Årsplan Grøntulien barnehage

Transkript

1 Årsplan Grøntulien barnehage

2 INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek Læring Barns medvirkning Inkluderende fellesskap Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kultur/tradisjoner Plan for overgang barnehage - skole Samarbeid barnehage hjem Vurdering 2

3 Forord Bergen kommunes barnehager utarbeider sine årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme som samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen, samt kommunale satsinger. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole 3

4 Barnehagens innledning Barnehagen er ikke en forberedelse til livet. Barnehagen er et sted der selve livet utspiller seg. Paula Tiziani Grøntulien barnehage ligger rolig til, i enden av et borettslag. Med Grøntuafjellet like utenfor gjerdet, har barn og voksne unik tilgant til naturskjønne omgivelser, og utfordrene lekemuligheter. Grøntua kryper under gjerdet og like inn på lekeplassen vår. Så i tillegg til en liten flate med asfalt, sandkasser og vippedisse, kan barna leke og utfolde seg blant trær og busker, knauser, kratt og berg. I Grøntulien barnehage vektlegger vi gode hverdager, med mulighet for lek og godt vennskap. Vi legger tilrette for at barn uansett alder og modning, skal oppleve mestring og føle seg verdifull. Tydelige og ansvarsfulle voksne er lydhøre overfor barnas ønsker, samtidig som vi viser vei og setter positive grenser. Personalet arbeider etter Samspillsmetoden Dialog. Denne samspillsmetoden har som hensikt å sensitivisere og bevisstgjøre omsorgsgiver betydningen av kvaliteten på samspillet med barna. Samspillsmetoden deles inn i 7 prinsipper: 1. Vis at du bryr deg om barnet. 2. Juster deg til barnet. 3. Snakk positivt om det barnet gjør, eller er opptatt av. 4. Gi ros og anerkjennelse. 5. Felles fokus. 6. Gi mening til barnas opplevelser. 7. Sett positive grenser. Grøntulien barnehage består av fire avdelinger, med til sammen 60 barn. To avdelinger med 10 barn i alderen 0-3 år. To avdelinger med 20 barn i aldrer 3-6 år. Alle avdelingene er bemannet med en pedagogisk leder (barnehagelærer) og to assistenter. Noen av assistentene er utdannet fagarbeidere. Hver barnegruppe blir delt inn i smågrupper, da dette gir bedre tid og rom for de voksne å få god kontakt med enkeltbarna. Samtidig blir det frigitt større rom til lek og utfoldelse inne, når barna deler på å være inne / ute til ulike tider. I perioder arbeider barna med prosjekt/tema. Dette blir informert om via halvårsplaner/månedsplaner. 4

5 Kap 1 Omsorg Barn har en medfødt evne til samspill og samhandling. Hva barna lærer er avhengig av kvaliteten på samhandlingen/relasjonene mellom de involverte. Den voksne har alltid ansvaret for trivselsklimaet i samspillet med barna. De voksne skal være tilstede, være oppmerksom, være imøtekommende og være var for barnas behov, og opptre slik at kommunikasjonen preges av gjensidighet. Nærhet, varme og kjærlighet er elementer i begrepet omsorg. For uten dette, ligger det også mye omsorg i "å bry seg om". Barna skal få tilbud om aktiviteter m.m. ut fra individuelle behov. Hvert enkelt barn skal få oppleve mestring og ha en meningsfylt hverdag. Jo bedre barna får utvikle et godt nok selvbilde, jo mindre avhengig blir barna av at den ytre verden må stå til rådighet, i form av nære voksne. Det store målet er at barna skal utvikle seg til å ta vare på seg selv, senere andre og verden rundt seg. En forutsetning for et godt selvbilde er gode nok andre bilder. Hvordan kan vi gi barna gode nok andre bilder slik at de utvikler et godt nok selvbilde? Dette er et område personalet har arbeidet md over tid, og som vi stadig opprettholder. For å forstå og kunne leve seg inn i andres følelser, må en selv ha blitt møtt på følelser. Kap 2 Danning Mennesket er i vekst og utvikling hele livet, og dannelsesprosessen starter allerede ved livets begynnelse. Barna skal utvikle sin egen identitet og få tiltro til egne vurderinger, opplevelser og følelser. Skal barna ha evne til innlevelse, ha respekt for andre mennesker, deres følelser og tanker, - må barna selv ha blitt møtt på denne måten. Ved å stille spørsmål og undre seg over ting og sammenhenger, reflektere over handlinger vil barna få utfordringer og oppøve evnen til en spørrende/kritisk holdning. Kap 3 Lek Dette barnehageåret er «lek» og «språk» satsningsområde for Grøntulien barnehage. Leken er barns måte å lære på. Barn fortolker virkeligheten gjennom lek, de bearbeider ulike hendelser gjennom lek, og sist, men ikke minst, - de prøver ut ulike roller gjennom lek (rolleleken). Gjennom leken utvikles barnas fantasi og tankevirksomhet. I leken får barn venner. Ved at de voksne er aktiv deltakende i barns lek blir vi godt kjent med dem og kan utvide leken sammen md barna. Vi hjelper barn som trenger støtte og hjelp for å komme med i lek, og vi blir kjent med barnas allsidighet. 5

6 I hverdagen blir vi bombardert av inntrykk, og det er derfor viktig at barna får god tid til lek. KARAKTERISTISKE TREKK V/ LEK lystbetont frivillig spontan I leken glemmer man det som er utenfor, man glemmer seg selv og går inn i en annen verden. Leken er altså en mental innstilling (som om). Ved hjelp av stemme og mimikk signaliserer barnet at dette er lek. Å leke er et mål i seg selv. Barn leker fordi de synes det er morsomt å leke. Leken gir kompetanse på: gi og ta (turtaking) forestille seg at man er en annen konsentrasjon samarbeidsevne kompromisse språkstimulering fantasi (utvikle indre bilder) kreativitet De voksne skal: observere og delta legge til rette for rom/arealer som innbyr til lek skjerme god lek som er i gang gi barna inntrykk og opplevelser til lek hindre for mange avbrytelser, rollelek krever konsentrasjon Hvordan det ser ut rundt oss, og hvilket materiell vi tilbyr barna (det pedagogiske miljøet) har betydning for deres interesser og utviklingsmuligheter. Personalet har fokus på rommene i barnehagen og hva vi tilbyr av materiell, leketøy og aktiviteter. På personalmøter og planleggingsdager utvider vi vår kompetanse på dette området. Vi skal knytte ny lærdom til egen praksis og utvikle denne. Utelek: Grøntulien barnehage har en lekeplass med kupert og til dels utfordrende terreng. Området er spennende, både for store og små. Dette gir barna muligheter for sanseerfaringer, fysisk utfoldelse og utvikling av motorisk kompetanse. Vi begynner å ferdes i ulendt terreng allerede fra småbarnsavdeling av. 6

7 Kap 4 Læring Vårt læringssyn: Det er i aktiv samhandling og samspill med mennesker og tingene rundt seg at barna skaper seg selv og sin kunnskap. Vi må bygge på det barnet kan og vil gjøre, alene eller sammen med andre barn eller voksne. Dette danner grunnlag for barns læringsprosesser. Å lære : barna opplever mening (med en aktivitet, en situasjon m.m.) Barna utvikler seg og lærer gjennom hele dagen, både i styrte, tilrettelagte situasjoner som tema/prosjektarbeid, samlingsstund m.m. og i uformelle læringssituasjoner: her- og nåsituasjoner/hverdagsaktiviteter. Kap 5 Barns medvirkning For personalet i Grøntulien barnehage handler medvirkning først og fremst om to ting : * Barna skal få medvirke/påvirke i hverdagen. Dersom de uttrykker ønske om tur i skogen, bake rundstykker m. m., så prøver vi å få det til. Vi må også lytte/tolke kroppsspråk for å forstå hva de vil/ikke vil, hva de liker/ikke liker * Barna skal få medvirke til større tema-/prosjektarbeid. Personalet registrerer at enkeltbarn eller flere av barna er opptatt av noe. Dette bygger vi videre på og kan jobbe over en periode, med dette temaet. At barn skal få være med å påvirke betyr ikke at de får bestemme. Men, de voksne har ansvar for å være sensitive overfor barna og hva de uttrykker. Personalet må: * Lytte til barnet * Tolke kroppsspråk og mimikk * Være i dialog med barnet * Møte barna som medmennesker og vise forståelse når barnet uttrykker seg, sette grenser når det er nødvendig * Være observant og gi rom for barns ulike perspektiv på omverdenen Kap 6 Inkluderende fellesskap Alle barn blir møtt med respekt med bakgrunn i deres individuelle behov, etniske bakgrunn og tro. I samarbeid med barnas foresatte legger personalet til rette for et barnehagetilbud som tar utgangspunkt i barnegruppens behov med individuelle tilpasninger. Vi snakker med barna om likheter og forskjeller. Alle er forskjellige og har behov for ulike ting. Når vi snakker, forklarer og undrer oss sammen, viser barn forståelse for dette. 7

8 Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Mål : Barna skal få videreutvikle sin begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd. Tiltak 1. Samspill: * Barna deltar i ulike gjøremål * Legger til rette for lek og samspill i hverdagen * Legger til rette for lek og aktivitet med voksendeltagelse * Rollelek med voksne som modeller * Regellek Gjennom samspill lærer barn hvordan det er å være sammen med andre mennesker, - fellesskap. Ved sosial samhandling får barna utviklet sine kommunikative og språklige ferdigheter. I samspill og samhandling lærer barnet ikke av en annen, men gjennom en annen. Tiltak 2. Kommunikasjon: * Gir barna mange og varierte opplevelser * Snakker/samtaler med barna om opplevelser * Oppfordrer barna til selv å fortelle * Leser og forteller for barna * Setter ord på følelser, ting og handlinger * Bruker de riktige begrepene (for eksempel: sirkel, sylinder, m.m.) * Bruker plasseringsord * Forteller rim, regler gåter og vitser Kommunikasjon kan være både verbal og ikke-verbal. Ikke-verbal kommunikasjon kjennetegnes med gester, kroppsspråk, mimikk m.m. Barn er svært oppmerksom på de voksnes kroppsspråk, og det er derfor nødvendig at de voksne er bevisst sitt kroppsspråk slik at det stemmer med ordene vi sier. Kommunikasjon består av en sender og en eller flere mottakere. Et viktig kriterium for god kommunikasjon er i følge Rommetveit(1972), at både den som taler og den som lytter ønsker å skape en felles forståelse. Tiltal 3. Oppmerksomhet: * Legger til rette for at barn kan opprettholde konsentrasjon og oppmerksomhet over (noe) tid. * Leser for barna * Har aktiviteter og lek med voksendeltagelse både i smågrupper og inne på avdelingen Barns oppmerksomhetsspenn og deres evne til å styre sin oppmerksomhet er i stor utvikling i førskolealderen. Det er da også viktig at deres oppmerksomhet rettes mot det som er vesentlig. De voksne skal legge til rette for at barna retter sin oppmerksomhet mot det de skal lære, og at barna konsentrerer seg uten å la seg avlede av ting/hendelser i omgivelsene. De voksne må være engasjert i det de formidler til barna, da små barn har liten kontroll over sin oppmerksomhet. Da må det vi engasjerer barnet i oppleves som meningsfylt for barna. Personalet har fokus på teori som ligger til grunn for TRAS: observasjon av språk i daglig samspill. Teori om barns språkutvikling er tema på personalmøter og planleggingsdager dette barnehageåret. 8

9 Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Mål: Barna skal oppleve glede ved allsidig bruk av kroppen, og de skal utvikle god kroppsbevissthet. Barna skal lære gode og sunne matvaner. Tiltak: *La barna få klatre, krype, løpe, hoppe, danse, sykle m.m. *Lek og aktivitet i ulendt terreng, samt hinderløype. *La barna få tegne, male, perle, modellere, veve, klippe, lime, bygge med klosser osv. *La barna øve å kle av og på seg selv. *La barna delta i tillaging av måltid og bruken av kjøkkenredskap. *La barna få varierte smaksopplevelser *La barna øve på å forsyne seg selv og smøre på selv. *Snakker med barna om kroppen, hva den trenger av mat m.m. : God helse. Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Mål: Barna skal få kjennskap til ulike former for kunst, og de skal få kjennskap til sin egen og andre sin kultur. De skal også få øvelse i å uttrykke seg estetisk og oppleve skaperglede. Tiltak: * Synge med barna og lære dem sanger, rim og regler. * Lytte til musikk. * La barna uttrykke seg gjennom sang, dans, rytme og drama. * Lese for barna og gjøre dem kjent med litteratur. * Barna skal ha god tilgang på bøker, bilder, instrumenter og utkledningstøy. * Barna skal ha god tilgang på ulik materiale og verktøy. * Gjøre barna kjent med byggeskikk og arkitektur. * Ta barna med på teater, konserter, utstillinger m.m i nærområdet vårt. * Felles sangsamling i barnehagen for alle barna en gang pr.uke. Kap 10 Natur, miljø og teknikk Mål: Barna skal bli glad i naturen og bli kjent med det som lever og gror der. De skal få en begynnende forståelse av samspillet mellom mennesket og naturen. Det vi er glad i, tar vi vare på. Tiltak: * Ta barna med på tur, til alle årstider og i all slags vær. * Gi barna varierte opplevelser i naturen ( lek, klatring, matlaging m.m.) * Forske og eksperimentere * Lære barna om dyr og innsekter. 9

10 * Lære barna om blomster og andre typer vekster. * Plukke bær og frukt. * Ha god tilgang på bøker om mennesker, dyr, planter og natur. Kap 11 Etikk, religion og filosofi Mål: Barna skal tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. De skal utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn. Tiltak: * Personalet lærer barna å samarbeide. * Personalet oppfordrer barna til å hjelpe andre. * Personalet hjelper barna å finne konstruktive løsninger på konflikter. * Personalet er gode rollemodeller. * Personalet møter barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. * Personalet skaper rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler. * Snakke om de ulike høytider som er representert i barnegruppen. Kap 12 Nærmiljø og samfunn Mål: Barna skal få delta i et demokratisk samfunn, og de skal få oppleve et inkluderende miljø. Alle barna skal bli godt kjent i nærmiljøet. Tiltak: * Alle barna skal få erfare at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. * Gi barna medvirkning og gjøre dem trygge på egen deltagelse. * La barna erfare at de kan være med å påvirke. * Arbeide med likestilling mellom gutter og jenter. * Arbeide med forståelse av likheter og forskjeller mellom ulike kulturer. * Gjøre barna kjent med hva som finnes av tilbud i nærmiljøet ; butikk, post, frisør, skoler, helsestasjon, legesenter, tannlege, bank, bibliotek m.m. Kap 13 Antall, rom og form Mål: Barna skal oppleve glede over å utforske og leke med tall, former, størrelser, mål og mengder. Tiltak: * Barna får leke og eksperimentere med former og mønster. * Barna får sortere og sammenligne størrelser, former og mål. * Barna får kjennskap til ulike typer måleredskap. * Barna har tilgang på ulike typer byggemateriell. * Personalet undrer og resonerer sammen med barna rundt begrepene avstand, vekt, volum og tid. 10

11 Kap 14 Kultur/tradisjoner Kultur handlet om arv og tradisjoner, men også om kreativitet og nyskaping. Vi ønsker at både nasjonale og lokale kulturverdier skal vises i barnehagen vår, samtidig som vi vil ta imot impulser fra den globale verden. I Grøntulien barnehage har vi våre egne tradisjoner: Oktober: Høstfest November: Forut-prosjekt. Avsluttes med markedsdag for alle barna med familie. Desember: Lucia-frokost (foreldre og søsken er invitert) 3-6 åringene går i tog rundt barnehagen, juleverksted, nissefest, julevandring i Olsvik kirke. Februar: Karneval April: Påskeleker for alle barna i barnehagen. Mai: 17.mai forberedelser (øver på sanger, går i tog). Juni: Avslutningsfest for 6-åringene og deres foreldre, sommerfest for alle barna i barnehagen og deres familie. Vi vil la barna få utvikle sin kulturelle identitet gjennom å være bevisst vårt ansvar som kulturformidlere, og gjennom at de får være aktive deltakere. Dette gjør vi ved å: * Gå turer i naturen * Bruke sang, musikk, rytme. * Bruke rim og regler. * Lese bøker. * Fortelle eventyr. * Matlaging * Ulike kunst inntrykk / -uttrykk. Kultur er et vidt begrep, og man kan finne ulike typer kulturuttrykk i de ulike fagområdene i årsplanen. Kap 15 Plan for overgang barnehage skole Grøntulien barnehage har to skoler i sitt umiddelbare nærområde. Mange av barna som går i Grøntulien barnehage hører til disse skolene, men det er også barn som vil gå på andre skoler nærmere hjemstedet sitt. Alle førskolebarna i Grøntulien barnehage (5-6 åringer som skal starte på skolen høsten 2015) får besøke SFO ved Olsvik skole. Personalet fra barnehagen er sammen med dem noen timer en ettermiddag i mai måned. Barn som går i Grøntulien barnehage og skal begynne på Olsvik skole får tilbud om en førskoledag i juni. Der besøker de en førsteklasse, og får være sammen med dem i ulike aktiviteter. Personale fra barnehagen er med. 11

12 Grøntulien barnehage ønsker å formidle til skolene hva vi arbeider med, og hvordan. Vi vil sende årsplan og halvårsplaner til de aktuelle skolene. Vi ønsker også å få informasjon fra skolene, slik at vi kan samarbeide om en god overgang. Det kan være ønskelig å få vite noe om hvilke sanger, leker, spill m.m. som brukes på skolen. Har vi noe felles? Hva kan/skal man forvente at en 6-åring kjenner til/skal kunne når de begynner på skolen? Styrer og pedagogisk leder fra barnehagen kan være med på overføringsmøter med skolen dersom foreldre ønsker at opplysninger om deres barn skal videreformidles. Kap 16 Samarbeid barnehage hjem Det er barnehagelovens utgangspunkt at det er FORELDRENE som har HOVEDANSVARET for barnas omsorg og oppdragelse. Barnehagen skal derfor drives i nær FORSTÅELSE og SAMARBEID med barnas hjem. Vi ser det som personalets oppgave å legge til rette for dette samarbeidet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt mellom barnehage og foreldrene, der en utveksler informasjon og drøfter spørsmål og utfordringer som oppstår. Personalet har taushetsplikt. I nær forståelse, innebærer at barnehagen drives i samsvar med foreldrenes ønsker for omsorgen og danningen av barna. Vi vil møte foreldrene med åpenhet og forståelse. Foreldrene skal føle seg trygge for at barna har det bra. Dette vil vi oppnå gjennom direkte kontakt med den enkelte, ved å fortelle om hvordan barnet har det, trivsel og hvordan vi arbeider. Da må vi framstå som trygge og ansvarsbevisste omsorgspersoner. Foreldre og barn skal bli tatt godt imot, og det skal være godt å komme til barnehagen både for store og små. Tilbakemelding fra foreldre er viktig for personalet. Det er da vi får vite hva dere mener er bra, og hva som eventuelt bør endres på. Kap 17 Vurdering Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er viktig for trivsel, utvikling og læring hos barna. For å sikre god kvalitet på arbeidet vårt, vil vi vurdere arbeidet på følgende måte : Praksisfortellinger: Alle ansatte er ansvarlige for å skrive ned episoder fra dagliglivet. Disse blir lagt fram på avdelingsmøter og er grunnlag for vurdering av praksisen vår. Her må personalet reflektere rundt handlingen sin: hva skjedde, hvorfor handlet jeg som jeg gjorde, var det riktig å handle slik, kunne jeg gjort noe annerledes? Plan for vurdering : Hvem Hva skal vurderes Hvorfor Hvordan Når 12

13 Barna Foreldre Hva liker barna å leke? Hvem ønsker barna å leke sammen med? Oppstart/Tilvenning Foreldre tilfredshet For å sikre at barna får medvirkning og opplever å bli sett og hørt De skal oppleve at barnet deres blir tatt godt imot og ivaretatt på en god måte. Sikre god kvalitet på barnehagetilbudet Daglig samtale Barnesamtaler (3-6 åringene) Foreldresamtaler Foreldremøter Brukerundersøkelser Daglig Hvert halvår Ved oppstart i barnehagen/ny avdeling, og etter tilvenningsperioden ( 2-3 samtaler pr.år) Hver vår Personalet Alle personalmøter og planleggingsdager Egen praksis Sikre kvaliteten på opplæring i pers.gruppen Sikre at vi gjør det vi har planlagt, er på rett vei. Sikre kvalitet på arbeidet vi gjør. Verdier, holdninger, etikk Evalueringsskjema Tema på avdelingsmøter. Referat skrives Praksisfortellinger Tema: Lek, Språk Etter hvert møte Gjennomgående 13