Svinekongressen som ga alle et løft. side

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svinekongressen som ga alle et løft. side"

Transkript

1 Svinekongressen som ga alle et løft side 10

2 i n n h o l d N R. 1 0 / Å R G A N G Avl og semin Kan fødselsvekt som egenskap være viktig for avlsmålet? 32 Avlsbesetningsmøtet 2007 i Trondheim 42 Bygg og inventar Grisehus til superpurka [gris 2007] 17 Diverse Dyrevelferd Fôring og stell Helse internasjonalt Leder Marked Innhold Svin Lille Rosin på dressurkurs 26 Oh jul med din glede års grense for dyreansvar 4 Ny bogsårundersøkelse i Bogsår og transport 7 Få purkene i rett hold raskt [gris 2007] 12 Våtfôr tekniske utfordringer [gris 2007] 14 Når blir fôrutnyttelsen lav? [gris 2007] 15 Superpurka finnes i Bodø [gris 2007] 18 Rogaland et kjøleskap som bugner av medisiner? [gris 2007] 20 Etterlyste veterinærmedisinsk sentralregister [gris 2007] 21 Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell [gris 2007] 21 Tyske svineprodusenter blir kraftprodusenter 28 Solcellepanel sper på tyske svineprodusenters pensjon 28 utafor skigar n 38 Framtid i hendene våre [leder] 3 Høst i grisens tegn [leder] 3 Danish Crown tar grep om svenske svin 36 Nedsatt toll for svin 36 Næringspolitikk Tanker siden årsmøtet til Norsvin i mars [direktøren direkte] 8 Utdanning og kompetanse Økonomi, data og driftsledelse Kongressen som ga alle et løft [gris 2007] 10 Grunnlaget legges før avvenning [gris 2007] 13 Ansatte kona i egen bedrift [gris 2007] 13 Fem på GRIS 2007 [gris 2007] 19 Ingen spør om lån til bygging av smågrishus [gris 2007] 22 Venter stabile priser utover våren [grisebørsen] 34 in-gris web-tips 40 Størst oppslutning om Ingris web nordpå 41 Forsidefoto: FRISTELSER: På side 44 kan du lese mer om hvordan juleribba kan håndteres for å få et perfekt resultat. Her finner du også oppskrift på Julefritatta, en variant som du kanskje ikke har prøvd før. For øvrig finnes det utrolig mange fine tips på [Opplysningskontoret for kjøtt] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Wenche Martinsen Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 530, for medlemmer kr 630, for ikke-medlemmer kr 315, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss! Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

3 l e d e r Framtid i hendene våre Forskningsleder Mekonnen Germiso i Framtiden i våre hender mener at høyere matpriser må til i Norge for å berge klimaet i verden. Han vil øke matmomsen til 25 prosent, slik at maten blir 8,3 milliarder kroner dyrere, leser vi i Nationen. Framtiden i våre hender vil også legge ned opplysningskontorene for kjøtt, egg og meieriprodukter, og fjerne tilskuddene som er avtalt i jordbruksoppgjøret for å holde opplysningskontorene i gang. Vi har alle et ansvar for å gjøre det vesle vi kan for å berge klimaet. Så langt er vi enige. Vi ser også behov for prisøkninger på kjøtt, men det er til produsentene, og ikke til statskassa slik forskningslederen foreslår. Hvis Framtiden i våre hender tror at nedbygging av norsk kjøtt- og landbruksproduksjon berger klimaet i verden, så tror vi forskningslederen er på ville veier. Nordmenn importerer halvparten av de kaloriene vi fortærer fra andre land. Norsk jordbruk og husdyrproduksjonen har med andre ord et beskjedent omfang. Vi driver også et husdyrhold som i mange land langt på vei ville ha blitt definert som økologisk. Og fortsatt er kjøttforbruket per capita i Norge veldig lavt i europeisk sammenheng. Hvis nedbygging av vår beskjedne matproduksjon er det som skal til for å berge klimaet i verden, så tror jeg verden har gått glipp av en stor nyhet. Og for å ta det siste punktet hvor feilinformasjonen rår; Germiso kan være helt trygg på at verken hans eller andres skattepenger brukes til reklame for kjøtt. Kjøttprodusentene betaler sjøl for gildet ved at de trekkes penger i slakteoppgjøret til omsetningsavgift, som blant annet går til dette formålet. Til sammen mottok Omsetningsrådet 714 millioner kroner i omsetningsavgift fra bøndene i Hele 380 av disse millionene kom fra kjøttprodusentene, for en stor del svineprodusenter. Vi tror at bevegelsen hadde stått seg på å søke allianser innenfor landets grønne sektor, framfor å komme med krigserklæringer. Det hadde antakelig ikke blitt mindre framtid av den grunn, verken i Norge eller resten av verden. «Hvis nedbygging av vår beskjedne matproduksjon er det som skal til for å berge klimaet i verden, så tror jeg verden har gått glipp av en stor nyhet» Høst i grisens tegn Denne høsten har virkelig stått i grisens tegn. Grisen har vært i skuddet på alle måter, og det har vært mange positive og informative innfallsvinkler til både grisen og grisebondens liv. Grisen har dominert bøker, TV-kanaler og andre media, stort sett på en veldig positiv og hyggelig måte. Det er bra. Anne B. Ragde startet ballet med å levendegjøre grisebonden Tors liv i bokform. Bøkene ble så populære at det ble lagd TV-serier av dem, men også TV-seriene har blitt populære. Sist ute var Linda Eide i NRK som i Faktorprogrammet «Berre ein gris» ga en informativ og god hyllest til grisen. Vi tror på åpenhet om alt vi gjør i norsk svineproduksjon. Den må drives slik at den til enhver tid tåler innsyn og offentlig lys. Noe annet er uakseptabelt i vår tid. Men det er en kjempestor utfordring å skape forståelse for hva vi egentlig holder på med i svinenæringa, i ei tid hvor folk har mye større avstand til dyr og kjøttproduksjon enn før. Derfor er det gledelig at seriøse journalister, forfattere, skuespillere og andre bruker tid og krefter på å formidle også denne delen av norsk virkelighet. For den er så absolutt til stede, og er faktisk en mye viktigere faktor i folks dagligliv enn de fleste liker å tro. svin 10/2007 3

4 d y r e v e l f e r d 16 års-grense for dyreansvar Ingen under 16 år skal ha hovedansvaret for å stelle dyr. Bonden har ansvar for å beskytte beitedyr mot rovdyr, og utuktige handlinger med dyr skal forbys. Dette er tre av forslagene i det omdiskuterte høringsutkastet til ny dyrevernlov som Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet sendte ut på høring i november. Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen ønsker med dette at Norge plasserer seg som et av de beste landene i verden når det gjelder dyrevelferd. Høringsfristen er satt til 18. februar Hensynet til dyra har stått i sentrum når vi har formet dette lovforslaget, sier Riis-Johansen. Allmenn plikt til å varsle om mishandling eller vanstell av dyr. Helsepersonell med taushetsplikt har bare rett til å varsle. Alle som holder dyr, er pålagt å ha nødvendig kompetanse. styrelederens sak Takk for sist! Rett til økonomisk kompensasjon for dyreeier som blir pålagt beiterestriksjoner. Forbud mot utuktige handlinger med dyr. Statsråden mener det blant annet er nødvendig å skjerpe kravet til kompetanse hos dyreholder. Den som påtar seg ansvaret for å holde et dyr, må også kunne dokumentere å være i stand til å skjøtte dyret skikkelig. Det betyr blant annet at: Ingen under 16 år får stå som hovedansvarlig for stell av dyr. Den som selger dyr, skal forsikre seg om at kjøper har tilstrekkelig kompetanse. Ansvarlige myndigheter kan gripe inn og avvikle et dyrehold når det er klart at denne kompetansen ikke finnes. Forbud mot utuktige handlinger Lovforslaget gjør det klart at det er forbudt å ha utuktig omgang med dyr, øve vold mot dyr og bruke levende dyr som fôr. Dyr kan heller ikke benyttes til underholdning på en måte som skader dem eller gjør at de lider. Varslingsplikt Alle har et ansvar for å forhindre at dyr blir vanskjøttet eller mishandlet. Ved mistanke om vanskjøtsel eller mishandling, pålegger loven enhver å varsle Mattilsynet eller politiet. Unntaket er de som er underlagt taushetsplikt i henhold til annet lovverk. Loven gir imidlertid disse en rett til å varsle om at dyr lider overlast. Bonden må beskytte mot rovdyr Husdyreiere kan bli underlagt tiltak som innskrenker retten til å benytte utmarksbeite når dette blir for vanskelig å kombinere med rovdyr. Loven gjør det klart at det er dyreeierens plikt å beskytte dyr mot rovdyr og andre farer. Bedøving før slakting Loven foreslår å videreføre forbudet mot å avlive dyr uten forutgående bedøvelse. Samtidig er det menneskerettslig nødvendig å sikre tilgang til kjøtt fra dyr som er slaktet etter spesielle rituelle metoder. Det vil derfor fortsatt være tillatt å importere produkter fra dyr som er avlivet på denne måten. Kristin Ianssen styreleder norsvin Det er nå omtrent en måned siden 600 svine-entusiaster var samlet i Trondheim på Gris i Et utrolig flott arrangement både faglig, kulturelt og sosialt. All honnør til alle de som har hatt en finger med i spillet bak arrangementet. Dere kan senke skuldrene, suge på karamellen og si «vel blåst»! Men det var sikkert enda flere som kunne ha tenkt seg å delta, men som måtte prioritere annerledes. Da har vi som var til stede og enda kjenner den optimistiske tonen i kroppen, et spesielt ansvar for å ta det med til nabopraten og studieringen. Del de tipsene du fikk, lån bort foredragsheftet og fortell om det du opplevde! Jeg har allerede tatt i bruk noen av de gode skjemaene som Tor Henrik Jule demonstrerte i sitt foredrag. De er å finne under Trøndelag på fylkessidene på Norsvins hjemmeside for deg også. Superpurka var tema for flere foredrag. Her kom det fram noen betenkninger fra både veterinæren og atferdsforskeren. Dette skal vi ta på alvor. Det var blant annet fokus på morsatferd, holdbarhet og tapsprosent. Vi må ha kontroll på om den effektive purka vi etterstreber har egenskaper som vi ikke ønsker. Avlsarbeidet vårt skal tåle fullt innsyn, og det samme gjelder produksjonen. Vi har et bredt avlsmål. I tillegg registreres utrolig mange egenskaper ute i avlsbesetningene og på våre testingstasjoner. På den måten har vi mange måleparametre som kan gi oss signaler om vi er på rett vei. Det er fortsatt et lite underskudd av svinekjøtt. Det kan vi snart greie å dekke opp gjennom ytterligere effektivitetsforbedring. Det blir 1000 tonn ekstra hvis vi greier 0,2 smågris/purke, eller snaut 700 gram tyngre gris. Men det er noe nytt at semintallene ligger nesten uendret selv med de gode prisene vi har nå. Vi trenger hele tiden noen som utvider eller bygger nytt for å kompensere for avskalling av produsenter. Jeg er glad for at det er god påmelding på Norsvinskolen sitt kurs i nybygg/utvidelse. Økte byggekostnader er ei utfordring. Det er felles for hele landbruket. Jeg vil ønske dere alle en gledelig jul og et svinaktig godt nytt år! 4 svin 9/2007

5 Ventilasjon Med korrekt styring av temperatur og luftfuktighet etter forhåndsbestemte verdier oppnås bedre trivsel og mindre risiko for sykdommer i besetningen. Reguleringsutstyr Alle typer friskluftinntak Optimalt miljø vil også redusere problemene med kondens og korrosjon. Vifter for kanalog vegg-montasje Kontakt din FK i-mek selger for en god handel! innredning.gris:innredning :24 Side 1 - e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g - NRF49-RUDI en ny generasjon -glassfiberinnredning FTS, FTSlight, og FS30; binger i glassfiber med fórautomater og kr ybber slaktegrisbinger leveres for nedstøping eller liming til gulv nye fødebinger med smågrishjørne Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov! -ta kontakt for prosjektering og tilbud; Øst 2634 Fåvang Tlf: ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf: sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf: vest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no BYGG 2634 Fåvang Tlf: bygg@fjossystemer.no F O R M E R I N F O, S E V Å R W E B : f j o s s y s t e m e r. n o svin 10/2007 5

6 d y r e v e l f e r d GJENNOM: Sår gjennom huden (grad 2) og dype sår i underhudsvevet (grad 3) er mindre vanlig enn sår bare i huden, men vi finner alle variantene også her hjemme. Ny bogsårundersøkelse i 2008 Helsetjenesten for svin vil i løpet av 2008 på ny undersøke forekomsten av bogsår på slakta purker ved fire slakterier. Målet må være at antall purker med bogsår ved slakt skal være under fem prosent. Anne Jørgensen Helsetjenesten for svin hun ligger. Bogsår kan sammenlignes med liggesår hos mennesker. Når purka ligger på siden vil det oppstå et trykk, særlig over skulderbladet som er mer fremspringende enn andre deler av kroppen. Når dette trykket blir større enn det som er i de små blodkarene (kapillærene) så vil blodtilstrømmingen hemmes og partier vil dø og det vil oppstå sår som er vanskelige å hele. En diegivende purke vil ligge mye for å gi die ofte! Av den grunn er de forbyggende tiltakene viktige for å unngå bogsår. Tiltak som minsker trykket på skulderen, så som godt med strø og gummimatter, kan avhjelpe hvor hardt trykket blir over skulderbladet en hel del. Hvis rødme opptrer på huden, må en i tillegg sette inn tiltak som beskytter området lokalt, for eksempel vannavvisende salve eller spray. Bruk et bogsårskjema etter hver avvening. Da vil det bli lettere å holde fokus på bogsårproblematikken. Sett deg et mål for bogsårforekomsten i din egen besetning! I 2004 ble det gjennomført en undersøkelse av forekomsten av purker med bogsår ved fire norske slakterier. Slaktene ble undersøkt i to fire-ukersperioder sommer og vinter. Totalt ble 3039 purker undersøkt. Det var ingen forskjell i forekomsten av bogsår mellom sommer og vinter. Av de undersøkte purkene hadde 10,5% bogsår. Fordelingen var slik: Grad 1 (sår bare i huden) 5,5 % Grad 2 (sår gjennom huden) 3,2 % Grad 3 (dype sår i underhudsvev) 1,4 % Grad 4 (åpent sår til knokkel) 0,4 % Dette viste at bogsår var et problem også i norsk svineproduksjon. Bogsår er et dyrevelferdsmessig problem. Allerede når en ser bare rødme i huden vil en anta at purka er øm og har vondt, særlig når 6 svin 10/2007 PÅ VAKT: Rødlig og oppsvulmet område er et klart tegn på at her må en være på vakt før det utvikler seg til noe mer.

7 d y r e v e l f e r d Bogsår og transport I forskrift om vern av dyr under transport og tilknyttete aktiviteter står det blant annet dette om hvilke griser som er skikket til å transporteres; Ingen dyr skal transporteres med mindre de er skikket til å tåle en påtenkt reise, og alle dyr skal transporteres under slike forhold at de ikke kommer til skade eller påføres unødig lidelse. Dyr som er syke skal ikke anses å være skikket til transport, særlig: Dyr som ikke kan bevege seg uten smerter eller gå uten hjelp. Dyr med et alvorlig åpent sår. Drektige dyr som er minst 90 % inn i drektigheten, eller dyr som har født i løpet av forutgående uke. Svin på under tre uker(..) med mindre de skal transporteres over en avstand på under 100km. Bogsår av grad 3 og 4 er å betrakte som åpne sår da det er åpent inn til underhudsvev og knokkel. Lovverket er tydelig, men det finnes ikke noen entydige rettingslinjer utarbeidet, dermed finnes det rom for ulik tolkning. At dyr med åpne sår ikke skal transporteres sammen med andre dyr er av hensyn til dyret, da det under transporten vil være mulig for andre dyr å bite og gnage på såret og påføre dyret enda mer skade og lidelse. Helsetjenesten for svin er kjent med at regelverket er blitt fortolket på denne måten: et dyr med bogsår grad 3 eller 4 kan transporteres på dyrebil sammen med andre dyr, men skal da stå i egen binge og transporten skal ikke foregå over fire timer. Dyreeiere som sender dyr til slakt med åpne sår kan risikere å bli meldt til Mattilsynets distriktskontor. De vil vedta nødvendige foranstaltninger, som kan være brev eller besøk og gjennomgang av forholdene i besetningen. Forebygging er det viktigste tiltaket for å unngå bogsår. Godt hold både på ungpurker og purker før grising. Er det en antydning av rødme på huden skal en sette inn tiltak med en gang. Det må ikke utvikles til et åpent sår, det må være et mål i alle svinebesetninger. Mulige strakstiltak ved hudrødme kan være: Mer strø- mye mer strø! Bruk av gummimatter. Salve/spray på såret to ganger per dag. I dag finnes det flere produkter som virker forebyggende når det har oppstått en rødme på huden. Ikke la purka bli liggende over lang tid, få henne opp. Flere fôringer om dagen kan hjelpe til med det. AGRO gruppen et samarbeid mellom: AGRODATAAS - AGROMATICAS - LINDHOLT DATA - ALLINFO AS AGRO Økonomi DET LEDENDE PROGRAMMET FOR LANDBRUKSREGNSKAP - I KONSTANT UTVIKLING INTEGRERT MOT ALTINN: SEND MVA-OPPGAVE OG TERMINOPPGAVE DIREKTE FRA PROGRAMMET BRØNNØYSUND: SØK PÅ ORGANISASJONS- NUMMER ELLER NAVN OG HENT DATA RETT INN I PROGRAMMET SEND SMS TIL DINE KUNDER DIREKTE FRA PROGRAMMET NYHET! INTEGRASJON MOT GRUNNBOKA! FINN EIER AV EN GITT EIENDOM ELLER EIENDOMMENE TIL EN GITT PERSON! PRIS: Full versjon: kr ,- Overgang fra Duett Dos: kr. 990,- Årlig vedlikehold: kr. 900,- - vi reduserer bondens kostnader! AGROdata Vest Hamna Volda Tlf.: Fax: e-post: vest@agro.no AGROdata Øst Kopstadveien Nykirke Tlf.: Fax: e-post: ost@agro.no VIKTIGST: Forebygging er viktigste tiltaket for å unngå bogsår. Bruk av mer strø og mjuke materialer er ett av hovedtiltakene. svin 10/2007 7

8 n æ r i n g s p o l i t i k k direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin Tanker siden årsmøtet til Norsvin i mars... Norsvin er en organisasjon for ALLE norske svineprodusenter! Vi skiller oss ut fra våre svenske og finske brødre i den forstand at våre medlemmer ikke er relatert til hvilken slakteriorganisasjon de leverer til. Vi er til for alle svineprodusentene, og overlater til slakteriene å kjempe om svineprodusentenes gunst i forhold til hvor de velger å levere sitt slakt! I Sverige er svinegenetikken et viktig konkurransemiddel i kampen om slaktetilførslene ved at de private slakteriene har sitt eget avlsselskap; Svenska Avelspoolen, og kjøttsamvirket har sitt eget avlsselskap i Quality Genetics. I Norge er også genetikken et konkurransemiddel blant produsentene, ved at Nortura tilbyr duroc i Noroc-opplegget sitt. KLF-bedriftene tilbyr hampshire, og faktisk til alle svineprodusenter, uansett slakteriforbindelse. Gjennom alle år har Norsvin hatt en tett samarbeidspartner med Nortura. Sekretærfunkjonen i fylkeslaga har i stor grad blitt skjøttet av kjøttsamvirket. Det har vært mange fellesprosjekter innen forskning og utvikling. Nå sist er det kun uker før Norsvin og Norturas fellessatsning; den nye teststasjonen på Bjørke åpner med brask og bram med banebrytende kommersiell avslmetodikk gjennom datatomografi. Og Nortura setter som kjent bort avlsarbeidet på duroc til «avlsentrepenøren» Norsvin. Gjennom dette tette samarbeidet er det mildt sagt krevende å fremstå som en organisasjon for alle norske svineprodusenter. Rett eller galt: det oppfattes blant mange som at Norsvin har en slagside til fordel for kjøttsamvirket. Jeg ble ansatt som ny sjef i Norsvin i midten av mars for tiltredelse i stillingen i august. Men jeg var heldig å bli invitert som gjest på Norsvins årsmøte i mars. Fra gjestebenken ble jeg litt overrasket da bondelagets leder fra Norsvins egen talerstol var såpass tydelig i sine råd om hvor produsentene burde levere sitt slakt. Såpass tydelig var hans tale at jeg følte at Norsvins utfordring om å fremstå som organisasjonen for alle, ble ytterligere utfordrende og vanskelig midt i vårt eget årsmøte. Jeg tenkte i mitt stille sinn at vi på neste årsmøte må legge opp til å balansere ut dette her litt, gitt... for slik stemning vil jeg ikke ha på vårt eget årsmøte. Så har det vært Gris 2007 i Trondheim, for øvrig et knallarrangement! Det var fantastisk oppslutning, godt faglig innhold, og ikke minst var kongressen en sosial smeltedigel for over 600 glade svineprodusenter. Skåret i gleden har vært diskusjonen om hvem som skulle stå som arrangør. Arrangementet har jo de siste årene vært et samarrangement mellom Felleskjøpet, Nortura og Norsvin. Deler av KLF-systemet valgte å boikotte arrangementet, og oppfordret sine leverandører til å gjøre det samme i protest mot sammensetningen av arrangører. I slike situasjoner, sett fra KLFs ståsted, kunne man velge to strategier; boikott eller integrering. Boikott ble valgt. Personlig synes jeg det var dumt, men samtidig settes det et tydelig fokus på at vi grundig må evaluere hvordan vi skal manøvrere tilsvarende arrangement i framtiden, i et farvann fullt av skjær i sjøen. Jeg håper likevel at vi kommer dit hen at integreringsstrategien blir oftere anvendt enn boikottstrategien. Med integreringsstrategien mener jeg at den part som føler seg litt utenfor, men som vil inn, velger å øke trykket på fellesaktiviteter; invitere til felles møter og prosjekter, involvere, være til stede, markere seg med engasjement og positivitet. Jeg ser at flere av KLFs medlemsbedrifter har valgt denne strategien. Flere av dem har tatt initiativet til å dra til Norsvinsenteret og dele kunnskap om grisen med oss og sine leverandørgrupper. Dette ser vi som svært positivt og gledelig! Underveis vil vi jobbe utrettelig med å vise at Norsvin er til for ALLE norske svineprodusenter! Dette i en situasjon hvor vi er avhengig av tette, men ryddige samarbeidsforhold både med landbrukets samvirkeindustri og privat industri. For på sikt er jeg temmelig sikker på at hovedtrusselen mot norsk landbruk ikke ligger i innenlandsk konkurranse og interne beinkrokøvelser; men utenom landets grenser. Og da er det i dobbel forstand matnyttig å stå sammen i den nasjonale matproduksjon der hvor vi har vist at vi KAN stå sammen; for eksempel nettopp i svineavlen! 8 svin 9/2007

9 d i v e r s e Kommunalt veterinærtilskudd Systemet for forvaltningen av den nye veterinærvaktordningen er klart. Statens landbruksforvaltning (SLF) er ansvarlig for ordningen som overfører ansvaret for klinisk veterinærvakt til kommunene, og som gjør at kommuner med dårlig næringsgrunnlag for veterinærtjenester får stimuleringstilskudd. Samtidig overføres ansvaret for klinisk veterinærvakt frå staten til kommunene. Hvis Stortinget vil, blir det altså slik at kommunene fra 1. januar 2008 får ansvaret for å sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell (veterinærer). Bakgrunn for endringen er målet om å sikre hele landet tilgang på gode dyrehelsetjenester. Kommunene får øremerkede midler til den nye oppgaven, og det er satt av 12 millioner korner til stimuleringstilskudd i budsjettet for Fordeling av vakttilskudd og inndeling av vaktområder er avklart gjennom en avtale mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske veterinærforening. Vikende kornpriser Virkningen av importen av alternative fôrmidler som sorghum og mais fra Sør-Amerika har gitt litt fallende priser på korn og kornsubstitutter. Det skriver varemekler Erik Juhl Madsen i Embro AS og handelssjef Brian Jørgensen i R2 Feed Partner AS i det danske bladet Grovvarenytt. De forventer fortsatt fallende priser på kort sikt, men stabile priser på lang sikt. Men markedet er nervøst, og rykter gir fort store prisutslag på verdens råvarebørser. Tyske prognoser antyder pen stigning i avlingene av hvete og bygg for 2008, for så vidt også mais. Men det gjelder altså bare Tyskland. Geno har overtatt Cryogenetics AS Storfeavlsselskapet Geno har overtatt hele eierskapet i Cryogenetics AS, som tidligere har hatt et 50/50 eierskap mellom Geno og Aqua Gen AS. Cryogenetics AS har utviklet en teknologi som gjør at melke fra laks og ørret kan fryses og lagres på flytende nitrogen i tilnærmet uendelig tid. Dette gjøres i enheter som ved opptining kan befrukte 1000 egg per enhet. Resultatene ved bruk av teknologien er like gode som ved bruk av fersk melke. Teknologien kan benyttes til å sikre genetisk materiale mot sykdom, forenkle avlsprogrammer gjennom årgangskrysninger, samt forlenge sesongen for rognproduksjon i begge ender. Cryogenetics AS kommer til å markedsføre teknologien til avlsselskaper og rognprodusenter innenfor havbruk, offentlige forvaltningsprogrammer for villfisk samt kraftselskaper med ansvar for bestandsnivå i vassdrag. Markedene for teknologien vil være i Europa og Nord- og Sør- Amerika. Frysing av melke med opphav i Europa vil skje ved sentralt fryselager på Hallsteingård utenfor Trondheim, mens melke fra Nord- og Sør-Amerika vil bli frosset lokalt. Norgesfôr Svin Slaktegris Gir slaktegrisen en optimal fôrutnyttelse, tilvekst og kjøttprosent Norgesfôr Svin Junior BONDENS TRYGGE VALG Næringsrikt og smakelig fôr sikrer smågrisen en god start Norgesfôr Svin Die - for funktionens skyld... Kom og se på stjerner Egebjerg International presenterer mange funksjonelle nyheter på Agromek, januar Besøk oss i hall M - du kan ikke unngå å se oss I samarbeid med: Egebjerg International A/S DANMARK Tlf egebjerg@egebjerg.com Riktig energiinnhold og god smaklighet sikrer et høyt fôropptak svin 9/2007 9

10 u t d a n n i n g O G k o m p e t a n s e TAKHØYDE: Det var både høytidelig og høyt under taket da Gris 2007 ble åpnet i Nidarosdomen. [Foto: TM] gris 2007 Kongressen som ga alle et løft Gris 2007 i Trondheim er historie. Men de godt og vel 600 som var til stede i Trondheim den 16. og 17. november fikk to opplevelsesrike døgn. Kongressen ga dem et skikkelig faglig og sosialt løft. Tore Mælumsæter Målet var å lage et program som trakk folk, og det tror jeg vi lyktes med. Komitéen er i hvert fall veldig godt fornøyd med den store oppslutningen fra svineprodusenter og andre nøkkelfolk i verdikjeden. Vi budsjetterte med 500, og er gledelig overrasket over at vi passerte 600 med god margin, sier arrangementskomitéens leder Hemming Graffer til Svin. Åpningsseremonien slo an den gode tonen med en gang. I Nidarosdomen ble kongressdeltakerne overdrysset med korsang, orgelmusikk, strengeinstrumenter og klaver. Etterpå var det mottakelse i Erkebispegården ved siden av, hvor Trondheims varaordfører med glimt i øyet kåserte om byen sin. Siden gikk det slag i slag med fagforedrag i fem parallelle sesjoner både fredag og lørdag. Hele Gris 2007 ble avviklet på Radisson SAS Royal Garden Hotell, som skapte en tett og hyggelig ramme rundt arrangementet. Mange hadde antakelig gledet seg til å møte skaperen av grisebonde Tor Neshovd på Byneset utenfor Trondheim, forfatteren Anne B. Ragde. Da hun fortalte om sin egen oppvekst og sitt eget forhold til griser fra barnsben av var det tyst i storsalen på hotellet. Men innimellom runget latteren så kraftig at poplene i trønderhovedstaden antakelig hadde ristet hvis de hadde slått rot litt nærmere salen. Også naboen til Arnt på Byneset, Jacob Margido Esp alias Sivert, lyktes i å lokke fram bygdeoriginalen. Og både før og etter foredraget, hadde den populære forfatteren sin fulle hyre med å selge og signere bøker i stort nok tempo. Etterspørselen var upåklagelig. Etter en festlig festmiddag med sang, musikk, god mat og godt drikke, var det en ny dag med fagforedrag i fem parallelle sesjoner, en orientering om regjeringens landbrukspolitkk ved statssekretær Ola T. Heggem, før Norsvindirektør Rolf Ole Tomter greide å senke skuldrene på folk i den store forsamlingen ved å presentere bilder, musikk og minner fra grisebingen. Barndomsminnene fra stellet i grisehuset julaften som gutt hjemme på gården i Frogn lokket følelser og førjulsstemning fram i den mest hardbarkede sjel. 10 svin 10/2007

11 u t d a n n i n g O G k o m p e t a n s e VELDIG FORNØYD: Vi har fått mange fine tilbakemeldinger. Jeg er veldig godt fornøyd, sier hovedkomiteens leder Hemming Graffer, Sør-Trøndelag. [Foto: TM] FORNØYD: Blid kunde som har fått Anne B. Ragdes signatur i boka. [Foto: TM] TAKKET AV: Gris 2007 ble rundet av ved at Norsvindirektør Rolf Ole Tomter lokket fram både følelser og førjulsstemning med sine barndomsminner fra julaften i grisehuset hjemme i Follo. [Foto: TM] HUMØRET PÅ TOPP: Sædtuber med hvitvin fikk stemningen opp hos denne gjengen. Foran Tone Gunhild Skadsem, Klepp, Sture Walstad, Sømna (bak t.v.), Siw-Kristin Grønbech, Vevelstad i Nordland, Rune Solli, Vevelstad og Sigfred Grønbech, Vevelstad. [Foto: TM] svin 10/

12 f ô r i n g O G S t e l l Ungpurker har ikke kapasitet til å fø fram mer enn 9 til 10 grisunger. Få purkene i rett hold raskt VEKT ET MÅL: Vekten på smågrisen er et mål på hvor bra du har lyktes med drektighetsperioden, sier Kerstin Sigfridson Trenden i purkefôring er å fôre jevnere og å få grisen opp i rett hold så tidlig som mulig etter bedekning. Erling Mysen Purkefôring er en vanskelig kunst. Det finnes ingen snarveier eller et pulver du kan blande i fôret, sier Kerstin Sigfridson fra Lantmännen i Sverige. Hun er kanskje den som kan mest om dette i nabolandet. Poenget er at purkene skal ha rett hold. Fete purker blir like galt som magre purker. Fete purker kan gi problemer som sjukdom ved grising, mindre mjølkeproduksjon og vanskelig drektighet. I tillegg finnes det risiko for at fete purker skader andre purker i et løsdriftsystem. To skoler vei smågrisen Det er to skoler når det gjelder purkefôring. Den vanlige er at purkene skal ha noe mer fôr i slutten av drektighetsperioden, for å forsøke å øke smågrisens fostervekst. Den andre er jevnere fôring, hvor teorien er at hvis purka får nok fôr tidligere i drektigheten så vil ikke ekstra fôring de siste ukene ha noe betydning. Ulempen med den første teorien kan være at purker som får mer fôr seint i drektighet kan ha mindre appetitt under den viktige dieperioden. I tillegg er det noe større risiko for feber og sjukdom under grisning. Et tips er å veie smågrisen både ved grising og avvenning. Det gir et svar på om en har lykkes med fôring i henholdsvis drektighets- og dieperioden. En fødselsvekt på 1,5 er bra, mens 1,3 kg er for lavt, mener Sigfridson. Utvokst først ved 6 kull Ei purke er ikke utvokst før ved 6. kull. Hun trenger å vokse kg fra 1. til andre kull, men betydelig mindre (ca kg) fra 4. til 6. kull. I fôringen må det tas hensyn til dette. Dessuten betyr temperaturen i rommet en god del. Er det under 20 grader på betonggulv og under grader på dypstrø kreves ekstra fôr. Tommelfingerreglen er at fôrbehovet øker med 0,06 FEg per grad temperaturen synker. Det betyr at fem grader under anbefalt temperatur krever 0,3 FEg mer. Veien mot ei god purke i passe hold gir også andre utfordringer. Vanlige problemer er omløp eller beinsvikt. Fôring kan ha betydning i begge tilfeller. Problem ved grising Lavt fôropptak og dårlig tilvekst på smågrisen har ofte sammenheng med helseproblemer under selve grisingen. Dette fanges ikke alltid opp hos røkteren. Et råd kan være å ta temperaturen etter grising. (Ta temperturen to ganger med timers mellomrom) Hvis denne er over 39,5 grader er det stor sannsynlighet for MMA sykdommer. Grisingsproblemer kan delvis forebygges via fôring/vann. Mer fôr de siste tre ukene øker risikoen. Grupperfôring øker risikoen, da noen spiser mer enn andre. Fôrbytte siste uka før grising øker også risikoen. Fôr av god hygienisk kvalitet minsker risikoen. Det samme gjør rikelig tilgang til grovfôr/halm. I tillegg bør purkene få rikelig med vann ved grising. Gi ekstra vann i troa. Mosjon og spesialfôr Det vanlige problemet er at en ikke får gitt diegivende purker nok fôr. Foruten problemer under drektigheten, er dette også en utfordring for neste drektighet. Det tar lengre tid til neste brunst, og antall grisunger kan bli færre. Problemet er størst hos unge purker. For å sikre nok fôropptak er det viktigste å holde purkene friske. Jobben med å få i dem nok fôr starter dessuten med å gi dem grovfôr/halm i drektighetsperioden. God vanntilgang er viktig. Nippelen bør gi minst 4 liter i minuttet. I tillegg bør vi gi ekstra vann under grising. Fôrhygiene er viktig, og fôring bør skje med automat eller minst tre ganger per dag. Bruk helst et diefôr. Øk sakte opp til full fôring (7 10 dager). Send gjerne purka på en kort spasertur etter grising. Det kan gjøre at den lettere kommer i gang. Temperaturen i grisehuset bør heller ikke være for høy. Purker som dier produserer mye varme, og har sjelden problemer med at det blir for kaldt. Men et kaldt rom må kombineres med bra mikroklima til grisungene, sa Sigfridson. Det er også viktig med kullutjevning, og da slik at ungpurkene ikke får mer enn 9 til 10 grisunger. Utsatte ungpurker kan med fordel også få et tilskuddsfôr i form av et konsentrert og smakelig spesialfôr. Dette kan bryte den onde sirkelen ungpurker ellers lett kan havne i. 12 svin 10/2007

13 u t d a n n i n g O G k o m p e t a n s e Grunnlaget legges før avvenning Tida fram til avvening legger grunnlaget for en god smågrisproduksjon. I Norge har vi 15 prosent smågristap denne perioden. Det er for høyt. Erling Mysen Fôring av smågris før avvenning starter med å ha ei purke som er frisk og har nok mjølk. Her gjelder derfor det samme som nevnt i forrige artikkel (Få purkene i rett hold raskt). Grisen er egentlig en bedre melkeprodusent enn kua. Purkemjølka er dobbelt så energirik som kumjølk, opplyser Karin Røhne, fôrekspert i FK Agri. Fram til avvenning er det moras melk som gir 95 prosent av smågrisens tilvekst. Det aller viktigste er at smågrisen får i seg råmelk. Denne inneholder både viktige antistoffer og er ekstra rik på energi. Det må derfor være rutiner i besetningen som sikrer at all smågrisen får råmelk, sier Røhne. Smågriser som ikke gjør det havner sannsynligvis i gruppen på 15 prosent tap. Flytt de største Det blir relativt raskt en rangording mellom smågrisene i bingen. Straks grisungene har fått råmelk, og før det er gått to døgn, bør en derfor foreta eventuell kullutjevning. Flytt de største grisungene, anbefaler Røhne. Hvor mange grisunger ei purke kan ha, avhenger av purkas alder og hold, samt hvor mange funksjonelle spener hun har. Gi jern Smågriser er født med små jernreserver, og god helsestatus krever derfor ekstra tilførsler. Dette bør også skje innen to døgn. Dersom jern gis i munn, bør det skje første levedøgn. Seinere må en supplere med jern i fødebingen. Kraftfôr tidlig Selv om morsmelka gir tilveksten, er det viktig å ha lært å spise før avvenning. Smågrisene bør få kraftfôr etter ei uke eller to, sier Røhne, og anbefaler et spesialsmågrisfôr. Det evige spørsmålet om våtfôr eller tørrfôr besvarer Røhne slik; «Ja takk, begge deler». Tørrfôr er kanskje sikrest, men våtfôr er utmerket hvis det holder bra hygienisk kvalitet. Våtfôr om vinteren kan likevel fort bli for kjølig og gi varmetap hos smågrisen, sier Røhne. Hun anbefaler likevel ikke å varme opp vannet. Det kan gi problemer med hygienen, tror Røhne. DIETIDA: Grunnlaget legges med råmelk, og at purkene har tilstrekkelig høy melkeproduksjon, sier Karin Røhne, rådgiver i FK Agri. Ansatte kona i egen bedrift Sigurd Langfors er ikke helt som andre svineprodusenter. Han har etablert ei ledergruppe for gårdsdrifta. Og kona Kristin er ansatt i bedriften, med de rettigheter og plikter som det fører med seg. Tore Mælumsæter Ledergruppa er en utrolig motivator i den daglige drifta. Det er viktig å ha noen å dele suksessen med når det går godt. Men like viktig er det å ha tillitsfulle og dyktige støttespillere når det butter i mot, sa Sigurd Langfors til interesserte tilhørere i Trondheim. Etter å ha drevet gårdsvirksomhet med etter hvert to ansatte, en bedrift som omsetter for flere millioner kroner, kom idéen om å etablere ei ledergruppe. Sigurd er sjøl daglig leder i virksomheten, og leder av ledergruppa. Han legger vekt på å skille rollen som eier og bedriftsleder. Med seg i ledergruppa har han ansatterepresentant Kristin (kona), en rådgiver fra Nortura, Helsetjenesteveterinæren, regnskapsføreren, banken og Felleskjøpet Agri. Tradisjonelt var rådgivningen slik at slakteriets rådgiver kom på besøk en eller flere ganger årlig. Kontakten med FORMALISERT: Rollene er klart fordelt, sjøl om de også er ektepar. Sigurd er bedriftsleder. Kristin er ansatt, reiser på kurs som andre ansatte, og deltar i ledergruppa. [Foto: TM] regnskapslaget besto i å sette navnetrekket på selvangivelsen og nødvendige tilleggsskjemaer. Den ordningen opplevde jeg som lite kreativ, innovativ og motiverende. Gårsdagens rådgivning har ikke fulgt med på den rivende utviklingen i svineproduksjonen, synes Langfors. Han driver altså en mellomstor bedrift (bl.a formeringsbesetning med 125 årspurker) med to ansatte. Kundene skal hele tida være i fokus, men vi må også ta hensyn til ansatte, familie og leverandører. Målet er å gjøre gården attraktiv å overlate til barn, eventuelt å selge. Ledergruppa har ett eller flere møter per år, avhengig av behovet. Det er innbyrdes informasjonsflyt mellom medlemmene i gruppa, som tar opp temaer som problemområder i drifta, strategiske valg når det gjelder drift og investeringer, rekrutterings- og karriereplanlegging, bank, forsikring, pensjon og sparing for å nevne noe. Møtene finansieres av den enkelte, eventuelt mot fakturert timeforbruk. Alle har underskrevet taushetserklæringer når det gjelder informasjonen som tilflyter dem om bedriften. Alt må blottlegges, og Sigurd vil ikke at veterinæren eller andre skal fortelle hva de holder på med rundt omkring. svin 10/

14 f ô r i n g O G S t e l l Våtfôr tekniske utfordringer Våtfôr til slaktegris kan fungere utmerket, men du må følge med og justere fôring daglig. Erling Mysen Våtfôring gir store muligheter til å optimere fôrutnyttelsen. Dessuten kan det spares kroner ved å bruke alternative fôrmidler. I praksis har likevel mange som bruker våtfôr dårlig fôrutnyttelse. I en dansk undersøkelse var det dobbelt så mange med våtfôr som hadde dårligere fôrutnyttelse enn de som brukte tørrfôr. Forklaringen kan være manglende styring og kontroll av våtfôringsanlegget. JUSTER NED: Fôrkurven må sikre at alle får nok fôr. Det gjør den ikke før tre av ti binger justeres ned, sier svinerådgiver Anni Øyan Pedersen i Danmark. Sjekk fôrkurven Våtfôring betyr restriktiv fôring etter en fôrkurve. Denne er det viktig å holde styr på. For griser opp til 60 kg skal tre av ti binger ha fôr igjen i krybba (sjekkes en halvtime etter fôring) for at du kan vite at alle har fått nok, sier svinerådgiver Anni Øyan Pedersen i Danmark. Hvis færre enn dette har fôr igjen, fôres det for svakt, og fôrkurven må heves. For de tre som har fôr igjen justeres mengden ned noen dager, forklarer Pedersen. Hun anbefaler å regulere ned i prosent i forhold til fôrkurven. Hvis 20 prosent av fôret er igjen kan du for eksempel redusere 20 prosent, og gå tilbake til normal kurve etter fire fem dager. Fôring fire ganger Pedersen anbefaler fôring fire ganger daglig. En løsning kan være kl. 7, 11, 15 og 19. Normalt bør grisene få like mye fôr eller 25 % hver gang, men om sommeren når det er varmt kan de få litt mer (eks. 28 %) tidlig og seint på dagen. Vektkontroll og renhold Fôringa blir ikke korrekt hvis vekta i våtfôrtanken ikke er riktig. Denne må derfor kontrollers. Det kan for eks. gjøres ved å henge på 20 liters kanner med vann, eller bruke deg selv eller ektefellen som vekt. Det er også en god rutine å legge inn vekta på nye kraftfôrlass og se om dette stemmer når siloen er tom. Dere må bruke silokontrollfunksjonen i våtfôringsanlegget, sier Pedersen. Renhold er meget viktig ved våtfôring. Særlig er tilførselsrøret utsatt. Her kan det litt bli muggsopper. Dere bør ha rutine på reingjøring av våtfôrtanken en gang i uka, sier Pedersen. Fermentering i rørstrengen Å bomme på næringsinnholdet i våtfôret er ikke uvanlig, og det kan bli kostbart. Våtfôr blir stående i rørstrengen mellom fôringer, og det skjer da en fermentering. Det kan bety tap av næringsstoffer, og dermed mindre fôrverdi enn det skal være. I Norge er det vanlig å tilsette syre i kraftfôret. I Danmark bruker mange fôringsanlegg uten restmengder, særlig til diegivende purker. 14 svin 10/2007

15 f ô r i n g O G S t e l l VARIERER: Selv om våtfôr er en risikofaktor, tror jeg også det er store forskjeller der det er tørrfôr, sier Solveig Kongsrud i Norsvin. FORBRUKET BØR NED: Danskene har satt i gang et prosjekt for å redusere fôrforbruk hos slaktegris. Når blir fôrutnyttelsen lav? Økonomi i slaktegrisproduksjon har klar sammenheng med fôrforbruk. Det er ingen enkle fasitsvar på hva som gir lavt fôrforbruk, men det er mange risikofaktorer som gir høyt fôrforbruk. Erling Mysen I Trondheim hadde både Solveig Kongsrud, Norsvin, Anders Øfsti, FK Agri og Anni Øyen Pedersen fra Danmark foredrag om fôrforbruk hos slaktegris. Kongsrud viste en graf over utviklingen i fôrforbruk i Norge de siste 10 år. I 1996 lå fôrforbruket per kg tilvekst på 2,60 FEg, mens det var 2,66 FEg i Variasjon mellom beste og dårligste besetning var imidlertid fra 2,2 til 3,6 FEg. Det er mange kroner i forskjell. En forskjell på 0,1 FEg i tilvekst utgjør hele 21 kroner per slaktegris. Registrer fôrforbruk Det første en må gjøre hvis en vil bli bedre er å registrere fôrbruket for hvert innsett. De fleste følger dårlig med og vet ikke hva fôrforbruket er, sier Kongsrud. Hun tror bare en av ti slaktegrisbesetninger har gode nok registreringer. Flytting, sykdom og fôring I Danmark har de også undersøkt slaktegrisbesetninger. Heller ikke der har det vært noen forbedring i fôrutnyttelsen de siste årene. Vanlig fôrforbruk er noe høyere enn i Norge, eller ca. 2,8 2,9 FEg per kg tilvekst. Bortsett fra siste halvår har kraftfôrprisen vært halvparten av hva vi har. En økning i tilvekst på 0,1 kg per FEg betyr dermed mindre i Danmark, men siste halvår har tallet vært nær norsk nivå. I en fersk undersøkelse har danskene gruppert slaktegrisbesetningene i to grupper etter fôrforbruk. De beste hadde 2,75 FEg i fôrforbruk, mens de dårligste hadde 2,92 FEg. Danskene fant en del likheter eller kjennetegn for den «dårligste» gruppa. Risikoen for å havne her var hele fem ganger større hvis de flyttet smågrisen en ekstra gang mellom smågrisavdeling og slaktegrisavdeling. Den var fire ganger større hvis de hadde luftveislidelser som krevde medisinering av hele avdelingen. Den var tre ganger større hvis de hadde kontinuerlig drift i avdelingene, det vil si ikke vask og desinfisering mellom innsettene. Hvis besetningene hadde våtfôr eller hjemmeblanding var det også større risiko for høyt fôrforbruk. Da økte risikoen med ca. 2,5 ganger. Prosjekt slaktegris i Danmark På bakgrunn av disse tallene og dagens høye kraftfôrpris har danskene nå startet et prosjekt for å få ned fôrforbruket. Målet er å øke lønnsomheten med 25 kr per slaktegris ved hjelp av lavere fôrforbruk. Det ses på både fôring, ventilasjon i grisehuset og helsetilstand til grisene. Når det gjelder selve fôringen er det fokus på både våtfôr (se egen artikkel), hjemmemaling, for få eteplasser, fasefôring, drikkenipler samt bruk av enzymer i fôret. Danskene har gode erfaringer med tilsetting av enzymer i fôret, særlig når det brukes mye hvete. Det koster noen kroner, men er i følge danske forsøk lønnsomt. I Norge har FK Fôrutvikling også testet enzymene, men ikke funnet noen effekt. Årsaken kan være et annerledes kraftfôr som inneholder mer bygg og mindre hvete. Rett fôr og god start I Norge er det ikke noe tilsvarende prosjekt på gang, men det er fokus på dette i rådgivningen. Problemet er at det er vanskelig å vite hvilke forhold en skal ha mest fokus på. De samme årsakene som danskene nevner er viktige også i Norge, bortsett fra at vi har få besetninger med hjemmemaling. Fasefôring er kanskje mindre gjennomført i Norge. Vi bør undersøke om vi fôrer optimalt. Det blir lett for lite protein opp til 50 kg og for mye etter dette, sier Anders Øfsti. I kombinertbesetninger blir det kompromissløsninger når en velger kraftfôr. Ha mest fokus på purker i dieperioden i tillegg til slaktegrisen, anbefaler Øfsti. I tillegg tror Øfsti og Kongsrud på mer fokus i starten av slaktegrisperioden. Binger må være godt vasket og reingjort. Men de må samtidig ha tørket opp noen dager og vi må ha varme i rommet. Temperaturen bør være grader og vi må bruke noen dager på opptørking, sier Kongsrud. Hun tror i tillegg ventilasjon, pelletskvalitet og type tørrfôringsautomat kan være viktige årsaker. FK Agris Anders Øfsti mener vi med fordel kan skjerpe oppmerksomheten rundt fasefôring. svin 10/

16 a v l O G S e m i n Superpurka et etisk dilemma? KRITISK: Jeg stiller et spørsmålstegn ved ytelseskravene som stilles, og hvilke konsekvenser de får for holdninger til stell og miljø av purker og smågris, sier veterinær Anne Jørgensen. [Foto: EM] To av foredragsholderne på Gris i 2007 var kritiske til superpurka. Økte krav til produksjon har gitt flere fikserte purker, flere tynne purker, og flere grisunger fôres fram på annen måte enn av sin egen mor. Erling Mysen Det sa veterinær Anne Jørgensen, spesialveterinær i Veterinærinstituttet. Har Norsvins mål om superpurka 2010 også negative sider? Både Anne Jørgensen i Helsetjenesten for svin, tidligere rådgiver i Nortura, og forsker Inger Lise Andersen ved UMB på Ås mente det var grunn til å stoppe opp å ta en diskusjon om dette. Stortingsmelding 12 sier det skal være løsdrift for alle griser, også i forbindelse med grising. I forskrift for hold av gris 2003 står det dessuten at en ved nybygg av fødeavdelinger skal legge til rette for at fiksering ikke er nødvendig. Likevel bygges det nå nye avdelinger der purkene er fiksert ved grising. Hvorfor det? spør Jørgensen og antyder at kravet til effektivitet og produksjon går foran purkas mulighet til å utføre naturlig adferd. Flere undersøkelser har vist at spedgristapet øker med økt kullstørrelse. I tillegg påvirkes morsadferden negativt, sier Inger Lise Andersen ved UMB. Begge hadde kritisk blikk på superpurka som i 2010 skal avvenne 12 eller 13 smågris. 12 er for mye Siden 2001 har antall smågriser per kull økt med en halv grisunge i snitt, og mange besetninger har passert 12 levende fødte. Allerede ved 12 grisunger er det i gjennomsnitt en unge som ikke får spene når det dies, sier Andersen. Purker med store kull bruker også mer tid til andre aktiviteter enn å die. I praksis bør bonden yte betydelig ekstra innsats når kullstørrelsen passerer 12, sier Andersen. Hun mener større kull i seg selv bidrar til større tap. Det er urovekkende at purker atferdsmessig investerer mindre i store kull, sier Andersen. Mer bruk av fiksering blir ofte forklart med at det er vanskelig å klare de store kullene. Hvis det i tillegg er mange purker i pulja, virker det enklest å ha et opplegg med mulighet for fiksering av purkene, sier Jørgensen. Begge mener dermed vi kan være på vei mot feil mål. Hindrer naturlig adferd Studier i Finland har vist at purker som får gå løse i fødebingen og som har nok halm til redebygning, hadde en grisingstid som var 90 minutter kortere enn purkene som sto fiksert. Samtidig gikk det kortere tid mellom hver grisunge som kom. Andre studier bl.a. fra Sverige viser at purker som får gå løse før og under grising blir roligere etter grising. For tynne purker Jørgensen har i jobben sin registrert at antallet tynne purker øker. Ei tynn purke etter avvenning blir ofte forklart med at hun har hatt for mange unger. Om kravet til purka er så stort at hun ikke klarer å ta til seg nok næring for å dekke økt energibehov i dieperioden, bør vi kanskje vurdere om målet er riktig, sier Jørgensen. KRITISK: Større kull gir dårligere mødre, sier forsker Inger Lise Andersen. (Foto: TM) Mambo, PMWS og avvent gris Jørgensen er også kritisk til utstrakt bruk av Mambo som hun ser tendens til. Mambo er tilførsel av melk til smågrisen gjennom en surrogatmor. Det er greit det brukes for å unngå smågristap i en konkret situasjon, men den bør ikke være et middel for å gi mulighet til tidlig slakting av purker med små kull, sier Jørgensen. Økt bruk av Mambo og dermed tidligere avvenning, kan øke risikoen for utbrudd av sykdommen PMWS, advarer Jørgensen. Jørgensen stiller også spørsmål ved om forholdene for den avvente grisen er gode nok. Får de nok plass når kullstørrelsen øker? Ofte er ikke bingene/avdelingen bygd for det store antall grisunger en får. Fødebingedesign På UMB er Andersen opptatt av fødebingedesign, og at fødebinger for løsgående purker skal gi like gode produksjonstall som binger med fikserte purker. Flere typer fødebinger for løsgående purker gir allerede like gode produksjonstall som binger med fikserte purker. Problemet er at variasjonen blir større, siden purke- og røkterfaktoren betyr mer, sier Andersen. Danske forsøk tyder på at purker foretrekker å legge seg mot hele vegger, og enkelte vegger fungere bedre enn andre i så måte. I våre framtidige forsøk vil vi tenke fødebingedesign, og vi ønsker å finne fram til løsninger som i større grad styrer hvor purka legger seg. Dessuten vil vi fokusere på hvordan vi kan få smågrisene til å bruke smågrisplassen mer de to første levedagene, opplyser Andersen. Hun har tro på at dette kan redusere ihjelligging og smågristap i løsdriftsopplegg uten fiksering. 16 svin 10/2007

17 B y g g O G i n v e n t a r Grisehus til superpurka Framtidens grisehus har brede fødebinger og plass til å fôre slaktegris til 80 kg. Det kreves store grisehus for å ta ut marginene, men finansieringen kan være en utfordring, sier Bjørn Åge Fjeset i Nortura. rom, pluss tilstrekkelig med sykebinger må derfor planlegges nøye før bygging. Prisen en utfordring Byggekostnadene har gått rett i været, særlig siste året. Prisen per kvadratmeter for et grisehus i Trøndelag er nå 6000 kr. Det kan derfor bli et dilemma hvorvidt en tar seg råd til, eller får med banken på å bygge så stort som en bør gjøre. Det kan være fristende å knipe på plassen, men da blir det vanskelig å ta ut marginene i produksjonen. Det er en stor utfordring at prislappen blir så høy i dag at lønnsomheten i nybygg blir lav, sier Fjeset. Derfor skjer det også litt for ofte at tegningene til nytt grisehus blir liggende i skrivebordskuffen. Erling Mysen Rådgiver Bjørn Åge Fjeset i Nortura holdt foredrag om grisehus til superpurka. Det er ikke noe fasitsvar på hvordan grisehus skal bygges. Folk er forskjellige, og slik blir grisehusene også, sa Fjeset. Og når valget er tatt, tar også svineprodusenten konsekvensene av de valg som er gjort i det daglige arbeidet for å lykkes. Det kan være mange veier som fører fram til Rom. Store binger Hus til ei superpurke som får store kull krever store binger. Super purka 2010 skal kunne avvenne 156 kg smågris (12 x 13 kg eller 13 x 12 kg). De fleste gir grisen mer plass enn forskriftene sier, og har god erfaring med det. Standard fødebinge bør være 2,4 meter bred, men du kan knipe litt der du har ungpurker, sier Fjeseth. En standard på 2,4 meter passer dessuten også til FS, FTS- og slaktegrisbinger. Så får dybden på bingen bestemme hvor mange dyr det er plass til. 80 kg slaktevekt I mange kombinertbesetninger er det ikke tid eller plass til å fôre slaktegrisen lenger enn til kg. Det gjelder for eksempel FTS-besetninger med sju ukers puljedrift og tre avdelinger. Trolig har høye slaktevekter kommet for bli, og optimal vekt vil være rundt 80 kg. Du tjener en femtilapp per gris ved å fôre den fra 75 til 80 kg. Det er god fortjeneste for lite arbeid, men det er viktig å bygge slik at dette er mulig, sier Fjeseth. Bygg etter puljesystem Det er lønnsomt å ha frisk gris. Bygg derfor etter «alt inn og alt ut»-prinsippet. Tømming av rom, vask og tilstrekkelig tid til opptørking er meget viktig. Du skal ikke sette inn gris dagen etter vasking, sier Fjeset. Puljedrift, antall NOK PLASS: Ikke knip på plassen i nye grisehus, råder Bjørn Åge Fjeset, rådgiver i Nortura. svin 10/

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 1-2 2. 1 0. 2 0 0 9 Ny sesong nye muligheter Velkommen til en ny og spennende sesong med Norges Skøyteforbund! Forbundsgruppene

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen. Da var vi kommet i gang med høsten, og vi har vært utrolig heldige med det flotte været som vi har hatt. Vi har kost oss både inne og ute i barnehagen. Hadde vært utrolig fint om vi kunne fått dette været

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

Spinning - FSC / Terningen Arena

Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena Banesykling i Stangehallen Styrketrening - Karma kl:20:00 Styrketrening i sal for alle medlemmer av CK Elverum. Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole MAKS 2.trinn Tilbudskatalog katalog! Gledelig høst! Høst 2015 Marienlyst Aktivitetsskole Nå er sommeren over og høst og vinter nærmer seg. Men vi lar ikke dette stoppe oss på MAKS, vi fortsetter med et

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc!

13. Legg gjerne ved bilder og linker til blogger etc! STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Hawaii Pacific University BY: Honolulu LAND: USA UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2013 DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Master økonomi og administrasjon, Anvendt Finans HVILKET

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Tilbakemelding: Hvordan vil du beskrive din rideferie generelt? X Utmerket God Middels Utilfredstillende RIDNING. Veldig Fornøyd.

Tilbakemelding: Hvordan vil du beskrive din rideferie generelt? X Utmerket God Middels Utilfredstillende RIDNING. Veldig Fornøyd. Tilbakemelding: Det er viktig med tilbakemelding fra kundene våre. Det er den beste måten vi og turene kan forbedres på. Håper derfor du tar deg tid til å fylle ut dette skjemaet. Tilbakemeldinger vil

Detaljer

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015

Kari Saanum. Roman. Omnipax, Oslo 2015 Kari Saanum Gråt, baby Roman Omnipax, Oslo 2015 DREYERS FORLAG 2015 EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS BOOKPARTNERMEDIA ISBN 978-82-826-5041-4 Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne bok i

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 12 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 12 Bryllup i Furulia Det siste kapittelet i boka er knyttet til hyggelig sosialt samvær mellom de personene

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette

Detaljer

Brekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi

Brekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi Brekkåsen skole Uteskole med natursti og fokus på bioenergi Fredag 16. januar arrangerte Brekkåsen skole miljøundervisning og uteskole for 5.-7. trinn i samarbeid med prosjekt Klima, miljø og livsstil.

Detaljer

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0 FIRST LEGO League Stjørdal 2012 Presentasjon av laget Hell seniors 2 Vi kommer fra Hell Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer Lånke skole Type lag:

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Vil du være med i en undersøkelse?

Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom

1. Byen. Pappa og jeg kom i går, og i dag hadde vi sløvet rundt i byen, besøkt noen kirker og museer, sittet på kafeer og stukket innom 1. Byen Jeg la hodet bakover. Rustbrune jernbjelker strakte seg over meg, på kryss og tvers i lag på lag. Jeg bøyde meg enda litt lenger, det knakte i nakken. Var det toppen, langt der oppe? Jeg mistet

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer