MOBILITETSRAPPORT 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOBILITETSRAPPORT 2009"

Transkript

1 MOBILITETSRAPPORT 29 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING Publikasjon 2/9

2 INNHOLD 1. Innledning /4 / 2. Mobilitetsstatistikk /5 / 3. Norske gradsstudenter i utlandet /8 / 3.1 Omfanget av gradsstudier i utlandet /8 / 3.2 Gradsstudentenes faglige orientering /8 / 3.3 Gradsstudentenes destinasjonsland /8 / 4. Norske delstudenter i utlandet /12/ 4.1 Omfanget av delstudier i utlandet /12/ 4.2 Delstudentenes faglige orientering /12/ 4.3 Delstudentenes destinasjonsland /14/ 4.4 Delstudenter fordelt på nivå, institusjonstype og oppholdets varighet /14/ 4.5 Delstudenter fordelt på institusjonene /15/ 5. Mobilitet i EUs program for livslang læring /2/ 5.1 EUs program for livslang læring /2/ 5.2 Comenius /2/ 5.3 Leonardo da Vinci /21/ 5.4 Grundtvig /21/ 5.5 Erasmus /22/ 6. Utenlandske studenter ved norske høgskoler og universiteter /26/ 6.1 Omfang og registrering av utenlandske studenter /26/ 6.2 Utvikling over tid og opprinnelsesland /27/ 7. Norge i et nordisk perspektiv /28/ 7.1 Nordiske gradsstudenter i utlandet /28/ 7.2 Nordiske delstudenter i utlandet /29/ 7.3 Utenlandske studenter i Norden /3/ 7.4 Studentmobilitet mellom de nordiske landene gjennom Nordplus-programmet /3/ 7.5 Erasmus i et nordisk perspektiv /32/ 8. Oppsummering /35/ Litteratur /36/ Takk /36/ Noter /36/ Appendikser /37/ Mobilitetsrapport Dette er tredje året Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) utgir en mobilitetsrapport. Hensikten med rapporten er å presen tere de nyeste tallene for student mobilitet inn og ut av Norge, samt peke på hovedtendenser hva angår destinasjonsland, opprinnelses land, institusjonell nell tilknytning og faglig orientering. Kunnskap om dette er viktig ettersom student-utveksling og mobilitet har blitt et politisk satsings område, både i Norge og internasjonalt. Publisert av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), september 29. ANSVARLIG REDAKTØR/ Hanne Alver Krum REDAKTØR/ Margrete Søvik REDAKSJON/ Margrete Søvik, Kjell G. Pettersen, Susan Johnsen, Arne Haugen og Tordis Marie Espeland PRODUKSJON/ Konvoi AS HOVEDFOTO/ David Zadig OPPLAG/ 3 ISSN /SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT SIU 29/3 29/3

3 1. Innledning 2. Mobilitetsstatistikk Det er flere grunner til at studentmobilitet har fått økt politisk oppmerksomhet. I mange land knyttes det til en markedsdreining innenfor høyere utdanning, der utdanningsinstitusjonene i stor grad må finansiere egen drift gjennom studieavgifter. Studentrekruttering blir således en viktig inntektskilde. Denne tilnærmingen har vært særlig fremtredende i Australia og New Zealand, men også i de andre store anglosaksiske landene, der studieavgifter utgjør en vesentlig del av institusjonenes inntekstgrunnlag. Studentrekruttering kobles også til konkurransen om talenter og høykompetent arbeidskraft innenfor den globale kunnskapsøkonomien. Å fremstå som attraktiv på det globale utdanningsmarkedet antas å ha positive ringvirkninger for et lands eller en regions innovasjonsevne. Denne tilnærmingen er blant annet sentral i EUs politikk for høyere utdaning. En større grad av sam ord - ning mellom de europeiske landenes utdanningssystemer og innføring av stipendordninger for studenter fra andre deler av verden skal bidra til å gjøre EU til en attraktiv utdanningsdestinasjon. Parallelt med økt innsats for å rekruttere studenter har det vært sterk vekst i etterspørselen etter høyere utdanning globalt. Veksten har vært sterkest i østasiatiske land. Etterspørsels - veksten gjør at svært mange reiser ut for å studere. Et økt antall mobile studenter, som tar hele eller deler av graden sin i et annet land enn hjemlandet, skyldes også de industrialiserte landenes inter -nasjo nali seringspolitikk på utdanningsområdet det siste tiåret. Det er en målsetning ikke bare å rekruttere studenter, men også å legge til rette for at egne studenter skal kunne studere en periode i utlandet. Hensikten er at studenter skal tilegne seg en inter nasjonal kompetanse som de vil kunne dra nytte av i et internasjonalisert arbeidsliv, i tillegg til å få nye faglige impulser. EUs målsetning om å øke mobiliteten mellom de europeiske landene er basert på dette rasjonalet. Studentmobilitet drives altså frem av ulike push- og pull-faktorer, på internasjonalt, nasjonalt og institusjonelt nivå. I Norge har vi lang tradisjon for å sende studenter til utlandet. I de første tiårene etter andre verdenskrig var det mangel på studieplasser i Norge innenfor flere fagområder som var bakgrunnen for at mange reiste ut. De senere årene har et økende antall norske studenter tatt et studieopphold i utlandet, som del av gradsstudiet i Norge. Erasmus-programmet, som EU etablerte i 1987 og som Norge deltar i gjennom EØS-avtalen, er en av de mest kjente støtteordningene for studentutveksling. I Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 27/2-21), som ble innført ved norske universiteter og høgskoler i 23/4, heter det at alle studenter som ønsker det skal gis mulighet til å studere en periode i utlandet. I Kvalitetsreformen er rasjonalet for mobilitet koblet til økt kvalitet på utdanningen, både i form av nye faglige impulser, språkkunnskaper og internasjonal erfaring. I motsetning til gradsstudentene, som primært tilfører arbeidslivet sin kompetanse, er tanken også at delstudentene vil bidra til å internasjonalisere det norske utdanningssystemet, ved å bringe med seg impulser tilbake til hjemmeinstitusjonen. Kvalitetstanken er videreført i stortingsmeldingen om internasjonalisering av utdanningen (St.meld. nr. 14/28/29). Stortings meldingen drøfter en rekke aspekter ved internasjonali sering innenfor utdanningssystemet, fra gradssamarbeid til inter nasjonalisering av lærer- og forskerstaben. Studentmobilitet står imidlertid fremdeles sentralt, og ambisjonen er å øke antallet norske studenter som reiser ut på delstudier, innenfor alle fagområder. Det er til dels store forskjeller når det gjelder hvilke faggrupper som er mest mobile, og til hvilke land studenter innenfor de ulike fagområdene reiser. Dette vil bli nærmere redegjort for i rapport en. Rapporten tar også for seg utviklingen over tid, i hovedsak fra 2 og frem til i dag. Den konsentrerer seg om høyere utdanning på bachelor- og masternivå, men berører også mobilitet og internasjonalt samarbeid på andre nivåer i utdanningssystemet. Første kapittel i rapporten tar for seg norske studenter som tar hele gradsstudier i utlandet. Studenter på delstudier i utlandet, som vi tar for oss i kapittel to, vil imidlertid bli noe mer utførlig behandlet enn gradsstudentene. Dette har sammenheng med den politiske satsingen på denne type mobilitet. Som i fjorårets rapport ser vi nærmere på delstudentenes fordeling på fag, nivå og institusjon. Vi ser da at selv om det har vært en viss stagnasjon i antall utreisende delstudenter sett under ett, har det vært fortsatt vekst innenfor noen fagområder, på noen nivå og ved en del institusjoner. Det har i Norge tradisjonelt vært mye oppmerksomhet rettet mot å sende studenter ut og mindre mot rekruttering av studenter. Her skiller vi oss fra en del land der det, som skissert ovenfor, har vært tiltagende oppmerksomhet rundt rekruttering. Dette speiles i rapporten, som vier de utreisende studentene mest oppmerksomhet. Det er også her vi har de mest pålitelige dataene. Det er imidlertid også i Norge en økende interesse for rekruttering. På samme måte som i delstudentenes tilfelle, antas de utenlandske studentene å tilføre norske institusjoner viktige faglige og kulturelle impulser utenfra. Den nasjonale og internasjonale konkurransen om gode studenter og forskerrekrutter merkes også ved norske institusjoner, og virker som et insentiv for rekruttering. I kapittel seks ser vi på utenlandske studenter ved norske universiteter og høgskoler. I det siste kapitlet ser vi på mobilitet til og fra de nordiske landene. Dette vil gi et bilde av hvordan norske institusjoner plasserer seg i et internasjonalt perspektiv. Før vi går nærmere inn på tallene på inn- og utreisende studenter, vil vi kort redegjøre for statistikken vi har brukt, samt svakheter ved deler av denne statistikken. Men først vil vi definere noen sentrale begreper i rapporten. En gradsstudent betegner en student som tar en hel grad i utlandet, enten bachelor- eller mastergrad. En delstudent er en student som tar deler av sitt norske gradsstudium i utlandet. En utvekslingsstudent er også en del student, men defineres av at utenlandsoppholdet skjer gjennom institusjonsavtaler og internasjonale programmer. De del studentene som reiser utenfor programmer og avtaler kalles ofte free movers. Utenlandske studenter i Norge forstås som studenter som ikke har norsk statsborgerskap. Mange av disse vil være kommet til Norge med det formål å studere, men ikke alle. Mange kan være fast bosatte i Norge, eller ha kommet hit av andre grunner enn utdanning. Begrepet internasjonal student refererer til en student som har kommet til Norge med det eksplisitte formål å studere. Ettersom studentmobilitet og studentrekruttering har kommet høyt på den politiske dagsorden i mange land, er det behov for statistikk som sier noe om antall internasjonale studenter, altså studenter som reiser til et annet land enn sitt eget for å studere. Ettersom antall studenter med utenlandsk statsborgerskap ikke nødvendigvis sier noe om studentene har kommet i studie øyemed, har de internasjonale statistikkagenturene OECD, Eurostat og Unesco anbefalt land å registrere internasjonale studenter på bakgrunn av enten a) hvilket land de har tatt sin videregående og studiekvalifiserende utdanning i, eller b) hvor de har registrert sin faste bopel. 1 Statistisk Sentralbyrå (SSB), som leverer data fra Norge til de internasjonale byråene, har valgt alternativ B. Studenter som er registrert og betaler semesteravgift ved en norsk institusjon, men som ikke har folkeregistrert adresse i Norge på telletidspunktet (1.oktober hvert år), defineres og registreres som internasjonale studenter. Det er enkelte svakheter også ved denne måten å registrere internasjonale studenter på. To alternative registreringsmåter åpner for at tallene internasjonalt ikke nødvendigvis er helt sammenlignbare. De fleste land i Europa har valgt samme alternativ som Norge, men det kan også være noe ulike fremgangsmåter for å registrere bostedsadresse. I Norge har studenter som oppholder seg/har oppholdstillatelse utover 6 måneder etter reglene plikt til å registrere seg som bosatte. Denne gruppen faller dermed utenfor statistikken. Det er sannsynlig at ulike praksiser og regelverk landene i mellom kan påvirke resultatet slik det framstår i OECD-rapporten. Adgang til offentlige velferdsordninger i Norge utgjør dessuten trolig større insentiver for bosatt-registrering enn i enkelte andre land. I kapittel seks, om utenlandske studenter i Norge, vil vi vise til tallene SSB har kommet frem til. I tillegg vil vi gjengi tall på utenlandske studenter, slik det fremgår av Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjenestes (NSD) database for høyere utdanning (DBH), og Utlendingsdirektoratets tall på innvilgede oppholdstillatelser i studieøyemed. De ulike statistikkene har sine svakheter, og gir ikke et fullgodt bilde av antallet studenter som kommer til Norge for å studere. Samlet sett vil de likevel kunne gi et bilde av innmobiliteten til norske institusjoner. Tallene på norske studenter som reiser ut på del- og gradsstudier er langt mer presise. Her baserer vi oss på tall fra Statens lånekasse, som fører oversikt over samtlige kunder som oppholder seg i utlandet. Ettersom det store flertall av norske studenter er kunder i Lånekassen, og uansett vil ønske å motta reisestøtte ved utenlandsopphold, kan vi slutte at disse oversiktene gir et godt bilde. Antallet inn- og utreisende studenter er først og fremst interessant om vi ser det i sammenheng med det totale antallet registrerte studenter, nasjonalt, ved de ulike institusjonene og innenfor forskjellige fagområder. Disse tallene har vi hentet fra DBH. Det er et problem at Lånekassen oppgir tall for studieår, mens NSD opererer med kalenderår. Telletidspunktene er ikke de samme. Sammenstillingen av tall fra ulike kilder gir imidlertid en viktig indikasjon på forholdet mellom studenttall og mobilitetstrender. I tillegg til statistikk fra DBH, UDI, SSB og Lånekassen, har vi benyttet statistikk fra Nordisk statistisk årbok, OECDs årsrapport Education at a Glance, Center for International Mobility/ (CIMO), Statslig styrelse for internationalisering af uddannelser og læringsmiljøer/ (CIRIUS), Centrala studiestödsnämden/ og Háskóli Íslands/University of Iceland. Tall fra EUs program for livslang læring og Nordisk Ministerråds Nordplus-program har vi hentet fra SIUs egne oversikter. De ulike kildene opererer med noe ulike tall når det gjelder de ulike studentkategoriene (gradsstudenter ute, delstudenter ute, utenlandske studenter og totalt antall studenter nasjonalt). Dette skyldes bl.a. ulike telletidspunkt og ulike definisjoner av de forskjellige kategoriene. Vi vil i det enkelte tilfelle angi hvor tallene er hentet fra. 4/SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/5

4 Får oppfylt drømmen i Polen TEKST/ SUSAN JOHNSEN FOTO/ PRIVAT Den nærmeste store byen til Szczecin er faktisk Berlin, sier medisinstudenten Leni Hassfjord (24), som er inne i sitt siste år som medisinstudent i Polen. De høye karakterkravene for å komme inn på medisinstudiet i Norge skulle ikke få sette en stopper for Lenis drøm om å bli lege. Jeg hadde ikke karakterene til å komme inn i Norge. Polen ble da en mulighet til å følge drømmen. Jeg har dessuten en fetter som hadde studert der og som var positivt innstilt til studiestedet Szczecin, som ligger helt på grensen til Tyskland. Godt studiemiljø Før Leni reiste til Polen hadde hun ingen konkrete tanker om hva som ventet henne der. Det er i alt rundt 3 norske medisin- og tannlegestudenter ved Pomorska Akademia Medyczna, og studiemiljøet er lite og nært, på godt og vondt, sier Leni. Det største faglige utbyttet som medisinstudent i Polen er at man blir flink til å tenke utenfor de tradisjonelle diagnostiseringsprosessene man ser i Norge. Langt hjemmefra Det gode studiemiljøet til tross, det er én ting medisinstudenten beklager at studiespråket er engelsk og ikke polsk. Etter snart seks år i Polen snakker hun ikke så mye polsk, noe hun hadde ønsket seg for å få bedre kontakt med de polske studentene. Navn/ Leni Hassfjord Alder/ 24 Studiested/ Szczecin i Polen Universitet/ Pomorska Akademia Medyczna Studieretning/ Medisin Varighet på opphold i studieland/ Seks år Men jeg har hatt en god personlig vekst i løpet av min tid i Polen. Man lærer fort å bli selvstendig og mer tolerant i forhold til andre kulturer. Det jeg har savnet mest fra Norge er venner og familie, sier Leni som gir følgende råd til fremtidige studenter: De bør reflektere over at de kommer til å være langt hjemmefra. Mange av de som velger å studere i utlandet kommer ofte rett fra videre gående skole og har derfor ingen erfaring med studier på universitetsnivå. Det kan være tøft den første tiden, sier Leni, som etter endt utdannelse i 21 skal gjennom ett og et halvt år med turnus arbeid i Norge. 6/SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/7

5 3. Norske gradsstudenter i utlandet 3.1 Omfanget av gradsstudier i utlandet Figur 1 viser antall norske gradsstudenter i utlandet, i perioden 199/91 til 28/9. Antall delstudenter fra 2/1 er også tatt med, for å vise forholdet mellom de to studentgruppene. Som vi ser økte antallet gradsstudenter kraftig gjennom hele 199-tallet, fulgt av et markert fall fra 23/4. I 28/9 økte antallet igjen. Sammenligningsvis ser vi at antall delstudenter fortsatte å øke flere år etter at antallet gradsstudenter var begynt å synke. Antallet delstudenter sank også en kort periode, fra 25/6 til 26/7, men har igjen økt etter det. Det økte antallet gradsstudenter må sees i sammenheng med at den norske studentpopulasjonen har vokst betydelig i denne perioden, men også sett i forhold til studentpopulasjonen har antallet gradsstudenter økt, og siden avtatt. Høsten 1995 var det, i følge DBH, registrert studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. Gradsstudentene utgjorde ca. 6 % av dette antallet. I de påfølgende årene økte den prosentvise andelen grads studenter i utlandet. Toppen ble nådd i 2, da de utgjorde ca. 8,5 % av antall studenter registrert ved norske institusjoner ( ). Etter det har gradsstudentene som prosentandel av student popula sjonen i Norge sunket år for år. I 27/8 utgjorde de ca. 5,8 % av studentmassen i Norge. Selv om antallet gradsstudenter økte i 28/9 i absolutte tall, utgjorde de også dette året ca. 5,8 % av antall registrerte studenter i Norge. 3.2 Gradsstudentenes faglige orientering Figur 2 viser gradsstudentenes faglige fordeling i perioden 2/1 til 28/9. Som vi ser ligger økonomi, administrasjon og samfunnsfag på topp frem til 26/7, og blir deretter forbigått av helse- og sosialfag. Humanistiske fag følger som den tredje største gruppen og naturvitenskap og teknologi som den fjerde største gruppen. En tydelig trend er også nedgangen i økonomi-, admi nistrasjons- og samfunnsfagene frem til 27/8. Innenfor de andre faggruppene er utviklingen mer stabil, selv om det har vært nedgang også innenfor humaniora, naturvitenskap/teknologi, fiskeri/jordbruk og hotellfag gjennom store deler av perioden. Innenfor undervisningsfag og helse- og sosialfag har det vært en økning i perioden. Fallet i antall gradsstudenter fra 23/4 skyldes altså i stor grad færre gradsstudenter innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfagene. 3.3 Gradsstudentenes destinasjonsland På samme måte som det ikke har vært nedgang innenfor alle fagområder, har det heller ikke vært nedgang til alle land. Som vi ser av tabell 1 reiser flertallet av de norske studentene som tar en grad i utlandet til de store anglosaksiske landene Storbritannia, USA og Australia. Det er også til disse landene nedgangen har vært størst. I 28/9 økte imidlertid antallet gradsstudenter i Storbritannia og særlig i USA, mens det fortsatte å synke i Australia. Det er en klar sammenheng mellom nedgangen til de anglosaksiske landene og nedgangen innenfor økonomi-, administrasjons- og samfunnsfag, omtalt ovenfor. Av studentene som reiser til disse landene er økonomi-, administrasjons- og samfunnsfagsstudentene dominerende. Veksten i Storbritannia og USA i 28/9 dreier seg også i all hovedsak om studenter innenfor disse fagområdene. På samme måte kan veksten i antall gradsstudenter til land som Polen, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia kobles til bestemte faggrupper. Det er i all hovedsak studenter innenfor medisin, og til en viss grad andre helsefag, som reiser til disse landene, og som vi så ovenfor har denne gruppen ikke avtatt. Tidligere var det mange norske studenter som studerte medisin i Tyskland. Når antallet gradsstudenter i Tyskland har falt de senere årene skyldes dette i stor grad at færre medisinerstudenter reiser dit. er også et viktig destinasjonsland for norske studenter innenfor helse- og sosialfag. Språk synes å være en viktig faktor i disse studentenes valg av land. Dette gjør til et attraktivt land, men også de østeuropeiske landene, der det tilbys engelskspråklige studieprogrammer i medisin, til forskjell fra Tyskland. Flere faktorer kan forklare fallet i antall gradsstudenter de siste årene. Innføringen av Kvalitetsreformen i 23/4 innebar at det ble utviklet en rekke nye bachelor- og mastergradsprogrammer ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. Dette kan ha bidradd til at flere har valgt å studere i Norge. I 23/4 la også Lånekassen om støtteordningen sin til studenter i utlandet. De kan nå totalt sett få mer i støtte, men en større andel av støtten blir gitt i form av lån enn i form av stipend. I land der institusjonene tar høye studieavgifter vil et helt gradsstudium kunne innebære at studentene får høye lån. Men dette alene forklarer ikke nedgangen. Som vi så i figur 1 begynte antallet gradsstudenter å falle fra 22/3, og som prosentandel av den norske studiepopulasjonen har det vært nedgang helt siden 2/1. Australia-fenomenet har også hatt mye å si for utviklingen i antall norske gradsstudenter i utlandet de senere årene. Utover på 199-tallet ble Australia på kort tid en svært populær destinasjon for norske studenter. På denne tiden skjedde det en omlegging av de australske universitetenes finansieringssystem, som innebar at de i større grad måtte finansiere driften gjennom studieavgifter. Rekruttering fra utlandet ble en viktig inntektskilde og fra 1995/96 til 22/3 økte antallet norske gradsstudenter i Australia fra 72 til Den voldsomme veksten og store konsentrasjonen av norske studenter ved et fåtall australske institusjoner førte til en del negativ oppmerksomhet i Norge, som kan ha bidradd til at utviklingen snudde. 5 Fra 22/3 til 28/9 falt antallet gradsstudenter i Australia fra 3945 til Dette utgjør ca. 82 % av den totale reduksjonen i antall gradsstudenter i utlandet i denne perioden. Tabell 1 Gradsstudentenes destinasjonsland 4 Figur 1 Norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet Gradsstud. Delstud. 199/ / / / / / / / / / 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 Figur 2 Gradsstudentenes faglige orientering Humaniora/estetikk Undervisning Øk/adm/samf/juss Naturvit./tekn. Hotell Helse/sosial Fiskeri/jordbruk Annet 2/1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 Storbritannia Australia Polen USA Ungarn Nederland Tyskland Tsjekkia Slovakia Europa ellers Frankrike Canada Irland Asia Italia New Zealand Spania Sveits Sør-Afrika Latin-Amerika Afrika ellers /SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/9

6 Namn/ Farshad Tami Alder/ 36 Heimland/ Iran, men utdanna i Libanon Norsk institusjon/ Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) Grad/ Master i Studies Development I Noreg/ Sidan august 27 Me er ambassadørar TEKST/TORDIS MARIE ESPELAND FOTO/PRIVAT Universitetet for miljø og biovitenskap tilbaud akkurat den mastergraden eg leita etter, fortel Farshad Tami (36) frå Iran. Farshad tek ein master i Development Studies ved Noragric-instituttet ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås, og kom til Noreg hausten 27. Eg hadde faktisk vore interessert i UMB i mange år før eg flytta til Noreg. UMB er ein studiestad med brei kompetanse på ei lang rekkje felt relatert til fattigdom, fredsbygging, post-konfliktstudium med meir. Her fann eg akkurat det studiet eg leita etter, fortel Farshad. Det viktigaste for meg var å få ei mastergrad frå eit europeisk land, innanfor mitt fagområde. I Noreg er studieavgiftene låge, samstundes som eg får ei kvalitetsutdanning. Storarta studentdemokrati Kva inntrykk hadde du av Noreg før du flytta hit? Eg hadde eit bilete av at her var hyggelege folk, fin natur og typisk europeisk. Til mi store overrasking tok eg feil i det siste. Noreg er annleis enn resten av Europa, synst den iranske studenten, både på grunn av tradisjonar og verdiar. Kva er ulikt med å vera student her i forhold til ditt eige land? Eg er frå Iran, men tok høgare utdanning i Libanon. Samanlikna med Libanon tilbyr norske institusjonar meir fleksible utdanningar, og talet på studentar per rettleiar er lågare her. I tillegg fungerer studentdemokratiet i Noreg storarta, noko eg har sett gjennom mitt arbeid som leiar i International Students Union of Norway (ISU). Det er veletablert, godt organisert og tufta på demokratiske verdiar. I Libanon var studentdemokratiet prega av at styresmaktene og institusjonane jobba mot studentane, ikkje med dei. Ambassadørar Farshad Tami meiner utanlandske studentar er ein styrke både for sine heimland og for norske utdanningsinstitusjonar. Eg meiner at me er forplikta til å vera ambassadørar for norske institusjonar i våre eigne heimland. I tillegg kan me hjelpa norske utdanningssystem til å verta meir tilpassa utanlandske studentar, og motivera studentar i Noreg til å reisa ut. Sjølv veit ikkje Farshad kva som skjer når han er ferdig med studia ved UMB. Eg håpar å få ei relevant stilling, så får me sjå kvar dette fører meg. Men eg kjem garantert til å sakna norske vener, fjellturar og ikkje minst alle dei ulike fiskerettane eg har smakt på. 1/SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/11

7 4. Norske delstudenter i utlandet 4.1 Omfanget av delstudier i utlandet Et stort antall norske studenter reiser hvert år ut for å ta deler av studiene sine i utlandet. I følge St. meld. nr. 14 (28-29) Internasjonalisering av utdanningen, har 23 % av studentene som har avlagt en grad ved en norsk institusjon hatt et utenlandsopphold på minst ett semester i løpet av studietiden sin. 6 Regner vi med de mange som har hatt et utenlandsopphold på under et semester vil andelen bli betydelig høyere. Det er imidlertid store variasjoner mellom fagene når det gjelder omfanget av mobilitet. Dette kommer vi tilbake til. Tabell 2 viser antallet norske delstudenter i utlandet i perioden 2/1-28/9. Sett under ett har det vært en betydelig vekst i perioden. Fra 25/6 til 26/7 var det imidlertid et merkbart fall. Dette fikk en del oppmerksomhet på bakgrunn av den politiske målsetningen om å øke antallet utreisende studenter. Fra 26/7 økte igjen antallet, og det ligger i dag på det høyeste nivået siden 2/1. Antallet har ikke bare økt i absolutte tall, men også sett i forhold til det totale antallet registrerte studenter ved norske institusjoner Delstudentenes faglige orientering Figur 3 viser delstudentenes faglige orientering og utviklingen innenfor de ulike fagene i perioden 1999/-28/9. Som vi ser utgjør studenter innenfor samfunnsfag/økonomi den klart største gruppen. Vi ser også at det var innenfor denne gruppen det var et mest markert fall i perioden 25/6-26/7. Etter dette har det igjen vært vekst. Etter samfunnsfag- og økonomistudentene Tabell 2 Delstudenter sett i forhold til det totale antall studenter i Norge 8 Delstudenter Studenter totalt Prosentandel 2/ ,7 % 21/ ,3 % 22/ ,6 % 23/ ,1 % 24/ ,2 % 25/ ,4 % 26/ ,2 % 27/ ,3 % 28/ ,5 % følger helse- og sosialfagstudentene. Mønsteret er det samme som i gradsstudentenes tilfelle: studenter innenfor samfunnsfag/ økonomi og helsefag er mest tallrike blant de mobile studentene, men rekkefølgen er snudd. Blant gradsstudentene har helsefagene ligget på topp de siste årene. Studenter innenfor humaniora og estetikk utgjør den tredje største gruppen av delstudenter, fulgt av studenter innenfor realfag og teknologi. Også dette følger mønsteret vi så for gradsstudentene. Antallet delstudenter må imidlertid også sees i sammenheng med antallet studenter som er registrert innenfor de ulike fag områdene. Tabell 3 viser det totale antallet studenter innenfor ulike fagområder, som har mottatt støtte fra Lånekassen i perioden 1999/- 27/8. Tallene i parentes angir hvor mange prosent delstudentene utgjorde innenfor de ulike gruppene. Som vi ser endrer bildet seg noe, sammenlignet med den grafiske frem stillingen ovenfor. For det første ser vi at små fagområder som hotell/reiseliv og fiskeri/landbruk har relativt sett høye mobilitetstall. Vi ser også at forskjellene jevnes ut mellom de store fagområdene humaniora/ Figur 3 Delstudentenes faglige orientering / 2/1 21/2 22/3 Humaniora/estetikk Undervisning Samf.fag/øk/adm Naturvit./tekn. 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 Hotell/reiseliv Helse/sosial Fiskeri/landbr. Uspesifisert 28/9 estetikk, samfunnsfag/økonomi og helse/sosialfag. Innenfor disse fagene har andelen delstudenter årlig ligget mellom fire og seks prosent i det meste av perioden. Studenter innenfor humaniora og estetikk er relativt sett de mest mobile av de store faggruppene. Tabell 3 Delstudenter sett i forhold til det totale antallet studenter innenfor fagområdene 1 Tabell 4 Delstudentenes destinasjonsland 11 Naturvitenskaps- og teknologifagene ligger derimot betydelig lavere. Minst mobile er studentene innenfor undervisningsfag/ lærerutdanning. Humaniora/ Samf.fag/ Naturvit./ Hotell/ Helse/ Fiskeri/ estetikk Undervisning øk/adm tekn. reiseliv sosial landbr. 1999/ (4,6 %) 2157 (1,6 %) 3767 (4,2 %) (2,5 %) (3 %) 1983 (5,7 %) 2/ (4,8 %) 187 (2,7 %) (4,5 %) 2577 (2,7 %) (4,2 %) 1874 (4,9 %) 21/ (4,5 %) (2,9 %) 3756 (4,5 %) (2,9 %) 1928 (4,4 %) 22/ (4,4 %) (3 %) 4158 (4,3 %) (3 %) 2122 (4,8 %) 1698 (4,7 %) 23/ (5,8 %) (3 %) 438 (5,6 %) (3,2 %) 1283 (11,6 %) (4,3 %) 1136 (7 %) 24/ (6,1 %) (2,7 %) (5,8 %) (3,3 %) 1375 (1,7 %) (4,8 %) 1176 (5,3 %) 25/ (6,3 %) 2257 (3,2 %) 4355 (6,1 %) (3,5 %) 14 (11,4 %) (5 %) 1145 (5,7 %) 26/ (6,4 %) (3,5 %) 434 (5,7 %) (3,1 %) 1193 (6,5 %) (5 %) 997 (4,8 %) 27/ (6,8 %) (3,2 %) (6,4 %) (3,1 %) 1145 (7,7 %) (5,3 %) 817 (5,5 %) 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 USA Australia Europa ellers Afrika ellers Storbritannia Latin-Amerika Asia og Oseania ellers Tanzania Kina Frankrike Tyskland Spania Sør-Afrika Canada India Singapore Japan Russland Namibia Italia Etiopia New Zealand /SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/13

8 Figur 4 Delstudenter fordelt på bachelor- og masternivå / 2/1 Bachelor Master 21/2 22/3 Figur 5 Delstudenter på bachelor fordelt på institusjonstype / 2/1 Private høgskoler Statlige høgskoler Vit.høgskoler Universiteter 21/2 22/3 23/4 23/4 24/5 24/5 25/6 25/6 26/7 26/7 27/8 27/8 28/9 28/9 4.3 Delstudentenes destinasjonsland Tabell 4 gir en oversikt over de viktigste destinasjonslandene for norske delstudenter. Som i gradsstudentenes tilfelle er de store anglosaksiske landene viktige destinasjoner. Sammenlignet med gradsstudentene fordeler imidlertid delstudentene seg noe jevnere over flere land. Vi ser også at innslaget av ikke-vestlige land er betydelig. Blant landene som utpeker seg som viktige destinasjoner er Tanzania, Sør-Afrika, Namibia, Etiopia, India, Singapore, Japan og Kina. For studenter som ikke skal ta en hel grad i utlandet fremstår åpenbart fjerntliggende og mer eksotiske land som attraktive. Samtidig er det studenter fra helt bestemte faggrupper som reiser til disse landene. I Namibia og Tanzania dominerer studenter innenfor helse- og sosialfag. Helse- og sosialfagstudentene utgjør en viktig gruppe også i India, Etiopia og Sør-Afrika. Dette må sees i lys av bistandssamarbeidet som har lange tradisjoner innenfor disse fagene, særlig innenfor sykepleiefaget. Med unntak av India, der det oppholder seg en del medisinerstudenter, er det i all hovedsak sosialfagstudenter og sykepleiestudenter det er snakk om. Mange norske institusjoner har tilrettelagt for at studenter innenfor disse fagene kan ta praksisperioden sin i disse landene. I Singapore, Kina og Japan er det studenter innenfor humaniora og samfunnsfag/økonomi som dominerer. Dette speiler trolig den økonomiske veksten og økte handelen med denne regionen. Studenter innenfor samfunnsfag og økonomi utgjør også klart den største gruppen i vestlige land som Australia, Canada, Storbritannia, USA, Tyskland og Frankrike. I og derimot utgjør helse- og sosialfagstudentene den største gruppen, og da særlig studenter innenfor sykepleie og sosialfag. Læreplanen i disse fagene, som integrerer teori og praksis, gjør utveksling til en del land vanskelig. I de nordiske landene er det imidlertid mulig å følge kurs og gjennomføre praksisopphold som svarer til kravene i den norske utdanningen. 4.4 Delstudenter fordelt på nivå, institusjonstype og oppholdets varighet På samme måte som mobilitetsmønstrene varierer mellom fagene, ser vi variasjoner mellom utdanningsnivåer og institusjonstyper. Figur 4 viser hvordan delstudentene fordeler seg på bachelor- og masternivå. Det har vært vekst i antall utreisende studenter på begge nivåer, men sterkest har veksten vært på bachelor-nivå. Det var også på dette nivået det var et markert fall fra 25/6 til 26/7, og det er på dette nivået det har vært sterkest vekst i perioden etterpå. Figurene 5 og 6 viser delstudenter på bachelor- og masternivå fordelt på institusjonstype. Som vi ser av figur 5 kommer de fleste delstudentene på bachelor-nivå fra den statlige høgskolesektoren, etterfulgt av universitetssektoren. I 25/6 nådde universitetssektoren igjen høgskolesektoren, men deretter falt antallet universitetsstudenter på bachelor-nivå som reiste ut. Etter 26/7 har antallet igjen økt, men ikke tatt igjen høgskolesektoren. Figur 6 viser at de aller fleste delstudentene på masternivå kommer fra universitetssektoren. Dette henger naturlig sammen med at de aller fleste mastergradsprogrammer tilbys av universitetene. Det har vært en ujevn utvikling i antall delstudenter på masternivå, med tilknytning til universitetssektoren. Innenfor de andre institusjonstypene har utviklingen vært jevnere. I likhet med bachelor-nivået falt antallet utreisende studenter på masternivå i universitetssektoren fra 25/6 til 26/7. I denne perioden var det imidlertid fortsatt vekst på masternivå innenfor de andre institusjonstypene. Antall delstudenter må også sees i forhold til det totale antallet studenter som er registrert innenfor de ulike institusjonstypene. Antall delstudenter sett i forhold til det totale antallet studenter vil kunne si noe om den relative mobilitetsgraden innenfor ulike institusjonstyper. Bildet blir et annet enn om vi ser på de absolutte tallene. I 26/7 var det flest delstudenter sett i forhold til det totale studenttallet ved de vitenskaplige høgskolene (5,6 %), etterfulgt av universitetene (3,9 %). På tredje plass kom de private høgskolene (3,6 %), og på bunn de statlige høgskolene (2,2 %), til tross for at det er innenfor den statlige høgskolesektoren vi finner de fleste delstudentene i absolutte tall. I 28/9 hadde den relative andelen mobile studenter økt innenfor alle institusjonstypene. Det var fremdeles høyest andel ved de vitenskaplige høgskolene (7,2 %), men de private høgskolene hadde nå passert universi tetene (henholdsvis 4,1 % og 4 %). Den statlige høgskolesektoren lå fremdeles lavest (2,5 %). Figur 7 viser delstudentene fordelt etter oppholdets varighet. Vi ser at det store flertallet oppholder seg ute i 3,5 til åtte måneder, det vil si rundt et semester. Vi ser også at det er her det har vært markert vekst i perioden, med unntak av nedgangen fra 25/6 til 26/7. Samlet sett kan vi slutte at denne nedgangen, som fikk en del oppmerksomhet, begrenset seg til en bestemt studentgruppe, nemlig først og fremst studenter innenfor universitets sektoren, svært mange av dem samfunnsfag- og økonomistu denter, på semesteropphold i utlandet. Innenfor andre studentgrupper var det fortsatt vekst, men gitt denne gruppens størrelse sank det totale antallet delstudenter i denne perioden. 4.5 Delstudenter fordelt på institusjonene Tabell 5 gir en oversikt over antall delstudenter som reiste ut fra de ulike institusjonene i perioden 1999/-28/9. Tallene i parentes angir hvor stor prosentandel de utreisende studentene utgjør av det totale studenttallet ved institusjonene. 16 I absolutte tall er det, ikke overraskende, de største institusjonene som sender ut flest studenter. På topp ligger Universitetet i Oslo. Forholder vi oss til prosenttallene endrer imidlertid bildet seg, og det utdyper og nyanserer bildet vi tegnet ovenfor. Flere av de vitenskaplige høgskolene plasserer seg i tet, med relative mobilitetstall langt over snittet. Det gjelder særlig Norges handels høgskole og Kunsthøgskolen i Bergen. Tidlig i perioden hørte også UMB med blant de vitenskaplige høgskolene (som Norges Landbrukshøgskole), og utmerket seg da med høye mobilitetstall. Jevnt over plasserer videre universitetene seg over de statlige høgskolene. Mange av høgskolene har prosentvise Figur 6 Delstudenter på master fordelt på institusjonstype / 2/1 Private høgskoler Statlige høgskoler Vit.høgskoler Universiteter 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 Figur 7 Delstudenter fordelt på oppholdets varighet / 2/1,5-3,5 mnd 3,5-8, mnd 8,-11, mnd 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 27/8 28/9 28/9 14/SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/15

9 mobilitetstall på mellom en og to prosent gjennom hele perioden, mens universitetene jevnt over ligger på mellom tre og fire prosent i det meste av perioden. Det finnes imidlertid unntak fra dette mønsteret. For de statlige høgskolenes del går det et skille mellom de mindre høgskolene lokalisert i distriktene og på mindre steder, og de store høgskolene i byene. Høgskolene i Oslo, Bergen, Sør- Trøndelag, Lillehammer, Østfold og Stord/Haugesund har relative mobilitetstall som ligger på nivå med universitetene. Høgskolen i Oslo har gjennom hele perioden en høyere andel utreisende studenter enn Universitetet i Oslo. Verdt å nevne er også Høg skolen i Volda, som er et unntak fra periferi/sentrumskillet i høgskolesektoren. Også Høgskolen i Volda ligger på nivå med universi tetene. Det er studenter innenfor medie- og journalistfag som utgjør hovedtyngden av de utreisende studentene herfra. Tabell 5 Delstudenter fordelt på institusjon / 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 28/9 Høgskolen i Akershus 14 (,6 %) 12 (,4 %) 12 (,5 %) 22 (,8 %) 17 (,6 %) 35 (1,2 %) 44 (1,5 %) 47 (1,6 %) 58 (1,5 %) 36 (1 %) Høgskolen i Bergen 75 (1,7 %) 137 (3 %) 17 (2,3 %) 137 (3 %) 175 (3,6 %) 172 (3,4 %) 244 (4,6 %) 221 (4,2 %) 263 (4,2 %) 337 (5,2 %) Høgskolen i Bodø 39 (1 %) 8 (2 %) 75 (2,2 %) 67 (1,9 %) 97 (2,6 %) 6 (1,6 %) 79 (2,1 %) 67 (1,8 %) 85 (1,3 %) 51 (1,1 %) Høgskolen i Buskerud 1 (,5 %) 16 (,8 %) 12 (,6 %) 9 (,4 %) 3 (1,3 %) 37 (1,6 %) 38 (1,6 %) 27 (1,1 %) 52 (1,8 %) 95 (3,2 %) Høgskolen i Finnmark 21 (1,2 %) 2 (1 %) 22 (1,1 %) 29 (1,6 %) 27 (1,5 %) 23 (1,2 %) 24 (1,2 %) 24 (1,3 %) 16 (,9 %) 18 (1 %) Høgskolen i Gjøvik 5 (,4 %) 13 (1 %) 18 (1,4 %) 22 (1,6 %) 41 (2,9 %) 43 (2,8 %) 22 (1,5 %) 31 (2,1 %) 27 (1,4 %) 28 (1,3 %) Høgskolen i Harstad 7 (,7 %) 4 (,4 %) 17 (1,4 %) (1,9 %) 24 (1,8 %) 33 (1,7 %) 26 (2,1 %) 35 (2,7 %) 36 (2,6 %) Høgskolen i Hedmark 3 (,7 %) 34 (,8 %) 73 (2 %) 47 (1,2 %) 71 (1,9 %) 79 (2 %) 82 (2 %) 121 (3,1 %) 99 (1,9 %) 66 (1,4 %) Høgskolen i Lillehammer 29 (1,4 %) 27 (1,4 %) 39 (1,9 %) 39 (2 %) 45 (2,1 %) 59 (2,4 %) 85 (2,8 %) 92 (3,2 %) 93 (2,5 %) 13 (3,4 %) Høgskolen i Molde 2 (1,3 %) 26 (1,8 %) 16 (1,2 %) 2 (1,4 %) 2 (1,2 %) 2 (1,3 %) 15 (,9 %) 24 (1,5 %) 17 (1 %) 18 (1 %) Høgskolen i Narvik 1 (,1 %) 4 (,4 %) 1 (,1 %) 1 (,9 %) 6 (,6 %) 8 (,8 %) 3 (,3 %) 8 (,8 %) 3 (,3 %) Høgskolen i Nesna 1 (,9 %) 9 (,8 %) 8 (,7 %) 14 (1,4 %) 11 (1,2 %) 11 (1,1 %) 8 (,9 %) 3 (3,2 %) 18 (1,7 %) 4 (,4 %) Høgskolen i Nord-Trøndelag 9 (,3 %) 19 (,7 %) 8 (,3 %) 35 (1,1 %) 51 (1,5 %) 34 (1 %) 74 (2,1 %) 52 (1,5 %) 65 (1 %) 52 (1,2 %) Høgskolen i Oslo 23 (2,5 %) 34 (3,8 %) 33 (3,6 %) 375 (4,3 %) 46 (4,8 %) 538 (5,6 %) 466 (4,6 %) 512 (4,8 %) 521 (4,7 %) 581 (5 %) Høgskolen i Stord/Haugesund 26 (1,3 %) 28 (1,5 %) 23 (1,2 %) 29 (1,5 %) 45 (2 %) 7 (,3 %) 81 (3,9 %) 78 (3,6 %) 63 (2,4 %) 78 (3 %) Høgskolen i Sør-Trøndelag 84 (1,4 %) (3,1 %) 273 (4,4 %) 34 (4,7 %) 246 (3,8 %) 235 (3,7 %) 232 (3,9 %) 236 (3,6 %) 221 (3,2 %) Høgskolen i Telemark 43 (1,1 %) 49 (1,2 %) 46 (1,2 %) 47 (1,1 %) 57 (1,2 %) 45 (,9 %) 61 (1,3 %) 54 (1,2 %) 67 (1,2 %) 11 (1,9 %) Høgskolen i Tromsø 34 (1,4 %) 6 (2,5 %) 43 (1,7 %) 4 (1,5 %) 78 (3 %) 44 (1,7 %) 54 (2 %) 59 (2,5 %) 73 (3,1 %) Høgskolen i Vestfold 34 (1,2 %) 23 (,8 %) 31 (1,2 %) 19 (,7 %) 75 (2,4 %) 67 (2,3 %) 73 (2,7 %) 67 (2,2 %) 48 (1,2 %) 93 (2,1 %) Høgskolen i Volda 44 (1,8 %) 16 (,6 %) 26 (1,2 %) 3 (1,3 %) 98 (3,7 %) 117 (4,1 %) 138 (5,1 %) 153 (5,8 %) 117 (4,3 %) 134 (4,7 %) Høgskolen i Ålesund 48 (4,3 %) 22 (1,9 %) 21 (1,8 %) 25 (1,9 %) 27 (2,1 %) 37 (2,7 %) 41 (3 %) 8 (,5 %) 21 (1,3 %) 32 (1,9 %) Høgskolen i Østfold 94 (2,4 %) 116 (3,3 %) 76 (2,1 %) 68 (1,8 %) 71 (1,8 %) 9 (2,4 %) 97 (2,7 %) 124 (3,5 %) 94 (2,3 %) 13 (2,5 %) Høgskulen i Sogn og Fjordane 7 (,3 %) 16 (,7 %) 11 (,4 %) 9 (,3 %) 25 (1 %) 45 (1,8 %) 47 (1,7 %) 55 (2,2 %) 35 (1,2 %) 47 (1,6 %) Kunsthøgskolen i Bergen 14 (5,8 %) 11 (4,2 %) 17 (5,9 %) 19 (7 %) 25 (8,4 %) 21 (7,7 %) 23 (7,8 %) 43 (14,6 %) 43 (14,5 %) 33 (1,5 %) Kunsthøgskolen i Oslo 14 (3,1 %) 15 (3 %) (2,7 %) 14 (2,8 %) 22 (4,4 %) 28 (5,7 %) 13 (2,5 %) 17 (3,4 %) 18 (3,8 %) Norges Handelshøgskole 171 (7,1 %) 23 (9,7 %) 28 (9 %) 222 (9,1 %) 191 (8,1 %) 194 (8,9 %) 217 (9,7 %) 191 (8,3 %) 234 (8,8 %) 319 (11,6 %) Norges Idrettshøgskole 19 (2,8 %) 22 (3,2 %) 34 (5,4 %) 11 (1,5 %) 21 (2,8 %) 21 (2,3 %) 21 (2,5 %) 18 (2,6 %) 25 (2,3 %) 8 (,8 %) Norges Musikkhøgskole (2,3 %) 17 (3,5 %) 14 (2,9 %) 24 (5 %) 23 (4,4 %) 13 (2,5 %) 18 (3,4 %) 16 (3 %) Norges Veterinærhøgskole 5 (1,2 %) 1 (2,5 %) 3 (,9 %) 2 (,6 %) 11 (3,2 %) 7 (2 %) 12 (3,1 %) 6 (1,5 %) 6 (1,4 %) 2 (4,5 %) NTNU 57 (3,4 %) 657 (3,7 %) 663 (3,7 %) 643 (3,6 %) 738 (4,1 %) 754 (4 %) 792 (4,2 %) 717 (3,8 %) 679 (3,4 %) 762 (4 %) UMB 152 (7,1 %) 135 (6 %) 129 (6 %) 113 (4,7 %) 171 (7,1 %) 151 (6,2 %) 151 (5,8 %) 128 (4,6 %) 128 (4,7 %) 141 (4,9 %) Universitetet i Agder 19 (3,2 %) 199 (3,3 %) 223 (3,5 %) 34 (4,6 %) 316 (4,4 %) 334 (4,6 %) 357 (5 %) 289 (4 %) 32 (4,1 %) 355 (4,6 %) Universitet i Bergen 43 (2,7 %) 456 (2,7 %) 424 (2,7 %) 496 (3,1 %) 683 (4,2 %) 645 (4,3 %) 695 (5 %) 646 (4,2 %) 69 (4,5 %) 644 (5 %) Universitetet i Oslo 861 (2,8 %) 82 (2,7 %) 765 (2,7 %) 776 (2,5 %) 896 (3,2 %) 196 (3,8 %) 1258 (4,4 %) 1116 (4 %) 1196 (4,5 %) 116 (4,3 %) Universitetet i Stavanger 63 (1,1 %) 68 (1,1 %) 89 (1,4 %) 117 (1,8 %) 19 (1,6 %) 145 (2,2 %) 162 (2,5 %) 128 (1,9 %) 146 (2 %) 172 (2,3 %) Universitetet i Tromsø 116 (1,9 %) 159 (2,7 %) 129 (2,3 %) 177 (3,2 %) 26 (3,9 %) 24 (3,8 %) 27 (3,8 %) 198 (3,8 %) 229 (4,2 %) 277 (3,6 %) 16/SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/17

10 Jeg synes det er positivt og uhyre spennende at Norge gjennom Dys-Learn kan dra lærdom fra andre land, sier Nikolai Malling, dyslektiker og selvstendig næringsdrivende. Mye å lære om voksne med dysleksi TEKST/ KJERSTI MOKLEIV BROWN FOTO/ TRULS BREKKE I et samfunn hvor kravene til lese- og skriveferdigheter blir stadig strengere, er voksne dyslektikere en utsatt gruppe. Nikolai Malling (58) er selvstendig næringsdrivende og daglig leder i firmaet Market Maker. Han har vært aktivt medlem av Dysleksi - forbundet i nærmere 3 år. Mange dyktige mennesker får ikke utnyttet mulighetene sine på grunn av dysleksi, og en hel del av dem sliter livet ut med å få anerkjennelse. Det er trist å se, sier Malling. Voksne som sliter med lesing og skriving vet ikke nødvendigvis at de har dysleksi, selv om de er veldig klar over vanskelighetene sine, sier Willy Aerts fra Nieuwe Media School i Belgia. Aerts er koordinator for det internasjonale læringspartnerskapet Dyslexia Learning Partnership (Dys-Learn) som retter søkelyset mot nettopp denne gruppen. Dys-Learn er finanisert gjennom Grundtvigprogrammet, en del av EUs program for livslang læring. Europeisk nettverk Ønsket om økt kunnskap om testing og implementering av ulike måter å støtte dyslektikere under utdanning og i arbeidsliv er felles for de europeiske Dys-Learn-partnerne. Nå jobber de sammen med ambisjoner om å etablere et europeisk dysleksinettverk. Dysleksiforbundet er Norges deltaker i Dys- Learn. I første fase har alle partnerne jobbet med å skaffe seg oversikt over situasjonen for voksne med dysleksi i sitt land. Partnerne møtes regelmessig for å diskutere relevante funn, og for å finne felles løsninger på felles problemstillinger. Når det gjelder diagnostisering av dyslektiske barn, kan man følge visse skalaer knyttet til språklig utvikling. Et tilsvarende system for voksne eksisterer ikke, og alle deltakerlandene melder om et stort behov for utviklingen av dette, sier Aerts. Mye å lære Til daglig unngår Nikolai Malling de fleste former for skriving. Tekstmeldinger skriver jeg likevel, når jeg må, smiler han. Frykten for skjemaer som skal leses, fylles ut og forstås er alltid til stede. Løsningen ligger i å fokusere på det man er flink til, fremfor det man ikke kan, tror Malling, som selv er sterk muntlig. Dys-Learn tiltaler ham på flere måter. Jeg synes det er positivt og uhyre spennende at Norge gjennom Dys-Learn kan dra lærdom fra andre land når det gjelder kompetanse på voksnes dysleksi. Vi har mye å lære, sier han. Det er viktig at alle dyslektikere, uansett alder, blir klar over at de er verdifulle mennesker som kan noe. DYS-LEARN Dys-Learn er et Grundtvig-prosjekt som fokuserer på voksne dyslektikere og deres utfordringer i utdanning og arbeidsliv. Samarbeidspartnerne i prosjektet Dys-learn er fra 13 europeiske land: Belgia,,, Hellas, Italia, Kypros, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia,, Tsjekkia og Tyrkia. Grundtvig er EUs program for samarbeid mellom institusjoner og organisasjoner som legger til rette for voksnes læring, og er en del av EUs program for livslang læring (LLP). Mer informasjon: SIU MOBILITETSRAPPORT 29/19

11 5. Mobilitet i EUs program for livslang læring 5.1 EUs program for livslang læring Fra 27 ble utdanningsprogrammene Sokrates og Leonardo da Vinci erstattet og videreført gjennom EUs program for livslang læring (LLP). Norge deltar gjennom EØS-avtalen. LLP består av fem underprogrammer; Comenius-programmet for skole og barnehage, Erasmus for høyere utdanning, Grundtvig for voksnes læring, og Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og praksisopphold. I tillegg til de fire sektorprogrammene er det opprettet et femte tverrgående program som gir støtte til prosjekter innenfor IKT, språklig mangfold, politikkutvikling på utdanningsområdet og spredning av gode resultater. Innenfor alle sektorprogrammene er mobilitet en sentral aktivitet, selv om det også gis støtte til andre aktiviteter, som læreplan - ut vikling og prosjektsamarbeid. Alle rene mobilitetsmidler administreres nasjonalt, men det er også mulig å søke Europakommisjonen direkte om støtte til større prosjekter. Også innenfor disse aktivitetene foregår det trolig en del mobilitet, i form av reiser og kortere opphold. Dette har imidlertid ikke SIU tilgjengelige data på. Tallene nedenfor gir derfor et ganske godt, men ikke helt fullstendig bilde av mobiliteten som finner sted innenfor programmet for livslang læring. 5.2 Comenius Comenius-programmet gir støtte til multilaterale prosjekter, etterutdanning for lærere og til partnerskap mellom skoler og barnehager i ulike land. Mobilitet er en sentral aktivitet i partnerskapene. Søkerne blir bedt om å oppgi et ønsket antall reiser, for elever og lærere. Frem til 27 ble det gitt støtte til maksimalt seks reiser i året. Fra 27 har det vært åpnet for flere reiser innenfor hvert prosjekt, maksimalt 25 reiser. Til gjengjeld har det blitt innvilget støtte til færre partnerskap. Hvordan reisene fordeles på personer er det opp til institusjonene å avgjøre. Det kan være flere personer som reiser en gang hver, eller få personer som reiser flere ganger. Tallene i figur 8 sier således ikke noe om antall personer, kun antall reiser som er innvilget. Som vi ser av figuren har antall innvilgede reiser økt markert i perioden 21-29, fra 959 til Omleggingen fra flere til færre partnerskap i 26/7, med et økt antall reiser innenfor hvert partnerskap, finner vi også igjen i figuren. I tillegg til reisene i partnerskapene har et stort antall lærere blitt innvilget etterutdanningsstipend gjennom Comenius-programmet. I perioden fikk 626 lærere etterutdanningsstipend. Antallet innvilgede stipend har økt årlig. I 27 ble 96 søknader innvilget. I 28 hadde antallet økt til 11 og i 29 til Leonardo da Vinci Leonardo da Vinci-programmet er rettet mot fag- og yrkesopplæring, samt etter- og videreutdanning i arbeidslivet. Støtte gis for en toårsperiode og resultater rapporteres hvert annet år. Endelige tall for perioden etter 27 foreligger enda ikke. Som det fremgår av figur 9, er det hovedsaklig elever og lærlinger som reiser ut gjennom programmet. Med unntak av et par år har det vært en sterk økning i antall utreisende elever og lærlinger i perioden. Særlig sterk var veksten fra 2 til 21. Da økte antallet fra 75 til 262. Fra 25 har det også vært en sterk vekst i antall lærere og instruktører som reiser ut gjennom programmet. Fra og med 27 er all studentmobilitet plassert i Erasmusprogrammet. Det er bakgrunnen for at det ikke finnes tall for studenter etter 26. Samtidig ble det åpnet for mobilitet for en ny gruppe gjennom Leonardo da Vinci-programmet. Fra 27 har det vært mulig for ansatte i næringslivet å reise ut på et opphold i en bedrift. I 27 benyttet 14 personer seg av denne muligheten. Det har vært stor oversøkning til programmet, og ikke mulig å innvilge støtte til alle. Det har også vært stor faglig spredning i søknadene. Perioden sett under ett har søknader fra hotell- og restaurantfag og service- og samferdselsfag dominert. I den siste søknadsrunden i 29 var det imidlertid en sterk dreining i retning av helse- og sosialfag. Da omfattet 28 av 86 søknader helse- og sosialfag. 19 søknader omfattet hotell- og restaurantfag og 13 søknader service- og samferdselsfag. Figur 1 Mobilitet i Grundtvig-programmet Læringspartnerskap Mobiliteter Figur 8 Mobilitet i Comenius-programmet Figur 9 Mobilitet i Leonardo da Vinci-programmet Grundtvig Grundtvig-programmet omfatter voksnes læring og retter seg mot aktører innenfor utdanningssektoren, arbeidslivet og det frivillige organisasjonslivet. Det har vært god søkning fra alle sektorene. Programmet gir støtte til multilaterale prosjekter, stipend til kurs og studieturer, og støtte til læringspartnerskap. Tanken bak læringspartnerskapene er at elever og lærere skal få anledning til reise og se hvordan andre legger til rette for læring. Læringspartnerskapene har vært det mest populære tiltaket innenfor programmet, og er det vi vil se nærmere på her Som vi ser av figur 1 var det en økning i antall innvilgede læringspartnerskap frem til 26. Etter det har det vært en viss nedgang. De har også vært vekst i antall mobiliteter, eller innvilgede reiser innenfor det enkelte partnerskapet, bortsett fra i 28, da dette antallet sank. Nedgangen i antall læringspartnerskap og antall reiser skyldes ikke mangel på interesse. Det har vært relativ stor oversøking til programmet, og rundt 4% av søknadene i perioden har ikke fått støtte. Dette skyldes i hovedsak at det ikke har vært budsjett til å støtte flere. Prosjekt Mobiliteter Elever og lærlinger Studenter Lærere/instruktører Programmet er åpent for alle typer voksenopplæring, men marginaliserte grupper har vært gitt prioritet. Som følge av dette har mange av prosjektene vært knyttet til fengselsundervisning og undervisning av minoriteter. Mange av prosjektene har fokusert på språklæring og migrasjonsrelaterte problemstillinger. 2/SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/21

12 Figur 11 Inn- og utmobilitet gjennom Erasmus-programmet Figur 12 Innreisende Erasmus-studenters opprinnelsesland / / / / / / / / 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 Erasmus inn Erasmus ut 1992/ / / / / / / / 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 Tyskland Frankrike Spania Italia Nederland Storbritannia Østerrike Polen 5.5 Erasmus Erasmus-programmet innenfor høyere utdanning er det mest kjente av sektorprogrammene i EUs program for livslang læring. Programmet dekker en rekke aktiviteter, fra støtte til multilaterale prosjekter og utvikling av partnerskap, til individuelle mobilitetsstipend gitt til studenter, praktikanter og lærere og andre ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner. Her ser vi bare på tallene for studentmobilitet. Figur 11 viser inn- og utmobilitet gjennom Erasmus-programmet siden 1992/93, da Norge kom med i programmet. I den første halvdelen av perioden var det flere studenter som reiste ut fra Norge gjennom programmet enn det kom inn. I 2/1 snudde denne trenden. Selv om antallet utreisende studenter igjen økte fra 21/2 forble det en ubalanse mellom inn- og utmobilitet. Antallet utreisende Erasmus-studenter sank igjen fra 25/6. Økningen i det totale antallet delstudenter fra 26/7, beskrevet i forrige kapittel, finner vi ikke igjen blant Erasmus-studentene. Her har antallet fortsatt å synke. Tabell 6 viser de utreisende Erasmus-studentenes viktigste destinasjonsland. Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania utmerker seg som de viktigste destinasjonene, men det har variert hvilke land som tiltrekker seg flest norske Erasmus-studenter. I perioden 1993/94 til 2/1 var Storbritannia det mest populære reisemålet. I perioden 21/2 til 27/8 har Spania ligget i tet de fleste årene. I 27/8 lå Tyskland på topp. Figur 12 viser de innreisende Erasmus-studentenes viktigste opprinnelsesland. Her avtegner det seg klarere og mer stabile mønstre enn for de utreisende Erasmus-studentene. I perioden sett under ett har det vært en markert vekst fra all landene. I 1992/93 og 1993/93 var Nederland det viktigste senderlandet, men siden har Tyskland ligget på topp. Avstanden mellom Tyskland og de andre landene har, som vi ser, økt i perioden. Fra 2/1 ligger Frankrike på en stabil andreplass og fra 21/2 ligger Spania på en stabil tredjeplass. I 24/5 dukker Polen opp som et viktig senderland. Mange av disse studentene har fått stipend gjennom de såkalte EØS-fondene, som ble etablert i de nye EU-medlemslandene i perioden 25/6 til 28/9, og som bl.a. er finan siert gjennom den norske EØS-kontingenten. Det har vært vanlig at norske institusjoner har registrert disse som såkalte zero grant Erasmus students. Det innebærer at de ikke tildeles stipend gjennom Erasmus-programmet, men får status som Erasmusstudenter med de rettigheter det innebærer. Det er til dels stor ubalanse når det gjelder inn- og utmobilitet i Erasmus-programmet mellom Norge og andre land. Samtidig må det tas høyde for at det er store forskjeller mellom landenes studentpopulasjon, slik at den relative tilbøyeligheten til å reise til et gitt land ikke kan leses ut av de absolutte tallene. Fra 1997/98 har det for eksempel vært langt flere tyske Erasmus-studenter som kommer til Norge enn det reiser norske Erasmus-studenter til Tyskland, 717 mot 192 i 27/8. Fra har det også vært flere franske og spanske Erasmus-studenter som kommer til Norge enn det reiser andre veien. Når det gjelder Storbritannia er for holdet motsatt. Gjennom hele perioden har det reist langt flere norske studenter til Storbritannia enn det har kommet britiske Erasmus- studenter til Norge. Gitt at den britiske studentpopulasjonen er langt større enn den norske vil det også si at britiske studenters tilbøyelighet til å reise til Norge gjennom Erasmus-programmet er forsvinnende liten. Tabell 7 viser de utreisende Erasmus-studentenes faglige tilknytning. Vi ser at tendensen er den samme som for delstudenter Tabell 6 Utreisende Erasmus-studenters viktigste destinasjonsland 22 generelt, som ble kommentert i forrige kapittel. Samfunnsfag, økonomi, administrasjon og helsefag/medisin ligger i tet og sender ut flest studenter. Humaniora og estetikk plasserer seg i et mellomsjikt, mens realfagene plasserer seg nederst. Vi ser imidlertid at ingeniør fag og teknologi sender ut ganske mange studenter gjennom Erasmus-programmet. 1992/ / / / / / / / 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 Storbritania Tyskland Frankrike Spania Nederland Italia Tabell 7 Utreisende Erasmus-studenters faglige fordeling 24 2/1 21/2 22/3 23/4 24/5 25/6 26/7 27/8 Samf.fag Øk/adm Medisin Ing/teknologi Språk Utdanning/lærer Juss Kunst/design Humaniora Arkitektur IKT Naturfag Matte/informatikk Geografi/geologi Jordbruk Annet /SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/23

13 Nordamerikansk nettverk TEKST/ RUNO ISAKSEN FOTO/ BJØRN ERIK OLSEN Arktis er ungt som forskningsområde og vi trenger stadig mye forskning. Framfor alt trenger vi en helhetlig tilnærming, en samlet sirkumpolar satsing. Jan Oddvar Sørnes leder partnerskapet mellom HiBO og to viktige nordamerikanske universiteter. Det sier Jan Oddvar Sørnes, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø (HIBO). Høgskolen har lange tradisjoner i samarbeid med russiske utdanningsinstitusjoner. HIBOs russiske nettverk og ikke minst en høy kompetanse om nordområdene gjør høgskolen attraktiv for nordamerikanske universiteter. I 28 gikk HIBO inn i et partnerskap med universitetet i Alberta, Canada, og universitetet i Texas, Austin: Energy in the New Time: Energy Sustainability in the High North. Jan Oddvar Sørnes leder partnerskapet, og institusjonene ønsker å formidle både forskningsresultater og utveksle studenter over Atlanter havet. Sørnes påpeker at interessen for nordområdene er på vei opp i Canada og USA, ettersom behovet for å sikre framtidige energi ressurser blir mer og mer presserende. Arktis er ungt som forskningsområde og vi trenger stadig mye forskning. Framfor alt trenger vi en helhetlig tilnærming, en samlet sirkumpolar satsing. For oss er det helt naturlig å knytte våre to norsk-russiske masterprogrammer til nordamerikanske universi teter. Og det er nettopp hva dette nye partnerskapet handler om, forklarer Sørnes. FAKTA, PARTNERSKAPSPROGRAM MED NORD-AMERIKA Partnerskapet Energy in the New Time: Energy Sustainability in the High North, mellom HIBO, universitetet i Alberta og universitetet i Texas er støttet av partnerskapsprogrammet, som støtter samarbeid i høyere utdanning mellom Norge og Nord-Amerika. Partnerskapsprogrammet med Nord-Amerika er relatert til regjeringens Nord-Amerika-strategi for høyere utdannings samarbeid. I 28 delte SIU ut midler til 12 prosjekter med en ramme på 35 millioner kroner fra 28 til 211. Mer informasjon: Professor Andrew Greenshaw ved universitetet i Alberta ser store fordeler med samarbeidet mellom Alberta og Bodø. Universitet i Alberta har fremragende forskning på teknologi, mens Høgskolen i Bodø blant annet har russiske kontakter som kan være veldig verdifulle for oss, i tillegg til et stort nettverk innen næringsliv relatert til olje og gass. Et samarbeid mellom disse institusjonene er naturlig, påpeker Greenshaw. 24/SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/25

14 6. Utenlandske studenter ved norske høgskoler og universiteter 6.1 Omfang og registrering av utenlandske studenter Det er ikke uproblematisk å beregne antall utenlandske studenter ved norske universiteter og høgskoler. I Norge har det vært mye oppmerksomhet knyttet til de årlige OECD-rapportene Education at a Glance, der Norge har kommet meget lavt ut i oversikten over andel utenlandske studenter, sammenlignet med andre land. Det er imidlertid grunnlag for å slå fast at andelen utenlandske studenter ved norske institusjoner er betydelig høyere enn det som kommer fram gjennom OECDs rapporter. Som beskrevet i kapittel to har OECD, Eurostat og Unesco anbefalt land å rapportere såkalte internasjonale studenter (mobile studenter) enten ut fra deres faste bopelsadresse eller hvilket land de har tatt sin studiekvalifiserende utdanning i. Utenlandsk statsborgerskap antas å si relativt lite om studentmobilitet, ettersom dette også vil omfatte personer som av andre grunner enn studieformål bor i et gitt land. Det reflekterer i større grad befolkningssammensetning, regler for statsborgerskap, sosiale forhold og annet som ikke er knyttet til studentmobilitet. De fleste land, inkludert Norge, har valgt å registrere internasjonale studenter ut fra deres faste bopelsadresse. Svakheten ved dette for Norges del, er at studenter som oppholder seg/har oppholdstillatelse her utover 6 måneder plikter å registrere seg som bosatte. Denne gruppen faller dermed utenfor statistikken. Det er også sannsynlig at ulike praksiser og regelverk landene imellom, hva angår registrering av fast bopel, kan påvirke resultatet slik det framstår i OECD-rapporten. Adgang til offentlige velferdsordninger i Norge utgjør trolig større insentiver for bosatt-registrering enn i enkelte andre land. 172, 62, 6). Sammenlagt har vi dermed omkring 9 innreisende studenter. I tillegg til denne gruppen kommer innreisende Phd-studenter, som i egenskap av stipendiater i Norge får opphold for arbeid og ikke studieformål. Her finnes tall for området utenfor EØS, hvor 42 personer fikk slik tillatelse. For EØS-området har vi ikke tilgjengelige tall, så denne gruppen faller utenfor vår statistikk. Ser vi vekk fra denne gruppen har vi et samlet tall for innreisende studenter i 28 på om lag 95 studenter. Tallet er vesentlig høyere enn det SSB oppgir i rapporteringen til OECD basert på kriteriet ikkefastboende i Norge, og etter alt å dømme mer pålitelig. I siste tilgjengelige utgave av Education at a Glance er tallet her , altså langt under halvparten av tallet man får med UDIs individuelle oppholdstillatelser som utgangspunkt. Tallet på utenlandske studenter i Norge ligger dermed nærmere antallet studenter med utenlandsk statsborgerskap ( ) enn tallet på studenter som ikke er fastboende i Norge. Med tanke på registreringsplikt for studenter med mer enn seks måneders varighet, er dette ikke overraskende. Beregnet på denne måten blir andelen utenlandske studenter i Norge også vesentlig høyere enn hva OECD-rapporten oppgir under student mobility. På grunnlag av DBHs samlede studenttall for høsten 28 (26 85) utgjør 95 innreisende studenter 4,6 prosent mot 1,9 prosent i OECD-rapporten. Figur 13 Studietillatelser, UDI (førstegangstillatelser og fornyelser) Utvikling over tid og opprinnelsesland Veksten i tallet på UDIs utstedte oppholdstillatelser for studieformål det siste halve tiåret er uttrykk for en betydelig vekst i tilstrømmingen av studenter til Norge. Figur 13 viser utviklingen i antall oppholdstillatelser for studier, og selv om de ikke rommer nordiske studenter, reflekterer de et hovedbilde preget av vekst. Antallet av både førstegangs studietillatelser og fornyelser har økt for hvert år siden 24, og for perioden er veksten på i overkant av 5 prosent. Det totale antall studenter i Norge vokste ikke betydelig i denne perioden, så mobile studenters andel har steget betraktelig i denne tiden. Figuren viser en markert forskjell mellom studenter innenfra og utenfra EØS med tanke på studieoppholdets varighet. Mens førstegangstillatelsene er relativt jevnt fordelt på de to gruppene, er det store flertall av fornyelser knyttet til personer utenfra EØS. Dette indikerer at denne gruppen studenter gjennomgående har opphold av lengre varighet enn studenter fra EØS. Tabell 8 viser nye oppholdstillatelser tildelt av UDI for årene 24-28, fordelt på de viktigste senderlandene. Tallene viser hvor mange som har kommet fra disse landene det enkelte år for å studere i Norge. Siden de nordiske studentene ikke trenger oppholdstillatelse og dermed ikke er omfattet av UDIs statistikk, er, og lagt til i tabellen med talloppgaver fra Nordisk statistisk årbok. Tyskland opprettholder stillingen som det store senderlandet, mens andre EU-land som Frankrike, Spania, Nederland viser en betydelig vekst. Markant vekst ser vi også hos unge medlemsland som Tsjekkia og Polen. Utenfor EU/EØS er det fortsatt en viss vekst i utdanningstillatelser gitt studenter fra Kina, Russland og USA. Samtidig som hovedbildet er preget av vekst, tyder de tilgjengelige tallene fra Nordisk statistisk årbok på at en langvarig negativ trend fortsetter når det gjelder de nordiske landene. Tallet på studenter fra er lavt og betydelig redusert, og også faller sammenliknet med 27 og er lavere enn denne oversiktens startpunkt i 24. I 28 var det registrert studenter med i alt 18 ulike statsborgerskap ved norske universiteter og høgskoler, totalt studenter. Tabell 9 viser tallmessig utvikling for de landene med flest statsborgere ved studiesteder i Norge. Sammenholdt med UDIs tildelte oppholdstillatelser 3 viser tallene at studenter med statsborgerskap fra visse land i de fleste tilfeller har kommet til Norge for å studere, mens studenter fra andre land allerede bodde i Norge da de ble studenter. Eksempler på det siste er land som har avgitt mange flyktninger, som Iran og Bosnia- Herzegovina, mens for eksempel Russland har en viss andel av begge grupper. Studenter med statsborgerskap i EU-land som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania har i de aller fleste tilfeller kommet som mobile studenter. Tabell 8 Innreisende studenter til Norge Land Tyskland * ** Frankrike * Kina Spania * USA Russland Italia * Polen * Nederland * ** Tsjekkia * Etiopia Canada ** na Et mer presist resultat finner man for Norges vedkommende ved å ta utgangspunkt i UDIs tildelinger av oppholdstillatelse for studieopphold i Norge. I henhold til regelverket omfatter registreringsplikten alle utenlandske studenter unntatt studenter fra nordiske land og studenter fra EØS-området med opphold på inntil 9 dager. For inngående nordisk mobilitet finnes andre oppgaver som kan benyttes, og tallet på innreisende EU/EØS-studenter med kortere enn 3 måneders opphold, er trolig lavt. Inn-mobilitet gjennom Erasmus-programmet har tre måneder som minimum. UDI tildelte i oppholdstillatelser til utdanningsformål. Flertallet av tillatelsene er gitt for høyere utdanning ved universitet eller høgskole tillatelser i studieøyemed ble gitt til personer utenfor EØS-området, mens ble gitt til personer hjemmehørende i EØS-land. Dette siste tallet rommer et lavt men ikke spesifisert antall tillatelser som gjelder videregående skole og folkehøgskoler. Hovedbildet påvirkes imidlertid i liten grad. For å komme fram til et samlet antall tilreisende studenter til Norge, må vi legge til nordiske studenter. Det sikreste tallmaterialet vi har her, er oppgaver fra Nordisk statistisk årbok. Ifølge disse oppgavene kom det i alt om lag 85 nordiske studenter i 28 ( 598, Fornyelser ikke-eøs Fornyelser EØS 1. gangs ikke-eøs 1. gangs EØS Tabell 9 Studenter med utenlandsk statsborgerskap i Norge. Utvalgte land, sortert etter antall studenter Tyskland Russland Kina Frankrike USA Iran Spania Etiopia Polen Pakistan Italia Storbritannia Bosnia-Herzegovina Andre Totalt /SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/27

15 7. Norge i et nordisk perspektiv I dette kapitlet skal vi se nærmere på hvordan Norge framstår sammenlignet med de andre nordiske landene:,, og. Vi skal se på antall utenlandske studenter i de nordiske landene, samt nordiske del- og gradsstudenter i utlandet, fordelt på fagretning og destinasjonsland. Til slutt tar kapitlet for seg studentmobilitet mellom de nordiske landene gjennom Nordisk råds program for livslang læring, Nordplus, og mobilitet fra de nordiske landene gjennom Erasmus-programmet. I dette kapitlet baserer vi oss i stor grad på data fra Nordisk statistisk årbok. Her finner vi tall for studentpopulasjon og antall utenlandske studenter som kan avvike noe fra tallene vi har oppgitt tidligere. Dette skyldes bl.a. ulike definisjoner for studentkategoriene og ulike telletidspunkt. Sammenlignet med nasjonale statistikker vil også internasjonale statistikker ha et visst etterslep i tid. Vi får således ikke med de helt nyeste tallene. 7.1 Nordiske gradsstudenter i utlandet Figur 14 viser antall nordiske studenter som tar en hel grad i utlandet. I absolutte tall plasserer seg på topp, etterfulgt av Norge. Med unntak av, viser trenden en synkende tendens. Det er særlig i og Norge det er færre studenter som tar gradsutdanning i utlandet. Det er stor forskjell på størrelsen på studentmassen i de nordiske landene, og antall gradsstudenter i utlandet må også sees i forhold til dette. Figur 15 viser at ligger på topp når antall gradsstudenter i utlandet sees i forhold til studentmassen i hjemlandet. De relativt høye mobilitetstallene må sees i sammenheng med kapasiteten til det islandske utdanningssystemet, og er noe vi også finner igjen i andre små land. Interessant er det også å merke seg at sett i forhold til studentmassen har det vært en tendens at Norge sender ut flere gradsstudenter enn. Vi ser imidlertid at forskjellen mellom og Norge flater ut etter hvert. Dessverre er det ikke tilgjengelig data for etter 26. Det lar seg derfor ikke gjøre å fastslå utviklingen de siste årene. Figuren viser også at tilbakegangen er merkbar når vi ser på utreisende gradsstudenters relative andel av den totale studentmassen i de nordiske landene 32. Figurene 16 og 17 gir et bilde av fordelingen det faktiske antallet og den prosentvise fordelingen over de viktigste destinasjons landene for nordiske gradsstudenter i 26/7. For Norges del dro flest studenter til USA, Oseania og de nordiske landene for hele gradsstudier. sendte ut desidert flest gradsstudenter til utlandet, men også Norge sender ut langt flere enn nestemann på lista. Ser vi på den prosentvise fordelingen av utreisende grads studenter fordelt på de viktigste mottakerlandene, skiller også her og Norge seg fra de andre landene ved at de sendte en relativt stor andel til Oseania. Sammenlignet med de andre nordiske landene sendte flest til Frankrike og Tyskland. Samlet sett var Storbritannia det viktigste destinasjonslandet for nordiske gradsstudenter. Nær halvparten av alle danske gradsstudenter i utlandet befinner seg i Storbritannia, tett etterfulgt av med nesten 45 prosent. Relativt sett sender alle de nordiske landene en betydelig andel av gradsstudenter til et annet nordisk land. 7.2 Nordiske delstudenter i utlandet Delstudentene er langt færre i antall enn gradsstudentene. Som vi ser av figur 18 har vi i Norge i perioden 22/3 til 27/8 hatt en positiv utvikling, avbrutt av en liten nedgang fra 25 til 26. Tallene for studieåret 27/8 viser at antall utreisende delstudenter er i ferd med å ta seg opp i Norge. I absolutte tall sender ut flest delstudenter, men her har trenden pekt nedover de par siste årene, i likhet med. For s del er det vekst mot slutten av perioden, men dessverre har vi ikke tilgjengelig data for perioden etter 26/7. Figur 16 Viktigste destinasjonsland for nordiske gradsstudenter (26/7) Asia Afrika Osenia USA Storbritania Frankrike Tyskland Norden Norge Figur 17 Prosentvis fordeling på viktigste destinasjonsland (26/7) 35 1 Figur 14 Nordiske gradsstudenter i utlandet 31 3 Figur 15 Gradsstudenter i utlandet som prosentandel av studentmassen 33 2 Figur 18 Nordiske delstudenter i utlandet /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 Norge Norge 22/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 Norge Norge Asia Afrika Osenia USA Storbritania Frankrike Tyskland Norden 28/SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/29

16 Figur 19 Delstudenter som prosentandel av studentmassen 37 3,5 3, 2,5 Ser vi på delstudenter som relativ andel av antall registrerte studenter (figur 19), ligger Norge på topp i Norden. Blant de nordiske landene er det også Norge som har hatt den største relative økningen i antall delstudenter i utlandet siden begynnelsen av 2-tallet, fra 2,5 % til 3,3 %. For er det ikke tilgjengelig data for det totale antallet studenter etter 26/7, og prosentandelen etter dette lar seg derfor ikke beregne. fra år til år, men over tid har trenden vært relativt stabilt økende. For studieåret 27/8 ser vi imidlertid et fall i antall utreisende studenter. Mens Norge i 26/7 sendte ut 498 studenter, var dette redusert til 395 året etter. Antall innreisende studenter har fulgt noenlunde det samme mønsteret som de utreisende studentene. De siste årene har imidlertid antall innreisende studenter holdt seg mer stabilt. Med fallet i antall utreisende Nordplus-studenter i 27/8, mottar Norge nå flere studenter i Nordplus enn det vi sender ut. Figur 23 Utreisende studenter i Nordplus-programmet , 1,5 1, 22/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 Norge Figur 2 Utenlandske studenter i Norden Utenlandske studenter i Norden Figur 2 viser utviklingen når det gjelder utenlandske studenter i de nordiske landene i perioden Tallene er basert på statsborgerskap, og sier dermed ikke noe om disse studentene er kommet i studieøyemed. Som vi ser har antallet gått noe opp og ned, men i samtlige land har det vært en økning. skiller seg ut med det klart største antallet utenlandske studenter, etterfulgt av. Norge ligger på tredjeplass. 7.4 Studentmobilitet mellom de nordiske landene gjennom Nordplus-programmet Nordplus-programmet er Nordisk Ministerråds program for livslang læring. Det omfatter sektorprogrammene Nordplus Junior, Nordplus Høyere Utdanning, Nordplus Voksen, og Nordplus Horisontal for sektorovergripende aktiviteter. Her ser vi kun på studentmobilitet innenfor høyere utdanning. Figur 21 viser forholdet mellom inn- og utreisende Nordplusstudenter i Norge de siste årene. Mobilitetstallene fluktuerer noe Figur 22 viser fordelingen mellom inn- og utreisende Nordplusstudenter i de nordiske landene i 27/8. utpeker seg som det landet som sender ut klart flest studenter, og antallet utreisende studenter overstiger langt antallet innreisende studenter. De andre nordiske landene har et mer likt mønster, med flere utreisende enn innreisende studenter. Norge plasserer seg på tredjeplass, etter og, både når det gjelder inn- og utmobilitet gjennom Nordplus-programmet. Som det framgår av figuren, er det Norge og som har best balanse mellom inn- og utmobilitet i Nordplus. skiller seg ut ved å sende ut fire ganger så mange studenter som de tar i mot, mens mottar vesentlig flere studenter enn de sender ut. er den mest populære destinasjonen for Nordplusstudenter totalt sett, etterfulgt av og Norge. Som vi ser av figurene 23 og 24, har det samlet sett vært en generell tilbakegang i Nordplus-mobiliteten siden 26/27. Nedgangen har imidlertid vært noe mindre markant i Norge enn i de andre nordiske landene, både som mottakerland og senderland /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 Norge Figur 24 Innreisende studenter i Nordplus-programmet Figur 21 Nordplus-studenter inn og ut av Norge 39 6 Figur 22 Fordelingen mellom inn- og utreisende Nordplus-studenter (27/8) Inn Ut /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 Norge 2/1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 3 2 Norge Nordplus inn Nordplus ut 1 Norge 3/SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/31

17 Figur 25 Destinasjonsland for norske Nordplus-studenter (27/8) tar i mot rundt halvparten av de norske Nordplusstudentene, og er det klart viktigste destinasjonslandet etterfulgt av med om lag en fjerdedel (figur 25). Ser vi på Norge som mottakerland for Nordplusstudenter, er det som sender oss flest studenter, etterfulgt av (figur 26). 7.5 Erasmus i et nordisk perspektiv Av figur 27 ser vi at har det klart høyeste antall utreisende studenter i Erasmus. Utviklingen har imidlertid vært negativ siden 23/4, og er nå på samme nivå som ved tusenårsskiftet. har hatt en svak men jevn nedgang, mens opplever en svak økning ved siste rapportering. Også i Norge er vi på samme nivå som ved tusenårsskiftet, etter å ha sett en nedgang siden 25/6. Når det gjelder innreisende Erasmus-studenter som andel av det totale studentantallet er trenden den samme som for faktisk antall innreisende. Det har vært en økning gjennom hele 2-tallet, og rekkefølgen av land er den samme som når vi ser på faktisk antall: har også flest innreisende studenter relativt sett, etterfulgt av, og Norge. Videre viser figur 3 at økningen i innmobilitet gjennom Erasmus, relativt sett har vært større enn økningen i antall studenter totalt sett. Figur 28 Antall utreisende Erasmus-studenter i % av totalt antall registrerte studenter 46 2,5 Figur 3 Antall innreisende Erasmus-studenter i % av antall registrerte gradsstudenter 48 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1, 2 Andre Figur 26 Norge som mottakerland i Nordplus (27/8) 44 Ser vi på antall utreisende Erasmus-studenter som andel av det totale antall registrerte studenter i hvert av de nordiske landene, gir det et bilde på utnyttelsen av det potensialet for mobilitet som den totale studentmassen representer i hvert enkelt land. har over 4 registrerte studenter (26), og ligger med dette langt over de andre nordiske landene. følger etter med ca. 31, mens og Norge med henholdsvis 23 og 29 registrerte studenter er bortimot like store. Ikke bare sender ut flest studenter antallsmessig, figur 28 viser at også sender ut en langt større andel av sine studenter på Erasmus-opphold enn noe annet nordisk land. Men trenden har vært synkende siden 23/24. 2, 1,5 1,,5,5, 2/1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 Norge Når det gjelder innkommende Erasmus-mobilitet til de nordiske landene, ser vi en annen utvikling enn for utmobilitet. Det har vært en økning i antall innreisende Erasmus-studenter i alle de nordiske landene siden tusenårsskiftet. tar i mot flest, etterfulgt av, og Norge. Forskjellene i volum har vært nærmest konstant i denne perioden., 2/1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 Norge Figur 27 Antall utreisende studenter gjennom Erasmus 45 4 Figur 29 Antall innreisende Erasmus-studenter Andre /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 2/1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 Norge Norge 32/SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/33

18 8. Oppsummering Et stort antall studenter innenfor høyere utdanning beveger seg ut og inn av Norge. Dette er i tråd med norsk politikk på feltet, som ønsker å legge til rette for at flere kan ta hele eller deler av studiet sitt i utlandet og at flere studenter velger Norge som sitt studieland. Antallet norske gradsstudenter i utlandet har sunket over flere år. Fra 25/6 til 26/7 sank også antallet delstudenter i utlandet. Dette vakte en del oppmerksomhet. Vi kjenner ikke godt nok hvilke faktorer som påvirker mobiliteten, og kan dermed ikke si med sikkerhet hva nedgangen skyldes. I 23/4 la Lånekassen om støtteordningen for studier i utlandet, slik at en større del av den totale støtten gis i form av lån. Utsikter til økt lånebyrde vil utvilsomt ha innvirkning på tilbøyeligheten til å ta en hel grad i utlandet, og nedgangen vil være særlig merkbar i land der institusjonene krever høye studiegebyr, som i de anglosaksiske landene. Det har da også vært nedgang i antall gradsstudenter til disse landene, ikke minst til Australia. Nedgangen til Australia står alene for over 8% av reduksjonen i perioden 22/3 til 28/9. Vi har imidlertid sett nedgang også til land uten høye studiegebyr, som Tyskland og Frankrike. Her er det andre faktorer som påvirker utviklingen, slik som språkkunnskaper. For Tysklands del vil det også ha betydning at østeuropeiske land nå tilbyr engelskspråklige medisinerutdanninger. Disse landene gir Tyskland, der det tradisjonelt har det vært mange norske medisinerstudenter, konkurranse. Vi ser da også at stadig flere norske studenter velger å studere medisin i land som Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. I diskusjonen om studentmobilitet er det også viktig å ta andre faktorer med i betraktning. Flere studieprogrammer ved norske institusjoner etter Kvalitetsreformen kan medføre at flere finner passende tilbud i Norge. Stagnerende eller fallende mobilitet er heller ikke et særnorsk fenomen. Dette er tendenser vi ser i hele Europa. I kapitlet om mobilitet i Norden så vi også hvordan mobilitetstallene for gradsstudentene de siste årene har hatt en tendens til å gå ned eller stagnere i alle de nordiske landene. Nedgangen for delstudentene var kortvarig. Allerede i 27/8 økte antallet igjen, og det fortsatte å øke i 28/9. For gradsstudentene har nedgangen vart lengre, men i 28/9 skjedde det en økning også her. Sett i forhold til den registrerte studentmassen i Norge utgjør likevel veksten en minimal endring. Både i 27/8 og i 28/9 utgjorde gradsstudentene ca. 5,8 % av studentmassen i Norge. Både blant gradsstudentene og delstudentene er det innenfor samfunnsfag, økonomi og administrasjon nedgangen har vært størst, og til land som USA, Storbritannia og Australia. Når vi nå ser økning er det fordi flere innenfor disse fagene igjen reiser ut. Disse studentene synes å orientere seg mot de anglo- saksiske landene særlig, og det er til disse landene vi ser en særlig vekst det siste året. Blant delstudentene har det også vært vekst til Tyskland og Frankrike. Dette er positivt, sett i lys av at det fra norske myndigheters side har vært satset på å øke mobiliteten til disse landene. Mens det har vært perioder med stagnasjon og synkende tall når det gjelder utreisende studenter, har antallet innreisende studenter økt jevnt de siste årene. Dette ser vi igjen både i DBHs oversikt over antall studenter med utenlandsk statsborgerskap, og i UDIs statistikk over innvilgende oppholdstillatelser i studieøyemed. Som beskrevet i kapittel seks, er det visse problemer knyttet til å beregne antallet studenter som reiser til Norge for å studere. Utenlandsk statsborgerskap sier ikke nødvendigvis noe om hvorvidt studenten har kommet til Norge for å studere. Vedkommende kan ha bodd i Norge hele sitt liv. SSBs beregninger av antall inter nasjonale studenter, det vil si reelt mobile studenter, baserer seg på registrert bopelsadresse. Problemet med denne beregnings metoden er at studenter som oppholder seg i Norge utover seks måneder etter regelen skal registrere seg som bosatte i landet. Dermed faller de ut av statistikken over internasjonale studenter. Et mer presist bilde får vi om vi benytter UDIs statistikk over innvilgede oppholdstillatelser i studieøyemed og legger til nordiske studenter, som ikke trenger oppholdstillatelse. Oversikt over dette finnes i Nordisk statistisk årbok. For 28 får vi da et antall på rundt 95 internasjonale studenter dette året. Det utgjør rundt 4,6 % av den norske studentpopulasjonen. Tross økningen i antall innreisende studenter, reiser det altså langt flere studenter fra Norge enn til Norge. Legger vi sammen norske grads- og delstudenter i utlandet i 28/9, så utgjorde de omtrent dobbelt så mange som de internasjonale studentene i Norge. Norge har lang tradisjon for å sende studenter til utlandet, og fortsetter å sende ut mange, tross en viss nedgang. Når det gjelder delstudentene har det heller ikke vært snakk om noen varig nedgang. Også sammenlignet med andre land sender Norge ut mange studenter. Som vi så i kapittel syv, sender ut flere gradsstudenter i absolutte tall, men forskjellene utlignes når antallet sees i forhold til registrert studentmasse i hjemlandet. Relativt sett ligger Norge litt over. Når det gjelder delstudenter er det som sender ut flest i absolutte tall, men også her endrer bildet seg når vi ser antallet i forhold til størrelsen på studentmassen i hjemlandet. Da plasserer Norge seg på topp. Når det gjelder inn-mobilitet er dette vanskelig å anslå. Tallene fra OECD er lite sammenlignbare. Det er imidlertid sannsynlig at både og rekrutterer flere studenter enn Norge. Antall studenter med utenlandsk statsborgerskap kan gi en indikasjon. Som vist i kapittel syv er dette antallet høyere i både og enn i Norge. 34/SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/35

19 Litteratur SIU Mobilitetsrapport 27 SIU Mobilitetsrapport 28 St. meld. nr. 27 (2-21) Gjør din plikt krev din rett: Kvalitetsreform av høyere utdanning St. meld. nr. 14 (28-29) Internasjonalisering av utdanning OECD Education at a Glance 27 OECD Education at a Glance 28 Nordisk statistisk årbok 28 Richters, Eric og Ulrich Teichler. 26. Student mobility data: current methodological issues and future prospects. I Kelo, Maria, Ulrich Teichler og Bernd Wächter (red.). 26. Student Mobility in European Higher Education. Eurodata. Takk SIU står ansvarlig for rapportens innhold, men vil gjerne få rette en takk til personer som har vært svært behjelpelige med å skaffe til veie data og komme med innspill: Ingrid Våge (Statens lånekasse) Geir Nygård (Statistisk Sentralbyrå) Eivind Hoffmann (Utlendingsdirektoratet) Noter 1 Richters, Eric og Ulrich Teichler. 26. Student mobility data: current methodological issues and future prospects. I Kelo, Maria, Ulrich Teichler og Bernd Wächter (red.). 26. Student Mobility in European Higher Education. Eurodata. 2 Tall hentet fra Lånekassen. 3 Tall hentet fra Lånekassen. 4 Tall hentet fra Lånekassen. 5 Se for eksempel Norske studentghettoer i Australia, i Aftenposten St.meld. nr. 14 (28/9) Internasjonalisering av utdanning: Oversikten over det totale antallet registrerte studenter er hentet fra DBH, mens oversikten over delstudenter i utlandet er hentet fra Lånekassen. I DBH er tallene oppgitt for kalenderår, mens de i Lånekassen er oppgitt for studieår. Telletidspunktene er ulike og tallene er ikke helt sammenlignbare. Sammenstillingen gir likevel en indikasjon på forholdet mellom det totale studenttallet og antallet utreisende delstudenter i løpet av et år. 8 Tall på delstudenter er hentet fra Lånekassen og tall på studenter totalt er hentet fra DBH. 9 Tall hentet fra Lånekassen. 1 Tall hentet fra Lånekassen. 11 Tall hentet fra Lånekassen. 12 Tall hentet fra Lånekassen. 13 Tall hentet fra Lånekassen. 14 Tall hentet fra Lånekassen. 15 Tall hentet fra Lånekassen. 16 Også her er tallene på registrerte studenter ved de ulike institusjonene hentet fra DBH, mens antallet delstudenter er hentet fra Lånekassen. 17 Tallet på delstudenter er hentet fra Lånekassen og tallet på studenter totalt er hentet fra DBH. 1999/-tall fra Lånekassen er kombinert med tall fra DBH for vårsemesteret 2, osv. 18 Tall hentet fra SIU. 19 Tall hentet fra SIU. 2 Tall hentet fra SIU. 21 Tall hente fra SIU. 22 Tall hentet fra SIU. 23 Tall hentet fra SIU. 24 Tall hentet fra SIU. 25 Tall oppgitt fra SSB. 26 Tall fra DBH for høstsemesteret Tall hentet fra UDI. 28 Tallene omfatter primært studenter i høgre utdanning, men for landene merket * rommer tallene et lavt, ikke-spesifisert antall tillatelser gitt for andre utdanningsnivå. For landene merket ** er kilden Nordisk statistisk årbok. For alle andre land er kilden UDIs Tall og fakta 24-28, og tallene viser førstegangs oppholdstillatelser for studieformål etter opprinnelsesland. 29 Kilde: DBH. Tallene gjelder høstsemesteret. 3 Førstegangstillatelser som vist i tabell 8 samt fornyede oppholdstillatelser. 31 Tallene er hentet fra Nordisk statistisk årbok Datamaterialet gir kun grunnlag for å sammenlikne de nordiske landene fram til og med Tallene er hentet fra Nordisk statistisk årbok Tallene er hentet fra Nordisk statistisk årbok Tallene er hentet fra Nordisk statistisk årbok Tallene er hentet fra CIMO, CIRIUS, Centrala studiestödsnämden og Lånekassen. 37 Tallene for delstudenter er hentet fra CIMO, CIRIUS, Centrala studiestödsnämden og Lånekassen, og tallene for totalt antall studenter er hentet fra Nordisk statistisk årbok Tallene er hentet fra Nordisk statistisk årbok Tallene er hentet fra CIMO. 4 Tallene er hentet fra CIMO. 41 Tallene er hentet fra CIMO. 42 Tallene er hentet fra CIMO. 43 Tallene er hentet fra CIMO. 44 Tallene er hentet fra CIMO. 45 Tallene er hentet fra SIU. 4 Tallene på Erasmus-studenter er hentet fra SIU og det totale antallet registrerte studenter fra Nordisk statistisk årbok. 47 Tallene er hentet fra SIU. 48 Tallene på Erasmus-studenter er hentet fra SIU og det totale antallet registrerte studenter fra Nordisk statistisk årbok. Appendikser Appendiks nr. 1: Norske gradsstudenter og delstudenter i utlandet Gradsstud. Delstud. 199/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / Appendiks nr. 2: Gradsstudentenes faglige orientering Humaniora/estetikk Undervisning Øk/adm/samf/juss Naturvit./tekn. Hotell Helse/sosial Fiskeri/jordbruk Annet 2/ / / / / / / / / Appendiks nr. 3: Delstudentenes faglige orientering Humaniora/estetikk Undervisning Samf.fag/øk/adm Naturvit./tekn. Hotell/reiseliv Helse/sosial Fiskeri/landbr. Uspesifisert 1999/ / / / / / / / / / Appendiks nr. 4: Delstudenter fordelt på bachelor- og masternivå Bachelor Master 1999/ / / / / / / / / / /SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/37

20 Appendiks nr. 5: Delstudenter på bachelor fordelt på type lærested Private høgskoler Statlige høgskoler Vit.høgskoler Universiteter 1999/ / / / / / / / / / Appendiks nr. 1: Mobilitet i Grundtvig-programmet Læringspartnerskap Mobiliteter Appendiks nr. 6: Delstudenter på master fordeltpå type lærested Private høgskoler Statlige høgskoler Vit.høgskoler Universiteter 1999/ / / / / / / / / / Appendiks nr. 7: Delstudenter fordelt på oppholdets varighet,5-3,5 mnd 3,5-8, mnd 8,-11, mnd 1999/ / / / / / / / / / Appendiks nr. 8: Mobilitet i Comenius-programmet Prosjekt Mobiliteter Appendiks nr. 11: Inn- og utmobilitet i Erasmus-programmet Erasmus inn Erasmus ut 1992/ / / / / / / / / / / / / / / / Appendiks nr. 12: Innreisende Erasmus-studenters opprinnelsesland Tyskland Frankrike Spania Italia Nederland Storbritannia Østerrike Polen 1992/ / / / / / / / / / / / / / / / Appendiks nr. 9: Mobilitet i Leonardo da Vinci-programmet Elever og lærlinger Studenter Lærere/instruktører Appendiks nr. 13: Studietillatelser, UDI (førstegangstillatelser og fornyelser) 1. gangs 1. gangs Fornyelser Fornyelser EØS ikke-eøs EØS ikke-eøs Totalt /SIU MOBILITETSRAPPORT 29 SIU MOBILITETSRAPPORT 29/39

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden. Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge og Norden Mobilitetskonferansen 2009 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om utvekslingsstudenter: systematisk

Detaljer

Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, mars 2008

Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, mars 2008 Internasjonal mobilitet i det norske utdanningssystemet Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, mars 28 Innhold Innledning 3 Statistikk om studentmobilitet 4 Norske gradsstudenter i utlandet

Detaljer

MOBILITETSRAPPORT 2010

MOBILITETSRAPPORT 2010 MOBILITETSRAPPORT 21 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØgre UTDANNING Publikasjon 2/1 INNHOLD 1. Innledning /4 / 2. Mobilitetsstatistikk /5 / Hvorfor studere i utlandet /8 / 3. Norske gradsstudier i

Detaljer

SIU Mobilitetstrender i Norge. Trondheim, Margrete Søvik

SIU Mobilitetstrender i Norge. Trondheim, Margrete Søvik SIU Mobilitetstrender i Norge Trondheim, 28.09.2010 Margrete Søvik 2 Mobilitetsstatistikk God statistikk på gradsstudenter i utlandet (Lånekassen) Statistikk om delstudenter: systematisk særlig fra 2000

Detaljer

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned.

Mobilitet. Internasjonal mobilitet i høyere utdanning. Nøkkeltall 2014 01/2015. reisemålet. Antall utreisende delstudenter. går noe ned. av utdanning 1/215 Studenter fra Norge til utlandet. Hovedtrekk: Tallene for 213 14 viser at veksten i antall gradsstudenter til utlandet fortsetter å stige, og at Storbritannia er det klart største reisemålet.

Detaljer

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 SIU Studentmobilitet: hvem, hva, hvor Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009 2 Gradsstudenter, delstudenter og Erasmusstudenter 16000 14000 12000 10000 8000 6000 Gradsstud. Delstud. Erasmusstud.

Detaljer

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør

SIU. Harstad, 28.05.08. Gunn Mangerud, direktør SIU Harstad, 28.05.08 Gunn Mangerud, direktør 2 SIUs fem hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland overfor utlandet Informasjon og kommunikasjon Kompetanseoppbygging

Detaljer

Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3

Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3 UTLANDS- STATISTIKKEN 2011 2012 Innhold Tabell 1 Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk utvikling... 3 Tabell 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling...

Detaljer

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd?

Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Norges deltakelse i Erasmus: Hva har vi oppnådd? Erasmusseminaret 26.-27. november 2013 Dag Stenvoll SIUs avdeling for utredning og analyse Hvor mye penger brukt på LLP 2007-2013? Grundtvig: 4 % Totalbudsjett

Detaljer

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Erasmus+ 2014-2020 Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Ambisjoner-regjeringsplattform Regjeringen vil føre en proaktiv Europapolitikk for å ivareta norske interesser ved å medvirke tidligere i prosesser

Detaljer

Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse

Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse Norske studenters motivasjoner og barrierer for å ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING Mars 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning...

Detaljer

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012

SIU Internasjonale muligheter for samarbeid. Oslo, 13.10.2012 SIU Internasjonale muligheter for samarbeid Oslo, 13.10.2012 1 Hva er internasjonalisering i barnehagen? Utvikle internasjonal kompetanse Fremme internasjonal forståelse, solidaritet og toleranse Flerkulturell

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Hvor gode er vi på mobilitet?

Hvor gode er vi på mobilitet? Hvor gode er vi på mobilitet? Arne Haugen Internasjonaliseringskonferansen 9. mars 2016 Utvekslingsstudenter fra Norge 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle. Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale posisjon og rolle Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord - Trøndelag Høgskolen i Nord - Trøndelag i dag status og faktainformasjon Fakta

Detaljer

SIU Utfordringer ved praksismobilitet i Norge. Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen

SIU Utfordringer ved praksismobilitet i Norge. Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen SIU Utfordringer ved praksismobilitet i Norge Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen 2 Hvorfor er praksismobilitet viktig? Regjeringen vil innføre frivillig praksis i høyere utdanning ( )[og] de nye strategiene

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom: Comenius 2011-2012 Hva trenger din skole? Europeiske skoleprosjekter Lifelong learning Pedagogisk senter Kristiansand 2011 Hvorfor satse på Comenius? Skoler kan få økonomisk støtte fra EU-systemet for

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

MOBILITETSRAPPORT 2012

MOBILITETSRAPPORT 2012 MOBILITETSRAPPORT 212 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING Rapport 4/12 Innhold /5/ 1. Innledning /6/ 2. Mobilitet i grunn opplæringen /6/ Utreisende elever fra Norge /7/ Hvor drar norske elever?

Detaljer

Økonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag.

Økonomi og administrasjon er det mest attraktive fagområdet for norske studenter i utlandet, fulgt av medisin og samfunnsfag. Norske studenter og elever i utlandet 2012 2013 Innhold Rekordmange norske studenter i utlandet... 2 Studenter med utenlandsopphold, historisk utvikling... 3 Elever med utenlandsopphold, historisk utvikling...

Detaljer

Rapportserie. Mobilitetsrapport. - Elev- og studentmobilitet til og fra Norge 03/2016 /25 /22 /10. Studentutveksling fra Norge: Antall

Rapportserie. Mobilitetsrapport. - Elev- og studentmobilitet til og fra Norge 03/2016 /25 /22 /10. Studentutveksling fra Norge: Antall av utdanning Norske elever i utlandet: Færre norske elever reiser til utlandet, og få utenlandske elever kommer til Norge. /10 Studentutveksling fra Norge: Antall som reiser på utveksling fra Norge er

Detaljer

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet

SAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl

ERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl 1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring

Detaljer

MOBILITETSRAPPORT 2007

MOBILITETSRAPPORT 2007 MOBILITETSRAPPORT 27 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING Publikasjon 1/7 INNHOLD 1. Innledning /4/ 2. Statistikk om studentmobilitet /5/ 3. Inn- og utreisende studenter /8/ 3.1. Norske

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Tilstandsrapport 2008 Internasjonalisering av norsk høgre utdanning. Februar 2009

Tilstandsrapport 2008 Internasjonalisering av norsk høgre utdanning. Februar 2009 Tilstandsrapport 2008 Internasjonalisering av norsk høgre utdanning Februar 2009 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Internasjonaliseringstrender i norsk høgre utdanning... 5 2.1 Overordnede føringer

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Erasmus praksismobilitet Cecilie Høisæter 15.nov 2010

Erasmus praksismobilitet Cecilie Høisæter 15.nov 2010 SIU Erasmus praksismobilitet Cecilie Høisæter 15.nov 2010 1 Praksismobilitet Ny i Erasmus-programmet i 2007 Stor økning internasjonalt; spesielt Tyskland, UK, Frankrike, Nederland, Finland, Spania Internasjonalt:

Detaljer

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Kristin Amundsen SIU 29.04.2015 Kva skal vi snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Journalnummer: 17.10.05 05/00907-508 Saksbehandler: Terje Dehli Jacobsen REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Bakgrunn Høgskolen i Telemarks (HiTs)

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit 11/11/2010 1 Antall studenter inn og ut 2009 Institusjonstype Utreisende Innreisende

Detaljer

MOBILITETSRAPPORT 2013

MOBILITETSRAPPORT 2013 MOBILITETSRAPPORT 13 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV UTDANNING Rapport 1/14 INNHOLD /5/ 1. Innledning /6/ 2. Mobilitet i grunn opplæringen /6/ Den samlede mobiliteten i grunnopplæringen øker /7/ Lånekassens

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST 2006-2007 Innledning Internasjonalisering er en av hovedpilarene i Bologna-prosessen, som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I Kvalitetsreformen

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård

Næringsliv og fag- og yrkesopplæring. September 2010 Tore Kjærgård Næringsliv og fag- og yrkesopplæring September 2010 Tore Kjærgård 1 Agenda Utplassering Fagsamarbeid Hvordan finne samarbeidspartnere? (Kontaktseminar/forberedende besøk) Dokumentasjon av kompetanse (Europass)

Detaljer

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen

Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Strukturreformen i høyere utdanning Konsekvenser for HiNTs regionale rolle og nærhet til Namdalsregionen Steinar Nebb, Rektor Høgskolen i Nord-Trøndelag Styrets vedtak og innspill til Kunnskapsdept. Styret

Detaljer

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8

2012 2013 Endring i prosentpoeng. 1.Høgskolen i Nesna 12,2 19,2 +7 2.Høgskolen i Narvik 10,9 16,7 +5,8 Prosentandel midlertidige årsverk (*se nederst i dokumentet) i undervisnings- og forskerstillinger, andel av totalt antall årsverk 2012 og 2013. Rangert etter endring i andel fra 2012 til 2013. Statlige

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus UTVEKSLINGSOPPHOLD I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Internasjonalisering ved sykepleierutdanningen Praktisk informasjon Internasjonal koordinator/faglig ansvarlig: Camilla Hansen Internasjonal

Detaljer

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1

Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 Flak: Alt i alt-tilfredshet: 1 1 I gjennomsnitt svarer studentene 4,1 på spørsmålet: «Alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på? Svarskalaen går fra 1 til 5, der 1 indikerer «ikke tilfreds»

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015 Internasjonalisering det nasjonale perspektivet Gro Tjore Ass.dir. SIU 14.04.2015 Kva skal eg snakke om: 1. Litt om SIU 2. Mål for internasjonalisering av høgare utdanning i Norge 3. Har vi det vi treng

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JUNI OG FØRSTE HALVÅR 2015 NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JUNI OG FØRSTE HALVÅR 2015 NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JUNI OG FØRSTE HALVÅR 215 NORGE 1 H I G H L I G H T S M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk & Reiseliv for juni er nå frigitt og vi

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

Norske studenter og elever i utlandet 2013-2014

Norske studenter og elever i utlandet 2013-2014 Norske studenter og elever i utlandet 2013-2014 Innhold Studenter med utenlandsopphold fordelt på gradsstudier og delstudier, historisk... 2 Lånekassen har ikke data for delstudenter før undervisningsåret

Detaljer

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 1 Hvorfor (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Utgangspunkt Vår visjon: NTNU internasjonalt fremragende i 2020

Detaljer

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen

SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen 2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland

Detaljer

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009 EØS-stipendfondene Margrete Søvik 30 november 2009 2 Om Hva er EØS stipendfondene? Utforming av fondene Status for fondene. SIUs bidrag 3 Hva er EØS-fondene? Norge, Island og Lichtenstein overfører i perioden

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO?

Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO? Solveig Aas, seniorrådgiver Avd. for fagstøtte, Universitetet i Oslo Hva vet vi om ph.d.-mobilitet ved UiO? SIU: Internasjonaliseringskonferansen 2016 Stavanger, 9.-10. mars Hvilket datagrunnlag har vi

Detaljer

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009)

Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) Tillegg til karakterrapport for 2008 fra UHRs analysegruppe 1 : Karakterfordeling på masterarbeider (21. september 2009) I kap 3.5 i karakterrapporten for 2008 ble det varslet at det ville bli utarbeidet

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika

Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Rekordmange norske studenter i utlandet

Rekordmange norske studenter i utlandet 1 Innhold Rekordmange norske studenter i utlandet... 3 Studenter med utlandsopphold, historisk utvikling... 4 Gradsstudenter i utlandet 2015 2016, fordelt på fag og land... 5 Mest populære land gradsstudenter,

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

MOBILITETSRAPPORT 2008

MOBILITETSRAPPORT 2008 MOBILITETSRAPPORT 2008 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING Publikasjon 03/08 INNHOLD 1. Innledning /03/ 2. Mobilitetstatistikk /05/ 3. Norske gradsstudenter i utlandet /08/ 3.1 Norske gradsstudenters

Detaljer

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger.

Tabell.1 Antall studenter som vil bli rammet av skolepenger. Tabell.1 Antall som vil bli rammet av skolepenger. ESTIMATER FOR HVOR MANGE STUDENTER SOM VIL BLI RAMMET AV SKOLEPENGER Internasjonal e 2014 1 Rammede utenfor Europa Rammede i Europa Totalt antall rammede

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

LLP Programutvalg for Erasmus 2011-2013

LLP Programutvalg for Erasmus 2011-2013 Senter for internasjonalisering av utdanning Møteprotokoll LLP Programutvalg for Erasmus 2011-2013 Møtested: SIU, Vaskerelven 39, Bergen, 4. etg. Dato: 05.03.2013 Tid: 10:00-15:00 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Hovedtall Studenter med utlandsopphold, historisk utvikling 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling 3

Hovedtall Studenter med utlandsopphold, historisk utvikling 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling 3 2014 2015 Innhold Hovedtall Studenter med utlandsopphold, historisk utvikling 2 Elever med utlandsopphold, historisk utvikling 3 Fordeling fag og land studenter i utlandet Gradsstudenter i utlandet 2014

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Høgskolen i Molde kan hjelpe deg å nå dine mål Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende?

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016

Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Kaja Wendt Internasjonale trender for FoU og innovasjon Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 19. oktober 2016 Norge er fortsatt et lite land i verden Norge vs. verden Norge som del av verden

Detaljer

Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Fakta om utdanning 2009

Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Fakta om utdanning 2009 Utgitt av Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet Fakta om utdanning 2009 nøkkeltall fra 2007 Alder (normal) Trinn ph.d. (3 år) Utdanningssystemet i Norge

Detaljer

Globalisering ei drivkraft til fornying

Globalisering ei drivkraft til fornying FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET Norwegian Ministry of Government Administration and Reform Globalisering ei drivkraft til fornying Globaliseringskonferanse 26. april NHO Sogn og Fjordane Fornyings-

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 18.10.07 Saksnummer: 101/07 Saksbehandler: Journalnummer: Terje Dehli Jacobsen 2007/1663 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN Saken i korte trekk Saken omhandler

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15

Internasjonalisering i skole og barnehage. Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Internasjonalisering i skole og barnehage Peter Glanfield Nina Handing SIU Tønsberg/09.01.15 Dagens agenda Senter for internasjonalisering (SIU) Hvorfor internasjonalisering? Erasmus+ (2014-2020) Nordplus

Detaljer