forlag. 4 Baltzersen, Rolf K (2008) Å samtale om samtalen. Fagbokforlaget.

11 Metakommunikasjon om samtaletiden avklarer rammen for samtalen: hvor ofte man skal ha samtaler, hvor lenge samtalene skal vare og hva man skal bruke tiden til. Metakommunikasjon om samtaleinnholdet innebærer å avklare selve innholdet i samtalen, for eksempel: Jeg hører du er opptatt av å snakke om de økonomiske vanskene du har akkurat nå. Det skal vi gjøre. Er det greit at vi også snakker om planene dine for rusbehandling? Det kan også innebære en oppsummering av samtaleinnholdet. Å metakommunisere om samtaletiden og samtaleinnholdet kan bidra til å skape forutsigbarhet og gi en ramme for samtalen. Metakommunikasjon om samtaleforholdet og relasjonen handler om å vurdere hvordan samtalen fungerer: Jeg hører at du er veldig sint nå. Når du skriker til meg på telefonen så kjenner jeg at jeg blir litt irritert og får mest lyst til å legge på røret. Hvordan kan vi snakke om det du ikke er fornøyd med uten at det blir en så amper stemning? Ved at en slutter å snakke om saksinnholdet i samtalen og heller fokuserer på kommunikasjonen og relasjonen kan en få klargjort premisser, sjekke ut meningen bak budskapet og det som blir sagt. På denne måten kan metakommunikasjon virke problemløsende i en situasjon som kan virke fastlåst. Metakommunikasjon kan bidra til å skape felles forståelse mellom samtalepartene. Kartleggingsverktøy Utvikling og bruk av kartleggingsverktøy har vært sentralt i Ytrebygdamodellen. Mappekartlegging og kartleggingsverktøyet Intervensjon rus ble utarbeidet i prosjektet fra Kartleggingsverktøyene har blitt videreutviklet i rusprosjektet fra , og nye kartleggingsverktøy ble utarbeidet i noen av delprosjektene. Nedenfor beskrives de omtalte kartleggingsverktøy. Mappekartlegging Mappekartlegging er en systematisk gjennomgang av saksmappen til klienten etter et fastlagt skjema. I saksmappene finnes det opplysninger om vedtak på økonomisk sosialhjelp, rapporter og epikriser fra behandlingsopphold, oversikt over tiltak som har vært iverksatt, journalnotat med mer. Formålet med mappekartlegging har vært å gi prosjektmedarbeideren informasjon om klienten, og hva som har vært prøvd av tiltak tidligere. Dette kan gi en pekepinn på hvilke tiltak man ikke skal iverksette. Mappekartlegging ble gjennomført før det ble etablert kontakt med klienten. Klienten ble så presentert for funnene fra mappekartleggingen, og ble gitt anledning til å vurdere og korrigere opplysningene. Dette kan sammenlignes med praktisering av «åpen journal», og ivaretar brukerstyringsprinsippet. Mappekartlegging bygger på det sosialpsykologiske fenomenet at dersom man forteller en historie gjentatte ganger, så vil den kunne befeste seg som en sannhet. Innenfor Narrativ praksis 5 (fra engelsk narrative som betyr fortelling) i familieterapi er et av målene for terapien at folk skal få mulighet til å knytte en ny kontakt med sin egen historie slik at flere, og andre, fortellinger om deres liv og identitet kan fremtre. Dette kan bidra til at folk kan endre sitt forhold til sine egne historier. En viktig hensikt med mappekartlegging er at man skal unngå at klienter, nok en gang, bes om å fortelle sin livshistorie fra A-Å. En slik livshistorie vil ofte bli en ensidig og problemfokusert historie om klientens liv, som kan befeste seg som en sannhet hos klientene og i sosialtjenesten, og vil kunne være et hinder for en positiv utvikling og endring. Intervensjon rus (IR) Kartleggingsverktøyet Intervensjon rus ble utarbeidet i Målgruppen var klienter i sosialtjenesten som hadde et erkjent problem i forhold til rusmiddelbruk, og erfaringer fra arbeidet med rusmiddelavhengige bidro til at vi utviklet et kartleggingsverktøy til bruk for arbeidet. Kartleggingsverktøyet inneholder spørsmål i forhold til forskjellige livsområder som familie, sosialt nettverk, fysisk og psykisk helse, bruk av rusmidler, økonomi, kriminalitet, ADL-ferdigheter, utdanning - og arbeidserfaring, fritid og fremtidsønsker. Kartleggingsverktøyet har en sosialfaglig og systemisk tilnærming. Flere av spørsmålene bygger på Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) 6, en metode som fokuserer på løsning av problemer heller enn å finne årsaker til problemer. Innenfor LØFT fokuseres det på at relasjonen mellom terapeut og klient skal være en samarbeidsrelasjon der klienten er kunde, som ser seg selv delaktig i løsningen av problemet. I Intervensjon rus brukes EVALUERING AV RUSPROSJEKTET YTREBYGDAMODELLEN Lundby, G.(2009)Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis. Oslo: Pax forlag. 6 LK Berg og S.D. Miller (1992) Rusbehandling En løsningsfokusert tilnærming. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 9

12 blant annet unntaksspørsmål, der hensikten er å hente frem perioder eller situasjoner da problemet ikke var fremtredende, for eksempel perioder eller situasjoner der personen ikke brukte rusmidler. Gjennom Intervensjon rus innhentes faktaopplysninger om klientene på en strukturert måte ved at alle spørsmålene er samlet i ett hefte. Kartleggingen gjennomføres i samtale med klientene, ikke gjennom egenutfylling. Intervensjon rus er et samtaleverktøy der hensikten også er relasjonsbygging. Spørsmålene som stilles kan bidra til å øke klientens bevissthet om egen situasjon og gi klienten rom for og mulighet til å reflektere rundt egen livssituasjon. På denne måten kan kartleggingen være endringsfremmende. Samarbeid I Ytrebygdamodellen ble det utviklet samarbeid med andre instanser på systemnivå. Samarbeid var knyttet til oppfølging av klientene bygget på teori fra det Interaksjonistiske perspektiv (tidligere beskrevet, side 5). Systemnivå: Samarbeid på systemnivå kan innebære å inngå samarbeidsavtaler med aktuelle samarbeidspartnere, og etablere et samarbeid på et annet nivå enn det som er knyttet til samarbeid rundt enkeltklienter. Samarbeid på systemnivå innebærer at prosjektmedarbeider etablerer hensiktsmessige relasjoner med samarbeidspartnere i de ulike systemene, og kan derfor også betraktes som relasjonsarbeid. Klientnivå: Prosjektmedarbeider skal ha fokus på systemene og instansene som klientene samhandler med. Utgangspunktet er klientenes målsettinger og hvilke instanser som trenger å samarbeide for å nå disse målsettingene sammen. Ut fra denne modellen kan prosjektmedarbeider ha direkte kontakt med systemene både uten og sammen med klientene. Sentralt i modellen er at prosjektmedarbeider følger klientene rundt i systemene, for eksempel til fastlege og offentlige kontor. Dette vil være hensiktsmessig med tanke på at det etableres et tett og forpliktende samarbeid rundt den enkelte klient. 10

13 Del 1: Videreføring og videreutvikling av Ytrebygdamodellen Arbeidet på systemnivå og metodenivå Innledning I denne delen av rapporten beskrives og evalueres arbeidet som har blitt gjort på systemnivå og metodenivå i rusprosjektet. Arbeidet på systemnivå og metodenivå var tett knyttet til oppfølgingsarbeidet med klientene, og alle nivåene henger sammen. Målsettinger på systemnivå og metodenivå ble imidlertid skilt fra målsettinger og arbeid på klientnivå. Noen områder og tema på metode- og systemnivå ble også definert som egne delprosjekt i prosjektplanen. Dette ble gjort for å sikre rammer for oppfølgingsarbeidet og fokus på metodeutvikling. 1. Systemnivå Ved prosjektstart og i prosjektplanen ble det definert egne målsettinger på systemnivå. Med systemnivå menes et nivå der arbeidet ikke direkte omhandler oppfølging og kontakt med klientene, men struktur og rammer for arbeidet. På systemnivå var det to sentrale målområder: - Samarbeid internt og med eksterne samarbeidspartnere - Reduksjon i offentlige utgifter Samarbeid er sentralt i Ytrebygdamodellen og målsettinger i forhold til samarbeid ble derfor vurdert å være viktig. Målsettingen om å redusere offentlige utgifter var knyttet til oppfølgingsarbeidet på klientnivå; Det var en antakelse ved prosjektstart om at oppfølging av klientene etter Ytrebygdamodellen ville føre til reduksjon i sosialtjenestens utgifter, blant annet som følge av mindre bruk av midlertidige botilbud/hospits og nedgang i antall klienter med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Resultat på målsettingen om «reduksjon i offentlige utgifter» presenteres i rapportens del 2 under avsnittet Arbeidet og resultater på klientnivå. Samarbeid internt Gjennom hele prosjektperioden hadde prosjektmedarbeiderne samarbeid med andre saksbehandlere i sosialtjenesten og statlige saksbehandlere ved NAV Ytrebygda. Samarbeidet var knyttet til klientoppfølging. Prosjektmedarbeiderne i delprosjektet «Videreføring av Ytrebygdamodellen» samarbeidet tett og jobbet i team rundt klientene som fikk oppfølging. Prosjektmedarbeiderne erfarte at det var nyttig å arbeide i team, og det førte til økt tilgjengelighet overfor klientene. Samtidig var det utfordringer knyttet til teamarbeid og tett samarbeid. Underveis i prosjektperioden var dette tema i gruppeveiledning med Rusfaglig leder. Ved prosjektslutt oppsummerte prosjektmedarbeiderne at teamarbeidet og fokus på dette i veiledning hadde ført til utvikling av felles forståelse og en trygghet i forhold til hverandre. Samarbeid med eksterne samarbeidsparter Det ble vurdert som viktig å presentere og informere samarbeidspartnere om rusprosjektet og Ytrebygdamodellen slik at de kjente til hvordan prosjektmedarbeiderne ville følge opp klientene. Prosjektmedarbeiderne informerte noen samarbeidspartnere om prosjektet generelt, men i de fleste tilfeller ble Ytrebygdamodellen gjort kjent for samarbeidspartnerne ved at de, gjennom samarbeid i enkeltsaker, erfarte hvordan prosjektmedarbeiderne fulgte opp. Det ble inngått skriftlige samarbeidsavtaler med Stiftelsen Bergensklinikkene, Avdeling psykisk helse i Ytrebygda bydel og barneverntjenesten i Ytrebygda bydel. EVALUERING AV RUSPROSJEKTET YTREBYGDAMODELLEN

14 Skriftlige Samarbeidsavtaler Kompetansesenteret rus (KoRus) region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene Det ble utarbeidet skriftlig samarbeidsavtale med Kompetansesenteret rus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene om oppfølging og veiledning av rusprosjektet. Dette var en videreføring av samarbeidsavtalen fra rusprosjektet fra Utredningsavdelingen ved Hjellestadklinikken, Stiftelsen Bergensklinikkene Det ble ved prosjektstart utarbeidet skriftlig samarbeidsavtale med Utredningsavdelingen ved Hjellestadklinikken. Formålet med samarbeidsavtalen var å styrke det klientrelaterte samarbeidet og å fortsette samarbeidet rundt kompetanseheving for ansatte ved Ytrebygda sosialtjeneste. I forhold til det klientrelaterte samarbeidet var hensikten å utvikle en felles forståelse for klientenes behov, og å utvikle et samarbeid rundt klientene som kunne bidra til å sikre kvalitet og kontinuitet i oppfølgingsarbeidet og skape et sammenhengende forløp i behandlingen for den enkelte klient. Samarbeidsavtalen beskrev konkrete rutiner for samarbeid mellom Utredningsavdelingen og NAV Ytrebygda sosialtjeneste rundt klienter som var innlagt på institusjonen for utredning av rusmiddelbruk og psykisk helse. Samarbeidsrutinen omhandlet innholdet i institusjonsoppholdet for klientene, og ansvarsfordelingen mellom NAV Ytrebygda sosialtjeneste og Utredningsavdelingen i de ulike fasene i utredningsoppholdet: Før innleggelse, under oppholdet og ved avslutning av oppholdet. Samarbeidsavtalen beskrev også konkret samarbeidet rundt kompetanseheving for ansatte ved NAV Ytrebygda sosialtjeneste. Prosjektmedarbeiderne fikk opplæring og fast veiledning i bruk av kartleggingsverktøy som «Rusens funksjon», «MAR-S», «Livshjulet», «Ressurshjulet» samt forskjellige sjekklister i forhold til psykisk helse. Illustrasjon Andreas var en separert mann på 33 år med ADHD diagnose og rusproblematikk. Han satt i fengsel på østlandet. Før Andreas ble fengslet hadde prosjektmedarbeider hatt et tett samarbeid med Utredningsavdelingen der Andreas hadde blitt utredet og diagnostisert med ADHD. Samarbeidet var knyttet til institusjonsoppholdet og tilrettelegging i forhold til flere av Andreas livsområder. Prosjektmedarbeider hadde fått opplæring i bruk av kartleggingsverktøy, og gjennomførte en del av kartleggingen med Andreas da han var innlagt for utredning. Andreas var henvist til oppstart med sentralstimulerende medikamenter før han ble fengslet. Prosjektmedarbeider og ansatt ved Utredningsavdelingen reiste sammen på samarbeidsmøte i fengselet der tema var oppstart på sentralstimulerende medikamenter. I samarbeid med fastlegen, legen i fengselet og legen ved Utredningsavdelingen startet Andreas med medikamentell behandling i fengselet. Parallelt ble det også etablert et samarbeid mellom Kriminalomsorgen, Utredningsavdelingen og prosjektmedarbeideren om å samkjøre dato for løslatelse og innleggelse ved Utredningsavdelingen. Prosjektmedarbeideren hentet Andreas da han ble løslatt og fulgte han til innleggelse. 12

15 Avdeling psykisk helse i Ytrebygda bydel Det ble utarbeidet skriftlig samarbeidsavtale for samarbeid i klientsaker mellom NAV Ytrebygda sosialtjeneste og Avdeling psykisk helse i Ytrebygda bydel. Barneverntjenesten i Ytrebygda bydel Det ble utarbeidet en skriftlig samarbeidsavtale med barneverntjenesten i Ytrebygda bydel. Formålet var å sikre bedre samarbeid rundt de ungdommene som ville trenge oppfølging fra sosialtjenesten etter avsluttet kontakt med barneverntjenesten. Det ble utarbeidet rutiner for å sikre bedre overgang og «overføring» mellom barneverntjenesten og sosialtjenesten. Samarbeidsavtalen var også en del av det 1-årige prosjektet «Ruskonsulent i barneverntjenesten» der en ruskonsulent ansatt i barneverntjenesten i Ytrebygda bydel fulgte opp barnevernsklienter i alderen år etter prinsippene og metodikken fra Ytrebygdamodellen 7. Prosjektmedarbeidernes refleksjoner Prosjektmedarbeiderne erfarte at det var svært nyttig med opplæring i bruk av forskjellige kartleggingsverktøy som ble brukt i tverrfaglig spesialisthelsetjeneste. Prosjektmedarbeiderne tok i bruk kartleggingsverktøyene i oppfølgingsarbeidet med flere av klientene. Prosjektmedarbeiderne opplevde å være velkommen inn i institusjonen, og hadde inntrykk av at Ytrebygdamodellen var kjent blant de ansatte i institusjonen. Prosjektmedarbeiderne hadde ønsket å prøve ut samarbeidet i flere saker, og hadde ønsket å følge klientene tettere inne i institusjonen. Dette var imidlertid ikke mulig av hensyn til andre inneliggende pasienter. Rutinene som, i samarbeid med barneverntjenesten i Ytrebygda, ble utarbeidet for å sikre bedre overgang og «overføring» av klienter mellom barneverntjenesten og sosialtjenesten ble vurdert som nyttige ved at det tydeliggjorde fremgangsmåte i overføringssaker, klargjorde tjenestenes ansvarsområder og roller og styrket samarbeidet i enkeltsaker. Samarbeid uten skriftlige samarbeidsavtaler Gjennom hele prosjektperioden var samarbeid med andre instanser en sentral del av oppfølgingsarbeidet rundt den enkelte klient. Det var samarbeid med et bredt spekter av samarbeidsparter knyttet til klientenes ulike livsområder: Bolig: Bergen bolig og Byfornyelse, Boligetaten, Botreningssenteret, «Småhusene» i Åsane, Myrsæter bo- og rehabilitering, private huseiere og kommunale booppfølgingstiltak som Øvsttunveien 25. Midlertidige botilbud: Nubbebakken - Blå Kors, Bakkegaten Frelsesarmeen, Indremisjonshjemmet, Møllendalsveien, Bergenshjemmet og Sandviken pensjonat. Rusbehandling Spesialisthelsetjenesten/ tverrfaglig spesialisert rusbehandling: Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssykehus, Stiftelsen Bergensklinikkene (Skutevikenklinikken, Hjellestadklinikken og poliklinikk), Avdeling for rusmedisin- seksjon Askøyklinikken, Kalfaret behandlingssenter, Sørlandet sykehus, ALFA klinikken i Vestfold, Incitaklinikken, Fossen rusbehandling, Trøndelag, Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) og Avdeling for rusmedisin - Forsterket ruspost. Private omsorgsinstitusjoner - rus: Grubeli i Rogaland, Bergen kontaktsenter - Meland i Hordaland, Varna Evangeliesenter, Østerbo evangeliesenter og Karmsund ABR. EVALUERING AV RUSPROSJEKTET YTREBYGDAMODELLEN KoRus region Vest Bergen- Stiftelsen Bergensklinikkene (2009) Unge i risiko år. Barnevernprosjekt tidlig intervensjon i Ytrebygda. 13

16 Somatisk Helse: Fastleger, Bergen legevakt, Akuttposten ved Bergen legevakt, Haukeland universitetssykehus: Sosionomavdelingen, poliklinikker og forskjellige sengeposter. Helsestasjoner: Forsterket helsestasjon for gravide rusmiddelavhengige «Rusfri start på livet». Psykisk helse: Psykologer, DPS og Sandviken sykehus. Arbeid/opplæring/tiltak NAV kontor i andre bydeler og andre kommuner, Arbeidsmarkedstiltak: Fretex, ALF og OT (videregående opplæring). Lavterskeltiltak: Straxhuset, Utekontakten og DUE. Kriminalomsorg: Bergen og Fana Politistasjon, Bergen fengsel, Bjørgvin fengsel, Vik fengsel og Hordaland Friomsorgskontor. Barnevern: Barnevernstjenesten og Bergen barn og familiesenter, avd. Sudmanske. Andre: Advokater, offentlige og private tannklinikker. Pårørende Foreldre, besteforeldre og søsken. Frivillige organisasjoner Kirkens bymisjon: Kafe Magdalena, Hallvardstuen, Omsorgsbasen for kvinner, OPTRA Kvinnegruppen fengsel/oppfølging- «Aurora», Albatrossen ettervernsenter og Trappen motivering. Prosjektmedarbeidernes refleksjoner Samtykke fra klientene gav grunnlaget for et samarbeid med andre hjelpeinstanser som klientene hadde kontakt med. Prosjektmedarbeiderne prøvde å avklare dette tidlig i kontakten med klienten, og erfarte at det var viktig å utarbeide tydelige og forutsigbare samtykker. Dette bidro til økt brukerstyring, og prosjektmedarbeiderne vurderer at dette var spesielt viktig i forhold til å trygge klientene på hva samarbeidet skulle omhandle, og klientene ble på denne måten en hovedaktør i samarbeidet. Prosjektmedarbeiderne vurderer at metodikken i Ytrebygdamodellen ble anvendt både i oppfølgingen av klientene og overfor samarbeidspartnerne: Prosjektmedarbeiderne var fleksible og tilgjengelige, og jobbet også ambulant ved at de kunne stille på samarbeidsmøter på kort varsel etc. Prosjektmedarbeiderne erfarte at de i de fleste sakene var «på» med en gang og ventet ikke på å bli invitert til et samarbeidsmøte. Prosjektmedarbeiderne erfarte at de etablerte gode relasjoner til de fleste samarbeidspartnere og vurderer at dette hadde sammenheng med metodikken i arbeidet. På denne måten jobbet prosjektmedarbeiderne med relasjonsarbeid også på systemnivå. Prosjektmedarbeiderne erfarte at rollen som koordinator i et samarbeid rundt felles klient, var en sentral funksjon: som en «edderkopp i nettet». Prosjektmedarbeiderne fikk vanligvis positive tilbakemeldinger fra samarbeidsparter. Tilbakemeldingene omhandlet prosjektmedarbeidernes tilgjengelighet, kjennskap til klienten og samarbeidspartneres trygghet i forhold til at klientene ble godt ivaretatt av prosjektmedarbeiderne. 14

17 Unntaksvis erfarte prosjektmedarbeiderne at noen samarbeidsparter/behandlere i spesialisthelsetjenesten/institusjoner var skeptiske til den tette oppfølgingen klientene fikk fra prosjektmedarbeiderne, og at behandlere hadde manglende kunnskap om hva NAV kunne tilby av oppfølging til rusmiddelavhengige. Prosjektmedarbeiderne fikk i noen saker tilbakemelding på at de «forstyrret» behandlingen til klienten ved at de fulgte tett opp når klienter var innlagt i institusjon, og andre kunne være undrende til hva prosjektmedarbeider og klient «snakket» om: Illustrasjon Prosjektmedarbeider hadde kjent Birthe i flere år, og hadde hatt oppfølging av henne i forhold til økonomi, bolig, helse og rusproblematikk. Prosjektmedarbeider besøkte Birthe da hun var innlagt i institusjon, og hadde samtale med henne på et samtalerom. Birthes kontaktperson ved institusjonen kom inn på samtalerommet, og etter å ha hørt på samtalen mellom prosjektmedarbeider og Birthe en stund, uttalte han noe forundret: «Snakker dere ikke økonomi?!» Samarbeid med fengsel Arbeidet i rusprosjektet Ytrebygdamodellen fra gav positive erfaringer med oppfølging av klienter i fengsel. Erfaringene var at fengselet var en god arena for å møte klientene, og klientene var tilgjengelige og ofte motiverte for å jobbe i forhold til endring av egen situasjon. Grundig kartlegging og planlegging av fremtidige tiltak ble gjennomført når klienter var innsatt i fengsel. Klientene gav uttrykk for at dette var nyttig, og de ansatte i fengselet var positive. Det ble etablert samarbeid i flere enkeltsaker. Det var imidlertid en erfaring at det var større utfordringer med samarbeid knyttet til løslatelse, og det å sikre kontinuitet i oppfølgingen av klienter i overgangen mellom fengsel og løslatelse. Med bakgrunn i disse erfaringene ønsket vi å ha «samarbeid med fengsel» som et eget fokusområde i rusprosjektet fra «Samarbeid med fengsel» ble derfor beskrevet som et selvstendig delprosjekt i prosjektplanen. Hovedmål i delprosjektet var å sikre god oppfølging av klienter innsatt i fengsel samt sikre gode overganger for klienter fra fengsel til løslatelse i hjemkommune. Målet var å utvikle et samarbeid med kriminalomsorgen rundt felles klienter, og på denne måten sikre bedre oppfølging av klientene. Samarbeidet var tenkt å omfatte Bergen fengsel, Bjørgvin fengsel, Hordaland friomsorgskontor og Narkotikaprogram med domstolskontroll(nd). Vi ønsket å fokusere på samarbeid med fengsel i forhold til informasjonsutvikling mellom fengsel og sosialtjeneste, oppfølging av klienter innsatt i fengsel og overgangen fra fengsel til løslatelse. Det var også et ønske å utvikle samarbeid med andre aktuelle samarbeidspartnere i Kriminalomsorgen region Vest. Skriftlig samarbeidsavtale med Bergen fengsel og Bjørgvin fengsel NAV Ytrebygda sosialtjeneste ønsket å utarbeide, og inngå, skriftlig en samarbeidsavtale med Bergen fengsel og Bjørgvin fengsel som omhandlet informasjonsutveksling mellom fengsel og sosialtjenesten, innhold i soningen for klientene, rehabilitering i fengsel, tidlig intervensjon i samarbeid i enkeltsaker, fengsel som arena for sosialtjenestens oppfølging (gjennomføre kartlegging og utarbeide tiltaksplan) og oppfølging ved løslatelse. I september 2007 ble det, etter initiativ fra sosialtjenesten, gjennomført et møte i Bjørgvin fengsel med representanter fra Bergen fengsel, Bjørgvin fengsel og NAV Ytrebygda sosialtjeneste. Tema for møtet var muligheter for et forpliktende samarbeid mellom fengselet og NAV Ytrebygda sosialtjeneste. Det var et ønske fra alle parter om å utarbeide en forpliktende samarbeidsavtale med målsettinger på klientnivå, metodenivå og systemnivå. Samarbeidsavtalen skulle være en konkretisering og en utvidelse av Samarbeidsavtale mellom kriminalomsorgen i Hordaland og Bergen kommune vedrørende innsatte i varetekt og domfelte. Det ble av ulike grunner ikke inngått skriftlig samarbeidsavtale med fengselet, men arbeidet ble gjennomført ut fra muntlige avtaler. EVALUERING AV RUSPROSJEKTET YTREBYGDAMODELLEN

18 Prosjektmedarbeidernes refleksjoner Delprosjektet «Samarbeid med fengsel» ble vurdert som et viktig satsningsområde, og en antok at en skriftlig samarbeidsavtale med Kriminalomsorgen region Vest ville kunne forsterke og bidra til et mer forpliktende samarbeid mellom fengselet og NAV Ytrebygda sosialtjeneste. Og mulig kunne det ha ført til metodeutvikling i forhold til oppfølging av rusmiddelavhengige innsatt i fengsel, og videreutvikling av samarbeidet mellom fengselet og NAV. Tross at det ikke ble inngått skriftlig samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region Vest og NAV Ytrebygda sosialtjeneste, var det i prosjektperioden mye samarbeid med fengselet i enkeltsaker, og prosjektmedarbeiderne gjennomførte mye oppfølgingsarbeid med klienter som var innsatt. Illustrasjon Cecilie skulle sone en lengre dom. Prosjektmedarbeiderne hjalp henne å pakke, og kjørte henne til fengselet. Formålet med å følge henne var å bistå Cecilie, samt å opprette en dialog og samarbeid med fengselet så tidlig som mulig. Cecilie samtykket i samarbeid mellom fengselet og NAV. I samarbeid med Cecilie ble fengselet informert om hvilke rusmidler hun hadde brukt i forkant slik at abstinensbehandling kunne tilrettelegges. Det ble også informert om andre helseplager som Cecilie trengte oppfølging for. Under soningen hadde prosjektmedarbeiderne jevnlig kontakt med Cecilie pr telefon og på besøk i fengselet. Det ble gjennomført kartlegging, utarbeidet henvisning til rusbehandling og Cecilie fikk hjelp med sine helseplager. «Er dere her igjen?» spurte en fengselsbetjent prosjektmedarbeiderne da de var på et besøk. Prosjektmedarbeiderne ønsket å være «tett på» og det var ikke alle samtalene i fengslet som hadde en spesiell agenda. Det var tett samarbeid med fengselsbetjenter og Helseavdelingen i fengselet for utarbeidelse av Individuell plan. Det ble også gjennomført flere samarbeidsmøter der fokus var å planlegge løslatelse i god tid. Prosjekt Aurora deltok med tanke på ekstra oppfølging av Cecilie og samarbeid med prosjektmedarbeiderne etter løslatelse. 16 Prosjektmedarbeidernes refleksjoner rundt samarbeid Med bakgrunn i flere års erfaring med å drive oppfølgingsarbeid i fengselet vurderes det at fengselet er en arena som gir gode muligheter for å følge opp rusmiddelavhengige klienter. Det vurderes at et samarbeid med fengsel og kriminalomsorg knyttet til metodikk i oppfølging og klarere rutiner for samarbeid om felles klienter kunne vært hensiktsmessig. Samarbeid er sentralt i Ytrebygdamodellen og i det interaksjonistiske perspektiv. Ut fra denne modellen skulle prosjektmedarbeiderne ha fokus både på klientene, systemene og samhandlingen som skjer mellom klientene og systemene. Prosjektmedarbeiderne har i svært stor grad fulgt klientene i systemene: Vært med klienter til tannlege, fastlege, offentlige kontor og fulgt klienter inn på behandlingsinstitusjoner i hele Norge. Det vurderes at prosjektmedarbeiderne har vært «tett på» systemene og samarbeidsparter, og erfaringene er svært gode. Det var ønskelig med skriftlige samarbeidsavtaler for mulig å bidra til at rammene for samarbeidet kunne blitt tydeligere og mer forutsigbarhet i forhold til hvilken rolle man hadde i samarbeidet. Der samarbeidet ble skriftliggjort erfarte vi at det bidro til at samarbeidspartnerne aktivt måtte sette seg inn i den andre partens ståsted, noe som sikret en større grad av forståelse for hverandre. På denne måten bidro skriftlige samarbeidsavtaler til et felles og definert utgangspunkt for arbeidet. Selv om det ikke ble inngått flere skriftlige samarbeidsavtaler med aktuelle samarbeidsparter vurderer prosjektmedarbeiderne at dette ikke har vært til hinder for samarbeid i enkeltsaker. I arbeidet er det rollen som koordinator rundt den enkelte klient som har vært en av prosjektmedarbeidernes hovedfunksjoner. Mye av oppfølgingsarbeidet har handlet om å koordinere møter, tiltak og kontakt med klientene.

19 2. METODENIVÅ Hovedmålsetting på metodenivå var at prosjektmedarbeiderne skulle ta i bruk metodikken og verktøyene i Ytrebygdamodellen, og å videreutvikle metodikk for oppfølgingsarbeidet. Det ble nedtegnet flere delmål på metodenivå i prosjektplanen: - Å utvikle og konkretisere sosialfaglig metode gjennom å beskrive den sosialfaglige arbeidsprosessen i Ytrebygdamodellen. - Å videreutvikle kartleggingsverktøyet «Intervensjon rus» - Å kartlegge alle rusmiddelavhengige ved Ytrebygda sosialtjeneste med kartleggingsverktøyet Intervensjon rus, og undersøke om kartlegging har en intervenerende effekt i seg selv. - Dokumentere arbeidet i prosjektet og drive kompetanseoverføring intern og eksternt. Mange av delmålene på metodenivå samsvarte med målene på klientnivå. Egne mål på metodenivå ble likevel nedtegnet i prosjektplanen, og evaluert underveis, for å sikre at metodikken ble anvendt i oppfølgingen av den enkelte klient. Følgende aktiviteter var derfor målsettinger både på metodenivå og klientnivå: Velge ut aktuelle klienter for prosjektet, gjennomføre mappekartlegging, etablere kontakt med klientene, etablere en forpliktende relasjon til klientene, kartlegge med «Intervensjon rus», utarbeide tiltaksplaner og informere, tilby og utarbeide Individuell plan (IP). Utvikling og konkretisering av sosialfaglig metode i Ytrebygdamodellen Ved prosjektstart var det en målsetting å utvikle og konkretisere begrep som kunne beskrive den sosialfaglige arbeidsprosessen i Ytrebygdamodellen. Hensikten med dette var metodeutvikling og kompetanseoverføring. Ved å konkretisere metodikken og skriftliggjøre stegene i arbeidsprosessen i Ytrebygdamodellen, kunne den bli mer anvendelig for andre oppfølgere i sosialtjenesten som ønsket å ta i bruk modellen i sitt arbeide med rusmiddelavhengige. Ved prosjektstart var det et mål å skrive en fagartikkel om «Ytrebygdamodellen» i et fagblad, og vi hadde et ønske om å utarbeide en manual eller håndbok i Ytrebygdamodellen. I løpet av prosjektperioden er Ytrebygdamodellen, og flere elementer i den sosialfaglige arbeidsprosessen i Ytrebygdamodellen, omtalt i publikasjoner og i forelesninger: - I boken Håndbok i rusbehandling 8 er Ytrebygdamodellen beskrevet i et kapittel om samarbeid. - I prosjektet Ambulant brukerstyrt samarbeid (ABS) i Kvalifiseringsprogrammet ble elementer fra Ytrebygdamodellen nedtegnet som en del av arbeidsprosessen i ABS, og det ble utgitt sluttrapport 9 der Ytrebygdamodellen og flere av verktøyene konkret er beskrevet på en måte som skulle gjøre den anvendelig å bruke for andre. - Det er utarbeidet flere powerpoint -presentasjoner der arbeidsprosessen og metodikken i Ytrebygdamodellen er beskrevet. - Det ble i prosjektperioden ikke skrevet fagartikkel eller håndbok i «Ytrebygdamodellen». Videreutvikling av kartleggingsverktøyet «Intervensjon rus» og metodisk kartleggingsarbeid Med bakgrunn i erfaringene fra kartleggingsverktøyet «Intervensjon rus», var det et ønske om å videreutvikle dette slik at det kunne anvendes overfor personer uten erkjent og omfattende rusmiddelbruk. Målet var å utarbeide flere kartleggingsverktøy ut fra alvorlighetsgraden på rusmiddelbruken og spesielle tema knyttet til rusmiddelbruk: Intervensjon rus grønn til kartlegging av klienter der bruk av rusmidler ikke var kjent eller omfanget var uklart. Intervensjon rus gul til kartlegging av klienter der bruk av rusmidler var kjent og bruken kunne medføre negative konsekvenser for klienten. 8 Lossius,Kari (2011) Håndbok i rusbehandling. Til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet. Kap.14, s KoRus region vest Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland (2011): Ambulant Brukerstyrt samarbeid i Kvalifiseringsprogrammet. EVALUERING AV RUSPROSJEKTET YTREBYGDAMODELLEN

20 Intervensjon rus gjeld til kartlegging av gjeldsproblematikk hos rusmiddelavhengige. Intervensjon rus barneverntjenesten til kartlegging av ungdommer i barneverntjenesten i aldersgruppen år som var i ferd med å utvikle et rusproblem. Hensikten med dette var å intervenere før ungdommene fylte 18 år og eventuelt ble overført til sosialtjenesten. I løpet av prosjektperioden ble følgende kartleggingsverktøy utarbeidet: Intervensjon rus ny revidert utgave Etter å ha brukt kartleggingsverktøyet Intervensjon rus i oppfølgingsarbeidet med rusmiddelavhengige fra 2002, ble det behov for å endre, og videreutvikle kartleggingsverktøyet, og det ble utviklet en revidert utgave av Intervensjon rus. Prosjektmedarbeiderne noterte erfaringer i bruken av Intervensjon rus, og utvekslet ideer til videreutvikling til et revidert kartleggingsverktøy. Den reviderte Intervensjon rus ble mer omfattende enn den første utgaven. Nye områder og tema ble tatt inn i verktøyet: skjema for mappekartlegging, nettverkskart, kommunikasjon, søvn, pengespill, lese- og skriveferdigheter, tallforståelse og kartlegging av døgnrytme. Bruk av skaleringsspørsmål som bygger på LØFT-metodikk (Løsningsfokusert tilnærming) 10 ble også anvendt i forhold til flere av temaene. Det ble også utarbeidet ny manual, og kartleggingsverktøyet ble tatt i bruk fra høsten Intervensjon rus del 2 Etter å ha anvendt kartleggingsverktøyet Intervensjon rus i oppfølgingsarbeidet med klientene over flere år, vurderte prosjektmedarbeiderne det som hensiktsmessig med en oppfølger av den første kartleggingen med Intervensjon rus: Det var ønskelig å få kunnskap om hvordan livssituasjonen til klientene var 6 måneder etter første kartlegging. Hadde det skjedd endringer i forhold til boligsituasjon, økonomisk situasjon eller i forhold til klientenes bruk av rusmidler? Med bakgrunn i dette ble kartleggingsverktøyet Intervensjon rus del 2 utviklet. Spørsmålene i dette kartleggingsverktøyet var knyttet til forhold som endrer seg over tid. Noen av spørsmålene var de samme som i Intervensjon rus da det ble vurdert som relevant å spørre om noen tema på nytt. Spørsmålene ble hovedsakelig stilt med formål om å identifisere endringer som hadde skjedd på ulike livsområder fra forrige kartlegging. Hensikten med Intervensjon rus del 2 var å sikre oppdaterte opplysninger om klientenes livssituasjon som var nødvendig i forbindelse med skriving av henvisninger til behandling, sosialrapporter etc. I tillegg skulle Intervensjon rus del 2 sikre fokus på endringer som hadde skjedd i klientenes livssituasjon og gi klientene mulighet til å reflektere rundt dette. Hensikten var også å øke klientenes bevissthet rundt mulige endringer i deres livssituasjon. Det ble utarbeidet en manual, og kartleggingsverktøyet ble tatt i bruk fra desember Intervensjon rus gjeld Kartleggingsverktøyet Intervensjon rus gjeld ble utviklet som en del av prosjektarbeidet som omhandlet økonomisk rådgivning til rusmiddelavhengige. Det ble utarbeidet en manual til kartleggingsverktøyet og det ble trykket opp i september Intervensjon rus gjeld, og bruken av dette, er nærmere beskrevet i egen rapport «Evaluering av rusprosjektet Ytrebygdamodellen » 11 Kartleggingsskjema av ungdoms livssituasjon I prosjektet «Unge i risiko år. Barnevernprosjekt tidlig intervensjon i Ytrebygda» ble det ansatt en ruskonsulent ved Ytrebygda barneverntjeneste med ansvar å følge opp ungdom i alderen år med rusmiddelproblem. Ett av målene var å utarbeide kartleggingsverktøy til bruk i oppfølgingsarbeidet. I samarbeid mellom prosjektmedarbeideren (ruskonsulenten) i Ytrebygda barneverntjeneste, KoRus region vest Bergen- Stiftelsen Bergensklinikkene og rusfaglig leder ved NAV Ytrebygda sosialtjeneste ble det utarbeidet et utkast til et kartleggingsverktøy. Ved prosjektslutt tok KoRus Bergen ansvaret for å ferdigutvikle kartleggingsverktøyet L.K Berg og S.D Miller (1992) Rusbehandling En løsningsfokusert tilnærming. Oslo: Ad Notam Gyldendahl. 11 KoRus region Vest Bergen- Stiftelsen Bergensklinikkene (2012): Evaluering av rusprosjektet Ytrebygdamodellen

Evaluering av rusprosjektet Ytrebygdamodellen

Evaluering av rusprosjektet Ytrebygdamodellen RAPPORT 2012 Evaluering av rusprosjektet Ytrebygdamodellen 2006 2011 Utgitt av Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Forord Kompetansesenter rus region vest Bergen har samarbeidet

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

ROP-undersøkelsen. RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord. Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen

ROP-undersøkelsen. RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord. Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen RAPPORT 2013 Vibeke Johannessen og Nina Arefjord ROP-undersøkelsen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene?

Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Nå. Hva skjer med ROS fremover? Planleggingsfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene? ROS Rusforum 2016 Hva skal vi se på? ROS fra tanke til handling: Planleggingsfasen Oppstartfasen Hvordan har vi jobbet i de ulike fasene? Nå. Midtfasen Hva skjer med ROS fremover? Tjuvtitt ROS er et arbeidende

Detaljer

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste ROP AAa / ROP, Værnes 14.10.14 1 Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars

Detaljer

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen

Fengsel som ramme og mulighet. Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen Fengsel som ramme og mulighet Asbjørn Solevåg og Stian Haugen Tyrilistiftelsen STIFINNER N Prosjektperiode 1992-1995. Helse og kriminalomsorg. Fast tiltak fra 1995 Tverretatlig samarbeid mellom Oslo fengsel

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Barneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund

Barneblikk-satsingen. Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund Barneblikk-satsingen utvikling av lavterskeltilbud for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Kartlegging av arbeidet med målgruppene samlet oversikt for Ålesund, Molde og Kristiansund

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet

Detaljer

Retningslinjer for. Der Ungdommen Er

Retningslinjer for. Der Ungdommen Er Retningslinjer for Der Ungdommen Er Revidert 12.04.2016 Innhold 1. Innledning 1.1. Due-tiltaket 1.2. Vedrørende retningslinjene 1.3. Bakgrunn 2. Faglige rammer 2.1. Visjon 2.2. Arbeidsmodell 2.3. Metodiske

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen

SAMARBEIDSAVTALE. 1. Formålet med avtalen SAMARBEIDSAVTALE. Samarbeidsavtale om boligsosialt arbeid for innsatte og domfelte mellom Hamar, Gjøvik og Kongsvinger fengsel og Hamar, Gjøvik, Kongsvinger, Elverum, Ringsaker, Stange og Vestre Toten

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Nasjonal behandlingsretningslinje for ROP IS-1948

Nasjonal behandlingsretningslinje for ROP IS-1948 Utfordringer og forutsetninger for god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Lars Linderoth Overlege Bærum DPS Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Nasjonal behandlingsretningslinje

Detaljer

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Kunnskap og brobygging på ROP-feltet Erfaringer fra samarbeid mellom kommune og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ingelill Lærum Pedersen Ruskonsulent Virksomhet oppfølging rus/psyk Kristiansand kommune

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Etat for psykisk helse og rustjenester. Komitéopplæring 11 januar 2012

Etat for psykisk helse og rustjenester. Komitéopplæring 11 januar 2012 Etat for psykisk helse og rustjenester Komitéopplæring 11 januar 2012 Organisasjonskart Etat for psykisk helse og rustjenester Stab: 1,5 rådgiver 0,5 personalrådgiver 0,3 økonomirådgiver Fra visjoner Gode

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

STATUS RAPPORT. Brukerstyrte Innleggelser. en Pilot

STATUS RAPPORT. Brukerstyrte Innleggelser. en Pilot STATUS RAPPORT Brukerstyrte Innleggelser en Pilot 2014-2015 Innholdsfortegnelse Brukerstyrte Innleggelser en Pilot 2014-2015... 3 Organisering av prosjektet... 3 Hovedmål:... 4 Delmål:... 4 Brukerstyrt

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Høringsutkast. Høringsfrist 030611. Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern Retningslinjene beskriver samhandling på både individ

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG HELSE NORD TRØNDELAG Tjenestavtale 2 INNHERRED SAMKOMMUNE o2 JULI 2012 ~ ' Levanger Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste

Jarlegården oppfølgingssenter. Kirkens Sosialtjeneste Jarlegården oppfølgingssenter Kirkens Sosialtjeneste Innhold 4 Jarlegården oppfølgingssenter Målgrupper Brukermedvirkning Vårt særpreg Her fi nner du oss 6 Drift og aktiviteter Samarbeid Kompetanse Metode

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet) ACT-TEAM Assertive community treatment Aktivt oppsøkende behandlingsteam Act-team er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, Tromsø kommune ved Rus-og psykatritjenesten og UNN ved Psykiatrisk senter

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG HELSENORD-TRØNDELAG 1111111~.1911/1 IN INOM VÆRNESREGIONEN www. -Fro fiord til eli Tjenestavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012 TSB Avrusing og stabilisering Ambulante og polikliniske tjenester/behandling Utredning/kartlegging

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Tidlig intervensjon. ungdom med rusrelatert problematikk

Tidlig intervensjon. ungdom med rusrelatert problematikk Et utviklingsprosjekt i samarbeid mellom barneverntjeneste og sosialtjeneste Tidlig intervensjon ungdom med rusrelatert problematikk Kartleggingsverktøy, brukermedvirkning, systematisk tiltaksplanarbeid

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

REHABILITERINGSSEKSJONEN

REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONENS AVDELINGER OG TILTAK Helseavdeling- LARIS og Helsestasjon LAR avd. LAR-koordinatortjenesten HUSET Miljøarbeidertjeneste -avd M98 LØA Sysselsetting Lagård

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Utfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten

Utfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten Utfordringer vedr. samarbeid om rus og psykiatri i fengselshelsetjenesten fra Spes. helsetjenesten Ved Svein Oluf Pettersen Overlege/spes. i psykiatri Veilederen punkt.2.5 Tjenesten omfatter utredning,

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)

Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste

Detaljer

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom?

Levekårsarbeid i Drammen. Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Levekårsarbeid i Drammen Hva gjør vi for å redusere fattigdom? Katrine Christiansen 21.02.2017 Status i Drammen i dag Drammen har pr. okt 2016, 68.300 innbyggere; forventer i overkant av 75.000 innbyggere

Detaljer

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NOPCCA ll,, VERSiTE-ITAEL.OHCCEV ESSJ BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 2 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om retningslinjer for samarbeid

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Psykisk helse og rusteam/recovery

Psykisk helse og rusteam/recovery Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle

Detaljer

EN REISE. BENT HØIE -helseminister. KARI NORMANN- Helseminister i eget liv. fra. via

EN REISE. BENT HØIE -helseminister. KARI NORMANN- Helseminister i eget liv. fra. via EN REISE fra BENT HØIE -helseminister via til BRUKERPLAN FORLØPSTENKNING 1,2 OG 3 PAKKEFORLØP PRIORITERING RESSURSBRUK ØKONOMI KARI NORMANN- Helseminister i eget liv FAGLIG FORSVARLIGHET De som ser bort

Detaljer

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst ) KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst ) www.rus-ost.no KoRus-Øst er lokalisert i Sykehuset Innlandet HF, Kjonerud kompetansesenter, Ottestad KoRus-Øst er ett av syv kompetansesentre i et landsomfattende

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Ambulant Brukerstyrt Samarbeid i Kvalifiseringsprogrammet

Ambulant Brukerstyrt Samarbeid i Kvalifiseringsprogrammet Rapport 2012 Ambulant Brukerstyrt Samarbeid i Kvalifiseringsprogrammet Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Hordaland, NAV kommune i syv kommuner/bydeler i Hordaland og KoRus Bergen, Stiftelsen

Detaljer

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret:

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (HOL) 10-2 og 10-3 Vurderings- og utredningsfasen «Tvang fra A-Å» Samarbeidskonferanse HOL 10-2 og10-3 25. og 26. september 2013 Nina Husum og Kari Hjellum Lov,

Detaljer

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011

Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Nasjonal rusmestringskonferanse Oslo 26 27.10.2011 Rusmestringsenheten Trondheim fengsel, Leira avdeling Presentasjonen vil inneholde Hvilke utfordringer har vi Hva har vi lykkes med Hvilket tilbud

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen Solveig Storbækken KoRus vest, Bergen KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Opplæringsprogrammet Tidlig Inn Nasjonal

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Fagdag barn som pårørende

Fagdag barn som pårørende Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse

Detaljer

Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013

Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013 Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013 Tiltak Beskrivelse av tiltaket Frist Status Merknader 4.1 Alle klienter innlagt i behandlingsinstitusjon samt klienter under legemiddelassistert

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse

Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse Samarbeidsavtale mellom Kriminalomsorgen region øst og Halden kommune om bosetting ved løslatelse 1 Formålet med avtalen Formålet med avtalen er å sikre egnete tiltak som et ledd i en bosettingsplan ved

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Barneblikk-satsingen Ålesund

Barneblikk-satsingen Ålesund Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt

ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt DET NYTTER!!! ACT-teamet Tromsø, et samarbeidsprosjekt Offisiell åpning 6. des 2010 Tromsø kommune ved Rus-og psykiatritjenesten, 3 stillinger UNN ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, 2 (0,5)

Detaljer

Praktiske problemstillinger ved bruk av tvang

Praktiske problemstillinger ved bruk av tvang Praktiske problemstillinger ved bruk av tvang BERGEN KOMMUNE - ETAT FOR SOSIALE TJENESTER Kari Hjellum og Nina Husum 3. desember 2015 Konferanse - Bruk av tvang mot rusavhengige etter helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Ambulant Brukerstyrt Samarbeid i Kvalifiseringsprogrammet

Ambulant Brukerstyrt Samarbeid i Kvalifiseringsprogrammet Therese Dahl og Kari Hjellum Ambulant Brukerstyrt Samarbeid i Kvalifiseringsprogrammet Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Hordaland, NAV kommune i syv kommuner/bydeler i Hordaland og Kompetansesenter

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer