Om mindfulness/oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening generelt

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om mindfulness/oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening generelt"

Transkript

1 Mindfulness/Oppmerksomt nærvær, og Oppmerksomhetstrening Ved Anne Bolstad, Bedriftsfysioterapeut Forsvaret Bedriftshelsetjeneste Oslo Spesialist i Helse- og miljøarbeid MNFF og instruktør i oppmerksomhetstrening Om mindfulness/oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening generelt Bred forskning over mange år på effekt av trening i mindfulness viser gode resultater i forhold til både helseparametre og livskvalitet.mindfulness, og oppmerksomhetstrening er derfor blitt anerkjent i dagens medisin som tilnærming for å bedre og forebygge en rekke fysiske og mentale plager, eks. depresjon og smerter, og styrke evne til å mestre stress, forebygge stress og hente seg inn igjen (Campbell Systematic Reviews, de Vibe, Bjørndal et al 2012). Oppmerksomhetstrening har også vist seg å bidra til bedre fokuseringsevne, bedre kvalitet i oppgaver og gjøremål og styrke relasjonskompetanse, og blir også brukt av toppidrettsutøvere for prestasjonsøkning (Meland 15) Oppmerksomt nærvær betyr å være bevisst tilstede her og nå, på en åpen, aksepterende og ikke-dømmende måte (både i forhold til sinnet, følelsene, kroppen og situasjon du måtte befinne deg i). Det engelske ordet som oftest blir brukt om Oppmerksomt Nærvær er Mindfulness», og mindfulnessbegrepet blir ofte brukt på norsk også. Mindfulness styrker evnen til å observere, beskrive og handle hensiktsmessig ut fra det en legger merke til man går fra autopilot til å være mer bevisst på hva som skjer og hvilke valg man har. Det er flere aspekter ved mindfulness man kan øve seg på fra fokusert oppmerksomhet fokus/konsentrasjon, nærvær i forhold til tanker, følelser, kroppsfornemmelser, til åpent nærvær i hverdagen med vekt på aksepterende og ikke dømmende holdning og økt vennlighet og medfølelse overfor seg selv og andre. (Norsk Forening for Oppmerksomt Nærvær, Vi har denne evnen til å være her og nå iboende oss, men mister ofte kontakt med den i vår travelhet og hodestyrte tilværelse. Evne til å være mindfull kan gjenfinnes og styrkes via konkrete øvelser og økt bevissthet på oppmerksomt nærvær i hverdagen: oppmerksomhetstrening. Dette er meditasjons- og kroppsøvelser og hverdagsøvelser som fungerer som mental trening hvor man øver hjernen til fokusert og oppmerksomt nærvær. Nederst i dette dokumentet finner du beskrivelser av vanlige mindfulnessøvelser og hvordan du kan øve økt nærvær i hverdagens aktiviteter. Den vestlige mindfulnesstilnærmingen som det er forsket på har hentet grunnprinsipper fra østlig tradisjon, spesielt buddhistisk innsiktsmeditasjon, men øvelser og teori er tilpasset 1

2 vestlig livsstil og vår tid. Begrepene og tilnærmingen er ikke noe mystisk, magisk, åndelig eller alternativt og kan løsrives fra religiøse eller åndelige undertoner og forstås og benyttes som godt dokumenterte all menneskelige grunnprinsipper for god helse og livskvalitet. Oppmerksomt nærvær blir i behandlingsøyemed, terapi, selvutvikling ofte linket med kognitive teknikker og det er utviklet egne programmer for mindfulnesskurs/gruppeterapi for personer med depresjon og angst: Mindfulnessbased Cognitive Therapy (MBCT) og personer med smerter, Mindfulbased Pain Managmet (MBPM, Breathworks). Prinsippene fra disse programmene er også veldig nyttige som selvhjelp for tankeregulering og stressmestring generelt. Ved å bli mer oppmerksom på hvor mye stress vi skaper med sinnet, sekundær lidelse i forhold til smerter og problemer, hvor ofte vi er mentalt bortreist i tankesurr, at ofte er det slik at vi tenker/tolker feil og vår tendens til overidentifisering kan vi omprogrammere oss til å ha et mer observerende nøytralt og raust forhold til sinnet og regulere oss selv i større grad. Selv ved vanskelige livssituasjoner, og kroniske smerter kan mindfulness gi gode lindrende bidrag ved at vi oppdager og tar brodden av den sekundære smerten vi skaper ved vår tenkning, aversjon, katastrofetanker og bekymring i forhold til fortid og fremtid. Ved å ta en ting av gangen og i større grad være i «væren modus» (beeing mode) heller enn i modus av fortid/fremtid og gjøren (doing mode) reduseres mye stress ved at vi tar øyeblikk for øyeblikk som det kommer og ikke lar fortidens og fremtidens ting skape stress i sinnet. Ved å konstatere fakta, forsone seg og akseptere frigjøres krefter til å gjøre noe med det som lindres kan. Mindfulnessøvelser virker også ofte indirekte avspennende og bidrar til å redusere sekundære spenninger. I forhold til stressmestring på jobb har mange i tillegg til klassiske «ytre» selvledelesesprinipper god nytte av å øve seg på «indre strategier» og her er mindfulness sammen med andre kognitive prinsipper gode tilnærminger, for eksempel. å gjøre en ting av gangen, impulskontroll, fokusert oppmerksomhet, nærvær og tankregulering, samt oppøve et vennlig og raust fokus til seg selv og andre mennesker og øke relasjonskompetanse. Det ligger mye stressmestring i aksept, forsoning og i et åpent sinn. Spesielt for stillinger som krever emosjonell tilstedeværelse, som inneholder komplekse oppgaver, eller som er risikoutsatt, kan oppmerksomt nærvær og oppmerksomhetstrening være et meget godt bidrag til å klare å holde konsentrasjon/fokus, og yte god kommunikasjon og kvalitet uten å slite seg ut. Et viktig aspekt ved oppmerksomhetstrening er å hvile mer i seg selv og det som skjer og inneha en ikke strevende holdning. Ofte er det slik at vi kjemper for mye imot ting vi ikke kan gjøre noe med og har en for strevende holdning til å endre ting. Derfor kan SOAL være en god huskeknagg. (Andries Kroese, Bokstavene i SOAL står for følgende: Stopp opp: skap litt avstand til situasjon, tanker og følelser via å fokusere på pusten Observer: Se og lytt og kjenn både innover og utover. Hva er fakta i situasjonen? Sett gjerne ord på: Hva tenker jeg? Hva føler jeg? Hva kjenner jeg i kroppen? Aksepter: Konstater fakta, stå i tingene slik de. Evt. reager/ prøv å handle hensiktsmessig hvis du oppdager at det er det beste La gå: La situasjonen gå, La tanker gå, Gi slipp SOAL handler om å øve seg på å ha et vitneforhold og aksepterende forhold til tanker, følelser og situasjoner. Vitneforhold og aksept gir frihet til å være mer observatør og bevisst 2

3 aktør enn offer for tanker, følelser og situasjoner. Man kan ved økt oppmerksomhet oppdage at man har valg: 1. Akseptere 2. Handle så hensiktsmessig som mulig 3. La gå. Dette kan hjelpe til å ta brodden av - og unngå å bli offer for vonde tanker, følelser, smerter og hendelser man ikke rår over. Ved bevisst bruk av SOAL kan man bli flinkere til å velge sine kamper med omhu, og la ting man ikke kan gjøre noe med gå. Nå er det ikke slik at mindfulness handler om å akseptere alt, men når man er mer bevisst på hva som skjer i sinnet, følelsene, kroppen og situasjonen oppdager man valg og kan opptre i mindre grad på autopilot. Da er det lettere å se når man skal si ifra og gjøre noe og når man skal la ting gå. Dette handler om å velge sine kamper med omhu hva kan jeg gjøre noe med og hva kan jeg ikke gjøre noe med. Å være mer enn å gjøre, og tillit til at en selv er bra nok er, også sentrale og grunnleggende elementer ved oppmerksomt nærvær. Ved å hvile mer der man er åpner man for et mulighetsrom for å endre det som endres og ønskes kan. Tankeregulering kan sammenliknes med at du står på Oslo S og venter på et tog. Du hopper ikke på alle togene som kommer, men velger det toget som fører deg dit du vil. Ikke alltid like lett, men ved å være mer bevisst kan man i alle fall hoppe på flere riktige tog og lettere oppage når man har valgt feil. Aksept og La gå kan du tenke på som knapper som du igjen og igjen kan trykke inn for å akseptere tanker, følelser og situasjoner og også kunne la de gå. SOAL er ikke alltid like enkelt når man står oppi situasjoner, vonde tanker og smerter. Da er det fort gjort å bli emosjonelt tatt, oppleve seg som et offer, ta ting for personlig og dure på på autopiloten. Men husk at ingen er perfekte og ingen er oppmerksomt nærværende hele tiden heller. I enkelte situasjoner er det også som å vinne OL gull å klare å bevare roen og handle hensiktsmessig - da går det an å bruke SOAL i etterkant av situasjonen slik at man unngår at det negative i situasjonen henger igjen for lenge. Akseptere at situasjonen ble slik og de tankene du har, og la tanker om situasjonen gå. Kanskje oppdager du også handlingsalternativer i etterkant. Når man er bevisst på at man ikke klarer å la ting gå løft aksept til et høyere nivå og så si til deg selv: «Ja ja slik er det nå. Det er helt greit. La meg bare stå i dette» Det ble i mars 2010 stiftet en faglig forening for de som jobber med Oppmerksomt nærvær/mindfulness i egen yrkespraksis (utdanning, formidling, forskning) i Norge: Norsk Forening for Oppmerksomt Nærvær (NFON). For mer informasjon om foreningens arbeid, oppmerksomt nærvær og forskningslitteratur: For litt mer informasjon om oppmerksomt nærvær skrevet av meg se: 3

4 Litt mer om effekt av oppmerksomhetstrening/mindfulnesstrening Effekter av jevnlig oppmerksomhetstrening/meditasjon lar seg måle både objektivt via endring i hjerneaktivitet, hormonproduksjon og nerveaktivitet samt via selvrapportering i forhold til bedring av avspenning, stress, helseplager og øking av livskvalitet. Mindfulnesstilnærming har blant annet vist seg like effektiv som medikamentell behandling ved depresjon, angst og smerterhåndtering. Mindfulness er derimot ingen mirakelkur. Det krever stor innsats over tid, og det er en tilnærming som ikke passer alle eller vil hjelpe for alle. Meditasjonsøvelser er ikke direkte avspenningsøvelser, men gir for mange indirekte avspenning ved at man roer kroppen og sinnet og har en åpen aksepterende holdning til det som måtte oppstå underveis. Mange er ikke vant til å sette seg ned/legge seg ned og legge merke til kropp, pust og tanker og det er normalt å både føle ubehag og motstand og spenning spesielt i oppstartsfasen, men det vil ofte slippe taket og øvelsene vil over tid virke avspennende for de fleste. I forhold til avspenning er så oppmerksomhetstrening bedre enn andre avspenningsmetoder? Forskningsresultater antyder at i tillegg å gi ren biologisk avspenningsrespons via den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet vil jevnlig øvelse i ON øke evne til å mestre stress via økt aktivitet i hjerneområder som styrer selvregulering og følelsesregulering, mindre aktivitet i områder av hjernen som trigges av stress, og bedre samarbeid mellom de ulike områdene i hjernen (Davidson 2010). Det å ha litt åpnere rammer for øvelsene, og se tankeinnhold og fornemmelser som en del av øvelsene og ikke som en distraksjon, samt at man har en aksepterende holdning til det som oppstår underveis er sentralt i OT. Denne tilnærmingen skiller OT fra en del andre avspennings- og meditasjonsmetoder. OT kan via sin observerende og aksepterende tilnærming hjelpe en til å oppdage tanker, bryte "autopiloter", redusere negativ grubling og stress, regulere seg selv, og bedre kvalitet i gjøremål og kommunikasjon. Ved å unngå å hekte seg på ting man ikke kan gjøre noe med, oppdage valg og endre sitt forhold til både tanker og ting som oppstår kan man handle mer hensiktsmessig. Økt grad av oppmerksomt nærvær kan videre bidra til at man kan hvile mer der man er og med det som skjer: Ved å gjøre en ting av gangen kan man forebygge å løpe foran med tankene, noe som er en viktig stressreduserende strategi. Å øve aksept, ikkedømmende holdning, vennlighet og medmenneskelighet er også meget stressreduserende øvelser. Jevnlig øvelse i OT kan oppsummert bidra til økt evne til: - fokusert oppmerksomhet og konsentrasjon - å spenne av når man trenger det og lade opp batteriene i en hektisk hverdag - god selvledelse via gode valg og prioriteringer - kvalitet i gjøremål/oppgaver og kommunikasjon - å takle stressfulle tanker, og stressfulle utfordringer - selvobservasjon og selvinnsikt - selvhjelp ved uro, negative automatiske tanker og depresjon - selvhjelp ved smerter og sykdom - mental omprogrammering til en stressreduserende adferd, økt mestring og livskvalitet Kort beskrivelse av noen grunnleggende mindfulnessøvelser: 4

5 Øvelsene kan gjøres på 1 minutt, 3 minutter, 10 minutter, 45 minutter..alt ettersom Ligg eller sitt i en god stilling 1. OT via Kroppscanning: - en guidet tur gjennom kroppen. Se for deg visualiser at du belyser din egen kropp fra innsiden via å holde oppmerksomhet på en kroppsdel av gangen. Begynn gjerne i føttene og gå fra kroppsdel til kroppsdel oppover i kroppen. Stopp opp for hver kroppsdel og registrer hva du fornemmer eks. prikninger, stikninger, pulsasjoner, varme, kulde, smerte etc. Kjenner du ikke noe er det helt greit - da der det det du kjenner. Møt det du kjenner med nøytral aksepterende holdning uten å bedømme/evaluere eller prøve å endre det du kjenner. Aksepter eller konstater: slik er det nå for meg. Når du har gått igjennom kroppen kan du fokusere på kroppen som helhet. Pust inn i hele kroppen og kjenn etter hvordan øvelsen har påvirket kroppen. Uansett hva du kjenner av kroppsfornemmelser, tanker og følelser møt det med aksept. For å øke oppmerksomhet på kroppen kan du etter hvert også øve deg på å puste inn og ut av de enkelte kroppsdeler. Hvis du har smerter kan du også bruke øvelsen slik: se for deg at du kan puste frisk luft og energi inn i det smertefulle området og puste ut eventuelle spenninger og frustrasjoner rundt smertene. Gjør det varsomt og uten intensjon om å tvinge smertene bort. Det å puste inn til smertefulle områder kan bidra til å løsne sekundære spenninger, og det er også en form for aksept å tørre å kjenne på og romme smertene som de er. I en slik prosess vil man også få mulighet til å oppdage ulike kvaliteter i smertene, at de varierer og ikke alltid er like intense, og noen ganger er de kanskje ikke der i det hele tatt. 2. OT via Nøytral oppmerksomhet på pusten:sitt oppreist på stol, Evt. ligg helt i ro på gulvet, seng eller sofa. Hold oppmerksomheten på din egen pust noen minutter. Følg pusten din på sin vei inn i kroppen til den snur og går ut igjen. Du trenger ikke å forandre på pusten bare la den gå slik den går hos deg akkurat nå. Aksepter pusten din som den er. For å kjenne på de ulike kvalitetene i pusten og finne den måten det passer deg best å følge pusten på registrer gjerne følgende: Legg merke til temperatur, lengde og hastighet på inn- og utpust? Er det noen steder i kroppen det beveger seg når du puster? Er det noen steder i kroppen du kjenner pusten din godt? Du kan også legge merke til overgangene i pusten der pusten snur mellom hvert innpust og utpust, og mellom hvert utpust og nye innpust. Er det mulig å hvile i disse mellomrommene? Er det mulig å hvile generelt i pusten? Fortsett så å hvile oppmerksomheten din på pusten på den måten som passer deg best. Hvis det er vanskelig for deg å kjenne pusten eller følge pusten hvil gjerne oppmerksomheten din i magen og mageregionen.når det dukker opp tanker i hodet: vennlig aksepter at de kommer, la tankene fare/gå via å fortsette å holde fokus på pusten. Møt tanker, kroppsfornemmelser og følelser som dukker opp med en nøytral aksepterende holdning. Du trenger ikke å bedømme dem eller prøve å stoppe dem eller endre dem, bare la det være som det er. Aksepter det som dukker opp, og la det gå via å fokusere på det neste pust. Det kan også være fint å stoppe opp og undersøke gjentakende tanker ved å stoppe opp litt og undersøke hva de dreier seg om, sette ord på dem og så gå tilbake til pusten når man er klar. Avslutte øvelsen med å puste inn i hele kroppen. Tenk deg at hele kroppen er en stor lunge. Kjenn etter hvordan øvelsen har påvirket kroppen. Uansett hva du kjenner av kroppsfornemmelser, tanker og følelser møt det med aksept. 3.Oppmerksomhetsyoga: Oppmerksomhet i bevegelse, fysiske øvelser 5

6 Kroppsøvelser hvor fokus er på å gjøre øvelsene med oppmerksomhet, ikke på prestasjon. Man legger merke til kroppens reaksjoner og tålegrenser når man gjør de enkelte øvelsene. Hensikten er å kjenne og observere kroppen i bevegelse, akseptere kroppen og kroppens grenser, lytte til kroppen og ta hensyn til kroppen på en varsom måte. Aktuelle øvelser kan finnes flere steder, blant annet CD utarbeidet av Michael De Vibe, og CD og bok av Andries Kroese. Se referanselisten. Men man står fritt til å sette sammen et program av øvelser man selv kjenner og er fortrolig med. Hvilken som helst øvelse, liten som stor, kan gjøres med nærvær. 4. Hjertemeditasjon: Pust gjennom hjertet/hjerteregionen. Koble på en god følelse enten i forhold til deg selv, noen du er glad i, et dyr eller noe annet. Hold konsentrasjonen på den gode følelsen samtidig som du puster gjennom hjerteregionen. Sitt slik en stund til du avslutter med nøytral oppmerksomhet på kroppen som helhet: Hvordan har denne øvelsen påvirket meg? 5. OT i gjøremål: Velg en hverdagsaktivitet (eks. dusje, pusse tennene, spise, gå til jobben, sitte på møte, kjøre bil, gå til postkassen etc) og gjør denne med full oppmerksomhet hver dag en ukes tid. Vær i aktiviteten. Vær oppmerksom på pusten og kroppen mens du gjør aktiviteten. Hva tenke du underveis? Hvil i gjøremålet. 6. Ta kontakt med pusteankeret i løpet av dagen, dvs. stoppe opp et øyeblikk og ha nøytral oppmerksomhet på pusten noen sekunder i gjøremål og i situasjoner. La gjerne situasjoner som å ta i ett dørhåndtak, ta en telefon, begynne med en ny oppgave, sette deg ned på et møte etc. være huskeknagger til å ta kontakt med pusteankeret. Legg gjerne merke til hva du tenker på, hvilke følelser du kjenner og hvilke kroppsfornemmelser du kjenner/hvordan kroppen har det. Uansett hva du oppdager si til deg selv: uansett hva det er la meg stå i det som det er, og hvile i det som er 7. Husk SOAL når noe uforutsett oppstår, eller du opplever noe ubehagelig i kropp eller sinn: Stopp opp, pust, Observer det som skjer og dine tanker og følelser - beskriv dem gjerne i ord, Aksepter det som skjer konstater fakta, prøv å reagere og evt. handle hensiktsmessig, Etterpå La tanker om situasjonen gå. 8. Øvelse som er fin generelt og i vanskelige situasjoner: "timeglasset" 1.Stopp opp bli oppmerksom: Hva tenker jeg? Hva føler jeg? Hvordan kjennes det i kroppen? Sett gjerne ord på 2.Samle oppmerksomheten: Bring oppmerksomheten til pusten og følg pusten inn og ut av kroppen eller hold oppmerksomheten på mageregionen. Hvis det er vanskelig å holde fokus: tell ti utpust 3.Utvid oppmerksomheten: Utvid oppmerksomheten til å omfatte hele kroppen, stillingen, ansiktsuttrykket ditt, følelser, tanker, lyder etc Ved vanskelige situasjoner/tanker/følelser: avslutte øvelsen med å snakke vennlig til deg selv det er helt greit hva det enn er, så er det allerede her. La meg bare stå i det. La meg ha tillit at det kan bære over/endres på ett eller annet vis, Det er ikke sikkert jeg finner et svar nå og det er helt greit, Jeg gjør så godt jeg kan og det får være bra nok Noen flere tips om å øve oppmerksomt nærvær i gjøremål i løpet av dagen: 6

7 To generelle råd for å være oppmerksomt nærværende på jobb 1 Vær konsentrert om oppgaven du holder på med 2. Gjenta punkt 1 billion ganger Du kan øve oppmerksomt nærvær i ethvert gjøremål. Ta bevisst kontakt med pusten, eller bevisst kjenn kroppspunkter/kroppen gjentagende ganger i løpet av dagen, f.eks.: når du våkner: ligg litt ekstra i sengen og hold kontakt med pusten 4-5 pust når du står i dusjen: kjenn dråpene mot huden \, kjenn vannets temperatur, kjenn føttene mot gulvet, legg merke til hvor tankene er hen - kanskje de er på et møte på jobben eller et annet sted? Bring oppmerksomheten igjen og igjen til å være i dusjen når du sitter på toalettet: legg merket til om du presser du på eller lar du tissen komme naturlig ut av seg selv? Sitter du klar med toalettpapiret? Hvor er tankene hen? Sitt i ro og ta noen bevisste pust inn og ut når du drikker morgenkaffe/te: kjenn varmen i koppen, kjenn de ulike luktene, aromaen og smaken. Drikk litt langsommere enn du er vant med når du kjører bil: legg merke til hvor hardt du holder på rattet og hvordan du sitter i setet - legg merke til om du er anspent eller om du hviler, hvor er tankene? Kjenn pusten i kroppen samtidig som du kjører. Vær bevisst på å hvile mens du kjører? når du sitter ved Pcen: legg merke til hvor hardt du taster, hvordan du sitter på stolen, legg spesielt merke til nakken og kjeveleddene. Hvor er tankene hen - på neste gjøremål eller i det gjøremålet du er i. Følg pusten inn og ut av kroppen noen ganger. Bring oppmerksomheten til gjøremålet du holder på med når du tar telefonen: følg pusten i kroppen. Kjenn hvordan du sitter. Vær oppmerksom på å lytte når du evt. henter i barnehage: stopp opp litt før du kommer til barnehagen - pust noen bevisste pust og gå langsomt opp til barnehagen når du holder på med fysisk arbeid eller trening: kjenn kroppen og pusten gjentatte ganger i løpet av gjøremålet/treningen/kroppen. Legg merke til hvor tankene er hen? Bring oppmerksomheten tilbake til gjøremålet/treningen gang på gang når du holder på en gjenstand, eks. mopp, oppvaskbørste eller tannbørsten: stopp opp litt og legg merke til hvor hardt du holder, følg pusten inn og ut av kroppen. Hvor er tankene? Konsentrer deg om å gjøre oppgaven så uanstrengt som mulig Samme kan du gjøre i ethvert gjøremål eks. når du spiser, når du går til jobben, når du sitter på buss, tog eller trikk, når du står i heisen, når du holder på redskaper eks. mopp, når du sitter på møte, når du tar en pause, når du venter på grønt lys, når du prater med noen 7

8 Referanseliste og tips til aktuelle selvhjelpsbøker og CD CD med instruksjon i mindfulness/oppmerksomhetstrening - Anne Bolstad: selger Cd med korte øvelser i oppmerksomhetstrening (5-15 minutters program). Kan kjøpes via A-MED, eller via - Andries Kroese: CD med oppmerksomhetsmeditasjon, kroppsscanning og enkle yogaøvelser. Gå inn på for å se omtale og evt. bestille. CD selges også sammen med Bok: Stress - hvordan redusere stress med oppmerksomhetsmeditasjon, i bokhandel. - Michael De Vibe: Cd i oppmerksomhetsmeditasjon og stressmestring. Disse kan kjøpes via e-post: For mer informasjon Cd og hans bok, gå inn på ( i venstremenyen under metoder finner du stressmestring) - Mark Williams, John Teasdale, Zindel Segal og John Kabat-Zinn: selger bok "Mindfulness - en vei ut av depresjon og nedstemthet" (2010). Her følger CD i oppmerksomhestrening med. Det finnes nå også en del gode mindfulnessapper man kan kjøpe på Appstore, eks. Mindfulness Nor Forslag til selvhjelpslitteratur stressmestring og oppmerksomt nærvær/mindfulness - Oppnå mer med mindre stress en håndbok i Oppmerksomhetstrening (2005) - Michael De Vibe og Ragnar Karem, Nå, samt hefte om Oppmerksomhetstrening og Stressmestring (De Vibe, - John Kabat-Zinn, "Akkurat nå, Mindfulness, Bevisst tilstedeværelse i hverdagen" (2008) Engelsk versjon: "Werever you go there you are" (1994) - Mark Williams, John Teasdale, Zindel Segal og John Kabat-Zinn: "Mindfulness - en vei ut av depresjon og nedstemthet" (2010). Her følger CD i oppmerksomhestrening med. - Mark Williams og Danny Penman: ": "Mindfulness a practical guide to finding peace in a frantic world" (2011). Her følger CD i oppmerksomhetstrening med - Vidyamala Burck: "Living well with pain& illness. The mindful way to free yourself from suffering (2011) - Vidyamala Burck og Danny Penman, Mindfulness for health relieving pain, reducing stress and restoring wellbeing Anna Kåver: "Å leve et liv, ikke vinne en krig- om akseptering" (2005) - Kristin Flood, Nærvær» (2015) - Anders Meland, «Stillhetens råskap Mindfulness for å prestere på topp» (2015) 8

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Livskvalitet og mestring

Livskvalitet og mestring Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Mestring ved følgeproblemer av tinnitus

Mestring ved følgeproblemer av tinnitus Mestring ved følgeproblemer av tinnitus Psykologspesialist Jude Nicholas, Psy.D Spesialist i klinisk nevropykologi, MNPF oktober, 2016, LMS, Bergen Pusteøvelse (4-4-4 metoden) Pust sakte inn og tell til

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER

3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER 3 ENKLE YOGISKE TEKNIKKER SOM VIL HOLDE DEG STABIL GJENNOM DAGEN www.akaal-yoga.no 1 cc: harold.lloyd - https://www.flickr.com/photos/14434912@n07 Hvorfor? For å kunne forandre noe i livet vårt så må vi

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk.

Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun lærte å puste på nytt ble hun frisk. Nina ble smertefri med Pust Yoga: -Jeg måtte lære å puste på nytt -Jeg pustet meg frisk 5 Nina Strøm slet med muskelsmerter og låsninger i nakke og rygg og var sykemeldt i lange perioder. Etter at hun

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover

Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover 1 Noen teorier rundt temaet medfølelse/selvmedfølelse: medfølelse som både går utover og innover Kilder: Salvesen og Wästlund (2015): Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Binder (2014):

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet 3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N

C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N MENTALE STRATEGIER VED UTMATTELSE OG SYKDOM C H R I S T E L W O O T T O N P S Y K O L O G S P E S I A L I S T A V D E L I N G F O R F Y S I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G Når sykdom

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Bekkenbunnstrening etter fødsel

Bekkenbunnstrening etter fødsel Bekkenbunnstrening etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Gjenopptrening av bekkenbunnen etter fødsel Graviditet og fødsel belaster bekkenbunnen fordi muskler, bindevev og nerver

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

Introduksjon til friskhjulet

Introduksjon til friskhjulet Introduksjon til friskhjulet Hvor kommer nakkeplagene fra? Og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller, kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter

Detaljer

1 AVSLAPNINGSØVELSER

1 AVSLAPNINGSØVELSER AVSLAPNINGSØVELSER 1 2 Svært mange som lider av søvnløshet har vansker med å slappe godt nok av til å få sove. De kan være plaget av muskulære spenninger som hindrer avslapning og påfølgende søvn. I tillegg

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hva er eksamensangst?

Hva er eksamensangst? EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

2015 STRESSMESTRING MINDFULNESS - instruktørutdanning

2015 STRESSMESTRING MINDFULNESS - instruktørutdanning Nordlandssykehuset 2015 STRESSMESTRING MINDFULNESS - instruktørutdanning Vinter/vår 2015, Festsalen Nordlandssykehuset Rønvik STUDIEPLAN HR - Seksjon for kunnskapsbygging og rekruttering Illustrasjonsfotoer:

Detaljer

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland

Krise- og stressmestring på arbeidsplassen. NAV Arbeidslivssenter i Oppland Krise- og stressmestring på arbeidsplassen NAV Arbeidslivssenter i Oppland Målet for samlingen: Målet for samlingen er å gi deltakerne økt kompetanse og trygghet i møte med ansatte som opplever kriser

Detaljer

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan? Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN

MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN MÅNEDSBREV FOR DESEMBER- LILLEBJØRN Tema: denne måneden er adventstid og juleforberedelser Mål: formidle juletradisjoner og skape en rolig og stemningsfull førjulstid Rammeplan sier: barnehagen skal formidle

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. ÅS KOMMUNE INNLEDNING Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger. Personalgruppen består av: 1. Hilde J. Khayre (teamleder

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

E1. EGENTRENING SOMMER 2016.

E1. EGENTRENING SOMMER 2016. E1. EGENTRENING SOMMER 2016. Hei alle ivrige fotballspillere. Endelig er sommer ferien her og det har dere virkelig fortjent etter en flott vår/sommer sesong med masse treninger og kamper. Når sommeren

Detaljer

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell

PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell PETTER WALLACE PEDER KJØS OPP IGJEN! Om å reise seg etter en smell Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2012 Utgitt etter avtale med NRK Aktivum. Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006

Sjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006 Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig

Detaljer

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. er et universelt rollespillsystem som er designet for å være enkelt og raskt å bruke. Reglene er få og fleksible, og

Detaljer

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4

Når kreftene mangler. Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Å leve med tungpust 4 Når kreftene mangler Vanlig brukte ord for å beskrive dette er slapphet, trøtthet, utmattelse, kraftløshet, energiløshet og fatigue. Hvorfor føler jeg meg mer

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2

Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust. Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Å leve med tungpust 2 Pusteteknikk og stillinger som letter tung pust Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har kronisk lungesykdom fysioterapi Kronisk lungesykdom Pusteøvelser Sitt godt i en stol med høy ryggstøtte og senk skuldrene Legg

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag.

AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag. AKTIV OG GLAD er et verktøy som fremmer fysisk aktivitet, psykisk helse og en sunnere hverdag. leo k s for 0 1 1 i barn n! trin AKTIV OG GLAD - gjør skoledagen bra - AKTIV (fysisk aktivitet) bidrar til

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Kurskatalog vår 2015 Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Stedet for deg som søker nye løsninger Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling Yoga stimulerer kroppens evne til å rette opp ubalanser Vi er ulike, og derfor trenger

Detaljer

PILATES KJERNEMUSKULATUR

PILATES KJERNEMUSKULATUR PILATES KJERNEMUSKULATUR 1 Gjør disse øvelsene to tre ganger i uken. Følg de grunnleggende prinsippene på side 23, slik at du bruker riktig teknikk og fokus. 1 PILATES 100 REP: INNTIL 100 SIDE 24 2 RULL

Detaljer

sunn sterk frisk 24 timers livsstil

sunn sterk frisk 24 timers livsstil Anne Mette Rustaden Anette Skarpaas Ramm Rebekka Th. Egeland sunn sterk frisk 24 timers livsstil Foto: Daniel Sannum Lauten Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Foto: Daniel Sannum Lauten Tilrettelagt

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet

Detaljer

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Enhet for ergoterapitjeneste Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering Foto: Carl-Erik Eriksson Motiverende samtale KS 25.08.2015 ved Kristin Pelle Faxvaag og Tone Mathisen Husby MÅLSETTING

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer