Styresak. Forslag til vedtak: Dato: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld:

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Frå: Administrerande direktør Sakshandsamar: Saka gjeld: Olav Klausen Rapportering styringsdokumentet 1. tertial 2014 Styresak 36/14 O 1 vedlegg Styremøte Forslag til vedtak: Styret tar rapporteringa til orientering 1

2 Bakgrunn for saka Helse Fonna HF rapporterer til Helse Vest RHF på oppdrag i styringsdokumentet for 1. tertial Matrise utarbeidd av Helse Vest er nytta i rapporteringa. Utfylt matrise er lagt ved saka. Føretaket har rapportert til Helse Vest RHF

3 Matrise for tertialvis rapportering til Helse Vest RHF på utvalte mål i styringsdokumentet 2014 Referanse Sak Mål 2014 Kommentar 3.2. Tilgjengelegheit og brukarorientering Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Helseføretaka legg til grunn notat om ventetider og fristbrot, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar 1 Gjennomsnittleg ventetid for første tertial 2014 er 66 dagar (oppdaterer pr 1. mai). Notat av 5. november 2012 vert følgt opp: -E-læringskurset «Prioriteringi spesialisthelsetenesta» er obligatorisk for overlegar/kliniske psykologspesialistar med ansvar for vurdering av tilvisingar. Ved årsskiftet hadde 111 personar bestått kurset, dei aller fleste overlegar og psykologspesialistar. Ved utgangen av første tertial 2014 var talet Nasjonale prioriteringsrettleiarar vert lagt til grunn ved vurdering av tilvisingar - 100% av alle henvisningar blir skanna innan 24 timar på virkedagar(utanom helg). Sju-åtte prosent av henvisningene mottas elektronisk. - «Merking» i DIPS av pasientar som skal fasast inn i særleg raske pasientforløp («Kreftforløp20») og rutinar for korrekt overføring av ansiennitetsdato etablert - Koordinatorar følgjer kreftforløp for dei største pasientgruppene for å sikre oppfølging av «20-dagarsregelen.» - Hyppig gjennomgang og rydding i ventelister og fristbrot i seksjonane Gjennomsnittleg ventetid for alle fagområde, alle omsorgsnivå der helsehjelpa har starta i perioden, er 66 dagar. Dette er framgang samanlikna med første tertial 2013 (69 dagar), og samanlikna med årsskiftet/førre tertial ( 71 dagar 3. tetial 2013). For pasientar med rett til prioritert helsehjelp: 59 dagar. For pasientar med rett til helsehjelp: 85 dagar. Lengst ventetid er det innanfor fagområda ortopedi (96 dagar)

4 Ingen fristbrot Redusert ventetid, auka kapasitet og god kompetanse innanfor brystrekonstruksjon for pasientar med brystkreft. Det skal rapporterast på dette innan 15. mai. Sjå kap. 9.3 for detaljar om rapportering. (mal for rapportering vil bli ettersendt) Alle ventetider på frittsykehusvalg.no er oppdaterte månadleg. 80 % av kreftpasientane har starta behandling innan 20 dagar frå motteken tilvising habilitering (91 dagar), hjartemedisin (80 dagar) og generell kirurgi (75 dagar). Ved utgangen av første tertial er det 80 fristbrot for pasientar behandla siste månad. Dette tilsvarar 5 % For om lag 40 % er fristen overskriden med ei veke eller mindre. Det er flest fristbrot innan generell kirurgi og ortopedi. Mammografi er periodevis ein flaskehals. Ved utgangen av første tertial året før var det 4 % fristbrot, og ved årsskiftet var det 3 %. Helse Fonna utførar ikkje primær rekonstruksjon. Det er eit fåtal pasientar som vel primær rekonstruksjon. Ved ønskje om primær rekonstruksjon, blir pasientar tilvist enten til HUS eller SUS for operasjon. Unge kvinner vel brystbevarende operasjon framfor fjerning av heile brystet med påfølgjande primær eller sekundær rekonstruksjon. Eldre kvinner ønskjer sjeldan rekonstruksjon. Av dei pasientar som blir operert for brystkreft, blir om lag 10% tilvist til HUS eller SUS for sekundær rekonstruksjon. Per tertial blir dette om lag 2 pasientar. Det er ikkje blitt tilvist pasientar til private aktørar i Ventetida for rekonstruksjon kan ikkje Helse Fonna sei noko om, da pasientane venter på behandling ved universitetssjukehus. Vert oppdaterte månadleg. Tilvising til diagnostikk der rekvisisjon er merka med at pasienten kommer inn under 20-dagars regel for kreft vert høgt prioritert i radiologi og patologi. Likevel er det ei utfordring at svar på diagnostikk ikkje alltid ligg føre innan fem virkedagar. Dette gjelder særleg for mammografi og for histologi prøvar til patologi. Det vert frå mars 2014 kontinuerleg leigd inn ekstra mammo radiolog. Innan patologi er det gjort endring i drift for å redusere svartider. Ved siste offentleggjering av nasjonale indikatorar, tredje tertial 2013, hadde Helse Fonna følgjande resultat: 2

5 3 92,0 prosent av tjukktarmskreftpasientar hadde starta behandling innan 20 dagar 56,1 prosent nasjonalt. 50,0 prosent av pasientane med brystkreft hadde starta behandling innan 20 dagar 66,9 prosent nasjonalt. Kjelde: Førebels rapport frå Helsedirektoratet. I følgje føretaket sine registreringar i DIPS, har 90,9 prosent av pasientane med tjukktarmkreft starta behandling innan 20 dagar per første tertial ,1 prosent av pasientane med brystkreft har starta behandling innan 20 dagar per første tertial Utfordringa med denne pasientgruppa er relatert til kapasitet i samband radiologiske undersøkingar. Innan gastroenterologi får pasientar som vert merka kreftforløp 20, time innan ei veke til endoskopisk undersøking, kreftkoordinator på kirurgen vert varsla. Histologisvar kan ta opp til 1 veke å få, vanlegvis 3-4 dagar. Pasient vert informert og tilvist til kirurg. Ofte bestiller vi og aktuelle rtg-us som oftast vert utført innan ei veke. Pas vert operert innan frist i dei fleste tilfelle. Lungemedisin (lungekreft) Ingen endring på opplegg med omsyn til primærtilvisingar og internt forløp. Vert vanlegvis avklara ila 5 dagar (måndag-fredag) Så langt i år er frist for behandlingsstart overholdt men talla er ikkje så store. Fortsatt er flaskehals venting eksternt på avklaring PET (Bergen ), alternativt ekstra utredning HUS lunge med ultralydbrokoskopi alternativt operasjon. Dei som skal til strålebehandling startar oftast opp med cellegift lokalt før stråling. Slik vi ser det er forløpa gode, avtalar internt med radiologisk avdeling og Patolog fungerer bra, likevel er det nyttig med kreftkoordinator som beholder oversikt og følgjer det enkelte forløp tett for å unngå unødig forsinking

6 Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkingar på behandlingseiningsnivå (post / poliklinikk), resultata er offentleggjort på helseføretaka sine nettsider og aktivt følgt opp i tenesta Nevrologi: Pasient med kreft i sentral nervesystem kommer tilnærma alltid inn akutt, og vert høgt prioritert for supplerande undersøking, td. radiologisk undersøking. Den diagnostikken som kan utføras lokalt, vert som regel utførd innan 3 dagar. Etter påvist tumor vert pasientar henvist til HUS, kor endeleg diagnostikk vert utførd og behandling startar opp. Dette kan ta meir enn 20 dagar. Hematologi: Ingen endring på opplegg og internt forløp. Tilvisingar vert vurderte fortløpande i løpet av arbeidskvardagen mandag til fredag. Bemanningssituasjonen er blitt betre, dermed betre oversikt, kontroll og mulighet for vurdering av henvisningar. Forløpet hos enkelte pasientgrupper er vanskeleg å ivareta innan 20 dagar, da det er fleire utredningssvar som må være klare før evt. behandlinga startar. Dette ligger utanfor vår påvirkning. Forløpa vert oppfatta som gode totalt sett, med godt samarbeid med radiologisk og patologi der ønska undersøkingar vert gjennomført. I samband med innføring av nytt IVF system er det ved Fertilitetsseksjonen planlagd for pasienterfaringsundersøking våren Ei såkalla «0-linje måling» blei gjennomført i forkant av innføringa i desember 2013/januar Brukarundersøkinga ved Føde seksjonen, Haugesund i samband godkjenning som Mor-/barn-vennleg sjukehus er gjennomført hausten Resultata blir offentlege i mai 2014.Som følgje av undersøkinga er Føde seksjonen ved Haugesund sjukehus resertifisert og godkjende som Mor-/barn-vennleg sjukehus. Innan psykisk helsevern er det i tre av klinikken sine seksjonar (SDPS, KDPS og HDPS) har alle kliniske einingar gjennomført pasienterfaringsundersøingar. I Spesialisert behandling, Valen gjennomfører p.t. 3 av 4 sengepostar slike undersøkingar; den fjerde 4

7 Det er etablert brukarstyrte plassar i alle DPS og innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling i alle helseføretak. Det er etablert fleire standardiserte pasientforløp i samsvar med nasjonale retningslinjer for dei ulike fagområda. posten starter gjennomføring i løpet av året. I FDPS og Spesialisert behandling Haugesund har nokre kliniske einingar gjennomført pasienterfaringsundersøkelser eller er i ferd med å gjennomføre slike nå. Innan barne- og ungdomspsykiatrien i Helse Fonna, er det kun barnepsykiatrisk post i Haugesund som så langt har implementert pasienterfaringsundersøkingar i si verksemd. Ingen av klinikken sine seksjoner legger pr. i dag resultata frå sine pasienterfaringsundersøkingar ut på seksjonen si nettside, grunna tekniske forhold. Planen er å få på plass slik publisering i løpet av året. KDPS, HDPS og Spesialsiert behandling, Valen følgjer aktivt opp resultata frå pasienterfaringsundersøkinga i sin seksjon. Årsaka til at dei øvrige seksjonar i klinikken ikkje gjer dette p.t., er at det elektroniske systemet for registrering og analyse av data frå pasienterfaringsundersøkelsene foreløpig ikkje er tilstrekkelig implementert i klinikken. Det systemtekniske skal vere på plass i løpet av Ein har etablert brukarstyrte senger ved alle distriktspsykiatriske sentra. Brukarstyrte senger gjev tilbod til pasientar med alvorlege sinnslidingar og/eller rus. Haugaland A-senter som ein har samarbeidsavtale har etablert to brukarstyrte senger(tsb). Det er ikkje oppretta brukarstyrte senger ved alle behandlingspostar innan TSB begrunna i fagleg profil. Arbeidsgruppa som planla drifta ved nyoppretta ROP post ved Spesialisert behandling Haugesund konkluderte med at det måtte leggjast til rette for brukarstyrte senger. Dette tilbodet bør kome i 2. fase etter at posten har vore i drift i ein periode. Posten har ikkje vært i drift eitt år. Det er planlagt evaluering av drifta 2 tertial Det er etablert ny kommunikasjonslinje i samband med operasjonar av ventrikkelcancer, i tråd med anbefalingane i regional plan for kirurgi. Saman skal alle føretaka gjennom Lync møter planlegge desse 5

8 operasjonane som framleis skal utførast i 4 føretak. I Medisinsk klinikk har ein utarbeida standardiserte pasientforløp innanfor hjerneslag og hjartelidingar. Ein arbeider nå med standariserte og forbedra forløp på KOLS. Ein er og i ferd med og endra pasientforløp til eldre pasientar med samansette lidingar via akuttgeriatrisk eining. Stord nyttar same standardiserte pasientforløp hjerneslag og akutt hjarteinfarkt som medisinsk klinikk. Dei deltek også i arbeid med å utarbeida forløp KOLS. Det er oppnemnt koordinator for pasientar med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tenester. I klinikk for psykisk helsevern er det standardiserte pasientforløp i samsvar med nasjonale retningslinjer for ADHD-barn, OCD-barn/vaksne, psykosebehandling og Sikkerhetskjeden. Ein er i gang med å ta i bruk nasjonale retningsliner for Akuttkjeden, ROP nyttar ROP-rettleiar og psykoserettleiar. Det er ikkje etablert standardiserte pasientforløp for ROP. 1.tertial 2014 er det tilsett kreftkoordinator for pasientar med i prostata og nyrekreft. Kirurgisk klinikk har frå tidlegare tilsett kreftkoordinatorar innan fagområda tjukktarmskreft, brystkreft og kreft i ØNH området. For pasientar med komplekse nevrologiske lidingar er det tilsett spesial - sjukepleiarar på poliklinikk for MS pasientar, ALS pasientar, Huntington pasientar, nevro-onkologiske pasientar og parkinson pasientane som har ansvar for pasientforløpa. Sjukepleiar har faste polikliniske dagar som pasientar vert opplyst om og dei kan da kontakte spesial spl., som ofte er bindeledd mellom sjukehus og kommune. Habiliteringstjenesten: Pasientane som går i eit langvarig oppfølgingsløp har barnelegane koordineringsansvar for. Gjennom faste polikliniske kontrollar (ca 1-2 gonger årlig) vert status kartlagd og evt behov for teneseter innan re/habilitering avdekka 6

9 3.3 Kvalitet og pasienttryggleik Pasientar og pårørande tar del i arbeidet med å definere målsetting og tiltak for pasienttryggleiksprogrammet. Tiltakspakkane i pasienttryggleiksprogrammet og i «Program for pasienttryggleik i Helse Vest» inngår som ein del av den ordinære aktiviteten ved sjukehusa og resultata blir følgt opp i leiingslinja og brukte i forbetringsarbeid i dei kliniske einingane. Kvalitetsindikatorar og ventetider som blir rapportert til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sjukehusval, er rapportert på sjukehusnivå. For alle aktuelle pasientar blir det rapportert inn til medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status. Resultata blir nytta til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbetringsarbeid, arbeidet med pasienttryggleik og forsking. Resultata blir gjort tilgjengeleg for klinikarar, leiarar og pasientar. Det er etablert ein einskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar i samsvar med nasjonalt system for metodevurderingar. 7 Ved Stord sjukehus er koordinatorfunksjon er lagt til andre stillingar. For lunge vert koordinering gjort av postsekretær, for gastro og hjarte av timekontoret. Funksjon koordinator hjerneslag er lagt til funksjonsleiar. Føretaket involverer brukarar i tre fora: Regionalt i pasienttryggleiksprogrammet sin komité. Lokalt i føretakets brukarutval. Det lokala kvalitetsutvalet Føretaket er inne i implementeringsfasen av «Program for pasienttryggleik i Helse Vest». Det er gjennomført en kartlegging over de forskjellige tiltaka og det utarbeidets en spredningsplan. Neste trinn er korte og hyppige møteseriar med de forskjellege delar av linjeorganisasjonen for detaljplanering av implementeringen. Det er rapportert på sjukehusnivå. Det er 45 kvalitetsregister med nasjonal status, og Helse Fonna rapporterer til dei fleste av desse. Resultata blir særleg nytta i fagmiljøa, men eksempel er også etterspurt og presentert i Kvalitetsutvalet med påfølgjande tilråding til lineleiinga om å nytte desse i større grad i kvalitetsarbeid i føretaket. Opplæring/informasjon om MiniMetodevurdering er gitt, støtteverktøy er gjort tilgjengeleg, og føretaket er i gang med å skaffe seg erfaring gjennom konkret oppdrag frå Bestillarforum RHF om å gjera metodevurdering av Rainbow Acoustic Monitoring (akustisk respirasjonsrate- monitorering)

10 Det er høgare vekst innan psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. Det blir lagt til grunn at veksten innan psykisk helsevern skjer ved DPS og innanfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal byggjast ut og utrustast til å ta ansvar for gode akuttenester gjennom døgnet, ambulante tenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkninga sine behov for vanlege spesialisthelsetenester er dekte. Veksten blir mellom anna målt gjennom endring i kostnader, ventetid og aktivitet. Prosentdel årsverk DPS har auka i forhold til talet årsverk innan psykisk helsevern i sjukehus. Prosentdel tvangsinnleggingar for helseregionen er redusert med 5 % samanlikna med RAA. Samarbeid med Regionalt kompetansemiljø for metodevurdering, Helse Bergen, er etablert. I langtidsbudsjett og årsbudsjett er det lagt opp til høgare vekst innan psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. I langtidsbudsjett er veksten 1,6 %. I klinikkens overordna handlingsplan er det lagt inn at veksten skjer innan DPS og psykisk helsevern barn- og unge. Årsverk fordeling sjukehusnivå/dps: Sjukehus: 51 % og DPS 49% Reelle kostnader sjukehus/dps: Sjukehus kr 184 mill DPS : kr 182 mill Fordeling BUP mot VOP: BUP: kr 82 mill VOP: 385 mill Plan for psykisk helsevern, HF legg opp til fortsatt auke i talet årsverk DPS høvesvis sjukehus. Retninga er Nasjonal strategigruppe II si anbefalte norm med ressursfordeling 52/48 høvesvis DPS/Sjukehus. For budsjettåret 2014 er denne fordelinga i vår klinikk slik: Årsverk 49,6% DPS/50,4% sjukehus, og kostnadsfordeling 49,8% DPS/50,2% sjukehus Talet på tvangsinnleggingar pr innbyggjarar > 18 år i opptaksområdet var 334 i I heile 2012 var talet 323. Tala tyder på at ein ikkje når målsetjinga om ein reduksjon på 5 %. 1.tertial 2014: 109 tvangsinnleggelser pr innbyggjarar > 18 år i opptaksområdet. 8

11 Dette syner at vi ligg på sama nivå som i 2012 og 2013, og har ikkje oppnådd målet om redusere talet på tvangsinn-leggingar. 6.1 Beredskap og sikkerheit Kvalitetsregister rus skal nyttast av minimum ein eining innan TSB som eit internt kvalitetsutviklingsprosjekt. Dette er naudsynt for å validere parametrane. I samarbeid med kommunane og brukarorganisasjonane er det etablert eit effektivt og brukarorientert utgreiings- og behandlingsforløp for pasientar med langvarige smerte- og utmattingsstilstandar der årsaken er uklar Medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status: o får gode elektroniske løysingar o har nasjonal dekningsgrad o omfattar pasientrapporterte effektmål. Det må og arbeidast med å få fram pasientdefinerte effektmål. Helse Bergen og Helse Stavanger legg til rette for å implementere HPV-test og overgang til ny randomisert protkoll for primærscreening i Rogaland og Hordaland. Etablert beredskap for kritisk infrastruktur, bl.a. vann, strøm, IKT, legemiddel Etablert sikringstiltak i tråd med lov om Ein har vore i kontakt med Helse Vest og prosjektleiar for «Kvalitetsregisteret». Det er bedt om meir informasjon samt kva som vert forventa av klinikken i utviklingsarbeidet som det vert arbeidd med. Klinikken vil få tilsendt informasjon og klinikkdirektør har beslutta at ROPposten deltar. Det er etablert smertepoliklinikk ved for pasientar med langvarige, ikkjemaligne smerte ved Odda sjukehus. Modellen byggjer på tverrfagleg tilnærming til biopsykologioske problemstillingar, og poliklinikken har ein rådgjevande og vurderings/kartleggjande funksjon. For pasientar med CFS (kronisk utmattingssyndrom) vert nasjonale og regionale retningsliner følgde. Helse Fonna følgjer opp i tråd med utviklinga som sentrale driftarar av registra genererer, gjer innspel på førespurnad og er særleg opptekne av og har formidla behov for framtidige løysingar som kjem i DIPS Arena. Strukturerte journalar må ta opp i seg parametrar som skal vidareformidlast til dei ulike registra, slik at overføringa kan skje mest mogleg automatisk. Pasientbaserte effektmål/indikatorar vert utgreidd i Pasienttryggleiksprogrammet, kor Helse Fonna deltek aktivt. Plan for sjukehusa, DPS og ambulansestasjonane er under utarbeiding og vil bli ferdig til hausten. Verksemda vart i siste tertial 2013 gjennomgått ut frå rettleiar forskrift 9

12 6.4 Utvikling av naudmeldetenesta forebyggende sikkerhetstjeneste, bl.a. forskrifta om objektsikkerheit Ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetenesta etter 22. juli 2011, innan 31. desember Sikre personellet nødvendig opplæring og trening i bruk av radioutstyr og felles prosedyrar, både i helseradionettet og nytt naudnett Sikre drift av nødvendig radioutstyr, også i overgangsfasen helseradio/naudnett Medvirke til gevinstrealisering og samordna, effektiv og trygg bruk av naudnett i dagleg drift og ved krisesituasjonar. om objektsikring. Risikovurdering og iverksetting av tiltak vart gjort, og det vart meldt tilbake til Helse Vest. Plan utarbeidet og oppfølgingstiltak under innarbeiding. Naudnettopplæring skjer i regi av Helse Vest RHF og prosedyrearbeidet pågår. Med omsyn til helseradionettet er dette i vanlig bruk som før, og det er ikkje gjennomført spesielle øvingstiltak her. Det er utfordringar knytt til kjerneutstyr (RBO-er), og kostnad med dette må dekkast av HF-et sjølv. Ein ventar nærmare avklaring knytt til løysing for IP-telefoni frå Helsedirektoratet, då dette krev ekstra funksjonalitet for at eksisterande helseradionett skal fungere. Det er kommunikasjon med både kommunar og andre naudetatar om dette. Dette vil bli tettare samordna i løpet av hausten. 10