Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr Innhold PS 42/15 Bosetting av flyktninger PS 43/15 PS 44/15 Oppkjøp av eiendommer i Leirvika Presteboliger PS 45/15 Idrettsveien PS 46/15 Renhold Kirkeparken omsorgssenter og Turistveien TFF - opprettelse av stillinger PS 47/15 PS 48/15 PS 49/15 PS 50/15 PS 51/15 PS 52/15 PS 53/15 PS 54/15 Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest eiendom KF Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest havn KF Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest parkering KF Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest kommune Fritak om fritak - suppleringsvalg - Guri Bjørkli Forvaltningsrevisjon - sykefravær og IA-avtalen Høring - forslag om endringer i Helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker Interpellasjon om terrorforebygging Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek, Akkarfjord forbrukerlag, Kårhamn handel, Arnulf Larsen AS i Hønseby og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Alf E. Jakobsen ordfører

2 Saksbehandler: Alvin Vaséli Saksnr.: 2015/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise brev fra BLD Bosetting av flyktninger i 2015 brev fra KS Bosetting av flyktninger Saken gjelder Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ved statsråd Solveig Horne har i et brev til landets kommuner 23.april 2015 bedt om tilbakemelding om hvor mange flyktninger kommunene kan bosette i Sakens bakgrunn og fakta Bakgrunnen for departementets brev til kommunene er flyktningkatastrofen som har utviklet seg etter borgerkrigen i Syria, og at det vurderes å bosette flere kvoteflyktninger i På denne bakgrunn bes det om at Hammerfest kommune ser på mulighetene for å bosette inntil 18 flere flyktninger i 2015 og 10 flere i Hammerfest kommunestyre vedtok 20.juni 2013 å bosette 30 flyktninger årlig, inkludert 5 enslige mindreårige, i perioden Dette er en målsetning som kommunen har klart å oppfylle. Hittil i 2015 er det bosatt 23 flyktninger. Disse er bosatt fra mottak i Norge eller direkte fra flyktningleirer i utlandet. Det er familier og enslige, og de kommer fra Syria, Afghanistan, Eritrea, Bhutan og Somalia. Staten har ulike økonomiske tilskuddsordninger som skal ivareta kommunenes forpliktelser ved bosetting av flyktninger: Tilskudd Sats Utbetaling Integreringstilskudd skal dekke utgifter ved bosetting, introduksjonsprogram og administrasjon Kr ,- (enslige voksne) Kr ,- (barn og andre voksne) Utbetales over 5 år. Tilskuddet utbetales over 3 år ved familiegjenforening Barnehagetilskudd Kr ,- Engangstilskudd Eldretilskudd Kr ,- Engangstilskudd Særskilt tilskudd enslig mindreårige Kr ,- Utbetales til og med

3 året de fyller 20 år Personer med kjente Tilskudd 1: kr ,- (engangstilskudd) funksjonshemminger Tilskudd 2: Inntil kr i inntil fem år Dessuten får kommunene tilskudd til opplæring i norsk/samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Ved bosetting av enslige mindreårige dekkes en vesentlig del av utgiftene gjennom refusjon fra Bufetat. Kommunen får også ordinært ramme/innbyggertilskudd for bosatte innvandrere. Økt bosetting av flyktninger, vil gi større integreringsinntekter til kommunen: Budsjett flere kjente familiegjenforente i 2015 gir økning på Økte inntekter ved anmodning om bosetting av 8 flere personer Økte inntekter ved bosetting av ytterligere 10 personer Total økning for , , , , ,- For 2016 vil bosetting av 10 flere personer enn vedtatt, bety kr i økte integreringsinntekter. I tillegg kommer integreringstilskudd i forbindelse med et ukjent antall familiegjenforente i Rådmannens vurdering Rådmannen viser til kommunens tidligere vedtak om å bosette 30 personer pr. år i perioden Kommunen blir nå bedt om å utrede mulighetene for å bosette flere flyktninger i 2015 og 2016 i tilknytning til flyktningkatastrofene. Kommunen kan vise til gode resultater når det gjelder integrering av bosatte flyktninger i utdanning, arbeid og samfunnsliv, og på denne bakgrunn ble kommunen tildelt bosettingsprisen i Kommunen har også opparbeidet seg erfaring og kompetanse til å møte de utfordringene som bosetting og opplæring av flyktninger gir. Den største utfordringen fremover er å skaffe egnede og tilstrekkelige boliger. Kommunen har i dag et boligprosjekt finansiert av Husbanken, og i den forbindelse har kommunestyret vedtatt innkjøp av fem familieboliger i Boligprosjektet har som mål å anskaffe ytterligere ti utleieboliger i 2015/16, noe som er nødvendig for å bosette flyktninger i årene fremover. En økning i bosettingene betyr større utgifter til introduksjonslønn for de som skal delta i kommunens introduksjonsprogram. Det innebærer også behov for mer midler til oppfølging og styrking av innvandrertjenesten, grunnskoler/barnehager, forebyggende tjenester og NAV. Men flere bosatte betyr også økte statlige integreringstilskudd til kommunen, som kan være med å finansiere nye tiltak. Hammerfest kommune har, på samme måte som andre kommuner, et moralsk ansvar til å stille opp i denne katastrofale flyktningsituasjonen verden ikke har opplevd siden andre verdenskrig. På denne bakgrunn foreslår rådmannen følgende: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å bosette 8 flere flyktninger i 2015 i tråd med anmodningen fra IMDi. 2. Kommunestyret vedtar i tillegg å bosette inntil 10 flyktninger fra Syria hvert år i dersom myndighetene vedtar å øke antallet kvoteflyktninger. 3. Kommunestyret ber administrasjonen utrede mulighetene for å anskaffe 10 nye utleieboliger til familier i 2015/2016 i regi av Hammerfest eiendom og/eller private boligselskap/utleiere. 4. Kommunestyre vedtar at økte integreringsinntekter på kr ,- brukes til følgende

4 formål i 2015: - Kr på grunn av flere deltakere i introduksjonsprogrammet - Kr til stilling som boveileder/boligmiljøarbeider i perioden Kr til lærerstilling for å styrke opplæring av fremmedspråklige barn - Kr til styrking av forbyggende tjenester 5. Kommunestyret vil i forbindelse med budsjettet 2016 komme tilbake til finansiering av videreføring og eventuelt styrking av tiltakene 6. Hammerfest kommunestyre ber sentrale myndigheter styrke de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger, noe vi tror kan bidra til at flere kommuner vil bosette flyktninger. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Berit Hågensen (AP) fremmet følgende nytt pkt 3: Vedtakets pkt. 1 og 2 innebærer at Hammerfest kommune må skaffe egnede boliger. Kommunestyret ber administrasjonen utrede mulighetene for å anskaffe 10 nye utleieboliger til familier i 2015/2016 i regi av Hammerfest eiendom og/eller private boligselskap/utleiere. Votering pkt. 1, 2, 4, 5 og 6: Enstemmig vedtatt Votering pkt. 3: AP s forslag fikk 7 stemmer rådmannens innstilling fikk 2 stemmer Vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å bosette 8 flere flyktninger i 2015 i tråd med anmodningen fra IMDi. 2. Kommunestyret vedtar i tillegg å bosette inntil 10 flyktninger fra Syria hvert år i dersom myndighetene vedtar å øke antallet kvoteflyktninger. 3. Vedtakets pkt. 1 og 2 innebærer at Hammerfest kommune må skaffe egnede boliger. Kommunestyret ber administrasjonen utrede mulighetene for å anskaffe 10 nye utleieboliger til familier i 2015/2016 i regi av Hammerfest eiendom og/eller private boligselskap/utleiere. 4. Kommunestyre vedtar at økte integreringsinntekter på kr ,- brukes til følgende formål i 2015: - Kr på grunn av flere deltakere i introduksjonsprogrammet - Kr til stilling som boveileder/boligmiljøarbeider i perioden Kr til lærerstilling for å styrke opplæring av fremmedspråklige barn - Kr til styrking av forbyggende tjenester 5. Kommunestyret vil i forbindelse med budsjettet 2016 komme tilbake til finansiering av videreføring og eventuelt styrking av tiltakene 6. Hammerfest kommunestyre ber sentrale myndigheter styrke de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger, noe vi tror kan bidra til at flere kommuner vil bosette flyktninger. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning

5 Behandling Berit Hågensen (AP) fremmet følgende nytt pkt 3: Vedtakets pkt. 1 og 2 forutsetter at Hammerfest kommune klarer å skaffe egnede boliger. Kommunestyret ber administrasjonen utrede mulighetene for å anskaffe 10 nye utleieboliger til familier i 2015/2016 i regi av Hammerfest eiendom og/eller private boligselskap/utleiere. Votering pkt. 1, 2, 4, 5 og 6: Enstemmig vedtatt Votering pkt. 3: Enstemmig vedtatt nytt pkt. 3 rådmannens innstilling falt Vedtak 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å bosette 8 flere flyktninger i 2015 i tråd med anmodningen fra IMDi. 2. Kommunestyret vedtar i tillegg å bosette inntil 10 flyktninger fra Syria hvert år i dersom myndighetene vedtar å øke antallet kvoteflyktninger. 3. Vedtakets pkt. 1 og 2 forutsetter at Hammerfest kommune klarer å skaffe egnede boliger. Kommunestyret ber administrasjonen utrede mulighetene for å anskaffe 10 nye utleieboliger til familier i 2015/2016 i regi av Hammerfest eiendom og/eller private boligselskap/utleiere. 4. Kommunestyre vedtar at økte integreringsinntekter på kr ,- brukes til følgende formål i 2015: - Kr på grunn av flere deltakere i introduksjonsprogrammet - Kr til stilling som boveileder/boligmiljøarbeider i perioden Kr til lærerstilling for å styrke opplæring av fremmedspråklige barn - Kr til styrking av forbyggende tjenester 5. Kommunestyret vil i forbindelse med budsjettet 2016 komme tilbake til finansiering av videreføring og eventuelt styrking av tiltakene 6. Hammerfest kommunestyre ber sentrale myndigheter styrke de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger, noe vi tror kan bidra til at flere kommuner vil bosette flyktninger.

6 Saksbehandler: Bente Foshaug 2013/42-25 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 80/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: ingen Oppkjøp av eiendommer i Leirvika Saken gjelder Saken gjelder vurdering av oppkjøp av boligeiendommer samt eiendommer med fritidsbebyggelse i Leirvika. Området er avsatt til industriformål. For at området skal kunne benyttes til industriformål, må eiendommene på et tidspunkt kjøpes opp. Rådmannen innstiller på at det settes av nødvendige midler til oppkjøp av de bebyggede eiendommene i Leirvika som er eid av privatpersoner. Sakens bakgrunn og fakta Det ble i 2011 startet arbeid med områderegulering av området Polarbase og Leirvika. Planen «Områderegulering for Polarbase og Leirvika industriområder» ble vedtatt av kommunestyret i møte den 22. mai Området er nå avsatt til industriformål. Leirvika har gjennom ovennevnte plan endret formål fra boligområde til industriområde. Dersom området skal utvikles i henhold til planen, må samtlige eiendommer innenfor plangrensen erverves. Muligheten for å erverve eiendommene gjennom en frivillig avtale med beboerne er utredet. Hammerfest kommune har i denne omgang fokusert på eiendommer med bolig/fritidsbygg. Ubebygde eiendommer og eiendommer bebygd med forretning/industribygg er ikke en del av denne utredningen. Eiendommene det gjelder er: Gnr. 15. Bnr. 101 Snr. 1 Tomas Kriksciunas Gnr.15 Bnr. 101 Snr. 2 Inger Johanne Larsen Gnr. 15 Bnr. 101 Snr. 3 Leif Magne Rakfjord

7 Gnr. 15 Bnr. 101 Snr. 4 Michael H. Pollock Gnr. 15. Bnr. 85 Rune Leistad/Johanne Elise Bjørkli Gnr. 15 Bnr. 115 Christel og Geir-Kolbjørn Galgeholt Gnr. 15 Bnr. 99 Merete Nilsen Gnr. 15 Bnr. 14 Kåre Emanuelsen Gnr. 15 Bnr Heinrich Anzenberger Gnr. 15 Bnr May Britt Galgeholt Gnr. 15 Bnr. 18 Unn Wenche Holm/Heinrich Anzenberger Gnr. 15 Bnr.83 Steinar Krokstad Hammerfest kommune har i denne prosessen gitt beboerne tilbud om å dekke kostnadene til juridisk bistand. Dette er et tilbud har de benyttet seg av, og de har engasjert advokatkontoret Rønning og Kirkesæther AS ved advokat Espen Rønning. Rønning representerer samtlige beboere, og har bistått beboerne på samtlige møter med Hammerfest kommune. Hammerfest kommune startet arbeidet med å informere beboerne i Leirvika gjennom et fellesmøte den 12. februar På møtet ble det gitt generell informasjon vedrørende prosessen som igangsettes når kommunen erverver eiendommer med hjemmel i vedtatt plan. I februar/mars avholdt kommunen individuelle møter med hver enkelt beboer. Formålet med møtene var i hovedsak å få avklart om beboeren er interessert i å selge, hvor beboeren eventuelt ser for seg å etablere seg etter flytting fra Leirvika og om det haster med å flytte. Etter å ha gjennomført de individuelle samtalene, er det gjort følgende funn: Tre beboere har planer om å flytte fra byen, men har måttet avvente situasjonen da de ikke regner med å få solgt eiendommen på vanlig vis. Disse er gitt første prioritet. Én familie gir uttrykk for at det haster å flytte av hensyn til barna. Området er blitt betydelig mer industrialisert siden familien flyttet til Leirvika, og det oppleves utrygt for barna å ferdes langs veien, samt sjenerende med støy og industri tett på boligen. Denne familien er gitt andre prioritet. De øvrige beboerne gir i varierende grad for ønske om avklaring av situasjonen, samt ønske om at kommunen skal kjøpe dem ut. Ingen av de øvrige beboerne gir uttrykk for et stort hastverk med å flytte, men alle uttrykker at de ønsker å flytte fra Leirvika. Noen av beboerne ønsker å flytte så snart som mulig. Disse beboerne er gitt tredje prioritet. I området ligger to fritidsbebygde eiendommer. Parter med fritidsbolig i Leirvika anses å ha et mindre behov for avklaring og flytting enn de som er beboere i Leirvika. Disse hjemmelshaverne gis derfor fjerde prioritet. Utvikling av Leirvika som industriområde Målsettingen er at anleggsarbeidet på eiendommen skal være igangsatt i løpet av Hammerfest kommune vil ikke være utbygger av området, det overlates til Hammerfest Arealutvikling AS Verdivurdering av boligene

8 Hammerfest kommune har i samarbeid med beboerne fått gjennomført en verdivurdering av boligene/fritidsbyggene. Verdivurderingen er foretatt av Garanti Eiendomsmegling. Verdivurderingen gjør det mulig å stipulere en verdi på byggene og dermed antyde en kostnad for kommunen. Da saken så langt gjelder et eventuelt frivillig salg, står kommunen fritt til å forhandle pris med beboere. Ut fra en tanke om likebehandling, bør kommunen likevel legge seg på linje med ekspropriasjonserstatningslovens bestemmelser om at eier skal ha dekket sitt økonomiske tap som følge av inngrepet. Etter ekspropriasjonserstatningsloven er det tre måter å vurdere erstatningsbeløpet på: 1. Salgsverdi 2. Bruksverdi 3. Gjenanskaffelsesverdi For de fleste eiendommene er det gjenanskaffelsesverdi som er lagt til grunn. Beboerne skal verken tape eller tjene på å bytte bolig, men de skal gis økonomisk mulighet til å skaffe seg en bolig av samme standard som det de har i dag. I erstatningsbeløpet for gjenanskaffelse ligger også poster slik som kostnader til flytting og lignende. Etter en verdivurdering av hver boligeiendom, beløper samlet gjenanskaffelsesverdi for eiendommene seg til kr For de to eiendommene med fritidsbebyggelse, kan det ikke gis en konkret sum per i dag. På den ene eiendommen står ei hytte som vurderes flyttet til en ny hyttetomt. Kostnadene med dette er ikke utredet på nåværende tidspunkt. På den andre eiendommen må det vurderes om det skal legges til grunn en kvadratmeterpris som for næringseiendom eller om det skal benyttes en kvadratmeterpris som for friområde. Verdivurderingen er ikke et endelig beløp til utbetaling til beboerne, men et utgangspunkt som ved konkret gjenkjøp kan justeres. Ved vurdering av kostnadene ved et oppkjøp må det tas høyde for prisstigning på boliger frem til tidspunktet gjenanskaffelse skjer, det må settes av en viss margin i tillegg til verdivurderingen slik at beboerne klarer å skaffe seg en ny tilsvarende bolig, samt dekning til andre kostnader som skal inkluderes i gjenanskaffelsesverdien slik som utgifter til flytting med mer. Rådmannens vurdering Det er per i dag ikke avsatt midler i budsjettet til kjøp av eiendommene i Leirvika. Området er i dag regulert til industriformål. Utvikling av Leirvika skal etter målsettingen påbegynnes i For at utvikling skal kunne skje, er det nødvendig med et oppkjøp av eiendommene i Leirvika. For de tre beboerne som ønsker å flytte fra byen, vil en flytting kun være økonomisk mulig for dem dersom de får solgt boligene sine i Leirvika. Da området er regulert til industriformål og tidsperspektivet når det gjelder utvikling av området er uviss, kan det legges til grunn at det er svært små muligheter for et privat salg av boligene i Leirvika utenom hvis kommunen er kjøper. I praksis er dermed beboerne låst til området inntil eiendommene eksproprieres eller det inngås en frivillig avtale om salg til kommunen. Også for de øvrige beboerne vil det være en fordel å få visshet i egen bosituasjon. Beboerne skal i prinsippet få dekket sitt tap uansett om eiendommene erverves ved frivillig salg til kommunen eller ved ekspropriasjon. Forskjellen består i at det ved frivillig avtale ikke fastsettes en endelig sum etter verdivurderingen, men at det vil være aktuelt å bruke skjønn

9 dersom noen av beboerne finner tilsvarende hus som ligger noe over det verdivurderingen på boligen i Leirvika viser. Dette gjøres også av hensyn til at beboerne skal finne noe i Hammerfest som tilsvarer det de har, slik at prosessen går fremover. En ekspropriasjonsprosess anslås å bli mer kostbart for kommunen enn en frivillig avtale, da det er betydelige kostnader forbundet med å foreta ekspropriasjon. Kostnadene ved oppkjøp av eiendommene i Leirvika er beregnet til 30 millioner kroner for å kjøpe ut de private. Pris for opparbeidelse av næringsarealene stipuleres til 2000 kr per m² (areal m²), totalt kroner kr. I modellen for eventuell overføring av forvaltningsretten fra kommunen til Arealutvikling Hammerfest AS skal utkjøpssummen tilbakeføres kommunen i sin helhet. Dette må avtales nærmere. Det forventes at Arealutvikling Hammerfest AS overtar (leier/eier) arealet og at kommunens utgifter og lånebelastning tilbakeføres kommunen i sin helhet; anslag kr Netto Lån R/A Andre utgifter Inntekter Netto utgift kommune Det legges til grunn rente 3 %, avdragstid 30 år, oppkjøp starter , kommunale avgifter mm kr pr enhet pr år, husleie kr pr mnd. Ved et oppkjøp av eiendommene, vil kommunen bli eier av boliger som i påvente av oppstart av prosessen i Leirvika kan benyttes til andre formål. Alternativ bruk av boligene dersom kommunen kjøper de opp, er eksempelvis å huse flyktninger som kommunen mottar, eller å benytte boligene til kommunale boliger for andre vanskeligstilte grupper. Dette vil kunne bidra til å dekke et behov kommunen har, og kan også bidra til en viss inntjening på boligene. Pris for leie av boliger fra Hammerfest Eiendom KF er vedtatt til 100 kr per m². Når området er klart for utbygging, vil Hammerfest kommune overlate utviklingen av området til Arealutvikling Hammerfest AS. Hammerfest kommune skal i ikke bygge ut området, det er overlatt til Arealutvikling Hammerfest AS. Eventuelle leieinntekter er ikke fremforhandlet ennå. Per i dag er prisen 96 kr per m² for leie av næringsareal (55 mål) det vil si kr pr år. Beløpet må justeres for kostnader oppkjøp/lån. Vurdering av oppkjøp Rådmannen vurderer at arealene bør kjøpes opp av Hammerfest kommune. Det foreslås etter dette at det settes av nødvendige midler på budsjettet til oppkjøp av eiendommene.

10 Avtaler om oppkjøp av eiendommene kan fremforhandles umiddelbart etter at vedtak om oppkjøp er gjort av kommunestyret. Det kan gå noe tid før alle de aktuelle partene har funnet ny bolig, men det antas ut fra signaler fra beboerne at de fleste av beboerne vil ønske å flytte fra Leirvika så snart de finner annen bolig. Det påpekes at et salg av eiendommene er frivillig for beboerne på dette tidspunktet, og at de frem til en bindende avtale foreligger kan takke nei til tilbudet fra kommunen. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det settes av nødvendige midler i budsjettet til å kjøpe opp eiendommene i Leirvika. 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler i forbindelse med oppkjøp av eiendommene i Leirvika. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Det settes av nødvendige midler i budsjettet til å kjøpe opp eiendommene i Leirvika. 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå nødvendige avtaler i forbindelse med oppkjøp av eiendommene i Leirvika.

11 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2015/922-2 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 73/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Presteboliger Saken gjelder Hammerfest Eiendom KF behandlet sak 23/15 «Kjøp av presteboliger». Hammerfest Eiendom KF vedtok å gå til innleie av boliger. Rådmannen innstiller på det samme. Hammerfest Eiendoms saksutredning, innstilling og vedtak: Bakgrunn og fakta Kommunestyret i Hammerfest kommune vedtok 19.juni 2014 at det skulle kjøpes inn to boliger til bosetting av prester. I etterkant av vedtaket er det avklart at forrentning av eventuelle lån ikke vil kunne påregnes jfr. forutsetningene til Hammerfest Eiendom KF. Dette betyr at kommunen ville måtte dekke i alle fall avdragsdelen av eventuelle lån til dette formålt. I tillegg er det pr januar 2015 avklart at presters bosettingsplikt har bortfalt (se Rundskriv V- 7B/2015). Dette betyr at prestene fra 1.sept ikke lenger vil være forpliktet til å bo i det tjenestedistriktet de tjenestegjør i. Vurdering Pr 1.september 2015 har ikke prestene lenger en plikt til å bosette seg i distriktet de tjenestegjør. Generelt sett betyr dette at det fra og med samme dato vil være en viss risiko for vertskommunen vil sitte på boliger som ikke kan leies ut til tiltenkt formål. Hammerfest kommune v/eiendom bosetter pr i dag prester i våre egne boliger eller leier inn bolig/er til formålt. Siden bosettingsplikten bortfaller anses dagens ordning tilstrekkelig. Dette medfører at det strengt tatt ikke vil være nødvendig å gå til anskaffelse av ytterligere boliger. Dersom det skulle vise seg at noen av prestene i denne sammenheng velger å bosette seg utenfor kretsen vil dagens egne boliger leies ut til andre formål, mens innleide boenhet/er vil avvikles.

12 Økt bruk av innleide boliger til prester vil ellers være bedre all den tid Statens støtte her i prinsippet dekker de utgifter kommunen v/ eiendom får ved innleie. Dette i motsetning til innkjøp av boliger for bosetting av prester hvor man ikke kan forvente å få dekket avdragsdelen av et eventuelt lån. Daglig leder v/ Hammerfest Eiendom KF foreslår at man ikke går til innkjøp av nye Presteboliger men heller leier inn boenheter ved behov. Daglig leders forslag til vedtak: 1. Under forutsetning av kommunestyrets aksept foretar Hammerfest Eiendom KF nødvendig innleie av tjenesteboliger til prester 2. Hammerfest Eiendom KF søker maksimal inndekning av husleie via statens støtteordning Styrets vedtak: 1. Under forutsetning av kommunestyrets aksept foretar Hammerfest Eiendom KF nødvendig innleie av tjenesteboliger til prester 2. Hammerfest Eiendom KF søker maksimal inndekning av husleie via statens støtteordning Rådmannens vurdering Rådmannen har ingen kommentarer utover det som framkommer i saksutredningen til Hammerfest Eiendom KF. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar at Hammerfest Eiendom KF kan foreta nødvendig innleie av tjenesteboliger til prester. 2. Hammerfest Eiendom KF skal søke maksimal inndekning av husleie via statens støtteordning Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret vedtar at Hammerfest Eiendom KF kan foreta nødvendig innleie av tjenesteboliger til prester. 2. Hammerfest Eiendom KF skal søke maksimal inndekning av husleie via statens støtteordning

13 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2015/921-2 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 49/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Vedlegg 1 Referat dagsenter nye Idrettsveien 56 Saksdokumenter ikke vedlagt: Idrettsveien Saken gjelder Hammerfest Eiendom KF behandlet sak 24/2015 «Nybygg eller renovering av Idrettsveien 56-58». Hammerfest Eiendom KF s utredning, innstilling og vedtak: Beslutningsgrunnlag for nybygg/renovering Idrettsveien Sakens bakgrunn og fakta Etter brann i Idrettsveien 56-58, 31.jan 2014, har man sett på flere muligheter og behov ved gjenoppbygging. I skjønnstakseringa som ble avholdt etter brannen ble det konkludert med at Idrettsveien 56 var brann, vann og røykskadet, mens Idrettsveien 58 var totalskadet. Gjenstående bygningsmasse i Idrettsveien 58 er nå revet, mens Idrettsveien 56 står skadet i påvente av avklaring og beslutning. Aktuelle alternativer som har vært behandlet: 1. Renovere Idrettsveien 56 å gjenoppbygge 58. Dette alternativet blir uforholdsmessig dyrt, samtidig som det ikke samsvarer med fagenhetens vurdering av behov. De kan heller ikke håndtere så mange enheter på et sted, og dermed er det ikke hensiktsmessig å gjennomføre et slikt prosjekt. 2. Renovere Idrettsveien 56, åtte leiligheter Leilighetene er opprinnelig uten bad. For å få på plass bad i hver leilighet, og på grunn av skadeomfanget etter brannen, må det aller meste rives innvendig. Det er laget et skisseforslag

14 som tar hensyn til fagenhetens ønske om at bygget utseendemessig bryter med tidligere bygg for å hindre stigmatisering. Det er derfor gjort noen tiltak med utvendig fasade. Løsningen med 7 leiligheter samt kontor og fellesrom fordelt på 2 etasjer svarer ikke til fagenhetens anbefaling. Husbanken gir ikke tilskudd til renovering av boliger. Det kan søkes tilskudd til utbedring av eksisterende bolig. Dette alternativet er vurdert av husbanken til ikke å svare til krav om UU da det blant annet ikke er mulighet for heis. Det tilfredsstiller heller ikke flere kvalitetskrav som husbanken stiller. (Se husbankens vurdering).kostnadene for en slik renovering/utbedring er av Polytech AS beregnet til ca 9 mill kr, i tillegg kommer riving av bygg og halve grunnmur. (ca kr) 3. Rive eksisterende bygningsmasse å bygge nytt bygg på et plan med enheter, samt lokaliteter for ansatte og fellesareal på eksisterende grunnmur. (litt utvidet av arealhensyn) Dette alternativet er ansett av fagenheten som et godt alternativ iht deres ønsker om løsning med begrenset antall leiligheter og heldøgns bemanning.. I tillegg ønsker man et lavterskeltilbud i underetasjen. Skisseforslag på dette er fremvist i møte med Husbanken. Tilbakemelding derfra er positiv, og vil med små justeringer (detaljmessig) gi grunnlag for tilskudd til kommunale utleieboliger(5 enheter). Dette utgjør i dag ca 1,4 mill kr pr enhet. I tillegg kan man få investeringstilskudd (20% av anleggskostnadene) for den sjette leiligheten med egen inngang iht fagenhetens beskrivelse. (ca ,-) Skisseforslaget ble ikke ansett som bra nok av Husbanken mhp lavterskeltilbud/dagsenter. Her må det bl.a angis et behov for antall plasser. Dette er av fagenheten anslått til ca 10 plasser. Husbanken anslår areal pr plass til 10kvm. Et slikt areal med nødvendige kvaliteter kan gi utfordringer innenfor eksisterende grunnmur. Blant annet må det finnes løsning for økt høyde på grunnmur med om lag 70 cm, for å oppnå tilstrekkelig takhøyde i underetasje. Tek 10 vil slå inn også for underetasjen, og medføre ekstra kostnader i tillegg til praktiske utfordringer. 4. Fjerne bygg og grunnmur, bygge nytt bygg på et plan med enheter fra grunnen av. Man ser her for seg at man river både bygg og grunnmur, skifter ut masse/drenering, og justerer terreng slik at ny grunnmur er tilpasset nybygg. Hovedetasje har samme kvaliteter som før og man får et dagsenter/lavterskeltilbud på 100 kvm i underetasjen. Dette vil utløse tilskudd fra Husbanken etter de satser som nevnt ovenfor, samt 55 prosent av godkjente anleggskostnader for fellesarealene i underetasjen. Kostnadsoverslag eks. mva. relatert til hvert alternativ (basert på anslag fra Polytech AS) 1. Renoveringskostnad på ca. 9mill kr, Nybygg (58) min 11.5mill kr. Til sammen 20.5 mill. kr. Forsikring: 8.7 mill., tillegg tek 10 for 58 ca. 1,6 mill., ved dokumenterte krav fra bygningsmyndighetene om oppgradering av (56) til tec 10, 1,6 mill. kr. Tot: minimum 10,3 mill. kr, maks 11,9 mill. kr. Dette gir et lånebehov på mellom 8,6 og 10,2 mill. kr. 2. Renoveringskostnad på ca. 9 mill. kr, samt rivning 0,75 mill. Denne løsningen vil kunne dekkes av forsikringssummen i sin helhet. 3. Byggekostnad ca. 16,75 mill. kr, samt rivningskostnad ca. 0,75 mill. kr. Tils. 17,5 mill. Forsikring minimum 10,3 mill. kr (maks 11.9 mill. kr), samt tilskudd fra Husbanken for enheter 7,5 mill. kr. Usikkert hvor stort tilskudd som kan komme i tillegg for underetasjen, men løsningen vil uansett kunne dekkes av forsikringssum og tilskudd. 4. Byggekostnad ca 21 mill. kr inkl. rivningskostnader. Forsikring min 10,3, maks 11,9 mill. kr. Tilskudd fra Husbanken vil utgjøre om lag 8,25 mill. kr. Lånebehov mellom 1 og 2,5 mill. kr

15 Husbankens vurdering: Eksisterende Bygg: Renovere eksisterende bygg: I forhold til Husbankens tilskuddsordning for kommunale utleieboliger, gis det ikke tilskudd til rehabilitering av kommunalt eide boliger. Rehabilitering er kun en tilbakeføring av boligen til opprinnelig stand. Dette betyr at boligen ikke tilføres nye kvaliteter som universell utforming og miljø og energi tiltak. Eksisterende halvdel: Det kan søkes om tilskudd til utbedring av eksisterende bolig (ikke renovering) som bidrar til økt kvalitet. Dette gjelder særlig med hensyn på universell utforming og miljø og energi. Skisseforslaget viser ikke gode UU løsninger som vil oppfylle Husbankens krav for tilskudd. Utbedring av 1/2 del av bygget: Skisseforslaget viser ikke gode kvaliteter når det gjelder UU. I forhold til kriterier i tilskuddsordningen for kommunale utleieboliger skal boligene være et godt sted og bo og ikke virke stigmatiserende. Husbanken gir i utgangspunktet ikke tilskudd til nybygg som ikke har gode UU kvaliteter, det er ikke gjort boligsosiale vurderinger. Skisseforslaget til eksisterende bygg vil ikke kunne gis investeringstilskudd pga kvalitetskrav. (UU, boligsosialt, sansehage, fellesarealer mm). Nybygg: Skisseforslaget viser gode kvaliteter med hensyn til universell utforming og miljø/energi. Det kan både søkes tilskudd til kommunale utleieboliger, investeringstilskudd, og investeringstilskudd til dagsenter. Kommunale utleieboliger: Det kan søkes tilskudd til leilighet F etter reglene for utleieboliger, dersom den ikke skal være del av de resterende leiligheter omsorgsboligene (investeringstilskudd). Leiligheten må ha avgrensninger utendørs som tydeliggjør selvstendighet som parkering, utendørsareal, eventuelt skille gjerde. Investeringstilskudd for omsorgsboliger/sykehjemsplasser: Det kan søkes investeringstilskudd for resterende boenheter etter gjeldende regler, enhetene og fellesarealene må omprosjekteres noe i slik at de oppfyller kvalitetskravene i forhold til retningslinjene, sansehage må prosjekteres. Investeringstilskudd dagaktivitetstilbud: Det kan søkes investeringstilskudd til dagaktivitetstilbud for brukere som er omhandles av lov om kommunal helse- og omsorgstjenester. Veiledende størrelse på lokaler til dagaktivitetstilbud er 10 kvm pr.bruker. Eventuell søknad: Prosjekter som faller inn under formålet for investeringstilskuddet, prioriteres ikke ved søknad om tilskudd til kommunale utleieboliger. Etter opplysninger gitt i møte med kommunen vil en eventuell søknad falle inn under ordningen for investeringstilskudd, og ikke tilskudd til kommunale utleieboliger. Tilskuddssatser for 2015 For 2015 er gjennomsnittet av den statlige tilskuddsandel pr. boenhet 50 prosent av maksimalt godkjente anleggskostnader. Dette fordeles med 45 prosent pr. omsorgsbolig og 55 prosent pr. sykehjemsplass. Tilskudd til fellesareal i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger er 55 prosent av godkjente anleggskostnader når kommunene skal gi heldøgns tjenester.

16 Det gis også 55 prosent utmåling av tilskudd der det etableres egne lokaler for dagaktivitetstilbud. Dagaktivitetstilbudet gjelder beboere i omsorgsboliger og ulike grupper hjemmeboende som har behov for et slikt tilbud. Det er ikke knyttet krav til heldøgntjenester i disse tilfellene. Veiledende størrelse på lokaler til dagaktivitetstilbud er 10 kvm pr. bruker. Anleggskostnader og tilskuddssatser i pressområder og i resten av landet Anleggskostnaden pr. boenhet i omsorgsbolig og sykehjem økes fra kroner til kroner i pressområder for å avhjelpe kommuner med særskilt høyt kostnadsnivå. Maksimale tilskuddssatser til en omsorgsbolig i pressområder er kroner og for en sykehjemsplass kroner. Anleggskostnadene pr. boenhet i omsorgsboliger og sykehjem, er kroner i landet for øvrig. De maksimale tilskuddssatsene er kroner for en omsorgsbolig og kroner for en sykehjemsplass Boligbehov for vanskeligstilte i Rus- og psykiatritjenesten Det er viktig at boligen bryter med tidligere bolig da denne var veldig stigmatisert. Utvendig fasade bør det derfor gjøres noe med. Det er viktig for oss som tjenesten at det tas hensyn til hvilken brukergruppe som skal bo der i forhold til sikkerhet for mitt personale (Vi ønsker at boligen skal brukes av ROPpasienter (rusmisbrukere med alvorlig psykisk lidelse). Vi ønsker maks 6 leiligheter for brukerne Det må vurderes om det skal brukes hardt materiale i boligen for å unngå ødeleggelser. At kjeller stenges av (ståldør?) Et personalrom/vaktrom som følger normer for fast bemanning. Vaktrommet må ha utsyn mot inngangsparti At en har et fellesrom slik det er i dag Leilighetene må inneholde bad med dusj, toalett og tilrettelagt for vaskemaskin. Kjøkken som er tilrettelagt for oppvaskmaskin. Eget soverom Uteareal Calling system for hver leilighet, slik at brukerne vet hvem som kommer på besøk Kortsystem istedenfor nøkler bør vurderes Det må legges opp slik at en har tilgang til det kommunale nettverket ift rapportskriving Rus- og psykiatritjenestens faglige vurderinger har omhandlet brukergruppen som skal bo der, samt personalfasiliteter. I prosessen har ansatte i Rus- og psykiatritjenesten deltatt, verneombud og hovedverneombud. I tillegg har en hatt brukermedvirkning gjennom brukerorganisasjonen Alarm. Virksomheten har hatt ønske om at gammelt bygg rives og at det bygges en ny bolig på ett plan. Dette begrunnes ut fra sikkerhet: Idrettsveien 56 fremstår som uoversiktlig med trange ganger samt et bygg i 4 etasjer hvorav to av disse brukes til leiligheter Et høyt antall på 7 leiligheter vil øke risikoen Virksomheten har videre sagt noe om personal og brukerfasiliteter.

17 Personalfasiliteter: Personalrom/vaktrom må følge normer for døgnbemannet bolig Vaktrommet må ha utsyn mot inngangsparti Det må legges opp slik at en har tilgang til det kommunale nettverket if rapportskriving Brukerfasiliteter: Leilighetene må inneholde bad med dusj, toalett og tilrettelagt for vaskemaskin. Kjøkken som er tilrettelagt for oppvaskmaskin. Eget soverom Det må opparbeides et uteareal Det må vurderes om det skal brukes hardt materiale i boligen for å unngå ødeleggelser Calling system for hver leilighet, slik at brukerne vet hvem som kommer på besøk Det må vurderes kortsystem istedenfor nøkler Generelle anbefalinger for bolig: At antall leiligheter ikke overstiger 5 At alle leilighetene har felles inngangsparti. At personalkontor er tilknyttet inngangsparti Alle leilighetene bør ha egne boder i nærheten av inngangsparti for lagring av sykler etc. Se om det er muligheter for å ha en leilighet i tillegg for personer som blir kastet ut fra andre kommunale boliger (midlertidig bolig). Denne boligen må ha egen inngang Det må tilrettelegges for aktivitetstilbud i bolig Se på muligheter til å bruke kjeller til lavterskeltilbud (Tiltak i Plan for Rus og psykisk helsearbeid) Bakgrunn: Boligbehovet for vanskeligstilte med rusproblemer har endret seg mye de siste 20 årene. Alkoholavhengige var tidligere primærgruppen i Rus- og psykiatritjenesten. Dette er vanskeligstilte som i liten grad har utviklet alvorlige psykiske lidelser. I dag har vi mange ulike brukergrupper. Felles for dem er at mange i tillegg til rusavhengighet har en/flere psykiske lidelser. En kartlegging av rusavhengige gjennomført i 2013 viste at to av tre rusavhengige har en/flere psykiske lidelser. De med størst behov for sammensatte tjenester er rusavhengige som har utviklet alvorlige psykiske lidelser (ROP-lidelser). Den psykiske lidelsen påvirkes i stor grad av rusmisbruket. Denne brukergruppen kjennetegnes av regelmessig innleggelser i institusjon, mye konflikter, kriminalitet, sosiale problemer, somatiske helseplager og bostedsproblemer. Mange av disse personene har vært rusavhengig fra ung alder og har ofte liten evne til å bo i egen bolig. En del av denne brukergruppen har derfor behov for tilrettelagte boliger med heldøgns omsorg. En tett oppfølging vil stabilisere psykisk og somatisk lidelse. Denne brukergruppen har også behov for en meningsfylt hverdag. I dag har virksomheten et lavterskel dagtilbud i Parkgata 34. Erfaringer og tilbakemeldinger fra brukergruppen etter oppstart i 2013 har vært veldig positiv. Dette tilbudet er et viktig tiltak i hverdagen for denne målgruppen. Virksomheten ønsker bedre tilrettelagt lokale for dette tilbudet og en samlokalisering med en bemannet bolig ser tjenesten på som positivt. En kan også bruke et slikt dagsenter til et tilbud for personer i ettervern.

18 Kommunen har flere personer i ettervern. Mange av disse har en historie fylt av langvarig og alvorlig rusmisbruk og kommer tilbake fra et institusjonsopphold hvor en skal prøve å etablere et nytt liv. For alle er bolig en svært sentral del av ettervernet. Noen klarer å skaffe seg privat bolig, andre trenger en kommunal gjennomgangsbolig. Men noen har et større behov for tilrettelagt bolig. Å samle personer i ettervern i egne ettervernboliger uten bemanning er heller ikke ønskelig. Hammerfest kommune mangler boliger for rusavhengige og personer i ettervern. Tilrettelagte boliger for disse brukergruppene skiller seg vesentlig ifra andre typer omsorgsboliger ved at disse brukergruppene ikke bør bo konsentrert slik som omsorgsboliger for somatisk syke. I Hammerfest kommune er omsorgsboligen i Tyvenlia og omsorgsleilighetene i Kirkeparken omsorgssenter eksempler på slike boliger. Uten bemanning bør disse brukergruppene bo spredt da de har ulike psykiske lidelser med individuelle behov. Det er derfor viktig at de får tilbud om boliger hvor de ikke må bo sammen med personer i aktiv rus. Det er normalt i etn ettervern at personer får en eller flere sprekker. Det er derfor ikke hensiktsmessig å samle flere personer i ettervern i samme bolig da man vet de vil ha stor påvirkning på hverandre. Rus- og psykiatritjenesten har over flere år hatt en økende boligmangel. Virksomheten disponerer i dag hovedsakelig følgende boliger: en heldøgns bemannet bolig med 4 leiligheter i Storgata 24, 15 leiligheter i Elveveien, 2 leiligheter i Turistveien 72 og tre ettervernboliger spredt i kommunen. Ut over dette bor vanskeligstilte i tjenesten i andre kommunale boliger som omsorgs- og trygdeboliger og gjennomgangsboliger. Utfordringen ligger ikke hovedsakelig i mangel på boliger i tjenesten, men mangel på differensierte boliger. I Elveveien er det per i dag flere ledige leiligheter. Virksomheten ser det uansett er vanskelig å tildele leiligheter i Elveveien. Å tildele leilighet i Elveveien til personer i ettervern er lite samfunnsøkonomisk da personer i ettervern er i en livsfase hvor ytre stimuli har stor betydning for rehabiliteringen. Vanskeligstilte med ROP-lidelser har fått tildelt bolig i Elvemo. Dette har virksomheten dårlig erfaring med. Dette har økt konfliktnivået, samt bidratt til økt kjøp og salg. Boligtyper for vanskeligstilte i Rus- og psykiatritjenesten kan deles inn i tre nivåer: 1. Heldøgns bemannete boliger 2. Tilrettelagte omsorgsboliger uten bemanning for personer som ikke kan/bør bo sammen med andre som f.eks. modulbygg, hvor en har maksimalt inntil to leiligheter samlet. 3. Andre kommunale boliger, trygde- og omsorgsboliger og gjennomgangsboliger. Hammerfest kommune mangler boliger på nivå 1 og nivå 2. Dette er boliger som i større grad er tilpasset disse brukergruppene. Vi har i dag bemannet bolig for vanskeligstilte med psykiske lidelser. Vi har også sett at det er et økende behov for en heldøgns bemannet bolig for rusavhengige med sammensatte behov. I inneværende år går kommunen til innkjøp av pleie og omsorgstjenester fra private aktører. Med bakgrunn i Samhandlingsreformen hvor formålet er at en større del av oppfølgingen av personer med ROP-lidelser skal foregå i hjemkommunen, ser vi at dette omsorgsnivået mangler på kommunalt nivå. Når det gjelder antall personer som bør bo i en bemannet bolig så er vår faglige anbefaling at det vil være hensiktsmessig med inntil fem leiligheter i samme bemannete bolig. Dette begrunner vi med at Hammerfest kommune på landsbasis er en liten kommune. Et mindre antall boenheter vil gi en bedre sammensetning av beboere. I en større kommune vil de ha flere i denne målgruppen

19 å velge mellom og kan derfor ha flere antall leiligheter samlet. Om vi utvider antallet vil vi risikere å måtte tildele leilighet til personer utenfor målgruppen. Fagenhetens anbefaling: Idrettsveien 56 rives og kjelleretasje beholdes. Kjelleretasjen tilrettelegges for et dagsentertilbud. Det settes opp en ny bolig tilrettelagt for heldøgns bemanning med 5 leiligheter. I tillegg settes en hybelleilighet opp i tilknytning til boligen for personer som blir kastet ut fra andre kommunale boliger (midlertidig bolig). Hammerfest Eiendom KF s vurdering Siden gjenværende halvdel av bygget mangler svært mye av de kvalitetene som forventes av et moderne bygg, og renoveringskostnadene blir store uten at man tilfredsstiller byggetekniske krav, og fagenhetens behov, vurderes alternativ 4 som den beste løsningen. Eventuelt alternativ 3. Begge forslagene kan gi god løsning for hovedetasjen. Det som kjennetegner alternativ 4 er at det både gir nytt bygg fra grunnen av, samt sikrer gode kvaliteter og løsning for underetasjen. Det vektlegges under forutsetning av at kalkylene holder stikk at eventuelt lånebehov blir lave i forhold til prosjektstørrelsen. Selv om prosjektstørrelsen er stor forutsettes alternativ 4 å likevel gi fordelaktig husleie for leietakerne. Daglig leders forslag til vedtak: 1. Styret Hammerfest Eiendom KF vedtar at Idrettsveien fjernes helt slik at det kan bygges nytt bygg på et plan med enheter fra grunnen av. 2. Finansiering skal skje via bruk av forsikringsoppgjør, støtte fra Husbanken samt låneopptak. Styrets vedtak: 1. Styret Hammerfest Eiendom KF vedtar alternativ 4, herunder at Idrettsveien fjernes helt slik at det kan bygges nytt bygg på et plan med enheter fra grunnen av. Styret har her særlig sett på krav til universell utforming samt drifts og vedlikeholdskostnader ved de ulike alternativer som fremkommer i saksfremlegget og funnet at alternativ 4 som det mest gunstige. 2. Finansiering kan eventuelt skje via bruk av forsikringsoppgjør, støtte fra Husbanken, samt låneopptak på ca. 2 mill. Rådmannens vurdering Rådmannen har ingen kommentarer utover det som framkommer i saksutredningen til Hammerfest Eiendom KF. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar alternativ 4, herunder at Idrettsveien fjernes helt og at det bygges nytt bygg på et plan med boenheter. 2. Tiltaket finansieres ved bruk av forsikringsoppgjør, støtte fra Husbanken, samt låneopptak på inntil 2 mill. kr.

20 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Grethe Ernø Johansen fremmet på vegne av SV følgende forslag: Nytt punkt 3. a) NADA akupunktur inngår ikke i tilbudet. b) Det skal ikke foregå kjøp / salg av rusmidler i boligen. 4. Vi ber om en tilbakemelding på tiltaksplan i Rus- og psykiatriplan. 5. Administrasjon bes komme med en tilbakemelding på status samlokalisering av Rus og Psykiatri tjenesten. Forslaget oversendes administrasjonen. Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret vedtar alternativ 4, herunder at Idrettsveien fjernes helt og at det bygges nytt bygg på et plan med boenheter. 2. Tiltaket finansieres ved bruk av forsikringsoppgjør, støtte fra Husbanken, samt låneopptak på inntil 2 mill. kr. Saksprotokoll i Styret for kultur, omsorg og undervisning Behandling Votering: Som innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1. Kommunestyret vedtar alternativ 4, herunder at Idrettsveien fjernes helt og at det bygges nytt bygg på et plan med boenheter. 2. Tiltaket finansieres ved bruk av forsikringsoppgjør, støtte fra Husbanken, samt låneopptak på inntil 2 mill. kr.

21 Saksbehandler: Leif Vidar Olsen Saksnr.: 2015/771-2 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 48/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Renhold Kirkeparken omsorgssenter og Turistveien TFF - opprettelse av stillinger Saken gjelder Hammerfest Eiendom KF behandlet sakene 12/2015 og 13/2015 opprettelse av renholdsstillinger ved Kirkeparken omsorgssenter og Turistveien 72 (TFF-Tjenesten for funksjonshemmede). Rådmannen innstiller på at det må opprettes renholdsstillinger og at de finansieres ved økte leieinntekter. Hammerfest eiendom KF saksutredning, innstilling og vedtak: Bakgrunn og fakta Turistveien 72 (TFF): Pr i dag gjennomfører ikke Hammerfest Eiendom KF renhold i TFF. All den tid det er tale om lokaler som både fungere som bolig og kommunale arbeidsplass har virksomhetsleder for «Tjenesten for funksjonshemmede» anmodet Hammerfest Eiendom KF om renhold. Hammerfest Eiendom KF v/ Renhold har vurdert det slik at det vil medgå ca. 0,5 stillinger til renhold av aktuelle adresse. Kirkeparken Omsorgssenter: Omsorgssenteret kommer i drift fra og med mars / april Samtidig legges hele virksomheten på Hammerfest Pensjonærhjem og deler av virksomheten på «Bo- og alderspensjonatet» i Rypefjord ned. Hammerfest Eiendom KF v/ Renhold er i denne sammenheng anmodet om å utføre renhold av Kirkeparken Omsorgssenter. Hammerfest Eiendom KF v/ Renhold har vurdert det slik at det vil medgå ca. 4,5 stillinger til å drifte renhold i Kirkeparken Omsorgssenter. Vurdering

22 Turistveien 72 (TFF): Hammerfest Eiendom KF har ansvaret for renhold av kommunale formålsbygg. Det er derfor i tråd med anmodning om forestående renholdsoppgave naturlig at renhold av TFF skjer i regi av Hammerfest Eiendom KF v/ Renhold. Hammerfest Eiendom KF har ikke renholdsoppgaver knyttet til TFF i sitt budsjett for 2015, slik at det pr i dag ikke er lønnsmidler til renhold av aktuelle adresse. Siden Hammerfest Eiendom KF pr i dag heller ikke har personell til å utføre anmodet renhold må det tilføres friske midler og ansettes nytt personell til denne oppgaven. Styret i Hammerfest Eiendom KF har i tråd med dette, men under forutsetning av kommunestyrets godkjenning i forhold til finansiering, vedtatt at det skal opprettes 0,5 nytt årsverk til vask av TFF. Hammerfest Eiendom KF anmoder derfor om ekstraoverføring på NOK ,00 til finansiering av aktuelle renholdsoppgave. Kirkeparken Omsorgssenter: Hammerfest Eiendom KF har ansvaret for renhold av kommunale formålsbygg. Det er derfor i tråd med anmodning om forestående renholdsoppgave naturlig at renhold av Kirkeparken omsorgssenter skjer i regi av Hammerfest Eiendom KF v/ Renhold Slik Hammerfest Eiendom KF v/ renhold vurderer det vil stillinger knyttet til Hammerfest Pensjonærhjem og «Bo- og alderspensjonatet» i Rypefjord kunne flyttes over til Kirkeparken omsorgssenter. Totalt 2 fulle årsverk. Det vil etter dette være behov for finansiering av 2,5 årsverk. Styret i Hammerfest Eiendom KF har i tråd med dette, men under forutsetning av kommunestyrets godkjenning i forhold til finansiering, vedtatt at det skal opprettes 2,5 nye årsverk til vask av omsorgssentret. Hammerfest Eiendom KF anmoder om ekstraoverføring på NOK ,00 til finansiering av aktuelle stillinger. Daglig leders forslag vedtak: 1. Hammerfest kommune bevilger NOK ,00 - som ekstraoverføring til Hammerfest Eiendom KF - til renhold av Kirkeparken Omsorgssenter 2. Hammerfest kommune bevilger NOK ,00 - som ekstraoverføring til Hammerfest Eiendom KF - til renhold av Turistveien 72 (TFF). Styrets vedtak: Styrets vedtak i sak 12/2015 : Opprettelse av nye stillinger Turistvn. TFF: 1. Under forutsetning av kommunestyrets godkjenning og finansiering av årsverk oppretter Hammerfest Eiendom KF 0,5 ny årsverk til renhold av Turistveien (TFF). 2. Det tas høyde for et påslag tilknyttet sykefravær og administrative kostnader i totalutgiften for årsverket. Styrets vedtak i sak sak 13/2015 : Opprettelse av nye stillinger Kirkeparken Omsorgssenter: 1. Hammerfest Eiendom KF v/ renhold flytter ett årsverk fra Hammerfest Pensjonærhjem til Kirkeparken Omsorgssenter 2. Under forutsetning av kommunestyrets godkjenning og finansiering av årsverkene oppretter Hammerfest Eiendom KF 2,5 ny årsverk til renhold av Kirkeparken Omsorgssenter. 3. Det tas høyde for et påslag tilknyttet sykefravær og administrative kostnader i totalutgiften for årsverket.