Ove Eide: Skriving retorikk og danning. Om tekstforming i ulike sjangrar (essay, kronikk og visuelle forteljingar)

Transkript

1 Ove Eide: Skriving retorikk og danning. Om tekstforming i ulike sjangrar (essay, kronikk og visuelle forteljingar)

2 OPPGÅVA Hvem er din helt? Presenter en eller flere av ytringsfrihetens helter / antihelter. Du kan velge person eller gruppe ut i fra en lokal, nasjonal eller internasjonal samanheng, nålevende eller død. Det kan være en reell eller fiktiv person.

3 - Kan vere del av undervisningsopplegget i klassa, gjev høve til differensiering. - Kan vere tverrfagleg

4 Omgrep til avklaring: Presentere - ikkje berre skildring kva for hjelpespørsmål kan vi stille? Fiktiv person - frå ein fiksjon (roman, film, tv-serie) ikkje lage forteljing sjølv Antihelt

5 Antihelt En antihelt er en viktig person i en handling, som regel hovedpersonen, som mangler en eller flere av de egenskapene som en tradisjonell helt har, f.eks. mot, styrke, måtehold, kjærlighet, godhet og/eller evnen til å dømme rettferdig. En antihelt kan også karakteriseres ved hans bruk av uheroiske metoder for å nå fram til et mål. Han kan f.eks. gå inn for tortur av "de onde" for å få oppfylt et "godt" mål. Jack Bauer fra TV-serien 24 og Dexter Morgan fra TV-serien Dexter, samt Lisbeth Salander fra Milleniumtrilogien er eksempler på antihelter. I visse sammenhenger er det lettere for mottakeren å identifisere seg med antihelter enn de tradisjonelle heltene. (Wikipedia)

6 Konkurransen gjev høve til å ta opp (evt repetere) sentrale emne i skriveopplæringa og i norskfaget: - Skriving - Sjanger - Retorikk - Danning NB: reell skrivesituasjon, utanom skulen med formulerte krav (med publisering)

7 Læreplanen i norsk: «Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.» (Formål, den første setninga i læreplanen)

8 Nokre læreplanmål (norskfaget): - tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv (vg1) - skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål (vg2) - bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon (vg3) - bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning

9 I tekstar knytte til utlysinga ligg det føringar frå juryen, «vurderingskriterium» («Juryens tips»): Skrivesituasjonen Tekstkrav Metode

10 A. Skrivesituasjonen: - vere ei stemme i samfunnsdebatten - teksten skal overbevise (jf. overtale overtyde) - «skal engasjere oss og gjøre oss litt klokere»

11 B. Tekstkrav - sjølvstende / originalitet (ikkje kopiere) - Personleg /vel ut frå eigne interesser - ha tilvisingar (allusjonar, kjelder, sitat) - fleire perspektiv / kjelder grundig undersøking - tverrfagleg - konkrete døme / ver konkret - bruke kontrastar / samanlikningar - grunngjevne meiningar - vere tydeleg - ha tydeleg problemstilling

12 C. Metode - modelltekstar - skriving som prosess - «Å skrive er å tenke» (Anders Johansen)

13 Retorikk Konkurransen gjev høve til bevisstgjering om: - arbeidsfasane: inventio, dispositio, elocutio - appellformene: etos, logos, patos - kairos (skrivesituasjonen) - aptum (kva som høver) - vurdering av teksten: dei same retoriske omgrepa som grunnlag for vurdering

14 Danning Danning er eit mangfaldig omgrep, med fleire dimensjonar: individretta (utvikling av dømmekraft og refleksjon), medborgarperspektiv (vere aktiv deltakar i samfunnsliv) og kulturelt /sosialt (meistre mangfald og kompleksitet i møte med andre menneske og uttrykk) (frå strategiplan, opplæring Sogn og Fjordane)

15 Meir konkret kan samfunnsdanninga med mål om å skape myndige menneske identifiserast som: - å tileigne oss og beherske det kulturgitte - å ha evne til å overskride og vurdere kritisk det vi møter - å ha evne til å takle og respektere ulikskap og kompleksitet (Strategiplanen)

16 For å lukkast i dette må ein ha eit språk til å tolke og formidle kultur både eigen å andre sine kulturelle ytringar. Menneskeleg utvikling er knytt til språklege ferdigheiter, særleg for å kunne delta i offentleg liv og kunne vere ein aktiv samfunnsborgar. Meistring av dei grunnleggande ferdigheitene lesing, skriving, rekning, samtale og digital tame er basis for aktiv samfunnsdeltaking. (Strategiplanen)

17 Jon Hellesnes: - Danning er ein av fleire moglege utviklingsretningar i ein sosialiseringsprosess - Motsett danning: tilpassing - Ein danna person: ein myndig deltakar i samfunnet, med evne til kritisk tenking - «Eit danna menneske har eit reflektert forhold til den livsforma det er blitt eit individ innanfor, og livsforma er den samla konstellasjonen av tradisjon, praksisformer, tale- og tenkemåtar, normative mønster etc»

18 Kunnskap er eit nødvendig, men ikkje tilstrekkeleg vilkår for danning. Danning inneber evne til kritisk tenking. Men kritisk tenking utan relevant kunnskap er det same som synsing. Slikt inneber at ein mosjonerer fordommane sine. Gjennom mosjon blir fordommane sterkare. (Jon Hellesnes)

19 Danning er vedvarende øvelser i ettertanke (Kirsten Drotner)

20 Danning er truet fordi: - Språket om skolens formål er dreidd i en instrumentell retning (læringsutbytte, måloppnåelse etc.). Dermed tilsløres et bredt kunnskapsbegrep som omfatter alt som ikke kan måles - Skolens individorientering ( som også i stor grad har vært positiv) har muligens blitt så altomfattende at fellesskapsverdiene er svekket. (Laila Aase)

21 Læreren - den viktigste motkulturen - Læreren kan utfordre elevene på deres forforståelse og fordommer - Læreren kan involvere elever i samtaler og diskusjoner der de over tid utvikler større evne til selvrefleksjon og fleksibilitet i forhold til andres tanker og handlinger. - Læreren kan hjelpe eleven til å mestre et utviklet språk som gjør dem i stand til å lære og utvikle seg i samhandling med andre. (Laila Aase)

22 Kronikk (6 500 teikn mm) - poengtert, meiningssterk - tydeleg standpunkt - argumenterande - tittel, ingress, litteraturliste artikkel

23 Essay (fem sider) - sakleg, fagleg - personleg: eigne erfaringar - refleksjonar - store krav til utforming, formuleringar, verkemiddel

24 For alle sjangrar: Meir enn berre skildring / forteljing Kva er føremålet med presentasjonen? Kva ved helten gjer han til helt?

25 Både kronikk og essay: balansen mellom logos- og patos-appell tydeleg samanheng («raud tråd») tydeleg komposisjon døme som har verdi / poeng i samanhengen

26 Digital forteljing - gjennomført forteljing / historie - balanse logos- og patos-appell - balanse mellom uttrykksformene / elementa - forholdet bilde-skrift/tale: forankring avløysing / utviding

27 Affordans: mulegheiter / styrke og avgrensingar ved ulike uttrykksformer

28 Digitale forteljingar nokre kjenneteikn: 1. Tydeleg bodskap 2. Spenning / vekke interesse for emnet 3. Kjenslerikt innhald 4. Personleg stemme 5. Musikk / bakgrunnslyd som fungerer i heilskapen 6. Stram disposisjon 7. Tempo / rytme (variasjon)

29 Eksempeltekstar: - Kronikk: «Feministen går til filmen» -..\FILMAR\lars_pettersen_og_oygardsskolen.mp4

30 Gruppearbeid (kompetansemål utdelt) 1. Korleis kan tekstane av Nilssen og Øyehaug brukast som eksempeltekstar for kronikk og essay? 2. Ta utgangspunkt i ditt / dine fag og skisser eit tverrfagleg undervisningsopplegg om «ytringsfrihetens helter /antihelter» 3. Skisser eit (eitt-)fagleg undervisingsopplegg om «ytringsfrihetens helter /antihelter»