C-undersøkelse NS94 10:2007. Oppdragsgiver: NRS Finnmark AS. Lokalitet: Store Kobbøya. Dato for felfi TJ EN ESTE N $ 3 N N dt.

Transkript

1 C-undersøkelse S94 1:27 ts g a dt 3 ç T d ó F ü Lkalitet: Stre Kbbøya Dat fr felfi Oppdragsgiver: RS Finnmark AS tl TJ E ESTE $

2 C-undcrskelse Havbrukstjencsten AS Rapprt Tittel C-r,urdersøkelse fr Stre Kbbøya Rapprtnr MCR-M- 15- Stre Kbbøva- l 5 Rappr"tclat Dat feltarbeid _s.6_2 5 Revisjnsnr Revisjnsbeskrivelse Lkalitet Lkalitet Lkalitetsnumrner Stre Kbbøya, Måsøy k nnr.une, Finnrnark y Oppdragsgiver Selskap Kntakt persn RS Finnmark AS c/ rway Ryal Salrrn ASA, Pb Trndheim Kaale Aas Kare.Aassalmn.n ñ a ø q È È Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapprtansvarlíg Havbmkstjenesten AS Sihhnen, 726 SSTRADA Organisasjn nr Bjøm Erik Bye Bjørn Erik Bye bj rn hav brukstj ene ste n. n 95 l Frt'atter (e) Øystein Stkland n-erid Kjerstad Gdkjent av Arild Kjerstad arildhavbnlkstj enesten. n Tlf-.: t V s*t Rapprtrnal B 5 5.2i2. Side 2 l'51

3 C-undersøkelse Havbrukstjenesten AS Frrd Denne rapprten mhandler en C-undersøkelse fr ønsket lkalitet Stre Kbbøya. Undersøkelsen er gjrt i frbindelse med en mulig søknad m ppdrett på lkaliteten. g det er gjrt prøvetaking på fïre stasjner fr å møte eventuelle krav i frestående revidert utgave av S 941. Havbrukstjenesten AS er akkreditert fr vurdering g frtlkning av resultater etter SFT-Veileder 97:3 g rsk Standard S 941, samt VA- rapprt 4548 (Berge 22) g Veileder (Ann 213) ved Direktratgruppa fr gjennmføring av vanndirektivet. Havbrukstjenesten AS sitt labratrium tilfredsstiller kravene i S-E SO/EC 1725, Trmsø, ktber 215. ö ts d þ f P ts -.q d ü Rapprtmal /2. Side 3 f5l

4 C-underskclse Flavbrukstjenesten AS Sammenclrag Denne rapprten mhandler en unclersøkelse av miljøfrhldene ved ønsket ppdrettslkalitet Stre Kbbøya i Måsøy kmmune, Finnmark. Frmålet med undersøkelsen var å besk ive miljøtilstanden i m ådet basert på vann-, sediment-, kjemi- g bunndyrsundersøkelser i frbindelse med en mulig søknad rn drift på lkaliteten. Det ble samlet prøver fra fire stasjner, en ved anlegget (SKO-), en i vergangssnen (SKO-2) g en fjernstasjn (SKO-3) i hvedstrømsretning til anlegget. tillegg ble det tatt en stasjn i refttrstrømmens retning fr å tillìedsstille eventuelle k av nr flere stasjner i den frventede reviderte utgaven av S 941. Det bte ikke ftumet tegn på rganisk belastning på lkaliteten. Fr fauna ble stasjnene fr nær- g vergangssne klassitìsert med miljøtilstand 1, mens cle t fjernstasjnene ble klassitisert i tilstandsklassen <<gcl>r. Målte kjemiske parametere viste alle beste tilstandsklasse, brtsett fra verdiene fr TOC på stasjn i nær- -q vergangssne sm viste nest beste tilstandsklasse. Rapprtrnal /2. Side 4 f 5l

5 C-undersøkelsc Havbrukstjenesten AS Frrd 3 2. Undersøkelsesmrådet 2.2 Prduksjnsdata fra anlegget J Metde Valg av stasjner."-.'.' l 3.2. Fauna-, kjemi-, gelgi- g hydrgralimålinger ll 3.3 Oversikt ver utfør-t arbeid... t2 B 9 s ø d q Y R Ë F F 4. Bunndyrsanalyse ærstasjnen - SKO-l... l3... l Overgangsstasjnen - SKO-2.,... l5 4,1.3 Fjemstasjnen - SKO Fjernstasjnen - SKO Gemeriske klasser....'...,.",' Hydrgrafr Sediment - Krnfrdeling., Sediment - Ttalt rganisk karbn (TOC), fsfr, sink g kbber Sediment - ph g Redksptensial (Eh), sensriske vurderinger Oppsumnering.....-, Birn rfatna......, Fysiske parametere ,3 Ttal tilstand ved lkaliteten g øvrige knrmentarer (tllcring g wrdering)., Referanser......,.,.,,..,.29 7 Vedlegg 3 Vedlegg - ndeksbeskrivelser.. 3 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser 34 Vedlegg 3 - Klassifrsering av frurensningsgrad (S) Vedlegg 4 - Feltlgg (MOM B parametere)......, Vedlegg 5 - A tsliste fr bunnfauna...-. Vedlegg ó - ndekser fr nær- g vergangsstas1nen., Vedlegg 7 - CTD Data Vedlegg 8 - Analysebevis tìa ALS Rapprtmal B 5.5.2/2. Side 5 f 5l

6 C-undersøkelse Havbrukstjenesten AS nnledning En C-rrndersøkelse er en lrndersøkelse av bunntilstanclen fra anlegget g utver i resipienten. Hveddelen er en undersøkelse av makrfauna i bløtbrurr i tillegg til fusiske paranetere (hydrgrafi, secliment, miljøgrfter). Bløtbunnsfauna clmineres i hveclsak av flerbørstemark. krepsdyr,q muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige pplysninger m miljøfrhldene ved en lkalitet da de fleste maríne bløtbturnsarter er flerårige g relatir,t lite mbile. Miljøfrhtdene er avgjørende fr antall a$er g antall furdivider irurentbr hver art i et bunndyrsamfunn, Ved naturrlige frhld vil et bunndyrsamfi.rnn innehlde rnange ulike after med en relativt jevn frdeling av individer blant clisse artene. Flertallet av artene vil ftest fbrekmne med et mderat antall individer. Mderat lganisk belastning kan stimulere bunndysamftrnnet slik at artsantallet øke, mens ved større rganisk belastning i et mråde vil antallet arter reduseres. Opprnrnistiske arter. slik sm de fnrrensningstlerante (fnrrensningsindìkerende) flerbørstemarkene Capitella capítata gtrfalaccer,sjitligin,rus, vil da øke i antall individermens mer sensitive arter vil frsvinne. De fleste fr er fr liv i sjøen er avhengig av ksygeninnhldet i vannnrassene. åpne niråder med gd vannutskiftning g srkulasjn er ksygenfrhldene sm regel tilfïeclsstillende. Str tilførsel av rganisk materiale kan imidlertid føre til at ksygeni hldet i vannet blir lavt frdi ksygenet frbrukes ved nedbrytnin-e. Terslder g trange sund kan føre til dårlig vannutskifìning, ö È q.. -u dernred redusert tilførsel av nltt ksy-uenrikt vann. Ved lite g ingen ksygen kan det ved nedbryning dannes hydrgensuifid (H2S), sm er giftig fr bilgisk aktivitet. tillegg til bunndyrsanalyser kan su hetsgrad (ph) g redksptensialet (Eh) rnåles fr å avgjøre m sedimentet er belastet av rganisk materiale. Srue tilstander (lav ph) g lavt reduksjnsptensiale (lav Eh) reflekterer lite ksygen ì sedimentet g kan indikerer r-sanisk belastnin-u. Organisk materiale i sedimentet måles sm ttalt rganisk rnateriale (TOC). tillegg til de øvrige beskrivelsene måles tungmetaller (sink g kbber) g fsfr i sedimentene fbr å vrudere i hvilken -rrrad mrådet er påvirket av evenfuell kilde til frurensrnq. Miljøundersøkelser i fbrbindelse med ppdreft skal gjøres med utgangspunkt i S 941:27. denne standarden står clet at stasjner fr nær- g vergangssnen skal klassifiseres ut i fra arts- g inclividantall. Stasjn i fiemsnen skal fr øvrig beclømmes ut ifra diversitets g sensitivletsindekser sm beskrevet i veileder 2:213 (Ann, 213). Direktratgruppen fr gjennmførin-q av vanndirektivet har gitt retningslinjer fr å klassifìsere rniljøkvaliteten i madne mråder (Veileder 2.213). år bløtbunnsfauna brukes i klassifiserin-s. benyttes diversitets g sensitivitetsindeksene: Shannn-Wieners (H'), den sarnmensatte -incleksen Q (diversitet g sensitivitet), ESt (diversitet), lntematinal sensitivity index (S), Rapprtmal Side 6 l5l

7 C-unclersøkelse lavblukst jenesten AS nvegian sensitivity indeks (S) g Diversity ndex (D). Hver indeks er tildelt referanseverdier sm deler de in i tilstandsklasser. Disse klassene kan,si et gdt inntrykk av de reelle miljøfrhld, særlig når de benyttes salnmen med arlssammensetningen i prøvene. Ut itia indeksen kan rniljøkvaliteten i et rnråde vurderes. rnen metdene må bntkes med frsikti-uhet g satnmen med andre resultarer fr at knklusjnen skal bli l<rrekt. Klima g tbntrensnin-ssclirektratet (KliÐ legger imicllerticl vekt på indekser når miljøkvaliteten i et rnråcle skal anslås på bakgrr.mn av b øtbunnfau a (flvær et al g Veileder 2.213). Fr beregrring av indekser g ref'eranseklasser se vedlegg g2. Rapprtrnal /2. Sidc 7 l'51

8 C-undersøkelse Flavbrukstjenesten AS 2 Bakgrunn 2. 1 Undersøkelsesmrådet Oppdrettslkaliteten Stre Kbbøya ligger i Kbbefirden i Màsøy kmmune, Finnmark. Lkaliteten ligger sørøs.. fr Stre Kbbøya (Figur 2.1). Dybden under det tenkte anlegget er fra 6-9 m. Det blir ne grunnere i hvedstrømreüringen sm går sørver fra anlegget med en støne flate med dyp på 6-8 m. rdver fra lkaliteten er det et dypmråde med dybderpå rundt 12 m. Gegrafisk plassering av Stre Kbbøya vises i Figur 2. mens plassering av anlegg med mkringliggencle bunntpgrafi vises i Fignr ñ d, ry f d Figur 2. t Gegraflrsk plassering av lkaliteten Stre Kbbøya ts Éi Rapprtmal /2. Side 8 f 5l

9 C-undersøkelse Havbrukstienesten AS Figur 2.2 Plussering av lkaliteten Stre Kbbøya med bnnntpgrafi. De fire stas.jnene er tegnet inn ured røde sirkler 2.2 Prduksjnsdata fra anlegget Det var ingen installasjner eller drift på lkaliteten da feltarbeidet ble gjrt.!'? : Rapprtmal /2. Side 9 f 5l

10 C-underskelse Havbrukstjenesten AS 3 letde 3.1 Valg av stasjner Valg av stasjner g innsamlin-q av prøvemateriale er utført iht. S 941:27. Stasjnene SKO- - SKO-3 er lag i hveclstrømretning fr anleg-eet. SKO- l (nærsne) er plasseft innenfr anleggets rarnme, SKO-2 (vergangssne) el plassert ca. 25 meter fia anlegget, mens stasjn SKO-3 (fiemsrre) er plasseft mt det dypeste mlådet i hvedstr'ømrehingen sør fr lkaliteten i en avstand av ca.5 lneter. Stasjn SKO-4 ble lagt mt dypmråde i returstrømmens retning i en avstand av ca. 3 meter fra lkaliteten. Stasjnsplassering er vist i Figrr 2.2, mens stasjnspplysninger tìnnes i Tabell 3.1 9! ó Tabell.3.1 Stasjusbeskrivelse ved lkalitet Stre Kbbrrya. Vlumangir mengde sediruent iliter sm gjenurnsuitt tbr tre f'r hver stasjn Stusjn Psisjn SKO- SKO-2 sk-3 7'5'1.548 ' 25 t9 735 '.Ø 7D' ', 25" 'Ø ? ',Ø Dr.p (m) 7 Unrlelskte' pàrfimetere ph,'eh, kjemi, geltrgi. gelgi. Serlinrt ntbesk rilclse Sand, silt, ne stein. uhrrlig ne rnrk targe. ingen lukt. Sancl g silt. lturlig rte rnrk farge, 67 6 ingen lukt. e kjemi. myk 8l ' SKO 'ø stâsjn Faunakvantitativ ph/eh, kjemi. geigi. Hydrgratì knsistens. Sand g silt. aturlig ne mrk far-se. ingen lukt. e mk knsistens. Fauna- Sand g silt. kvantitativ. aturlig ne phæh, mørk farge, kjcmi, eetrfgi. myk ingeu lukt. e Hydrgrali knsistens. Vlum (t).{kkreditcrt hugg llerkn der 55 Ja ierstasjn Ja Faunakvantit tir, Faturakvantitativ phieh, Overgangs- 8.5 Ja Fjemstasjn 1,5.la Fjemstasjn Rapprtmal /2. Side l f 5l

11 C'.-underskelse Havbrukstjenesten AS 3.2. Fauna-, kjemi-, getgi- g hydrgrafimålinger Det ble tatt rre grabbhugg på hver stasjn med,1 m2 van Veen grabb; hvrav t grabber ble tatt ut til tàunaundersøkelse g en grabb til gelgiske- g kjemiske undersøkelser (ttalt rganisk karbn, fsfr, sink. kbber). Fr faunaundersøkelsen ble de t grabbprør'ene vasket i en sikt (l mm åpning). fiksert rned 4 7ô frmalin tilsatt farge (bengalrsa) g nøytralisert med braks. Alle prøver ble glvsrtert, identifisert g kvantifisert ihenhld til S-E SO 16665:213. Artenes tleranse til frurensing er angitt av de fem øklgiske gruppene sm Sl-indeksen faller under. Fr nærmere besla'ivelse av de øklgiske gruppene se vedlegg 3. K-lassifisering av tilstand fr stasjnene gjøres etter beslirivelse i S 941 der stasjn i nær- g vergargsstasjnert bedørnmes på bakgrunn av arts g individantall, mens stasjnen fr fiernsnen bedømrnes på bakgrunn av en nnnalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: Qt, Shannn Wiener (H'), ESl, ß, S g D. Det er likevelberegnet indekser fr nær- g vergangsstasjnen snt er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6.1 g V.6.2). Fr analyse av krnfrdeling ble det tatt sediment prøver fra det samme hugget sm det ble tatt ut prøve fr kjerniske analyser fra. F d c{ f c ó F Utregningen av aftsmangfld (ESl) g jevnhet (J) g ble utført med prgrampakken PRMER fra Plymuth Labratries, England. Sensitivitetsindeksen AMB (kmpnent i Qf l) ble utreguet ved hjelp av prgrampakken AMB, versjn -5. fra AZT-Tecnalia. Alle øvrige utregringer ble utført i Micrsft Excel 213. Shanrrn-Wieners rndeks g Jevrrhetsilrdeksen (J) ble regnet ut i henhtd til Shannn & Weaver, 1949 gveileder 2:213. ts- g Sl-indeksene ble beregnet i henhld til Rygg & rling, 213. AMBl-indeks, Q-indeks, Dl-indeks ble beregnet etter Veileder 2:13 (Ann 213). Vurderinger g frtlkninger ble fretatt ut fra Ann, 213. Alte utregninger er beskrevet med frmler i vedlegg. Fr de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fsfr (P), kbber (Cu) g sink (Zn) fra samme hugget sm det ble tatt ut prøve fr krnfrdeling. Analysene ble utført av ALS AS, metde er beskrevet i Tabell 3.2, analysebevis finnes i vedlegg 8. Surhetsgrad (ph) e redksptensialet (Eh) ble rnålt med en rnåler av typen YS Prfessinal Plus. Målinger fr hyclrgrafi bte gjennmført med en SD 24 CTD-snde med ksygensensr. Snden mecl et påmntert ldd ble firt til lddet traff bunnen g deretter hevet til verflaten. Snden gjrde én registrering hvert 2. sekund g måite salthldighet, temperatur g ksygeninnhld ved både senking g heving av snden. Beste prfil ble ben tet. Uthenting av data ble girt rned pr gramvaren Mini sft SD2 w versj n Rapprtmal /2. Sidellf5l

12 C-underskelse Flavbrukstjeneslen AS 3.3 Oversikt ver utført arbeid Oversikt ver utføft arbeid er listet pp i Tabell 3.2 F Tabell 3.2 Oversikt ve arbeid utført av -avbrukstjenesten AS g hvilke r nderlevelaudrer srìì er benyttet Celler merket tned uuførselstegrt ("), retèrerer til første cellen ver rned tekst -{rbeid Leverandør Persnell Akkrcditcring Standarcl Feltarbeid Grvsrtering Artsidentifisering Statistiske utregninger Vurdering g tlkning av bunnfiuna Surhetsgrad (p) g redksptensi le (Eh) Kbber (Cu), Sink (zn) Fsfr (P) Ttal rgnnisk karl n (TOC) Krnfrdeling Havbrukstjenesten Bjøm Erik BYe Ja AS Jlanta Jagnriniene TEST 252: P2l ALS Lrbratry Glup Øystein Stkland ngrid Kjerstad Øystein Stkland ngrid Kjerstad Bjrn Erik Bye Erik Bye ALS persnell TEST 252: P32 ei ei CZECH Accreditatirrn lnstitute, lab 163 S.E SO 6665:2 3 SFT 97:3 & S 941,,\.SC Sllmn standa d V 1.?12 EPA?.7, SO r EPA 6r. SM nr. 312 cs 72 l l6-l ìvltlitìsert SO g nrditisert E 131i7 SO 1277:29 6 Rapprtrnal B /2. Side l2 f 5l

13 Cl-underskelse Flavbrukstiencslen ÂS 4 Resultater 4.1 Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær-, vergangs- g flernsnene er presentert i avsnittene under. g krnplett artsliste finnes i vedlegg ærstasjnen - SKO-f Ved SKO-l bte det funnet 6 arrer, frdelt pâ 52 individer i de t grabbene. Hyppigst 1'rekmmende a t ved stasjnen var den frurensningssensitive nllusken Crenella clecussala (Sl-gruppe ), snr utgjrde rntrent 29 / av det ttale individantallet (Tabell 4.1 g Figur 4. ) est hyppigst frekmmende art ved stasjnen var flerbørstemarken Spi limicln (kke angitt Sl-gruppe) srn utgjrde mtrent l'7 Y av det ttale individantallet. Den tredje hyppigst frekmmende art ved stasjnen var den frurensingstlera rt g pprtmistisk mllusken Macnta calcat'ea (Sl-gruppe 4), sm utgjrde mtrent 7 Y av det ttale individantallet. Tabell 4.1 viser en versikt ver de ti hyppigst frekmmende artene ved stasjnen SKO-1. Både antall registrerte arter g individer var begge innenfr nrmalen (Veileder 2:213). Stasjnen ble klassifisert med miljøtilstand l: <gd>, da ingen enkelta ter utgirde > av ttalt individantall (S94 : 27). ö ø g È dt fl 6 å 6 ü Tabell 4.ì De ri hyppigst lrekmr ende arteue ve<l SKO-, ppgitt i antall g prsr:trt. sarnt Sl-gnrppc l'r r.lc respcktivc artcne. Sl-gruppe l: frurensingssensitiv, ruppe 2: frurensilgsnytral. gruppe 3: fbrureusingstlerant. gmppe 4: brurensingstlerant g ppt'irtunistisk. gruppc 5: frurensingsintlikerende Celler mcrket mc< i.a- lretyr at arten ikke er tildelt Sl-eruppe- SKO-T S-gruppe Antall Prsent (7) Crenella cjeansata Spi linicla Macnttt calcarea Ennuatl lenuis Sc pl,s Sclp,r a nn igcr Musutlus niger Paru nphiunre jeft'evs i i Thyasira guldi Gniad naculala Praxi el la praelermi,ssa Øvrise arler i.u l t3 lr l1 t O t J Rapprtmal /2. Side l3 f 5l

14 C-undersøkelse Havbrukstjenesten AS SKO.l Øvrige arter 47 t6 calcarea 7% Figur 4.1 Frdeling av antall individer fr de tre hyppigste artene veti nærstasjne l SKO-. Frdelingen er basert på stasjnsverdien 13 t'r antall individer per ar1 lunnet ved stasjtten. ñ d flã E Rapprtmal /2. Side l4 f5l

15 C-underskclse Flavbrukstjencsten AS Overgângsstasjnen - SKO-2 Ved SKO-2 ble det funnet 64 arter, frdelt pä 374 individer i cle t grabbene. Hyppigst frekmmende art ved stasjnen var flerbørstemarken Spi limicla (kke angitt Sl-gruppe) sm rrtgjrcle firtent 2 / av det ttale individanrallet. est hyppigst frekmmende art ved stasjnen var den frurensningssensitive rnllusken Crenells decussala (Sl-gruppe l), sm utgjrde mtrent 2 Y av det ttale individantallet (Tabell 4.2 g Figur 4.2). Den fedje hyppigst frekmnrende art ved stasjnen var den frurensingsnølrale ictttctche lumbricalis (Sgruppe 2), sm utgjrde mhent 6 % av det ttale individantallet. Tabell 4.2 viser en versikt ver de ti hyppigst frekrrunende artene ved stasjnen SKO-2. Både antatl registrerte after g individer var begge innenfr nrmalen (Veileder 2.213). Stasjnen ble klassifisert med miljøtilstand l: <gd>, da ingen enkeltarter utgirde > 65 Á av ttalt individantall (S94 :27). F fl d ô f ts È ø ñ Tabell 4.2 De tr hyppigsl frekmmcndc artene vcd SKO-2, ppgitt i antall g prscnt, samt Sl-gnrppe tbr dc rcspektive artenc.,sl-gruppe l: fntrensingssensitiv, gruppe 2: ìrrurensinssnøylral, gnrppe 3; tbrrrensinsstlcrant. gruppe 4: lbnrrensingstleralt g pprtunistisk, Bruppe 5: tbnrrensingsindikererrde Celler merket rned i.c. betyr at a 1en ì.kke er tildelt Sl-gruppe SKO.2 S-gruppe Antall Prsent (7") Spi limicla Crenella decussdla ict t q ch e lum bricø is Phle l allicrt Sc l pls (Scl p s ) a nniger fulu,sculus niger P raxil e la pra e! ernt issa Chaetdetm a ni t itlu ltun Glycera alba Petalprcnts Enuis Øvrif e arter i.a 2 -t _t 2 2 a L i.a t7 t4 l l 15 2t) l a 4 Rapprtrnnl /2. Side l5 f 5l

16 C-unclerskelse Havbrukstjenesten AS SKO.2 Ølrige rrtte.r 63'Y Crenelln decussta L2 9/ icmache lumbricalis 6 \/ Figur 4.2 Frdeling av antâll individer fr de tre hyppigste artene ved verg ìngsstasjnr,t SKO-2. Frdelingen er basert pâ stasjnsverdieù ( S) f'r antall individer per rut fuunet ved stasjnen. Rapprtrnal 8,5.5.2i2. Side l6 f 5l

17 C-underskclse [-[avbrukst jenesten AS Fjernstasjnen - SKO-3 Ved SKO-3 ble det fiurnet 59 arter, frclelt pä 749 individer i cle t grabbene. Hyppigst fbrekrrrmende art ved stasjnen var den fnuensningssensitive rnllusken Crenella lecuss' tl t (Sl-gruppe ). sm utgjrde rntrent 42 % av det ttale individantallet (Tabell 4.3 g Figur 4.3). est hyppigst flekmntende art vecl stasjnen var flerbørstemarken þi linticlq (kke angitt Sl-gruppe) srn utgjrde lntrent l 9/ av clet ttale individantallet. Den treclje hyppigst tbrekmmende art ved stasjnen var den fbmrensiugstlerant g pprtrnistisk mllusken þacnta calcarett fi.ùs-gruppe 4). sm utgjrde mtrent 6 9/ av det ttale individantallet. Tabell 4.3 viser en versikt ver cle ti hyppigst frekmmencle artene ved stasjnen SKO-3. Beregnecle ínclekser tbr stasjnen er ppsrurmert i Tabetl 4.4. g Tabell 4.5 innehlcler en frklaring på de ulike incleksene sm, er benyttet. Antall regístrerte ar-ter var innenfbr nnnalen, mens antail individer var ne ver nrmalen (Veileder 2'.213).Basert på stasjnens samlede verdi (gjennnrsnitt av neqr G g S,Tabel 4.4) ble flemstasjnerr ttalt sett klassifisert i tilstandsklassen <gcl>r (Veileder 2:213). F Tlbell 4.3 De ti hyppigst tbrckmmentlr-' artene ved SKO-3, ppgitt i antall g prseut, saurl Sl-gruppe fr de respektive artcne. Sl-grr,rppe l:fnrrensingssensitiv. gruppe 2: tbnuensingsnytlal. gnrppe 3: tbnrrensiugstlertrut, gluppe 4: tìlrurensingstlerant g pprtunistisk, gnrppe 5: 'rurensingsindikcrcnde. Ccller nelket med i.a betyl r:rt urten ikke er tildelt S-gruppe. SKO-3 S-gruppe Antall Prsent (7) Crenella tlecussata,sipi linticltt lu[cm cqlcat'ea Sc l pl s lsiclp l<ts ) nn iger 'fh,asiru gulii (jaathwenia cukta Oweni.a brealis P urarnp r i nnt e j ej.fi' eysí i Levinsenia gracili:; P raxi l el tt prae tern t issa?)vrige irr'ter t.û J,) z l7 t'7 l5 l4 t l Rapprhnal /2. Side l? f 5l

18 C-rrnderskelse Havbrukstieneslcn AS SKO.3 Ør'rige arcer 43% lrlacn a calcarect 5% Figur 4.-1 Frtleling av antall in,jivider lbr de tre hyppi-este arterre ved fjernstasjnen SKO-3. Frdelingerr er basert pri stasjnsverclien (S) t t altall individç'r per alt tunnct ved stas1uen. þ E ö Rapprtmal i3. Side tb f 5l

19 C-underskclsc Havbrukstje nestcn AS Tabell 4 4 ìesultater lbr fiemstas.jnen SKO-3 fra grubb 2 g grübb --ì; arts- g intlividantall fì'r hver enkclt ggabb, saml gje rrmsniu lg; g stasjçnsvertli 15), trtregne<]e indckscr fr hver enkett grlrbb, giennmsnitt g stasjnsverdi' nmraliserte verclier (neqr) ttrr gjennmsnitret g stls.jnsverdien fbrhver enkelt indeks, s.llxt (silnrlet vetdi>' strt er g-jennrnsuittet av gjennrnsnittlig Verdi fìrr rrrrrraliscrt veltli t'r gierurursnitt g stas.insvcrdi. F'argeue slr r brukt i tlbellenc neclenfr hvilke tilstanctsklasser de ulikc indeksverrliete lurer til i: bla tllsvarer tilstrndskì rsscn (svært gdri, gtønu ) <gò, gul ) <mde rztl. ransje ),<drirlig> rød ) ((s!'iièrt cliirlig>. SKO-3 Grabb 2 Grabb 3 G S neqr G EOR S S 48 4t 44.s t 374,5 749 Ol H' J.69,629,66,646 H'max , s,883 ESOO S S D.-i75.465, Samlet verdi w ci Tabell 4 5 Beskrivelscr av inde'kser lbrkrtelser bnlkt i Tabell 4 4 ndeks S Qll H' ESr J H1n"* is S D G S EQR Sarnlet verdi Beskrivelse Ant ll arter i Prøven Antall individer i prøven Sarnmcusaft indeks: Artsmangfld g ømfìnt lighet ndc ks: Artsrnangtbld ( Shannn'Wien ers) nclcks: Hurlberts divcrsitetsindeks (Kr'rn ppgitt clersm > 1) ndcks: Jer ihetsindeks vlaksiml cliversitet sm kan ppnås ved et gitl antall arter (: /g"5) Sensitivitetsindeks (ndicatr Species ndex) Sensitivitetsincleksbascrt nrske frhlcl, hvl inclividantall gsä inngiir' ndeks fr individtctthct (Dcnsity lndex) Gjcnnmsnittlig vercli fbr grabb g 2 Stasjnsverdi (krnbinert verdi fr grabb g 2) rmaliserte verdier (rmalised Eclgical Quality Rati) Gjennmsni ttet av alle indeksenes neqr-velcli RapprtmalB552/2. Sitle l9 15l

20 C-undersøkelse Havbrukstjenesten AS Fjernstasjnen - SKO-4 Ved SKO-4 ble det t-rurnet 63 arter, frdelt pà 617 individer i de t grabbene. Hyppigst frekmmende art ved stasjnen var den tbnlrensningssensitivemllusken Crenella clecuss'ala (Sl-guppe ), srn utgjrde mtrent 25 / av det ttale individantallet (Tabell 4.4 g Figur 4.4). est hyppigst frekmmende art ved stasjnen var flerbørstemarken lþi l.imiclct (kke angitt Sl-gruppe) srn utgjrde mtrent 15 t' av det ttale individantallet. Den tredje hyppìgst frekmmende art ved stasjnen var den fnuensingstlerant g ppüunistisk mllusken Macma calcarea (Sl-gruppe 4). sm utgjrde lntrent 8 / av det ttale individantallet. Tabell 4.4 viser en versikt ver de ti hyppigst frekmmencle artene ved stasjnen SKO-4. Beregnecle inclekser fr stasjnen er ppsummert i Tabell 4.7 g Tabell 4.5 innehlder en frklaringpå de ulike indeksene sm er benyttet. Antall registrerte arter var innenfr nrmalen, mens antall individer var ne ver nrmalen (Veileder 2:213). Basert på stasjnens samiede verdi (gjennmsnitt av neqr G -s S,tabell 4.6) ble fiemstasjnen ttalt sett klassifisert i tilstandsklassen (gcl) (Veileder 2:213). F 3 F + Tabell 4.6 De ti h rppigst lbrc.krnrnende artene ved SKO-4, ppgitt i antall g prsent. sarnt Sl-gnrppe ftrr de respektive artene. Sl-gruppe 1: fnr ensinqssensitir,, gguppe 2: tbrurensingsuytral. -qruppl'3: t-nrrensingstlerant, gruppe 4: lbrurensingstlerant g pprtunisrisk, gruppe 5; 'rurensingsindikerende. Celler merket ured i.a. befyr ut arten ikke er tildelt Sl-gruppe. sk-4 ' S-sruDpe Antall Prsent (%") Crenella deatssatu Spi limiclu Macma cctlcarea Sc l pl s (Sc lp ls) ann iger P tt r a ntp hi n tt e j effr e1t s i i Chaetzne selsa uculna penmla P r a-t i e a pr a e e n n i s s Lt Heter mastus fi ifrnr is Tl vasira sarsi Øvriee arter LA 4 3 -l 4 2? 4 4 t t 18 l6 l l J 2 26 Rapprtmai /2. Side 2 f 5l

21 Cì-undersøkclse Llavbrukstienesten AS SKO.4 Orris.c- arler 5l 1),, Macma calc rett 89ô iigrlr 4.4 trrtlelirg rv ant rll incli'r,itler 1'r cle tre hyppigstc artene vetl ljernstasjnert SKO-4. lìrdelirigen er baselt pä stasjnsvetdien (S) lbl.rntall indivi<lel'per aft 'ururet vetl stilsjnen. ff Tnbell.1.7 l{es ltarer 'r l.lemstlrsjnen SKO-.4 tia grabb 2 g grabb 3; arts- g intlividantall lbr hver enkelt grabb' s.rnt <lje qmsrútt (G) g stasjusverdi (S), ut'egnecle indekser t'r hver enkelt grabb, giennursnitt g stas.insverdi. rìrmaliserte verclier (neqr) t'crl gjcnnmsnittet g stas.jnsverdien lr hver enkelt irideks, sittut <sirmlet verdi>, srn cr gjennns itts-t av g.ielìrìns ittlig vertli f'crr nlmalisert verdi lìrr' iiennmsnitt g stasjnsvercli lìargene sít el' br.ukt i tabellcne nerlentìrr hvilke tilstandsklusscr cle ulike indcksvcrclienc hører til i: blå tilsvarer tilstandskltssen <sv crt gcl>, grølut à <gcl>, gul ) <urtlcrat>>. ransie ) (dårlig) g rø<l ) <svært dirli-9>' SKO-4 Grabb 2 Grabb 3 G S BQR G EOR S S 43 5r ,5 6t7 Ol [r' J, t6 Htmax s,426 5,672 5,549 5,977 ESOO S S D,523 Samlet verdi: Rapprtmal B 5.5.2/2. Side 21 i5l

22 C-undersøkelse Flavbrukstjenesten AS Gemetriske klasser Figur 4.5 viser antall after plttet mt antall individer fr stasjn SKO-1, SKO-2, SKO-3 g SKO-3, der antallet individer er delt inn i gemeriske klasser. Gemetriske klasser 25 d., L 2 5 r Sk- l Gr,l E Sk-l Gr,l l r Sk-2 Gr.2 5 t.ê s*f "d*,$. r Sk-2 Gr.3 Sk--3 Gr.2 Sk-.1 Gr.i Sk-. Gr 2, Skrr-4 Gr 3 ô F d Antail individer Figrrr 4 5 Antall arter plttet rnt auti ll iudivicler f' stasjrr SKO-1, SKO-2 g SKO-3 er ant llet individer el delt inn i gernetriske klasser. q ô F Rapprtrnal /2. Side 22 l5l

23 C-unde søkelsc Havbrukstjenesten AS 4.2 flydrgrafi Salthldighet, temperatur g ksygeninnhlcl ble rnålt fra verflaten g til like ver bunnen på stasjn SKO-3. Resultatene fì'a denne undersøkelsen presenteres i Figur 4.6. Figur 4.7, Figur 4.8 g Figur 4.9 (CTD data i VedleggT - CTD Data). Terlperatur ('C) B ij 7 1J..,5 rd ;is Figur.4 6 Ternpe.r'anrr målt lned CìTD- sude tia verflate g nr.'d til bunn. målt ved SKO-3 ö l!t Sälinitet i'ró) ttt,4,5 E d Y q ')( ø f d) u!.- t: '.1 -.!ì, Figur 4 7 Salimtct mzilt med C'[D- snde li' tlvert]ate g necl til buru\ rnålt ved SKO-- Rapprtrnal /2. Side 23 t'51

24 C-underskelse Havbrukstjenesten AS O: (nrg/l) 9,55 ::,ú5 3': 1,35.r t5 li: i:t i!,15 :.:,:5 tù 'id = 3 -c l!l t r:t -n 3 Figur 4.8 Oksy-een (mgil) målt rned C'fD- snde fia verfì te g ned til bunn, målt ved stasjn SKO-3 Ozi.,%i,r:: ::j ll:r ::i 1r12 j'i:l Lf.l4 ia!5 L lù li!" i!ìg!() Q ts a j,ü lll 7 *3,tu." ó E ö 5r) l lù "i.j----*^,- Figur 4.9 Oksygenmetnin-q (.'l'ô) mált med CTD- snde lia verflate g ned til bunn, rnâlt ved stas.in SKO-3 Ternperattren ved stasjn SKO-3 avtk jevnt fra 6,5 C ved verflaten til 4,5C ved bwmen. Saliniteten lå mellm 33,1-34,2 96 i hele vannsøylen. Dette viser relativl hmgene v Ìnnmasser, uten nen større gradient i ternperanu eller salinitet. Oksygeninnhldet varierte fta9.7mgll til 1,2 mg/l, nrens ksygeninnhldet varierte mellm 99 g l6t. Klassifisering (Veileder 2:213) av ksy-r eninnhldet, målt ved fiernstasjnen er innenfr den beste tilstandsklassen ; <meget gd>. Rapprtmal /2. Side 24 l5l

25 C-undelskelse Farùrukstjenesten AS 4.3 Sediment - Krnfrdeling Sedimentet på stasjnene bestd i hvedsak av en blanding av sancl g silt mecl ne gnrs/stein. Fargen var naflrrli-u ne mørk, g knsistensen var naturlig ne myk. Resultatene fra sedimenttundetsøkelsene er presenteft i Figur 4.1 g Tabell 4.8 ê, 96 7, % 6C,% 5, 96 q,e6?d,oo% r 5r. l- r st( 2 ::i SKO 3 ÉSKO4 2, 9ú lð,ocr?/d,ù 96 Leire&.Silt Sand Grus ;ìgilr 4 l Oversikt vcl'kmtìrr'deling i sedirnent lia stasjnene SKO-l - SKO-4 F È È Tabell 4.8 Oversikt vcr krntbrdeling i seclirnenrprøver lìa stasjnene ved Strc Kbbøya Ls-ire g silt el delinert med krnstømelser <,63 mrn, sand er tlcfinert mccl ktnstørelscl ti,63 - tnln, rlg grtts er tletlnert med krnstrrtlelse > 2 nur Stasj n SKO-1 sk-2 SKO-J SKO-,1 Leire+Silt (%, Sanrl (%) t) 57 Grus (%l 28 1 Rappltmal /2. Side 25 f 5

26 C-undersøkelse Flar,brukstjenesten AS 4.4 Sediment - Ttalt rganisk karbn (TOC), fsfr, sink g kbber ivâet fr nrmalisert TOC var i tilstandsklasse ; <Gd>. på grensen til fr stasjnene SKO g SKO 2. Stasjnene SKO 3 g SKO 4 ble klassífisert sm ; <Bakgrunr:/Svært gd>. ivåene av kbber g sink ved alle stasjner var lavt g ble klassiflrsert rned tilstandsklassen : <Bakgnrnn/Svært gd>. Fr fsfr er det ikke utarbeidet klassifiseringssysterr, men nivået var relativt likt med mindre frskjeller rnellm stasjnene. Fr spesifikke verdier. Tabell 4.9. Tabell -1.9 nnhldet av de underskte kjemiske piuameterne i sedirnentet g innhldet av tørrstft' (TS). Tilstandsklasser (TK) er ppgitt etter KF's klassilìserìng (Bakke et. al, 27) lr sink, kbber g nrmalisert TOC. Stasjn SKO.l sk-2 SKO-3 sk-4 Ttalt rganisk karl n %TS,63, rmaliserf TOC mg/g 2,' ,t) 16.3 TK Ft sftrr mg/kg TS 99 lt 12 l 8 Sink mg/kg TS 2,8 2,8 23,8 25 TK Kbbcr mg/kg TK TS 1,4 4,2 3,9.1,3 4.5 Sediment - ph g Redksptensial (Eh), sensriske vurderinger. 'õ ts Verdiene fr ph g Eh ble klassifiset med tilstand 1. <meget gd> ved alle fire stasjnene (Tabell 4.1). Tabell.1. l 1ålte ph g Eh verdier i sedimentet li r de undersøkte stasjnene. Den bereg;uede phi Eh verclien gâr lia til 5 hvr () er best. Tilstandcn grir tia t til 4 lrvr er rneget gd, g 4 er rneget dirrlig. Stasjn / Paramctcr ph Eh ph/eh ptrcng Tilstantl SKO-1 SKO-2 7,6 7,8 139 t45 ø aè d sk-3 SKO.4 1,8 11 t5 4,1 Rapprtrnal i2. Side 26 f 5

27 C-undersøkelse Havbrukstjenesten AS 5 Oppsummering 5.1 Bunnfauna På gnurn av lkal påvirkning helt pp til utslippevanlegget kan man fte firme fä arter med jevn individfrdeling srn gjør det uegnet å bnrke diversitetsindekser fr å angi miljøtilstand, denne rapprten fra Stre Kbbøya ble vurdering av nær- g vergangsstasjnen (SKO-l g SKO-2) grt på grunnlag av artsantall g artssanmenseuring ut i fra beskrivelse i,s 941:27 - luliliøwrvåknirtg av bunnpåt,irhtingji.a marine akvakulnrctnlegg. Både SKO-1 g SKO-2 ble klassifisert rned miljøtilstand <meget gcl> da stasjnene hacicle artsaffall ver 2 arter samtidig sm ingen enkeltafter utgjrde > 65 y av ttalt individantall. Klassitisering av lernstasjnene (SKO-3 g SKO-4) ble uttbrt ut í fra beskrivelsen i Veilerler 2:213 - Klas,siftsering av miljøtilstancl i vann. Basert på stasjnens samlede vercli (glennmsnitt av neqr G g S,Tabel 4.4) ble begge stasjnene ttalt sett klassifisert i tilstandsklassen <<gd>>. mrativ besk ivelse av denne tilstandsklassen í Frskrift nt rammer.þr vannjbrvaltníng kapittel beslriver der at mangfld g mengder fbr virvelløse taksa er like utenfr det rnrådet sm nrmalt frbindes med typespesifikke frhld. De fleste følsmme taksa fra typespesifikke samfunn er til stede. 5.2 Fysiske parametere ö F F Klassitisering (Veileder 2:213) av ksygeninnhldet, målt ved fiernstasjnen er innenfr beste tilstandsklasse. Klassiflrsering (Veileder 2:213) av miljøgifter (sink g kbber) fbr alle fltre stasjner er innenfr beste tifstandsklasse. Klassifisering av TOC (veileder 2:213) er beste tilstand fr t stasjner, g nest beste tilstand fr cle øvrige t. Pt/Eh ble fr alle tre stasjnene klassifisert (S 941) med beste tilstand 1 ; <meget gd> sm indikerer at sedimentet ved stasjnene ikke er belastet (sure) g at ksygeninnhldet er nrmalt. Rapprtmal /2. Side 27 f 5l

28 C-undersøkelse Havbrukstienesten AS 5.3 Ttal tilstand ved lkalíteten g øvrige kmmentarer (tlkning g vurdering) Det vaf ingen tegn tit rganisk belastning på lkaliteten ved tidsprurktet fbr urdersøkelsen. Rapprtmal ?12. Side 28 f 51

29 C-undersnkclsc lavbrukstjenestcrr AS 6 Refernnser q að r d Ø ts l. An, 213. Veileder' 2:13. Klassifisering av mitjøtilstand i vatur. Øklgisk g kjemisk klassifiseringssystem fr kystvann, erunnvann, innsjøer g elver. Direktratgruppa fr gjemmføring av vanndi ektivet/miljøstandardprsjekt' Z. Bakke et a. 77. Veileder fr klassifisering av rniljøkvalitet i firder g kystfarvarur, revidering av klassifisering av metaller g rganisk miljøgifter í vann g sedimenter' Klif pub ilatsj n ta : Berge G.22,ndicatr species fr assessing benthic eclgical quality in marine waters f rway. lfa-t'apprt , 4. Brja, 4., Franc. J., Perez, V., 2. A marine bitic index t establish the eclgical quality f sft-bttm benths within Eurpean estuadne and castal envirnmenfs. Mcu"ine Plh"trin Bulletin 4 (12), -"1 14 5, Bray JR, Curtis JT An rdinatin f the upland frest crnmrnities f Suthem Wiscnsin. - Ec\gical Mngraph'r , 6, Gray JS, Mbza FB. 1979, A pssible methd fr the detectin f pllutin-induced distnrbance n marine benthic cmrnuníties. - Marine Pllulin Bulletin L: Mlvær J, Knutzen J, Magnussn J, Rygg B, Skei J, Sørensen J, Klassifisering at' ntiliøkvalìtet ifirder g ky.stfan'ann. Krnersir r. SFT-veiledning nr. 97:3, 36 s. 8. rsk Standard S 4764:198. Vannundersøkelse. Tørrstff g gløderest i vannslam g seditnenter. r ges standardiseringsfrbuncl. g. rsk Standard S 941:27. Vannundersøkelse. Mitjøvervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturante gg. r ge s s tandardis erin gsfrbund' 1. Pearsn TH, Rsenberg R Macrbenthic successin: in relatin t rganic enrichrnent and pllutin f the marine envirnment. - Oceangraphy and lv[arine Bilg" an,annual Review 16: ll. pearsn TH, Gray JS. Jhannessen PJ Objective selectin f sensitive species indicative f pllutin-índuced change in bentíc cmmunities.2.data analyses. - Marine Eclg,t Prgres's Series 12:237' Pielu EC The measurement f species diversity in different types f bilgic al cllectins. - Jurnal f Theretical Bilgy l3: Rygg B. & rdling K., 213. rwegian Sensitivity ndex (Sl) fr madne macr invertebrates, and an update f ndicatr Species ndex (S). VA-rapprt Rygg B, Thétin, Klassifiseríng av miljøkvalitet i frder g kystfarvann. krwersjn. -,SFT-veiledning rtt.93:o2 2 pp- 15. Shannn CE, Weaver, W The malhetnatical thery J'cmmtmicatitt. - University f llinis Press, Urbana. 117 s. 16. Vannprlalen.n. Klassifisering av øklgisk tilstand i vann. Klssifiseringsveileder 1 :29 Rapprrmal Si<Je 29 f 5l

30 C-undersøkelse Havbrukstjenesten AS 7 Vedlegg Vedlegg 1 - ndeksbeskrivelser V.1. Diversitet q ievnhet Shannn-Wieners cliversitetsincleks F' beskríves ved artsmangfldet (S, ttalt antall arter i en prøve) g jevnhet (J, tbrdelingen av antall individer relatert til frdelin-e av individer mellm artene) (Shannn -8 Wiever 1949). Diversitetsindeksen er besk evet av frmelen ', fr,,n.r, L= hvrpi : ii. = antall individer av aft i, = ttalt antall individer i prøven eller på stasjnen g S: ttalt antall arter i prøven eller på stasjnen. Diversiteten er vanligu*is ver tre iprøver fra u frurensede stasjner- Ved å beregne clen maksimale diversitet sm kan ppnås vecl et gitt antall arter, H'ma* (: /g_,s), er det rnulig å uttrykke ievnheten (J) i prøven på følgende rnåte (Pielu 1966) H, :- Ht-"*!2 ts q! ñ hvr H' = Shannn Wiener indeks -È H'max : diversitet dersm alle arter er representert med ett individ. Dersm H' : H'.* er J maksinral g fär verdien l. J ha en verdi nær null dersm de fleste individene tilhører en eller fä arter. Hurlbert div-ersitetsindeks ESl er beskevet stn ESr=i[r-W + l' (,ä) l hv ES r : frv'entet antall arter blant 1 tilt'eldig val$e individer i en prøve med individer. ^l arter. g M individer av l-ende a t. Rapprtmal i2. Side 3 f5l

31 C-rrndersøkclse 'avbrukstienesten AS V.1.2 Sensitivitet g tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene S (lndicatr Species ndex), S g AMB (Azti Marilì Bitic ndex). Beregning av S er beskrevet av Rygg. 22 g[va-rapprt Frmelen fr utregning av en prøves Sl-verdi er gitt ved S =.ç t*l hvr 1$1, er verdien fr arten i g,!rsr er antall arter tilrùret sensitivitetsverdier. Hver a t er tilrdnet en sensitivitetsverdi (Sl-verdi), g en prøves lsl-verdi beregnes ved gjennnrsnittet av artene i píøven. S er tviklet med basis i nrske faunadata. Her er gså hver a t tilrdnet en sensitivitetsverdi (Sl-veLdi) g individantall fr hver art inngår i beregningen. Fntrelen fr utregning av en prøves Sl-verdi er gitt ved S = ir; F ñ Ṉ _! hvr 1/, er antall individer g l/^sl er verclien tbr arten i, /y',vs'r er antall inclivider tilrclnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMB tilrdner hver art en ømfintlighetsklasse (øklgisk gruppe, EG): EG- : sensitive arter. EG-: indifferente arter, EG-: tlerante. EG-V: pprtunistiske. EG-V: frurensningsindiketencle arter, g hver øklgisk Fuppe har en tleransevercli (AMB-verdi) (Brja et al., 2). Frmelen fr beregring av en prøves AMB-verdi er gitt ved 3 È x * AMB: ; s l ' ^r t,,1 r, l hvr i er antall individer med innenfr øklgisk -eruppe i, AW er tleranseverdien fr de ulike øklgiske gruppene (henhtdsvis. 1.5, g 6, fr gruppe - V, respektivt) g..t,vu er antall arter tilrdnet en AMB-verdi. D (diversity index) er en indeks fr individtetthet g er gih ved (Veileder 2:213) Dl: absugl(//,r.2-2,51 hvr øås står fr absluttverdi, ly',r *2 stå fr antall individer pr.,1 m2 Rapprtmal Side3l f5l

32 C-undersøkelse Havbrukstjenesteu AS AMB g D viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3 Szunmensatt indeks loll) Den sammensatte indeksen Q (rwegían quality status, versin l) bestemmes ut fra både artsmangfld g sensitivitet (AMB). Ql-indeksen er gitt ved frmelen Q1 = tl - AMB\,s.1 7 )*,5. hvr AÀ,B er en sensitivitetsindeks, S er antall arter g er antall individer iprøven. V.1.4 rmalisering _q? F Ved åregue m alle indeksert til neqr (nrnialised Eclgical Quality Rati) fär man nrmaliserte verdier sm gjør det lettere å sammenligne dem. neqr -uir en tallverdi på en skala mellm -q l, g hver tilstandsklasse spenner t'er nøyaktig,2 (tilstansklasse ((syært dårtig> tilsvarer verdier mellm O -,2,tilstansklasse <dårlig> tilsvarer verclier mellm.2 -,4 sv.). tillegg til å vise stahrsklassen viser neqr-verdien gså hvr høyt eller lavt verdien ligger i nenfr sin tilstandsklasse- Fr eksempel viser en neqr-verdi på,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen <<Gd> (Tabell V.2). Alle indeksverdier mregnes til neqr etter følgende frmel È : neqr - absllndeksverdi - Klassens nedre verdil, Klassens øwe indeksverdi - Klassens nedre grenseverdi,2 Klassens neqr Basisverdi Rapprtrnal l i2. Side 3l f 5l

33 C-unde rstlkclse Havbrukstjenesten AS V. 1.5 Gemetriske klasser En måte å se på individfrdelingen i et bunndyrsamftinn er å pltte antall arter mt ant ll inclivider frdelt i gemetriske klasse, der neclre klassegreuse danner en føl-qe av ledd på frmelen 2*, r:.1,2, (.. -). Fr eksernpel tilsvarer Klasse eu art. Klasse tilsvarer 2-3 arter, Klasse tilsvarer 4-'7 after, Klasse V tilsvarer 8-15 arter. sv. Vecl fijelp av deme klasseinndelingen skal det være mulig å si ne m indiviclfrdelingen mellm artene i samfi.uuret. en prøve fra et upåvirket samt'unn vil clet være mange aúer rnecl et lavt indiviclantall g få aúer med et høyt individantall. Dette sees srn en en-tppet asymmetrisk kurve mecl en lang <hale>> mt høyere klasseverdier. Ved mderat fmrensning vil en clel av de individfattige artene frsvinne, mens pprfunistiske arter vil øke i antall. Dette sees sm er1 flatere kurve, en kurv.e rned flere tpper eller en kun'e sm strekker seg mt høyre. Ved høy f-rurensnirtg blir der få arter med høyt individantall. Kurven vil cla få en lavere tpp, g få arter spredt ver flere g høyere klasser enn det sm er nnnalt veclen upåvirket lkalitet (Gtay & Pearsn 1982). ö!6 ö Rapprtrnal B 5.5.2/2. Side 33 f5l

34 C-underskelse lavbrukstjenesten AS Vetllegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene sm er brukt i tabellene nedenfr (Tabell V.2.1, Tabell Y.2.2 gtabell V.2.3) arrgir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 1:29 g2:213) de ulike paranìetenle hører til i; Blå füønn Gut Orange Rød ) <svært gdv ) <<gd>> ) <<mderalr> ) <ulårlig>> ) <çsl,tcr dårlig> Bunnfauna klassifrseres ut i fra veileder ved flernstasjnen g ut i fra S 941:27 ved nær- g vergangsstasjuen. Referanseverdier fra S941 er ppgitt i Tabetl V.2.4. a Tabell V.2. Oversikt ver klasscgrcnscr g releranse tilstand t'r de ulike indeksene i henhld til Veileder 2;213 ndeks Ql H' BSr S S D lllderat l r Dårlig "3 t r 4.5-6,1 r -' Svært dårlig r _s ql.h õ Tabell V 2.2 neqr-basisverdi fr hver tilstandsklasse q Klasse.4 Klasse V.2 Kl:rsse \' Mderat Då Us.: Sr'ært clårlig Rapprtmal B.5.5.2/2. Side 34 f 5l

35 C-understrkelse Havbrukstjenesten,\S Tabcll V.2.3 Klassil-rsering irv de undersøkte paranrctenìl' snì inngâr i lvllv er et. al. 1997, Bakke et. al. 2{)7 g Veilc'der l:29. Direktrats-gruppen Vanndirektivet 29. Olganisk karbn er ttal rqanisk karbn klrigert f'r linliaksj curen i sedirnentet Dypvtnn PàrÍrriletcr Vciìc<kr \'åleenhct Oksygenr Oksygen metn-*è 97:3 rnl O?/ t 97:3 Se<li nt, rl t Organisk karbr 97:3 'ta K.rbber 2229i27 S ink 1'A 22291?7 Tilst r tlsklnsser' ur Bnkgrutrn/ Sv nrt gd 'tonilcgningst'erktren til mgo2 /l er 1,42 *'t (,)ksygcnrnetningen er bercgnet tìrr salthlclighet.ì3 g tcmperatur óc,r,/ Y Gd }[dc 'at/ Dárlig Ìlinrlre g(l ì i-:r s mg T{)Cig mg Cu/k,e 5 r-55 mgznl kg {) 16-51) Sr. elt rlürlig < l',5 <2 >41 >22 >'{5 Tabell V.2.4 Vurdering av uriljrrtilstanden i nærsnl'u g vergûrlgssncn ved ppdlettsanlegg. Hentet ti r rsk Standlrd 941:27. ìv{iljøtilstaud (megel gd) Miljntilstund 2 (gct) linst 2 Írrter'iÌv makriaunt (> l'ur) utelìrn neûtatder i et pr'øvcarcal på,2 ngen uv rtcne rnå LtL1tiøre mer enn 65 9/ u, det tt le inclividantlllet arter av nrakltiuna (> nrn) utcnm nemûtdcr i et prttvettcll pû,2 rn2 lv1c'r eun 2() individer utennì nenrirtdcr i et prtrveareir.l prl (),2 nl? ngeu uv irrtene utgjør rner' enn 9,' av dct ttale individantallct. n1- ts : ts lvliljøtilstantl 3 (dår tig) Miljrrtilstand.l (meget clûrlig) til '1 al-ter v maklläuna (> rnrn) utcnllr nernatder i et prvetrtezrl pà,2 mì ngen rnaktlàunâ ()- rnm) utenrtì lletniltclel'i et prøveareal pà,2 ln Rapprtmal ?i2. Side 35 l51

36 C-underskelse Havbrukstjenesten AS Vedlegg 3 - Klassifisering av frurensningsgrad (S) Eld.ringer i klassi{isering av artenes fbrurensningsgrad; system (V3.1) -s språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra A.r'vB til S Med bakgrunn i raptr)rt en ( nvegiøn Sensitit,ity' nelex (S) fr marine nacrinvertebra[es, and an ttpclate f ndicatr Species ndex (S)> (Rygg & rling, 213) har Havbnrkstjenesten AS avd. vlarine Bturndyr knkludert med å bruke artenes Sl-verdi stedet fr AMB-verdi fr å angi fnrrensnin-esgrad (frurensin-ussensitiv. tlerant sv). Ettersrn Ry-ug & rling knkluderte med at S viste bedre krrelasjn med nrske resipienter enn hva AVB gjrde velger ví nå å ta utgangspurxkt i de øklgiske gmppene sm artenes S verdi faller under. Ettersm S er laget medbakgnum i å dekke s unme bruksrruåde sm AMB i nrske resipienter, er clen øklgiske gruppeinndelingen basert på utgangspturktet fr AMB-indeksen (Brja et al., 2). Arrene sm har blitt klassifisert i AMBl-systemet er delt inn i fem øklgiske gnrpper basert på tleransen venfr rganisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet sm ikke úlført rganisk materiale (lett ubalanse er ne rganisk tilførsel sv): È ct È Gruppe - Arter sln er veldig sensitive til rganisk tilførsel g er tilstede ved ikke frurensede frhld ( tgangstilstand). Denne gnlppen inkluclerer kanrivre spesialister g nen rørbyggende fl erbørstemarker (Benevnelse - frurensin gssensit ive). Gruppe - Arter sm er helt eller til en viss grad lil<egyldig til rganisk tilførsel. Alltíd tilstede i lave tetrheter med ikke-betydelige variasjner ver tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). denne guppe inkluderes <suspensin feeders>. mindre selektive kamivrer g åtseletere (Benevnelse - frurensin gsnøytrale ). Arler srn er tlerante venfr rgærisk tilflørsel. Disse artene kan gså tbrekmme Gruppe - under nrmale tilstander, men bli stimulert av rganisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer verfiate <depsit feeders>r sm nen rør'byggende flerbørstemarker (Benevnelse frurens in gs t lerante). Gruppe V - Andre rden pprrunister (1ett til markert ubalanserte situasjner). hvedsak små flerbørstemarkel <subsnrface depsit-feeders>> sm f.eks cirrarulider (Benevnelse Opprruni stisk, frurensingstlerant) Gruppe \ - Første rden pprrunister (markert ubalanserte sihrasjner) (Benevnelse Fnuensingsindikeren de art). Rapprrmal /2. Side 36 f5l

37 C-undersøkelse Hal'brukstjenesten AS V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tlkning av Brja et al. 2 velger vi å endre ne på språkbruken ang. benevnelsen til de frskjellige øklgiske gruppene. edenfr har vi satt pp en versiklstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabetl V 3. Oversikt ver revirjefie benevnelser ft inndeling av AÍB S i øklgiske grupper Øklgisk guppe Gammel benevnelse Svært frurensingssensitiv v benevnelse Frurensingssensitiv T m ry V Frurensingssensltlv Frurensingstlerant Svært frurensingstlerant (pprhuristisk) Kraftig frurensingstlerant (pprtunist) Frurensingsnøytlal Frurensingstlerant Frulensingstlerant (pprtunistisk) Fnuensingsindikerencle art ö È q t D ù Ð þ n l ä Rapprtmal B.5-5.2/2. Side 37 f 5l

38 C-undersøkelse Havbrukstienesten AS Vedlegg 4 - Feltlgg (MO B parametere) HvbruksQenesten AS,.-; t<likk S griè fôi t lèggë -ti r *r.tet*ð9 phlrerc lignatu retrfr w,pté"rit; tt; Åls F sruttt )',; i't 't l,.r t' l.' ;,i,ú 1 t l!!t r:3'; Prdû.èA tg tk,e. A 1 j l t, íi itu i t,. ( (. c! J H,tl '+. 7'l t tr.??. Eh {firvl -j-.'=:.-r i l(,\,i Ì-r 'rl!.<" -.aa.âè. Ë : Sll llijid r.- i srid:j#._i- ri r li MUdtåi,;, ( lie: :=:'.-' stiihfiùñh rirs?cå:.1ldl -: ':- r?': Bruiy'Sriít,þf li li, 3, ':,J:.Titl i-r r_j t'f ' '). "lt rl t, i,':+ \l r}.!ukt 5 -jt- :.'r.r 1-=. StE* r,'14t': F st.i r llùl ('j KðÊt fúrft :' i:. 2 t._), t,,, : a,' Lr' tì lt fr,{'f) 1'lÃíisrsif i!! PrÊ\ lypå: Kjifiii eic l Fiuflà Rapprtmal /2. Side 38 f5l

39 C-undersøkelse Havbrukstjenesteri AS Hvbrukstienesten AS Feltlgg fvlm C l SlARfc StUTfr t urrur ld/ Ehr 6 3 E R 6 : ü Sr sln nr - Çti.zt Lf X T PÚ SO/ø ôvbdrtmetçtl -l-i\$l' i>ìt:: Alg. / -l Hun nr z 3 4 li2 t tl 2,3,qn$llflrrk vlum (ccrì t if F. i:i -:l ít.: Atrll{l * r H *.i ';i g t -t9 Frt8e [ukt Kns sr<hfbànd i 3 nåi;ij l', l Lëlrâ tt stelñbuan tvs/drlj't{} run/i6irjit { 6-1 iþ : c':l t\r lr Stc *l-'íj;4) if#';'.i.ft * l::, t,t 3 lerftl rdler PrøvelyÞe: Klem, GelcgJ, Fr.lrt Rapprtmal B.5.5.2/2. Side 39 f5l

40 C-underskelse Havbruksdenestcn AS Vedlegg 5 - Artsliste fr bunnfauna Artsliste fr all faruia fumet ved stasjnene SKO-. SKO-2, SKO-3 vecl lkalitet Stre Kbbøya er rganisert i Tabell V.5.1 Tabell V.5.1 Artsliste frbunrúàunaregistrercved stasjnene: SKO-1, SKO-2 g SKO--1. Artermarkert irødtera ter sm er identifrsert (g i enkelte tilfeller kvantiflrsert), rnen sm ikke er statistisk gjeldende (i.e Framinifera, phylum Bryza, klnielle Prilèra, intaklasse Cinipedia, klnielle Cnidaria, phylurnemattla g pelagiske arter, jf'. S- E SO 16665:213). Symblet,<<X, indikercr at aíen eller taxaen er bsen'ert, uren ikke kvantitìsert Sk-1 Gr.1 Sk-1 Gr.2 Sk-2 Gr.l Sk-2 Gr.2 Sk-J Gr.l Sk-3 Gr.2 Sk-l Gr.1 Sk-4 Gr.2 TAXA HE-XACORA LLA Cerianthus llvdii 1 EMERTEA emertea inclet POLYCHAE TA Amphicteis eunneri,4mphin" te cirrcttct Anbthrus gracilis Aphelcltaela sp Ari cidea (,1Ì lil) vßci ca 6 Chaetzne setsa ? u Chiri nia biceps t Cirratulus cirrúhls Dip lcitttts.qlattct ts ) 2 3 J i 2 Diphtdra scielis 7 -l 6 Etene flava 2 t 5 Galalhu'eniq culata J O '7 5,l Glvcera slba l Glvcera lapidum 2 Gniaclct mqculqlcr 6 1 ') 7 J Harmtbe sp _ì 3 5 He te r tn as t r s /i li /b rnt s Jasntineira sp. Lanq ssa n rcl enski eldi Lanice cirata -ì Levinsenia grucilìs 2 l4 1 Ltrmbrineris sp t J J lulaldcme sarsi 3 6 ephtys ciliata 2 ephtys parudxct 2 ephtvs sp. a ereimvra øulctla 2 i c m u c h e u m hr i c t i s 'l Rapprtrnal /2. Side 4 f 51

41 C-undersøkelse lavtrrukstienesten AS F 9. È d, d A Jì ñ 3 ts TAXA Ophelina acuminata Sk-l Gr.l Sk-l Gr,2 Sk-2 Gr.l Sk-2 Gr.2 Sk-3 Gr.l Owenia brealis t7 Sk-3 Gr.2 Sk-4 Gr.l Sk-4 Gr.2 Paratlneis lvra P ar am p hin m e Ì e/ lreys i i tt t 7 l{) 7 Petalprchß lemtis Phle bqltica 5 6 -t Pr.rillella sracilis 2., 2 Praxillella prûôtermissa ì l Prinspi cirrifþra 1 Pseudpl,dra nlennal Sabellidae indet ) Sclpls (Sclpls) annlger 5 t6 7 t 24 l4 l8 26 Spi limicla l ó8 Terebellides slrenúi 2 STPUCULA Gl/ìnsis sp. Onchnesma steenstruprr steensflrpii Phascl in (Phs el in) slrmbus strntbw 4 4 CUMACEA Brachydiastylis rcsima Diastvlis lucifera AMPHPOD A A,lnhida indet Hippmedn prpinquus 2 2 Lysianassidae indet l te.stwd i la c aea il a CAUDOFOV EATA (l h tt e t d e nn a ni i dul um , 7 POL}"LAC OPHORA Leptchitn arcticus GASTROPO DA Prcpebela.scalaris 5 Prebela sn 4 Retttsa umbilicala PROSOBRA CA Curtilma tevelliana Lepeta caeca -1 ) Euspira mntagui Euspira pallidâ 1 Marparites cstalß Prpebela acqrql., 2 Rupprtnral Sidc 4l f 5l

42 C-undersarkelse Havbrukstienesten AS õ a d È f TAXA Sk-l Gr.l Sk-l Gr.2 Sk-2 Gr.1 Sk-2 Gr.2 Prsbranchia indet HETEROBR ACÍA Cylichna cvlind acea 5 Cl.'lichna ccuftct 3 Reiusa blusa Sk-3 Gr.l Sk-3 Gr Sk-4 Gr.l Sk{ Gr.2 Retnsa truncatula 2 SCAPHOPO DA Antalis entalis ) Axtalis ccidentalis -l + ) BVALVA Abra nitida J 2 Arctica islandica Astarte sulcata 3 Astarte sp 2 Crenell decussata Ennucula tcnuis 7 l5 7 7 J Heteranlniu stìuarnula Lliatella atttica Hiatella ntet)sa Macm r calca ea 2l 4 _ ì9 3 vfuscultrs niser 5 4 t 2 Mva sp ucul ura pemulu t 4 7 l4 Parvic ardiurn rninimum t Tellimva tirrueinsa l'hracia ntyrrpsis t Thyasira gulcti l 6 2 2T 6 7 Thvasira sarsi J 5 'l 8 Ykliellu lenticula YldielLl lucid 4 6 J ì -) Yldiella nana 2 2 ) 2 4 ECHODE.{ Echincardiurn l'lavescens HOLOTHUR ODEA Labidplax buskii 1 3 Pslus squamatus,.l.scdaceà Mlquliclae indet kke statistisk lclcvr n t Caliuritla intlct Fr nriuiicra indct + Cinillcdia in.lct ') cnlatrrda indc.t 1 Ì a.ljlyztra intlet.lvsiilacc r indct DcsaDt.rda.inrlct(la rve') 1 l+ l5 5() x8 -ió 1 Rapprtmal /2. Side 42 f 5