Regional næringsstrategi for landbruket i Hordaland

Transkript

1 Regional næringsstrategi for landbruket i Hordaland

2 Regional næringsstrategi for landbruket i Hordaland Bakgrunn Bakgrunn for arbeidet Mandat for arbeidet Nasjonal strategi: Ta landet i bruk! Regionalt næringssamarbeid Kommunane si rolle som landbrukspolitisk aktør Utviklingstrekk og utfordringar i Hordaland Status og utviklingstrekk Utvikling i tal bruk og jordbruksareal Utvikling innan husdyrbruk Storefe Småfe Svin Fjørfe Utfordringar og utviklingstrekk innanfor frukt og bær Investeringar i landbruket i Hordaland Utfordringar og moglegheiter Satsingar Mat og matproduksjon Landbruksbasert reiseliv Inn på tunet Skog Bioenergi Frukt og bær Lokalsamfunnsutvikling Ungdomssatsing Visjon og mål Visjon Hovudmål Strategiar og prioriteringar Framtidsretta landbruksproduksjon Kompetanse Rekruttering Nyskaping Marknadsorientering Distrikt og lokalsamfunnsutvikling Kriterier for bruk av bygdeutviklingsmidlane Krav til utviklingsretta prosjekt Krav til bedriftsretta prosjekt Nivå for tilskot Verdiskapingsprogramma (VSP) 13

3 1.0 Bakgrunn 1.1 Bakgrunn for arbeidet I St.prp. nr 75 ( ) om jordbruksoppgjeret 2009 vert det vist til Soria-Moriaerklæringa om landbruksområdet innanfor næringspolitikken: Landbruket spelar ei viktig rolle for busetting og sysselsetting i store delar av landet. Landbruket i Noreg har fleire funksjonar som til dømes å produsere trygg mat, sikre matforsyninga og samstundes bidra til sysselsetting og busetting over heile landet. Fylkesmannen har ei sentral rolle i gjennomføringa av landbrukspolitikken regionalt og har ansvaret for å få på plass regional strategi for landbruksbasert næringsutvikling i sam-arbeid med partnarskapet og organisasjonane i landbruket. Strategien skal vise dei regionale og lokale fortrinna og potensialet for verdiskapinga innanfor landbruks- og matsektoren. Den skal også gje retning for bruken av bygdeutviklingsmidlane i fylket. 1.2 Mandat for arbeidet Arbeidet med å utarbeide programmet for landbruksbasert næringsutvikling involverar det regionale partnarskapet( Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Innovasjon Norge) i fylket saman med nøkkelaktørane innan næringsliv og kommunar. På bakgrunn av den fylkesvise strategien har Fylkesmannen ansvaret for å vidarefordele bygdeutviklingsmidlane vidare til Innovasjon Norge. Fylkesmannen forvaltar midlar til tilretteleggings - og utviklingstiltak. Dersom Fylkesmannen vurderer det som føremålsteneleg kan midlar til tilretteleggingstiltak også tildelast kommunane. Bygdeutviklingsmidlane skal leggje til rette for næringsutvikling som dannar grunnlag for langsiktig lønsam verdiskaping og desentralisert busetting med utgangspunkt i landbruket sine ressursar generelt og landbrukseigedommen spesielt. Strategiane skal sikre ei samla regional satsing på landbruksrelatert næringsutvikling, slik at satsing innan verdiskapingsprogramma og bruken av regionale BU-midlar vert sett i samanheng. Bygdeutviklingsmidlane kan nyttast til alle sentrale temaområde ut frå den prioritering fylket sin strategi legg til grunn. 1.3 Nasjonal strategi: Ta landet i bruk! Måla for landbrukspolitikken er i dag fastlagt gjennom Stortinget si behandling av St.meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon. Det er også viktig å vise til Soria Moria erklæringa, der det mellom anna vert slått fast at Regjeringa vil arbeide for å Oppretthalde eit levande landbruk over heile landet, sikre eit landbruk med variert bruksstruktur over heile landet og prioritere bønder som hentar ein vesentleg del av sysselsetting og inntekt frå garden. I nasjonal strategi for næringsutvikling Ta landet i bruk, viser Landbruk og matdeparte-mentet til dei prioriterte hovud-områda mat, tre, bioenergi, reiseliv, Inn på tunet, andre varer og tenester samt økologisk jordbruk som skal vere rammeverk og bygge opp om hovudmålet for landbrukspolitikken. Landbruk og matdepartementet legg vekt på at den nasjonale strategien står fast framover mot ny stortingsmelding om landbruk i 2011 med følgjande tillegg: Regjeringa vil at investeringsverkemidlane i landbruket skal fordelast på fleire og på ein slik måte at dei bidreg til ein variert bruksstruktur. Velferd for dyra skal prioriterast og arbeid med økologisk landbruk skal i større grad enn tidligare integrerast i det generelle næringsutviklingsarbeidet. Regjeringa ynskjer å satse på familiebruka; det vil seie enkeltbruk med personleg eigarskap der bruket fungerar både som arbeidsplass og bustad. Lønsam næringsutvikling er framleis målet for arbeidet med landbruksrelatert næringsutvikling. Regjeringa presiserer at lønsemd ikkje er det same som strukturrasjonalisering. God lønsemd i det tradisjonelle landbruket er nøkkelen til nyskaping i landbruket generelt. For regjeringa er det eit sentralt mål å betre lønsemda og å styrke satsinga på familiebruka. I tillegg skal næringsutviklingsarbeidet og 3

4 bidra til å oppretthalde ein variert bruksstruktur der deltidslandbruket og kombinasjonsbruka får utviklingsmoglegheiter ut frå målsettinga om levande bygder og eit allsidig næringsliv. Med dette som utgangspunkt vil regjeringa legge til grunn at investeringsverkemidlane i landbruket fordelast på ein slik måte at dei bidreg til ein meir variert bruksstruktur. Landbrukspolitikken generelt og den landbruksrelaterte næringsutviklinga spesielt skal være eit verktøy for å nå distriktspolitiske målsettingar. 1.4 Regionalt næringssamarbeid Den regionale partnarskapen i fylket arbeider så langt mogleg saman for å fremje felles, regional næringspolitikk, og ønskjer med samordna innsats ein best mogleg effekt av verkemiddelbruken. Partnarskapen legg stor vekt på god samanhang mellom verkemiddelbruk og planar, mellom anna gjennom fylkesplan, regionalt utviklingsprogram (RUP), regionalt miljøprogram (RMP), og temaplanar innanfor næring(ar), klima osb. Dei tre partnarane har dessutan forskjellige arbeidsoppgåver som grensar opp mot kvarandre, og forskjellige tilnærmingar til lokale/ regionale mynde, næringsliv og folkesetnad. Fylkeskommunen har særleg ansvar for lokalsamfunnsarbeidet på vegne av partnarane, medan IN organiserer entreprenørskapsarbeidet. FMLA har eit særleg ansvar for matsatsinga. Vidare er det samarbeid på leiarnivå i Regionalt Næringsforum og innan enkelte bransjar, t.d. reiseliv. Partnarskapen kjem særleg til uttrykk gjennom den nye entreprenør- og etablerarportalen, I samband med Forvaltningsreforma har Fylkeskommunen fått overført oppgåver på landbruksområdet. Forvaltningsreforma legg til rette for å styrke det regionale, folkevalte engasjementet i landbrukspolitikken. Dei nye oppgåvene er knytt til: verdiskapingsprogramma i landbruket innanfor tre, bioenergi og mat klima, areal og samfunns planlegging rekruttering, likestilling og kompetanse høve til å gje innspel til jordbruksforhandlingane 1.5 Kommunane si rolle som landbrukspolitisk aktør Landbruksdepartementet har ført over større mynde til kommunane på det landbrukspolitiske området. Dette er gjort for å skape lokalt engasjement og for at kommunane skal ta større ansvar for næringsutvikling knytt til landbruket og for arealforvaltning. Kommunane får overført midlar gjennom rammeoverføringane for å gjennomføre desse oppgåvene. Det er viktig at kommunane held oppe fagleg kompetanse og kapasitet på jord- og skogsida for at dei skal lukkast med forvaltnings- og utviklingsrolla og vere i stand til å forvalte dei oppgåvene dei er tillagt. Ein måte å gjere dette på er gjennom samarbeid med andre kommunar som t.d. felles landbrukskontor, ei ordning det er eit par eksempel på og som nok kunne vore vurdert fleire stader. I nokre kommunar vert ein del landbruksrelevante utviklings-oppgåver teke over av næringskontor eller selskap. Dette kan og vere ei god løysing, ikkje minst innanfor nye næringar i landbruket og i grenselandet mot andre bransjar og samfunnsområde. Uansett løysing må kommunen vere til stades på den landbrukspolitiske arenaen og nytte dei ressursane som ligg i landbruket lokalt. 4

5 2.0 Status og utviklingstrekk Viser til Notat utarbeidd av NILF: Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane 2.1 Status og utviklingstrekk Landbruket i Noreg er i stadig utvikling, og dei siste tiåra har effektiviseringa i aukande grad ført til utfasing av einingar og areal med lite potensiale for moderne mekanisering. Hordaland er mellom fylka som skil seg ut med mindre gardsbruk, meir ulendt terreng, høgare nedleggingstakt og noko saktare strukturendring enn i resten av landet. Geografi, topografi og klima på Vestlandet gjev utfordringar for moderne, rasjonell produksjon. Utviklinga går likevel i retning av meir samarbeid og fleire samdrift, spesielt i mjølkeproduksjonen. I fjordstroka er jord og klima godt eigna til fruktproduksjon noko som har ført til at vi har landets største produksjon av både morellar og eple. Mangfaldet i produksjon, aktive og levedyktige bygder og flott kulturlandskap fører til gode høve og aktiv satsing på mellom anna reiseliv og tenesteproduksjon. Fjordstroka på Vestlandet vart kåra til verdas beste reisemåla av National Geographic Traveler både i 2004 og i Dette opnar for auka satsing på landbruksbasert reiseliv, og kanskje på sikt meir midlar til landskapspleie. Saman med den relativt store, urbane marknaden som er knytt til Bergen, gjev dette også potensiale for sal av lokalproduserte produkt og tenester. I Hordaland vil ein og framover forvente ei todelt utvikling i landbruket. Det er viktig å halde på volumproduksjonane i fylket. Mindre einingar vil måtte vere meir kreative anten på foredling - og marknadssida, eller på nye verksemder og tilbod knytt til bruket. Innan småfehald, som gjeld mange av dei små einingane, ser me store utfordringar knytt til lønsemd og dermed også fornying av driftsapparat og rekruttering. Dette vil krevje nytenking både frå næringa, politikarar og frå offentleg forvalting. 2.2 Utvikling i bruk og jordbruksareal NILF rapporten fortel at frå 1998 til 2008 er jordbruksareal i alt om lag uendra på landsbasis. For Hordaland er det ein nedgong på 10 prosent. Når ein ser på tal for fulldyrka areal har det i Hordaland vore ein nedgong på 21 prosent, medan det har vore 4 prosent nedgong på landsbasis. Ei av forklaringane er NIJOS si kartlegging som resulterte i klassifiseringsendring frå fulldyrka til overflatedyrka. Stor auke i innmarksbeite gjer at jordbruksareal i alt viser mindre nedgang enn det fulldyrka arealet. 2.3 Utvikling innan husdyrbruk Storfe Tal driftseiningar med mjølkeproduksjon i Hordaland er meir enn halvert frå 1998 til 2008, medan tal kyr har gått ned med 32 prosent. I 2008 var det 797 bruk med mjølkekyr, til saman kyr og gjennomsnittleg buskap var 15,1 kyr. Danning av samdrifter har blitt ein vanleg måte å auke storleiken på driftseiningar, oppkjøp av kvote både gjennom staten og via privat ordning gjer sitt til at snittkvoten vert større. Samla mjølkekvote i fylket er på 84 mill liter. Figur 2.6 Prosentvis reduksjon i tal mjølkebønder, tal kyr og tal kyr i gjennomsnitt per bruk,

6 Mjølkeproduksjonen er den største produksjonen målt i verdiskaping i Hordaland og står for om lag 41 % av samla verdiskaping i jordbruket. Mjølkeproduksjonen er også størst ift tal årsverk og marknadsinntekt, Voss er den kommunen med høgast verdiskaping frå mjølkeproduksjon med om lag 52,9 mill kroner, deretter kjem Kvinnherad og Kvam. I 2008 vart det produsert 3911 tonn storfekjøt, det er ein nedgang på 7,6 % sidan Småfe Sauetalet er redusert med 8 prosent i siste tiårsbolken i Hordaland. I 2008 søkte 1890 føretak om produksjonstilskot til sau for til saman sauer. Dette gjev ein gjennomsnittsbuskapen var på 49,8 vinterfôra sau. 261 søkte om tilskot til utegangarsau for til saman dyr. Særleg i kommunane Austevoll, Lindås og Radøy er innslaget av utegangarsau stort og desse tre kommunane har halvparten av utegangarsauene i fylket. I 2008 vart det produsert 2143 tonn sau- og lamme kjøt (inkl villsau), ein auke på 3,3 % sidan Voss er den kommunen som har størst verdiskaping frå sauehaldet med 13,5 mill. deretter følgjer Lindås, Kvinnherad og Sveio. I 2008 vart det 34 aktive bruk med mjølkegeiter, dei hadde tilsamen ein produksjonskvote på 84 mill liter geitemjølk Svin Endra rammevilkår i svinehaldet, som auke i konsesjonsgrenser, har medført ei større strukturendring i svinehaldet enn i mjølkeproduksjonen. Tal svineprodusentar er redusert med 58 prosent på landsbasis frå 1998 til Nedgangen på tal svineprodusentar i Hordaland har vore på 68 prosent. Grunna stor endring i struktur i svinehaldet og auka produktivitet er produksjonen av svinekjøt auka med 13 prosent frå 1999 til 2008 på landsbasis. Dei to vestlandsfylka har hatt ein auke på 9 prosent, det er nedgang i Hordaland og auke i Song og Fjordane i tiårsbolken Fjørfe I Hordaland har det vore ein jamn nedgang fram til 2007 og ein liten auke siste året av tal høner. Tal produsentar er gått kraftig ned. Auka konsesjonsgrenser er ei viktig årsak til den store auken i høner pr bruk. Det er 2 3 utbyggingssaker på egg kvart år dei siste åra sidan På denne måten har Hordaland har klart å oppretthalde produksjonen på egg. 2.4 Utviklingstrekk innanfor frukt og bær For frukt er arealutviklinga nyansert. Produksjonen er knytt til Hardanger og Ullensvang som den største fruktkommunen. Arealet ein dyrkar plommer har auka med 24 prosent i Hordaland, samanlikna med 18 % på landsbasis. Arealet med søtkirsebær har gått ned i Hordaland. Nedgangen i pæreareal er 40 prosent. Nedgangen i epleareal er 22 prosent. Nye plantesystem fører til meir intensiv produksjon og større avlingar pr. dekar. Dette er positivt for å medverke til å stette etterspurnaen etter norsk frukt. Bærproduksjonen i Hordaland er lite omfattande. Jordbærarealet i 2008 er berre ein fjerdedel av arealet i Investeringar Det har vore positiv nettoinvestering på driftsgranskingsbruka i Hordaland kvart år frå 1998 til Det vil seie at det har vore investert meir enn kapitalslit og fråsal av driftsmidlar. Akkumulert nettoinvestering i perioden viser likevel at det har vore investert 35 prosent mindre i vestlandsfylka enn landsgjennomsnittet. Dette vil verke negativt for produksjonsevne i tida framover samanlikna med resten av landet. Figur 2.7 Endring i tal bruk med sau, tal sau og tal dyr per bruk

7 Dei siste 5 åra har IN gjeve ca 112 mill kr i BU-tilskot, fordelt på 638 tiltak. 57% av tiltaka gjeld tradisjonell landbruksutbygging, resten gjeld utvikling av nye næringar. Målt i kroner har 69% av tilskota gått til tradisjonelt landbruk og 31% til nye næringar. Innan det tradisjonelle landbruket har over 50% av tilskota gått til mjølkeproduksjon, medan resten er fordelt relativt jamt på småfe, frukt, storfekjøtt og lyst kjøtt / eggproduksjon. I same perioden har BU-midlane bidrege til ei fornying av 25% av produksjonskapasiteten for kumjølk. Dette er fordelt på 94 driftseiningar, av desse driv ca 35 ulike former for samdrift. Investeringsmidlane i Hordaland er etterspurte og dei vert brukt. Vi sit ikkje att med midlar når året er omme. Vi skulle tvert om hatt til rådvelde enno meir investeringsmidlar. Det trengst for å fornye driftsapparatet i landbruket i Hordaland. Figur 2.8 Endring i tal bruk med avlspurker, tal purker og tal dyr per bruk

8 2.6 Utfordringar og moglegheiter Med bakgrunn i status og utviklingstrekk har vi vurdert sterke og svake sider, og dei moglegheitene og utfordringane vi ser framover for Hordalandsjordbruket. Sterke sider Gode forhold for produksjon og gode produksjonsmiljø innan sau, mjølk og frukt Store skog- og utmarksressursa Kultur for tilleggsnæringar og mangesysleri Attraktivt kulturlandskap Sterk reiselivsnæring Nærleik til ein stor marknad i Bergen Hordaland er fylket i landet med mest kystlynghei Hordaland er prioritert som eit økologisk føregangsfylke frukt Svake sider Gjennomsnittsbruket er lite Svak lønsemd innan tradisjonelt landbruk Ingen samvirkeslakteri for kjøt i Hordaland Nedslite driftsapparat som ikkje er framtidsretta i forhold til tradisjonell produksjon og nye regelverk Brukssturktur kontra utflating i tilskotssystemet Hordaland vert hardast råka Høge kostnadar knytt til transport Vegnettet i skog er ikkje godt utbygd Moglegheiter Særs gode moglegheiter for bygdeturisme Vekstmoglegheiter innan Inn på tunet Profilering og merkevarebygging av landbruksprodukter Samarbeidsløysingar på bruk/bygningar og drift Gode tilhøve for produksjon av lokalproduserte produkt Høgproduktive skogareal og verdifulle utmarksressursar God tilgang til å kjøpe mjølkekvote Store og gode fjellbeiter Stor ettespurnad etter norsk frukt og økologisk frukt Truslar Gode høve for alternativ sysselsetting Ynskje om meir fritid, ein annan sosial status osb Attgroing av kulturlandskapet Rekrutteringa er svak Vanskeleg å få lokale produkt ut i den store marknaden Behov for meir kompetanse, høge krav Sterke kjedar innan mat og matområdet Nytt regelverk på bygningssida krev kostbare og omfattande investeringar Viktig å bidra til betre omdømmebygging 8

9 3.0. Satsingar 3.1 Mat og matproduksjon Tradisjonelt landbruk Dei ulike marknadskanalane for sentrale jordbruksvarer er vurderte med tanke på storleik, trong for investeringar, omsetnad, arbeidsinnsats med meir. Det er og vurdert potensiale og flaskehalsar. Analysen viser at det tradisjonelle landbruket i Hordaland er utsett, hovudsakleg grunna drifts- og arealsstruktur med mange små, til dels ulendte driftseiningar, som igjen har bakgrunn i fylket sin geografi og topografi. Utviklinga i rammevilkår og produksjonseffektivitet driv ei strukturendring som slår negativt ut for Hordalandslandbruket. Det har vore sterk nedgang i tal bønder, medan storleiken på einingane har auka dei siste 10 åra. Nedgang i volumproduksjonen er relativt sett mykje mindre enn utviklinga i talet på driftseiningar. Effektivisering og satsing i samdrifter har gjort at produksjonen har helde seg oppe. Eit aktivt prosjektarbeid, som frå 2009 er kalla storfeprosjektet, er retta mot produsentar av mjølk og kjøt for å stimulere til aktiv drift. I dette prosjektet ligg kurs, kompetanse og nettverksarbeid aktivitetar som skapar samhald og tryggleik i storfeproduksjonen. Det er auke optimisme og tru på framtida dette viser igjen ift auka bruk og etterspørsel etter bedriftsretta BUmidlar til ombygging eller nybygg av driftsbygningar. Prosjekt landskap i drift har sett fokus på beite og beitebruk. I den samanheng vert det jobba med å få opp talet på beitedyr for å utnytte dei store utmark- og fjellbeitene som finns i fylket Tilleggsnæring Foredling av matvarer lokalt er aukande, og det er stor etterspurnad etter produkta. Mange produsentar ser trong for å få ein større del av verdiskapinga sjølve. Gjennom foredling av produkta og sal gjennom alternative marknadskanalar, har mange teke heim ein større del av verdiskapinga, sjølv om ikkje alle har hatt like mykje att for ekstraarbeidet. Det set andre og større krav til produsenten når han går lenger ut i verdikjeda. Dette ligg ikkje for alle og einkvar, og sjølv om mange finn det motiverande med kundekontakt og direkte tilbakemeldingar, finst det flaskehalsar i marknad, byråkrati, regelverk, logistikk og etablerte strukturar i verdikjedene. Noko av dette kan vere systemfeil, t.d. i det offentlege eller gjennom butikkjedene, som det er mogleg å gjere noko med. Andre aspekt som t.d. forbrukarhaldningar krev langsiktig arbeid. Samarbeid mellom samfunnsaktørar, næringsmiljø og offentlege instansar kan vere med å hjelpe dette arbeidet fram.. Reiselivssatsinga, arbeid med Bergen Matfestival, Landskapspark er gode døme på vellykka satsingar. Slik tilrettelegging, i og utanfor landbruksnæringa og samvirka, må vere eit prioritert utviklingsområde også i åra som kjem. 3.2 Landbruksbasert reiseliv Landbruksbasert reiseliv er viktig, og det har eit stort potensial i Hordaland. Det er mange aktørar i marknaden, og det kan vere vanskeleg å oppnå tilfredsstillande økonomi. Dette gjeld særleg dei som berre har overnattingstilbod, der det ofte er store investeringar og kort sesong. Samarbeid mellom ulike produsentar av varer og tenester er peikt på som viktig for å lykkast. Marknaden for, og tilbodet av servering av lokal tradisjonsmat er aukande. Mange ønskjer meir enn berre ei seng når dei vel feriemål. Folk lokalt tek også stadig oftare i bruk serveringstilbod frå gardstilknytta tilbydarar når dei skal arrangere familiesamkomer og liknande. Omvising og gardsbesøk har ein aukande marknad både frå utanlandske og lokale ferierande. Det kommersielle reiselivet ønskjer fleire slike tilbod til gjestene sine. Prosjektet Landskapspark er eit godt døme på satsing der 7-8 bygder i fylket prøver å skape eit spesielt tilbod for turistar og ålmenta knytt til landskapet, maten og det bygda kan gje av opplevingar og tenester. Verdikjeda Utmark - Naturbasert reiseliv består i hovudsak av reise, ete, bu og aktivitet som vert sett saman til ei oppleving som marknadsførast og seljast til turistar. Potensial for omsetningsvekst seiast på landsbasis å være 8 mrd kr innan 10 år. Omsetting av aktivitetane jakt, innlandsfiske, laksefiske og andre naturopplevingar samt tilhørande varer og tenester omfattast av dette. Utfordringane for Hordaland er mange. Dei to viktigaste er truleg manglande marknadsarbeid og holdningar jf bl.a. lokalt konsum kontra sal til turistar 3.3 Inn på tunet Landbruket representerar ressursar langt ut over produksjon av mat og råvarer. Inn på tunet-tenester er eit døme på dette. Definisjonen på Inn på tunet-tenester er tilrettelagte tenester på gardsbruk som omfattar tilbod til alle aldersgrupper. Dette er i hovudsak tenester som skjer i nært samarbeid med oppvekst/skule, helse/ omsorg og rehabilitering/arbeid. Hovudutfordringane for å kvalitetssikre og utvikle Inn på tunetnæringa er: Samarbeid og koordingering på mange nivå: - styrke relasjonane mellom skule/oppvekst, helse/omsorg og rehabilitering/ arbeid og tilbydarar av Inn på tunet-tenester for betre nytting av ressursen som landbruket representerar. Avtaleverk: - viktig at rettane til brukarane av Inn på tunet-tenester vert ivareteke i forhold til lover og retningsliner Avtaleverk: - viktig at avtale mellom Inn på tunet-tilbydar og kjøpar er utforma slik at bonden kan utvikle og kvalitetssikre tiltaket på førehand. Inn på tunet satsinga høyrer heime i kommunale planar. 9

10 3.4 Skogbruk Tømmerhogsten i fylket er i storleiksorden kubikkmeter i året, og det utgjer ein verdi på 30 millionar kroner. Tømmer er råstoff for både papirindustrien og tremekaniske industrien. I Hordaland er det ikkje papirindustri, men sagbruka og trevareindustrien i fylket sysselset nærare 900 menneske og hadde i 2007 ei verdiskaping på 450 millionar kroner. Det er laga strategiplan for skogbruket i Hordaland for perioden , kalla Ta Hordalandsskogen i bruk! den overordna målsetjinga i skogbruket i Hordaland i åra framover er: Eit Hordalandsskogbruk so sikrar at dei økonomiske skogressursane vert nytta til beste for både skogeigarar, verdikjeda og samfunnet Å driva eit skogbruk som ivaretek fleirbruksomsyn gjennom skogsdrifta og eit godt omdøme ovanfor ålmenta gjennom å profilera skogen sitt positive bidrag til samfunnet Strategiplanen Ta Hordalandsskogen i bruk! set opp strategiar for å sikre korleis me skal nytta skogressursane på best mogleg måte for skogeigar og samfunn, og korleis me skal ivareta fleirbruksomsyn og godt omdøme ovanfor ålmenta 3.5 Bioenergi Bioenergi har og eit bra potensiale i Hordaland. I dag er dette i realiteten vedfyring i tillegg til nokre få flisfyringsanlegg (og fleire lokale tiltak under utreiing) samt større fjernvarmeproduksjon i Bergen. Produksjon av pellets og brikettar til oppvarming av husvære har ikkje til no blitt stor satsing i Hordaland, då både import og større satsingar i andre delar av landet truleg vil ha stordriftsføremoner i lang tid framover. Lokale nær - og fjernvarmeanlegg basert på flis og biogass og strukturar for produksjon og fordeling (infrastruktur for vassboren varme) av dette, er truleg mykje meir realiserbart i overskodeleg framtid. Mellom anna er det no opna meir opp igjen for støtte til utbygging av biogassanlegg på gardsbruk. Investeringar i denne type næring kan fort verte lønsame, ikkje minst om det vert lagt opp til dette i lokal planlegging og i større offentlege og private utbyggingar i kommunane. 3.6 Frukt Hardanger er det viktigaste fruktdistriktet i Noreg. Marknaden etterspør meir frukt både til frisk konsum og til press, og det er ei utfordring å få opp produksjonen for å dekke etterspurnaden. Prosessar er i gang for å snu den negative utviklinga i arealtala og det utviklast plantesystem som gjev større avling pr. dekar. Produksjonen er kunnskapskrevjande og både nye og erfarne dyrkarar treng sikre tilbod om fagleg påfyll. Kombinasjonen mellom fruktdyrkinga sitt kulturlandskap og naturlandskapet med fjord og fjell, tiltrekker seg turistar frå inn - og utland. Her ligg potensiale i å selje opplevingar og tenester frå fruktgarden til turistane. Det er sett i gang mange spennande tilbod på gardane med nye produkt og opplevingar. Innanfor dette feltet er det eit stort potensiale. Prosjektet Frukt og bær rundt neste sving kan vere med å støtte aktivitet knytt til dette området. Hordaland og Sogn og Fjordane fekk i 2009 status som økologisk føregangsfylke innan frukt og bær. Denne satsinga inneber konkrete mål om auke i areal og produksjon, rekruttering, forsking, kunnskapsformidling og omsetning av varer. Alle aktørane i næringskjeda er inviterte med til å involvere seg i arbeidet. Fruktlager er godt utbygt. Men det er jamvel behov for kjølelager på einskildbruk. 3.7 Lokalsamfunnsutvikling For å styrka og skapa lokal utviklingskraft i bygdene i Hordaland har Fylkesmannen, Hordaland Fylkeskommune og Innovasjon Noreg inngått eit tett og forpliktande samarbeid. LivOGlyst program for lokalsamfunnsutvikling i Hordaland, utvikling av felles nettportal for entreprenørskap og samfunnsentreprenørskap ( og Ungdomssatsinga er eksempel på satsingar i regi av partnarskapen. Landbruksbasert og bygderelatert verdiskaping samt rekruttering til næringa og bygda står sentralt i desse tre utviklingsprogramma. Nettportalen kom-an.no er eit nyttig hjelpemiddel for nye entreprenørar og lokale utviklingsaktørar. Ved å samle informasjon om rådgjeving, utviklingsprogram, finansieringsordningar, arrangement og kompetansegjevande kurs i ein portal, ynskjer partnarskapen å gjera det enklare for brukarane å kome i gang og lukkast med sine lokale utviklingsprosjekt og forretningsidear. 10

11 3.8 Ungdomssatsing Jamn og allsidig rekruttering av unge, både med omsyn til kjønn, alder, utdanning og kompetanse, er særleg viktig for å nå måla i landbrukspolitikken. Unge er ein viktig og grunnleggande ressurs, ikkje berre som nye bønder og arbeidskraft for å sikra landbruket, men òg ved at dei står for ei fornying som samfunnet og næringa er avhengig av. Eit målretta strategisk arbeid for å sikre rekruttering av unge; både til landbruket og bygdene, er difor ei sentral oppgåve for alle nivå i forvaltninga, så vel som for faglaga og partane i jordbruksoppgjeret. Eit positivt inntrykk av næringa og framtidsutsiktene er ein viktig føresetnad for god rekruttering. Informasjon om næringa, føremoner og utfordringar den står ovanfor må rettast mot både utøvarane av yrket, yngre rekruttar og samfunnet elles. 4.0 Visjon og mål 4.1 Visjon Kvalitet og mangfald frå Hordalandsbygdene 4.2 Hovudmål Bidra til å oppretthalde eit levande og mangfaldig landbruk i fylket gjennom auka verdiskaping, attraktive arbeidsplassar og livskvalitet basert på landbruket og bygdene sine resursar 5.0 Strategiar og prioriteringar Med utgangspunkt i hovudutfordringane for landbruket i Hordaland vil vi satse på følgjande strategiar for å nå målsetjingane: Strategi 1: Framtidsretta landbruksproduksjon Bedriftsretta tiltak skal medverke til kostnadseffektiv og lønsam drift og gje akseptabel avkastning både i form av lønn til eigar og til kapitalen i verksemda. Investeringar knytt til drift med betydelig samfunnsøkonomisk effekt kan prioriterast. Det skal leggast vekt på å ta i bruk garden sine samla ressursar og ein kan stimulere til dette gjennom bruk av utviklingsmidlane. Utgangspunktet er kostnadseffektive og lønnsamme produksjonar. Vi vil stimulere til: samarbeid og rasjonelle driftsopplegg i kjøt - og mjølkeproduksjon produksjon der fokus på beite og kulturlandskapspleie blir vektlagt auka verdiskaping innanfor sektorar som trevirke, landskap, energi, mat og tenesteyting utvikle det bynære landbruket økologisk produksjon spesielt retta mot mjølk, sauekjøt og frukt ei aktiv fruktnæring og ein profesjonell fruktproduksjon og omsetnad Strategi 2: Kompetanse Oppfølging og kompetanseheving av etablerarar må vidareutviklast. Tiltak som byggjer opp bedriftsretta kompetanse på gardsbruk, både innan tradisjonelt landbruk og innan tilleggsnæringar vil verte prioritert. Dette gjeld også tiltak som stimulerer til kontakt mellom næringa og FoUmiljø. Vi vil stimulere til: systematisk kompetanseheving innan landbruket ved hjelp av dei vidaregåande skulane og kvalifiserte kompetansetilbydarar kunnskap om marknad og marknadsføring retta mot det einskilte gardsbruk og i samarbeid mellom gardsbruk kompetanseheving og utvikling innan frukt, småskala reiseliv og generell lokal foredling fokus på auka kompetanse innan bygdeutvikling og samarbeidstiltak kompetansebygging innan storfeproduksjon og på utbyggingsbruk Strategi 3: Rekruttering Kvinner og ungdom skal prioriterast i utvikling av landbruket. Vi vil sette auka fokus på informasjon om alle dei moglegheitene som finnest på bygda og i landbruket. Positivitet og konstruktiv informasjon må rettast mot både utøvarane av yrket, yngre rekruttar og samfunnet elles. Det må stimulerast til ny og auka rekruttering og til tidligare og smidigare generasjonsskifteprosess. Vi vil stimulere til: tiltak som kan føre til at kvinner og ungdom blir rekruttert til landbruket (blant anna til etablerarstipend). ordningar og tiltak som støtter opp om gardbrukarar som er yngre enn 35 år at ungdom får praksisplassar (praktikant) tiltak som medverkar til å auke interessa for landbruk, bygdeutvikling og entreprenørskap hjå barn og unge Vidareføre og bidra inn i lokale utviklingsprogram i regi av den regionale partnarskapen 11

12 Strategi 4: Nyskaping Tiltak som medfører nyskaping og auka breidde i næringsgrunnlaget vil verte prioritert. Vi vil ha auka fokus på innovasjon gjennom nye og spesialiserte produkt, lokal foredling og nye marknader. Dette kan gjelde produktutvikling og endring av basisproduksjonen på bruket, utvikling av nye næringar eller samarbeidstiltak i bygdesamfunnet. Effektivisering og samarbeid i verdikjeda blir vektlagt. Vi vil stimulere til: næring basert på kopling av verdiar i lokalsamfunna t.d. kultur, landskap, historie, tradisjonar og miljø. auka fokus og satsing på nyskaping innan til dømes fruktnæringa, reiseliv, Inn på Tunet, trevirke, matforedling, bioenergi og småkraftverk Sleppe til gründerar og gje opning for nye idear og entreprenørskap Strategi 5: Marknadsorientering Det skal leggjast vekt på at alle tiltaka rettar seg mot ein betalingsvillig marknad og at prosjektet er lønnsamt. Tildeling av bedriftsretta BU-midlar må vurderast opp mot konkurransevriding eller lokal/regional overetablering. Tiltak retta mot internasjonal marknad vil verte høgt prioritert. Vi vil stimulere til: nye omsetningskanalar til dømes internett, gardsutsal, fellesløysingar og vidareutvikling av allereie etablerte omsetningskanalar aktivt å nytte Bergensregionen som marknad systematisk merkevarebygging og sporing tilbake til produsent nye høgkvalitetsprodukt og økologisk produksjon til ein betalingsvillig marknad alliansebygging, samarbeid og nettverk mellom reiselivsaktørane marknadsutviklinga for Inn på tunet i forhold til stabil og langsiktig etterspurnad at kommunen vert ein kompetent bestillar av Inn på tunet tenester, spesielt med tanke på kvalitetssikring, stabilitet og langsiktige avtalar Strategi 6: Distrikts- og lokalsamfunnsutvikling For å sikra landbruket framover treng ein sterke og livskraftige lokalsamfunn. Tiltak som får fram kreativitet, optimisme og nytenking i lokalsamfunna vil verte prioritert. Vi vil stimulere til: ekstra tiltak, både innan økonomi og rettleiing, i distrikt med store driftsmessige og marknadsmessige ulemper tiltak som kan bidra til varige og levande bygdemiljø og som kan få opp positiv tenking, kreativitet og engasjement i bygdene (ny giv). vidareføring og bidrag inn i lokale utviklingsprogram i regi av det regionale partnarskapet 6.0 Kriteria for bruk av bygdeutviklingsmidlane Det skal særleg satsast på menneskelege og naturgjevne ressursar knytt til bygda og landbruket. Det skal leggjast vekt på tiltak for å skape strukturar og miljø for omstilling i bygdesamfunna. Utviklingsretta og bedriftsretta midlar skal sjåast i samanheng. På regionalt nivå skal ein samordna ressursane mot felles utfordringar, mellom anna i RUP Tiltaka skal vere landbruksrelaterte/knytt til landbruket Det skal fokuserast på samspel mellom landbruk og nye næringar Det skal leggjast vekt på entreprenørskap, innovasjon og nyskaping. Det skal leggjast vekt på kompetanseutvikling og nettverksbygging Det skal stimulerast til aktiv mobilisering og utvikling av etablerarmiljø Det skal leggast vekt på modernisering, forenkling og effektivisering av forvaltinga samt likestilling, rekruttering og miljømessig berekraft Bruk som har behov for oppgradering av eksisterande produksjonskapasitet og tilpassingar til nye krav om hald av husdyr, skal i størst mogleg grad prioriterast Investeringar knytt til økologisk landbruk bør i størst mogleg grad prioriterast 6.1 Krav til utviklingsretta prosjekt: Utviklingsmidlane skal utvikle ressursar i lokalsamfunnet for å skape attraktive og gode bu - og arbeidsplassar Utviklingsmidlane nyttast til å utvikle gode, innovative og lønsame prosjekt (samfunnsøkonomisk/bedriftsøkonomisk). Det er viktig at satsingane og dei ulike tiltaka heng saman med Innovasjon Norge sitt arbeid og blir fylgt opp av Innovasjon Norge BU midlane bidrar til å utløyse ressursar frå andre aktørar/etatar for å fremme felles mål BU midlar skal ikkje nyttast til å bemanne eller forsterke kommunal landbruksforvaltning på område der vi føreset at kommunane skal ha kompetanse. 12

13 Bu midlane kan nyttast til små investeringar innanfor prosjektretta fellestiltak i bygdene Det kan gjevast inntil 75% av godkjent kostnadsoverslag i tilskot 6.2 Krav til bedriftsretta prosjekt All tildeling av bedriftsretta BUmidlar og midlar frå verdiskapingsprogramma skal gje positiv økonomisk verknad for landbruket. Det skal nyttast differensierte stønadssatsar for ulike tiltak. Ved svak landbrukstilknyting skal prosjektet vurderast opp mot Innovasjon Noreg sine andre midlar til næringsutvikling. Risiko, potensialet og grad av nyskaping skal tilleggast avgjerande vekt ved stønadsutmåling. Stønad bør ha utløysande effekt for gjennomføring av prosjektet Ein skal leggje vekt på entreprenørskap, innovasjon og økonomisk resultat, men samstundes også ta omsyn til verknader for busetnad, lokalsamfunn og kulturlandskapet Det kan gjevast støtte til nyetablering/utbygging innanfor kraftfôrkrevjande produksjonar der det vert lagt avgjerande vekt på fagmiljø, marknadstilgang, kompetanse og å oppretthalde fylket sin andel av denne produksjonen Bedriftsretta bygdeutviklingsmidlar skal prioriterast gardsbruk i aktiv drift, men kan og tildelast landbrukseigedomar der jorda er bortleigd. Det skal leggjast avgjerande vekt på at søkjar bur på bruket og at eigedomen står fram som eit gardsbruk, med tilhøyrande jord og bygningar. Ved fellesprosjekt bør minst halvparten av eigarane har tilknyting til landbruket. Auka oppfølging av prosjekta etter gjennomføring/ferdigstilling, blant anna gjennom nye prosjekt, nyskaping og knoppskyting vert prioritert Fornying av frukthagar der arealet som skal fornyast må vere minst 3 da Ved stønad til investeringar innan Inn på tunet må det sannsynleg gjerast etterspørsel etter tilbodet Bruk med økologisk produksjon og vidareforedling av landbruksprodukt bør prioriterast Ved stønad til reiselivsbedrifter vil opplevingsaktivitetar verte prioritert. Auka overnattingskapasitet vil til vanleg berre verte prioritert innan eksisterande bedrifter med mindre overnattinga har eit unikt preg og er ein del av opplevinga Det vert ikkje prioritert å gje stønad til etableringar innan handelsverksemd, transport, frie yrker (til dømes advokatar, legar eller veterinærar) eller entreprenørverksemd innan bygg og anlegg. Det vert heller ikkje gjeve støtte til kjøp av motorvogner, livdyr, anleggsutstyr eller gardsreiskap Det kan gjevast rentestøtte til større grøftetiltak Enkeltmannsføretak med personleg eigarskap skal prioriterast Fornying av frukthagar skal prioriterast 6.3 Nivå for tilskot Det kan gjevast maksimum tilskot på kr i enkeltsaker Det kan gjevast inntil 30% av godkjente kostnadar i tilskot Det kan ikkje gjevast tilskot mindre enn kr i enkeltsaker For å gje rentestøtte bør tilhøyrande lån vere minst kr Verdiskapingsprogramma (VSP): Midlar frå verdiskapingsprogramma kan tildelast prosjekt som fører til auka verdiskaping for bøndene, og som fører til auka utbod av produkt av høg kvalitet. Søkjarar til matprogrammet kan vere både bønder, næringsmiddelbedrifter, reiselivsbedrifter med matproduksjon/ servering og unntaksvis handelsbedrifter. Søknader til treprogrammet kan kome frå alle ledd i verdikjeda. For bioenergiprogrammet er målgruppa landbruksaktørar som har ei forretningsmessig interesse og intensjon om å levere biomasse eller varme frå biomasse. 13

14 Ein strategi utarbeidd i samarbeid mellom: Fylkesmannen i Hordaland, Innovasjon Norge, Hordaland Fylkeskommune, Hordaland Bondelag og Hordaland Bonde- og Småbrukarlag. Fylkesmannen i Hordaland Landbruksavdelinga postboks Bergen faks Strategien kan hentast frå fylkesmannen i Hordaland sin nettstad - Foto: Landbruksavdelinga - Layout: Victor Jensen