Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag den 5. september 2012 kl til kl

Transkript

1 Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: HOK-bygget, Mo i Rana, Midtre gate 4 Dato: Tidspunkt: Kl Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna onsdag den 5. september 2012 kl til kl Møtet finner sted i Høgskolen i Nesnas lokaler i HOK-bygget, 2. etg., Midtre gate 4, Mo i Rana. Det blir orientering fra vår samarbeidspartner Go Study v/ Vemund Nordvik om utenlandsstudiene. Idrettsseksjonen vil også informere om planene for et vintersportsstudium i Sveits, jf. sakslisten. Trine Fagervik har meldt forfall. I hennes fravær møter student Silje Knutsen. Eventuelt andre forfall kan meldes til sekretæren på tlf eller eller på e-post: sefo@hinesna.no Vararepresentanter møter kun etter nærmere beskjed. Vel møtt! Hilsen Styret for Høgskolen i Nesna Aslaug Mikkelsen, styreleder Sven Erik Forfang, sekretær Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 44/12 SAK 45/12 SAK 46/12 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte Godkjennelse av rapport fra læringsmiljøutvalget SAK 47/12 Godkjennelse av FoU-plan SAK 48/12 SAK 49/12 SAK 50/12 SAK 51/12 SAK 52/12 SAK 53/12 RS 52/12 Bærekraftig studieportefølje Oppstart av idrettstudium i Verbier/ Sveits Mastersøknad - profesjonsrettet pedagogikk Helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering / 2013 Nestlederfunksjonen Omstillingsvedtaket Høgskolen i Nesna - tilbakemelding fra etatstyringsmøtet 2012 RS 53/12 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2011 RS 54/12 RS 55/12 Svar på rapport om målbruk i offentlig tjeneste Undertegnet samarbeidsavtale HiNe og FL RS 56/12 Referat fra møte i læringsmiljøutvalget, RS 57/12 Referat fra møte i læringsmiljøutvalget, RS 58/12 RS 59/12 RS 60/12 Møteprotokoll tilsettingsutvalg administrativt personale Møteprotokoll - tilsettingsutvalg undervisnings- og forskerpersonale Møteprotokoll - tilsettingsutvalg undervisnings- og forskerpersonale, RS 61/12 IDF-referat av Side 2

3 Beslutningssaker Side 3

4 Beslutningssaker Side 4

5 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/389-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 44/ Godkjennelse av innkalling og dagsorden Saksopplysninger Styreleder har bedt om at godkjennelse av innkalling og dagsorden føres opp som første sak på hvert styremøte. Innkalling og dagsorden framgår av første side i møtedokumentet. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte 5. september Side 5

6 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/298-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 45/ Godkjennelse av møteprotokoll - høgskolestyrets møte Saksopplysninger Vedlagt følger møteprotokoll fra HiNe-styrets møte 15. juni 2012 for endelig godkjennelse. Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte godkjennes. Side 6

7 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Lovund rorbuhotell Dato: Tidspunkt: kl. 19:30 21:00 og kl. 09:00-12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Tor Helge Allern Medlem Alf Magne Jacobsen Medlem Kristine Toft Rosland Medlem Hallstein Hegerholm Medlem Magnar Solbakk Nestleder Barbro Fossland Medlem Anette Smedseng Medlem Aslaug Mikkelsen Leder Trine Fagervik Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Inger Aksberg Johansen MEDL Bjørn Audun Risøy Rolf Reikvam MEDL VARA Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Janne Sommerseth Inger Aksberg Johansen Sak og Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Sven Erik Forfang Rektor Margrete Norheim Prorektor Øyvind Steinslett Studiesjef Side 7

8 Merknader Innkalling og dagsorden ble godkjent med merknad fra styreleder om at noen av sakene var uoversiktlige og vanskelig å trenge gjennom. Det manglet også eget punkt på dagsordenen for godkjennelse av innkalling og dagsorden. Styreleder orienterte fra møte den 14. juni med representanter for Helgeland regionråd. Rektor orienterte fra møte i Råd for høgre utdanning i Nord-Norge den 13. juni og om resultatene av medarbeiderundersøkelse 2012 ved Høgskolen i Nesna. Referatsaker ble tatt til etterretning med de kommentarer som framkom i møtet. Saksliste Saksnr Innhold U.off RS 37/12 Referat fra FoU-utvalget 20. april 2012 RS 38/12 Referat fra FoU-utvalgets møte april RS 39/12 Referat fra FoU-utvalget RS 40/12 IDF referat RS 41/12 IDF referat RS 42/12 Møteprotokoll - tilsettingsutvalget undervisningspersonale RS 43/12 Møteprotokoll - tilsettingsutvalget adm. personale RS 44/12 Kort statusrapport - master i pedagogikk RS 45/12 Kort statusrapport - OUP RS 46/12 Statusrapport -OUP-revisjon av studieporteføljen RS 47/12 Referat fra møte om digitale løsninger - GLU 1-7, RS 48/12 Referat fra møte om digitale løsninger, RS 49/12 Forslag til anskaffelser - IKT-utstyr RS 50/12 Referat fra markedsrådet RS 51/12 Møteprotokoll - Arbeidsmiljøutvalget Beslutningssaker SAK 29/12 Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styret SAK 30/12 Endelig regnskap SAK 31/12 Regnskap 1. tertial 2012 Side 8

9 SAK 32/12 FoU-plan SAK 33/12 Fordeling av ledige stipendiatstillinger SAK 34/12 OUP-sykepleierutdanning - styrking av kompetansen SAK 35/12 Endring av organisasjonsstruktur SAK 36/12 Forslag til oppstart av studier studieåret SAK 37/12 Opprykk til dosent i pedagogikk SAK 38/12 Tilsetting av prorektor X SAK 39/12 Tilsetting av instituttleder for lærerutdanning X SAK 40/12 Tilsetting av instituttleder ved institutt for IKT X SAK 41/12 Oppnevning av styremedlemmer - SiNe SAK 42/12 Omstillingsvedtak - Høgskolen i Nesna SAK 43/12 Møteplan - høgskolestyret - våren 2013 Beslutningssaker SAK 29/12 Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styret Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte godkjennes. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 30/12 Endelig regnskap Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner endelig årsregnskap for 2011 med avsluttende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen datert Saksprotokoll i Høgskolestyret Side 9

10 Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 31/12 Regnskap 1. tertial 2012 Forslag til vedtak: Regnskapet for 1. tertial 2012 godkjennes. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 32/12 FoU-plan Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner FoU-plan for Høgskolen i Nesna ( ). Saksprotokoll i Høgskolestyret Etter drøftinger i styret hvor styreleder og flere av styremedlemmene fremmet forslag til endringer og tilføyelser, fremmet styreleder følgende fellesforslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna støtter forslag til FoU-planen ( ) med de endringer som framkom i møtet. Styret ber rektor foreta en formell drøfting med de ansattes organisasjoner. Styret vil i neste møte foreta en endelig godkjenning av planen. Styret ber om at de hensikter og intensjoner som er nedfelt i planen innarbeides i høgskolens virksomhet allerede nå. Følgende endringer gjøres i planforslaget: Mål: Høgskolen i Nesna skal i tråd med sin egenart utføre forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet og i samsvar med internasjonal standard for god forskning Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskaplige publiseringen i omfang skal ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Side 10

11 FoU-system: 1. Fastsettelse av FoU-ressurs Høgskolen i Nesna skal ha en intern fordeling av FoU-ressurser som skal bidra til å styrke satsingsområdene, sikre høy kvalitet og forbedre FoU-resultatene. I budsjettet for perioden skal det settes av 25 % av antall årsverk i UF-stillinger. Oppdateringsressursen på 170 timer som tidligere har vært gitt til alle ansatte uten forpliktelser, skal inngå i arbeidsplanleggingen. Ressursen skal brukes til utvikling og/ eller gjennomføring av prosjekter (inkludert kvalifisering) med milepæler, eller overføres til andre. 2. Søknad om FoU-ressurs Forskningen som utføres ved HiNe skal finansieres med interne og eksterne midler, og det er et mål å øke den eksterne andelen betydelig. Interne midler skal brukes både som såkornmidler for å utvikle prosjekter og som delfinansiering. De faglige ansattes FoU-tid er den klart største FoU-ressursen. Tildeling av FoU-tid skal skjer etter søknad til instituttene. Søknader skal følge malen til Norges Forskningsråd. Tildeling skal skje etter følgende kriteringer: - høgskolens strategiske målsettinger for FoU, slik de framgår av Strategisk plan og FoUplanen - prosjektets og søknadens kvalitet og gjennomførbarhet - søkerens kompetanse, publisering og gjennomføringsevne - høgskolens kortsiktige satsinger, f.eks. utvikling av førstekompetanse på spesielle fag- og studieområder - ekstern finansiering - samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner og tverrfaglige prosjekter på tvers av institutt og institusjoner skal prioriteres Søknadsfrist og søknadsskjema gjøres kjent av administrasjonen. 3. FoU-utvalg Det skal være et FoU-utvalg ved høgskolen. FoU-utvalget er rådgivende for styret og skal sørge for nødvendig samordning, koordinering og kvalitetssikring av virksomheten. FoU-utvalget gjør vedtak om fordeling av FoU-ressurs etter innstilling fra instituttledere. Innstillingen skal være basert på forslag fra ekstern eller intern rådgiver, og følge de kriterier for tildeling som framgår av Strategisk plan og FoU-plan. FoU-utvalget består av: - prorektor (leder) - instituttleder for lærerutdanning - instituttleder for sykepleierutdanning - instituttleder for IKT Side 11

12 - en fagperson med forskningskompetanse oppnevnt av fagforeningene blant UF-ansatte i fellesskap Administrasjonen oppnevner en sekretær for FoU-utvalget. Ved evt. opprettelse av funksjon som FoU-leder, blir vedkommende sekretær for FoU-utvalget. 4. Rapportering til styret Styret skal hvert år ha seg forelagt en oversikt over FoU-prosjekter ved høgskolen. Styresaken skal inneholde en kort oppsummering av forskningsaktiviteten med bl.a. tall for publiseringspoeng, antall forskergrupper og antall ansatte med publisering Prioriterte områder for FoU De forskningsressurser som tildeles skal støtte opp under profileringsarbeidet til høgskolen med hovedsatsinger innen lærerutdanning, sykepleierutdanning og IKT. For perioden settes det av kr. x til tre 1-3 årige prosjekter til forskningsgrupper innen disse områdene som er knyttet til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen, gjerne samme med andre institusjoner. Søknadsfrist er 15. desember. Vedtak Enstemmig som foreslått av styrelederen. SAK 33/12 Fordeling av ledige stipendiatstillinger Forslag til vedtak: Under forutsetning av ledige hjemler, utlyses det 4 doktorgradsstipender i 2013 innen følgende områder: sykepleie (relasjonelle problemstillinger), IKT (fleksible studier), grunnskolelærerutdanning (lokal- og stedsbasert opplæring) og førskolelærerutdanning (kvalitet i barnehagen). Saksprotokoll i Høgskolestyret Styrelederen foreslo følgende forslag til vedtak: Under forutsetning av ledige hjemler, utlyses 3 doktorgradsstipender i 2013 innenfor de prosjekter som er vedtatt i forrige sak (lærerutdanning, sykepleierutdanning og IKT). Et fjerde stipend kan evt. utlyses til et annet område etter vedtak i styret. Doktorgradsstipendene skal være rekrutteringsstillinger og de skal ikke tildeles personer med førstekompetanse. Side 12

13 Vedtak Enstemmig som foreslått av styrelederen. SAK 34/12 OUP-sykepleierutdanning - styrking av kompetansen Forslag til vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Nesna oppretter en professor II-stilling (20 %) ved institutt for sykepleie for en 4-årsperiode. Stillingen søkes besatt så raskt som mulig. Stillingen innarbeides i budsjett Dersom tiltredelse skjer før årsskiftet, tas lønns- og driftsmidler fra avsetningene. 2. Det tas kontakt med Helgelandssykehuset Sandnessjøen med sikte på å inngå avtale om opprettelse av et felles doktorgradsprosjekt over 4 år. Dersom man kommer fram til en avtale om dette, innarbeides en 50 % stipendiatfunksjon i budsjettet for Høsten brukes til nødvendige avklaringer, utlysninger og tilsetting. 3. Sykepleierutdanningen bes om å utarbeide en plan for førstelektorkvalifisering basert på høgskolens FoU-plan for En slik plan vil danne grunnlag for ressurstildeling/ bevilgning. Dersom det er behov for å styrke bemanningen allerede i høst for å få mulighet til førstelektorkvalifisering, må forholdene dokumenteres og tas opp med dekan/ instituttleder og rektor før evt. vikarmidler kan stilles til rådighet. Saksprotokoll i Høgskolestyret Styrelederen forslo følgende tillegg til vedtak: Professor II stillingen (20 %) knyttes til prosjekt innen sykepleie nevnt i sak 32/ 12 og 33/ 12 og stipendiatstillingen (50 %) i samarbeid med Helse Nord knyttes til samhandlingsreformen. Vedtak Enstemmig som innstilt med styrelederens tilleggsforslag. SAK 35/12 Endring av organisasjonsstruktur Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner følgende organisatoriske endringer i administrasjonen: 1) Førstesekretærene i Sandnessjøen og Mo i Rana overføres fra studieadministrasjonen til instituttlederne 2) Informasjonskonsulent/ webredaktør overføres fra rektors stab til studieadministrasjonen Side 13

14 3) Det opprettes et servicetorgteam i studieadministrasjonen bestående av servicetorget, eksamenskontoret og opptakskontoret og som ledes av en teamleder i 20 % stilling som lyses ut internt blant medarbeidere som inngår i teamet Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 36/12 Forslag til oppstart av studier studieåret Forslag til vedtak: I tillegg til de studietilbud som er vedtatt oppstartet gjennom vedtak 43/11 vil følgende studier, med utlyste enkeltemner, starte opp studieåret : Årsstudium i Digital medieproduksjon og sosiale medier Årsstudium i idrett på Nesna Årsstudium i idrett Sydney/Nesna Bachelorstudium i idrett på Nesna Kunst & håndverk årsstudium Årsstudium i kreativt musikkarbeid Produksjon for scene og sal Musikk for de minste Friluftsliv 2 Mentor utdanning for veiledere av nyutdannede lærere Musikkteknologi og studiearbeid 1 Ernæringskvalitet og helse Innføring i mat og matkultur 1 Musikk og identitet i nordområdene Karibisk musikk og kultur, Cuba Ex.phil, Ex.fac m/støttefag, Mexico Ex.phil, Ex.fac m/støttefag, Brasil Idrett 1, Bali Følgende studietilbud starter ikke opp, og utgår av studieprogrammet for : Bachelor i informasjonssystemer Årsstudium i informasjonssystemer Kroppsøving 1 Kulturproduksjon for skole og lokalsamfunn Flerkulturell forståelse, Bali Ex.phil, Ex.fac m/støttefag, Cuba Idrett 1, Cuba Side 14

15 En fleksibel variant av Bachelor- og årsstudium i informasjonssystemer kan vurderes utlyst på nytt på et senere tidspunkt. Sak om dette må fremmes til høgskolestyret minst 2 måneder før planlagt oppstart. Saksprotokoll i Høgskolestyret Administrasjonen foreslo at årsstudium i digital medieproduksjon ikke ble startet opp som årsstudium, men som enkeltemner. Administrasjonen foreslo at bachelor og årsstudium i informasjonssystemer ble startet opp. Styrelederen foreslo at studier som starter opp i henhold til tidligere vedtak og prioriteringer i sak 43/ 11, ble tatt inn som pkt. 1 i vedtaket. Styrelederen foreslo etter drøftinger i møtet følgende nye punkter i vedtaket: - Styret ber informatikkseksjonen om å samarbeide med Universitetet i Nordland og/ eller andre samarbeidspartnere om utforming av bachelor i informasjonssystemer. Rektor bes om å ta kontakt med rektor ved UiN om dette - Det skal ikke utvikles utenlandsstudier på nye fagområder i Vedtaket i denne sak (sak 36/ 12) gjøres med forbehold om at det fattes et omstillingsvedtak Vedtak 1. Følgende studier starter opp i henhold til tidligere vedtak og prioriteringer i sak 43/ 11: Lærerutdanninger Førskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 1-7 Grunnskolelærerutdanning 5-10 Idrettsstudier Idrett årsstudium Bali/ Nesna Helsefag Sykepleier deltid Øvrige årsstudier Samordnet opptak Engelsk Kreativt musikkarbeid Samfunnsfag Naturfag Mastergrad Profesjonsrettet naturfag, heltid Profesjonsrettet naturfag, deltid Øvrige videreutdanninger Skolefag grunnskolen Matematikk 1 Matematikk 2 Norsk 1 Side 15

16 Norsk 2 Barnehage Pedagogisk ledelse i barnehagen Øvrige videreutdanningstilbud IKT og læring 1 og 2 Flerkulturelle forståelse 1 Flerkulturell forståelse 1, studiesenteret Grunnstudium i pedagogikk Grunnstudium i pedagogikk for studiesenter.no Rådgivning 2 Rådgivning 2, studiesenter.no Spesialpedagogikk 2 Spesialpedagogikk 3, samspill og samspillvansker Spesialpedagogikk 3, språk-, lese- og skrivevansker Videreutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk Påbyggingsenhet i RLE. islam Påbyggingsenhet i RLE, kristendom Utenlandsstudier Ex. phil./ ex. fac med støttefag, Australia og Bali Idrett 1, Australia Anglophone Culture og Communication, Australia Personlig trener, Bali 2. I tillegg til studier nevnt under pkt. 1, starter følgende studier opp: Enkeltemner i digital medieproduksjon Bachelor/ årsstudium i informasjonssystemer Årsstudium i idrett, Nesna Årsstudium i idrett Sydney/ Nesna Bachelorstudium i idrett, Nesna Årsstudium i kunst & håndverk Årsstudium i kreativt musikkarbeid Produksjon for scene og sal Musikk for de minste Friluftsliv 2 Mentorutdanning for veiledere av nyutdannede lærere Musikkteknologi og studioarbeid 1 Ernæringskvalitet og helse Innføring i mat og matkultur 1 Musikk og identitet i nordområdene Karibisk musikk og kultur, Cuba Ex. phil., ex. fac m/ støttefag, Mexico Ex. phil., ex. Fac m/ støttefag, Brasil Idrett 1, Bali 3. Følgende studier starter ikke opp: Kroppsøving 1 Kulturproduksjon for skole og lokalsamfunn Flerkulturell forståelse, Bali Ex. phil., ex. fac m/ støttefag, Cuba Idrett 1, Cuba Side 16

17 Årsstudium i digital medieproduksjon 4. Styret ber informatikkseksjonen om å samarbeide med Universitetet i Nordland og/ eller andre samarbeidspartnere om utforming av bachelor i informasjonssystemer. Rektor bes om å ta kontakt med rektor ved UiN om dette. 5. Det skal ikke utvikles utenlandsstudier på nye fagområder i Vedtaket i denne sak (sak 36/ 12) gjøres med forbehold om at det fattes et omstillingsvedtak. Vedtakene i pkt. 1-5 var enstemmige. Vedtaket i pkt. 6 ble fattet med 5 mot 4 stemmer. SAK 37/12 Opprykk til dosent i pedagogikk Forslag til vedtak: Oddbjørn Knutsen gis opprykk til dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Nesna. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 38/12 Tilsetting av prorektor Forslag til vedtak: Knut Duesund tilbys stillingen som prorektor ved HiNe som et 4-årig åremål med mulighet for forlengelse ytterligere en 4-årsperiode. Han gis rett til retrettstilling ved HiNe etter endt åremål. Han tilbys samme avlønning som nåværende prorektor (lønnstrinn 81). Dersom han ikke tar stillingen, lyses stillingen ut på nytt etter drøfting i styret. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. Side 17

18 SAK 39/12 Tilsetting av instituttleder for lærerutdanning Forslag til vedtak: Hanne Davidsen tilsettes som instituttleder for lærerutdanning i et 4-årig åremål som kan forlenges en ny 4-årsperiode. Avlønning fastsettes av rektor og personalkontor etter drøfting/ avtale. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 40/12 Tilsetting av instituttleder ved institutt for IKT Forslag til vedtak: Geir-Tore Klæbo tilsettes som instituttleder ved institutt for IKT i et 4-årig åremål som kan forlenges ny periode. Avlønning fastsettes av rektor og personalkontoret etter drøfting/ avtale. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 41/12 Oppnevning av styremedlemmer - SiNe Forslag til vedtak: Som styremedlemmer fra HiNe til SiNe-styret oppnevnes for to-årsperioden 1. august 2012 til 31. juli 2014: Studiesjef Alf-Magne Jacobsen og økonomi- og personalsjef Magne Elstad med Øyvind Steinslett som felles vara. Saksprotokoll i Høgskolestyret Styrelederen foreslo følgende tillegg: Side 18

19 Dersom SiNe-styret ikke oppfyller krav om kjønnsmessig balanse, foretar rektor ny oppnevning som sikrer det. Vedtak Enstemmig som innstilt med styrelederens tilleggsforslag. SAK 42/12 Omstillingsvedtak - Høgskolen i Nesna Styreleder hadde bedt om at det ble fremmet en styresak som grunnlag for å fatte et omstillingsvedtak ved Høgskolen i Nesna Forslag til vedtak: På bakgrunn av styrets vedtak i møte , sak 44/ 11 Omstillings- og utviklingsprosjekt HiNesna og senere behandlinger av denne sak og behandling i møte av sak Forslag til oppstart av studier, studieåret vedtar styret omstilling ved HiNe. Omstillingen har til hensikt å realisere målsettingen med det treårige omstillings- og utviklingsprosjektet, herunder vurdere bredden på studietilbudet, få tilstrekkelig antall studenter på studiene, få opp forskningsaktiviteten på områder hvor høgskolen gir utdanning, sikre akkreditering av sykepleierutdanningen, revidere strategisk plan, fastlegge ny målstruktur for institusjonen og utvikle felles studietilbud med andre institusjoner. Det opprettes en styringsgruppe for omstillingen bestående av rektor, prorektor og økonomi- og personalsjef. Fagforeningenes rett til informasjon og medvirkning ivaretas gjennom medbestemmelsesapparatet (IDF-møtet). Iverksetting av omstillingsvedtaket skal skje i henhold til Omstillingsavtale for Høgskolen i Nesna av Omstillingsvedtaket gjelder fra 15. juni 2012 og inntil styret opphever det. Saksprotokoll i Høgskolestyret Styrelederen foreslo følgende endring i siste linje i vedtaket: Omstillingsvedtaket gjelder fra 15. juni 2012 til 31. desember Vedtak Innstillingen ble vedtatt med styrelederens endringsforslag. Vedtaket ble fattet med 5 mot 4 stemmer. Side 19

20 SAK 43/12 Møteplan - høgskolestyret - våren 2013 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna fastsetter følgene møtedatoer for våren 2013: 7. mars, 25. og 26. april og 6. juni. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. Side 20

21 Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/276-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 46/ Godkjennelse av rapport fra læringsmiljøutvalget Saksopplysninger Læringsmiljøutvalget er pålagt å levere rapport til styret for sin virksomhet. Vedlagt følger LMUs rapport for studieåret Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner rapport fra læringsmiljøutvalget for studieåret Side 21

22 RAPPORT FRA LÆRINGSMILJØUTVALGET VED HØGSKOLEN I NESNA Studieåret 2011/ 2012 Side 22

23 Formål Læringsmiljøutvalget (LMU) er opprettet av styret i samsvar med paragraf 4.3 i Lov om universiteter og høgskoler. Læringsmiljøutvalget skal bidra til et godt studie- og læringsmiljø, og til at det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Utvalget skal også arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Læringsmiljøutvalget skal samarbeide med arbeidsmiljøutvalget i spørsmål som gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Læringsmiljøutvalget skal samarbeide med kvalitetsutvalget for å sikre en koordinert kartlegging av forhold som er relevante for høgskolens kvalitetsarbeid. Sammensetning og organisering Læringsmiljøutvalget består av 6 medlemmer; 3 representanter fra studentene og 3 representanter fra institusjonen. Studentene har møtt med 2 representanter i siste studieår. Studentenes representanter er oppnevnt av studentrådet. Fra institusjonen møter rektor, hovedverneombudet og en ansatt oppnevnt av fagforeningene. Studentene er oppnevnt for 1 år om gangen. Institusjonsrepresentantene er oppnevnt for 4 år. Oppnevningsperioden for LMU følger de regler som gjelder for valg til styret. Høgskolens kvalitetskoordinator deltar på møtene som observatør. Det samme gjør direktøren i Studentsamskipnaden i Nesna. Sekretariatsfunksjonen for LMU ivaretas av personalkontoret/ HMS-koordinator. Leder velges av utvalget selv for ett år om gangen vekselvis fra studentrepresentantene og institusjonsrepresentantene. Medlemmer 2011/ 2012: Sven Erik Forfang, rektor Patrick Murphy, hovedverneombud Trude Gystad/ Ingunn Valan, bibliotekar Karina Solli Iversen, student Linda Einmo, student Yvonne Langfors, kvalitetskoordinator, observatør Sverre Knut Andresen, SiNe-dir./ observatør Unn Storheil, seniorkonsulent/ sekretær Sven Erik Forfang har vært leder av utvalget med Karina Solli Iversen som nestleder. Side 23 2

24 Møteordning: Læringsmiljøutvalget har fast møteordning med fastsatt møteplan, normalt med to møter pr. semester. Læringsmiljøutvalget rapporterer til styret om sitt arbeid når det finner det tjenelig, men minst en gang i året. Rektor, dekaner og samskipnadsdirektør kan møte i læringsmiljøutvalget med tale- og forslagsrett. Representant fra Statsbygg kan innkalles ved behov. Møtevirksomhet 2011/ 2012: LMU har i studieåret 2011/ 2012 hatt fire møter, ett i høstsemesteret og tre i vårsemesteret. Utvalget har behandlet følgende saker: - valg av leder og nestleder - møteplan - årsrapport til høgskolestyret 2010/ handlingsplan for LMU for 2011/ skrivekurs for studenter - studentpris - læringsmiljøundersøkelse skiltplan - behov renovering av B-bygget Kurs i oppgaveskriving 21. november ble det holdt kurs i oppgaveskrivning for studenter ved stipendiat Hallvard Kjelen. Kurset kom i gang på initiativ fra studentene. Sentrale temaer var: - Typer av studentoppgaver - Valg av tema/ problemstilling/ påstand - Innhenting av fagstoff - Skriveprosessen/ strukturering av oppgaven/ organisering av stoffet - Metode/ kildekritikk - Argumentasjon/ drøfting/ konklusjon - Referanse/ litteraturhenvisninger/ litteraturliste Kurset var på 4 timer. Det deltok ca. 15 studenter. Kursholder fikk god tilbakemelding. Side 24 3

25 Studentpris Læringsmiljøutvalget har på initiativ fra studentene opprettet til en studentpris ved HiNe. Hensikten med prisen er å fremme studentengasjement. Høgskolen har tidligere hatt en minnepris kalt Per og Terjes minnepris som har vært gitt til enkeltpersoner, eller grupper som har gjort en innsats for studentmiljøet. Prisen ble opprettet etter en tragisk ulykke i 1997 da en student og en faglærer omkom under klatring. Minneprisen har ikke vært utdelt de siste årene. Det står kr på minnefondet. Etter drøftinger mellom studentsamskipnaden og høgskolen, har LMU kommet til at minneprisen legges ned og midlene overføres til den nye studentprisen. Studentprisen er tenkt delt ut en gang i året ved åpningen av studieåret. Prisen kan gå til enkeltpersoner eller grupper. Prisen skal bestå av et diplom og en gavesjekk på kr Utfyllende kriterier for prisen (vedtekter) er utarbeidet av LMU. Prisen ble første gang utlyst våren 2012 og det kom inn 2 nominasjoner. LMU`s prisjury har vedtatt å dele ut studentprisen 2012 til student Lise Kildal for fremragende profilering av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. Prisen ble overrakt ved åpningen av studieåret 2012/ Læringsmiljøundersøkelsen 2012 Høgskolen i Nesna og 6 andre universiteter og høgskoler har gjennomført en læringsmiljøundersøkelse med hjelp av TNS Gallup. Undersøkelsen viser at de fleste studentene trives godt ved utdanningsinstitusjonene, og få trives dårlig. Undersøkelsen bekrefter den store betydningen sosiale forhold har for trivselen ved lærestedet. Studienes jobbrelevans, studentenes psykiske helse og oppfatningen av kvalitet på undervisningen er også av avgjørende betydning for om studentene trives. 86 % av studentene ved HiNe trives godt, men relativt mange (13 %) trives dårlig. Størst betydning for trivsel har studienes jobbrelevans, det sosiale miljøet og kvaliteten på undervisningen. Minst betydning har fadderordning og studentforeninger. Studentene ved HiNe er mest fornøyd med bibliotek, lesesal og grupperom. Her scorer institusjonen høyest i undersøkelsen. Minst fornøyd er de med trådløsnett og sosiale soner. Når det gjelder læringsutbytte, lærer studentene mest av praksis, laboratorium/ øvelser og samtaler/ diskusjoner med faglærer. De opplever at de lærer minst av rene forelesninger og egenstudier. Når det gjelder vurderingsform, er det relativ mange studenter som ikke synes at deres kompetanse blir målt på en god og hensiktsmessig måte hele 37 %. Studentene ved HiNe har store ambisjoner. 80 % har ambisjoner om å være på gjennomsnittet eller over gjennomsnittet. Hele 33 % av disse vil være blant de beste. Det er høyest blant dem som deltok i undersøkelsen. Side 25 4

26 76 % av studentene vurderer arbeidsbelastningen som passe mens 24 % syns den er for stor. Ingen synes den er for liten eller alt for stor. Studentene ved HiNe bruker 35 timer per uke på studier. Det er det høyeste i undersøkelsen gjennomsnittet er 31 timer. Studentene er godt fornøyd med informasjonsskranke/ servicetorg, men mindre fornøyd med studieveiledningen. Ingen studenter har selv opplevd å bli forskjellsbehandlet eller mobbet ved HiNe, men de melder at de har sett andre bli det. Svært få studenter ved HiNe har opplevd at sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse har påvirket gjennomføring av studiet. Her kommer HiNe også best ut i undersøkelsen. Mange flere studenter ved HiNe har barn (46,9 % mot gjennomsnitt 24,3 % ved høgskolene) og flere er etablert i forhold (73 % mot gjennomsnitt 50 % ved høgskolene). De studenter som har deltatt i undersøkelsen fra HiNe er flerårige fulltidsstudenter, først og fremst grunnskolelærerstudenter (samlingsbasert studium). Konklusjon: Følgende er bra: - De fleste trives godt - Studentene har ambisjoner og mange vil være best - Ingen synes at arbeidsbelastningen er for liten - Lesesal, bibliotek, grupperom og servicetorg fungerer bra - Lærer mye av praksis, laboratorium/ øvelser og samtaler med faglærer - Arbeider 35 timer per uke (mer enn gjennomsnittet ved undersøkelsen, 31 timer) - Studentene opplever ikke selv å bli forskjellsbehandlet eller mobbet Følgende er ikke bra: - For mange trives dårlig 13 % - Trådløsnett og sosiale soner kan bli bedre - Lavt utbytte av gruppearbeid som er organisert av studentene selv - Lærer for lite av forelesninger og egenstudier - For mange sier at deres kompetanse ikke måles hensiktsmessig 37 % - Savner studieveiledning og karriererådgivning - Studentene ser at andre blir forskjellsbehandlet eller mobbet Resultatene fra LMU-undersøkelsen 2012 er drøftet i LMU, i utvidet ledergruppe og er presentert på personalmøte for alle. Det vil bli arbeidet med å forbedre trådløsnett, sosiale soner og eksamensformer. Tilsvarende undersøkelse vil bli gjennomført om to år. Side 26 5

27 Andre saker Læringsmiljøutvalget har også drøftet skiltplan og røykeproblematikk for høgskolens campus på Nesna. Røking forbudt -skilt er utplassert flere steder og trafikkskilt er satt opp. Det gjenstår å få på plass informasjonsskilt ved inngangspartiene og internt i bygningsmassen. Renovering av B-bygget har også vært drøftet i LMU. På grunn av interne prioriteringer hos Statsbygg, er renovering av bygget utsatt til Dette vil trolig medføre at en del delprosjekter må gjennomføres før den tid, bl.a. forbedring av kontorforhold for ansatte. Det er gjennomført en muggsoppundersøkelse i B-bygget som ga negativt resultat; bygget er fritt for muggsopp. Årsrapporten er behandlet og godkjent av læringsmiljøutvalget i møte Side 27 6

28 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/297-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 47/ Godkjennelse av FoU-plan Saksopplysninger Styret behandlet på forrige møte forslag til FoU-plan for perioden Styret ble på møtet enig om plandokumentet og ba rektor om å foreta en formell drøfting med de ansattes organisasjoner. Styret vedtok at det i neste styremøte skulle foreta endelig godkjenning av planen. Rektor synes vi har fått et godt plandokument, men beklager at de prioriterte områder i pkt. 7 ikke lenger er med i planen. Dette punktet lød i et tidligere utkast: Styret prioriterer følgende områder for FoU-virksomheten: - Undersøkelse av kvalitet i barnehagen - Undersøkelse av læringsutbytte ved bruk av digitale undervisningsformer - Undersøkelse av læringsprosesser ved lokal- og stedsbasert opplæring - Relasjonelle sykepleiefaglige problemstillinger av anvendt karakter - Naturmiljø og musikkpraksiser i nordområdene - FoU-prosjekter knyttet til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen Rektor mener disse strategiske føringene er viktige og frykter at de blir borte dersom de ikke er en del av planen. Det vil kunne medføre at styrets styring av FoU-virksomheten blir svakere og at FoUutvalget vil stå friere i sin prioritering. Øvrige føringer i planen går kun på profesjonsrettet forskning, understøtte profilene i utdanningene, styrke tilknytningen til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen mv. Rektor vil be styret vurdere dette punkt på nytt. Rektor har drøftet planen med fagforeningene i møte 21. august. Utdanningsforbudet mener om FoU-planen: Punkt 1. Fastsettelse av FoU-ressurs Oppdateringsressursen på 170 timer skal fortsatt gis til alle ansatte. Ressursen kan brukes til følgende: Faglig utvikling, gjennomføring av prosjekter, hospitering, m.v. Bruken av oppdateringsressursen skal dokumenteres. Side 28

29 Punkt 2. Søknad om FoU-ressurs Styret må klargjøre malen for FoU-søknader og åpne for justeringsmuligheter i forhold til de enkelte prosjektene. Punkt 5. Førstelektorkvalifisering Overskriften Førstelektorkvalifisering erstattes med Kvalifisering til førstestilling. Punkt 7. Prioriterte områder for FoU Følgende tas inn etter første avsnitt i planutkastet: Dette bør være kvalitet i barnehage, læringsutbytte og utvikling av digitale undervisningsformer, læringsprosesser ved lokal stedsbasert fleksibel opplæring, sykepleiefaglige problemstillinger, problemstillinger knytta til natur, miljø og musikkpraksiser i nordområdene samt FoU-prosjekt knytta til offentlig forvaltning og lokalt næringsliv. Punkt 8. Insentivordning Høgskolen i Nesna benytter de samme intensivordninger som er vanlige for de øvrige statlige høgskolene. Forskerforbundet mener om FoU-planen: 1. Det er bra at tildelingsnivået for FoU er fastsatt til 25%, av antall årsverk, men ambisjonsnivået tilsier at HiNe bør gå tilbake til tidligere tildelingsnivå, dvs 30% FoU. 2. Ressursen til faglig oppdatering er en viktig forutsetning for forskningsbasert undervisning ved HiNe. Og ressursen til faglig oppdatering bør ikke være underlagt et søknads- og kontrollregime. Dette er en unødvendig form for byråkratisering. 3. Det er først og fremst større prosjekter som har en realistisk mulighet til å oppnå ekstern finansiering. Det er derfor fremdeles galt og en direkte meningsløs bruk av ressurser å kreve at alle søknader om tildeling av interne FoU-ressurser ved HiNe skal følge malen til Norges Forskningsråd. 4. Dagens insentivordning gir forfatteren 50% av midlene ved vitenskapelig publisering. Dette er et viktig insentiv for å øke antall publiseringer, og denne ordningen bør videreføres. Uansett, RBO 2012 kan ikke omfattes av denne ordningen. 5. Vi støtter formuleringene i pkt 7, men vil foreslå at de interne forskningsgruppene får et krav på seg til å søke ekstern finansiering (se pkt 3) NTL mener om FoU-planen: Generelt; HiNe har vel en plan om å ansette en FoU-veileder. I tilfelle må denne personen inn i FoUutvalget (punkt 3). Punkt 1 Oppdateringsressursen på 170 timer som tidligere har vært gitt til alle ansatte uten forpliktelser, skal inngå i arbeidsplanleggingen. Den understrekte teksten foreslås fjernet. Parat mener om FoU-planen: Det som i FoU-planen er beskrevet som oppdateringstid (170 timer) foreslås endret til "grunnressurs FoU". Ressursen bør fortsatt tildeles alle faglige tilsatte, og det bør legges krav om dokumentasjon til bruken av ressursen. Det bør forventes at alle faglige tilsatte bruker ressursen til blant annet skriving av FoU-søknader. Det bør legges klare krav til bruk/dokumentasjon av disse 170 timene som er i tråd med FoU-planen forøvrig. Side 29

30 --- Det var enighet på IDF-møtet om at de 170 timene skal hete grunnressurs FoU (ikke oppdateringsressurs). Saken om etablering av funksjon som FoU-(veil)leder blir tatt opp i senere møte. --- Rektor vil anbefale at det i FoU-planen benyttes begrepet grunnressurs for FoU om de 170 timene da begrepet oppdateringsressurs er uklart og kan forveksles med en komponent i undervisningsressursen. Rektor vil også at pkt. 5 i planen benevnes Kvalifisering til førstestilling i stedet for Førstelektorkvalifisering. Forslag til vedtak: FoU-plan godkjennes med de endringer som ble vedtatt på møtet. Side 30

31 FoU-plan ved Høgskolen i Nesna ( ) Mål: Høgskolen i Nesna skal i tråd med sin egenart utføre forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid av høy kvalitet og i samsvar med internasjonal standard for god forskning. Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. FoU-arbeidet ved HiNe skal understøtte profilene i grunnskolelærerutdanningene, førskolelærerutdanningen og sykepleierutdanningen. Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskaplige publiseringen i omfang skal ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. FoU-strategi: FoU-arbeidet ved HiNe skal være synlig, bidra til å heve kvalitet, styrke omdømme og fremme rekruttering. FoU-prosjekter skal presenteres i media. FoU-arbeidet skal primært være rettet mot profesjons- og masterutdanningene, profesjonsutøvelsen og praksisfeltet. FoU-arbeidet skal bidra til utvikling i regionen på områder som barnehage, skole og helsevesen. FoUarbeid innen IKT skal primært rettes inn mot problemstillinger som er aktuelle for profesjonsutdanningene og/ eller lokalt næringsliv, så som fleksibel læring, nettpedagogikk og utvikling av digital kompetanse. Fagene har et særlig ansvar for å drive forsknings- og utviklingsarbeid som styrker kunnskapsgrunnlaget til profesjonene og bidrar til forskningsbasert undervisning. Studentene skal gjennom undervisningen få kjennskap til hva slags FoU-arbeid den enkelte faglærer holder på med. Resultatmål: - Øke den vitenskaplige publiseringen slik at den ligger på gjennomsnittet for statlige høgskoler - Øke antallet fagansatte med førstekompetanse og toppkompetanse - Øke den eksterne finansieringen av FoU-virksomhet - Økt organisering av FoU-virksomheten i forskningsgrupper/ nettverk - Styrke tilknytningen til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen Side 31

32 FoU-system: 1. Fastsettelse av FoU-ressurs Høgskolen i Nesna skal ha en intern fordeling av FoU-ressurser som skal bidra til å styrke satsingsområdene, sikre høy kvalitet og forbedre FoU-resultatene. I budsjettet for perioden skal det settes av 25 % av antall årsverk i UF-stillinger til FoUressurs. Oppdateringsressursen på 170 timer som tidligere har vært gitt til alle ansatte uten forpliktelser, skal inngå i arbeidsplanleggingen. Ressursen skal brukes til utvikling og/eller gjennomføring av prosjekter (inkludert kvalifisering) med milepæler, eller overføres til andre. 2. Søknad om FoU-ressurs Forskningen som utføres ved HiNe skal finansieres med interne og eksterne midler, og det er et mål å øke den eksterne andelen betydelig. Interne midler skal brukes både som såkornmidler for å utvikle prosjekter, og som delfinansiering. De ansattes FoU-tid er den klart største FoU-ressursen. Tildeling av FoU-tid skal skje etter søknad til instituttene. Søknader skal følge malen til Norges Forskningsråd. Tildeling skal skje etter følgende kriterier: - høgskolens strategiske målsettinger for FoU slik de framgår av Strategisk plan og FoU-planen - prosjektets og søknadens kvalitet og gjennomførbarhet - søkerens kompetanse, publisering og gjennomføringsevne - høgskolens kortsiktige satsinger, f.eks. utvikling av førstekompetanse på spesielle fag- og studieområder - ekstern finansiering - samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner og tverrfaglige prosjekter på tvers av institutt og institusjoner skal prioriteres Søknadsfrist og søknadsskjema gjøres kjent av administrasjonen. 3. FoU-utvalg Det skal være et FoU-utvalg ved høgskolen. FoU-utvalget er rådgivende for styret og skal sørge for nødvendig samordning, koordinering og kvalitetssikring av virksomheten. FoU-utvalget gjør vedtak om fordeling av FoU-ressurs etter innstilling fra instituttledere. Innstillingen skal være basert på forslag fra ekstern eller intern rådgiver, og følge de kriterier for tildeling som framgår av Strategisk plan og FoU-plan. FoU-utvalget består av: - Prorektor (leder) - Instituttleder for lærerutdanning Side 32

33 - Instituttleder for sykepleierutdanning - Instituttleder for IKT - En fagperson med forskningskompetanse oppnevnt av fagforeningene blant UF-ansatte i fellesskap Administrasjonen oppnevner en sekretær for FoU-utvalget. Ved evt. opprettelse av funksjon som FoUleder, blir vedkommende sekretær for FoU-utvalget. 4. Rapportering til styret Styret skal hvert år ha seg forelagt en oversikt over FoU-prosjekter ved høgskolen. Styresaken skal inneholde en kort oppsummering av forskningsaktiviteten med bl.a. tall for publiseringspoeng, antall forskergrupper og antall ansatte med publisering. 5. Førstelektorkvalifisering Hvert institutt skal utarbeide en plan for førstelektorkvalifisering og/ eller kvalifisering gjennom doktorgrad. De som har kortest vei til kvalifisering, og som har best planer for slik kvalifisering, skal prioriteres ved ressurstildeling. Det kan gis FoU-ressurs for inntil tre år mot årlig rapport av status og progresjon i forhold til framdriftsplan. 6. Stipendiatstillinger De 6 stipendiatstillingene som er opprettet ved HiNe, skal fordeles i henhold til styrets prioriteringer av FoU-virksomheten. 7. Prioriterte områder for FoU De forskningsressurser som tildeles skal støtte opp under profileringsarbeidet til høgskolen med hovedsatsinger innen lærerutdanning, sykepleierutdanning og IKT. For perioden settes det av kr. x til 1-3 årige prosjekter til forskningsgrupper innen disse områdene som er knyttet til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen, gjerne sammen med andre institusjoner. Søknadsfrist er 15. desember. 8. Insentivordning Det opprettes en insentivordning knyttet til registrering av de vitenskaplige publikasjonene i Cristin. Følgende fordelingsnøkkel benyttes: - 25 % av midlene går til forfatteren til bruk til prosjektutvikling, reiser og konferansedeltakelse mv. Side 33

34 - 50 % av midlene går til instituttet (til driftsressurs) - 25 % av midlene går til høgskolen (til strategiske FoU-satsinger) Midlene gis som driftsstøtte, ikke lønn. Insentivordningen skal være finansiert av RBO-midlene som tilføres høgskolen. RBO 2012 legges til grunn for uttelling i Revidert Side 34

35 Arkiv: Arkivsaksnr: 2008/812-0 Saksbehandler: Øyvind Steinslett Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 48/ Bærekraftig studieportefølje Bakgrunn I møte vedtok høgskolestyret i sak 44/11 å etablere et omstillings- og utviklingsprosjekt over tre år, med seks delprosjekter. Som en del av delprosjekt «Revisjon av strategisk plan» skullet det utarbeides et smalere studietilbud der det tas som forutsetning at tilbudene skal være økonomisk bæredyktige. I høgskolestyremøte ble mandatet endret til: «Med utgangspunkt i prinsippene om samarbeid og arbeidsdeling skal en utvikle et studietilbud for HiNe som skal være bærekraftig. Nødvendige elementer i bærekraft er økonomisk robusthet (inklusive studentrekruttering), har høy kvalitet, at tilbudet understøtter helheten i virksomheten, og er et svar på samfunnets behov.» Strategiske føringer for høgskolens studieportefølje I Strategisk plan står det følgende under høgskolens virksomhetsidé: Utdannings- og forskningsaktiviteten ved Høgskolen i Nesna skal kvalifisere for arbeid innen følgende områder: - Barnehage - Skole - Helse - Kultur - IKT Under Hovedområde 1 Utdanning og læringsmiljø, strategiske satsinger står det videre at: Side 35

36 - HiNe skal tilby utdanninger innenfor arbeidsområdene barnehage, skole, helse, kultur og IKT, - HiNe skal utvikle ny lærerutdanning for grunnskolen (1-7 og 5-10) som ivaretar regionens behov og avklare samarbeid og arbeidsdeling med de øvrige lærerutdanningsinstitusjoner i Nord-Norge. - HiNe skal videreutvikle sine to masterutdanninger (profesjonsrettet naturfag og musikk), og utvikle en tredje master innenfor pedagogikk. 23. februar 2012 vedtok Høgskolestyret i sak 8/12 en avdelingsstruktur ved HiNe som understøtter høgskolens satsninger ved å opprette et eget institutt for sykepleierutdanning, et for informatikkutdanning og et for lærerutdanning, hvor også kulturfagene ligger. Med bakgrunn i disse føringene vil det foreslås at følgende flerårige studietilbud blir en del av den faste årlige studieporteføljen til HiNe: - Barnehagelærerutdanning, bachelor - Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Informatikk 1, bachelor og årsstudium - Sykepleierutdanning, bachelor - Master i profesjonsretta naturfag - Master i musikkvitenskap - Master i profesjonsretta pedagogikk Metode og datagrunnlag for vurdering av øvrige studietilbud Ved vurdering av høgskolens øvrige studieportefølje er det ikke sett på enkeltemner som inngår i større enheter. Studieenheter under 30-studiepoeng vil derfor, med få unntak, ikke bli vurdert. Økonomisk robusthet I vurderingene av økonomisk robusthet er det sett på studieprogrammenes og fagmiljøenes studiepoengsproduksjon og medgått ressursbruk. Alle egenfinansierte studieprogram som er blitt gjennomført i løpet av de tre siste studieår har vært med i vurderingen av fremtidig studieportefølje. For disse studieprogrammene er det innhentet data for studiepoengsproduksjon fra Database for høgere utdanning (DBH) for de fire siste innrapporterte studieårene, dvs , , og , og beregnet en gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon basert på de årene studietilbudene er blitt gjennomført. Studiepoengsproduksjonen er oppgitt i antall 60-studiepoengsenheter. Dette innebærer at dersom det for et studium på 30 studiepoeng står en studiepoengsproduksjon på «10», betyr det at 20 studenter har bestått studiet (20 * 30 studiepoeng = 600 studiepoeng, dvs studiepoengsenheter). 1 Studietilbudet har de siste årene hatt ulike navn (informatikk, informasjonssystemer, informasjonsteknologi). Vedtaket om studieportefølje bør ikke innebære en endelig fastsettelse av navnet på studietilbudet, men fastsette av instituttet skal ha et årsstudium og en bachelorgrad innen sitt fagområde. Side 36

37 Studietilbud som var nye studieåret , eller er nye inneværende studieår, finnes det ikke tilsvarende data på i DBH som for tidligere gjennomførte studietilbud. Disse studietilbudene tas med i vurdereringen med de data som finnes for det enkelte studietilbud. Den gjennomsnittlige studiepoengsproduksjonen er vurdert i forhold til den normerte ressursbruken for de ulike studieprogrammene. Med normert ressursbruk menes den ressurstildelingen høgskolens normavtale 2 gir for de ulike studieprogrammene. Det er altså ikke innhentet data fra hvert enkelt studium i hver enkelt fagseksjons arbeidsavtaler for de aktuelle studieårene. Med bakgrunn i gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon og normert ressursbruk er det beregnet en finansieringsgrad, som er forholdet mellom den økonomiske uttellingen studiepoengsproduksjonen gir og ressursbruken i form av direkte medgått lønn. Andre direkte kostnader er tatt med der dette er relevant gjelder spesielt praksis- og reisekostnader. Finansieringsgraden forteller dermed hvor mye utgiftene til studiet som dekkes inn gjennom studiepoengsproduksjonen. Dersom en ser på budsjett-tildelingen til avdelingene de siste tre budsjettår, ser vi at den resultatbaserte andelen gjennom produserte studiepoeng utgjør ca. 47 % av den totale tildelingen. Dersom vi trekker ut budsjett-tildelingen knyttet til praksis, institutt- og utdanningsledere, utgjør den resultatbaserte tildelingen 53,4 %. 53,4 % er i utredningen benyttet som en grenseverdi for finansieringsgraden. Studietilbud som har en finansieringsgrad over 53,4 % er vurdert som økonomisk bærekraftig, mens studietilbud under denne verdien vurderes til å ikke være økonomisk bærekraftige. Kvalitet Med kvalitet er det i utredningen sett på formell kompetanse og vitenskapelig publisering i fagmiljøene som tilbyr studietilbudene. Understøtter helheten Med å understøtte helheten er det i utredningen sett på om studietilbudene støtter opp om strategiske satsinger i strategisk plan og om studietilbudene inngår i faste flerårige studieprogram. Svar på samfunnets behov I forhold til utdanning er det primært to behov samfunnet kan ha. Det ene er arbeidslivets behov for utdannet arbeidskraft, det andre er utdanningssøkernes individuelle behov for utdanning. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom disse behovene. Som regional utdanningsinstitusjon er det likevel viktig å imøtekomme begge disse behovene. Høgskolen i Nesna har ingen fastsatte resultatmål i forhold til enkeltutdanninger, men finansieres delvis ut fra produserte studiepoeng uavhengig av hvilke studieprogram som står for produksjonen. 2 Normavtale: Veiledende normer for organisering av undervisningspersonalets årsverk ved Høgskolen i Nesna. Side 37

38 Derfor vil utdanningssøkernes behov for utdanning være det viktigste samfunnsbehovet som studieporteføljen må imøtekomme. Dette vil bidra til økt studiepoengsproduksjon, og dermed en totaløkonomi som kan forsvare at HiNe tilbyr smalere studietilbud rettet inn mot arbeidslivet på Helgeland. Studieportefølje Med bakgrunn i vurderingene av studietilbudene foreslås det en studieportefølje med studietilbud i to kategorier faste og alternerende. Med faste studietilbud menes studietilbud som utlyses hvert år, med mindre høgskolestyret vedtar at studietilbudene ikke skal utlyses. Dette vil bidra til forutsigbarhet i studietilbudet for det enkelte institutt og for regionen. Dersom et institutt ønsker at et fast studietilbud ikke skal utlyses må det fremmes som egen sak til høgskolestyret. Vedtak om oppstart det enkelte studieår fattes av høgskolestyret med bakgrunn i søkertall. Dersom det ikke blir oppstart av et fast studietilbud grunnet lave søkertall, eller ikke produserer tilstrekkelig studiepoeng, tre år på rad utgår studietilbudet som fast studietilbud. Ny utlysning vil da kreve et særskilt vedtak om dette i høgskolestyret. De faste studietilbudene må vurderes grundig ved hver revisjon av strategisk plan i forhold til deres bærekraft. Med alternerende studietilbud menes studietilbud som vurderes utlyst årlig med bakgrunn i vurdert etterspørsel og årlig kapasitet i fagmiljøene. For hver enkelt utlysning av disse studietilbudene kreves det egne vedtak i høgskolestyret. Gjennomgang av studieportefølje I det følgende foretas det en gjennomgang av de studietilbudene som ikke er direkte forankret i Strategisk plan fordelt på de fagmiljøene som har fagansvaret for studiene. Alle høgskolens fagmiljø inngår i ett eller flere obligatoriske emner i høgskolens flerårige studieprogram. Pr. i dag, med nåværende strategiske plan, er det derfor nødvendig for høgskolen å opprettholde alle sine fagmiljø. En eventuell reduksjon i antall fagmiljø vil være avhengig av en omforent arbeidsdeling (SAK) med andre utdanningsinstitusjoner. Det er nedsatt egne prosjektgrupper for SAK både på fylkes og landsdelsnivå. En reduksjon i antall fagmiljø vil derfor ikke bli drøftet her. Drama Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Professor 1 Dosent (Innehar for tiden en stipendiatstilling) 1 Høgskolelektor 2 (1 i permisjon) Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Studium STP Drama og spesialpedagogiske metoder 30 E 7, ,5 % Drama årsstudium 60 E 9, ,4 % Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn 30 F 3, ,4 % Pedagogisk entreprenørskap 30 F 2, ,5 % I tillegg til disse studietilbudene startet HiNe opp Drama 3 våren 2011, i samarbeid med UiT. Studiet gikk over tre semester. 6 studenter avsluttet studiet. Side 38

39 Det eneste årlige studietilbudet innen drama har vært årsstudiet. Øvrige studietilbud har primært vært videreutdanningstilbud rettet inn mot skole og kultursektoren, og har blitt tilbydd mer sporadisk. Søkningen til årsstudiet og videreutdanningene kunne jevnt over vært noe høyere. Studieåret kom årsstudiet ikke i gang grunnet lav søkning. Det var da ca. 11 søkere inklusivt søkerne på enkeltemnene. For inneværende studieår vedtok høgskolestyret oppstart av studiet med bakgrunn i tilsvarende søkertall. Det er et lite, men aktivt, fagmiljø ved HiNe, som har et forholdsvis høyt kompetansenivå. Selv om fagmiljøet ved HiNe er lite, har seksjonen utstrakt samarbeid med andre institusjoner. På den måten er de likevel en del av et større fagmiljø. Fagseksjonen står for 15,8 % av høgskolens samlede vitenskapelige publisering de siste fire årene. Det er kun pedagogikkseksjonen som har publisert mer i denne perioden. Med bakgrunn i dette foreslås det at Drama årsstudium blir en del av høgskolens faste studieprogram. Det foreslås videre at øvrige studietilbud blir alternerende studietilbud som vurderes for hvert enkelt år ut fra antatt/reell etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet. Studietilbud innen Engelsk Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 (permisjon) Høgskolelektor 3 (0,5 i permisjon) Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Engelsk årsstudium 60 F 18, ,0 % Engelsk årsstudium samkjøres i stor grad med engelsk i Grunnskolelærerutdanningen 5-10 (GLU 5-10). Denne samkjøringen bidrar til å sikre både videreutdanningen i engelsk og engelsk som studieretning i GLU Høsten 2011 startet HiNe opp et nytt studietilbud på 30 studiepoeng over ett semester i Sydney, Anglophone culture and communication. Studietilbudet tilbys ved International College of Management i Sydney, med lokale lærekrefter til å undervise. Sensur foretas av høgskolens ansatte. Høsten 2011 ble det produsert 7, 5 60-studiepoengsenheter på studiet. Dette ga en resultatgrad på over 200 %. Ut over dette har fagseksjonen i flere år solgt videreutdanningstilbud til regionen, spesielt Forretningsengelsk. Med bakgrunn i dette foreslås det at Engelsk årsstudium og Anglophone culture and communication blir en del av høgskolens faste studieprogram. Det foreslås videre at øvrige studietilbud i engelsk vurderes tilbydd som betalingsstudier/oppdrag ut fra etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet. Side 39

40 Studietilbud innen Idrett Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 Høgskolelektor 5 Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Idrett 1 (Bali og Sydney) 30 E 59, ,6 % Idrett 2 30 E 14, ,1 % Kroppsøving 30 E 8, ,1 % Friluftsliv (1 og 2) 30 E 6, ,8 % Dans 1 30 E 3, ,0 % Prestasjonsutvikling 30 E 2, ,7 % Høsten 2011 startet HiNe opp et nytt studietilbud, Personlig trener, på 30 studiepoeng over ett semester. Studietilbudet gjennomføres på Bali i Indonesia. Første semester viser en studiepoengsproduksjon på 27,5 60-studiepoengsenheter. Med samme kostnadsbilde som Idrett 1 på Bali får Personlig trener en resultatgrad på ca. 180 %. For studieåret ble det utlyst Bachelor og årsstudium i idrett med studiested Nesna. Med bakgrunn i innkomne søknader på disse studietilbudene ble det vedtatt oppstart av studiene. Av uvisse årsaker var det kun 3 studenter som møtte til studiestart. For høstsemesteret er disse nå overflyttet til Idrett 1 på Bali. Med tanke på høgskolens og Kunnskapsdepartementets ønske om et styrket campus foreslås det å prøve på nytt neste studieår med årsstudium og bachelor i idrett på Nesna. En tettere oppfølging av søkerne og en aktiv markedsføring av bachelorstudiet bland idrettsstudentene i Sydney og på Bali høsten 2012 vil kunne legge grunnlaget for at 2. studieår av bachelorstudiet kommer i gang høsten De fleste studietilbudene til fagseksjonen har en forsvarlig resultatgrad. Det vil likevel ikke være kapasitet til å tilby alle studieenhetene hvert år. Det foreslås derfor at Kroppsøving, Friluftsliv og Dans alternerer om å bli tilbydd. Idrett 1 i Sydney og Bali (høst og vår), Personlig trener på Bali (høst og vår) og Idrett 2 på Nesna (vår) foreslås som årlige studietilbud. En videreføring av fagseksjonens øvrige studietilbud, slik som Prestasjonsutvikling og Natur- og friluftsguide, forutsettes at disse bakes inn i andre studieprogram (bachelor idrett, internasjonalt semester etc.) Studietilbud innen IKT Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 3 Høgskolelærer 1 Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Side 40

41 07-11 IKT og læring 1 30 E 19, ,0 % IKT og læring 2 30 E 9, ,3 % Ut over disse studietilbudene tilbys en del enkeltemner både fra disse studietilbudene og fra bachelorstudiet som selvstendige enheter. Det har vært god og stabil søkning til begge studietilbudene innen IKT og læring. Studietilbudene forslås derfor som en del av høgskolens faste studietilbud, sammen med bachelor- og årsstudiet innenfor IKT. De to siste årene er det blitt utlyst årsstudium innenfor digitale medier, Design og bruk av digitale medier og Digital medieproduksjon og sosiale medier. Det har til nå ikke vært grunnlag for oppstart av studietilbudet. Høsten 2013 flytter høgskolen inn i et nytt bygg sammen med øvrige utdanningstilbydere i Rana. For å styrke høgskolens tilstedeværelse på «nye campus Rana» foreslås det at Digital medieproduksjon og sosiale medier blir en del av høgskolens faste studieprogram. Dette under forutsetning av at studietilbudet utlyses og at det er søkermessig grunnlag for oppstart høsten Dersom det heller ikke skulle være grunnlag for oppstart høsten 2013 foreslås det at studietilbudet utgår av høgskolens studieportefølje. Studietilbud innen Kunst og håndverk Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Høgskolelektor 2,3 Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Kunst og håndverk årsstudium 60 E 16, ,8 % De siste årene har fagseksjonen kun tilbydd årsstudium i Kunst og Håndverk. Studietilbudet rekrutterer forholdsvis jevnt, og foreslås videreført som en del av høgskolens faste studietilbud. Studietilbud innen Matematikk Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.amanuensis 3 Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Matematikk 1 30 E 11, ,8 % Matematikk 1, D 8, ,5 % Matematikk 3 30 E 6, ,9 % Matematikk 2, GLU D 4, ,6 % Matematikk 2 30 E 4, ,7 % Side 41

42 Matematikk 1 og 2 inngår i Grunnskolelærerutdanningen. Matematikk 3 er tidligere tilbydd vekselvis med Matematikk 2 som en videreutdanning og en fordypning i Allmennlærerutdanningen. Matematikk 3 ligger på samme faglige nivå som Matematikk 2. Opptakskrav for begge disse er Matematikk 1. Med innføringen av Kvalifikasjonsrammeverket og Grunnskolelærerutdanningen vil en ikke kunne ha to helt forskjellige varianter av matematikk som påbygning etter Matematikk 1. Matematikk 3, i dagens variant på samme nivå som Matematikk 2, må derfor utgå. I Grunnskolelærerutdanningen 5-10 åpnes det imidlertid for at studentene skal kunne ta 90 studiepoengs fordypning i ett skolefag. Ettersom det er en satsning på realfag i skolen bør det vurderes om en skal tilby en fordypning på toppen av Matematikk 1 og 2, dersom studentene og regionen etterspør dette. Det foreslås derfor at en ny Matematikk 3, med faglig fordypning ut over Matematikk 2, utarbeides og blir en del av høgskolens alternerende studieportefølje. Studietilbud innen Musikk Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Professor 3 1.lektor 1 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 2 Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Musikk, kultur, kontekst (GoStudy) 10 F 39, ,2 % Musikkteknologi og studiearbeid 15 E 2, ,4 % Musikk og identitet på nordkalotten 15 E 2, ,0 % Kreativt musikkarbeid 60 E 7, ,0 % Master i musikkvitenskap 120 D 9, ,5 % Årsstudium i Kreativt musikkarbeid og Master i musikkvitenskap har vært faste studietilbud fra fagseksjonen de siste årene. Årsstudiet har en resultatgrad så vidt over grensen mht. å være økonomisk bærekraftig, mens masterstudiet ligger under grensen 3. Slik saksbehandler ser det er det spesielt to forhold som kompliserer vurderingen av disse studietilbudene. 1. Høgskolen har høy faglig kompetanse i et nasjonalt perspektiv innen musikkvitenskap rettet mot nord-områdene, men masterstudiet er ikke økonomisk bærekraftig slik det er i dag. 3 En av årsakene til det høye kostnadsnivået er høy kompetanse i fagmiljøet. Side 42

43 2. Høgskolen har ikke noe eget bachelorstudium som bidrar til rekruttering til masterstudiet. Største studieenhet under masterstudiet er årsstudium i Kreativt musikkarbeid. Dette studiet har i dag et annet fokus enn masterstudiet, og er i stor grad rettet inn mot skolen. Kreativt musikkarbeid er i dag et valgemne i Grunnskolelærerutdanningen. Dette stiller krav til læringsmålene i studiet, jf. Kvalifikasjonsrammeverket. Det er imidlertid få studenter i grunnskolelærerutdanningen som velger Kreativt musikkarbeid. Høgskolen bør kanskje vurdere om musikk skal utgå som valgemne i Grunnskolelærerutdanningen. Ved å fristille studiet fra kravene som ligger i Grunnskolelærerutdanningen vil høgskolen i større grad kunne velge en innretning på studiet hvor en overgang til masterstudiet vil være naturlig. Før høgskolen fikk mastergraden i musikkvitenskap hadde vi en bachelor i musikkvitenskap. Med tanke på den høye kompetansen høgskolen har innen musikkvitenskap kan det være verd å utrede en slik bachelorgrad, hvor øvrige studietilbud innen musikk inngår. Men, slik situasjonen er i dag vil det foreslås at studietilbudene i tabellen ovenfor blir en del av høgskolens faste studietilbud. Dette gjelder også Master i musikkvitenskap selv om den ikke kan karakteriseres som økonomisk bærekraftig. Dette ut fra høy faglig kompetanse og at studietilbudet er forankret i høgskolens strategiske plan. Høsten 2012 startet HiNe opp et nytt studietilbud, Karibisk musikk og kultur, på 30 studiepoeng over ett semester. Studietilbudet gjennomføres i Havanna, Cuba. Studiet ble vedtatt med kun 11 påmeldte, hvorav 8 som hadde søkt opptak. Begrunnelsen for dette var at det var lagt ned mye ressurser for å få på plass dette studietilbudet, og at en ut fra erfaringene med etableringen av studietilbud i Sydney hadde grunn til å anta økt rekruttering påfølgende semester. Pr. i dag ser det ut til at det kun blir 6 studenter som skal følge studiet på Cuba. Det ser også ut til at den økningen fra 1. til 2. semester vi erfarte i Sydney ikke slår til på Cuba. Det er i dag kun 8 påmeldte til våren Dersom studietilbudet ikke får en betydelig økning i antall studenter våren 2013 foreslås det at studietilbudet utgår fra høgskolens studieportefølje. Studietilbud innen Naturfag Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Dosent 2 0,2 1.lektor 1 1.amanuensis 4 Høgskolelektor 3 Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Naturfag årsstudium 60 E 14, ,0 % Master i profesjonsretta naturfag 120 C 9, ,4 % Årsstudium i naturfag er et populært studium ved høgskolen, og forsvarer sin ressursbruk på en grei måte. Mastergraden har for perioden en resultatgrad så vidt over grensen. Det kan her bemerkes at studiepoengsproduksjonen de to siste årene er knapt halvparten av hva den var studieårene og , slik at studiet for disse studieårene ikke forsvarte sine kostnader. Dersom en ser på 1. semester foregående studieår ser vi imidlertid en oppgang i studiepoengsproduksjonen. Mastergraden er profesjonsrettet, og bygger faglig på årsstudiet i naturfag. Årsstudiet i naturfag er så langt en populær fagfordypning i Grunnskolelærerutdanningen Side 43

44 5-10. Det vil derfor være grunn til å anta at oppgangen i studiepoengsproduksjonen vil fortsette etter hvert som grunnskolelærerstudentene går over i sitt siste studieår. Begge studietilbudene foreslås som faste studietilbud i høgskolens studieportefølje. Studietilbud innen Norsk Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 Høgskolelektor 2 Stipendiat 1 Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Norsk 2.studieår D 7, ,6 % Norsk 1, AU 30 F 6, ,7 % Norsk 2, AU 30 F 5, ,0 % Norsk 1, D 3, ,3 % Norsk 1 og 2 inngår i Grunnskolelærerutdanningen. Studiene tilbys også som videreutdanning med samkjørt undervisning med GLU-studentene. Uten slik samkjøring vil det være vanskelig å forsvare studietilbudene økonomisk. Det foreslås at norsk som videreutdanning inngår i høgskolens faste studieportefølje så lenge norsk inngår som emne i grunnskolelærerutdanningen. Studietilbud innen Pedagogikk Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Professor 2 0,2 Dosent 2 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 11,3 (hvorav 2 utd.ledere) Stipendiat 1 Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt Dir.kostn. STPuttelling Resultatgrad Sosialpedagogikk 2 30 F 27, ,3 % Spesialpedagogikk 2 30 F 16, ,3 % Spesialpedagogikk 3 - Samspill og samspillsvansker 30 F 10, ,5 % Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk 30 F 21, ,9 % Spesialpedagogikk 3 - Språk, lese- og skrivevansker 30 F 6, ,7 % Pedagogisk ledelse i barnehagen 30 F 6, ,3 % Side 44

45 Mentor 15 E 2, ,4 % Sosialpedagogikk 3 30 F 3, ,4 % I tabellen ovenfor fremkommer det at Sosialpedagogikk 3 (nå Rådgivning 2) ikke har vært økonomisk bærekraftig i perioden I forkant av inneværende studieår ble studietilbudet noe endret og ble samtidig omdøpt til Rådgivning 2. Opptakskrav til studiet er Rådgivning 1 eller tilsvarende. Studiet tilbys både på campus og desentralisert via Studiesenteret.no. Inneværende studieår er det registrert hele N søkere på campus og N søkere via Studiesenteret.no. Med utgangspunkt i dette foreslås det at Rådgivning 2 blir et alternerende studietilbud som går hvert 2. eller 3. studieår. For Spesialpedagogikk 2 og begge varianter av Spesialpedagogikk 3 har høgskolen hatt god og jevn søkning til over flere år. Disse studietilbudene foreslås derfor som en del av høgskolens faste studietilbud. Rekrutteringen til Pedagogisk ledelse i barnehagen kunne godt vært bedre. Dette er imidlertid det mest populære fordypningsemnet for førskolelærerstudentene. Det foreslås derfor at studietilbudet blir en del av høgskolens faste studieprogram. Høgskolen har de siste årene tilbydd Mentorutdanning (30 stp), som har som mål å utdanne veiledere/mentorer for nyutdannede i grunnskole, videregående skole og barnehage. Tidligere har høgskolen tilbydd Pedagogisk veiledning 1 (10 stp), som har som mål å videreutvikle veiledernes kvalifikasjoner og kompetanse i veiledning av studenter i praksis. Sett i lys av høgskolens flerårige studieprogram er dette studietilbud høgskolen også i fremtiden bør tilby. Ut fra søkertall og målgruppe vil det trolig ikke være grunnlag for at disse studietilbudene skal gå fast vært år. Det foreslås derfor at studietilbud innen veiledning/pedagogisk veiledning blir en del av høgskolens alternerende studietilbud. Studietilbud innen Religion og filosofi Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk Høgskolelektor 3 (Hvorav en i permisjon) Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk og Sosialpedagogikk 2 (nå Rådgivning 1) tilbys både på campus og desentralisert via Studiesenteret.no. Resultatgraden i tabellen ovenfor gjelder samlet for campus og for den desentraliserte varianten. Det kan nevnes at grunnet avgift til Studiesenteret.no på kr ,- pr student, så er resultatgraden noe lavere for de desentraliserte studietilbudene. De desentraliserte studietilbudene rekrutterer imidlertid videre til videre studier på Nesna, og bør derfor inngå som en del av høgskolens faste studietilbud sammen med campusvarianten. STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Ex.phil, ex.fac. (GoStudy) 30 F 77, ,0 % Påbygning RLE 10 F 2, ,1 % Flerkulturell forståelse 30 F 6, ,4 % Flerkulturell forståelse 1 tilbys inneværende år, med god søkning, både på campus og desentralisert via Studiesenteret.no. Det er også utarbeidet Flerkulturell forståelse 2. Dette studietilbudet bygger Side 45

46 ikke på Flerkulturell forståelse 1, og kan tas uavhengig av dette. Det foreslås at Flerkulturell forståelse defineres som et fast studieprogram, men at Flerkulturell forståelse 1 og Flerkulturell forståelse 2 går annet hvert år. Påbygning RLE er et selvstudium og utløser få ressurser fra fagseksjonen. Studietilbudet dekker et behov for allmennlærer som ønsker å utvide sin kompetanse innen RLE utover de 20 studiepoengene de har i sin grunnutdanning. Studietilbudet foreslås som en del av høgskolens faste studieportefølje. Ex.phil, ex.fac via GoStudy har vært et populært studium gjennom flere år, og foreslås definert som et fast studietilbud ved høgskolen. Studietilbud innen Samfunnsfag Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 1.amanuensis 1 Høgskolelektor 2 (Hvorav en instituttleder) Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Samfunnsfag 1 30 F 7, ,2 % Samfunnsfag 2 30 F 7, ,1 % Høgskolen har en ganske jevn årlig søkning til Samfunnsfag 1 og Samfunnsfag 2. Søkningen kunne gjerne vært noe høyere. Resultatgraden kan imidlertid forsvares, og fagmiljøet bidrar positivt til høgskolens vitenskapelige publisering. Samfunnsfag årsstudium, med Samfunnsfag 1 og 2, foreslås derfor som en del av høgskolens faste studieportefølje. Studietilbud innen Sykepleie Kompetanseprofil (Høst 2012) Årsverk 1.lektor 1 Høgskolelektor 5,5 Høgskolelærer 1 Stipendiat 1 Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Organisasjon og ledelse 60 F 8, ,4 % Seksjon for sykepleie har årlig tilbydd ett videreutdanningstilbud. Foruten Organisasjon og ledelse som ble tilbydd studieårene og ble studiet Videreutdanning rettet inn mot seksualitet, seksuelle overgrep og misbruk tilbydd studieåret Studiet går over to år, og det er nå 23 aktive studenter på studiet. Tidligere år er videreutdanningstilbudene Veiledning for sykepleiere og Aldring og omsorg gjennomført. For at HiNe skal bidra til å dekke behovet for videreutdanningen for sykepleiere på Helgeland forslås det at høgskolens videreutdanningstilbud innen sykepleie alternerer fra år til år. Side 46

47 Tverrfaglige studietilbud Studium STP Kategori Stp - Gj.snitt STPuttelling Dir.kostn. Resultatgrad Multicultural performance 30 E 5, ,9 % Høgskolen har tidligere tilbydd studiet Multicultural performance. Studietilbudet hadde engelsk som arbeidsspråk og rekrutterte studenter fra flere land. Etter et dårlig opptak studieåret har høgskolen ikke tilbydd engelskspråklige studietilbud, foruten Engelsk årsstudium. Da studiet Multicultural performance ble gjennomført var dette en berikelse for studentmiljøet på Nesna. De siste par årene har imidlertid høgskolens internasjonale koordinator fått flere henvendelser om engelskspråklige studietilbud, og helst studietilbud av ett års varighet. En mulig årsak til denne interessen kan vær økt arbeidsledighet og innføring av skolepenger i store deler av Europa. Tiden kan derfor være inne for å utvikle og utlyse et nytt engelskspråklig studietilbud, hvor vi utnytter for eksempel vår høye kompetanse innen praktiske og estetiske fag, og/eller høgskolens eksotiske beliggenhet på Helgeland. Det foreslås derfor at det utvikles et nytt engelskspråklig studietilbud, og at dette blir en del av høgskolens faste studieprogram dersom en oppnår tilfredsstillende rekruttering. Side 47

48 Forslag til vedtak: 1. Faste studietilbud a. Faste studietilbud utlyses årlig uten særskilt vedtak av høgskolestyret. Dersom et institutt ønsker at et fast studietilbud ikke skal utlyses må det fremmes som egen sak til høgskolestyret. b. Vedtak om oppstart det enkelte studieår fattes av høgskolestyret med bakgrunn i søkertall. c. Dersom det ikke blir oppstart av et fast studietilbud, grunnet lave søkertall, tre år på rad utgår studietilbudet som fast studietilbud. Ny utlysning vil da kreve et særskilt vedtak om dette i høgskolestyret. d. De faste studietilbudene må vurderes grundig ved hver revisjon av strategisk plan i forhold til deres bærekraft. 2. Alternerende studietilbud a. Med alternerende studietilbud menes studietilbud som vurderes utlyst årlig med bakgrunn i vurdert etterspørsel og årlig kapasitet i fagmiljøene. For hver enkelt utlysning av disse studietilbudene kreves det egne vedtak i høgskolestyret. 3. Studieportefølje Institutt for IKT a. Faste studietilbud: - Informatikk, bachelor - Informatikk, årsstudium - Digital medieproduksjon og sosiale medier, årsstudium - IKT og læring 1, 30 studiepoeng - IKT og læring 2, 30 studiepoeng 4. Studieportefølje Institutt for lærerutdanning a. Faste studietilbud: - Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Barnehagelærerutdanning - Drama årsstudium - Engelsk årsstudium - Naturfag årsstudium - Norsk 1, 30 studiepoeng - Norsk 2, 30 studiepoeng - Samfunnsfag årsstudium - Kunst og Håndverk årsstudium - Matematikk 1, 30 studiepoeng - Matematikk 2, 30 studiepoeng - Kreativt musikkarbeid årsstudium - Master i profesjonsretta naturfag - Master i profesjonsretta pedagogikk - Master i musikkvitenskap - Bachelor idrett - Årsstudium idrett Side 48

49 - Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk, 30 studiepoeng - Rådgiving 1, 30 studiepoeng - Spesialpedagogikk 2, 30 studiepoeng - Spesialpedagogikk 3 Samspill og samspillsvansker, 30 studiepoeng - Spesialpedagogikk 3 Språk-, lese- og skrivevansker, 30 studiepoeng - Musikk og identitet på nordkalotten, 15 studiepoeng - Flerkulturell forståelse 1 og 2, 30 studiepoeng (1 og 2 annet hvert år) - Musikkteknologi og studiearbeid 1 og 2, 15 studiepoeng (1 og 2 annet hvert år) - Påbygging RLE, 10 studiepoeng Utenlandsstudier - Ex.phil, Ex.fac. m/støttefag, 30 studiepoeng (Høst og vår) - Karibisk musikk og kultur, 30 studiepoeng (Høst og vår, under forutsetning av tilfredsstillende opptak våren 2013) - Anglophone culture and communication, 30 studiepoeng (Høst og vår) - Idrett 1, 30 studiepoeng (Bali og Sydney, høst og vår) - Personlig trener, 30 studiepoeng (Høst og vår) b. Alternerende: - Videreutdanning innen drama, 30 studiepoeng (herunder Drama og spesialpedagogiske metoder, Entreprenørskap i skole og lokalsamfunn og Pedagogisk entreprenørskap) - Kroppsøving, 30 studiepoeng - Friluftsliv, 30 studiepoeng - Dans, 30 studiepoeng - Matematikk 3, 30 studiepoeng (Nytt innhold) - Flerkulturell forståelse 1, 30 studiepoeng - Flerkulturell forståelse 2, 30 studiepoeng - Rådgivning 2, 30 studiepoeng - «Studietilbud innen veiledning/pedagogisk veiledning» 5. Studieportefølje Institutt for sykepleierutdanning a. Faste studietilbud: - Sykepleierutdanning, bachelor b. Alternerende: - Videreutdanning innen sykepleie 6. Annet a. Enkeltemner i de ulike studietilbudene kan årlig utlyses for å fylle opp ledig kapasitet. Det må i så fall fremkomme i de enkelte emneplanene om emnene skal åpnes for enkeltemneopptak. b. Øvrige studietilbud i vurderes tilbydd som betalingsstudier/oppdrag ut fra etterspørsel og kapasitet i fagmiljøet. c. Det må for alle studieprogram som foreslås utlyst foreligge et budsjett basert på høgskolens kalkulasjonsverktøy. Side 49

50 Professor 2 Professor Dosent Dosent 2 1. Amanuensis 1. Lektor Høgskolelektor Høgskolelærer Stipendiat Gj.snitt pr. år Totalt i perioden Andel av periode-total Timer pr. 60 stp Gj.snitt pr. år Totalt i perioden Andel av periode-total Timer pr. publ.poeng Vedlegg Fagmiljø - Kompetanseprofil pr. dags dato - Produktivitet 4 siste rapporterte studieår (2007/ /2011) Undervisning Publisering Fagseksjon Kompetanseprofil Volum: Stp Ress. Volum: Poeng Ress. Pedagogikk 0, ,3 517,1 20,22 % 100 3,35 13,40 22,3 % 2100 Religion og filosofi 3 94,6 378,3 14,79 % 31 0,25 1,00 1,7 % ,99 Musikk ,2 280,9 % 109 0,43 1,70 2,8 % ,39 Sykepleie ,4 265,6 % 122 0,00 0,00 0,0 % #DIV/0! Informatikk ,6 210,2 8,22 % 132 0,68 2,70 4,5 % 2010 Naturfag 0, ,8 167,4 6,54 % 166 2,29 9,15 15,2 % 1733 Idrett ,0 151,9 5,94 % 151 0,53 2,10 3,5 % 2963 Matematikk 3 30,6 122,6 4,79 % 128 0,08 0,33 0,5 % Norsk ,9 115,7 4,52 % 133 1,40 5,60 9,3 % 1640 Kunst og håndverk 2 22,7 90,8 3,55 % 114 0,85 3,40 5,7 % 1329 Samfunnsfag ,5 89,9 3,52 % 121 2,28 9,10 15,1 % 643 Engelsk 3 22,1 88,5 3,46 % 111 0,53 2,10 3,5 % 907 Drama ,6 78,3 3,06 % 185 2,38 9,50 15,8 % 825 Side 50

51 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/459-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 49/ Oppstart av idrettstudium i Verbier/ Sveits Saksopplysninger Idrettsseksjonen har fremmet et forslag om oppstart av nytt 30 studiepoengs BA-studium i Verbier, Sveits, våren 2013 i samarbeid med Go Study, jf. vedlegg. Styret har på møte , sak 36/ 12, pkt. 5 vedtatt: Det skal ikke utvikles utenlandsstudier på nye fagområder i Rektor er usikker på hvordan dette vedtak skal forstås. Vedtaket kan oppfattes slik at det ikke skal utvikles utenlandsstudier på andre fagområder enn de vi har i dag. Dette er den mest nærliggende fortolkning. Slik fortolket gir vedtaket rom for å foreslå et nytt idrettsstudium, men for eksempel ikke et tyskstudium eller et matstudium i utlandet. Rektor har valgt å legge denne fortolkning til grunn. Idrettsseksjonen argumenterer godt for et nytt idrettsstudium i vintersport. Det vil styrke bachelorutdanningen i idrett på flere måter og representere et supplement til sommeridrettene i Bali/ Sydney. Studiet vil kunne gi et interessant samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Lausanne. Når det gjelder økonomi, har vi ledig kapasitet i idrettsseksjon dette år for å utvikle og prøve ut studietilbudet. På sikt må studiet finne sin plass innenfor den stillingsramme som idrettsseksjonen disponerer. Go Study vil dekke alle kostnader i en oppstartsfase for å se om studietilbudet er bærekraftig. Saken ble kort drøftet på ledermøte den 21. august. Flere var skeptiske til et nytt utenlandsstudium i idrett da de fryktet det vil ta fokus vekk fra å rekruttere studenter til Nesna. Rektor mener at det kan være verdt å prøve ut dette tilbudet for å se om det kan styrke bachelorutdanningen i idrett. Side 51

52 Forslag til vedtak: Det utvikles et nytt idrettsstudium (30 stp) i vintersport for utprøving i Verbier i Sveits i samarbeid med Go Study. Studiet skal bidra til å styrke bachelorutdanningen i idrett ved Høgskolen i Nesna gjennom å sikre rekruttering og bidra til faglig samarbeid med utenlandske fagmiljøer innen høgre utdanning. Side 52

53 Sak til styremøtet: Opprette nytt 30 stp BA-idrettsstudie i Verbier (Sveits), våren 2013, i samarbeid med Go Study Til tross for gjeldende styrevedtak ønsker Idrettsseksjonen å starte opp et nytt studium (30 stp) i Vinteraktivitet og guiding i Verbier (Sveits) i samarbeid med Go Study. Av og til dukker det bare opp muligheter som en til tross for tidligere vedtak, bare må gripe. Dette er en slik mulighet! Hvorfor: - Et nytt studium av en slik karakter vil komplettere vår Idretts BA og gjøre den spesiell, både i et regionalt og nasjonalt perspektiv. Dette vil kunne øke tilfanget av studenter da vi vil beholde studenter fra Idrett 1 og 2 som ellers ville ha fullført sin BA ved andre utdanningsinstitusjoner. - Et fokus på vinteraktiviteter i kombinasjon med turledelse/guiding vil også kunne være svært interessant for den stadig økende andelen av Helgelendinger/Nordlendinger som søker til våre utenlandsstudier. Det burde også være interessant kompetanse i et marked der aktivitetsturisme er økende og der bransjen ønsker helårsturisme til regionen. - Et slikt studium vil være med på å gi vår BA en profesjonsretting som er attraktiv for reiselivsnæringen både regionalt og nasjonalt. Det er en kjent sak at reiselivsnæringen ønsker å utvide sesongen til også å gjelde vinterhalvåret. Regjeringen ved nærings- og handelsdepartementet viser i sin strategi «Verdifulle opplevelser» - nasjonal strategi for reiselivsnæringen (2008) blant annet til følgende: «Skal bedriftene kunne utnytte potensialet som ligger i reiselivet, må den nasjonale kunnskapsbasen utvides og kompetansenivået heves» «En sterkere satsing på opplevelsesnæringene vil kreve større vektlegging av utdanningstilbud som gir kunnskap og kompetanse til verter og turguider som skal tilby kvalitetstilbud innen natur- og kulturopplevelse. - Studiet er videre ment å gi spesiell kompetanse i å kunne guide og veilede grupper i trygg ferdsel i vinterfjell, noe som med bakgrunn i de senere års økende ferdsel og skredulykker i norske vinterfjell er svært viktig og bygge kompetanse i forhold til. - Høgskolen i Nord Trøndelag er interessert i å se på et samarbeid om en «joint bachelor» innenfor idrett og friluftsliv der et slikt studium vil kunne utfylle fagtilbudet som våre institusjoner gir i dag. Her vil det både være snakk om utveksling av lærerkompetanse og ressurser + studentutveksling der studenter fra HiNT og HiNe vil kunne «shoppe» fra utfyllende fagtilbud. - Studiet passer også inn i vår profil med vektlegging av naturen som utvidet klasserom, og vil kunne være aktuelt som skolerelevant fag 4.studieår i GLU 5-10 Hvorfor Verbier - Verbier er en av de største vintersportsdestinasjoner i Sveits. I Verbier har de over mange år bygget opp ledende kompetanse innenfor vinteraktivitet, turisme og sikker ferdsel i Side 53

54 vinterfjell. Denne kompetanse vil bli gjort tilgjengelig for oss gjennom en rekke inngåtte intensjonsavtaler. - Den kommunale administrasjonen i Verbier ønsker oss velkomne med åpne armer og vil bidra økonomisk til at vi kan få dette på plass. De ser på et slikt studietilbud lokalisert til deres område som noe unikt, og noe som vil supplere turistnæringen på en svært positiv måte for regionen der nede. Både mens studentene er der nede og senere følgeeffekter. De ønsker at studentene skal integreres i lokalsamfunnet og bli engasjerte og deltakende «innbyggere» mens de er studenter, derfor ønsker vi også at grunnleggende fransk skal inngå i studiet. De ser på et samarbeid med en norsk institusjon som svært spennende, de vil også legge ut informasjon om studietilbudet og samarbeidet med HiNe/Go Study på forsiden på deres nettportal! - Skiskoler og guidefirmaer har gjennom intensjonsavtaler sagt at de vil legge alt til rette for oss både mht det å dele av sin kompetanse og å la studenter få praksis i deres virksomheter. - Skisystemet og heisselskapet vil legge til rette bl.a ved å gi oss svært gode priser på heiskort og tilgang til undervisningsarealer og utstyr. - Vi har også fått avtale om svært gode overnattingsfasiliteter på der vi også har undervisningslokaliteter. - Lokale samarbeidspartnere vil være med og bl.annet bidra med faglige forelesninger og inspirasjonsforedrag fra ledende verdensstjerner i idrett. Bl.andre: Sebastian Loeb Roger Federer Novak Djokovic + våre egne, Lasse Kjus, Ketil Andre Aamodt, Bjørn Dæhlie, Kari Traa Når det gjelder faglig akademisk samarbeid ut over dette så har vi pr i dag også kontakter i Sveits som vil sette opp et møte med Universitetet i Lausanne for å se på mulige faglige treffpunkt både hva angår undervisning og forskningssamarbeid. Økonomi: - Go Study vil dekke alle kostnader i en oppstartsfase for å se om studietilbudet er liv laga. - Ved idrettsseksjonen har vi grunnet manglende oppstart av Idrett 1 på Nesna også ledige faglige arbeidsressurser som vil kunne bidra inneværende studieår. Ved behov vil også fagpersoner ved Høgskolen i NordTrøndelag kunne bidra allerede dette studieåret. - Vi har også kompetanse og ressurser til raskt å kunne utarbeide fagplan for studiet, der vi også kan trekke veksler på studieplanene fra interregprosjektet med Grenseløse Guider Faglig innhold: - Frittstående studium på 30 stp. som kan inngå i BA Idrett/Friluftsliv Teoretiske emner knyttet til: - Vinterfriluftsliv - Sikkerhet - Guiding/Turledelse/Lederskap - Turisme - + grunnleggende fransk Side 54

55 Praktiske emner: - Ski, Alpint og/eller Telemark - Topptur / Randonee - Sikkerhet i vinterfjellet - kameratredning - Praktisk turledelse - + praksis i skianlegg / skiskole / guidefirma Idrettsseksjonen vil sammen med Vemund Nordvik fra Go Study presentere saken for styremøtet den 5. september. Her vil det være mulighet for å få utfyllende opplysninger om prosjektet slik det står pr. i dag. Nesna For arbeidsgruppen Pål Vinje, seksjonsleder Idrett. Side 55

56 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/467-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 50/ Mastersøknad - profesjonsrettet pedagogikk Saksopplysninger Det har med bakgrunn i strategisk plan og tidligere behandlinger i styret vært arbeidet med en søknad til NOKUT om akkreditering av et masterprogram i profesjonsrettet pedagogikk. Søknaden foreligger nå. Den vil bli sendt NOKUT før styremøtet for at vi skal rekke fristen på 1. september. Resultatet av styrets behandling vil bli ettersendt til NOKUT. Forslag til vedtak: Styret godkjenner søknad til NOKUT om akkreditering av masterprogram i profesjonsrettet pedagogikk. Side 56

57 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Kronprinsens gate Oslo Følgebrev til søknad om akkreditering av Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk Høgskolen i Nesna søker med dette om akkreditering av Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk på grunnlag av vedlagt søknad, studieplan og vedlegg, og lagt fram for høgskolestyret i sak nr.. Arbeidet med søknaden har sin basis i strategisk plan for Høgskolen i Nesna, og forberedelser kom i gang i Vårsemesteret 2012 ble det etablert en arbeidsgruppe som har konkretisert studiets innhold i form av egen studieplan, de vedlegg som skal følge en slik søknad og selve søknadsdokumentet. Arbeidsgruppa har bestått av: Dosent Elsa Løfsnes, Dosent Oddbjørn Knutsen, Professor Bjørn Magne Aakre, førsteamanuensis Anita Berg Olsen, førsteamanuensis Beata Godejord, høgskolelektor Barbro Fossland og dekan Even Næss. Disse vil også stå sentralt i å etablere studiet. I tillegg har seniorkonsulent Torill Myrbostad støttet gruppa som sekretær. Utvalget har vurdert alle sider ved kravene til en Master i profesjonsrettet pedagogikk ut fra NOKUT s retningslinjer, og gjort et grundig arbeid med å legge til rette for en best mulig gjennomføring. Studiets innhold er knyttet tett opp til lærerutdanning som høgskolen prioriterer høgt, både gjennom økt satsing og ny FoU-strategi der praksisnær forskning i barnehage og grunnopplæring står sentralt. Det er også lagt vekt på å ivareta regionale utfordringer, og å sikre regionen og landsdelene god lærerutdanning og god lærerdekning i åra som kommer. Det er etablert nettverk og samarbeidsparter nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt gjøres det avtaler med Universitet i Zielona Gora, Polen, og Universitetet i Sevilla, Spania. En vil særlig utvikle samarbeidet med Universitet i Zielona Gora, Fakultet for utdanning, sosiologi og helsefag. Avtalen gir gode muligheter for samarbeid om kvalitetssikring av studiet, forskning og forskerutdanning, samt utveksling av lærere og studenter på internasjonalt nivå. Det betyr videre at studenter fra Nesna kan gå videre og ta doktorgrad i pedagogikk der. Som mulig sakkyndig til å vurdere søknaden foreslås: Professor Knut Steinar Engelsen (Høgskolen Stord/Haugesund), professor Per-Olof Thång (Gøteborg universitet) og førsteamanuensis Tron Inglar (Høgskolen i Oslo og Akershus). Kandidatene er forespurt og har stilt seg positive. Som kontaktperson for søknaden og det faglige innholdet er: Elsa Løfsnæs Dosent Telefon E-post: elsal@hinesna.no Sven Erik Forfang Rektor Vedlegg: a) Søknad om akkreditering av Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk b) Vedlegg til søknad 1-13, hvorav vedlegg 8 er studieplan for studiet. Side 57

58 SØKNAD OM AKKREDITERING Mastergradsstudium i Profesjonsrettet pedagogikk (Vedlegg a) Side 58

59 Innhold Del 1 Følgebrev og vedtak... 1 Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Vurdering av krav i lov om universiteter og høyskoler for akkreditering: Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet Forventet arbeidsomfang for studentene Avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene Plan for studiet Studiets navn, fagområde og målgruppe Studiets innhold Studiets kopling til forskning og utviklingsarbeid Ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart Fagmiljø tilknyttet studiet Fagmiljøets sammensetning Ansatte i hovedstilling på institusjonen Ansatte med førstestillingskompetanse og professor Fagmiljøets deltaking i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet Fagmiljøet og eksterne praksisveilederes erfaringer fra praksisfeltet Støttefunksjoner og infrastruktur Tekniske og administrative tjenester Tilgang på IKT-ressurser Bibliotektjenesten Lokaler til undervisning og forskning Del 3 Tabellsamling for andre syklus Studenter og tilsatte - Tabell Tabell 2 Forventet antall studenter ved studiet Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Del 4: Vedlegg egen utskrift Side 59

60 Del 1 Følgebrev og vedtak Til søknad om akkreditering av Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk er det utarbeidet følgebrev basert på formelt vedtak i styret ved Høgskolen i Nesna. Den har tidligere vært oppe i sak nr 21/11, 27/11 og 42/11. Saken godkjennes formelt i sak nr. --/--. Som mulig sakkyndige til å vurdere søknaden foreslås: Professor Knut Steinar Engelsen (Høgskolen Stord/Haugesund), professor Per-Olof Thång (Gøteborg universitet) og førsteamanuensis Tron Inglar (Høgskolen i Oslo og Akershus). Kandidatene er forespurt, og har stilt seg positive. I følgebrevet gis det en kort redegjørelse for arbeidet med søknaden, og det er oppgitt en kontaktperson for søknaden med telefon og e-postadresse. Del 2 Beskrivelse, begrunnelse, vurdering og dokumentasjon av studiet etter tilsynsforskriften Høgskolen i Nesna har i dag om lag 1100 studenter og 110 ansatte, og søkningen i 2012 var svært god. Høgskolen har hovedcampus på Nesna, og fast virksomhet ved studiestedene Mo i Rana og Sandnessjøen. Fra høsten 2012 ble høgskolen omorganisert fra 2 avdelinger til 3 institutter, med Institutt for lærerutdanning lokalisert i Nesna. Master i profesjonsrettet pedagogikk vil bli lagt til dette instituttet. Fra høsten 2012 ble det også etablert desentraliserte studiesentra for lærerutdanning i Brønnøysund, Mosjøen og Leknes. Høgskolen tilbyr også sykepleieutdanning i Sandnessjøen, informatikkstudier i Mo i Rana, samt spesialpedagogikk 1, 2 og 3, i tillegg et større antall etter- og videreutdanninger. Høgskolen i Nesna tilbyr også Rådgivning i forbindelse med Kompetanse for kvalitet. Høgskolen har fra før 2 mastergradsutdanninger: Masterutdanning i musikk og Masterutdanning i naturfagdidaktikk. Pedagogikk er et sentralt fagområde ved høgskolen, primært gjennom høgskolens lærerutdanninger, men også på grunn av andre pedagogiske fag som rekrutterer mange studenter. Det er 14 faglig ansatte ved seksjon for pedagogikk, hvorav 1 professor 2, 2 dosenter, 1 førsteamanuensis og 2 stipendiater. Høgskolen legger stor vekt på profesjonsrettet pedagogikk, og prioriterer derfor også FoU som er rettet direkte mot lærerutdanningene. En mastergrad i profesjonsrettet pedagogikk vil styrke høgskolens satsning på lærerutdanningene, og vil også i følge høgskolens antagelser bidra til å bedre kvaliteten på grunnutdanningene. I Høgskolens strategiske plan for fremheves det under høgskolens virksomhetside at utdannings- og forskningsaktiviteten skal kvalifisere for arbeid i barnehage, skole, helse, kultur og IKT. De nye grunnskolelærerutdanningene (1-7, 5-10) og den nye barnehagelærerutdanningen betyr mye for høgskolen samlede virksomhet, og det er fortrinnsvis på en slik bakgrunn at behovet for en master i profesjonsrettet pedagogikk fins. Høgskolestyret har også i strategiske planer for vedtatt at det skal utvikles en masterutdanning i pedagogikk, ved siden av de 2 masterutdanningene som allerede tilbys ved HiNe. Høgskolen har lang tradisjon som lærerutdanner i Nordland, og har sørget for dekning av lærere i regionen og senere også førskolelærere. Høgskolen i Nesna er en videreføring av Nesna lærerskole som ble etablert i 1918 som en privat lærerskole. Fra 1924 ble lærerskolen en statlig lærerskole, og fra 1978 statlig lærerhøgskole. I 1994 ble navnet endret til Høgskolen i Nesna. Høgskolen ble ikke fusjonert med andre institusjoner. Mange av studentene rekrutteres fra regionen, og blir værende i regionen. I «Rapport frå undersøking av samanhengar mellom studiestad og arbeidsstad for lærarar i Nordland» (1997) fant Einar Jetne ut at 70 % av lærerne i disktriksskoler på Helgeland hadde utdanning fra Høgskolen i Nesna, og av alle distriktslærerne i Nordland hadde 55 % utdanningen fra Høgskolen i Nesna. 1 Side 60

61 På bakgrunn av høgskolens strategiske plan har avdelingene utarbeidet flerårige handlingsplaner og Avdeling for pedagogikk og sykepleie har utarbeidet en handlingsplan for avdelingen hvor blant annet arbeidet med å utvikle et masterstudium i pedagogikk har vært sentralt. Høgskolens relativt stramme budsjetter de første årene gjorde det krevende å følge opp alle tiltakene som var nødvendige for å sikre den formelle kompetansen som kreves. De siste årene har imidlertid høgskolen i større grad greid å prioritere å bruke ressurser til forskning som fører til kompetanseheving, og forskning rettet mot praksisfeltet. Høgskolen har også kjørt flere runder med interne kurser rettet mot forskning og utviklingsarbeid, hvor det har blitt hentet inn eksterne professorer. Avdelingen fikk en professor våren 2011 gjennom opprykk, og har ansatt to dosenter våren I januar 2012 ble professor Bjørn Magne Aakre tilsatt i 20 % stilling, særlig med tanke på å utvikle masterstudiet og å bidra til å utvikle profesjonsrettete forsknings- og utviklingsprosjekter. Det er også tilsatt 2 stipendiater innenfor pedagogikk, den første rettet inn mot skole og den andre rettet inn mot barnehage. Seksjon for pedagogikk har ellers mye kunnskap og lang erfaring med pedagogikk i profesjonsstudier. Høgskolen reviderte og spisset handlingsplan for FoU i Handlingsplan for FoU understreker at høgskolen skal drive forsknings- og utviklingsarbeid som bygger opp om de flerårige studietilbudene, og de siste årene har det også blitt lagt større vekt på at flere forskere bør samarbeide sammen for å få ressurser. Våren 2012 avsettes en betydelig del av FoU-ressursen direkte til forskning rettet mot skole og barnehage, og det forutsettes at det er flere om prosjektene. Opprettelsen av et nytt mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk vil være et viktig ledd i kompetanseoppbyggingen i det pedagogiske fagmiljøet. Et mastergradsprogram i pedagogikk vil bygge og spisse forskerkompetansen samt generere nye prosjekter. På den måten kan deltakelse i og resultater av relevant forskning trekkes inn i grunnutdanningene og styrke disse. Det nye mastergradsstudiet i profesjonsrettet pedagogikk skal møte utfordringene som norsk høyere utdanning, skole- og barnehage står over i årene fremover. Det vil på lengre sikt være et behov for masterstudier som knyttes til de nye grunnskolelærerutdanningene og den nye barnehagelærerutdanningen. NOKUTs evaluering av norsk allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanning viser at det er stort behov for mer kompetanse, og et moment som går igjen er profesjonskunnskap og relevans. Høgskolen baserer mye av innholdet i utdanning på praksisnær FoU-aktivitet fra Helgelands regionen, og antar at det kan bidra til å utvikle relevant og etterspurt kompetanse i form av kunnskaper, holdninger og ferdigheter i barnehage og skole. Søknaden om etablering av mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk bygger på Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler, 3-2 og 3-7. Kravene til studieprogrammet er oppfylt og innarbeidet i egen søknad, studieplan og øvrige vedlegg. Søknaden er organisert og strukturert i samsvar med NOKUTs føringer i Søkerhåndbok akkreditering av studier i andre syklus februar Mastergradsstudiet skal bygge på relevante grunnutdanninger med minst 80 studiepoeng innenfor fagområdet utdanningsvitenskap/pedagogikk og skal oppfylle nasjonale krav til mastergrad med et omfang på 120 studiepoeng. 60 studiepoeng er i obligatoriske emner. Masteroppgaven er også obligatorisk og utgjør 45 studiepoeng. Innenfor rammen gis det relevante valg av fordypninger med et omfang på 15 studiepoeng. Etter høgskolens oppfatning vil det nye mastergradsstudiet i pedagogikk med vekt på profesjonene bidra til at kandidatene kan tilegne seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter som gjør dem godt kvalifisert for oppgaver i utdanningsinstitusjoner og forbereder dem til relevante doktorgradsstudier og ansettelse i FoU-institusjoner. 2 Side 61

62 4-1 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering 1. Vurdering av krav i lov om universiteter og høyskoler for akkreditering: Høgskolen i Nesna har vurdert og mener å oppfylle de krav som er nedfelt i lov om universiteter og høgskoler for akkreditering av et Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk. Høgskolen har fra før akkrediterte mastergradsprogrammer i naturfagdidaktikk og musikk. Vurderingen omfatter: a) Reglement og styringsordning Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til reglement og styringsordning nedfelt i lov om universiteter og høgskoler, kapittel 8. Disse er vedtatt som forskrift av høgskolens styre og følger som vedlegg 1. De er også tilgjengelig frå høgskolens framside og sist revidert Bestemmelsene i forskriften omfatter alle studier ved Høgskolen i Nesna. Den gir regler om etablering, nedlegging og organisering av studier, krav for tildeling av grader, opptak, gjennomføring av vurderinger og bestemmelser om høgskolens og studentenes rettigheter og plikter. Videre slås det fast at dersom forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor forskriften. De deler av forskriften som berører oppbygging av fag-/studie-/emneplaner har virkning for nye studier som er utarbeidet etter 10. juni 2010, og for alle studier som ble tilbydd fra og med høsten b) Klagenemnd Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til klagenemd nedfelt i lov om universiteter og høgskoler, kapittel 5. Disse er vedtatt av høgskolens styre og følger som vedlegg 2. De er og tilgjengelig frå høgskolens framside og sist revidert Høgskolen i Nesna har opprettet klagenemnd som behandler klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Klagenemnda behandler saker som er særegne for Høgskolen i Nesna. Dette gjelder saker der høgskolen har vedtatt egne forskrifter, regler eller retningslinjer for virksomheten. Saksområdet vil således være: Klage over formelle feil knyttet til eksamensforskrift Klage over formelle feil ved lokalt opptak Klage over formelle feil knyttet til bachelorforskrift Klage over formelle feil knyttet til øvrige regelverk i samhandlingen mellom studentene og institusjonen Lov om universiteter og høgskoler, 5-1 og 5-2 Lov om universiteter og høgskoler, 4-7 tom 4-9 Klagenemnda har fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være ansatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være studenter. Representanter for institusjonens eier eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemnda. Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede. 3 Side 62

63 c) Læringsmiljøutvalg Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til læringsmiljøutvalg nedfelt i lov om universiteter og høgskoler, 4-3. Den er vedtatt av høgskolens styre og følger som vedlegg 3. Den er også tilgjengelig frå høgskolens framside, sist revidert Høgskolen i Nesna har utarbeidet en egen læringsmiljøhåndbok, og lagt til rette for å sikre et godt læringsmiljø med hensyn til studentenes faglige utvikling, helse, trivsel, sikkerhet og velferd. Høgskolen skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Læringsmiljøarbeidet skal blant annet: bidra til et godt læringsutbytte for studentene bidra til at studentene kan gjennomføre studiene på planlagt tid fremme kreativitet, læring og trivsel være slik at studentene ikke utvikler studierelatert sykdom eller helsesvikt være inkluderende for studenter som har nedsatt funksjonsevne være slik at studenter blir behandlet med respekt, vist omsorg og gitt ansvar d) Utdanningsplan Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til utdanningsplan nedfelt i lov om universiteter og høgskoler, 4-3. Den er vedtatt av høgskolens styre og følger som vedlegg 4. Den er også tilgjengelig fra høgskolens framside, sist revidert Høgskolen i Nesna har eget system for utdanningsplaner. Der inngår blant annet spesifisert tabell som angir studieinnholdet i fagplanen. Master i profesjonsrettet pedagogikk er i utgangspunkter lagt opp som deltidsstudium, men planverket er tilpasset den enkelte søkers situasjon og behov. Studiet kan betraktes som delt i flere deler, men må samlet gjennomføres innen avgrenset tidsramme. Det aktuelle studiet forutsetter et normert arbeidsår for studenten som er innafor krav et, og emnene er fordelt som vist i tabellen nedenfor: 4 Side 63

64 1. Studieår (40 stp) 2. studieår (35 stp) 3. studieår (45 stp) Pedagogisk profesjonalitet (30): Vitenskapsteori og forskningsmetoder (20) Masteroppgave (45) Pedagogikk, profesjon og samfunn (15) Profesjonalitet og etikk (15) Vitenskapsteori og forskningsmetoder (10) Valgfrie fordypningsemner (15) Profesjonalitet i barnehage Profesjonalitet i grunnopplæring Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse Studentenes arbeidsår er normert til 1600 timer, og hvert emne i masterprogrammet er beskrevet slik som eksemplet nedenfor: Emne nn, 15 stp Forelesninger: 60 timer Øvinger: 20 timer Obligatorisk innlevering nr. 1: 40 timer (1 uke) Obligatorisk innlevering nr. 2: 40 timer Pensum: 207 timer (1242 s. à 6 s/t) Eksamen: 8 timer Diverse: 25 timer Totalt: 400 timer e) Vitnemål og Diploma Supplement Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til Vitnemål og Diploma Supplement nedfelt i lov om universiteter og høgskoler, 4-3. Den er vedtatt av høgskolens styre og følger som vedlegg 5. De er også tilgjengelig frå høgskolens framside, sist revidert f) Kvalitetssikringssystem Høgskolen i Nesna har vurdert og oppfyller krav til Kvalitetssikringssystem som følger i vedlegg 6. Det er vedtatt av styre for høgskolen og tilgjengelig fra høgskolens framside, sist revidert Side 64

65 Spesifikt for master i profesjonsrettet pedagogikk, som det her søkes om, er det inngått avtale med Universitetet i Zielona Gora som skal sikre samarbeid om kvalitetssikring og utvikling av studiet faglig og vitenskapelig på et internasjonalt nivå. Videre er det gjort muntlige avtaler med fagfeller ved to nasjonale høgskoler med hensyn til kvalitetsutvikling av tilsvarende studier, samt veiledning og vurdering av masteroppgaver. Høgskolen i Nesna vil ta initiativ til et møte om det når studiet kommer i gang. Høgskolen i Nesna har et formelt system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og som kan avdekke sviktende kvalitet. Kvalitetssikringssystemet omfatter alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet, rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud. Høgskolen i Nesna har valgt å legge en prosessorientert tilnærming til grunn for utvikling av kvalitetssystemet. Med prosess menes en samling av beslektede, sammenhengende arbeidsoppgaver som starter på grunn av en hendelse og gir et resultat for de som er involvert og er prosessens brukere. Alle prosesser har visse felles kjennetegn: En prosess har brukere. En prosess består av aktiviteter som skaper resultater med en verdi for en bruker. Aktivitetene utføres av aktører som er tilknyttet roller. Ansvaret for kvalitetssikring og vedlikehold av en prosess kan tildeles en prosesseier (ledere på ulike nivå) i organisasjonen. Prosesser som er beskrevet i kvalitetssystemet er: Mål og ledelser Prosesser og rutiner Evaluering Nøkkeltall Avvik Klage på fysisk læringsmiljø Klage på psykososialt læringsmiljø Kvalitetsrapport Lover, forskrifter og regelverk Årshjul for Høgskolen i Nesna Merknad: Kvalitetssystemer er et stort og omfattende system som i sin helhet er vurdert å bli for stort og omfattende som et eget vedlegg. Vi har derfor valg å gjengi innledningen og hovedstrukturen for systemet, og lagt inn lenke til systemet i sin helhet i tabellen som viser oversikten over vedleggene. 6 Side 65

66 2. Krav i rammeplaner og aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet Høgskolen i Nesna har vurdert og mener å oppfylle de krav som er nedfelt i aktuelle forskrifter fra Kunnskapsdepartementet for akkreditering av et Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk. Det presiseres at Høgskolen i Nesna fra før har akkrediterte mastergradsprogrammer i naturfagdidaktikk og musikk. Med denne søknaden søker Høgskolen i Nesna om akkreditering av Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk på grunnlag av forskrift FOR utgitt av KD (Kunnskapsdepartementet) av , og hjemlet i LOV , LOV Det søkes om akkreditering etter 3 og 4 der studiet har et omfang på 120 studiepoeng, samt de opptakskrav som er spesifisert i samme paragraf. Mastergraden oppnås på grunnlagt av 300 studiepoeng, et omfang på 5 år inkludert grunnutdanningen. Disse kravene er tatt inn i studieplanen, (vedlegg 8). Studiet oppfyller kravet til selvstendig og vitenskapelig arbeid med 30 stp. vitenskapsteori og metode, og en selvstendig masteroppgave på 45 stp. a. Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Høgskolen i Nesna oppfyller krav til Kvalitetssikringssystem nedfelt i KD s forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning 4-2. Den omfatter også forskrift om opptak til masterutdanning som er tatt inn i studieplanen(,) (vedlegg 8). I samsvar med forskriften har Høgskolen i Nesna et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. Kvalitetssikringssystemets formål er å sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet omfatter alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. Det er gjort mer detaljert rede for dette systemet foran under punkt. f. 3. Forventet studentrekruttering i forhold til å etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og i forhold til stabilitet i studiet. Høgskolen i Nesna har vurdert forventet studentrekruttering, læringsmiljø og stabilitet i studiet Mastergradsprogram i profesjonsrettet pedagogikk, og mener å oppfylle aktuelle krav. Vurderingen omfatter: Søkningen til Høgskolen i Nesna økte betydelig i Noe av forklaringen kan være omlegging til en desentralisert og mer praksisnær grunnskolelærerutdanning knyttet til lokale studiesentra i kombinasjon med samlinger og undervisning på nett. Dette lover godt for rekrutteringen på sikt siden denne masteren er lagt til rette for innpassing av studentene som tar den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU). Undersøkelser dokumenterer at et flertall av lærerne i distriktene i Helgeland og Nordland har sin lærerutdanning fra Nesna. Generelt er utdanningsnivået i regionen lavt, og flere lærere ønsker å ta en masterutdanning i kombinasjon med arbeid. Det gjelder blant annet mange vel etablerte kvinner som både yter en viktig innsats i distriktsskolene, og som gjennom bl.a. praksisveilederfunksjon bidrar til å sikre lærerdekning ved de samme skolene i åra etter gjennomført mastergradsprogram. 7 Side 66

67 Videre har det vært en kraftig vekst i barnehagesektoren de siste årene, og et økende antall førskolelærere etterlyser nå en master i pedagogikk, dels for å styrke sin egen kompetanse for videre arbeid i barnehagen, eller med sikte på lederoppgaver i kommunene. Denne masteren legget til rette for det. I distriktene er det også mangel på pedagoger med kompetanse i spesialpedagogikk, sosialpedagogikk og rådgiving. Det aktuelle masterprogrammet legger til rette for at disse kan få styrket sin kompetanse gjennom relevante valgfrie emner som inngang til en masteroppgave. Ut fra en nøktern vurdering mener en kunne starte det første studieåret med ca. 15 studenter, og et samlet omfang på studenter i programmet hvert år. 4. Forventet arbeidsomfang for studentene. Høgskolen i Nesna har vurdert og beregnet forventet arbeidsomfang for studentene i et Mastergardsprogram i profesjonsrettet pedagogikk. Et arbeidsår er beregnet til 1600 timer fordelt på forelesninger, gruppearbeid, obligatoriske arbeider, eksamen og egeninnsats. Det er innenfor de krav som er satt ( timer). Spesifisert arbeidsomfang for hvert emne er tatt inn i studieplanen (vedlegg 8). 5. Avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Høgskolen i Nesna har vurdert forholdet til andre institusjoner for en Master i profesjonsrettet pedagogikk. Siden studiet i sin helhet går i regi av Høgskolen i Nesna, også ved eventuell utveksling, ser en ikke behov for slike avtaler. Dersom det siden skulle bli aktuelt vil en sørge for slike avtaler. Vedlegg til søknaden Vedlegg nr. Til punkt a Styringsordninger, vedtekter og eksamensreglement 1 Til punkt b Bestemmelse klagenemda 2 Til punkt c Bestemmelse læringsmiljø 3 Til punkt d Mal for utdanningsplan 4 Til punkt e Vitnemål og Diploma Supplement 5 Til punkt f Systembeskrivelse 6 Til punkt Opptaksreglement 7 Til punkt Samarbeidsavtaler 10 Til punkt Praksisavtaler Ikke relevant 8 Side 67

68 4-2 Plan for studiet 1. Studiets navn, fagområde og målgruppe Studiets navn er: Mastergradsstudium i profesjonsrettet pedagogikk. Studieplanen er i sin helhet med i vedlegg 8. Studiets fagområde er pedagogikk med vekt på profesjonalitet innenfor kjerneområdene barnehage, grunnopplæring, spesialpedagogisk- og sosialpedagogisk profesjonsutøvelse. Studiet gir graden Master i profesjonsrettet pedagogikk. Master i profesjonsrettet pedagogikk er et videregående og forskningsbasert studium innenfor fagområdet utdanningsvitenskap/pedagogikk. Studiet gir et grunnlag for å kunne analysere pedagogisk virksomhet med støtte i nasjonal og internasjonal forskning. Masterutdanningen blir lagt opp slik at fulltidsstudenter kan velge overgang fra 3. studieår i grunnskolelærerutdanning (GLU). Høgskolen i Nesna vil i tillegg tilby relevant skolefag som gir godkjent grunnskolelærerutdanning. Målet er å gi spisskompetanse i pedagogikk med vekt på profesjonsforståelse og profesjonalitet. Studiet er praksisnært, noe som innebærer at en har den pedagogiske praksis både som utgangspunkt og siktemål. Samtidig har studiet forankring i utdanningsvitenskapelig og pedagogisk teori og grunnlagstenkning, der tema som allmenndidaktikk, fagdidaktikk, yrkesdidaktikk, vitenskapsteori og forskningsmetode utgjør vesentlig kjernestoff. Målgruppe og opptakskrav Målgruppe er alle med pedagogisk virksomhet i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring, samt bedriftsopplæring innen offentlig og privat virksomhet. Opptakskapskravet er lærerutdanning eller bachelorgrad med relevant fordypning på minst 80 studiepoeng i pedagogikk, og som bygger på kvalifikasjonskravene som fremkommer i Forskrift om krav til mastergrad 3. For å kunne søke opptak til denne masterutdanningen gjelder følgende opptakskrav: Grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning eller tilsvarende Bachelorgrad Cand. Mag. grad Annen grad eller yrkesutdannings av minimum 3 års omfang Utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. Karakter 2,7/C eller bedre i snitt for utdanning som inngår i opptakskravet. Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis er likeverdig med utdanningene nevnt ovenfor. Til mastergradsstudiet er det utarbeidet egen studieplan (vedlegg 8) som beskriver målgruppe og opptakskrav, innhold og organisering med fagområde, kjerneområder og valgfrie emner, mål, arbeidsmåter og vurderingsordninger samt litteratur. Navnet er etter høgskolens oppfatning dekkende for innholdet i mastergradsstudiet slik det er beskrevet i studieplanen. 9 Side 68

69 2. Studiets innhold a. Læringsutbytte Studiet skal kvalifisere studentene til å planlegge og gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid hvor målet er kunnskapsutvikling og analyse av pedagogisk virksomhet i et profesjonelt og praksisnært perspektiv. Hensikten er å sette studentene i stand til å vurdere, lede og utvikle profesjonell, pedagogisk praksis, for å kunne legge til rette for gode lærings- og danningsprosesser for barn, unge og voksne. Studiets overordnede kompetansekrav er: Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten: ha avansert kunnskap om sentrale utdanningsinstitusjoner og politiske dokumenter med relevans for pedagogisk profesjonalitet i nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk ha avansert kunnskap innen fagområdet profesjonsrettet pedagogikk og spesialisert innsikt i det området som videre fordypning og masteroppgaven omhandler ha inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder kunne anvende kunnskap på nye områder innenfor det pedagogiske feltet Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten: kunne begrunne og analysere praktiske erfaringer i et profesjonsrettet og vitenskapsteoretisk perspektiv kunne bruke relevante metoder for forsking på en selvstendig måte kunne presentere egen og andres forskning innenfor fagområdet skriftlig og muntlig kunne arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kunne vurdere, lede og utvikle profesjonell praksis kunne gjennomføre et FOU-prosjekt under veiledning kunne fremføre faglig/vitenskapelig kritikk Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten: ha inngående innsikt i profesjonsetiske spørsmål, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver i pedagogisk virksomhet kunne vurdere profesjons- og utdanningspolitikk i lys av politiske, juridiske, etiske, institusjonelle og relasjonelle perspektiver kunne identifisere sammenhenger mellom læring, kompetansebehov og profesjonell utvikling i møte med pedagogiske utfordringer kunne utvikle kunnskap og kompetanse om pedagogikk som profesjonsfag og forskningsfelt på en nytenkende og utviklende måte kunne kritisk analysere og foreta selvstendige forsknings- og yrkesetiske vurderinger i pedagogisk forskning og praksis 10 Side 69

70 b. Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier. Master i profesjonsrettet pedagogikk har som siktemål å gjøre faget pedagogikk mer eksplisitt og relevant gjennom å bidra til at forskningsbasert kunnskap om barnehage, skole og annen pedagogisk virksomhet i større grad kan artikuleres. Pedagogikk eksisterer i spenningsfeltet mellom teori og praksis der pedagogisk teori er grunnlag for refleksjon om rasjonell handling i praksis. Pedagogikk som danningsfag vil gjennom dette masterstudiet legge grunnlaget for en utvidet profesjonsforståelse knyttet til fagets praktiske tilknytning. Master i profesjonsrettet pedagogikk gir grunnlag for opptak på relevante doktorgradsprogrammer. c. Studiets innhold og oppbygging Studiet går over 6 semestre og er organisert som vist i tabellen nedenfor: 1. Studieår (40 stp) 2. studieår (35 stp) 3. studieår (45 stp) Pedagogisk profesjonalitet (30): Vitenskapsteori og forskningsmetoder (20) Masteroppgave (45) Pedagogikk, profesjon og samfunn (15) Profesjonalitet og etikk (15) Vitenskapsteori og forskningsmetoder (10) Valgfrie fordypningsemner (15) Profesjonalitet i barnehage Profesjonalitet i grunnopplæring Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse Vitenskapsorienteringen vil gjennom en forskningsbasert og forskningsorientert tilnærming bidra til å utvikle profesjonskvalitet. Det betyr at pedagogikk som vitenskapsfag utvikler innsikt og kunnskap i særegne problemer knyttet til pedagogisk virksomhet, og til å kritisk analysere historiske og samfunnsmessige forutsetninger for pedagogisk virksomhet. Profesjonsorienteringen retter seg inn på å utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse om pedagogikkens profesjonsrelevans i pedagogiske virksomheter. Dette betyr å utvikle evnen til å analysere utviklingsmuligheter og hindringsfaktorer i læreryrkets særegne situasjon for å kunne bruke kunnskapen som utvikles som utgangspunkt for forbedret handling. Sentrale kunnskapsområder i studiet vil omhandle temaer som kunnskap, læring og danning, pedagogisk profesjonalitet i kunnskapssamfunnet, didaktisk refleksjon, analyse og planlegging, pedagogisk profesjon og organisasjon, pedagogisk kompetanse for ledelse av læringsprosesser og etikk i pedagogisk arbeid. Kunnskapsområdene skal gi studentene solide kunnskaper om sammenhengene mellom samfunn, pedagogikk og profesjonell handling. 11 Side 70

71 Emnet pedagogisk profesjonalitet (30 stp) er delt i to: Pedagogikk, profesjon og samfunn (15 stp) og Profesjonalitet og etikk (15 stp). Modulen omhandler teori og debatt knyttet til sammenhengene mellom pedagogikk og samfunn, og utvikling av pedagogisk profesjonalitet. Vitenskapsteori og forskningsmetoder (30 stp) vil gi innsikt, kunnskaper og ferdigheter i pedagogiske forskningsmetoder og statistikk. Den enkelte student gjennomfører et avgrenset feltarbeid innenfor området for den valgfrie fordypningen. I den valgfrie fordypningen (15 stp) velger studentene å spesialisere seg innenfor profesjonskunnskap knyttet til enten barnehage, grunnopplæring, spesialpedagogikk eller sosialpedagogikk. Masteroppgaven skrives innenfor det fordypningsfeltet studenten velger, der studenten arbeider selvstendig i forhold til selvvalgt litteratur. Her vil det også organiseres gruppevise forelesninger og seminarer i samarbeid med studentene og gruppeveileder. d. Studiets arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, seminarer, veiledning, feltarbeid og gruppearbeid. Det vil foregå en god del studentaktive og samspillorienterte arbeidsformer som har som siktemål å utvikle refleksjon omkring teoribasert og praksisbasert kunnskap. e. Eksamensordninger og andre vurderingsformer Individuell skriftlig eksamen, feltarbeid, fagartikkel, hjemmeeksamen og masteroppgave 3. Studiets kopling til forskning og utviklingsarbeid. I studiet er det lagt inn et obligatorisk emne i vitenskapsteori og metode på 30 studiepoeng og 45 studiepoeng til et individuelt vitenskapelig arbeid. Emnet vitenskapsteori og metode skal gjøre studentene i stand til å gjennomføre egne prosjekter og analyser i studiet, og emnet er særlig viktig som forberedelse til arbeidet med masteroppgaven. Både praksisnært prosjekt i første studieår og valgfrie emner i andre studieår kan velges slik at de styrker og støtter opp under arbeidet med masteroppgaven. Samlet sett vil det kunne gi en utvidet fordypning i emnet vitenskapsteori og metode. Studentene og deres vitenskapelige arbeider vil bli forankret i høgskolens nye strategi for FoU, og knyttet til den forskning som høgskolen gjør innenfor det utdanningsvitenskapelige feltet til en hver tid. Det gjelder særlig praksisnær forskning relatert til lærerutdanning, herunder både førskolelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning (GLU). Høgskolen mener studiet på denne måten ivaretar kravene til forankring i og bruk av vitenskapelig teori og metode. 4. Ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart Høgskolen i Nesna har vel etablerte ordninger for studentutveksling og internasjonalisering med samarbeidsparter i Norden, Europa og utenfor Europa. Spesifikt for etablering av Master i profesjonsrettet pedagogikk er det inngått avtale med to universiteter, et i Polen og et i Spania. Disse er: 1) Universitet i Zielona Gora, Fakultet for utdanning, sosiologi og helsefag, Polen. 2) Universitet i Sevilla, Spania. I tillegg vil en gjennom masterprogrammet videreføre eksisterende samarbeid med fagfeller, institusjoner og nettverk i Norden, USA og Japan i den grad det er hensiktsmessig for studiet og studiets kvalitet. 12 Side 71

72 En vil særlig prioritere et samarbeid med Universitetet i Zielona Gora, Fakultet for utdanning, sosiologi og helsefag. Det faglige og vitenskapelige miljøet der ligger på et høyt nivå og er vel egnet ved at de gir både master og doktorgrad i pedagogikk. Avtalen gir gode muligheter for samarbeid om å kvalitetssikre studiet, utveksling av studenter og lærere, samt samarbeid om forskning og forskerutdanning på internasjonalt nivå. Det betyr videre at studenter fra Høgskolen i Nesna kan gå videre og ta doktorgrad i pedagogikk der. De to institusjonene er enige om å prioritere forskning innenfor det pedagogiske feltet, og sammen søke om ekstern finansiering av slik forskning. Universitet i Zielona Gora har en sterk profesjonsprofil i tillegg til å ha høyt vitenskapelig nivå på flere fagområder, blant annet historie, sosiologi og psykologi. Etter fusjon av to selvstendige institusjoner for lærerutdanning og helsefag, og ingeniørutdanning i 2001, har de i dag ca studenter fordelt på 10 fakulteter. Det fakultetet som er aktuelt for oss å samarbeide med, har følgende enheter som avtalen gir tilgang til: Institute of Sociology Department of Physical Education Department of Media and Information Technologies Department of Public Health Division of Social Education Division of Rehabilitation and Psychology Division of Cultural Animation and Andragogy Division of Social Prevention, Therapy and Care Division of Education Theory and Pedagogy Division of Early-School Education and Education History Lubuskie Centre for Social Research Det legges også vekt på at Polen er et stort og fremgangsrikt land i Europa med en lang og stolt akademisk tradisjon. I nyere tid har Polen lykkes å etablere en av de mest robuste økonomier i Europe, og det er et utstrakt samarbeid mellom Norge og Polen på mange områder. Polsk arbeidskraft er viktig for Norge, og norsk industri har mange virksomheter i Polen. Polen er også med sin store befolkning et viktig eksportland for Norge, blant annet når det gjelder sjømat fra Nordland. Vedlegg til 4-2 Vedlegg nr. Studieplan 8 Dokumentasjon på FoU 9 Avtaler internasjonalisering Side 72

73 4-3 Fagmiljø tilknyttet studiet Høgskolen i Nesna har vurdert kravene til fagmiljøets sammensetning og kompetanse, og mener å oppfylle disse. 1. Fagmiljøets sammensetning Mastergradsstudiet i profesjonsrettet pedagogikk ved Høgskolen i Nesna vil ligge under Institutt for lærerutdanning. Høgskolen og instituttet har et egnet fagmiljø som vil stå for oppbygging og drift av mastergradsprogrammet med faglig og vitenskapelig støtte gjennom spesifikk avtale med Universitetet i Zielona Gora som gir både master og doktorgrad i pedagogikk. Størrelsen på fagmiljøet som er planlagt knyttet til mastergradsstudiet i pedagogikk er dokumentert i vedlegg nr. 11 som viser både det samlede fagmiljøet ved avdelingen, og det fagmiljøet som skal ivareta selve studiet (jfr. del 3, tabell 3). Om nødvendig vil hele studiet kunne ivaretas av fagpersoner med førstekompetanse eller høyere. Fagmiljøet i det nye mastergradsstudiet er beregnet slik at 9 personer (kolonne 1) skal ivareta 4,2 årsverk totalt fordelt på 15 studenter per år fordelt på tre studieår. Fagmiljøet består i dag av en to dosenter, en professor II, to førsteamanuenser og to stipendiater i pedagogikk. I tillegg vil en professor og en dosent fra fagene naturfag, drama og musikk med kompetanse innenfor didaktikk, vitenskapsteori og metode bli knyttet til studiet. Høgskolen er av den oppfatning at fagmiljøet, slik det er planlagt, dekker kravet til faglige stillinger knyttet til et mastergradsprogram. Det ligger sentralt i høgskolens og instituttets FoU-strategi å styrke og spisse fagmiljøets forskerkompetanse. 2. Ansatte i hovedstilling på institusjonen Vi viser her til del 3 tabell 3 som viser ansettelsesforhold for personer i fagmiljøet knyttet til ny mastergradsutdanning. Av de 9 fagpersonene som er nevnt i punktet ovenfor er 7 fast tilsatt med pedagogikk som fagområde. Høgskolen vil med dette mer enn oppfylle kravet om at minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen. 3. Ansatte med førstestillingskompetanse og professor Til studiet er det tilsatt 6 med førstestilling eller høyere: 2 dosenter, 1 professor, i professor II og 2 førsteamanuensis i pedagogikk og 1 førsteamanuensis i naturfag. Høgskolen er av den oppfatning at den planlagte bemanningen vil ligge godt over kravet om at minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse, og at minst 10 % av disse skal være i stilling som professor eller dosent ved oppstart av studiet. Vi viser her til del 3 tabell 3, som viser årsverk i studiet fordelt på tilsatte i fagmiljøet ut fra stillingsbetegnelse. a. Fagmiljøets forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid Fagmiljøet driver aktiv forskning regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og høgskolen er tilsluttet NAFOL. Høgskolen dokumenterer FoU i betydelig omfang, men publiseres i for liten grad på høyt nivå. Med støtte i ny FoU-strategi er det en klar målsetting å legge til rette for mer meriterende publisering. Master i profesjonsrettet pedagogikk inngår som en viktig del av en slik plan der også studentene skal delta i forskningen. FoU-virksomheten er delvis beskrevet i vedlegg 9 om dokumentasjon på FoU, vedlegg 11 i den enkeltes CV og i vedlegg 12 over publikasjoner de siste 3-5 årene. I tillegg nevnes den forskning og formidling som er knyttet til master i naturfagdidaktikk og master i musikk som også er relevant for 14 Side 73

74 dette studiet med sin sterke profil mot lærerutdanning. Denne virksomheten vil bli prioritert og utvidet med en master i profesjonsrettet pedagogikk. Tematisk dekker forskningen er bredt felt der lærerprofesjonalitet og didaktikk i barnehage, skole og yrkesopplæring står sentralt. Opplæring i distrikter med små og fådelte skoler har ofte stått i fokus. Forskningsaktiviteten omfatter også det spesialpedagogiske feltet, estetiske læreprosesser, samt IKT og nye medier i et pedagogisk og kulturelt perspektiv. Ett av prosjektene har hatt fokus på danningsperspektiver i lese- og skriveopplæringen og ansvarsfordeling som grunnlag for videre utviklingsperspektiver. Det har vært del av det nasjonale forskningsprogrammet KUL: Achieving School Accountability in Practice Det er publisert flere artikler på nasjonalt nivå om blant annet individuell opplæringsplan som del av klassens plan, lærerstudenters beskrivelse og forståelse av egen læring og samfunnets kompetansekrav utviklet i små skolemiljøer. Noe er publisert tilknyttet internasjonale konferanser på Vancouver Island og i Scotland, og en artikkel er oversatt til et polsk tidsskrift Fagmiljøet har blant annet utviklet KALS-testen for 1. klasse i videregående skole, samt prosjektet KALS 10. årstrinn, som omfatter utvikling og utprøving av en prosessinitierende kartleggingsprøve for å avklare lese- og skriveferdigheter hos elever på 10. årstrinn, og som grunnlag for standardisering av prøven for 9. og 10. årstrinn. Innen for samme tema kan nevnes samarbeid med pedagogisk psykologisk tjeneste og en gjennomført prosjektveiledning, PP-tjeneste på nett (Helgelandsprosjektet). Innenfor dette feltet er det også publisert artikler om blant annet utvikling av web-baserte PP-tjenester, fenomenologisk basert prosjektveiledning, hva småbarnsforskningen viser om barns sosiale utvikling i tidlige leveår - en kritisk gjennomgang av psykoanalytiske, læringspsykologiske og tilknytningsteoretiske forklaringer og om psykologisk subdeprivasjon hos barn i tidlige leveår, og konsekvenser for den semantiske og fonologiske språkutviklinga. Relatert til det spesialpedagogiske feltet gjøres også forskning knyttet til erfaringer fra et veiledningsprogram for foreldre til barn med autismespekterdiagnoser. Distriktsprofilen kommer blant annet til uttrykk i forskning omkring de muligheter som ligger i helhetlig pedagogisk arbeid i fådeltskoler, publisert som doktoravhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og dilemmaer i fådelte skoler. Innenfor det estetiske feltet forskes det på kreative læringsformer i grunnskoleundervisning. Av aktualitet tilknyttet profesjonsrettet didaktikk er hva drama som læringsform kan bidra med i undervisnings- og læringsprosessen: Drama and Creative Aesthetic Learning Strategies to strengthen the teaching- and Learning Processes within and across School Subjects. Dette er et prosjekt i samarbeid med Aud B. Sæbø, UIS, og finansiert gjennom forskningsrådet (PraksisFoU). I tillegg til lokal, regional og nasjonal orientert forskning, er fagmiljøet også internasjonalt orientert gjennom prosjekter i Norden, Polen, Spania og Japan. Denne forskningen er også i hovedsak orientert mot lærerprofesjonalitet, didaktikk og fagdidaktikk i feltet mellom teknologi og kunst. Det gjelder blant annet prosjekter i samarbeid med Nagoya universitet i Japan, noe som har resultert i artikler og avhandlinger om lærerutdanning, teknologi og design, entreprenørskap, yrkesfaglærerutdanning, vitenskapsteori og minoritetsspørsmål som sør-samisk utdanning, som er relevant for Nordland, og Ainu, et urfolk i Japan. Forskningen har for en stor del vært finansiert med forskningsmidler i Japan. b. For andre syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på høyt nivå. Fagmiljøet knyttet til Master i profesjonsrettet pedagogikk kan vise til vitenskapelig publisering på høyt nivå på norsk, polsk, engelsk og japansk. Publiseringen vurderes relevant for studiet og spenner over et vidt felt fra fokus på praksis i skole og barnehage, det spesialpedagogiske feltet, skolens 15 Side 74

75 innhold og nye temaer som ungdoms bruk av IKT og sosial medier. I ny strategi for FoU har en lagt vekt på mer fagfellevurdert publisering på nivå 1 og høyere. Detaljer om innhold i vedlegg 9. Publiseringen siste fem år er søkt kvantifisert i kategorier, og tatt inn i tabellen nedenfor. Høgskolen dokumenterer FoU i betydelig omfang, men den publiseres i for liten grad på høyt nivå. Med støtte i ny FoU-strategi er det en klar målsetting å legge til rette for slik publisering. Master i profesjonsrettet pedagogikk inngår som en viktig del av en slik plan der også studentene skal ta del i forskningen. I kategorien høyt nivå ligger vitenskapelige artikler, avhandlinger og tre publiseringer på nivå 2 i perioden. I siste linje er det att inn tall fra NSD i Her er annen publisering ikke tatt med. Nivå Fagfelle- Vurdert, høyt nivå Fagartikler, skriftserier, lærebøker Annen formidling Høgskolen i Nesna Fagmiljø pedagogikk NSD-registrering (9+3) 24 Publiseringsspråk: Norsk, Engelsk, Polsk, Japansk Sum 4. Fagmiljøets deltaking i nasjonalt og internasjonalt samarbeid og nettverk relevant for studiet I tillegg til lokal, regional og nasjonal orientert forskning, er fagmiljøet også internasjonalt orientert gjennom prosjekter i Norden, Polen, Spania og Japan. Spesifikt for etablering av Master i profesjonsrettet pedagogikk er det inngått avtale med to universiteter, ett i Polen og ett i Spania. Disse er: 1) Universitet i Zielona Gora, Fakultet for utdanning, sosiologi og helsefag. (Polen) 2) Universitet i Sevilla. (Spania). I tillegg vil en gjennom masterprogrammet videreføre eksisterende samarbeid med institusjoner og nettverk i Norden, USA og Japan i den grad det er hensiktsmessig for kvaliteten i studiet. En vil særlig prioritere et samarbeid med Universitetet i Zielona Gora, Fakultet for utdanning, sosiologi og helsefag. Det faglige og vitenskapelige miljøet er ligger på et høyt nivå og er vel egnet ved at de har både master og doktorgrad i pedagogikk. Avtalen gir gode muligheter for utveksling av studenter og lærere, samt samarbeid om forskning og forskerutdanning på internasjonalt nivå. Det betyr videre at studenter fra Høgskolen i Nesna kan gå videre og ta doktorgrad i pedagogikk der. De to institusjonene er enige om å prioritere forskning innenfor det pedagogiske feltet, og sammen søke om ekstern finansiering av slik forskning. Forskningen har vært, og vil i hovedsak fortsatt bli orientert mot lærerprofesjonalitet, didaktikk og fagdidaktikk i feltet mellom teknologi og kunst. Til nå gjelder det blant annet prosjekter i samarbeid med Nagoya universitet i Japan, noe som har resultert i artikler og avhandlinger om lærerutdanning, teknologi og design, entreprenørskap, yrkesfaglærerutdanning, vitenskapsteori og minoritetsspørsmål som sør-samisk utdanning og Ainu, et urfolk i Japan. Forskningen har for en stor del vært finansiert med forskningsmidler i Japan. Noe forskning er publisert tilknyttet internasjonale konferanser på Vancouver Island og i Scotland, og en artikkel oversatt til et polsk tidsskrift. Det er om blant annet individuell opplæringsplan som del av klassens plan, lærerstudenters beskrivelse og forståelse av egen læring og samfunnets kompetansekrav utviklet i små skolemiljøer. 16 Side 75

76 Fagmiljøet har vært aktiv med å etablere Nordisk nettverk for yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk (Nordyrk), både som medlem i ledergruppen og som redaktør for nystartet vitenskapelig tidsskrift for dette formålet. I tillegg kan nevnes kontakt og samarbeid gjennom Nordfo og Norplus. Disse vil bli evaluert og videreført i den grad de er hensiktsmessige for masterstudiet. 5. Fagmiljøet og eksterne praksisveilederes erfaringer fra praksisfeltet. Høgskolen i Nesna oppfyller slike krav i sin grunnutdanning, men kravene anses ikke relevante for dette studiet. Vedlegg til 4-3 Vedlegg nr. CV for alle som inngår i studiets fagmiljø 11 Publikasjonslister siste 3-5 år 12 Dokumentasjon på FoU samarbeid og nettverk Støttefunksjoner og infrastruktur Høgskolen i Nesna har vurdert og mener å oppfylle kravene til egnede støttefunksjoner og infrastruktur. Disse omfatter: 1. Tekniske og administrative tjenester Studiestedet har nye og moderne lokaler med godt utstyrte undervisningsrom, grupperom og utstyr for pedagogisk bruk av IKT. Alle tekniske og administrative tjenester vil bli stilt til rådighet for studentene på det nye mastergradsstudiet i pedagogikk. Studiestedet har moderne kantine og gode møteplasser for studentene. Høgskolen i Nesna har god tilgang på hybler, et aktivt studentmiljø og det er gode offentlige kommunikasjoner mot båt og buss, tog fra Mo i Rana og fly fra Stokka og Røssvoll. Høgskolen mener tekniske og administrative tjenester er godt tilpasset studiet og antall studenter. 2. Tilgang på IKT-ressurser Alle relevante IKT-tjenester og ressurser for IKT-støtte vil bli stilt til rådighet for studentene på det nye mastergradsstudiet i pedagogikk. Auditorier og klasserom for forelesninger og seminarer er utstyrt med moderne tekniske audiovisuelle hjelpemidler og IKT-utstyr. Studiestedet har eget rom for videokonferanse og et auditorium som kan brukes for å dele forelesninger og møter digitalt med andre studiesteder, både nasjonalt og internasjonalt. Det å kunne benytte digitale tekniske hjelpemidler i kommunikasjon og kontakt med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt vil ha stor betydning for det planlagte samarbeidet med de institusjonene som mastergradsstudiet har gjort avtaler med. Studiestedet har en egen IT-avdeling som vedlikeholder og oppdaterer programvare i tillegg til å veilede studenter. IT-tjenesten i Nesna har en stab på 4 tilsatte, inkludert IT-veileder, som er til stede 17 Side 76

77 størstedelen av høgskolens åpningstid. Studenter kan få tilgang til IT-laber ut over ordinær åpningstid gjennom en ordning med egne nøkkelkort. Høgskolen har lang erfaring med IKT-støttet fjernundervisning, både med sine samlingsbaserte utdanninger og andre yrkesutdanninger, som blant annet sykepleie der studiet er organisert med faglige samlinger supplert med nettstøttet undervisning. I noen studier har høgskolen i en del år høstet gode erfaringer med nettbasert eksamen. Høsten 2012 starter høgskolen nettbaserte studier og nær kontakt med praksis ved å opprettet studiesentre i Mo i Rana, Mosjøen, Brønnøysund og Leknes. Høgskolen mener at tilgangen på IKT-ressurser tilfredsstiller behovet som følger det planlagte nye mastergradstilbudet i pedagogikk og sikrer studentene tilstrekkelig støtte i digitale og IKT-støttede hjelpemidler. 3. Bibliotektjenesten Biblioteket ved studiestedet har en omfattende samling av faglitteratur som dekker skolefag, pedagogikk og det utdanningsvitenskapelige området svært godt. I tillegg til bøker har biblioteket et bredt utvalg fagtidsskrifter, lydbøker, video og DVD innenfor studiets fagområde og kjerneområder. Ansatte i biblioteket driver utstrakt veiledning overfor alle studenter, både på bachelornivå og allerede etablerte mastergradsstudier. Høgskolen har også spesielt tilrettelagte rom for studenter med særskilte behov. Alle bibliotektjenester er lett tilgjengelige og vil bli stilt til rådighet for studentene på det nye mastergradsstudiet i pedagogikk. Bibliotektjenestene skal stadig utvikles og oppgraderes i takt med det nye mastergradsstudiet i pedagogikk slik at for eksempel ny aktuell faglitteratur og annet fagstoff kjøpes inn, abonnement på relevante fagtidsskrift blir opprettet, aktuelle databaser for forskning og faglig utvikling blir gjort tilgjengelige osv. Alle disse ressursene vil også bli stilt til rådighet for framtidige mastergradsstudenter i pedagogikk, og høgskolen vurderer det slik at bibliotektjenestene er godt tilpasset organisering og undervisningsform og som godt egnet i forhold til studiets faglige innhold og nivå. 4. Lokaler til undervisning og forskning Det planlagte mastergradsstudiet i profesjonsrettet pedagogikk vil være lokalisert ved Høgskolen i Nesna sitt studiested i Nesna. Studiestedet har nye og meget gode lokaler til undervisning og forskning innenfor det nye mastergradsstudiets fag- og kjerneområder. I alle høgskolens bygg er det lagt inn fast eller trådløst nettverk som er tilgjengelig for alle studenter og ansatte. Lokalene åpner for varierte arbeids- og undervisningsformer og for forskningsaktivitet. Det er muligheter for gruppearbeid i egne rom eller i det åpne bygningslandskapet. Det finnes gode arbeidsplasser for studentene, slik som for eksempel lese- og studieplasser for selvstudier, egne arbeidsrom med IKTutstyr, arbeidsplasser i tilknytning til biblioteket osv. Undervisningsrommene er godt utstyrt med tavle og overhead, whiteboard og smartboard, lydanlegg, PC og projektor. Høgskolen vurderer det slik at lokaler og øvrig infrastruktur er godt tilpasset organisering og undervisning slik det er planlagt for det nye mastergradsstudiet i pedagogikk. Høgskolen i Nesna er en vel etablert høgskole akkreditert av NOKUT, og vi er av den oppfatning at beskrivelsene og vurderingene gitt i punkt 4 gir et realistisk bilde av studiets infrastruktur. Vi har valgt å ikke benytte vedlegg for å belyse presentasjonen under punkt 4, men disse kan utarbeides dersom det er behov for det. 18 Side 77

78 Del 3 Tabellsamling for andre syklus Opplysninger gitt i tabellsamlingen er kvalitetssikret og i samsvar med faktiske forhold med årsplanen i Nesna. 6.1 Studenter og tilsatte - Tabell 1 Tabellen gir grunnlag for å se det omsøkte studiets størrelse i forhold til institusjonens øvrige studietilbud. Enheter og program Registrerte studenter Vår 2012 * Opptatte studenter i Høst 2012 ** Kandidater i lærerutdanning og pedagogikk Vitenskapelige årsverk høsten 2012 *** Ved institusjonen totalt Ved enheten/ avdelingen for det omsøkte studiet**** (Campus Nesna) Ved det omsøkte studiet 4,2 Kommentarer: Som grunnlag for studiet har vi lærerutdanning, førskolelærerutdanning, frie bachelorløp i pedagogikk. Dette tallet gjenspeiles i kolonnen «kandidater i lærerutdanning og pedagogikk». Registrerte studenter på Campus Nesna er ved telledato våren 2012, og ut fra tidligere avdelingsstruktur. Studenttallet ved dagens institutt er høyere, og blir klart ved rapportering i oktober. *Med registrerte studenter menes antall studenter totalt (slik det blir rapportert til DBH i kategorien alle og omfatter både egenfinansierte og eksternt finansierte). ** Med opptatte studenter menes studenter som ble tatt opp til og startet ved enheten (der studiet er tilhørende) og betalte semesteravgift det aktuelle semesteret *** Oppgir faglige årsverk, definert som i DBH-rapporten Tilsatte og som kategorien Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger. **** I andre rad ligger data som gjelder for den laveste organisatoriske enheten studiet ligger, på instituttnivå. Tabell 2 Forventet antall studenter ved studiet Tabellen gir oversikt over studenttallet og rekrutteringsbehovet for det omsøkte studiet Antall studenter ved det omsøkte studiet Studenter totalt første studieår Studenter totalt ved full drift Antall fulltidsstudenter Antall deltidsstudenter 5 10 Sum Side 78

79 Kommentar: Studiet er planlagt for deltid over 6 semestre, dvs. 3 år. Men det er også lagt til rette for at studenter i grunnskolelærerutdanning (GLU) kan gå over til masterprogrammet etter 3. studieår. Men de vil være heltidsstudenter siden de må ta skolefag i tillegg for å få godkjent kravene i den nye grunnskolelærerutdanningen. Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Tabellen gir en kvantitativ oversikt over fagmiljøet som skal knyttes til det omsøkte studiet. De samme tallene som framkommer i tabellen gjenfinnes i søknaden Innsatsen til de ansatte er oppgitt i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,0, et halvt årsverk = 0,5 etc. Årsverk under 0,1 årsverk er oppgitt, men inngår ikke i vurdering av stabilitet og kapasitet, kun i vurdering av fagmiljøets kompetanse. I kommentarfeltet oppgis timetallet for ett årsverk Ansatte som bidrar faglig Stillingsbetegnel se 1 Ansettelsesforhold 2 Faglige årsverk i studiet Årsverk i andre studier Formell pedagogisk kompetanse 4 Undervisnings- /veiledningsområde i studiet Ekstern praksiserfaring 5 Total 3 U& V FoU Annet Antall år Årstall Løfsnes, Elsa Dosent Fast 1,0 0,5 0,5 Dr. polit./alu Profesjonalitet, skole Ikke rel. Ikke rel. Knutsen, Oddbjørn Dosent Fast 1,0 0,5 0,5 Cand. Ed./ALU Spesialpedagogikk Berg Olsen, Anita 1. amanuen sis Fast 1,0 0,5 0,5 PhD/ALU Profesjonalitet, barnehage Aakre, Bjørn Magne Professor II Bist. 0,2 0,1 0,1 0,8 PhD/PPU Pedagogikk, fou-veiledn. Fossland, Barbro Høgskole -lektor Fast 0,3 0,15 0, Cand.polit/ KHP Sosialped. rådgivning Allern, Thor Helge Professor Fast 0,2 0,1 0,1 0,8 PhD/ALU Estetiske læreprosesser Godejord, Beata 1. amanuen sis Fast 0,2 0,1 0,1 0,8 PhD/ALU IKT og nye medier Olsen, Kathrin Høgskole -lektor Fast 0,3 0,1 0,1 0,7 Ms.ed/FLU Spesialpedagogikk 20 Side 79

80 2) Olsen, Atle Ivar Førsteam anuensis Fast Dr. Ing/ALU Naturfag 3) Professor Fast Pedagogikk 4,2 2,1 2,1 Kommentar: 1) Et årsverk er i 2012 normert til 1676 timer for ansatte under 60 år. 2) For Olsen er timetallet ikke fastsatt, men han vil yte bidrag innenfor kvantitativ metode. 3) I tillegg har høgskolen hjemmel for en professor i pedagogikk som har vært i permisjon. Det kan bli aktuelt å tilsette i denne stillingen dersom studiet akkrediteres og startes opp. 1) Aktuelle stillingsbetegnelser er beskrevet i FOR nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, kap.1. 2) Angir om personene har hovedstilling ved institusjonen eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast, midlertidig eller som timelærer (f.eks. H/Fast, H/Midl, IkkeH/Time). Hvis timelærer har førstestillingskompetanse angis dette i kommentarfeltet. 3) Med totalt menes her det totale årsverket (stillingsstørrelsen) som personen bidrar med i det omsøkte studiet. Dette fordeles på hhv. U&V (Undervisning og veiledning), FoU (Forsknings og utviklingsarbeid) og Annet (tekniske og administrative oppgaver av faglig karakter direkte knyttet til studiet). 4) Aktuelle kategorier som er benyttet: PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning / allmennlærerutdanning/ faglærerutdanning), KHP (Kurs i universitets- eller høyskolepedagogikk), APU (Annen pedagogisk utdanning) og IFPU (Ingen formell pedagogisk utdanning). 5) Denne skal kun fylles ut for studier med praksis, og er dermed ikke relevant for dette studiet. 21 Side 80

81 Del 4: Vedlegg egen utskrift Vedlegg 1: Styringsordninger, vedtekter og eksamensreglement Vedlegg 2: Bestemmelse - klagenemda Vedlegg 3: Bestemmelse læringsmiljø Vedlegg 4: Mal for utdanningsplan Vedlegg 5: Vitnemål og Diploma Supplement Vedlegg 6: Systembeskrivelse Vedlegg 7: Opptaksreglement Vedlegg 8: Studieplan, Master i profesjonsrettet pedagogikk Vedlegg 9: Dokumentasjon FoU Vedlegg 10: Avtaler internasjonalisering Vedlegg 11: CV for alle som inngår i studiets fagmiljø Vedlegg 12: Publikasjonslister siste 3-5 år Vedlegg 13: Dokumentasjon på FoU samarbeid og nettverk 22 Side 81

82 SØKNAD OM AKKREDITERING Mastergradsstudium i Profesjonsrettet pedagogikk VEDLEGG (Vedlegg b) Side 82

83 Innholdsfortegnelse Vedlegg 1: Styringsordninger, vedtekter og eksamensreglement... 1 Kapittel 1 - Generelle bestemmelser... 1 Kapittel 2 - Grader, innpasning og fritak... 4 Kapittel 3 - Etablering, endring og nedlegging av studietilbud... 6 Kapittel 4 - Godkjenning, innpassing, fritak, studiepoengsreduksjon... 9 Kapittel 5 - Opptak...10 Kapittel 6 - Studierett, permisjon og utdanningsplan...13 Kapittel 7 - Eksamen/vurdering, klage og fusk...15 Vedlegg 2: Bestemmelser - Klagenemnda...28 Vedlegg 3: Bestemmelse læringsmiljø...30 Vedlegg 4: Mal for utdanningsplan...37 Vedlegg 5: Vitnemål og Diploma Supplement...38 Vedlegg 6: Systembeskrivelse...45 Vedlegg 7: Opptaksreglement...48 Vedlegg 8: Studieplan...50 Pedagogikk, profesjon og samfunn (15 stp.)...55 Profesjonalitet og etikk (15 stp.)...58 Profesjonalitet i barnehage (15 stp)...61 Profesjonalitet i grunnopplæring (15 stp)...63 Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp)...65 Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp)...67 Vitenskapsteori og forskningsmetode (30 stp)...69 Masteroppgave (45 stp)...71 Litteratur...75 Vedlegg 9: Dokumentasjon av FoU...79 Vedlegg 10: Avtaler internasjonalisering...81 Vedlegg 11: CV for alle som inngår i studiets fagmiljø...89 Bjørn Magne Aakre...89 Elsa Løfsnæs...91 Oddbjørn Knutsen...93 Tor-Helge Allern Beata Godejord Veronica Isaksen Anita Berg-Olsen Barbro Fossland Atle Ivar Olsen Kathrin Olsen Side 83

84 Vedlegg 12: Publikasjonsliste Vedlegg 13: Dokumentasjon på FoU-samarbeid og nettverk Side 84

85 Vedlegg 1: Styringsordninger, vedtekter og eksamensreglement Forskrift om studier Kapittel 1 - Generelle bestemmelser 1-1. Virkeområde 1. Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for alle studier ved Høgskolen i Nesna. Forskriften gir regler om etablering, nedlegging og organisering av studier, krav for tildeling av grader, opptak, gjennomføring av vurderinger og bestemmelser om høgskolens og studentenes rettigheter og plikter. 2. Dersom denne forskrift strider mot en gjeldende nasjonal rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor forskriften. 3. De deler av forskriften som berører oppbygging av fag-/studie-/emneplaner har virkning for nye studier som utarbeides etter 10. Juni 2010, og for alle studier som tilbys fra og med høsten Definisjoner Plandokumenter Rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram. Fagplan: Plan utarbeidet ved høgskolen for et studieprogram, med utgangspunkt i en nasjonal rammeplan. Studieplan: Plan utarbeidet ved høgskolen for et studium uten nasjonal rammeplan. Emnebeskrivelse: Oversikt i fagplan, studieplan og/eller studiehåndbok over faglig innhold, vurderingsformer, pensum etc. for et emne. Studieenheter Emne: Et emne er den ordinære studieenheten, og er den minste studiepoengsgivende enhet som vurderes og inngår som del av et studieprogram. Emnets omfang uttrykkes i studiepoeng. Antallet studiepoeng for et emne skal normalt være delelig med 7,5. Minste emnestørrelse skal normalt være 7,5 studiepoeng. Emnegruppe: En emnegruppe er en kombinasjon av emner fra ett eller fra flere fagområder hvor emnene er definert til å utgjøre en samlet enhet. Samme emne kan inngå i flere emnegrupper. Fag: En samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse. 1 Side 85

86 Studieprogram: Studieløp med et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, som studentene tas opp til, får studierett til og som fører fram til en avsluttet eksamen eller grad. Studiepoeng: Mål på omfanget av et emne eller andre type studieenheter, der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Vurderingsbegrep Eksamen: Alle typer prøver og arbeider som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne. En eksamen kan omfatte flere deleksamener, og i så fall skal fastlegging av samlet karakter (vekting) fremgå av emnebeskrivelsen. Eksamen kan være individuell eller i fastlagte grupper og kan foregå i anvist lokale, normalt med tilsyn, eller som hjemmeeksamen. Ordinær eksamen: Den eksamen som holdes når undervisningen i et emne eller del av et emne er avsluttet. Utsatt eksamen: Eksamen for studenter som var sykemeldt eller hadde annet gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. Ny eksamen: Eksamen for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen. Ekstraordinær eksamen: Eksamen som ikke faller innenfor definisjonen av ordinær, utsatt eller ny eksamen. Ekstraordinær eksamen kan arrangeres når høgskolen i særskilte tilfeller finner det nødvendig. Avdelingen avgjør om ekstraordinær eksamen skal arrangeres. Andre studierelaterte definisjoner: Nettbasert undervisning: Begrep som benyttes om undervisnings som tilbys via internett nett. Nettstøttet undervisning: Undervisningstid på nett som skal utfylle kravet til full studentinnsats mellom undervisningsperioder på undervisningsstedet. Nettstøttet undervisning er ment å støtte tilegnelsen av fagstoffet, som for en stor del skjer mellom faglige/tverrfaglige oppgaver og selvstudier. Faglærers rolle vil være å fungere som formidler, inspirator og veileder. Samlingsbasert undervisning: Konsentrert undervisningsperiode ved et studiested. Grad: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål. Studierett: Studenters rettigheter og plikter knyttet til å være tatt opp til et studieprogram eller enkeltemne, jf. kap. 6. Utdanningsplan: Utdanningsplan er en avtalt plan mellom høgskolen og student tatt opp til et studieprogram med omfang 60 studiepoeng eller mer. 2 Side 86

87 Praksisstudier (praksisemner): Obligatoriske praksisperioder som studenten, i henhold til ramme-, fag- eller studieplan, må bestå for å få vitnemål. Obligatoriske arbeidskrav: Generell betegnelse for arbeidskrav, kontroll av læringsmappe eller andre krav, som av faglig-pedagogiske grunner er lagt inn i et emne, og som skal være gjennomført og godkjent i samsvar med studieprogrammets plandokumenter. Mappevurdering: en vurdering av tekster eller andre produkter som studentene utarbeider i løpet av faget/emnet. Vurdering kan skje underveis i emnet og som formell sluttvurdering. Prosessen for utvalg av produkter til formell sluttvurdering og kravene til produktene som inngår i denne, skal fremgå av fag-/studieplan. Student: En som er tatt opp til emne, fag eller studieprogram ved høgskolen, med hjemmel i UHL. 3-6 og 3-7. Privatist: En som er gitt adgang til eksamen med hjemmel i UHL En privatist har rett til å delta ved offentlige forelesninger og gå opp til bestemte eksamener, uten å ha studierett. Diploma Supplement: Et eget vitnemålstillegg som gir en nærmere beskrivelse på engelsk av kandidatens utdanning og av det norske høgre utdanningssystemet. Eksamensavgift: En avgift som må betales for å gå opp til eksamen som privatister og for studenter som tar ny eksamen senere enn ett år etter ordinær eksamen skulle blitt avlagt. 3 Side 87

88 Kapittel 2 - Grader, innpasning og fritak 2-1. Type grader og yrkesutdanninger Høgskolen i Nesna tildeler følgende grader og yrkesutdanninger, som gir rett til tilsvarende tittel: Grader: Årsstudium, 60 studiepoeng. Bachelor, 180 studiepoeng. Master, 120 studiepoeng. Yrkesutdanning: Allmennlærerutdanning, 240 studiepoeng. Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, 240 studiepoeng. Grunnskolelærerutdanning, 240 studiepoeng Førskolelærerutdanning, 180 studiepoeng. Sykepleierutdanning, 180 studiepoeng. Høgskolen kan også gi studier av kortere varighet som bygger på generell studiekompetanse og videreutdanninger som bygger på avsluttet grunnutdanning Krav til graden bachelor Bachelorgrad oppnås på grunnlag av eksamen i fag, emner, emnegrupper eller studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang. Minst 60 av studiepoengene må være avlagt ved Høgskolen i Nesna. Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: 1. integrert studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonal rammeplan eller vedtak i høgskolestyret gir bachelorgrad; 2. integrert yrkesrettet utdanning eller annet fullført studieprogram av minimum 120 studiepoengs omfang kombinert med godkjent og fullført påbygging eller spesialisering innenfor samme eller tilgrensende fag/fagområde av minimum 60 studiepoengs omfang; 3. selvvalgt studieløp av minimum 180 studiepoengs omfang, med en fordypning av minimum 90 studiepoengs omfang, kombinert med ytterligere fag eller emnegruppe av 30 studiepoengs omfang. De resterende 60 studiepoeng som inngår i grunnlaget for graden kan bestå av frittstående emner eller mindre eksamensenheter, som hver må ha et omfang på minimum 7,5 studiepoeng. 4 Side 88

89 Bachelorgrader i henhold til pkt. 2.2 må inneholde et selvstendig arbeid med et omfang som tilsvarer minimum 15 studiepoeng (20-30 sider) som er relevant i forhold til studiets hovedprofil. Overlapping i faginnhold mellom fag/emner/studieprogram som inngår i grunnlaget for bachelorgraden, kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Overlapping ut over 10 studiepoeng må kompenseres. Det stilles krav om at minimum 60 studiepoeng av fordypningen skal være avlagt ved Høgskolen i Nesna Krav til graden master Krav til innhold og omfang i mastergrad framgår av egen forskrift fastsatt av departementet ( Godskriving og innpassing av annen utdanning. Fritak Den enkelte avdelingen avgjør søknader om godkjenning av utdanning og godskriving av studiepoeng fra andre institusjoner. Avdelingene behandler også søknader om fritak for eksamen eller prøve, jf. Kapittel Forutsetninger for å tilkjennes ny grad En student som tidligere er tildelt en grad, må ha gjennomført minst 60 nye studiepoeng, herunder ny fordypningsenhet, før det kan utstedes nytt gradsvitnemål. 5 Side 89

90 Kapittel 3 - Etablering, endring og nedlegging av studietilbud 3-1. Utredning av etablering eller nedlegging av studietilbud Etablering og nedlegging av studietilbud skal kun skje etter en analyse av studiets markedsgrunnlag, tilgjengelig kompetanse, kostnader/inntekter m.m. All etablering og nedlegging av studietilbud skal vurderes opp mot høgskolens faglige profil, øvrig studietilbud og Strategisk plan Etablering og nedlegging av studietilbud Høgskolestyret skal behandle og vedta etablering av alle nye fag og studier innenfor høgskolens økonomiske ramme, samt nedlegging av slik virksomhet. Forslag fra avdelingene om slike vedtak forutsettes normalt å bli fremmet til behandling som del av årsplan/langtidsplan og budsjett for avdelingene. Høgskolestyret skal behandle og vedta etablering av alle eksternt finansierte studietilbud med et omfang på mer enn 60 studiepoeng, samt nedlegging av slik virksomhet. Avdelingene fatter vedtak om etablering og nedlegging av eksternt finansierte studietilbud med et omfang til og med 60 studiepoeng. Avdelingene skal orientere høgskolestyret om etablering og nedlegging av slike studietilbud Fastsetting av fag- eller studieplan Det skal utarbeides studieplan for alle nye studietilbud. Når det eksisterer en nasjonal rammeplan, skal det utarbeides en fagplan. Forslag til fagplan/studieplan fremmes av utdanningsleder for flerårige studier, og av fagansvarlig for mindre studieenheter. Dekan fastsetter fag- og studieplaner ved etablering av nye studietilbud, etter behandling i kvalitetsutvalget. Høgskolestyret/rektor kan fastsette nærmere regler om prosedyrer før etablering av nye studietilbud og om innholdet i plandokumentene Innhold i studie- og emneplaner Alle studieprogram skal ha en fag-/studieplan. Fag-/Studieplanen skal fastsette: 1. Studieprogrammets mål, omfang, innhold, organisering, arbeidsformer, eksamensordning, prøve- og vurderingsform. 2. Eventuelle forkunnskapskrav eller anbefalte forkunnskaper for studieprogrammet eller fagområdet. 3. Hvilke emner som undervises og som det kan avlegges eksamen i. 4. Faglig beskrivelse av emnene som inngår i studieprogrammet. 5. Hvilke grupper av emner som oppfyller kravet til fordypning. 6 Side 90

91 6. Eventuelle krav til rekkefølge for emnene i studieprogrammet. 7. Eventuelle særlige vilkår for å gå opp til eksamen, slik som godkjent deltakelse i laboratorieøvinger, obligatoriske skriftlige arbeider, muntlige framlegg, faglige ekskursjoner, feltkurs eller andre teoretiske og praktiske øvinger. 8. Andre bestemmelser av betydning for gjennomføringen og kvalitetssikringen av studiet. Emnene skal normalt ha et omfang på minimum 7,5 studiepoeng og normalt bygges opp etter en emnestørrelse på 7,5, 15 eller 30 studiepoeng. Emner på 7,5 studiepoeng skal normalt ikke strekke seg over mer enn ett semester. Alle emner skal ha en emneplan som fastsetter emnenes navn og kode, mål for emnet, organisering og arbeidsformer i emnet, vurderingsordning og pensum. Dekan kan vedta endringer i de fag-/studieplaner og emnebeskrivelser avdelingen er faglig ansvarlig for. Høgskoledirektøren, eller den han delegerer til, kan fastsette bestemmelser om oppbygging og utformingen av fag-/studieplan og emnebeskrivelser Arbeidsbelastning pr. studiepoeng For å skape likeverd mellom studiepoeng i ulike emner og komme fram til en rimelig arbeidsbelastning for studentene, skal arbeidsomfanget i det enkelte emnet normeres. Et studieår består normalt av 40 uker. Et fulltidsstudium på 60 studiepoeng medfører normalt en arbeidsbelastning for studentene på ca arbeidstimer, noe som tilsvarer en forventet arbeidsinnsats på 40 timer pr. uke. Dette innebærer at planleggingen av emnene skal ta utgangspunkt i en arbeidsbelastning som tilsvarer arbeidstimer pr. studiepoeng. Beregnet arbeidsbelastning skal omfatte alle aktiviteter knyttet til emnet, som for eksempel: forelesninger øvinger laboratoriearbeid seminarer metodekurs ekskursjoner feltarbeid praksis ulike skriftlige oppgaver som for eksempel gruppeoppgaver kunstneriske fremføringer prosjektarbeid selvstudium avsluttende eksamen og andre vurderinger 7 Side 91

92 Fordelingen av beregnet arbeidsbelastning på de ulike læringsaktivitetene innenfor emnet skal beskrives i emneplanene. Eksempel: Emne nn, 15 stp Forelesninger 60 timer Øvinger 20 timer Obligatorisk innlevering 1 40 timer (1 uke) Obligatorisk innlevering 2 40 timer Pensum 207 timer (1242 s. à 6 s/t) Eksamen 8 timer Diverse 25 timer Totalt 400 timer 3-6. Endringer i fag- eller studieplan Avdelingene v/dekan fastsetter endringer i fag- eller studieplaner for de studietilbud som allerede er vedtatt opprettet ved vedkommende avdeling. Dekan skal orientere rektor om vesentlige endringer i fag- og studieplaner. Vesentlige endringer av studieplan for en masterutdanning skal forelegges NOKUT. 8 Side 92

93 Kapittel 4 - Godkjenning, innpassing, fritak, studiepoengsreduksjon Avdelingen, ved dekan eller den dekan delegerer ansvaret til, har ansvar og myndighet til å 1) godkjenning av ekstern utdanning, 2) innpassing av ekstern utdanning, 3) innvilge fritak for eksamen eller prøve og 4) fastsette reduksjon i studiepoeng Godkjenning av ekstern utdanning Godkjenning av ekstern utdanning innebærer at utdanningen kan brukes som del av en grad ved Høgskolen i Nesna. Innpassing av ekstern utdanning betyr at utdanningen kvalifiserer for fritak for tilsvarende fag/emner ved Høgskolen i Nesna, slik at en student kan gå videre med studier på et høyere nivå innenfor samme fagområde Innpassing av ekstern utdanning Innpassing innebærer at det foretas en detaljert sammenligning av faglig innhold og nivå mellom den eksterne utdanningen og tilsvarende utdanning ved Høgskolen i Nesna. På den måten blir det vurdert om fritak kan gis for hele eller deler av utdanningen, slik at en student kan fortsette å studere samme fag ved Høgskolen i Nesna Fritak for eksamen eller prøve Avdelingene avgjør søknader om godkjenning av utdanning og godskriving av studiepoeng fra andre institusjoner under loven. Avdelingene behandler også søknader om fritak for eksamen eller prøve. Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak Reduksjon i studiepoeng Studenter som avlegger eksamen i emner som faglig sett dekker hverandre helt eller delvis, får redusert den samlede studiepoengsummen for de aktuelle emnene. Studiepoengsreduksjon foretas i det faget/emnet som gir det gunstigste resultatet for studenten. 9 Side 93

94 Kapittel 5 - Opptak 5-1. Opptaksrammer Fastsettelse av opptaksramme for det enkelte studieprogram skjer iht. bestemmelsene i Generelt opptaksgrunnlag For opptak til alle studier ved Høgskolen i Nesna kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt av Kunnskapsdepartementet gjennom forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. For søkere til studieprogram med annet undervisningsspråk enn norsk gjelder ikke kravet om norskkunnskaper. Søkere som ikke har generell studiekompetanse, men som fyller 25 år eller mer i søknadsåret, og har minst 5 års arbeidserfaring kan søke om opptak med bakgrunn i sin realkompetanse. 1. Inntil 2 år av kravet om 5 års arbeidserfaring kan erstattes av: Omsorgsarbeid kan telle inntil ett år Førstegangstjeneste Utdanning fra videregående skole Utdanning fra folkehøgskole 1. Søkerne må videre dokumentere følgende kunnskapsnivå: norsk tilsvarende VG2/9 uketimer fra videregående skole engelsk tilsvarende 5 uketimers grunnkurs fra videregående skole, eller utenlandsopphold av minimum ett års varighet i et engelsktalende land Særskilt opptakskrav for enkelte studier Enkelte studier bygger på andre studier eller har særskilte opptakskrav. Eventuelle tilleggskrav utover det generelle opptaksgrunnlaget fremkommer i den enkelte studiums fag-/studieplan Rangeringsregler for de enkelte studier Når antall kvalifiserte søkere overstiger tilgjengelige studieplasser blir søkerne rangert på følgende måter til studieprogrammene: Søkere til flerårige studier blir rangert på grunnlag av kapittel 7 i Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. Søkere til øvrige studieprogram på lavere grads nivå blir rangert på grunnlag av regler fastsatt i studieplanen for det enkelte studieprogram. Søkere til mastergrad blir rangert på grunnlag av karakterene fra faglig fordypning eller tilsvarende, studenter med best poengsum får tilbud om plass. 10 Side 94

95 Rangering av søkere som ikke har graderte karakterer fra norsk høyere utdanning, skjer ved at opptaksnemnd foretar en skjønnsmessig vurdering av nivået på søkernes prestasjoner Opptaksnemnd Styret oppnevner opptakskomité for opptak til studier på lavere og høyere grads nivå. Styret fastsetter mandat for opptaksnemnd Søknadsfrister For studier der opptaket er organisert gjennom Samordna Opptak, gjelder de fastsatte nasjonale søknadsfristene. For øvrige studier blir søknadsfrist kunngjort samtidig med utlysning av studieprogrammet Politiattest For enkelte studier kreves at studenter legger fram politiattest, jf. lov om universiteter og høyskoler 4-9 eller helseattest. Ved Høgskolen i Nesna gjelder dette: 1. Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Allmennlærerutdanning 4. Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag 5. Førskolelærerutdanning 6. Sykepleierutdanning Søkerne skal levere politiattest til høgskolen senest ved fastsatt utdanningsstart. Campusstudenter har utdanningsstart på dagen det er semesterstart, mens samlingsbaserte utdanninger har utdanningsstart ved første undervisningssamling. Søkere som har fått tilsagn om plass mindre enn fjorten dager før, eventuelt etter, studiestart, skal legge fram politiattest senest fjorten dager etter at tilsagn om utdanningsplass er gitt. Ved levering må ikke utstedelsesdato være eldre enn 3 måneder. Politiattesten er gyldig i 3 år. Studenter som har et lengre utdanningsløp må derfor legge frem ny politiattest når det har gått tre år fra fastsatt utdanningsstart, forutsatt at det gjenstår obligatorisk klinisk undervisning eller praksisopplæring Reservering av studieplass Søkere som er tatt opp som student ved Høgskolen i Nesna kan få reservert studieplassen til påfølgende studieår grunnet graviditet, for å avtjene verneplikt/siviltjeneste eller annen vektig grunn. Den som får innvilget søknad om utsatt studiestart, får reservert studieplassen til neste gang studieprogrammet har ordinær studiestart. 11 Side 95

96 5-9. Søknad og dokumentasjon Søknad om opptak skjer via Høgskolen i Nesnas web-side. Alle dokumenter som skal gi grunnlag for opptak, må ettersendes innen fastsatt frist. Dokumentasjonen skal være attestert kopi av originaldokumentet. 12 Side 96

97 Kapittel 6 - Studierett, permisjon og utdanningsplan 6-1. Studierett Opptak til et studieprogram eller emne gir studierett, dvs. rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattformen Moodle og eksamen i samsvar med fagplan/studieplan i emner som inngår i studiet. Studierett gir dessuten adgang til eventuell praksis og andre obligatoriske eller valgfrie elementer i studiet. Studierett betinger at studenten registrerer seg og betaler pålagte avgifter innen fastsatt frist. Dersom studieprogrammet krever utdanningsplan, må studenten, for å beholde studieretten, bekrefte utdanningsplanen på StudentWeb hvert semester innen fastsatt frist, jf. UHL Studieretten kan opphøre når en student: 1. Ikke har oppfylt forpliktelsene iht. ledd (2) 2. Ikke kan fullføre studieprogrammet innen det dobbelte av normert studietid. I særskilte tilfeller kan det avtales individuell utdanningsplan som går utover dette. 3. Har gjennomført obligatorisk praksis to ganger, uten bestått resultat, og ikke innvilget dispensasjon til et 3. Forsøk. 4. Har brukt opp sine forsøk til eksamen i et emne som i flg. studieplan/fagplan skal være bestått for å kunne fortsette studiet. 5. Dersom studenten 2 år etter opptak, eller senere i studiet, over en periode på minst 2 år har bestått mindre enn 50 % av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. Dersom studenten ikke har utdanningsplan for det aktuelle tidsrom, legges normert studie- eller fagplan til grunn. 6. Dersom studenten går opp til eksamen som privatist i emner som omfattes av vedkommendes utdanningsplan. Vedtak om opphør av studierett fattes av studiesjefen. Studenten skal varsles før vedtak fattes. Vedtaket kan påklages til høgskolens klagenemnd. Studieretten opphører i alle tilfeller når studieprogrammet er fullført og bestått. Det samme gjelder dersom studenten selv trekker seg fra studiet. Studenter som har fullført et studieprogram, har adgang til å fremstille seg for forbedring av karakter i inntil ett år etter at programmet er fullført. Studiesjefen kan dispensere fra grensen på ett år når det er oppstått særskilt behov for karakterforbedring. En student som har mistet studieretten, kan søke om ordinært opptak på nytt. Studiesjefen kan tildele ny studierett for tidligere studenter som mangler enkeltemne(r). I tilfeller der det fattes vedtak om utestenging av en student, gjelder egne bestemmelser, jf. UHL. 4-8, 4-9 og Side 97

98 6-2. Permisjoner En student som får barn under studiene, har i flg. UHL. 4-5 rett til fødselspermisjon. Permisjon kan også gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre særskilte grunner. Normalt innvilges permisjon for inntil ett år. Søknad om permisjon avgjøres av studiesjefen, i samråd med den aktuelle avdeling. Avdelingene kan etter søknad gi en student med permisjon anledning til å gjennomføre nytt forsøk på ikke bestått eksamen. Det forutsettes at studieavgift betales for det aktuelle semesteret. Særskilte rettigheter for studenter i fødselspermisjon reguleres av UHL. 4-5 og eventuelle tilhørende forskrifter. Student som er innvilget permisjon, skal gis anledning til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, forutsatt at studietilbudet fortsatt eksisterer. Utdanningsplanen må tilpasses gjeldende fag-/studieplan Bestemmelser knyttet til utdanningsplan Det skal utarbeides en utdanningsplan for alle studenter som tas opp til studieprogram på 60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Innholdet i studiet og studentens forventede progresjon skal framgå av planen. Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskolen og studenten. Utdanningsplanen bekreftes elektronisk via StudentWeb for hvert semester. Frister fremgår av høgskolens nettsider. 14 Side 98

99 Kapittel 7 - Eksamen/vurdering, klage og fusk 7-1. Virkeområde Med eksamen/vurdering menes alle vurderingsordninger, dvs. eksamener, forprøver og andre obligatoriske aktiviteter i studiet, bedømmelser av fremføringer eller annen vurdering, når resultatet inngår på vitnemål eller karakterutskrift og/eller er avgjørende for studieprogresjon eller godkjent utdanning. Dekanene ved Høgskolen i Nesna kan vedta utfyllende bestemmelser om enkelte eksamener. Dette skal være klart før semesterstart Eksamens-/vurderingsformer Eksamen kan organiseres som individuelle eksamener, gruppeeksamener og hjemmeeksamener. Eksamen i et emne vil normalt være en eller flere av følgende eksamenstyper: skriftlig eksamen muntlig eksamen praktisk eksamen (presentasjon av praktisk oppgave og demonstrasjon av individuell ferdighet) mappeinnlevering (bedømmelse av innleverte mapper) prosjektvurdering (prosjektrapport og presentasjon av prosjekt) hjemmeeksamen (skal skrives innen en gitt tidsramme, et gitt utleverings- og innleveringstidspunkt, normalt innen 7 dager.) oppgave (har et gitt innleveringstidspunkt, eks. bacheloroppgave, masteroppgave, fagoppgave, innovasjonsoppgave, prosjektoppgave, refleksjonsnotat, semesteroppgave, logg etc.) praksisrapport Pleieplan Muntlig, praktisk metodisk og praktisk eksamen skal jf. lovens 3-9, 3 være offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen tilsier noe annet. Klinisk eksamen er unntatt offentlighet. Prosjektarbeid som gjennomføres i samarbeid med ekstern partner kan være underlagt fortrolighetsbestemmelser. Dersom muntlig eksamen i slike tilfeller inngår i vurderingen, kan det fattes vedtak om at eksaminasjonen ikke skal være offentlig. Dekan fastsetter hvilken vurderingsform, ev. kombinasjon av vurderingsformer, som skal gjelde for et emne. Oversikt over hvilke vurderingsformer som er fastsatt for et emne eller et studium, skal framgå av fag- eller studieplanen. Det samme gjelder regler for vekting av de enkelte eksamener eller prøver. Eksamens varighet og tillatte hjelpemidler skal også finnes i fag- eller studieplanen. 15 Side 99

100 7-3. Tidspunkt og sted for eksamen Ordinær eksamen holdes når det er gjennomført og fullført undervisning i et emne. Tidspunkt for den enkelte eksamen fastsettes av eksamenskontoret og kunngjøres senest 3 uker før eksamensperioden på høgskolens nettside, på StudentWeb og eventuelt ved oppslag. Eventuelle endringer skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlig tungtveiende grunner. Oversikt over eksamenslokale (rom) skal være tilgjengelig via StudentWeb og/eller klasserom på nett senest 2 uker i forkant av hver eksamensperiode. Studiesjefen, eller den studiesjefen delegerer ansvar til, fastsetter tidspunkt for utsatt eksamen. Fastsettelse av tidspunkt skjer i samarbeid med faglærer. Ny eksamen kan arrangeres på samme tid som ordinær eksamen, eller avvikles sammen med utsatt eksamen. For studenter med individuelle utdanningsplaner som avviker fra den normerte, kan nye eksamensforsøk etter studentens valg avlegges sammen med ordinær eksamen eller ny/utsatt eksamen, dersom eksamen likevel skal arrangeres i den perioden studenten ønsker å melde seg opp Adgang til å avlegge eksamen Det vises til 3-10 i Lov om universiteter og høgskoler. Den som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav jf. 3-6 og 3-7 og andre krav for å gå opp til eksamen i det enkelte fag eller studium har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også studenter som ikke er tatt opp ved faget eller studiet (privatister). For å få adgang til eksamen må studenten være registrert og påmeldt eksamen innen fastsatte frister. Studenten må ha betalt semesteravgift i henhold til Lov av studentsamskipnader 12 og andre fastsatte studieavgifter. Studenter som ikke er tatt opp til faget eller studiet (privatister) må ha betalt fastsatt eksamensavgift for å kunne framstille seg til eksamen. Der gjeldende fag- eller studieplan fastsetter spesielle krav til forkunnskaper, obligatorisk deltaking, praksis eller andre krav til forkunnskaper, må disse være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen. De samme obligatoriske arbeidskravene gjelder for privatister som for andre studenter. Kandidater som står i fare for å bli utestengt fra eksamen, skal varsles i henhold til reglement og gis en endelig frist for å oppfylle kravene. En student har rett til å framstille seg til eksamen i samme fag/emne tre ganger, og kan kreve dette når eksamensresultatet ved tidligere forsøk er vurdert til "ikke godkjent". Dette gjelder også privatister, uten at fastsatt avgift må betales på nytt. Eksamen må avlegges innen ett år etter at ordinær eksamen skulle vært avlagt med godkjent resultat. 16 Side 100

101 I tilfeller der studium/fag/emner ikke lenger tilbys ved høgskolen, kan studenter som ikke har bestått eksamen gis adgang til å ta ny/utsatt eksamen i inntil 1 - ett år etter at faget er avsluttet i høgskolens studieprogram Oppmelding til eksamen Høgskolens studenter meldes automatisk opp til ordinær eksamen i samsvar med den fag- eller studieplanen de er tatt opp til. Ved ny/utsatt eksamen har studenten selv ansvar for å melde seg opp innen fastsatt frist. Frist for oppmelding til vårsemesteret er 15. februar og 15. september for høstsemesteret. I særlige tilfeller kan gis dispensasjon fra kravet om oppmelding innen fastsatt frist. Senest 3 - tre - uker før ordinær eksamensperiode starter skal studentene finne oversikt over hvilke emner de er meldt opp til med eksamensdato. Ved ny/utsatt eksamen skal samme oversikt være tilgjengelig via StudentWeb senest 1 - èn - uke før eksamensperioden starter. Studenter som ikke er tatt opp til et studium (privatist), og som etter søknad har fått rett til å framstille seg til eksamen, må melde seg opp innen fastsatt frist. Frist for oppmelding til vårsemesteret er 15. februar og 15. september for høstsemesteret. Den enkelte student er ansvarlig for at han/hun er oppmeldt til eksamen, og må selv kontrollere at eksamenspåmeldingen er korrekt registrert. En student som er meldt opp til eksamen kan trekke seg fra eksamen slik at dette ikke blir registrert som et eksamensforsøk. Dette må skje skriftlig senest 14 dager før eksamensdato. Studenter som trekker seg etter fristen, og eventuelt i eksamenslokalet, og som ikke har gyldig grunn, regnes for å ha framstilt seg til eksamen. Gyldig grunn er sykdom eller sterke velferdsgrunner som skal være bekreftet ved legeattest/annen skriftlig bekreftelse. Denne dokumentasjonen skal snarest mulig, og seinest to virkedager etter eksamensdag, leveres eksamenskontoret. I særlige tilfeller kan det gis dispensasjon fra reglene i dette punkt. For eksamenskandidater som unnlater å møte til eksamen uten å ha gyldig fravær, regnes dette som et benyttet eksamensforsøk Ordinær eksamen Ordinær eksamen holdes normalt i det semesteret undervisningen i faget eller kurset avsluttes. Studenten er selv ansvarlig for å orientere seg om eksamensdato, tid og sted for eksamen. Ved ordinær eksamen har studentene rett til en lesedag mellom hver eksamen. Dette gjelder bare for studenter som følger vanlig studieprogresjon. Studenter som har gyldig grunn for fravær under eksamen regnes som ikke å ha framstilt seg til eksamen. Studiesjef eller den studiesjefen delegerer ansvar til, avgjør om fravær fra eksamen kan godkjennes som gyldig fravær. Dokumentasjon må leveres seinest to virkedager etter eksamensdato. 17 Side 101

102 Dersom ikke dokumentasjon foreligger innen fristen blir studenten oppført med stryk. I særlige tilfeller kan det dispenseres fra denne frist Ny og utsatt eksamen Studenter i flerårige studier har rett til å ta eksamen etter samme fag- eller studieplan og eksamensform i inntil 1 - ett - år etter ordinær eksamen. Studenter som tar eksamen innenfor årsstudier eller etter-/videreutdanningsstudier, må forholde seg til gjeldende fag- eller studieplan og eksamensform. Det arrangeres ny eksamen for studenter som har strøket ved siste ordinære eksamen. Det arrangeres utsatt eksamen for studenter som har hatt dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, eller som har dokumentert sykdom på selve eksamensdag. Med dokumentasjon mener vi legeerklæring eller avbruddsskjema signert av eksamensvakt. Studenter som består eksamen har ikke krav på ny eksamen. Det gis imidlertid adgang til å avlegge eksamen for å forbedre karakteren dersom det likevel skal avholdes ordinær eller ny/utsatt eksamen i faget, men da kun innen 1- ett - år etter at studenten avla og besto ordinær eksamen. Studenter som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på å få gå opp på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også for studenter som har hatt gyldig fravær ved ny eller utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt på samme tid som ordinær eksamen. Ved ny/utsatt eksamen har studentene ikke krav på lesedager Lokal eksamen Lokal eksamen er en eksamensform som kan gis som et tilbud til studenter som bor for langt unna (minimum 10 mil) Høgskolen i Nesna til at det er mulig å reise studiestedet eksamensdagen. Det samme gjelder studenter som av medisinske, sosiale eller familiære årsaker vanskelig kan gjennomføre en reise til eksamensstedet. Studenten er selv ansvarlig for å søke om lokal eksamen på angitt søknadsskjema. Søknadsskjemaet skal bringes med til det lokale eksamensstedet og underskrives av lokal eksamensansvarlig. Fortrinnsvis bør lokal eksamensansvarlig være rektor eller inspektør. Når skjemaet er fullstendig utfylt skal det returneres til eksamenskontoret ved Høgskolen i Nesna for behandling. Det skal brukes et søknadsskjema per eksamen. Eksamen kan kun gjennomføres ved universiteter, høgskoler eller videregående skoler. Underavdelinger av disse kan også godkjennes. Studenten må betale et administrasjonsgebyr for lokal eksamen. Ved betalingsunndragelse kan det igangsettes inkassosak og studenten kan nektes lokal eksamen ved en senere anledning. Eventuelle avgifter til leie av eksamensvakter og annet på det lokale eksamensstedet kommer i tillegg. 18 Side 102

103 Det kan ikke søkes om lokal eksamen på eget arbeidssted eller ved en institusjon hvor nær familie arbeider. Brudd på forskriftene kan føre til at eksamen kjennes ugyldig, eller i alvorlige tilfeller at saken undersøkes som mulig fusk. Frist for å søke om lokal eksamen er 15. februar og 15. september Praksis og antall forsøk For utdanninger der gjennomføringen av praksis er gjenstand for en faglig vurdering, gjelder følgende: 1. For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, representant for utdanningen / veileder, praksislærer / representant for praksisstedet. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. 2. Får en student vurderingen "ikke bestått" på en veiledet praksisperiode, må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til "ikke bestått" to ganger, må studiet normalt avbrytes. Det vises for øvrig til høgskolens praksisreglement Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språk Eksamensoppgaver som blir gitt på norsk, skal foreligge på bokmål eller nynorsk i samsvar med den målformen eksamenskandidatene har valgt ved oppmelding til eksamenen. Unntak kan forekomme i overensstemmelse med forskrift om målform i eksamensoppgaver. Eksamensbesvarelser kan leveres på svensk eller dansk som alternativ til norsk. Eksamensoppgaver på engelskspråklige studier skal alltid være på engelsk, og besvares på engelsk. Det kan i emnebeskrivelsene fastsettes regler om bruk av engelsk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser Særordninger og alternativ eksamensform Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for særordninger i forbindelse med eksamen, må søke på eget skjema om dette til eksamensansvarlig innen 15. september for høstsemesteret eller 15. februar for vårsemesteret. I særlige tilfelle kan det dispenseres fra denne fristen. Behovet må dokumenteres med en legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Denne dokumentasjonen må ikke være eldre enn tre måneder. I særlige tilfeller kan det dispenseres fra kravet i pkt. 2. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordninger i en eksamenssituasjon. Det skal søkes for hver eksamensperiode, men 19 Side 103

104 kandidater med kroniske lidelser/varige funksjonshemminger kan søke om å få innvilget søknaden ut studietiden. Særordningen skal ha som formål å oppveie de ulemper funksjonshemmingen medfører, samtidig som det i størst mulig utstrekning skal sørges for at studentene prøves likt. Særordninger kan være: 1. Utvidet eksamenstid; Normalt vil dette si 30 min. ved eksamen til og med 5 timer, og 60 min. ved eksamen på mer enn 5 timer. 2. Ekstra utvidet tid; I spesielle tilfeller kan det innvilges inntil 1 time ekstra eksamenstid ved eksamen under 5 timer, og inntil 2 timer ved eksamen på mer enn 5 timer. 3. En dag ekstra tid for hjemmeeksamen 4. Anledning til å ta lengre pauser, eventuelt med mulighet for å hvile 5. Eget eksamenslokale med egen eksamensvakt 6. Bruk av PC, og eventuelt andre hjelpemidler. Høgskolens eget utstyr benyttes. 7. Høytlesing av eksamenstekst 8. Spesialstol/kontorstol 9. Lokal avlegging av eksamen Det kan gis tillatelse til alternativ eksamensform for kandidater som på grunn av varige lidelser eller funksjonshemminger ikke kan gå opp til eksamen med ordinær eksamensform. 1. Alternativ eksamensform kan være: Skriftlig eksamen i stedet for muntlig eksamen Muntlig eksamen i stedet for skriftlig eksamen Kombinasjon av muntlig/skriftlig 2. Søknad om alternativ eksamensform må foreligge ved semesterstart. Søknaden skal inneholde dokumentasjon med anbefaling fra lege/sakkyndig. Søknaden avgjøres av dekan. Studenter med dysleksi, dyskalkuli eller andre lese- og skrivevansker kan etter ønske få vedlagt sine eksamensbesvarelser en anonymisert attest som bekrefter dette. Frist for å søke om særordning er innen 15. september for høstsemesteret eller 15. februar for vårsemesteret Bruk av hjelpemidler ved eksamen Dekan bestemmer hvilke hjelpemidler som er tillatt ved de ulike eksamener. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal være angitt for det enkelte fag eller emne i den aktuelle fag- eller studieplan, og tydelig framgå av eksamensoppgaven. 20 Side 104

105 Bruk av ulovlige hjelpemidler under eksamen betraktes som fusk. Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt, betraktes som forsøk på fusk og vil bli behandlet deretter. Kandidater som ikke har norsk som morsmål, skal normalt gis adgang til å bruke tospråklige ordbøker. I særskilte tilfeller kan en kandidat etter søknad få oppgavetekst på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk Fritak fra eksamen Dekan, eller den dekan delegerer det til, skal jf. lovens 3-5 avgjøre søknader om fritak fra eksamen når det kan dokumenteres at tilsvarende eksamen er avlagt ved samme eller annen institusjon. Fritak kan også gis på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Søknad om fritak for eksamen må normalt være framsatt skriftlig innen 4 uker etter at studiet i vedkommende fag er påbegynt. Fritak fra eksamen skal framgå på vitnemål og karakterutskrift, med opplysninger om hva som er grunnlaget for fritaket Sensorer og sensur Regler om sensur framgår av UH-Lovens 3-9. Vurderingene skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte vurdering eller ved evaluering av vurderingsordningene. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: 1. Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier 2. Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av vurderinger foretatt av intern sensor 3. Ekstern sensur av større skriftlige arbeider som prosjekter og porteføljer Ved bruk av ekstern sensor skal denne ikke være tilknyttet høgskolen i funksjonstiden, kan ikke oppnevnes for mer enn fire år, og må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: 1. Være ansatt på minimum høgskolelektornivå ved annen utdannings-/forskningsinstitusjon 2. På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå 3. Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole 4. Gjennom yrkeserfaring være særlig kvalifisert i faget Den som påtar seg sensoroppdrag påtar seg samtidig å være sensor til eventuell ny/utsatt eksamen i samme emne. Ved ny sensurering etter 7-17 benyttes nye sensorer. Sensor plikter også å skrive 21 Side 105

106 begrunnelse til studenter som ønsker dette. Dette arbeidet er en del av sensoroppdraget og honoreres ikke utover sensorhonoraret. Bruk av ekstern sensor i forhold til eksamensform a. Muntlig eksamen Praktisk eksamen Eksamen på høyere grads nivå. -> Alltid ekstern sensur. Ved muntlig eksamensavvikling på lavere grads nivå skal ekstern sensor være oppkoblet mot eksamenslokalet ved hjelp av videokonferanseutstyr. Dekan kan i særlige tilfeller innvilge dispensasjon fra dette. b. Skriftlig Mappe som teller 100 % Bacheloroppgaver Hjemmeeksamen som teller 100 %. -> Innen hver 30-studiepoengsenhet skal det være ekstern sensur hvert 3. år. For studieenheter som er modulorganiserte med selvstendige moduler skal en av modulene innenfor en 30- studiepoengsblokk eksternsensureres hvert 3. år. c. Mappe som skal forsvares muntlig Hjemmeeksamen som kombineres med annen eksamen -> Stikkprøvekontroll. Ekstern sensor skal ikke gi karakter som teller med i eksamenskarakteren. d. Eksamen med ikke-gradert karakter Arbeidskrav -> Ikke ekstern sensur. Sensorene fastsetter karakteren. Dersom to sensorer ikke blir enig i bedømmelsen trekkes en tredje sensor inn og avgjør bedømmelsen. Sensur skal foreligge innen tre uker dersom ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid (Jfr. 3-9, 4 i loven), og skal være eksamenskontoret i hende innen fristen. 22 Side 106

107 Fagansvarlig er ansvarlig for at frist for sensur overholdes. Dette gjelder også ved ny/utsatt eksamen. Dispensasjon fra angitte frister kan gis av dekan. For de emner hvor vurderingen er sammensatt av en skriftlig og en muntlig eksamen som bygger på hverandre skal, om ikke annet er fag- eller studieplanfestet, sensur av skriftlig eksamen foreligge og være bestått før kandidaten kan gå opp til muntlig eksamen. Kunngjøring av eksamensresultater skjer via StudentWeb. Studentene er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med sensuren. Høgskolen er ikke ansvarlig for eventuelle feil og misforståelser som oppstår ved telefonisk/elektronisk beskjed om eksamensresultat. Dekan, eller den dekan delegerer dette til, oppnevner sensorer etter forslag fra fagansvarlig, jf. Lovens Karaktersystem evaluering Vurderingsuttrykket ved eksamen/sluttvurdering skal være bestått/ ikke bestått eller en gradert skala fra A til F med karakteren A til E for bestått, og karakteren F for "ikke bestått." Karakterene bestått/ikke bestått kan kun benyttes ved evaluering av eksamener som teller inntil 15 studiepoeng. Regler for utregning av endelig karakter for eksamen som har mer enn en deleksamen, skal være nedfelt i fag-/emne eller studieplan. Når karakter i et fag eller emne fastsettes på grunnlag av flere deleksamener, skal alle deleksamener være bestått før endelig karakter gis. Ved sammenslåing av ulike delkarakterer skal vektingen gjøres til studentens fordel ved at karakteren rundes oppover. Dersom en kandidat har godkjent samme eksamen mer enn en gang, vil beste karakter gjelde Begrunnelse for karakter Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sin prestasjon. Skriftlig eksamen Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen rettes skriftlig til eksamenskontoret, og for skriftlig eksamen må denne framsettes innen en uke fra kunngjøring av karakter, men aldri mer enn tre uker etter kunngjøring. Sensor avgjør om begrunnelse skjer muntlig eller skriftlig. Begrunnelse skal normalt skje innen to uker etter at kandidaten har bedt om det. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakter er fastsatt. 23 Side 107

108 Muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse o.l. Den muntlige delen av eksamener eller prøver er normalt offentlige. Krav om begrunnelse for karakterfastsettingen for muntlig eksamen, praktisk eksamen, praktisk metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse må framsettes på stedet umiddelbart etter at karakteren er meddelt, og skal rettes direkte til sensorene. Om begrunnelsens form m.m gjelder de samme bestemmelsene som ved skriftlig eksamen Klage over karakterfastsetting Skriftlig eksamen, gruppeeksamen En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. I klagen skal kandidaten gi en begrunnelse for hvorfor klagen fremsettes og peke på hvilke deler av besvarelsen som kandidaten mener er feilbedømt. Dersom klagen ikke er begrunnet bes det om en ny begrunnet klage fra klageren. Kopi av eksamensbesvarelsen, kandidatens klage, karakter etter ordinær sensurering og evt. begrunnelse fra ekstern sensor vil bli forelagt klagekommisjonen. Ved ny sensurering skal det oppnevnes nye sensorer av Dekan. Eksamenskommisjonen skal ha minst en ekstern klagesensor. Endring kan skje til gunst og ugunst for klager, og kan ikke påklages. Fristen for ny sensurering av skriftlige eksamener er normalt tre uker. Dersom studenten først har bedt om begrunnelse for eksamensresultatet gjelder en frist på nye tre uker etter at begrunnelsen er mottatt. Ved klage på karakterfastsettingen på gruppeoppgave/eksamen der det gis èn karakter, må alle de som er bedømt samlet, samtykke i og skrive under klagen. Ved bruk av løpende vurdering kan klage over karakter bare framsettes når resultat fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort. Studenten har likevel klageadgang dersom en vurdering av en separat prøve er " ikke bestått", og det innebærer at fullstendig eksamen ikke kan gjennomføres eller "bestått"- karakter i faget/emnegruppen ikke kan oppnås. Muntlig eksamen, praktisk-metodisk eksamen og kunstnerisk/estetisk utøvelse og bedømmelse av slik prestasjon kan ikke påklages unntatt ved formelle feil. Det samme gjelder bedømmelse av praksisopplæring eller lignende som på grunn av prøvens art ikke kan etterprøves av nye sensorer. Dette gjelder imidlertid ikke for praktisk eksamen i faget Kunst og håndverk, som i sin egenart er etterprøvbar og dermed gis klagerett. 24 Side 108

109 7-18. Klage på formelle feil ved eksamen Klager på formelle feil ved eksamen eller karakterfastsettelse ved eksamen er fastlagt i UH-Lovens 5-2 og 5-3. Klage på formelle feil ved eksamen må framsettes seinest tre uker etter at studenten er eller burde vært kjent med det forhold som er bakgrunn for klagen. Klager på formelle feil behandles av høgskolens klagenemnd. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves Annullering av eksamen/fusk/bortvisning Kandidater som blir tatt i fusk eller forsøk på fusk ved eksamen, kan utestenges fra institusjonen, og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år, jf. UH-lovens 4-7 og 4-8. Se egne retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk til eksamen. Eksempler på fusk kan være: Å ha benyttet eller ha tilgjengelig ulovlige hjelpemidler ved den bestemte eksamen eller prøve Feilaktig bruk av tillatte hjelpemidler Å presentere andres arbeid som sitt eget Likhet med andre kandidaters besvarelse Urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamen På andre måter handlet slik at det urettmessig kan gi fordeler ved eksamen Kandidater som unnlater å følge høgskolens retningslinjer for eksamenskandidater, kan bortvises fra eksamenslokalet. Studenter som er skyld i grovt forstyrrende eller grovt klanderverdig atferd, kan bli bortvist fra bestemte områder ved institusjonen eller vist bort fra institusjonen i inntil ett år. Styret fastsetter reaksjonsformen ved fusk eller forsøk på fusk. Studenter som får annullert eksamen etter 4-7, har ikke adgang til å framstille seg til ny/utsatt eksamen Vitnemål- Diploma Supplement - karakterutskrift Vitnemål og Diploma Supplement skal utstedes etter avsluttet grad, yrkesutdanning eller utdanningsprogram av minimum 180 studiepoengs omfang. 25 Side 109

110 Studenter som avviker fra det normerte studieløpet må bestille vitnemål. Dette kan gjelde studenter som: bruker tid utover den normerte for studiet har endret utdanningsplan i løpet av studiet har hatt permisjon fra studiet har tatt fag/studier ved andre institusjoner, der fritak ikke er registrert har tatt fag/studier ved andre institusjoner som skal innpasses i studiet fra HiNe har andre avvik som ikke er listet opp her Vitnemålet skal som et minimum inneholde opplysninger om: hvilken utdanning som er gjennomført hvilken tittel/grad som er oppnådd navn, studiepoeng, karakter og tid for avlagt eksamen i fag/emne som er gitt avsluttende karakter og som inngår i studiet tidspunkt for fullført utdanning hvilke fag som kandidaten eventuelt har fått fritak fra/godkjenning for på grunnlag av tidligere utdanning karaktersystemet som ble benyttet For oppnådd bachelorgrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som Studiets navn i nasjonalt fastsatt rammeplan for bachelorgrader under 2.2 pkt. 2a. "Bachelor i..<betegnelse på studieprogram i henhold studieplan> for bachelorgrader/studieprogram under 2.2 pkt. 2b godkjent av styret for Høgskolen i Nesna. Bachelor med fordypning i..<angivelse av spesialisering/faglig tyngdepunkt>, for selvvalgt studieløp jf. 2.2 pkt 2c. Karakterutskrift blir gitt ved gjennomført fagstudium. Studenter som ber om det, får karakterutskrift for alle fag/emner studenten har avlagt og fått godkjent ved høgskolen. Studenter som har fått fritak etter 7-13, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få utstedt vitnemål dersom minimum halvparten av studiet regnet i studiepoeng er fullført ved Høgskolen i Nesna. Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. En kandidat kan kreve nytt vitnemål ved forbedring av karakter som inngår på vitnemålet, når denne forbedring har skjedd ved avlagt eksamen ved Høgskolen i Nesna. Ved utstedelse av nytt vitnemål skal tidligere vitnemål da innleveres. 26 Side 110

111 Dersom det er dokumentert eller sannsynliggjort at vitnemål er forsvunnet/ødelagt, kan det utstedes nytt vitnemål. Slike vitnemål skal ha påskriften "DUPLIKAT", og både opprinnelig gyldighetsdato og dato for utstedelse av duplikatet skal fremgå. 27 Side 111

112 Vedlegg 2: Bestemmelser - Klagenemnda Klagenemnd Formål og mandat Universiteter og høyskoler skal opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Klagenemnda skal også behandle saker som er særegne for Høgskolen i Nesna. Dette gjelder saker der høgskolen har vedtatt egne forskrifter, regler eller retningslinjer for virksomheten. Saksområdet vil således være: Klage over formelle feil knyttet til eksamensforskrift Klage over formelle feil ved lokalt opptak Klage over formelle feil knyttet til bachelorforskrift Klage over formelle feil knyttet til øvrige regelverk i samhandlingen mellom studentene og institusjonen Lov om universiteter og høgskoler, 5-1 og 5-2 Lov om universiteter og høgskoler, 4-7 tom 4-9 Sammensetning Klagenemnda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder og varamedlem for leder skal ikke være ansatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være studenter. Representanter for institusjonens eier eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemnda. Klagenemnda er vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede. 28 Side 112

113 Nemndas arbeid - prosedyrer og rutiner: Aktivitet Hovedansvar Aktører Tidspunkt Prosedyrer og rutiner 1. Oppnevning Høgskolestyret Direktør Mai-juni årlig for Rutine for oppnevning av Seniorkonsulent i stab studentrepresentant. klagenemnd Organisasjonssekretær for Studentrådet 2. Møter Leder av Seniorkonsulent i stab Umiddelbart etter at klagenemnd Direktør saker meldes 3. Referater Leder av Seniorkonsulent i stab Innen 1 uke etter klagenemnd avholdt møte 4. Varsling av Leder av Seniorkonsulent i stab Innen 1 uke etter Rutine for varsling av enkelt- klagenemnd Direktør avholdt møte enkeltvedtak i vedtak klagenemnda 29 Side 113

114 Vedlegg 3: Bestemmelse læringsmiljø Læringsmiljøhåndbok Høgskolen i Nesna Definisjoner Begrepet læringsmiljø omfatter alle betingelser som skal bidra til studentenes læring. Det vil si fysisk og psykososialt arbeidsmiljø samt studentvelferd. Med fysisk læringsmiljø menes de fysiske omgivelser i undervisningssituasjonen som kan påvirke studentenes evne og mulighet til læring. Psykososialt læringsmiljø omfatter psykologiske og sosiale faktorer som har konsekvenser for trivsel, helse og yteevne på studiestedet, så som mellommenneskelige forhold, kultur og velferd. Studentvelferd handler om livet rundt studiene og hva som skal til for at studentene skal lykkes med studiene. Målsetting Høgskolen i Nesna skal legge til rette for et fullt forsvarlig læringsmiljø som er med på å sikre studentenes helse, trivsel, sikkerhet og velferd. Høgskolen i Nesna skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Læringsmiljøarbeidet skal: bidra til et godt læringsutbytte for studentene bidra til at studentene kan gjennomføre studiene på planlagt tid fremme kreativitet, læring og trivsel være slik at studentene ikke utvikler studierelatert sykdom eller helsesvikt være inkluderende for studenter som har nedsatt funksjonsevne være slik at studenter blir behandlet med respekt, vist omsorg og gitt ansvar Organisering og ansvarsfordeling Læringsmiljø er et styre- og ledelsesansvar. Styringsorganer og ledere på alle nivåer har ansvar for å ivareta hensyn til læringsmiljø i sin virksomhet. Studentene plikter å følge de krav som er satt. Høgskolestyre Høgskolestyret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Høgskolestyret skal - i samarbeid med Studentsamskipnaden i Nesna - legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. 30 Side 114

115 Læringsmiljøutvalg Høgskolen i Nesna har et læringsmiljøutvalg (LMU) som skal bidra til et godt læringsmiljø, og til at det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering. Utvalget skal også arbeide for å forbedre studentvelferden på lærestedet. Studentene og høgskolen skal ha like mange medlemmer i utvalget. Leder velges hvert år vekselvis blant studentenes og høgskolens representanter. Læringsmiljøutvalget skal behandle klager på det fysiske læringsmiljøet og generelle klager på det psykososiale læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget avgir hvert år en rapport til høgskolestyret om høgskolens arbeid med læringsmiljø. Arbeidsmiljøutvalg Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal virke for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Ettersom ansatte og studenter i stor grad bruker de samme lokaler, kommer AMUs virksomhet også studentene til gode. AMU behandler saker som gjelder helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, vernetjeneste, bedriftshelsetjeneste, bygningsmessige endringer, omorganisering, opplæring og velferdsspørsmål mv. AMU er partssammensatt med representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. AMU skal hvert år avgi en rapport om sitt arbeid til styret. Kvalitetsutvalg Kvalitetsutvalget er et rådgivende og koordinerende organ som har til oppgave å fremme kvalitet i utdanningene. Studentene er representert i utvalget. Kvalitetsutvalget leverer en årlig kvalitetsrapport til høgskolestyret. Klagenemnd Høgskolen i Nesna har en sentral klagenemnd som behandler klager over enkeltvedtak og andre saker fra studentene, for eksempel klage på formelle feil knyttet til opptak, eksamen eller annen saksbehandling ut fra forskrifter og regelverk. Studentene skal være representert i klagenemnda. Leder skal ha dommerkompetanse. Skikkethetsnemnd Skikkethetsnemnda har til oppgave å gi innstilling til styret i saker som gjelder om en student ved lærer- eller sykepleierutdanningene er skikket i forhold til å møte krav i yrkesrollen. Skikkethetsnemnda er forpliktet til å la alle parter i en sak bli hørt. Styret har oppnevnt en institusjonsansvarlig for skikkethet som har ansvar for å utrede tvilmeldinger før behandling i skikkethetsnemnda. 31 Side 115

116 Studentene er representert i skikkethetsnemnda. En ekstern jurist er også med i nemnda. Det samme gjelder representanter fra praksisfeltet. Administrasjonen Rektor skal føre tilsyn med læringsmiljøarbeidet. Rektor skal sørge for at HiNe har systemer som sikrer et fullt forsvarlig læringsmiljø. Rektor er leder/nestleder av læringsmiljøutvalget. HMS-ansvarlig, administrasjonen, er sekretær for læringsmiljøutvalget. Studieadministrasjonen har ansvar for studieadministrative tjenester og kvalitetsarbeid. Økonomi- og personaladministrasjonen har ansvar for HMS-arbeidet (helse-miljø-sikkerhet) og i - samarbeid med Statsbygg - for bygningsdrift (brannsikring, adgangskontroll, inneklima, renhold, avfall, parkering mv.). Instituttene Instituttene har medansvar for læringsmiljøet. Instituttene skal løpende foreta vurderinger av rom og fasiliteter mv. Instituttene skal gjennomføre systematiske studentundersøkelser/ evalueringer om kvalitet og læringsmiljø og rapportere disse til styret. Instituttleder er ansvarlig for læringsmiljøarbeidet ved sitt institutt. Fagutvalg Det skal finnes fagutvalg for hvert enkelt fag/ fagområde. Fagutvalget skal ivareta studentenes interesser på fag- og programnivå. Fagutvalget har til oppgave å drøfte hvordan undervisningen og studentenes studium best mulig kan gjennomføres i samsvar med fagplanens innhold og bestemmelser. Fagutvalget har ansvar for evalueringer og for å drøfte saker som gjelder innhold, metoder, planer og samarbeidsformer i undervisningen. Fagutvalget er et bindeledd mellom studentene og fagpersonalet, og begge grupper skal være representert der. Fagutvalget velger leder og nesteleder. Referat fra møter i fagutvalget skal sendes utdanningsleder og dekan. Studentrådet Studentrådet er studentenes øverste organ, og uttaler seg i saker som har med studentenes interesser å gjøre. Studentrådet velger/ oppnevner studentmedlemmer i råd og utvalg og arbeider sammen med høgskoleledelsen for studentenes beste. Høgskolen har ansatt en organisasjonssekretær som saksbehandler for studentrådet. For studenter i Rana fins et eget studentorganisasjon - Mo studentunion og Rana kommunale studentråd. 32 Side 116

117 Studentsamskipnaden Studentsamskipnaden i Nesna er velferdsorganisasjonen for studentene ved Høgskolen i Nesna. Studentsamskipnadens hovedoppgave er å tilby rimelige og gode velferdstilbud som kan gjøre studenthverdagen lettere. SiNe tilbyr studentboliger, husvertordning, barnehage, kantiner mv. Tilbudene fra SiNe finansieres ved inntekter av driften og semesteravgift. SiNe er brukerstyrt ved at studentene har flertall i styret. For mer informasjon: Tillegg Universitets- og høgskoleloven om Læringsmiljø, 4-3: (1) Styret har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. (2) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for: a) at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives. b) at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet. c) at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige. d) at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås. e) at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges. f) at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse. g) at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen. h) at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn. i) at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet. (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at bestemmelsene i første og annet ledd blir gjennomført. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan tillegge utvalget også andre oppgaver. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget kan gi uttalelser om disse forholdene. Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret, og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. 33 Side 117

118 (4) Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter 1-6. (5) Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. (6) Arbeidstilsynet fører tilsyn med at kravene i annet ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder tilsvarende så langt det passer. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler for å fremme overholdelse av denne paragraf. Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljølovens plikter og rettigheter gjelder for studenter ved utplassering i virksomheter og når de utfører arbeid som ledd i en praktisk opplæring. Tjenestetilbud for studenter Servicetorget Studenter kan henvende seg til servicetorget med alle spørsmål. Servicetorget vil selv kunne gi svar, eller henvise til rette vedkommende. Servicetorget er høgskolens førstelinjetjeneste, og gir generell informasjon om høgskolens virksomhet og organisasjon. Servicetorget gir også veiledning i forbindelse med utfylling av skjemaer og er kontaktledd mellom høgskolen og Lånekassen. Servicetorget formidler studentkort og semestermerke og selger kopikort/ nøkkelkort mv. Servicetorget har ansvar for høgskolens romplanlegging. Servicetorget er en del av studieadministrasjonen, som gir svar på de fleste spørsmål vedrørende studieinformasjon så som tidsfrister, plikter og klagerettigheter når det gjelder studiene. Servicetorget holder til i vrimleområdet i 1. etg. i G-bygget. Faglig veiledning Faglig veiledning er det fagpersonalet som står for. For profesjonsutdanningene vil det normalt være utdanningsleder. For bachelorutdanninger vil det være BA-koordinator. For enkeltstudier vil det normalt være seksjonsleder eller faglærer. Det kan også være dekan, som er øverste leder for avdeling. Faglærer skal informere nye studenter om sikkerhetsrutiner og risikoutsatte arbeidsprosedyrer (for eksempel i spesialrom). Ved feltarbeid og reiser skal faglærer vurdere studentenes sikkerhet og helse. 34 Side 118

119 Biblioteket Biblioteket er et aktivt læringssenter for alle studenter og ansatte. I bibliotekets samlinger finnes fag- og skjønnlitteratur, oppslagsverk, video, musikk samt aviser og tidsskrifter. Biblioteket utsteder lånekort som gir rett til lån fra høgskolens samlinger og mulighet til bestilling av bøker via Bibsys på internett. Funksjonshemming Høgskolen i Nesna ønsker at alle studenter skal ha et likeverdig og godt studietilbud. For studenter med funksjonshemming eller nedsatt funksjonsevne innebærer det at høgskolen ønsker å samarbeide med studenten om å tilrettelegge studiesituasjonen slik at de ulemper som funksjonsnedsettelsen medfører kan oppveies så langt som råd er. Nærmere om dette i Handlingsplan for studenter med redusert funksjonsevne (til revisjon). Helsefond Helsefondet er en økonomisk støtteordning som Studentsamskipnaden i Nesna tilbyr og hvor studenter kan få tilbakebetalt en del av egenandelen ved legebesøk mv. Det fins eget søknadsskjema for ordningen som fås ved henvendelse til servicetorget. Avvikssystem Avvik er mangel på oppfyllelse av myndighetskrav (lov/forskrift) og interne krav (rutine/ prosedyre) samt forhold som hindrer oppfyllelse av de mål som er definert i kvalitetssystemet. Avviksbehandlingen består av forebygging, registrering, tilbakemelding og oppfølging. Avviksmelder skal automatisk få bekreftelse på at avviket er mottatt og at det vil bli foretatt nødvendige tiltak til forbedring. Postmottak/ kvalitetskoordinator skal fordele saken til rette saksbehandler via arkivsystemet. Avviket skal behandles så raskt som mulig, og senest innen 2 uker etter at saken er registrert. Tilbakemeldingen fra saksbehandler skal angi informasjon om behov for strakstiltak, forebyggende tiltak og/ eller oppfølging/ etterarbeid. Tiltakene skal sendes kvalitetskoordinator som har ansvar for at de legges i avviksrapporten på høgskolens websider. Avvik rapporteres i den årlige kvalitetsrapporten, og skal danne grunnlag for virksomhetsplaner på prioriterte områder. 35 Side 119

120 Klage - fysisk læringsmiljø Det fysiske læringsmiljøet omfatter: lokaler fysisk tilgjengelighet lys- og lydforhold inneklima (temperatur, luftfuktighet) utstyr inventar verneutstyr renhold uteareal andre forhold Klage på det fysiske læringsmiljøet kan skje via skjema for klage på det fysiske læringsmiljøet. Klagemelder får automatisk bekreftelse på at klagen er mottatt. Klagen behandles i læringsmiljøutvalget så raskt som mulig, og seneste innen 3 uker etter at klagen er registrert. Oversikt over studieårets klager rapporteres i kvalitetsrapporten. Klage - psykososialt læringsmiljø Det psykososiale læringsmiljøet omfatter: mobbing og trakassering forskjellsbehandling og diskriminering problematisk studentmiljø samarbeidsproblemer andre forhold Klage på det psykososiale læringsmiljøet kan skje via skjema for klage på det psykososiale læringsmiljøet. Klagemelder får automatisk bekreftelse på at klagen er mottatt. Generelle forhold vedrørende det psykososiale læringsmiljøet behandles i Læringsmiljøutvalget. Enkeltsaker behandles av dekan. Klagen skal behandles så raskt som mulig, og senest innen 3 uker etter at saken er registrert. Oversikt over studieårets klager rapporteres i kvalitetsrapporten. Erstatningsordning for studenter Studenter er yrkesskadedekket for yrkesskader som de blir påført på studiestedet i undervisningstiden, jf. folketrygdloven 13-10, tredje ledd. Folketrygdloven gir ikke fullgod erstatning ved yrkesskade. Yrkesskadeforsikringsloven gjelder ikke for studenter. Høgskolen vil være ansvarlig for skader på vanlig erstatningsrettslig måte. Det innebærer at høgskolen vil kunne være erstatningsansvarlig for skader oppstått på grunn av uaktsomhet fra noen av høgskolens ansatte og skader oppstått på grunn av feil ved tekniske innretninger. 36 Side 120

121 Vedlegg 4: Mal for utdanningsplan Mal for utdanningsplan Mal for utdanningsplanen vil være tabellen som angir studieinnholdet i fagplanen. I utkastet til fagplan ligger følgende forslag: Studieinnhold På grunn av at det skal være mulig å ta masterstudiet på både fulltid og deltid tilpasset den enkelte søkers situasjon og behov og ønske om oppstart i studiet, kan studiet betraktes som delt i flere deler. Det er naturlig å starte med del 1, men del 1 og 2 kan også tas i motsatt rekkefølge. Del 4 Del 3 Del 2 Del 1 Masteroppgave (45stp) Valgfri fordypning i forskningsfeltet (15 stp) Alternativ 1: Det førskolepedagogiske arbeidsfeltet Alternativ 2: Pedagogisk skolearbeid med vekt på et utvidet didaktikkbegrep Alternativ 3: Det spesialpedagogiske arbeidsfeltet Alternativ 4: Det sosialpedagogiske arbeidsfeltet Vitenskapsteori og pedagogisk filosofi (15 stp) Forskningsmetode (15 stp) Tilrettelegging for oppvekst og læring i et praksisnært og anvendbart perspektiv (30 stp) 37 Side 121

122 Vedlegg 5: Vitnemål og Diploma Supplement Eksamensreglementet Vitnemål- Diploma Supplement - karakterutskrift (1) Vitnemål og Diploma Supplement skal utstedes etter avsluttet grad, yrkesutdanning eller utdanningsprogram av minimum 180 studiepoengs omfang. (2) Studenter som avviker fra det normerte studieløpet må bestille vitnemål. Dette kan gjelde studenter som: bruker tid utover den normerte for studiet har endret utdanningsplan i løpet av studiet har hatt permisjon fra studiet har tatt fag/studier ved andre institusjoner, der fritak ikke er registrert har tatt fag/studier ved andre institusjoner som skal innpasses i studiet fra HiNe har andre avvik som ikke er listet opp her (3) Vitnemålet skal som et minimum inneholde opplysninger om: hvilken utdanning som er gjennomført hvilken tittel/grad som er oppnådd navn, studiepoeng, karakter og tid for avlagt eksamen i fag/emne som er gitt avsluttende karakter og som inngår i studiet tidspunkt for fullført utdanning hvilke fag som kandidaten eventuelt har fått fritak fra/godkjenning for på grunnlag av tidligere utdanning karaktersystemet som ble benyttet (4) For oppnådd bachelorgrad angis gradens faglige innhold på vitnemålet som Studiets navn i nasjonalt fastsatt rammeplan for bachelorgrader under 2.2 pkt. 2a. "Bachelor i..<betegnelse på studieprogram i henhold studieplan> for bachelorgrader/studieprogram under 2.2 pkt. 2b godkjent av styret for Høgskolen i Nesna. Bachelor med fordypning i..<angivelse av spesialisering/faglig tyngdepunkt>, for selvvalgt studieløp jf. 2.2 pkt 2c. (5) Karakterutskrift blir gitt ved gjennomført fagstudium. Studenter som ber om det, får karakterutskrift for alle fag/emner studenten har avlagt og fått godkjent ved høgskolen. (6) Studenter som har fått fritak etter 7-13, og som tilfredsstiller kravene til fullført studium, kan få utstedt vitnemål dersom minimum halvparten av studiet regnet i studiepoeng er fullført ved Høgskolen i Nesna. 38 Side 122

123 (7) Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. En kandidat kan kreve nytt vitnemål ved forbedring av karakter som inngår på vitnemålet, når denne forbedring har skjedd ved avlagt eksamen ved Høgskolen i Nesna. Ved utstedelse av nytt vitnemål skal tidligere vitnemål da innleveres. (8) Dersom det er dokumentert eller sannsynliggjort at vitnemål er forsvunnet/ødelagt, kan det utstedes nytt vitnemål. Slike vitnemål skal ha påskriften "DUPLIKAT", og både opprinnelig gyldighetsdato og dato for utstedelse av duplikatet skal fremgå. Eksempel på vitnemål og Diploma Supplement for masterutdanning ved Høgskolen i Nesna følger. 39 Side 123

124 Vitnemål om Master i Musikkvitenskap for {NAVN} {FNR} NESNA: {DATO_UTSKREVET} Rektor Førstekonsulent 40 Side 124

125 Mastergrad Forskrift om krav til Mastergrad er fastsatt av utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 første ledd og 3-7 annet ledd. 3 Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 120 studiepoengs (2 års) omfang, inkludert selvstendig arbeid i henhold til 6. Graden bygger på ett av følgende fullførte utdanningsløp: - bachelorgrad - cand.mag.-grad - annen grad eller yrkesutdanning av minimum 3 års omfang - utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. Innenfor ett av de nevnte utdanningsløp må det inngå: - fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang eller - integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergrad. Høgskolen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis er likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor. 6 Krav til selvstendig arbeid Omfanget av det selvstendige arbeidet er 30 studiepoeng. Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning. Følgende karakterskala er benyttet: A=Fremragende B=Meget god C=God D=Nokså god E=Tilstrekkelig Karakteren Bestått benyttes der det ikke gis gradert karakter. Betegnelsen brukes også der det er avlagt flere deleksamener i et emne med begge typer karakterer. 41 Side 125

126 Grunnlag for vitnemål Nesna Navn: Grad: Mastergradsstudium i profesjonsretta naturfag Studieprogram: Mastergradsstudium i Profesjonsretta Naturfag, 2.å Høgskolen i Fnr: Oppnådd grad: Emne Semester Poeng Karakter Fysiologi 2006 høst 5 B Grunnleggende biologi 2006 høst 10 A Grunnleggende kjemi 2006 høst 10 B Naturfagdidaktikk 2006 høst 5 B Cellebiologi og genetikk 2007 vår 10 C Innføring i geofag 2007 vår 10 D Grunnleggende fysikk 2007 vår 10 A Arktiske dyr 2010 vår 5 B Fremlegging av prosjektoppgave med opponent 2010 vår 5 Bestått Vitenskapelig metodikk (obligatorisk) 2011 høst 10 B Spesialpensum: Litteratur i naturfagdidaktikk 2012 vår 10 B Masteroppgave 2012 vår 30 Sum: 120,0 Høgskolen i Nesna, (dato) 42 Side 126

127 Diploma Supplement This Diploma Supplement model was developed by the European Commission, Council of Europe and UNESCO/CEPES. The purpose of the supplement is to provide sufficient independent data to improve the international transparency and fair academic and professional recognition of qualifications (diplomas, degrees, certificates etc.). It is designed to provide a description of the nature, level, context, content and status of the studies that were pursued and successfully completed by the individual named on the original qualification to which this supplement is appended. It should be free from any valuejudgements, equivalence statements or suggestions about recognition. Information in all eight sections should be provided. Where information is not provided, an explanation should give the reason why. 1Information identifying the holder of the qualification 1.1 Family name(s): 1.2 Given name(s): 1.3 Date of birth: 1.4 National identification: 2 Information identifying the qualification 2.1 Name of qualification and (if applicable) title conferred (in original language): Mastergradsstudium i profesjonsretta naturfag Study programme: Master of Education in the profession-oriented science 2.2 Main field(s) of study for the qualification: Master of Education in the profession-oriented science 2.3 Name and status of awarding institution (in original language): Høgskolen i Nesna State University College with recognized higher education study programmes receiving state support 2.4 Name and status of institution administering studies (in original language): Høgskolen i Nesna State University College with recognized higher education study programmes receiving state support 2.5 Language(s) of instruction/examination: Norwegian 3 Information on the level of the qualification 3.1 Level of qualification: 2. cycle (master degree) 3.2 Official length of the programme: 2 years, 4 semesters, 120 ECTS credits 3.3 Access requirements: Teacher Education or equivalent qualification at bachelor level, with 60 ECTS credits in science. 4 Information on the contents and results gained 4.1 Mode of study: Full time. 4.2 Programme requirements: Master of Education in the profession-oriented science is a 2-year education programme which qualifies for teacher competence. You will be able to function as resource persons in the general education in natural sciences, primarily primary and secondary schools, but also in adult education, continuing education and other forms of training and dissemination. The program consists of four main parts: Required scientific specialization courses (40 credits) Selectable scientific specialization courses (20 credits) Science Didactic courses and scientific methodology (20 credits) Master's in science education with literature (40 credits) 43 Side 127

128 4.3 Programme details: See enclosed ECTS-transcript. 4.4 Grading scheme and, if available, grade distribution guidance: See description of the grading system in section Overall classification of the qualification (in original language): Not applicable. 5 Information on the function of the qualification 5.1 Access to further study: PhD programs. 5.2 Professional status: Lecturer in Applied Science 6 Additional information 6.1 Additional information: The qualification is awarded a Master Degree, cf. section Further information sources: 7 Certification of the supplement 7.1 Date: Date of original qualification: 7.2 Signature: 7.3 Capacity: 7.4 Official stamp or seal: 44 Side 128

129 Vedlegg 6: Systembeskrivelse Kvalitetssystem Universiteter og høgskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. Arbeidet med kvalitetssikringssystemet bør bidra til at det utvikles en sterk kvalitetskultur i institusjonen. Systemet skal skape en klarhet rundt interne oppgaver og ansvarsforhold i et helhetlig opplegg, der alle medvirkende - tilsatte og studenter - er delaktig i det felles arbeidet for høg kvalitet. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvar for, internt og eksternt. Kvalitetssikringssystemet skal omfatte: 1. Klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. 2. Institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. 3. Forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen. 4. Organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. Innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 6. Analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 7. Bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 8. Klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service) 9. Studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 10. En årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet Bakgrunnen for opprettelsen av kvalitetssystem Ved innføring av kvalitetsreformen og ny lov fikk de høyere utdanningsinstitusjonene i Norge økt ansvar og frihet. Høgskolene fikk myndighet til å opprette og nedlegge studier på bachelorgradsnivå og ble samtidig pålagt å ha et kvalitetssikringssystem. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning, NOKUT ble opprettet i 2002 og er et uavhengig, statlig organ som skal kontrollere og bidra til å utvikle kvaliteten på høyere utdanning og fagskoleutdanning i Norge. 45 Side 129

130 Utdannings- og forskningsdepartementet stiller gjennom rundskriv og forskrift samt NOKUTs forskrifter krav til universiteter og høgskoler når det gjelder akkreditering, evaluering, godkjenning og kvalitetssystem: Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler Denne forskrifta av er utgangspunkt for både eit meir utfyllande rundskriv, samt forskrift og kriterier frå NOKUT (sjå under). Rundskriv vedrørende forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler Dette rundskrivet av utfyllar forskrift med same navn (sjå over). Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning (pdf) NOKUT sine kriterier for akkreditering av institusjonar og studietilbod av Dei er utfyllande til KD si forskrift om akkreditering (sjå over). Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten (pdf) NOKUT sine kriterier om krav til kvalitetssystemer ved universiteter og høgskoler av , revidert januar Dei er utfyllande til KD si forskrift om akkreditering osv (sjå over). Systemgrunnlaget Høgskolen i Nesna har valgt å legge en prosessorientert tilnærming til grunn for utvikling av kvalitetssystemet. Med prosess menes en samling av beslektede, sammenhengende arbeidsoppgaver som starter på grunn av en hendelse og gir et resultat for de som er involvert og er prosessens brukere. Alle prosesser har visse felles kjennetegn: En prosess har brukere. En prosess består av aktiviteter som skaper resultater med en verdi for en bruker. Aktivitetene utføres av aktører som er tilknyttet roller. Ansvaret for kvalitetssikring og vedlikehold av en prosess kan tildeles en prosesseier (ledere på ulike nivå) i organisasjonen. Prosesser som er beskrevet i kvalitetssystemet er: Mål og ledelse Prosesser og rutiner Evaluering Nøkkeltall Avvik 46 Side 130

131 Klage på fysisk læringsmiljø Klage på psykososialt læringsmiljø Kvalitetsrapport Lover, forskrifter og regelverk Årshjul for Høgskolen i Nesna Kvalitetssystemer er et stort og omfattende system som i sin helhet vil bli alt for stort og omfattende som et eget vedlegg. Vi har derfor valg å gjengi innledningen og hovedstrukturen for systemet, og lagt inn lenke til systemet i sin helhet i tabellen som viser oversikten over vedleggene. 47 Side 131

132 Vedlegg 7: Opptaksreglement Vedtektenes kapittel 5 - Opptak 5-1. Opptaksrammer Fastsettelse av opptaksramme for det enkelte studieprogram skjer iht. bestemmelsene i Generelt opptaksgrunnlag For opptak til alle studier ved Høgskolen i Nesna kreves generell studiekompetanse eller tilsvarende, fastsatt av Kunnskapsdepartementet gjennom forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. For søkere til studieprogram med annet undervisningsspråk enn norsk gjelder ikke kravet om norskkunnskaper. Søkere som ikke har generell studiekompetanse, men som fyller 25 år eller mer i søknadsåret, og har minst 5 års arbeidserfaring kan søke om opptak med bakgrunn i sin realkompetanse. Inntil 2 år av kravet om 5 års arbeidserfaring kan erstattes av: Omsorgsarbeid kan telle inntil ett år Førstegangstjeneste Utdanning fra videregående skole Utdanning fra folkehøgskole Søkerne må videre dokumentere følgende kunnskapsnivå: norsk tilsvarende VG2/9 uketimer fra videregående skole engelsk tilsvarende 5 uketimers grunnkurs fra videregående skole, eller utenlandsopphold av minimum ett års varighet i et engelsktalende land Særskilt opptakskrav for enkelte studier Enkelte studier bygger på andre studier eller har særskilte opptakskrav. Eventuelle tilleggskrav utover det generelle opptaksgrunnlaget fremkommer i den enkelte studiums fag-/studieplan Rangeringsregler for de enkelte studier Når antall kvalifiserte søkere overstiger tilgjengelige studieplasser blir søkerne rangert på følgende måter til studieprogrammene: Søkere til flerårige studier blir rangert på grunnlag av kapittel 7 i Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler. Søkere til øvrige studieprogram på lavere grads nivå blir rangert på grunnlag av regler fastsatt i studieplanen for det enkelte studieprogram. 48 Side 132

133 Søkere til mastergrad blir rangert på grunnlag av karakterene fra faglig fordypning eller tilsvarende, studenter med best poengsum får tilbud om plass. Rangering av søkere som ikke har graderte karakterer fra norsk høyere utdanning, skjer ved at opptaksnemnd foretar en skjønnsmessig vurdering av nivået på søkernes prestasjoner Opptaksnemnd Styret oppnevner opptakskomité for opptak til studier på lavere og høyere grads nivå. Styret fastsetter mandat for opptaksnemnd Søknadsfrister For studier der opptaket er organisert gjennom Samordna Opptak, gjelder de fastsatte nasjonale søknadsfristene. For øvrige studier blir søknadsfrist kunngjort samtidig med utlysning av studieprogrammet. 49 Side 133

134 Vedlegg 8: Studieplan STUDIEPLAN Mastergradsstudium i Profesjonsrettet pedagogikk 120 stp 50 Side 134

135 Masterutdanning i profesjonsrettet pedagogikk Studieprogramkode: Omfang: 120 studiepoeng Varighet: 6 semestre Type studium: Påbygging Generell beskrivelse av studiet Masterstudiet i profesjonsrettet pedagogikk er et videregående og forskningsbasert studium innenfor fagområdet utdanningsvitenskap/pedagogikk. Studiet gir et grunnlag for å kunne analysere pedagogisk virksomhet med støtte i nasjonal og internasjonal forskning. Masterutdanningen blir lagt opp slik at fulltidsstudenter kan velge overgang fra 3. studieår i grunnskolelærerutdanning (GLU). Høgskolen vil i tillegg tilby relevant skolefag som gir godkjent grunnskolelærerutdanning. Målet er å gi spisskompetanse i pedagogikk med vekt på profesjonsforståelse og profesjonalitet. Studiet er praksisnært, noe som innebærer at en har den pedagogiske praksis både som utgangspunkt og siktemål. Samtidig har studiet forankring i utdanningsvitenskapelig og pedagogisk teori og grunnlagstenkning, der tema som allmenndidaktikk, fagdidaktikk, yrkesdidaktikk, vitenskapsteori og forskningsmetode utgjør vesentlig kjernestoff. Master i profesjonsrettet pedagogikk har som siktemål å gjøre faget pedagogikk mer eksplisitt og relevant gjennom å bidra til at forskningsbasert kunnskap om barnehage, skole og annen pedagogisk virksomhet i større grad kan artikuleres. Pedagogikk eksisterer i spenningsfeltet mellom teori og praksis der pedagogisk teori er grunnlag for refleksjon om rasjonell handling i praksis. Pedagogikk som danningsfag vil gjennom dette masterstudiet legge grunnlaget for en utvidet profesjonsforståelse knyttet til fagets praktiske tilknytning. Målgruppe Målgruppe er alle med pedagogisk virksomhet i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, voksenopplæring, samt bedriftsopplæring innen offentlig og privat virksomhet. Opptakskapskrav Lærerutdanning eller bachelorgrad med relevant fordypning på minst 80 studiepoeng i pedagogikk, og som bygger på kvalifikasjonskravene som fremkommer i Forskrift om krav til mastergrad 3. For å kunne søke opptak til dette mastergradsstudiet gjelder følgende opptakskrav: Grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning eller tilsvarende Bachelorgrad Cand. Mag. grad Annen grad eller yrkesutdannings av minimum 3 års omfang Utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. Karakter 2,7/C eller bedre i snitt for utdanning som inngår i opptakskravet. Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis er likeverdig med utdanningene nevnt ovenfor. 51 Side 135

136 Studiets oppbygging 1. Studieår (40 stp) 2. studieår (35 stp) 3. studieår (45 stp) Pedagogisk profesjonalitet (30): Vitenskapsteori og forskningsmetoder (20) Masteroppgave (45) Pedagogikk, profesjon og samfunn (15) Profesjonalitet og etikk (15) Vitenskapsteori og forskningsmetoder (10) Valgfrie fordypningsemner (15) Profesjonalitet i barnehage Profesjonalitet i grunnopplæring Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse Vitenskapsorienteringen vil gjennom en forskningsbasert og forskningsorientert tilnærming bidra til å utvikle profesjonskvalitet. Det betyr at pedagogikk som vitenskapsfag utvikler innsikt og kunnskap i særegne problemer knyttet til pedagogisk virksomhet, og til å kritisk analysere historiske og samfunnsmessige forutsetninger for pedagogisk virksomhet. Profesjonsorienteringen retter seg inn på å utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse om pedagogikkens profesjonsrelevans i pedagogiske virksomheter. Dette betyr å utvikle evnen til å analysere utviklingsmuligheter og hindringsfaktorer i læreryrkets særegne situasjon for å kunne bruke kunnskapen som utvikles som utgangspunkt for forbedret handling. Sentrale kunnskapsområder i studiet vil omhandle temaer som kunnskap, læring og danning, pedagogisk profesjonalitet i kunnskapssamfunnet, didaktisk refleksjon, analyse og planlegging, pedagogisk profesjon og organisasjon, pedagogisk kompetanse for ledelse av læringsprosesser og etikk i pedagogisk arbeid. Kunnskapsområdene skal gi studentene solide kunnskaper om sammenhengene mellom samfunn, pedagogikk og profesjonell handling. Emnet pedagogisk profesjonalitet (30 stp) er delt i to: Pedagogikk, profesjon og samfunn (15 stp) og Profesjonalitet og etikk (15 stp). Modulen omhandler teori og debatt knyttet til sammenhengene mellom pedagogikk og samfunn, og utvikling av pedagogisk profesjonalitet. Vitenskapsteori og forskningsmetoder (30 stp) vil gi innsikt, kunnskaper og ferdigheter i pedagogiske forskningsmetoder og statistikk. Den enkelte student gjennomfører et avgrenset feltarbeid innenfor området for den valgfrie fordypningen. I den valgfri fordypningen (15 stp) velger studentene å spesialisere seg innenfor profesjonskunnskap knyttet til enten barnehage, grunnopplæring, spesialpedagogikk eller sosialpedagogikk. Masteroppgaven skrives innenfor det fordypningsfeltet studenten velger, der studenten arbeider selvstendig i forhold til selvvalgt litteratur. Her vil det også organiseres gruppevise forelesninger og seminarer i samarbeid med studentene og gruppeveileder. 52 Side 136

137 Læringsutbytte Studiet skal kvalifisere studentene til å planlegge og gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid hvor målet er kunnskapsutvikling og analyse av pedagogisk virksomhet i et profesjonelt og praksisnært perspektiv. Hensikten er å sette studentene i stand til å vurdere, lede og utvikle profesjonell, pedagogisk praksis for å kunne legge til rette for gode lærings- og danningsprosesser for barn, unge og voksne. Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten: ha avansert kunnskap om sentrale utdanningsinstitusjoner og politiske dokumenter med relevans for pedagogisk profesjonalitet i nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk ha avansert kunnskap innen fagområdet profesjonsrettet pedagogikk og spesialisert innsikt i det området som videre fordypning og masteroppgaven omhandler ha inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teorier og metoder kunne anvende kunnskap på nye områder innenfor det pedagogiske feltet Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten: kunne begrunne og analysere praktiske erfaringer i et profesjonsrettet og vitenskapsteoretisk perspektiv kunne bruke relevante metoder for forsking på en selvstendig måte kunne presentere egen og andres forskning innenfor fagområdet skriftlig og muntlig kunne arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kunne vurdere, lede og utvikle profesjonell praksis kunne gjennomføre et FOU-prosjekt under veiledning kunne fremføre faglig/vitenskapelig kritikk Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten: ha inngående innsikt i profesjonsetiske spørsmål, særlig knyttet til ansvar, respekt og maktperspektiver i pedagogisk virksomhet kunne vurdere profesjons- og utdanningspolitikk i lys av politiske, juridiske, etiske, institusjonelle og relasjonelle perspektiver kunne identifisere sammenhenger mellom læring, kompetansebehov og profesjonell utvikling i møte med pedagogiske utfordringer kunne utvikle kunnskap og kompetanse om pedagogikk som profesjonsfag og forskningsfelt på en nytenkende og utviklende måte kunne kritisk analysere og foreta selvstendige forsknings- og yrkesetiske vurderinger i pedagogisk forskning og praksis Arbeidsformer Forelesninger, seminarer, veiledning, feltarbeid og gruppearbeid. Det vil foregå en god del studentaktive og samspillorienterte arbeidsformer som har som siktemål å utvikle refleksjon omkring teoribasert og praksisbasert kunnskap. Vurderingsformer Individuell skriftlig eksamen, feltarbeid, fagartikkel, hjemmeeksamen og masteroppgave. 53 Side 137

138 Kvalitetssikring av studiet Masterstudiet vil bli evaluert fortløpende. Studentene evaluerer skriftlig hvert emne i studiet etter at undervisningen er gjennomført. På grunnlag av denne evalueringen, utarbeides en evalueringsrapport for emnet. I tillegg vil det bli gjennomført en sluttevaluering av masterstudiet i sin helhet før avsluttende eksamen. Studentene velger årlig en tillitsvalgt for masterstudiet som har ansvar for å bringe videre innspill og tilbakemeldinger fra studentene til høgskolen. Det skal også hvert år velges studenter til et fagutvalg som skal ta opp saker som fortløpende angår studiet, evaluere gjennomføringen av studiet, og komme med framlegg til endringer i studieplanen. Alle lærere som har hovedansvar for undervisningen i enkeltdelene eller veiledningsansvar møter i fagutvalget. Eventuelle endringer i studieplanen skal legges fram for avdelingsstyret ved høgskolen som fatter endelige vedtak om endringer i planen. Det er lagt opp til varierte vurderingsformer som skal utfordre studentene både muntlig og skriftlig, i formidling og vitenskapelig arbeid. Vurderingsordningene er bygget opp ut fra både struktur og progresjon, og er detaljert beskrevet under hvert emne. Det er lagt inn både prosess- og produktorienterte vurderinger. Hensikten er i størst mulig grad å bidra til at kompetansemålene skal kunne nås via ulike innfallsvinkler. Prosessorientert vurdering skal skje fortløpende gjennom hele studiet. Hovedformålet er å utfordre den faglige utvikling hos den enkelte student, og bidra til å optimalisere læringsmiljøet. Det er et krav om minst 80 % frammøte i obligatoriske samlinger, jfr. de enkelte semesterplaner. Det forventes aktiv deltakelse i seminarer, faglige samlinger og arbeid i praksisfeltet. Artikler, essay og annen dokumentasjon slik det er beskrevet under de enkelte emner i planen må være vurdert til godkjent resultat for at kandidaten kan framstille seg til avsluttende vurdering. Alle deler av studiet må være avsluttet og godkjent gjennomført og bestått før avsluttende vitnemål kan utskrives. På vitnemålet angis alle eksamensresultater, og tittel og karakter på masteroppgaven. Vilkår for å gå videre i studiet For å kunne begynne på masteroppgaven må de øvrige modulene være gjennomført med godkjent resultat. Yrkesmuligheter og videre utdanning Kandidater fra mastergradsstudiet (mastergraden) vil kvalifiseres til å veilede og lede lærings-, forbedrings- og utviklingsprosesser i eget yrkesfelt. Mastergradsarbeid kan vurderes til å kvalifisere for opptak ved studiesteder som gir doktorgradsstudium. Fører til grad: Mastergrad. Andre opplysninger Masterstudiet er samlingsbasert med selvstendig arbeid i mellomperiodene med studielesing, nettbaserte arbeidsoppgaver og veiledning. Prosjektsøknad med foreløpig problemstilling for masteroppgave utvikles i løpet av 2. studieår. Prosjektsøknaden vurderes av en oppnevnt komité innen fastsatt dato, og må være godkjent før tildeling av veileder på masteroppgaven. Studium med veiledning kan maksimalt strekke seg over 4 år. Ansvarlig avdeling Avdeling for Pedagogikk og sykepleie Godkjent Dato, Even Næss dekan APS 54 Side 138

139 Pedagogikk, profesjon og samfunn (15 stp.) Emnekode: Emnetype: Vurdering Omfang: 15 stp Antall semester: 1 Startsemester: Høst Pedagogikk, profesjon og samfunn inngår i Pedagogisk profesjonalitet (30 stp), og tilbys også som enkeltstående studium. Men avlagt eksamen kan ikke være eldre enn 4 år for å få studiedelen innpasset i mastergradsløpet. Forkunnskapskrav Grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning eller tilsvarende Bachelorgrad Cand. Mag. grad Annen grad eller yrkesutdannings av minimum 3 års omfang Utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis er likeverdig med utdanningene nevnt ovenfor. Læringsutbytte Pedagogikk og samfunn belyser de historiske og samfunnsmessige forutsetningene som utdanningssystemet bygger på. Det omfatter hvordan politiske intensjoner er med på konstituere grunnlaget for utdanningssektorens samfunnsmessige betydning i en stadig mer dynamisk og endret verden. Emnet tematiserer teori om implementering av utdanningsreformer og samfunnsteori som belyser forholdet mellom pedagogikk, politikk og pedagogisk. Formålet med emnet er å gi studentene et kunnskapsgrunnlag for å analysere endringsprosesser i samfunnet, og for å forstå forholdet mellom læring, danning, oppdragelse og undervisning for å videreutvikle profesjonsutøvelsens grunnlag og rammer. Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten: ha kunnskap om sentrale styringsdokumenter som føringer for samfunnsmandat for pedagogisk virksomhet ha kunnskap om historiske og samfunnsmessige forutsetninger for pedagogisk virksomhet og utvikling av lærerrollen ha kunnskap om pedagogiske utfordringer og spenninger knyttet til kontekstuelle rammeforutsetninger for profesjonell, pedagogisk virksomhet i et globalt og lokalt perspektiv ha kunnskaper om relevante teorier om profesjoner og pedagogisk profesjonsutøvelse kan gjøre rede for begrepet danning, og hvilken betydning innhold og kontekst har for danningsprosessen 55 Side 139

140 Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten: kunne analysere og foreta en kritisk vurdering av sentrale styringsdokumenter for pedagogisk virksomhet kunne analysere og kritisk vurdere pedagogisk virksomhet og danning i lys av samfunnsmandat, samfunnsendringer og samfunnsmessige utfordringer og etiske vurderinger kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i pedagogiske problemstillinger, fagets historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet kunne reflektere over sammenhenger mellom ulike forutsetninger for pedagogisk virksomhet og utvikling av lærerrollen Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten: kunne gjøre rede for og drøfte ulike syn på forholdet mellom pedagogikk, utdanning, kunnskap og læring forstå sammenhengen mellom pedagogikk og samfunnspolitiske forhold og hvordan det skaper betingelser for utdanning, danning og profesjonalisering Faglig innhold Studiet har følgende hovedtemaer: Ulike perspektiver på profesjoner og profesjonsutvikling Pedagogikk og politikk pedagogikkfagets rolle og oppgave i samfunnet Pedagogisk profesjonalitet i et historisk og samfunnsmessig perspektiv Pedagogikk som utdanningsvitenskap Danning i et pedagogisk, filosofisk perspektiv Praksis Nei Arbeidsformer Forelesninger, seminarer, gruppearbeid Krav til arbeidsinnsats Forelesning, seminarer og gruppearbeid 75 t Veiledning 20 t. Selvstudium 265 t Eksamen 40 t. Totalt 400 t. Vilkår for å gå opp til eksamen Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen. Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse. Eksamen Individuell skriftlig eksamen 6 t. Ingen hjelpemidler tillatt. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet. 56 Side 140

141 Faglig innhold Studiet har følgende hovedtemaer: Profesjonalisering og kompetanse - forholdet mellom teori, erfaring og handling Etikk og pedagogisk profesjonalitet Profesjonsutøvelse og sammenheng mellom profesjonell autonomi og ekstern kontroll Pedagogisk og didaktisk grunnlagsproblematikk Didaktisk analyse og tilrettelegging og utvikling ut fra kontekstuelle sammenhenger Pedagogisk ledelse å lede lærings- og endringsprosesser Arbeidsformer Se innledende beskrivelse av arbeidsformer Tilbys som enkeltemne Ja. Studiet tilbys som enkeltemne, men eksamen kan ikke være eldre enn 4 år for å få studiedelen innpasset i mastergradsløpet. Åpent for privatister Ja. Ansvarlig avdeling Avdeling for Pedagogikk og sykepleie Godkjent Dato, Even Næss dekan APS 57 Side 141

142 Profesjonalitet og etikk (15 stp.) Emnekode: Emnetype: Vurdering Omfang: 15 stp Antall semester: 1 Startsemester: Vår Profesjonalitet og etikk inngår i Pedagogisk profesjonalitet (30 stp), og tilbys også som enkeltstående studium. Men avlagt eksamen kan ikke være eldre enn 4 år for å få studiedelen innpasset i mastergradsløpet. Forkunnskapskrav Grunnskolelærerutdanning, førskolelærerutdanning eller tilsvarende Bachelorgrad Cand. Mag. grad Annen grad eller yrkesutdannings av minimum 3 års omfang Utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp. Institusjonen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis er likeverdig med utdanningene nevnt ovenfor. Læringsutbytte Profesjonalitet og etikk skal gi et grunnlag for profesjonsutvikling i et danningsteoretisk og etisk perspektiv. Hensikten er å gi et grunnlag for kunnskap og refleksjon knyttet til pedagogiske og etiske grunnlagsproblemer, og hvordan disse henger sammen med praksis, utøvelse og yrkesoppfattelse. Emnets kunnskapsmessige ståsted tar utgangspunkt i hvordan profesjonsforståelse og profesjonskunnskap konstrueres i diskursive og kontekstuelle sammenhenger. Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten: ha kunnskaper om ulike teorier om pedagogisk profesjonsutøvelse og sammenhengene mellom profesjonell autonomi og ekstern kontroll ha kunnskaper om profesjonell utvikling i et personlig kunnskaps- og danningsperspektiv ha kunnskaper om danningsbegrepet og hvilken betydning profesjonell og etisk bevissthet har for danningsprosesser i barnehage og skole ha kunnskap om didaktikkens opprinnelse, utvikling og vitenskapelig forankring i en danningsteoretisk og kulturvitenskapelig tradisjon forstå ledelse av lærings- og utviklingsprosesser i et danningsteoretisk og etisk perspektiv Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten: kunne drøfte didaktikk som et viktig pedagogisk utgangspunkt for planmessig systembygging og kritisk refleksjon i pedagogisk virksomhet og fornyingsarbeid kunne analysere og drøfte ulike innfallsvinkler til teori praksisproblematikken i profesjonsutøvelsen kunne analysere og vurdere ledelse og pedagogisk profesjonalitet i ulike institusjonelle og samfunnsmessige kontekster kunne identifisere og drøfte etiske dilemmaer i profesjonsutøvelsen 58 Side 142

143 Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten: kompetanse til kritisk analyse av pedagogisk virksomhet, handlingsalternativer og visjoner om utvikling i et etisk perspektiv kompetanse til å vurdere sammenhenger mellom opplæring og danning i relasjonen mellom barn/elev og lærer perspektiver på pedagogisk ledelse som ramme for pedagogisk virksomhet kompetanse for å gjenkjenne, analysere og drøfte etiske utfordringer i profesjonell utøvelse Faglig innhold Studiet har følgende hovedtemaer: Profesjonalisering og kompetanse - forholdet mellom teori, erfaring og handling Etikk og pedagogisk profesjonalitet Profesjonsutøvelse og sammenheng mellom profesjonell autonomi og ekstern kontroll Pedagogisk og didaktisk grunnlagsproblematikk Didaktisk analyse og tilrettelegging og utvikling ut fra kontekstuelle sammenhenger Pedagogisk ledelse å lede lærings- og endringsprosesser Arbeidsformer Se innledende beskrivelse av arbeidsformer Praksis Nei. Krav til arbeidsinnsats Forelesning, seminarer og gruppearbeid 75 t Veiledning 20 t. Selvstudium 249 t Fagartikkel 50 t. Sum 394 t. Vilkår for å få gå opp til eksamen Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen. Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse. Eksamen Fagartikkel på inntil tegn med mellomrom Eksamen vurderes med bokstavkarakter A-F der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet. Tilbys som enkeltemne Ja. Studiet tilbys som enkeltemne, men eksamen kan ikke være eldre enn 4 år for å få studiedelen innpasset i mastergradsløpet. Åpnet for privatister Ja. 59 Side 143

144 Ansvarlig avdeling Avdeling for Pedagogikk og sykepleie Godkjent Dato, Even Næss dekan APS 60 Side 144

145 Profesjonalitet i barnehage (15 stp) Emnekode: Emnetype: Vurdering Omfang: 15 stp Antall semester: 1 Startsemester: Vår Profesjonalitet i barnehage (15 stp), inngår som ledd i fordypningsretning i mastergradsstudiet. Læringsutbytte Profesjonskunnskap barnehage skal gi en fordypning i ulike perspektiver og problemområder som berører barnehagelæreryrket som profesjon i et samfunn i endring. Emnet vil ta opp ulike forståelser av barn, barndom, omsorg, lek, læring og danning i barnehage. Disse drøftes med bakgrunnen i endrings- og utviklingsperspektiv, der hensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon om kunnskapsutvikling profesjonsutøvelsen. Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten: ha kunnskap om omsorg, lek, læring og danning i lys av nyere forskning om barn og barndom ha kunnskap om og forståelse av barnehagelæreryrket som profesjon ha kunnskaper om barnehagens styringsdokumenter i lys av aktuelle samfunnsmessige og barnehagefaglige diskurser ha kunnskaper om læreplanteori og planarbeid på ulike nivåer som redskap for profesjonsutøvelse i et danningsteoretisk og etisk perspektiv ha kunnskaper om betydningen av pedagogisk ledelse og kompetanseutvikling for arbeid med kvalitet i barnehagefeltet Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten: kunne analysere og drøfte aktuelle barnehagepolitiske temaer kunne anvende kunnskap om barnehagen som lærings- og danningskontekst i et dialektisk og relasjonelt perspektiv kunne analysere og identifisere ulike utfordringer for barnehagelæreryrket som profesjon kunne bruke didaktikken som et redskap for å vurdere og fornye læringsarbeid i barnehagen Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten: ha kunnskaper om og forståelse av barnehagelæreryrket som profesjon i et samfunn i endring vise god forståelse av ulike teoretiske tilnærminger til utvikling og endring av barnehagen i et profesjonsperspektiv ha god innsikt i og forståelse av barnehagen som en lærende organisasjon kunne analysere og drøfte barnehagens funksjon i dagens samfunn Praksis Nei 61 Side 145

146 Faglig innhold Studiet har følgende hovedtemaer: Barnehagens lovverk og styringsdokumenter Ulike perspektiver på barnehagens funksjon og rolle i et historisk og samfunnsmessig perspektiv Nyere perspektiver på barn, barndom, omsorg, lek, læring, utvikling og danning Profesjon og kompetanse i barnehagen Pedagogisk tilrettelegging og utvikling ut fra kontekstuelle sammenhenger Arbeidsformer Forelesning, seminarer, gruppearbeid, semesteroppgave. Krav til arbeidsinnsats Forelesning, seminarer og gruppearbeid 75 t Veiledning 20 t. Drøftingsoppgaver i gruppe på nett 20 t. Selvstudium 245 t. Semesteroppgave 40 t. Totalt 400 t. Vilkår for å få gå opp til eksamen Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen. Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse. Eksamen Individuell skriftlig oppgave 8 10 sider. Oppgaven vurderes som et teoretisk og/ eller empirisk forprosjekt til masteroppgaven. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en relevant problemstilling med bakgrunn i emnets pensum og innhold med vekt på utfordringer i forhold til profesjonsperspektivet. Oppgaven skal gi studentene erfaring med å skrive en vitenskapelig tekst. Eksamen vurderes med bokstavene A-F der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet. Tilbys som enkeltemne Nei. Åpent for privatister Nei Ansvarlig avdeling Avdeling for Pedagogikk og sykepleie Godkjent Dato, Even Næss dekan APS 62 Side 146

147 Profesjonalitet i grunnopplæring (15 stp) Emnekode: Emnetype: Vurdering Omfang: 15 stp Antall semester: 1 Startsemester: Vår Profesjonalitet i grunnopplæring (15 stp), inngår som ledd i fordypningsretning i mastergradsstudiet. Læringsutbytte Profesjonalitet i grunnopplæringen skal gi pedagogisk kompetanse for ledelse av læreprosesser og skoleorganisasjoner forstått i et personlig danningsperspektiv og samfunnsmessig utviklingsperspektiv. Det skal gi perspektiver på planarbeid for tilpasset opplæring, og utvikle innsikt i perspektiver og problemområder for kritisk refleksjon og kunnskapsutvikling i profesjonsutøvelsen. Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten: forstå læring og utvikling i et helhetlig perspektiv ha kunnskaper om sammenhengen mellom pedagogisk ledelse, veiledning og tilrettelegging av læreprosesser på ulike nivåer ha kunnskap om planarbeid på forskjellige nivåer i lys av tilpasset opplæring ha kunnskaper om ledelse for profesjonell utvikling i et personlig kunnskaps- og danningsperspektiv Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten: analysere læreplanpraksis og formulere kreativ og konstruktiv kritikk av planer for pedagogiske utviklingsmål kunne analysere ledelse i et kontekstuelt og utviklingsrettet perspektiv kunne bruke didaktikken som et redskap for å planlegge, gjennomføre, vurdere og fornye læringsarbeid Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten: ha personlige perspektiver på planarbeid på forskjellige nivåer i undervisningsarbeid og skoleorganisasjoner, og kunne analysere og videreutvikle planer i et kortsiktig og langsiktig perspektiv Faglig innhold Studiet har følgende hovedtemaer: Pedagogisk kompetanse i ledelse av læringsprosesser; sosial kompetanse, didaktisk kompetanse, yrkesetisk kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse Ledelse av skoleorganisasjoner som ramme for undervisningsarbeid og pedagogisk utvikling Helhetlige perspektiver på tilpasset opplæring Analyse av pedagogiske utfordringer i kontekstuelle sammenhenger Pedagogisk tilrettelegging og utvikling ut fra kontekstuelle sammenhenger Praksis Nei. 63 Side 147

148 Arbeidsformer Forelesning, seminarer, gruppearbeid, semesteroppgave. Krav til arbeidsinnsats Forelesning, seminarer og gruppearbeid 75 t. Seminarer 20 t. Drøftingsoppgaver i gruppe på nett 20 t. Selvstudium 245 t Semesteroppgave 40 t. Totalt 400 t. Vilkår for å få gå opp til eksamen Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen. Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse. Eksamen Individuell skriftlig oppgave 8 10 sider. Gradert karakter. Denne vurderes som et teoretisk og/ eller empirisk forprosjekt til masteroppgaven. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en relevant problemstilling med bakgrunn i emnets pensum og innhold med vekt på utfordringer i forhold til profesjonsperspektivet. Oppgaven skal gi studentene erfaring med å skrive en vitenskapelig tekst. Eksamen vurderes med bokstavene A-F der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet. Tilbys som enkeltemne Nei. Åpent for privatister Nei. Ansvarlig avdeling Avdeling for Pedagogikk og sykepleie Godkjent Dato, Even Næss dekan APS 64 Side 148

149 Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp) Emnekode: Emnetype: Vurdering Omfang: 15 stp Antall semester: 1 Startsemester: Vår Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp), inngår som ledd i fordypningsretning i mastergradsstudiet. Læringsutbytte Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse skal gi en fordypning i spesialpedagogisk rådgivning og innovasjon. Emnet vil ta opp ulike teoretiske perspektiver på spesialpedagogisk rådgivning i forhold til tiltak på individ, gruppe og systemnivå. Det vil også bli lagt vekt på planlegging, ledelse og veiledning knyttet til spesialpedagogisk innovasjonsarbeid i skole og barnehage. Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten ha: oversikt og innsikt i løsningsorienterte spesialpedagogiske rådgivningsstrategier kunnskap om teorier, begreper og modeller som benyttes i spesialpedagogisk rådgivnings- og innovasjonsarbeid kjennskap til hvordan spesialpedagogisk innovasjonsarbeid planlegges, ledes og evalueres Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten kunne: analysere og reflektere kritisk over egen spesialpedagogisk rådgivnings- og innovasjonspraksis anvende rådgivningsstrategier i spesialpedagogisk arbeid planlegge, iverksette og lede spesialpedagogiske tiltak anvende samtale som spesialpedagogisk rådgivningsverktøy evaluere egen spesialpedagogisk rådgivning og innovasjonsarbeid på individ-, gruppe- og systemnivå Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten: Ha kunnskaper og forståelse for spesialpedagogisk rådgivning og innovasjon i barnehage og skole Kunne anvende sine kunnskaper om spesialpedagogisk rådgivning og innovasjon i praktiskpedagogisk arbeid på individ-, gruppe og systemnivå Kunne reflektere over egen spesialpedagogisk virksomhet som grunnlag for ny og forbedret praksis Yrkesetisk innsikt i spesialpedagogisk arbeid og rådgiving Praksis Nei. 65 Side 149

150 Faglig innhold Studiet har følgende hovedtemaer: Aktuelle rådgivningsteorier Løsningsorienterte veiledningsstrategier Rådgivning som didaktisk prosess Innovasjon i skole og barnehage Den spesialpedagogiske tiltakskjeden Refleksjon over egen praksis Arbeidsformer Forelesning, seminarer, gruppearbeid og semesteroppgave Krav til arbeidsinnsats Forelesning og gruppearbeid 75 t. Veiledning 20 t. Drøftingsoppgaver i gruppe på nett 20 t. Selvstudium 245 t. Semesteroppgave 40 t. Totalt 400 t. Vilkår for å få gå opp til eksamen Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen. Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse. Eksamen Individuell skriftlig oppgave 8 10 sider. Gradert karakter. Denne vurderes som et teoretisk og/eller empirisk forprosjekt til masteroppgaven. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en relevant problemstilling med bakgrunn i emnets pensum og innhold med vekt på utfordringene i forhold til profesjonsperspektivet. Oppgaven skal gi studentene erfaring med å skrive en vitenskapelig tekst. Eksamen vurderes med bokstavene A-F der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet. Tilbys som enkeltemne Nei. Åpent for privatister Nei. Ansvarlig avdeling Avdeling for Pedagogikk og sykepleie Godkjent Dato, Even Næss dekan APS 66 Side 150

151 Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp) Emnekode: Emnetype: Vurdering Omfang: 15 stp Antall semester: 1 Startsemester: Vår Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse (15 stp), inngår som ledd i fordypningsretning i mastergradsstudiet. Læringsutbytte Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse skal gi en fordypning i sosialpedagogisk rådgivning og innovasjon. Emnet vil ta opp ulike teoretiske perspektiver på sosialpedagogisk rådgivning i forhold til tiltak på individ, gruppe og systemnivå. Det vil også bli lagt vekt på planlegging, ledelse og rådgivning knyttet til sosialpedagogisk innovasjonsarbeid i barnehage, skole og yrkesopplæring. I studiet vektlegges en forståelse av rådgivningsbegrepet som en fellesbetegnelse for rådgivning, konsultasjon, veiledning og coaching i det senmoderne samfunn. Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten ha kunnskap om: didaktikk og danning og konsekvenser for veiledning i dagens skole og yrkesopplæring sosialpedagogisk virksomhet i skole og yrkesliv hvordan rådgivning utøves på systemnivå hvordan ulike rådgivningsformer kan bidra til innovasjon, endring og utvikling i skole og yrkesliv Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten kunne: anvende sosialpedagogiske og forebyggende metoder innenfor rådgivning og innovasjon bruke aksjonslæring som strategi for profesjonsutvikling i rådgivning og innovasjonsarbeid anvende ferdigheter innenfor rådgivning og innovasjon på ulike organisasjonsnivå og i ulike kontekster i skole og yrkesliv benytte digitale ferdigheter som har betydning for rådgiverfunksjonen Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten ha: kunnskap om humanistiske og demokratiske verdier som vektlegges i sosialpedagogisk grunnlagstenkning innsikt i strategier for utvikling av egen profesjon innenfor feltet rådgivning og innovasjon kunnskap om hvordan grunnleggende arbeidsprosesser i skolen som organisasjon kan endres og utvikles god kunnskap om sammenhenger mellom vurdering, veiledning, læringsmiljø og motivasjon yrkesetisk innsikt i sosialpedagogisk arbeid og rådgivning Praksis Nei. 67 Side 151

152 Faglig innhold Studiet har følgende hovedtemaer: Aktuelle sosialpedagogiske teorier om rådgivning og innovasjon Løsningsorienterte rådgivningsstrategier Sosialpedagogisk rådgivning som didaktisk prosess Innovasjon i barnehage, skole og yrkesliv Refleksjon over egen praksis Arbeidsformer Forelesning, seminarer, gruppearbeid og semesteroppgave Krav til arbeidsinnsats Forelesning og gruppearbeid 75 t. Veiledning 20 t. Drøftingsoppgaver i gruppe på nett 20 t. Selvstudium 245 t. Semesteroppgave 40 t. Totalt 400 t. Vilkår for å få gå opp til eksamen Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen. Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse. Eksamen Individuell skriftlig oppgave 8-10 sider. Denne vurderes som et teoretisk og/eller empirisk forprosjekt til masteroppgaven. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en relevant problemstilling med bakgrunn i emnets pensum og innhold med vekt på utfordringene i forhold til profesjonsperspektivet. Oppgaven skal gi studentene erfaring med å skrive en vitenskapelig tekst. Eksamen vurderes med bokstavene A- F der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet. Tilbys som enkeltemne Nei. Åpent for privatister Nei. Ansvarlig avdeling Avdeling for Pedagogikk og sykepleie Godkjent Dato, Even Næss dekan APS 68 Side 152

153 Vitenskapsteori og forskningsmetode (30 stp) Emnekode: Emnetype: Omfang: 30 stp. Antall semester: 3 Startsemester: Høst og vår Vitenskapsteori og forskningsmetode (30 stp), inngår som sentralt ledd i mastergradsstudiet. Forkunnskaper Se programbeskrivelse. Læringsutbytte Emnet er obligatorisk og skal gi grunnlag for å kunne vurdere vitenskapelige arbeider på en systematisk og kritisk måte. Videre skal emnet gjøre studentene i stand til å planlegge og gjennomføre egen forskning der masteroppgaven inngår som en obligatorisk del av studiet. Ulike forskningsmetodiske tilnærminger skal gjennomgås og utprøves i praksis. Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten: kunne gjøre greie for hva kunnskap er, hvordan den etableres, dens muligheter og begrensninger kunne gjøre greie for validitet og reliabilitet i forskning kunne gjøre greie for de mest aktuelle kvalitative og kvantitative metoder som brukes i utdanningsforskning, og deres anvendelsesområder kunne statistikk og statistiske metoder som er egnet for utdanningsforskning på masternivå Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten: kunne velge ut og anvende egnet metodologi for et forskningsdesign, anvende egnet metode og kvalitetssikre egen og andres forskning operasjonalisere oppstart og framdrift av eget forskningsarbeid, og vurdere krav til validitet og reliabilitet kunne gjennomføre innsamling av data fra skriftlige og muntlige kilder, gjennom intervju og observasjon, eller ved hjelp av spørreskjema kunne anvende dataprogrammer for kvalitativ og kvantitativ analyse av typen SPSS, Questback, EnVivo eller tilsvarende Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten: Reflekterte holdninger til etiske standarder som må oppfylles ved forberedelse og gjennomføring av forskningsprosjekter Forståelse og kritisk refleksjon omkring kravene til vitenskapelighet Ivareta personvernhensyn og oppfylle rapporteringsplikt Praksis Nei. 69 Side 153

154 Faglig innhold Emnet har følgende innhold: Vitenskapsteori, validitet, reliabilitet Metodologi, kvalitative og kvantitative metoder Historisk forskningsmetode Forskningsdesign og datainnsamling Statistikk og analyse Forskningsetikk Kvalitetssikring av forskning Arbeidsformer I tilknytning til første del med innføring i vitenskapsteori og forskningsmetoder første studieår gjør den enkelte student et feltarbeid som har tilknytning til senere valgt fordypningsemne/fordypningsområde. Vilkår for å få gå opp til eksamen Det skrives en fagartikkel på inntil 3500 ord med mellomrom. Krav til arbeidsinnsats Forelesning, seminarer og gruppearbeid 100 t. Veiledning 20 t. Drøftingsoppgaver i gruppe på nett 20 t. Selvstudium 248 t. Eksamen 6 t. Totalt 394 t. Vilkår for å få gå opp til eksamen Alle definerte oppgaver må være bestått for å få gå opp til eksamen. Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse. Eksamen En skriftlig eksamen der det lages skisse for et forskningsopplegg ut fra en av tre presenterte problemstillinger. Tilbys som enkeltemne Nei. Åpent for privatister Nei. Ansvarlig avdeling Avdeling for Pedagogikk og sykepleie Godkjent Dato, Even Næss dekan APS 70 Side 154

155 Masteroppgave (45 stp) Emnekode: Emnetype: Omfang: 45 stp Antall semester: 2 Startsemester: Høst og vår Masteroppgave (45 stp), inngår som sentralt ledd i mastergradsstudiet. Forkunnskapskrav Alle øvrige deler av studiet må være gjennomført og bestått før studenten får tildelt veileder på masteroppgaven. Læringsutbytte Arbeidet med masteroppgaven skal gjøre studentene i stand til å vurdere hvilke pedagogiske utfordringer og problemstillinger som kan belyses gjennom forskning. Etter studiet skal studentene også kunne gå inn som deltakere i ulike forskningsopplegg, eller analysere kritisk hvilke bidrag eksisterende forskning kan yte for å løse de pedagogiske utfordringer som vedkommende møter i sin forskning. Kunnskaper Ved gjennomført studium skal studenten: kunne gjøre greie hvordan et forskningsarbeid etableres, gjennomføres, dokumenteres og kvalitetssikres forklare forskjellen mellom kvalitativ og kvantitativ forskning med støtte i relevante eksempler kunne analysere og gjøre greie for forskning utført av andre Ferdigheter Ved gjennomført studium skal studenten: kunne anvende andres forskning i eget arbeid kunne planlegge og gjennomføre relevant forskning, alene og sammen med andre kunne formulere klare problemstillinger og velge egnet metode for datainnsamling kunne bruke anerkjente standarder for dokumentasjon og kvalitetssikring Generell kompetanse Ved gjennomført studium skal studenten: anvende etiske standarder som må oppfylles ved forberedelse og gjennomføring av forskningsprosjekter referere til og bruke andres forskning på en åpen og ærlig måte utøve kritisk refleksjon omkring kravene til vitenskapelighet i eget og andres forskningsarbeid Arbeidsformer Studiet har praksis som både utgangspunkt og siktemål. Det innebærer at studenten bør være knyttet til et egnet praksismiljø i studieperioden. I studiet vil det bli benyttet varierte arbeidsformer som seminar, faglige samlinger, veiledning, refleksjonsgrupper, forelesninger og feltarbeid. Til hvert obligatoriske emne skal det utarbeides et skriftlig arbeid i form av artikler, essay eller annen dokumentasjon på tilsvarende nivå, slik det er beskrevet under hvert emne. 71 Side 155

156 Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med mastergradsoppgaven. Den medvirker til at studenten skaffer seg de nødvendige kunnskaper og innebærer en nødvendig kvalitetssikring ved innsamling og behandling av data, samt at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Veiledning er derfor en obligatorisk del av studiet. En bør søke veiledning så snart tema for selvstendig arbeid er noenlunde klart. Det forventes at det skjer i slutten av 2. semester. Ledelsen av mastergradsstudiet oppnevner en veileder, fortrinnsvis blant de fast tilsatte i undervisningsstillinger ved mastergradsstudiet. Det kan også være aktuelt å knytte til seg veileder fra en av samarbeidspartnerne hvis studenten velger hospitering ved en annen høgskole eller et universitet. Studenter kan søke veiledning tre ganger i året innenfor den rammen som blir gitt i det enkelte tilfellet. Den skal formaliseres i form av en kontrakt, og etter at veiledningsforhold er opprettet skal studenter fremlegge framdriftsrapport. Studenter skal sende inn oppmeldingsskjema til avsluttende eksamen senest 2 uker før innlevering av oppgaven. Skjema for oppmelding finnes på Høgskolen i Nesna sin hjemmeside. Frist for innlevering av masteroppgave vil normalt være 1. mai. Vilkår for å få gå opp til eksamen Minimum 80 % obligatorisk frammøte og deltakelse på studiesamlinger. Alle definerte oppgaver og øvrige deler av mastergradstudiet må være bestått for å få gå opp til eksamen. Krav til arbeidsinnsats Forelesning, seminarer og gruppearbeid 100 t. Veiledning 20 t. Selvstudium og skriving 1049 t. Muntlig eksamen, forsvar av masteroppgaven 1 t. Totalt 1170 t. Eksamen Masteroppgave: sider. Veiledning på masteroppgaven: inntil 20 timer. Mastergradsoppgaven kan leveres som monografi eller som artikkelmanus og den fullføres i fjerde semester. Masteroppgaven skal være et selvstendig vitenskapelig arbeid der studentene viser innsikt i aktuell forskning og relevant teori og metoder som har betydning for oppgavens problemstilling. Studenter kan arbeide individuelt eller i gruppe på to. Masteroppgaven kan leveres som en individuell dokumentasjon eller som fellesdokumentasjon. Der to studenter leverer en felles masteroppgave, utarbeides det spesielle kriterier for å dokumentere den enkeltes selvstendige innsikt og forskningskompetanse. Hver student får oppnevnt en veileder på bakgrunn av sin prosjektbeskrivelse for oppgaven. Det er en fordel å begynne å forberede seg på arbeidet med masteroppgaven så tidlig som mulig i studiet. Det vil bli arrangert spesielle kurs for arbeidet med masteroppgaven. Arbeidet med masteroppgaven skal gjøre studentene i stand til å vurdere hvilke pedagogiske utfordringer og problemstillinger som kan belyses gjennom forskning. Etter studiet skal studentene også kunne gå inn som deltagere i ulike forskningsopplegg, eller analysere kritisk hvilke bidrag eksisterende forskning kan yte for å løse de pedagogiske utfordringer som vedkommende møter i sitt arbeid. Individuelle oppgaver i monografiform forventes å ha et omfang på om lag 75 sider, definert ved 12 punkts Times New Roman og 1,5 linjeavstand. Monografioppgaver skrevet av to studenter forventes å ha et omfang på om lag 130 sider. Sideomfang for oppgaver kan justeres med inntil +/- 10 %. 72 Side 156

157 Individuelle oppgaver i artikkelform skal bestå av minst to artikkelmanus. Artikkelform skrevet av to studenter skal bestå av minst tre manus. Antallet manus som kan godkjennes som masteroppgave, bestemmes i det enkelte tilfelle av veiledere i samråd med masterstudiets koordinator. Artikkelmanus som innleveres som masteroppgave må tematisk høre sammen. Kandidaten(e) skal redegjøre for denne sammenhengen i et eget notat på om lag 5-15 sider, avhengig av opplegget for artiklene. I notatet trekkes linjene mellom artiklene og utdyper metode og temaer som ikke er tilstrekkelig dekket i artiklene. Innlevering av masteroppgaven i manusform har ikke som forutsetning at manus er innsendt eller akseptert for publisering. Det anbefales imidlertid at studenten i samråd med veileder skriver med tanke på et relevant tidsskrift, og med utgangspunkt i dette tidsskriftets retningslinjer for publisering. Hver artikkel skal ha et omfang på mellom sider. Eksamen vurderes med bokstavene A-F der E er laveste ståkarakter. Karakter føres på vitnemålet med angivelse av prosentvis andel av mastergradsstudiet. Tilbys som enkeltemne Nei. Ansvarlig avdeling Avdeling for Pedagogikk og sykepleie Godkjent Dato, Even Næss dekan APS 73 Side 157

158 Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering/eksamen består av 1. Obligatoriske emner Profesjonsrettet pedagogikk: Pedagogikk, profesjon og samfunn Profesjonalitet og etikk Vitenskapsteori og metode 2. Valgfrie emner Profesjonalitet i barnehage Profesjonalitet i grunnopplæring Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse Sosialpedagogisk profesjonsutøvelse 15 studiepoeng 15 studiepoeng 30 studiepoeng 15 studiepoeng 3. Mastergradsoppgave med muntlig høring 45 studiepoeng Figur 2: Avsluttende vurdering/eksamen Det blir gitt en foreløpig karakter på mastergradsoppgaven, før studentene skal forsvare oppgaven i en muntlig høring. Mastergradsoppgaven samt muntlig høring vil bli vurdert av en eksamenskommisjon bestående av en intern veileder og en ekstern sensor. Etter at eksamenskommisjonen har fastsatt og protokollført karakteren på mastergradsoppgaven, kan studenten få vite denne før hun eller han presenterer oppgaven i forelesningsform (30 minutter). Det gis en samlet gradert karakter på masteroppgave og muntlig høring og karakteren føres på vitnemålet. Det benyttes graderte karakterer og kriterier på følgende skala fra A til E der E er laveste karakter for bestått resultat og F er ikke bestått: A B C D E Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Figur 3: Karakterskala Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 74 Side 158

159 Litteratur Omfanget av litteratur i dette masterstudiet er totalt om lag 5000 sider fordelt etter emner listet opp nedenfor. I tillegg kommer selvvalgt litteratur relatert til masteroppgaven. Pensum vil bli oppgitt med henvisning til kapitler og sider i den oppførte litteraturen. Noe litteratur, blant annet klassiske tekster, kan bli ordnet i eget kompendium. Litteratur for Pedagogikk, profesjon og samfunn Dale., E.L. (2011). Utdanningsvitenskap og pedagogikk. Oslo: Gyldendal akademisk. (343 s.) Doseth, M. (2011). Padeia selve fundamentet for vår forståelse av dannelse. I: K. Steinsholt & S. Dobson (red.), Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (26 s.) Fauske, H. (2011). Jürgen Habermas, dannelse og demokrati. I: K. Steinsholt & S. Dobson (red.), Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (22 s.) Isaksen, V. (2011). Evidensbasert praksis og dannelse. Pedagogiskpraksis i spenningsfeltet mellom evidens og dannelse. I: K. Steinsholt & S. Dobson (red.), Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (16 s.) Karlsen, G. (2006). Utdanning, styring og marked. Oslo: Universitetsforlaget. (280 s.) Nygren, P. (2004). Handlingskompetanse om profesjonelle personer. Oslo: Gyldendal Akademisk. (355 s.) Relevant tilleggslitteratur Bruner, J. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: ad Notam Gyldendal. (188 s.) Steinsholt, K. (2911). Oppdragelse, pedagogikk og opplysning. Et tilbakeskuende blikk på noen sentrale dannelsesperspektiver. I: K. Steinsholt & S. Dobson (red.), Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir akademisk Forlag. (82 s.) Litteratur for Profesjonalitet og etikk Dale, E.L. (red.). Etikk for pedagogisk profesjonalitet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (189 s.) Hellesnes, J. (1992). Ein utdanna mann og eit dana menneskje: framlegg til eit utvida daningsomgrep. I: E. L. Dale, Pedagogisk filosofi. Oslo: Gyldendal. (24 s.) Klafki, W. (2001). Dannelsesteori og didaktikk: nye studier. Århus: Klim. (383 s.) Kvernbekk, T. (2005). Pedagogisk teoridannelse. Insidere, teoriformer og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (195 s.: fig.) Løvlie, L. (2011). Dannelse og profesjonell tenkning. Utfordringer for lærerutdanningene de neste tiårene. I: B. Hagtvedt og G. Ognjenovic (red) (2011). Dannelse. Tekning, modning, refleksjon. Oslo: Dreyers Forlag. (19 s.) Storm Torjussen, L.P. (2011). Danning, dialektikk, dialog Skjervheims og Hellesnes pedagogisk danningsfilosofi. I: K. Steinsholt & S. Dobson (red.), Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (22 s.) Säljö, R. (2001). Læring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Kap. 1,2,3,4 og 6. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (125 s.: ill.) Tveit, B. (2011). Etikk, politikk, kritikk - om danningsutfordringer i dagens og fremtidens sykepleierutdanning. I: B. Hagtvedt & G. Ognjenovic (red.), Dannelse. Tekning, modning, refleksjon. Oslo: Dreyers Forlag. (16 s.) Relevant tilleggslitteratur Goodlad, J. (1979). Curriculum Inquiry. New York: McGraw Hill. (371 s.) 75 Side 159

160 Litteratur for Vitenskapsteori og metode Befring, E. (2007). Forskningsmetode med etikk og statistikk. Oslo: Det Norske Samlaget. (220 s.) Creswell, J.W. (2007). Qualitative inquiry and research design: Choosing among five traditions (2nd ed). Thousand Oaks: Sage Publications. (395 s.) Dahlberg, G., Moss P. & Pence, A (1999). Beyond Quality in Early Childhood Education and Care: Postmodern Perspectives. London: Falmer. (206 s.) Enomoto, E.K. & Kramer, B.H. (2007). Oversatt av E.L. Everett & I Furseth, Masteroppgaven: hvordan begynne og fullføre. Oslo: Universitetsforlaget. (187 s.) Olsson, M. (1999). Michel Foucault. Materialism and Education. Westport Connecticut, London: Bergin & Garvey. (201 s.) Postholm, M.B. (2010). Kvalitativ metode: en innføring med focus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget. (242 s.: ill.) Silverman, D. (2000). Doing Qualitative Research. A Practical Handbook. London: Sage Publications. (456 s.) Skjervheim, H. (2001). Deltakar og tilskodar. Norsk tro og tanke, Bd Oslo: Aschehoug. (8 s.) Østerud, S. (1998). Relevansen av begrepene validitet og reliabilitet i kvalitativ forskning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr. 1-2, (11 s.) Wadel, C. & Wadel, C.C. (2007). Den samfunnsvitenskapelige konstruksjon av virkeligheten. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (142 s.) Relevant tilleggslitteratur Borg, W.R., Gall, M.D. & Gall, J.P. (2007). Educational research: an introduction. Boston: Allyn and Bacon. (672 s.:ill.) L orange Fürst, E. & Nilsen, Ø. (red.) (1998). Modernitet. Refleksjoner og idebrytninger. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (277 s.) Litteratur for profesjonskunnskap grunnopplæring Fotland, H. red. (2001). Tilpasning og tilhørighet i en skole for alle. Bergen: Fagbokforlaget. (327 s.:ill.) Haga, M. og Sigmundsson H. (2005). Ferdighetsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (198 s.: ill.) Hargreaves, A. (2003). Læring og undervisning i kunnskapssamfunnet. Utdanning i en uttrygg tid. Oslo: Abstrakt forlag. (231 s.) Møller, J. & Ottensen, E. (red.) (2011). Rektor som leder og sjef: om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (305 s.:ill.) Nielsen, F.V. (2004). Indholdsbegrebet i didaktisk teori og tænkning. I: B.G. Hans & A. Tams (red.). Almen didaktik. Relationer mellem undervisning og læring. Værløse: Billesø & Blatzer. (22 s.) Relevant tilleggslitteratur Ongstad, S. (2006). Fag og didaktikk i lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (298 s.) Oftedal Telhaug, A. (2011). Dannelsesbegrepet i grunnskolens læreplaner fra 1939 til I: K. Steinsholt & S. Dobson (red.), Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (44 s.) Schön, D. (1995): The reflective practitioner: how professionals think in action. Aldershot: Arena. (374 s.) 76 Side 160

161 Litteratur for Profesjonalitet i barnehage Ailwood, J. (2003). Governing Early Childhood Education through Play. Contemporary Issues in Early Childhood, Volume 4, Nr. 3. (11s.) Clark, A., Kjørholt, A.T. & Moss, P. (2005): Beyond listening. Children`s perspectives on early childhood services. Bristol: Polity Press. (189 s.) Huneide, K. (2003). Barns livsverden. Sosiokulturelle rammer for barns utvikling. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (203s.) Lenz Taguchi, H. (2010). Going Beyond the Theory/ Practice Divide in Early Childhood Education: Introducing an intra-active pedagogy. London og New York: Routledge (199 s.) Otterstad, A.M. & Nordbrønd, B. (2010). The Nordic social tradition in early childhood education and care meeting readiness for school tradition. Procedia Social and Behavioral Sciences 2, s (8 s.) Yelland, N. (red.) (2005). Critical Issues in Early Childhood Education. Berkshire, New York: Open Press University (258 s.) Øksnes, M. (2010). Lekens Flertydighet. Om barns lek i en institusjonalisert barndom. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (194 s.) Tilleggslitteratur Dahlberg, G., Moss P. & Pence, A (1999). Beyond Quality in Early Childhood Education and Care: Postmodern Perspectives. London: Falmer (268 s.) Glaser, V. m. fl. (red). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (210 s.) Østrem, S. m/fl. (2009). Alle teller mer. En evaluering av hvordan rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold Litteratur for spesialpedagogisk profesjonsutøvelse Egan, G (2010): The skilled helper: a problem-management and opportunity-development approach to helping. 9 th ed. Belmont, California: Brooks/Cole, Cengage Learning (480 s.) Johannessen E, Kokkersvold E og Vedeler L (2010): Rådgivning. Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk (300 s.). Lassen, L (2004): Rådgivning. Kunsten å hjelpe. Oslo: Universitetsforlaget (190 s.). Pettersen, C.R. & Løkke, J.A. (2004). Veiledning i praksis grunnleggende ferdigheter. Oslo: Universitetsforlaget (278 s.). Skogen, K (2004): Innovasjon i skolen: kvalitetsutvikling og kompetanseheving. Oslo: Universitetsforlaget. (119 s.). Relevant tilleggslitteratur Carkhuff, R.R. (2000): The Art of Helping in the 21 st Century. Amherst Mass: Human Resource Development Press (312 s.) Knutsen, O (2004): Humanistisk eklektisme i spesialpedagogisk rådgivning. Nesna: Høgskolen i Nesna, s. - (Fredrikke; 2004, nr 1)ISBN (h.) Litteratur for sosialpedagogisk profesjonsutøvelse Egan, G. (2007). The Skilled Helper. Problem-Management Approach to Helping. Pacific Grove, Calf: Brooks/Cole Publishing. (260 s.). Drapela, V.J. (1990). The value of theories for counselling practitioners. International Journal for the Advancement of Counselling, Nr.13. s (8 s.). Lassen, L.M. (2002). Rådgivning. Kunsten å hjelpe. Oslo: Aschehoug. (200 s.). Sattler, J. M. (2008). Assessment of Children: cognitive foundations. (utvalgte kapitler om rådgiving og innovasjonsteori). 77 Side 161

162 San Diego, Calif: J.M Sattler Publ. Schön, D. (1995). The reflective practitioner : how professionals think in action. Aldershot : Arena (374 s.) Thompson, O.A. & Rudolph, L. (1998). Counseling Children. Montery, Calif: Brooks/Cole Pub. Co. (150 s.). Tjersland, O.A. & Eriksen, P.: Fra karaktertrekk til relasjoner og språk. I: S. Reichelt (red.), Psykologi i forandring. Norsk Psykologiforening. s (20 s.). Vedeler, L. (2000). Pedagogisk bruk av lek. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7 og 8 (33 s.). Relevant tilleggslitteratur (ca 500s): Gjærum, B., Grøholt, B. & Sommerschild, H. (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 4, 6, 9, 11, 14 og 17 (63 s.). Hellesnes, J. (1992). Ein utdanna mann og eit dana menneskje. Framlegg til eit utvida daningsomgrep. I: E. L. Dale, Pedagogisk filosofi, s (24 s.) Oslo: ad Notam Gyldendal. Johannessen, E, Kokkersvold, E. & Vedeler, L. (2010): Rådgivning: tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis. 3. utg. Oslo: Gyldendal. (323 s.:ill.) Kokkersvold, E. & Mjelve, H. (2003). Mellom oss. Trening av kommunikasjon i gestaltperspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk. (135 s.). 78 Side 162

163 Vedlegg 9: Dokumentasjon av FoU Dokumentasjon FoU Fagmiljøet for ny Master i profesjonsrettet pedagogikk er aktive forskere og med i nasjonale, internasjonale og regionale nettverk. Med oppstart av ny master vil FoU virksomhet på høyt nivå bli styrket, og en vil involvere masterstudenter i slik forskning og publisering. Forskningen dekker relevante området og omfatter blant annet: Bjørn Magne Aakre, professor 2, er professor i pedagogikk. På nasjonalt nivå har han utført meritterende forskning og publisering knyttet til både grunnopplæring og profesjonsutdanning. Tyngdepunktet har ligget på generell didaktikk, fagdidaktikk, yrkesdidaktikk og designdidaktikk i feltet mellom teknologi og kunst. Han har deltatt i sentrale samarbeidsprosjekter: 1) NordFo for samarbeid og FoU mellom lærerutdanninger i de nordiske landene, 2) NordYrk for samarbeid og FoU innen det yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske feltet. Nettverket utvides nå også til å omfatte lærerutdanning og annen profesjonsutdanning. 3) Japan Association of Technical and Vocational Education for samarbeid og FoU innen teknologi og yrkesopplæring i Japan. Relatert til dette har han vært gjesteprofessor ved Nagoya Universitet, mottatt stipendier til forskning fra Japan Society for the Promotion of Science (JSPSS), og fra Sasakawafondet. Han har også utført forskning med støtte fra Den norsk-tyske Willy Brandtstiftelsen relatert til kultur og utdanning i Norge, Tyskland og Japan. I tillegg har han utført FoU-arbeid og mottatt priser gjennom blant annet prosjektet EU-Interg III, Innovation Circle med deltakere fra Polen, de Baltiske landene og Russland. Han har ledet oppbygging og gjennomføring av Master i pedagogikk og undervist og veiledet på Master i forming og formgiving ved Høgskolen i Telemark. Han har undervist og veiledet studenter i master og dr.gradsprogram ved Nagoya Universitet og vært sensor på masternivå ved høgskoler og universiteter, og vært gransker for vitenskapelige artikler i Form Akademisk, Techne, Nordic Journal of Vocational Education and Training og Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education. Elsa Løfsnæs, dosent i pedagogikk, har doktorgradsavhandling om didaktisk arbeid i fådelt skole. På nasjonalt nivå har hun utført forskning knyttet til grunnskoleundervisning og lærerutdanning. Hun har forsket på danningsperspektiver i lese- og skriveopplæringen og ansvarsfordeling som grunnlag for videre utviklingsperspektiver, del av det nasjonale forskningsprogrammet KUL: Achieving School Accountability in Practice. Videre har hun forsket på lærerstudenters beskrivelser og forståelse av egen læring som grunnlag for didaktisk kompetanse. Hennes siste gjennomførte FoU-arbeid dreide seg om aksjonsforskning i samarbeid med to lærerteam om Den nyttige elevsamtalen. For tiden inngår hun i samarbeid mellom de fire nord-norske lærerutdanningsinstitusjonene: Praksisopplæringens danning for læreryrket, og har to samarbeidsprosjekter internt ved høgskolen tilknyttet dette temaet. Hun har publisert en rekke artikler på nasjonalt nivå, bl.a. om individuell opplæringsplan som del av klassens plan, lærerstudenters beskrivelse og forståelse av egen læring og samfunnets kompetansekrav utviklet i små skolemiljøer. Hun har publisert tilknyttet internasjonale konferanser på Vancouver Island og i Scotland, og fått en artikkel oversatt til et polsk tidsskrift. Hun har deltatt i et internasjonalt nettverk Issues Affecting Rural Communities, har i 5 år vært med i Nordplus, et samarbeidsnettverk mellom Sverige, Danmark og Norge, og har vært på lærerutveksling i Krems (Erasmus, våren 2012). Hun har også vært med i landslaget for fådelt skole. Videre har hun i oppdrag fra Norgesnettrådet vært med på å evaluere fem lærerutdanningsinstitusjoner. Hun har vært sensor på mastergradsoppgaver og hatt klagesensur på metodikkeksamen for mastergrad ved Høgskolen i Bodø. Hun har vært i komité for 5 vurderinger av opprykk til førstelektor, og gitt fagfellevurdering på artikler og bøker. 79 Side 163

164 Oddbjørn Knutsen, dosent i pedagogikk, har sammen med Anita Berg Olsen (2001), på oppdrag fra Statens Utdanningskontor i Nordland, gjennomført en evaluering av skolen som grendesentrum. Han har forsket på arbeidet mot mobbing i 8 fådelte skoler. Sammen med Kåre Ødegård og en videregående skole utviklet han KALS-testen for 1. klasse i videregående skole. Videre utviklet han Prosjekt KALS 10. årstrinn, utvikling og utprøving av en prosessinitierende kartleggingsprøve for å avklare lese- og skriveferdigheter hos elever i 10. årstrinn, og som grunnlag for standardisering av prøven for 9. og 10. årstrinn. Han har samarbeid med pedagogisk psykologisk tjeneste og gjennomført en prosjektveiledning PP-tjeneste på nett (Helgelandsprosjektet). Han har på nasjonalt nivå skrevet en rekke artikler, bl.a. utvikling av webbaserte PP-tjenester og fenomenologisk basert prosjektveiledning, hva småbarnsforskningen viser om barns sosiale utvikling i tidlige leveår - en kritisk gjennomgang av psykoanalytiske, læringspsykologiske og tilknytningsteoretiske forklaringer og om psykologisk SUB deprivasjon hos barn i tidlige leveår, og konsekvenser for den semantiske og fonologiske språkutviklinga. Anita Berg-Olsen, førsteamanuensis i pedagogikk, har hovedoppgave om Oppvekstsenter: barnehage og skole i endring. Hun har doktorgradsavhandling om de muligheter som ligger i helhetlig pedagogisk arbeid i fådeltskoler: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og dilemmaer i fådelte skoler. Videre har hun sammen med tre kollegaer skrevet en rapport om hospitering i barnehage og grunnskole, Høgskolen i Nesna 2003 (ISBN ) 36 s. Fredrikke: organ for FoU-publikasjoner (7). Hun har sammen med Oddbjørn Knutsen evaluert skolen som grendesentrum, en evalueringsrapport utført av Høgskolen i Nesna på oppdrag fra Statens Utdanningskontor i Nordland. Pågående FoU-arbeid er: Barnehagen som identitetsskapende kontekst. Hun har skrevet en del artikler på nasjonalt nivå, har foretatt vurderinger av opprykk til førstelektor og har samarbeidet innen Landslaget for fådelt skole. Kathrin Olsen, høgskolelektor, har masteroppgave om erfaringer fra et veiledningsprogram for foreldre til barn med autismespekterdiagnoser. Oppgaven bygger på et prosjekt i Barne og Ungdomspsykiatrien/Autismeteamet i Nordland, der det ble prøvd ut en veiledningsmodell som var tilpasset foreldre til barn med autisme. Hun har deltatt i et samarbeidsprosjekt mellom Høyskolen i Nesna, Autismeteamet/BUPA i Nordland, Nasjonal kompetanseenhet for autisme/rikshospitalet og Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Formålet er å få mer kunnskap om barn med autismespekterdiagnoser som det har vært særlig vanskelig å utvikle tilpassede opplæringstiltak til i barnehage og skole. Det er planlagt fem artikler med data fra studien, der to artikler er ferdig og er til bearbeiding etter fagfellevurdering i fagtidsskriftet "Spesialpedagogikk". Hun deltar i dette samarbeidet også i arbeidet med et bokprosjekt: Pedagogiske utfordringer i arbeidet med barn og unge med autismespekterdiagnoser - sentrale diskusjoner og praktiske tiltak. Prosjekt og bok er planlagt ferdigstilt våren Tor Helge Allern, professor og tilknyttet dramaseksjonen, har forsket på kreative læringsformer i grunnskoleundervisning. Av aktualitet tilknyttet profesjonsrettet didaktikk er hva drama som læringsform kan bidra med i undervisnings- og læringsprosessen: 1) Drama and Creative Aesthetic Learning Strategies to strengthen the teaching- and Learning Processes within and across School Subjects. Prosjekt ledet av professor Aud b Sæbø, UIS, og finansiert gjennom forskningsrådet (PraksisFoU). 2) Hvordan virker levende rollespill (LAIV) i læreprosesser med tema innen historie, og hva er betingelsen for at LAIV fungerer som kreativ læringsform? 80 Side 164

165 Vedlegg 10: Avtaler internasjonalisering Agreement between Nesna University College and University of Seville This agreement regulates a partnership between Nesna University College (NUC) in Norway and the University of Seville (US) in Spain. This agreement has priority on collaboration and exchange related to Science of Education with special focus on Master and Doctor programs in Pedagogy. The main units involved will be Institute of Teacher Education at NUC and the Department of Teaching and management, Faculty of Education at US. NUC and US will make further discussion, promote and support collaboration on other relevant areas as well I. FACULTY/STAFF EXCHANGE AND MOBILITY Both NUC and US invite and encourage faculty and staff from the partner institution to visit as lecturers, researchers or collaborators on projects related to Science of Educational, (Pedagogy), with special focus on Master of Education, Professionalization and Teacher Education. Arrangements must be negotiated on an individual basis, but both institutions will together make efforts to raise external funds to support and maintain a sustainable partnership. In case of no funds their home institution and visiting individual must bear financial responsibility and hold the host institution responsible only for making limited local arrangements depending on current conditions and resources available. II. INTERNATIONAL PROJECTS The following fields of combined work and study have been identified as potential areas for developing projects that may include an international dimension. The intent is not to limit cooperative efforts to these areas, but rather to use these areas as a starting point for developing joint initiatives with an international focus, through mutual consultation and agreement. Collaboration for developing research projects within Science of Education with special focus on areas like Teacher Professionalization, Didactics, Ethics in Education, Special Education, Social Education and Counseling and Digital Media in Education Joint research projects within same areas, both theoretically and trough research on practice in schools, kindergartens or other relevant educational institutions. Other related topics could be Educational Leadership, History of Education, Digital Media in Education and Social Communication, Assessment, School subjects and the practice of instruction. 81 Side 165

166 III. MASTER AND DOCTOR STUDENT EXCHANGE AND MOBILITY 1. Both NUC and US will promote mobility and exchange of Master and Doctor Students on Science of Education (Pedagogy). The mobility will include taking credits, attending lectures and to carry out comparative studies and research for their master or doctor thesis. Both partners will also promote collaboration between students after they graduate and start their practice in schools. 2. NUC will promote their Master Students to continue their academic career through a Doctor program at US, and US will do their best to make such programs successful. IV. PROGRAM COORDINATION Each University and their unit will nominate a program coordinator to ensure that the terms of this Agreement are carried out. Any changes to the program must be reviewed and approved by the program coordinator at both institutions prior to any change. V. DURATION AND AMENDMENT OF AGREEMENT This Agreement shall be in force and be binding upon the parties hereto for a period of three (3) years from the day of its signing by the last of the parties. This Agreement may be amended prior to the expiration of the foregoing period only by mutual consent. VI. TERMINATION OF AGREEMENT This Agreement may be terminated at the request of either institution, provided such request is made in writing at least twelve (12) months before termination is to become effective. Any termination of this Agreement must take into account the rights of students already participating or accepted for any exchange to complete their stay. At the end of the third year, a review will be initiated by both institutions to ascertain if the program should be continued and, if so, how it might be improved. It is agreed that if, at the end of the agreement no modifications are necessary, a letter to this effect signed by both parties will extend the agreement for three (3) additional years. This Agreement takes effect on the date it is executed on behalf of both institutions. University of Seville, Date / 2012 / Rector PhD. Alicia González Pérez/ Head of Dept. Nesna University College, Date / 2012 Svein Erik Forfang / Rector Hanne Davidsen / Dean 82 Side 166

167 Agreement between Nesna University College and University of Zielona Góra This agreement regulates a partnership between Nesna University College (NUC) in Norway and the University of Zielona Góra (UZG) in Poland. This agreement has priority on collaboration and exchange related to Science of Education with special focus on Master and Doctor programs in Pedagogy. The main units involved will be Institute of Teacher Education at NUC and the Faculty of Education, Sociology and Health Science at UZG. NUC and UZG will make further discussion, promote and support collaboration on other relevant areas as well I. FACULTY/STAFF EXCHANGE AND MOBILITY Both NUC and UZG invite and encourage faculty and staff from the partner institution to visit as lecturers, researchers or collaborators on projects related to Science of Educational, (Pedagogy), with special focus on Master of Education, Professionalization and Teacher Education. Arrangements must be negotiated on an individual basis, but both institutions will together make efforts to raise external funds to support and maintain a sustainable partnership. In case of no funds their home institution and visiting individual must bear financial responsibility and hold the host institution responsible only for making limited local arrangements depending on current conditions and resources available. II. INTERNATIONAL PROJECTS The following fields of combined work and study have been identified as potential areas for developing projects that may include an international dimension. The intent is not to limit cooperative efforts to these areas, but rather to use these areas as a starting point for developing joint initiatives with an international focus, through mutual consultation and agreement. Collaboration for developing research projects within Science of Education with special focus on areas like Teacher Professionalization, Didactics, Ethics in Education, Special Education and Social Education and Counseling. Joint research projects within same areas, both theoretically and trough research on practice in schools, kindergartens or other relevant educational institutions. Other related topics could be Educational Leadership, History of Education, Digital Media in Education and Social Communication, Assessment, School subjects and the practice of instruction. 83 Side 167

168 III. MASTER AND DOCTOR STUDENT EXCHANGE AND MOBILITY 3. Both NUC and UZG will promote mobility and exchange of Master and Doctor Students on Science of Education (Pedagogy). The mobility will include taking credits, attending lectures and to carry out comparative studies and research for their master or doctor thesis. Both partners will also promote collaboration between students after they graduate and start their practice in schools. 4. NUC will promote their Master Students to continue their academic career through a Doctor program at UZG, and UZG will do their best to make such programs successful. IV. PROGRAM COORDINATION Each University and their unit will nominate a program coordinator to ensure that the terms of this Agreement are carried out. Any changes to the program must be reviewed and approved by the program coordinator at both institutions prior to any change. V. DURATION AND AMENDMENT OF AGREEMENT This Agreement shall be in force and be binding upon the parties hereto for a period of three (3) years from the day of its signing by the last of the parties. This Agreement may be amended prior to the expiration of the foregoing period only by mutual consent. VI. TERMINATION OF AGREEMENT This Agreement may be terminated at the request of either institution, provided such request is made in writing at least twelve (12) months before termination is to become effective. Any termination of this Agreement must take into account the rights of students already participating or accepted for any exchange to complete their stay. At the end of the third year, a review will be initiated by both institutions to ascertain if the program should be continued and, if so, how it might be improved. It is agreed that if, at the end of the agreement no modifications are necessary, a letter to this effect signed by both parties will extend the agreement for three (3) additional years. This Agreement takes effect on the date it is executed on behalf of both institutions. University of Zielona Góra, Date / 2012 Prof. dr hab. inż. Tadeusz Kuczyński / Rector Dr hab. Ewa Narkiewicz-Niedbalec / Dean Nesna University College, Date / 2012 Svein Erik Forfang / Rector Hanne Davidsen / Dean 84 Side 168

169 Institusjonsavtaler på masternivå i Europa: Tartu Ülikool / University of Tartu EE TARTU 02 University of Paradubice, Tsjekkia CZ PARDUB 01 Universitatea Alexandru loan Cuza lasi (Romania) RO IASI 02 University of Ostrava, Pedagogical faculty CZ OSTRAVA 02 Andre avtaler/utveksling: Erasmus utveksling (EU) 2007/2008 Ove Bergersen Solveig Fretheim Bjarne Hillestad Tordis Landvik Patrick Murphy Harald Nilsen 2008/2009 Patrick Murphy Karoli Erik Bratland Harald Nilsen Ellen Foyn Bruun/ Tordis Landvik Marit Myrvoll Torbjørn Martinsen Anne Lise Wie Patrick Murphy 2009/2010 Beata Godejord Hallstein Hegerholm Harald Nilsen Marit Myrvoll 2010/2011 Beata Godejord Harald Nilsen Laila Matberg Patrick Murphy Tordis Landvik Beata Godejord Nicolaus Copernicus Universety, Polen Ballerup seminaret Danmark Szczecin University, Polen Leuven University College, Belgia Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Østerrike Szczecin University, Polen Gaspar university Ungarn Szczecin University, Polen Szczecin University, Polen Universidad Complutense de Madrid, Spania Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Østerrike Abant Izzet Baysal University Tyrkia University of Crete, Hellas University of Crete, Hellas Szcezcin University, Polen Szcezcin University, Polen Ostrava University, Ostrava Mittuniversitet Härnösand, Sweden University of Cadiz, Spania Ostrava University, Tsjekkia Academy of Business in Dąbrowa Górnicza, Polen University of Madrid, Spania Universidad Comlutense de Madrid Spania Academy of Business in Dąbrowa Górnicza, Polen 85 Side 169

170 2011/2012 Anne Lise Wie Beata Godejord Elsa Løfsnæs Marit Myrvoll Harald Nilsen Tordis Landvik Tordis Landvik University of Applied Sciences, Lithuania Academy of Business in Dąbrowa Górnicza, Polen Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Østerrike Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Østerrike Nicolaus Copernicus Universety, Polen Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Østerrike University of Tartu, Estland Bilaterale avtaler pr University of Pardubice, Cezch Republic University of Cadiz, Spania Academy of Business in Dabrowa Górnicza University of Seville, Spania Nicolaus Copernicus Universety, Polen Erasmushogeschool Brussel, Belgia Universidad Complutense de Madrid, Spania Royal Scottish Academy of music and drama, Skotland Ostravská Universita, Tsjekkia CVU Søndrejylland, Danmark Universitatea Alexanderu Ioan Cuza Iasi, Romania University of Zielona Góra, Polen Leuven University College, Belgia Central Ostrobothnia University of Applied Sciences, Finland Riga Teacher Training and Education Management Academy, Latvia Szczecin University, Polen University of Tartu, Estland Vilniaus kolegija / University of Applied Sciences, Litauen Högskolan Kristianstad, Sverige Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Krems, Østerrike University of Crete, Hellas Europeiske prosjekter (intensive program) CreaTiFoLa: Creativity in Teaching Foreign Languages Austria: Kirchliche Pädagogische Hochschule in Wien, Campus Krems Belgium: Erasmushogeschool Brussel Denmark: University College Sjælland Greece: Panepistimio Kritis Hungary: Károli Gáspár University Latvia: Rigas Pedagogijas un izglitibas vadibas augstskola The Netherlands: Marnix Academie Norway: Høgskolen i Nesna Romania: Universitatea "Al.I. Cuza", Iasi Spain: Universidad Complutense de Madrid Turkey: Abant Izzet Baysal Üniversitesi The United Kingdom: University of Reading 86 Side 170

171 SoLiTiFoLa: Solidarity between the generations & Active Aging Austria: Kirchliche Pädagogische Hochschule in Wien, Campus Krems Belgium: Erasmushogeschool Brussel Denmark: University College Sjælland Greece: Panepistimio Kritis Hungary: Károli Gáspár University Latvia: Rigas Pedagogijas un izglitibas vadibas augstskola The Netherlands: Marnix Academie Norway: Høgskolen I Nesna Romania: Universitatea "Al.I. Cuza", Iasi Spain: Universidad Complutense de Madrid Turkey: Abant Izzet Baysal Üniversitesi The United Kingdom: University of Reading CULTURE BOUND Nesna University College Károli Gáspár University - Budapest Ungarn EquiTiFoLa: Equity in teaching foreign languages Kirchliche Pädagogische Hochschule in Wien, Campus Krems Østerrike Erasmushogeschool Brussel Belgia Universidad Complutense de Madrid Spania University of Reading Storbritannia Panepistimio Kritis Hellas Károli Gáspár Református Egyetem Ungarn Rīgas Pedagoģijas un izglītības vadības augstskola Latvia Marnix Academie pc. Hogeschool Lerarenopleiding basisonderwijs Nederland Høgskolen I Nesna Norge Universitatea Alexandru Ioan Cuza Romania Abant Izzet Baysal Üniversitesi - Tyrkia Nordplus (Nordisk) 2007/2008 Estetiske fag I pedagogisk utdanning Høgskolen i Nesna koordinator Ballerups Seminaret Malmø høgskola Åbo Akademi, musikkvetenskap 2008/2009 Prosjekt Pre-school children and pre.school education - Mittuniversitetet er koordinator Högskolan i Borås SE University College Nordjylland Dronning Mauds Minne Mittuniversitetet University College Jelling Høgskolen i Nesna 87 Side 171

172 2008/2009 En miljørettet happening med estetiske fag Høgskolen i Nesna er koordinator Ballerups Seminaret Malmø høgskola Åbo Akademi, musikkvetenskap 2009/2010/2011/2012 Special need in a Nordic perspective Høgskolen i Nesna er koordinator CVU Syd, Danmark Latviajas universitate, Latvia Mittuniversitetet, Sverige 2010/2011 Det gode liv kulturelle og æstetiske rammebetingelser for førskolebørn i Norden University College Lillebælt er koordinator. Högskolan i Borås SE University College Nordjylland Dronning Mauds Minne Mittuniversitetet University College Jelling Høgskolen i Nesna 2011/2012 Kulturarvspedagogikk i barnehøyde urbefolkning Dronning Mauds Minne er koordinator. Högskolan i Borås SE University College Nordjylland Dronning Mauds Minne Mittuniversitetet University College Jelling Høgskolen i Nesna Cultifola - Cultura in Teaching Foreign Languages Akademiverbund Pädagogische Hochschule der Diözese St. Pölten Pädagogische Akademie Østerrike Turun yliopisto Finland Abant Izzet Baysal Üniversitesi Tyrkia Marnix Academie P.c. hogeschool Nederland Universidad Complutense de Madrid Universitatea Al. I. Cuza, laşi Romania Høgskolen i Nesna Norge Akademia Pedagogiczna im KEN w Krakowie Erasmushogeschool Brussel Belgia Kauno Kolegija Litauen Pigas Pedagoģijas un izglītības vadības augstskola Latvia Panepistimio Kritis Hellas 88 Side 172

173 Vedlegg 11: CV for alle som inngår i studiets fagmiljø Navn Stilling Utdanning (kun utdanning over fire måneder) Forsknings- og utviklingsarbeid de siste seks årene Erfaring fra utvikling av planer for studium Praksis relevant for studiet Bjørn Magne Aakre Professor i pedagogikk PhD Cand. Polit. Praktisk- pedagogisk utdanning (PPU), Ingeniørutdanning og fagutdanning. 10 siste publiseringer i Cristin: la=no&action=sok. 10 siste artikler: Aakre, Bjørn Magne (2012). Fra formingsfag til design og håndverk. Yrkesforberedelse eller yrkesutdanning? Ny, in press Nordyrk Aakre, Bjørn Magne (2011). Fra didaktikk til yrkesdidaktikk. Paideia 2011 s Aakre, Bjørn Magne (2011). Methodology in Educational Research: A critical Constructive Perspective. Techne series: Research in sloyd education and crafts science. A 2011 (16) s Aakre, Bjørn Magne (2011). Technology and Design Education: from play to profession. Techne series: Research in sloyd education and crafts science. A 2011 (16) s Aakre, Bjørn Magne; Hagen, Svein Thore (2011). Fra fagbrev til ingeniør - et didaktisk perspektiv. UNIPED (Tromsø) 2011; Volum 34.(1) s Aakre, Bjørn Magne (2010). Career preparation and selection in High School: A Norwegian context. Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2010 (7) s Aakre, Bjørn Magne (2009). Ainu, a culture of silence?. Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2009 (6) s Aakre, Bjørn Magne (2009). Philosophy of education in Norway. Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2009 (6) s Aakre, Bjørn Magne (2008). Vocational Teacher Education: A Norwegian Context. Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2008 (5) s Aakre, Bjørn Magne; Randers-Pehrson, Anniken (2008). Formgiving, kunst og håndverk i norsk skole. Techneserien : forskning i slöjdpedagik och slöjdvetenskap. B 2008 (15). Aakre, Bjørn Magne (2007). From Crafts to Design Education in Secondary school. I: Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education. : Graduate School og Education and Human Development, Nagoya University s Studier og fagplaner for master i pedagogikk, praktisk- pedagogisk utdanning (PPU), lærerutdanninger og veiledning. Opplæringsråd og læreplaner for elektrofag i videregående opplæring. Ledet oppbygging og gjennomføring av Master i pedagogikk. Undervist og veiledet på Master i forming og formgiving. Undervist og veiledet studenter i master og dr-gradsprogram ved Nagoya Universitet. Sensor på masternivå og 89 Side 173

174 Øvrig relevant kompetanse/erf aring de siste seks år grunnutdanninger ved høgskoler og universiteter. Ledet kommisjonsarbeid til faste stillinger i universiteter og høgskoler, samt stipendiater. Gransker for vitenskapelige artikler i Form Akademisk, Techne, Nordic Journal of Vocational Education and Training og Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education. Internasjonal erfaring og nettverk i Japan, USA og Norden. Publisert internasjonalt på engelsk og oversatt til japansk. Erfaring fra næringsliv og offentlig virksomhet. Norsk representant i ledergruppen for Nordisk nettverk for yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk. Redaktør for Nordic Journal of Vocational Education and Training. Medlem og stipend fra Japan Society for the Promotion og Science (JSPS). Artikler og bidrag til Japan Association for Vocational and Technical Education, og Japan Society for Scandinavian studies. 90 Side 174

175 NAVN Elsa Løfsnæs (har intensjon om å arbeide en del år etter fylte 67) AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) førsteamanuensis med opprykk til dosent dosent i pedagogikk allmennlærerutdanning, småskolepedagogikk (årsenhet), spesialpedagogikk 1. avdeling, heimkunnskap (årsenhet), skole og lokalsamfunn (årsenhet), hovedfag ped., dr.grad. ped. Forskning og utviklingsarbeid de siste 3-5 år -Danningsperspektiver i lese- og skriveopplæringen og ansvarsfordeling som grunnlag for videre utviklingsperspektiver. Del av det nasjonale forskningsprogrammet KUL: Achieving School Accountability in Practice (ASAP). -Lærerstudenters beskrivelser og forståelse av egen læring som grunnlag for didaktisk kompetanse - Aksjonsforskning for styrking av elevsamtalen. Øvrig relevant kompetanse /erfaring de siste 3-5 år Har vært sentral i planarbeidet for den nye grunnskolelærerutdanningen. Tilleggsinformasjon Dokumentasjon på FoU-samarbeid og nettverk (eksisterende + siste 3-5 år). Nettverk kan være både interne nettverk mellom fag i egen institusjon, regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Inngår i et samarbeid mellom lærerutdannere fra de fire nord-norske lærerutdanningsinstitusjonene om forskning på danning for læreryrket. Har to interne FoU-prosjekter i tilknytning til det nord-norske forskningssamarbeidet, sammen med Tone Dalen og Agnieszka Jarvoll: Praksisopplæringens danning for læreryrket, og sammen med Anne Mette Rosø og Torill Myrbostad: Samarbeid om praksisopplæringens rammefaktorer for studentenes læring og danning til læreryrket. Internasjonalisering siste 3-5 år Har hatt 5 undervisningstimer ved høgskolen i Krems (lærerutveksling, Erasmus), mai Publikasjoner Løfsnæs, E.(2006): NAUCZYCIEL JUTRA (Teachers for the future). I: E. Perzycka,: NAUCZYCIEL JUTRA. Szcecin, Poland: Szczecin University Press (ISBN). Oversatt til polsk av Ewa Jarvoll Nilsen. Løfsnæs, E. (2007) Danningsperspektiver i lese- og skriveopplæringen og ansvarsfordeling som grunnlag for videre utviklingsperspektiver. Del av det nasjonale forskningsprogrammet KUL: Achieving School Accountability in Practice (ASAP). Fullstendig rapport, Høgskolen i Nesna: Fredrikke 2007, nr. 6. Løfsnæs, E. (2008): Challenges in the Norwegian School System and the Road Ahead as Seen from a Didactic perspective. The New Educational Review, 2008, vol. 14, no. 1. Løfsnæs, E. (2008): Hva resultatmåling forteller om undervisning. Analyse 91 Side 175

176 av dannelsesperspektiver i lese- og skriveopplæringen. I Landfeldt, G., Elstad, E. og Hopmann, S.: Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Løfsnæs, E. (2010). Lærerstudenters beskrivelser og forståelse av egen læring som grunnlag for didaktisk kompetanse. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, årgang 94, nr.4, Løfsnæs, E. (2011): To lærerstudenters refleksjoner over egen undervisning og seg selv i de undervisningskulturelle sammenhengene. Psykologi i kommunene, årgang 46, nr. 2, Løfsnæs, E. (2012). Aksjonsforskning for styrking av elevsamtalen (fagfellevurdert og utgis i sept.). 92 Side 176

177 NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste 3-5 år Oddbjørn Knutsen Cand.Ed/MSEd Dosent Allmennlærerutdanning, 1983 Biologi grunnfag/årsenhet, 1984 Idrett grunnfag, 1986 Spesialpedagogikk 1. avdeling, 1988 Spesialpedagogikk 2. avdeling, 1989 Spesialpedagogikk hovedfag (3. avdeling), 1997 Spesialpedagogikk embetseksamen (4. avdeling/cand.ed.), 2002 Mastergrad i spesialpedagogikk, Knutsen, Oddbjørn (2012): Samarbeidsavtalen for Spesialpedagogisk Helgelandsnett. Hvilken betydning kan samarbeidsavtalen for Spesialpedagogisk Helgelandsnett ha for ansatte og ledelsen ved PPT Ytre Helgeland? Innlegg på personalseminar for ansatte og ledelsen ved PPT Ytre Helgeland, Knutsen, Oddbjørn (2012): Fagfellevurdering av kapittel i vitenskapelig antologi: Entreprenørskap og skapende læring. (Arbeidstittel). Tittel på kapittel (artikkel): Hvordan få et egg til å fly og lande uten å knuses? Kreativitet og læring i praktiskpedagogisk utdanning. Forlag: Tapir Academic Press. 3. Knutsen, Oddbjørn (2011): Hva er nytt i evnetesten WISC-IV? Tolkningsprosessen. Kurs for pedagogisk-psykologiske rådgivere ved PPT Ytre Helgeland Kursleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen. Høgskolen i Nesna. 4. Knutsen, Oddbjørn (2011): Hva er nytt i evnetesten WAIS-IV? Tolkningsprosessen. Kurs for pedagogisk-psykologiske rådgivere ved Rana PPT Kursleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen. Høgskolen i Nesna. 5. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre: (2011): Kurs for lærere om lese- og skriveprosessutviklingen og presentasjon av en kartleggingsprøve for å avdekke lese- og skriveferdighet hos elever på 9. og 10. trinn. Utprøving av KALS-testen for elever på 9.trinn for standardiseringsarbeidet. Skolebesøk til Dønna barne- og ungdomsskole Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 6. Knutsen, Oddbjørn (2011): Hva er nytt i evnetesten WISC-IV? Tolkningsprosessen. Kurs for pedagogisk-psykologiske rådgivere ved Rana PPT Kursleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen. Høgskolen i Nesna. 7. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre: (2011): Lån en forsker Forskningsdagene 2011 Kurs for lærere om lese- og skriveprosessutviklingen og presentasjon av en kartleggingsprøve for å avdekke lese- og skriveferdighet hos elever på 9. og 10. trinn. Utprøving av KALS-testen for elever på 9.trinn for standardiseringsarbeidet. Skolebesøk til Gjerøy skole Side 177

178 Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 8. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre: (2011): Kurs for lærere om lese- og skriveprosessutviklingen og presentasjon av en kartleggingsprøve for å avdekke lese- og skriveferdighet hos elever på 9. og 10. trinn. Utprøving av KALS-testen for elever på 9.trinn for standardiseringsarbeidet. Skolebesøk til Dønna barne- og ungdomsskole Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 9. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre: (2011): Lån en forsker Forskningsdagene 2011 Kurs for lærere om lese- og skriveprosessutviklingen og presentasjon av en kartleggingsprøve for å avdekke lese- og skriveferdighet hos elever på 9. og 10. trinn. Utprøving av KALS-testen for elever på 9.trinn for standardiseringsarbeidet. Skolebesøk til Gjerøy skole Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 10. Knutsen, Oddbjørn (2011): Fagfellevurdering av kapittel (artikkel) i vitenskapelig antologi: Entreprenørskap som verktøy og arbeidsmåte (arbeidstittel). Tittel på kapittel (artikkel): Aksjonsforskerens utfordringer i klasseromsforskningen. Forlag: Tapir Academic Press. 11. Knutsen, Oddbjørn (2011): Dagskurs om bruk av web-basert veiledning i forbindelse med spesialundervisning for trinn og trinn. Herøy skole, den Samarbeidspartnere: PPrådgiver Elbjørg Larsen, PPT Ytre Helgeland. Lærer Laila Lorenzen, Dønna barne- og ungdomsskole. Kursleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 12. Knutsen, Oddbjørn, Larsen Elbjørg og Bratteng, Sylvi (2010): Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett. Kap. 5, I: Sjøvoll, Jarle (red) (2010): Læring ved erfaringsdeling i praksis. Praksisrettet veiledning i grunnopplæringa. Bodø: Høgskolen i Bodø. 13. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2010): Prosjekt KALS 9. årstrinn. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 9. årstrinn. Presentasjon for lærere, elever og foreldre ved Nesna skole, den Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 14. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre: 2010: Lån en forsker. Skolebesøk til Løkta Oppvekstsenter Kurs for lærere om lese- og skriveprosesser og vansker. 15. Knutsen, Oddbjørn (2010): Prosjektdesign og metodologiske utfordringer. Framlegging av paperskisse. Forskerkurs (PhD) i Steigen om Metodemangfold og Metodologi. Kvalitative metoder i profesjonsfagene. Universitetet i Tromsø. 16. Knutsen, Oddbjørn (2010): PVG-delprosjekt 4. Pedagogiskpsykologisk tjeneste på nett. Innlegg på nettverksmøte for lederne i PP-tjenesten på Helgeland og Logopedisk senter i Nordland, den Knutsen, Oddbjørn og Larsen, Elbjørg (2010): Utvikling av webbaserte PP-tjenester. På vei mot en ny veiledningsmodell? Kapittel s ) I: Aamotsbakken, Bente (red)(2010): Læring og 94 Side 178

179 medvirkning. Oslo: Universitetsforlaget. 18. Knutsen, Oddbjørn (2010): KALS-testen. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Kurs for lærere ved Mo ungdomsskole, den Bruk av testmateriellet med lærerveiledning og testgjennomføring blant 89 elever på 10. årstrinn i forbindelse med standardiseringsarbeidet for testen. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 19. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2010): KALS-testen. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Kurs for lærere ved Selfors ungdomsskole, den Bruk av testmateriellet med lærerveiledning og testgjennomføring blant 60 elever på 10. årstrinn i forbindelse med standardiseringsarbeidet for testen. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 20. Knutsen, Oddbjørn og Larsen, Elbjørg (2010): PVG-delprosjekt 4. Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett. Innlegg på fagstyremøte for PPT Ytre Helgeland, den Knutsen, Oddbjørn (2010): Sikkerhetsskjema ved bruk av læringsplattform i pedagogisk-psykologisk veiledning i elevsaker om spesialundervisning. Dette sikkerhetsskjemaet er ment å skulle sikre personvernet når det gjennomføres elektronisk veiledning fra saksbehandler i PPT og til lærere, elever og foreldre i elevsaker om spesialundervisning. Nesna: Høgskolen i Nesna. 22. Knutsen, Oddbjørn (2010): Fenomenologisk basert prosjektveiledning. Refleksjoner i tilknytning til veiledning i PVGdelprosjektet PP-tjeneste på nett (Helgelandsprosjektet). S Fagartikkel i Skolepsykologi nr. 1, Tidsskrift for pedagogisk-psykologiske tjeneste. Gran: Utgitt av Forum for psykologer i kommuner/fylkeskommuner. ISSN Knutsen, Oddbjørn (2009): PVG-prosjektet. Et prosjekt om Praktisk Veiledning i grunnopplæringen og oppbygging av en database via en dataplattform. De ulike delprosjektene med fokus på delprosjektet om utprøving av pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett. Plenumsforedrag på den nordiske konferansen Gemensamma Vägar 2009, Lycksele, Sverige, den Knutsen, Oddbjørn (2009): PVG-delprosjekt 4. Pedagogiskpsykologisk tjeneste på nett. Hovedrapport (116 sider). Skriftserien nr. 73. Nesna: Høgskolen i Nesna. ISBN ISSN Knutsen, Oddbjørn, Larsen, Elbjørg, Bratteng, Sylvi (2009): PVGdelprosjekt 4. Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett. Delprosjektrapport til Norges Forskningsråd Kortversjon (26 sider). Nesna: Høgskolen i Nesna. 26. Knutsen, Oddbjørn (2009):Refleksjon over egen praksis. En fenomenologisk tilnærming. Forelesning for prosjektlærere i Friluftsprosjektet. Polarsirkelen Friluftsråd. Umbukta Fjellstue, den Knutsen, Oddbjørn (2009):Innovasjonsarbeid i skolen. Modell for 95 Side 179

180 innovasjonsarbeid.. Forelesning for prosjektlærere i Friluftsprosjektet. Polarsirkelen Friluftsråd. Umbukta Fjellstue, den Knutsen, Oddbjørn (2009): Det nevrale grunnlaget for læring og utvikling, med fokus på persepsjonsblokka den integrerende hjernefunksjonen. Forelesning for prosjektlærere i Friluftsprosjektet. Polarsirkelen Friluftsråd. Umbukta Fjellstue, den Knutsen, Oddbjørn (2009): Kurs i kvalitativ analyse for deltakerne i prosjektgruppen til PVG-delprosjekt 4: PP-tjeneste på nett. Helgelandsprosjektet. Tonnes, den Knutsen, Oddbjørn (2009): Prosjekt KALS 10. årstrinn. Utvikling og utprøving av en prosessinitierende kartleggingsprøve for å avklare lese- og skriveferdigheter hos elever i 10. årstrinn, og som grunnlag for standardisering av prøven for 9. og 10. årstrinn. Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nesna og 10. årstrinn ved to prosjektskoler. Delprosjektrapport 1 (77 sider). Skriftserien nr. 72. Nesna: Høgskolen i Nesna. ISBN ISSN Knutsen, Oddbjørn (2009): Utvikling og utprøving av en prosessinitierende kartleggingsprøve for å avklare lese- og skriveferdighetene hos elever i 10. årstrinn, og som grunnlag for standardisering av prøven for 9. og 10. årstrinn. Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nesna og 10. årstrinn ved to prosjektskoler. Innlegg på fagseminar for ansatte ved PPT Ytre Helgeland, den Knutsen, Oddbjørn (2009): Fenomenologisk basert prosjektveiledning. S Fagartikkel (11 sider) I: Risberg, Toril (2009) (red): Pedagogiske utfordringer i et fenomenologisk perspektiv. Bodø: Høgskolen i Bodø. Praktisk pedagogisk veiledning i grunnopplæringa (PVG-prosjektet). 33. Knutsen, Oddbjørn (2009): Innlegg ved KD-statsrådens besøk den , om spesialpedagogisk utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Nesna. 34. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2009): KALS-testen. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Kurs 1 for lærere ved Sandnessjøen ungdomsskole, den Bruk av testmateriellet med lærerveiledning og testgjennomføring blant 100 elever på 10. årstrinn i forbindelse med standardiseringsarbeidet for testen. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 35. Knutsen, Oddbjørn (2008): Fenomenologisk basert prosjektveiledning. Refleksjoner i tilknytning til veiledningen av PVG-delprosjektet PP-tjeneste på nett. Paper i tilknytning til forskerkurs for førstelektorer og deltakere innenfor forskerutdanning (PhD) (18 sider). Bodø: Høgskolen i Bodø. 36. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2008): KALS-testen. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som 96 Side 180

181 grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Kurs 1 for lærere ved Namsos ungdomsskole, den Bruk av testmateriellet med lærerveiledning og testgjennomføring blant 99 elever på 10. årstrinn i forbindelse med standardiseringsarbeidet for testen. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 37. Knutsen, Oddbjørn (2008): Forskning og kommunikasjon i framtidas PPT. Innspill i Utdanning nr november Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg kurs for nye lærerne og ledelsen ved Nesøy skole, og PPT Rana, den Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 39. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2008): KALS-testen. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Kurs 1 og 2 for lærere ved Herøy sentralskole, den Bruk av testmateriellet med lærerveiledning, testgjennomføring blant 22 elever på 10. årstrinn, resultatanalyse og tiltaksdrøfting i forbindelse med standardiseringsarbeidet for testen. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 40. Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg kurs for nye lærerne og ledelsen ved Rødøy skole, og PPT Rana den Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 41. Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg, orienteringsmøte for lærerne ved Husøy skole, den Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 42. Knutsen, Oddbjørn (2008): Forskning og kommunikasjon i framtidas PPT. Innspill i Utdanningsnytt. Lenke: aspx Nesna: Høgskolen i Nesna. 43. Knutsen, Oddbjørn (2008): Suksessfaktorer i fagteam-arbeid. Finnes de, eller må de skapes selv? Innlegg på personalseminar for ansatte ved PPT Ytre Helgeland. Dato: Nesna: Høgskolen i Nesna. 44. Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg, orienteringsmøte for lærerne ved Nesøy skole, den Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 45. Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt Hjelpeapparatet på nett. Prosjektplan. Innlegg på personalseminar for alle ansatte ved PPT Ytre Helgeland. Dato: Nesna: Høgskolen i Nesna. 46. Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt Tidlig innsats. Fokus på førskolebarn og overgangen barnehage-skole. Innlegg på møte i arbeidsgruppa, med framlegging av resultatet av analysen av en kartleggingsundersøkelse i samarbeidskommunene. Dato: Nesna: Høgskolen i Nesna. 97 Side 181

182 47. Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg, orienteringsmøte for lærerne ved Rødøy skole, den Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 48. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2008): KALS-testen. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Kursdag 2 for lærere ved Nesna skole, den Resultatanalyse og tiltaksdrøfting. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 49. Knutsen, Oddbjørn (2008): Sammenhenger mellom barns fysiske aktivitet og nevrale og kognitive utvikling. Pedagogiske utfordringer. Innlegg på fagsamling for deltakerskoler i regi av Friluftsrådet i Nordland, den Nesna: Høgskolen i Nesna. 50. Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjeneste på nett. PVGprosjektet. Innlegg, nettverksmøte for grunnskoler i Rødøy kommune, den Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 51. Knutsen, Oddbjørn (2008): Evaluering av arbeidet mot mobbing i fådeltskolen. Muligheter og hindringer i forbindelse med implementeringen av et nasjonalt program mot mobbing i fådelte skoler. Kvalitativ intervjuundersøkelse ved ei fådelt skole og kvantitativ spørreskjemaundersøkelse ved 8 fådelte skoler. Kortversjon (29 sider). I: Frederikkeserien- organ for FoUpublikasjoner. Høgskolen i Nesna nr.2/2008. ISBN Knutsen, Oddbjørn (2008): Utvikling av pedagogisk-psykologiske tjenester på nett. Fagartikkel (14 sider) I: Skolepsykologi nr. 4, Tidsskrift for pedagogisk-psykologiske tjeneste. Gran: Utgitt av Forum for psykologer i kommuner/fylkeskommuner. 53. Knutsen, Oddbjørn (2008): Utvikling av pedagogisk-psykologiske tjenester på nett. Fagartikkel (14 sider) Kap. 5 I: Sjøvoll, Jarle (red) (2008): Pedagogisk psykologisk tjeneste i endring. Praksisrettet aksjonsforskning som forbedringsstrategi. Bodø: Praktisk pedagogisk veiledning i grunnopplæringa (PVG-prosjektet). Høgskolen i Bodø. ISBN Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2008): KALS-testen. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Utprøving av KALS-testen. Kursdag 1 for lærere ved Nesna skole, den Teoretisk grunnlag, delprøvene, administrering og skåring. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 55. Knutsen, Oddbjørn (2008): Prosjekt PP-tjenesten på nett. PVGprosjektet. Innlegg, informasjonsmøte for alle ansatte ved Storforshei skole, den Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 56. Knutsen, Oddbjørn (2007): Prosjekt PP-tjenesten på nett. PVGprosjektet. Innlegg, informasjonsmøte for alle ansatte ved Midtbygda skole, den Nesna: Høgskolen i Nesna. 98 Side 182

183 Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 57. Knutsen, Oddbjørn (2007): Prosjekt PP-tjenesten på nett. PVGprosjektet. Innlegg, informasjonsmøte for alle ansatte ved PPT Ytre Helgeland, den Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 58. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): KALS-testen. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Kursdag 2 for lærere ved Utskarpen skole, den Resultatanalyse og tiltaksdrøfting. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 59. Knutsen, Oddbjørn (2007): Prosjekt PP-tjenesten på nett. PVGprosjektet. Innlegg, informasjonsmøte for alle ansatte ved Rana PPT, den Nesna: Høgskolen i Nesna. 60. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): KALS-testen. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Utprøving av KALS-testen. Kursdag 1 for lærere ved Utskarpen skole, den Teoretisk grunnlag, delprøvene, administrering og skåring. Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 61. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): Prosjekt KALS 10. årstrinn. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Forelesning ved workshop, Nordisk konferanse Gemensamma Vägar, Lycksele den Nesna: Høgskolen i Nesna. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 62. Knutsen, Oddbjørn (2007): Presentasjon av Spesialpedagogisk Helgelandsnett. Plenumsinnlegg. Nordisk konferanse Gemensamma Vägar, Lycksele den Nesna: Høgskolen i Nesna. 63. Knutsen, Oddbjørn (2007): Hva viser småbarnsforskningen om barns sosiale utvikling i tidlige leveår?: en kritisk gjennomgang av psykoanalytiske, læringspsykologiske og tilknytningsteoretiske forklaringer. Fagartikkel (24 sider). I: Frederikkeserien- organ for FoU-publikasjoner. Høgskolen i Nesna nr. 8/2007. ISBN Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): Prosjekt KALS 10. årstrinn. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Presentasjon for lærere, elever og foreldre ved Nesna skole, den Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 65. Knutsen, Oddbjørn (2007): Traumer i tidlige barneår, og konsekvenser i forhold til den nevrale utviklinga. Innlegg på personalseminar for alle ansatte ved PPT Ytre Helgeland, den Nesna: Høgskolen i Nesna. 66. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): Prosjekt KALS Side 183

184 årstrinn. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Presentasjon for lærere, elever og foreldre ved Utskarpen skole, den Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. 67. Knutsen, Oddbjørn og Ødegård, Kåre (2007): Prosjekt KALS 10. årstrinn. En prosessinitierende kartlegging av lese- og skriveferdighet som grunnlag for avhjelping av lese- og skrivevansker hos elever på 10. årstrinn. Utvikling av testmateriell og prosjektplan. Nesna/Korgen: Knutsen og Ødegård. Prosjektleder: Førstelektor Oddbjørn Knutsen, Høgskolen i Nesna. Øvrig relevant kompetanse /erfaring de siste 3-5 år Tilleggsinformasjon Hospitering som pedagogisk-psykologisk rådgiver ved PPT Ytre Helgeland siden høsten engasjert som pedagogisk-psykologisk rådgiver ved PPT Rana studieårene og arbeidet har i hovedsak omfattet evneutredning av barn, unge og voksne, samt rådgivning overfor saksbehandlerne ved tjenestekontorene, for lærere, for foreldre og for elever/klienter. Veiledning av masterstudenter i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Bodø. Intern sensor for masteroppgaver i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Bodø. Ekstern sensor for masteroppgaver i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Finnmark. Representant i referansegruppa for Master i logopedi ved Universitetet i Nordland. Internasjonalt nettverk: Nordisk forskernettverk i tilknytning til Gemensamma Vägar. Et nordisk konferansenettverk på fagområdet barn, unge og voksne med spesielle behov. Tiltredelse i forskernettverket: a) Nasjonalt nettverk: Prosjekt Praktisk veiledning i Grunnutdanningen (PVG). Et samarbeid mellom Høgskolen i Bodø med partnere ved Høgskolen i Nesna, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Statped Nord, Bodø -, Tromsø-, Rana-, Alstahaug- og Sortland kommuner representert ved skoler og PP-tjenesten i kommunene. Deltakende som prosjektleder for delprosjektet PP-tjeneste på nett Helgelandsprosjektet b) Regionalt nettverk: Deltaker i Spesialpedagogisk Helgelandsnett mellom PPT-kontorene på Helgeland, Logopedisk senter i Nordland og Høgskolen i Nesna. Var medvirkende til oppstarten av nettverket som koordinator før 2000, og i forbindelse med den nye samarbeidsavtalen som gjelder fra oktober 2006 Internasjonalisering siste 3-5 år: Bidragsyter som foreleser i plenum og i forbindelse med work-shops på det nordiske konferansesystemet Gemensamma Vägar 2007 og Side 184

185 NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste 3-5 år Tor-Helge Allern Dr. art Professor i drama/teater Allmennlærerutdanningen Bodø Lærerhøgskole Mellomfag idrett Norges Idrettshøgskole Drama årsenhet Bergen Lærerhøgskole Billedmediekunnskap Universitetet i Trondheim 1988 Hovedfag drama, film og teater Universitetet i Trondheim Dr. art Universitetet i Trondheim Kommunikasjonstrening for ansatte i helsesektoren anvendt teater i samarbeid med Professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, Anders Bærheim, forsker og tidligere skuespiller, Torild Jacobsen, Bergen, overlege Hans Henrik Strøm, sykepleier Åse Albertsen, sykepleier Ann-Iren Melstein, Helgelandssykehuset, avd. Sandnessjøen LAIV som læringsform: Hvordan virker levende rollespill (LAIV) i læreprosesser med tema innen historie, og hva er betingelsen for at LAIV fungerer som kreativ læringsform? prosjekt om Nord-Norge og 1814 i samarbeid med lærere ved Sandnessjøen ungdomsskole Øvrig relevant kompetanse /erfaring de siste 3-5 år Drama, kreativitet og estetiske læringsprosesser, prosjekt ledet av professor Aud B. Sæbø, Universitetet i Stavanger, finansiert gjennom Norges Forskningsråd som del av programmet PraksisFoU. Forsøk med dramaturgiske modeller i undervisning og læreprosesser. Anvendt drama i flerkulturelt arbeid (barn fra asylmottak), Kultur- og teaterverkstedet Fyret, Sandnessjøen Instruktør, skuespiller og produsent ved Kultur- og teaterverkstedet Fyret, Sandnessjøen Tilleggsinformasjon Dokumentasjon på FoU-samarbeid og nettverk (eksisterende + siste 3-5 år). Nettverk kan være både interne nettverk mellom fag i egen institusjon, regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Kommunikasjonstrening for ansatte i helsesektoren. Pilotprosjekt finansiert av Helgeland Regionråd, Helgelandssykehuset og Høgskolen i Nesna. Prosjektledere overlege Hans Henrik Strøm, Helgelandssykehuset og professor i drama/teater ved HiNe, Tor-Helge Allern. Prosjektansvarlig: Ingvild Dahl, Distriktssenteret, Laiv som læringsform Se også egen hjemmeside. Drama, kreativitet og estetiske læringsprosesser: Artikkel i Norsk Pedagogisk Tidsskrift 03/ Side 185

186 Medlem av redaksjonen og forskningsredaksjonen i Drama - Nordisk Dramapedagogiske Tidsskrift Internasjonalisering siste 3-5 år Utvekslingsprosjekt mellom Høgskolen i Nesna og universitet og teatergrupper i Kenya. Avtaler inngått med Kenyatta University, Nairobi, Moi University, Eldoret, og Institute for Performings Artists, ltd, Nairobi. Stoppet opp, bl.a. pga visumnekt etter opprør i Kenya ved nyttår 2007/2008. Undervisning på studiet Performing Multiculturalism, Internasjonalt semester, HiNe Utveksling med egen undervisning i Kaunas, Litauen, Erasmus, Intervju med en overlevende fra ghettoen i Vilnius. Deltakelse på nordiske dramakonferanse med paper: Drama Boreale 2009 Drama Boreale Side 186

187 Navn Stilling Utdanning (kun utdanning over fire måneder) Beata Godejord Førsteamanuensis PhD i humaniora, med spesialisering i pedagogikk, Universitet i Zielona Gora, Polen Master of Arts i pedagogikk, med spesialisering i kulturpedagogikk, Universitet i Zielona Gora, Polen Bachelor of Arts i filologi, med spesialisering i engelsk språk, Universitet i Zielona Gora, Polen Forsknings- og utviklingsarbeid de siste seks årene Erfaring fra utvikling av planer for studium årig lærerutdanning med spesialisering i barnetrinnet (1.til 3. klasse), Lærerhøgskolen i Legnica, Polen 2009 til d.d. utvikling av den internasjonale e-læringsmodulen i IKT og læring 1, ICT in Society and Work Life, Høgskolen i Nesna 2008 forsker tilknyttet prosjektgruppe ledet av dr. Elsa Løfsnæs, arbeidsfeltet: Moodle som et verktøy for å støtte læring, Høgskolen i Nesna forsker tilknyttet det norsk-polske institusjonsprosjektet Kids Digital World Exploring Didactics in Social Informatics and Distance Education (Høgskolen i Nesna og Universitet i Zielona Gora, Polen) Utvikling av den internasjonale e-læringsmodulen i IKT og læring 1, ICT in Society and Work Life, Høgskolen i Nesna Utvikling av enkeltkurs innen masterutdanningen i mediepedagogikk og pedagogiske risikoer med nye medier, samt utvikling av enkeltkurs innen bachelorutdanning i kommunikasjonsteori og mediekommunikasjon, Universitet i Zielona Gora, Polen Praksis relevant for studiet Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste seks år Internasjonalt arbeid innen europeiske programmer, og fra involvert i utviklingen av en Internasjonal Master i Kunnskapsledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Reviewer av Europeisk Doctoral Thesis om «Evaluating the Impact of Educational Policies with ICT in Practices of School», Universitetet i Sevilla, Spania 103 Side 187

188 NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste 3-5 år Veronica Isaksen Cand.polit Stipendiat pedagogikk Cand.polit pedagogikk Phd prosjekt: Evidensbasert praksis i skolen konsekvenser for forståelsen av profesjonalitet (avsluttes desember 2013) Artikkel: Isaksen, Veronica (sep 2011). Evidensbasert praksis og dannelse. Pedagogisk praksis i spenningsfeltet mellom evidens og dannelse. I Dobson, S & Steinsholt, K (red.), Hva er dannelse? Utsikt over et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir akademisk forlag. Øvrig relevant kompetanse /erfaring de siste 3-5 år Høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Nesna 104 Side 188

189 NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste 3-5 år Øvrig relevant kompetanse /erfaring de siste 3-5 år Anita Berg-Olsen Førsteamanuensis pedagogikk PhD Cand.polit. Spesialpedagogikk (1. avd.) Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehage og skole Ledelse i skolen Allmennlærerutdanning 3-årig Publikasjoner: 2010: Berg-Olsen, Anita. I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk. Rana Blad 2010 (1.februar) s.12-13, HINE Berg-Olsen, Anita. Kvalitet i små skoler. Skolenedlegging - i skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk; , HINE Berg-Olsen, Anita; Løfsnæs, Elsa. Kvalitet ved små og store skoler. Rana Blad 2010 (20.januar) s.10-11, HINE Berg-Olsen, Anita; Løfsnæs, Elsa. Kvalitet ved små og store skoler. Helgeland Arbeiderblad 2010 (22.januar), HINE 2009: Berg-Olsen, Anita. Aldersblanding med forankring i stadsorientert pedagogikk som didaktisk strategi i fulldelte skoler. Prøveforelesning PhD- UIT; , HINE Berg-Olsen, Anita. Barnehagen som identitetsskapende kontekst, et forskningsprosjekt i startfasen. Forskning i skole og barnehage/forskningsdagene; , HINE Berg-Olsen, Anita. Omsorg eller formål? Forskningsdagene 2009 [Avis] , HINE 2008: Berg-Olsen, Anita. Omsorg eller formål : rasjonalitet og dilemmaer i fådeltskolen. Tromsø: Universitetet i Tromsø 2008 (ISBN ) 312 s., HINE Berg-Olsen, Anita. Small schools in small communities: teaching and learning in context. European Conference on Educational Research (ECER) 2008, From Teaching to Learning?; , HINE Berg-Olsen, Anita. Små skoler i små samfunn - undervisning og læring i kontekst. LUFS - Landskonferanse 2008: Nærmiljøskolen - der ingen sto igjen og hang, Kunnskapsløftet i nærmiljøskolen; , HINE 2007; Berg-Olsen, Anita. Small schools in small communities: teaching and learning in context. Interskola 2007; , HINE Studieplaner og fagplaner for bachelor førskolelærer, pedagogisk ledelse, master i pedagogikk (søknad). Deltatt på nasjonalt nivå med ny studieplan for barnehagelærerutdanning. Sensor på masternivå og grunnutdanninger ved høgskoler og universiteter. Deltatt i kommisjonsarbeid til 105 Side 189

190 kompetansevurdering 1.nivå. Tilleggsinformasjon: 1. Nettverk for nyutdannete og nytilsatte lærere og førskolelærere ( ) 2. Forskernettverk Høgskolen i Nesna, Nordlandsforskning, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Bodø: Strategisk høgskoleprogram: Skole og oppvekst i spredtbygde områder. Høgskolen i Nesna, Prosjektleder: Karl Jan Solstad. 3. FoU-samarbeid Anita Berg-Olsen (Høgskolen i Nesna) og Båsmobakken barnehagen, Mo i Rana: Barnehagen som identitetsskapende kontekst. 4. Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS) 106 Side 190

191 NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste 3-5 år Øvrig relevant kompetanse /erfaring de siste 3-5 år Barbro Fossland Cand.polit. Høgskolelektor i pedagogikk : Artium (språk). Målselv Gymnas : VK1 i formingsfag/søm ved Høgtun videregående skole : VK1 i formingsfag/vev 1985: Cand.mag., Universitetet i Tromsø. (Mellomfag psykologi) 1992: Cand.polit., Universitetet i Tromsø. Eksamen avlagt ved forskningsgruppa for sosiologi/sosialpolitikk. Tverrfaglig hovedfagsoppgave psykologi/pedagogikk/sosiologi : Generell psykoterapi. Risk Terapi- og Meditasjonssenter, Brædstrup, Danmark (etterutdanning). 2006: Coaching og relasjonsledelse, Høgskolen i Akershus/Folkeuniversitetet. Hatt ansvar for utvikling av sosialpedagogiske studier og bedriftspedagogiske studier ved HiNe. Utviklet sosialpedagogiske studier for virtuelle klasserom/videokonferanse. Deltatt i Nordplus-nettverk om etablering av felles nordisk studium i spesialpedagogikk ( ) Deltaker i nordnorsk nettverk for utvikling av etterutdanning i skolerådgivning (UiT) Deltaker i nasjonalt nettverk for kompetanseutvikling i rådgivning (HiL) PhD-kurs m paper «Kvalitativ forskning: Samfunnsfaglig forskning i praksis» (UiT) Arbeid med eget forskningsprosjekt knyttet til «frafall» sett i lys av elevers danningsprosesser og identitetskonstruksjon.. Bidratt ved utvikling av studieplan for master i profesjonsrettet pedagogikk, HiNe : Styremedlem Forskerforbundet HiNe dd: Ansatterepresentant i høgskolestyret HiNe (valgt for 4-årsperiode i 2007 og 2011) : Seksjonsleder for pedagogikk HiNe. Hatt oppdrag som ekstern sensor ved mastereksamener i pedagogikk, Universitetet i Tromsø. Oversikt over faglige arbeider (publiserte/upubliserte): Fossland, Barbro og Frode Svartdal (1985): Evalueringsrapport - "Rus og trafikk" i Nordreisa. Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø. Forskningsoppdrag Edruskapsdirektoratet. Fossland, Barbro (1985): Tidlig kommunikasjonsutvikling en studie av MLU-utvikling blant førskolebarn. Delrapport i prosjektet Tidlig kommunikasjonsutvikling v. ansv. amanuensis Bertil Bjerkan, Universitetet i Tromsø. (1987) Informasjon og markedsføring. Delrapport i utredningen av Visjon Universitetet i Tromsø mot år 2000 v/arbeidsgruppe for informasjon og markedsføring. Svartdal, Frode og Fossland, Barbro (1988): Synesthesia - A Review And Discussion. Nordisk Psykologi 40: (1) Side 191

192 Fossland, Barbro (1992): Barnet som smertebærer. Hvordan barnet blir bærer av den usynliggjorte smerten i kulturen. Hovedfagsoppgave, Institutt for samfunnsvitenskap, Universitetet i Tromsø. (Unntatt offentlighet.) Fossland, Barbro (1993): Erfaringer fra ÅSOS-prosjektet et samarbeid mellom Åsgård sykehus og Tromsø sosialkontor. Innlegg ved sosialdepartementets konferanse om sosiale tjenesters innhold og kvalitet, Bolkesjø. Fossland, Barbro (1996): Om behov på psykiatrifeltet i Tromsø kommune. Erfaring fra et klientrettet prosjektarbeid med fokus på tung psykiatrisk problematikk. Sluttrapport fra samarbeidsprosjekt mellom sosialkontortjenesten i Tromsø kommune og Åsgård sykehus. Sosialdepartementets utviklingsprogram for sosialkontortjenesten. ( ) Holdt diverse foredrag, kurs, workshops oa for bedrifter og enkeltpersoner innenfor egen psykoterapi-/konsulentpraksis: Stressmestring, kommunikasjon og samhandling (workshop i samarbeid med teaterinstruktør Mari Hagen) Stressfaktorer i familielivet (ulike kurs) Forebygging av stress, utbrenthet og sykdom i arbeidslivet (diverse foredrag og kurs) Egenutvikling i arbeid med klienter/brukere (kurs) Familiekonstellasjoner (familieterapeutiske workshops: assistert kursleder Tore Kval v/ Institutt for familiekonstellasjoner samt ledet egne workshops) Terapeutiske samtalegrupper med mer Fra utbrenthet til kreativitet (foredrag v/kvinnemesse 2000, Mo i Rana) Egenutvikling som indre reise (foredrag ) : Hovedansvar for utvikling av fagplaner for bachelorfordypning i sosialpedagogikk ved Høgskolen i Nesna: Grunnstudium i pedagogikk med fordypning i sosial- og spesialpedagogikk (30 stp), sosialpedagogikk 2 (30 stp) og sosialpedagogikk 3 (30 stp). Fossland, Barbro og Løfsnæs, Elsa (2007): Arbeid med å bevisstgjøre studentene deres læringsstiler og læringsstrategier. Konferanseinnlegg. Til 20 i stil: en Helgelandskonferanse om læringsstiler, læringsstrategier og metodefrihet, Høgskolen i Nesna. Fossland, Barbro ( ): Utvikling av studiemodell for 60 stp videreutdanning i rådgivning ved Høgskolen i Nesna. Utvikling av fagplaner for Rådgivning 1 (30 stp). Fossland, Barbro ( ): Utvikling av fagplaner for bedriftspedagogiske studier ved Høgskolen i Nesna. Fossland, Barbro (2010 -): Skolefrafall sett i lys av elevers danningsprosesser og identitetskonstruksjon i en seinmoderne kontekst. Pågående, eget forskningsprosjekt. Fossland, Barbro (2010): En belysning av metodespråk i kvalitativ forskning. Paper(5 stp) tilkn. Phdkurset «Kvalitativ forskning: Samfunnsfaglig forskning i praksis. Ulike metoder for å skaffe seg empirisk materiale i et samfunnsfaglig forskningsarbeid. SV-fak., Universitetet i Tromsø 108 Side 192

193 Fossland, Barbro (2010): Høgskolen i Nesna sin nye utdanningsmodell for rådgiving. Hvordan forholder høgskolen seg til de nasjonale føringene? Konferanseinnlegg. Rådgiving for å lykkes i utdanning og arbeid. Nordnorsk rådgiverkonferanse 2010, Rådet for høyere utdanning Nord- Norge/Høgskolen i Nesna. Fossland, Barbro (2012): Dialogrettet undervisning i virtuelle klasserom noen erfaringer. Seminarforedrag. «Modeller for fleksibel undervisning erfaringer og visjoner for fremtiden.» Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna. 109 Side 193

194 NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste 3-5 år Øvrig relevant kompetanse /erfaring de siste 3-5 år Atle Ivar Olsen Dr. ing. Førsteamanuensis Dr. grad fra NTNU 2000 (biokjemi/havbruk) Sivilingeniør fra NTH 1993 (biokjemi/havbruk) Prosjektleder for Prosjektet: Utdanning av lærere i naturfag. Er utdanningen relevant for undervisningen i skolen? År: , 6 deltagere inkludert meg. Masterleder, master i profesjonsretta naturfag, Høgskolen på Nesna, 2010 fortsatt Veileder på følgende Naturfagdidaktiske masteroppgaver: Kjetil Olsen, Naturfag i en kulturhistorisk ramme, Masteroppgave, Høgskolen på Nesna. Siw-Elin Eidissen, Bevaring av Biodiversitet og grunnskolens nye læreverk, Masteroppgave, Høgskolen på Nesna. Ingebjørg A. Ellingsen, Fra ønske til Handling. Mange naturfaglærere ønsker å drive elevaktiv undervisning. Hvorfor gjør de det ikke? Og hvorfor ønsker de å ha en elevaktiv undervisning? Masteroppgave, Høgskolen på Nesna. (Jeg veileder for tiden 4 master studenter/oppgaver ved Høgskolen på Nesna om: bruk av flervalg/essay oppgaver i naturfag/kjemi på videregående om holdninger og interesse for naturfag hos 4. klassinger sammenheng mellom formell kompetanse og resultater på TIMSSprøver i naturfag) Bruk av vurdering i naturfagundervisningen) Tilleggsinformasjon: 1. Dokumentasjon på FoU-samarbeid og nettverk (eksisterende + siste 3-5 år). Nettverk kan være både interne nettverk mellom fag i egen institusjon, regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Deltagelse på internasjonale konferanser: XIV IOSTE Symposium, Bled, Slovenia, Socio-cultural Science and Technology Education: and Human Values in XIII. IOSTE symposium on the use of science and technology education for peace and sustainable development, September 2008, Pine Bay Holiday Resort, Kusadasi, Turkey. (Vi har fått akseptert et paper ved IOSTE 2012 i Hammamet, Tunisia (28. oktober 3. november), så jeg vil delta på IOSTE XV senere i år) 110 Side 194

195 Deltagelse ved nasjonale naturfagdidaktiske konferanser/seminar: Naturfagkonferansen, Blindern, Oslo, Masterseminar Lurøy, Jeg var ansvarlig for arrangementet om oppdatering av masterplaner, veiledning og publisering fra masteroppgaver, 8 deltagere. Masterseminar Tomma, Nesna, Kvantitative metoder i naturfagdidaktikk. Ledet av Professor Svein Lie, UiO. 12 deltagere. Masterseminar Tomma, Kvalitative metoder i naturfagdidaktikk Ledet av Førsteamanuensis Stein Dankert Kolstø, Universitetet i Bergen. 12 deltagere. Seminar Trondheim, NTNU, Realfagbygget, (Nina E. Arnesen, UiO, Stein Dankert Kolstø, UiB, Phil Scott (University of Leeds) og Tine Wedege, Malmø Høgskola). Seminar om forskning i naturfagdidaktikk, NTNU, Naturfagkonferansen, Blindern, Oslo, Naturfag i Nord, Nesna, September Høgskolen i Nesna. Internasjonalisering siste 3-5 år Samarbeid med Dr. Shiho Miyake, Kobe College, Japan. Hun har vært på Nesna flere ganger og er med på en søknad om midler i Strategisk Høgskoleprogram Publikasjoner de siste 5 årene: Henanger, F., Tveita, J. and Olsen, A. I Use of structured drama in science lessons the connection between education and classroom practice for science teachers. Paper er akseptert for publisering og vil bli lagt frem på konferansen IOSTE 2012, i Hammamet, Tunisia (28. oktober 3. november). Olsen, A. I., Henanger, F., Pedersen, B. S., Sørmo, W. and Tveita, J. (2010). How useful was our science education for science teachers in real classroom situations? In: Socio-cultural and Human Values in Science and Technology Education: XIV IOSTE Symposium, Bled, Slovenia, International Organization for Science and Technology Education, 2010 ISBN pp Sørmo, W., Pedersen, B. S., Henanger, F., Tveita, J. and Olsen, A. I. (2010). What is going on in the Norwegian science classroom? In: Socio-cultural and Human Values in Science and Technology Education: XIV IOSTE Symposium, Bled, Slovenia, International Organization for Science and Technology Education ISBN pp Ellingsen, I., Olsen, A. I. and Sørmo, W. (2010). What hinder science teachers in secondary school from changing their teaching practice in wanted direction? In: Socio-cultural and Human Values in Science and Technology Education: XIV IOSTE Symposium, Bled, Slovenia, International Organization for Science and Technology Education ISBN pp Side 195

196 Kjørsvik, E., Olsen, C., Wold, P. A., Hoehne-Reitan, K., Cahu, C. L., Rainuzzo, J., Olsen, A. I., Øie, G., Olsen, Y. (2009). Comparison of dietary phospholipids and neutral lipids on skeletal development and fatty acid composition in Atlantic cod (Gadus morhua). Aquaculture. 295 ( ). Olsen, A. I., Henanger, F. H., Klepaker, T., Pedersen, B. S., Sørmo, W. and Tveita, J. (2008). Teacher's attitude to science education and implications for their teaching of science in school. Proceedings of the XIII. IOSTE symposium on the use of science and technology education for peace and sustainable development, September 2008, Pine Bay Holiday Resort, Kusadasi, Turkey, 2008, s , Palme publications. Populærvitenskapelige artikler: Naturfagdidaktiske: Olsen, A. I. og Tveita, J. (2012). Masterutdanning i profesjonsretta naturfag ved Høgskolen på Nesna studiet for de som har lyst til å bli en ressurslærer i naturfag! Naturfag nummer (ikke kommet ut ennå ) Henanger, F. H. og Olsen, A. I. (2008). Utdanning av lærere i naturfag: Er utdanningen relevant for undervisning i skolen? Informasjonsavisen Forskningsdagene Side Side 196

197 NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste 3-5 år Øvrig relevant kompetanse /erfaring de siste 3-5 år Kathrin Olsen Mastergrad i tilpassa opplæring, spesialpedagogisk profil Høyskolelektor Førskolelærerutdanning 1 avd spesped. 2. avd. spes ped. leksologi, Master i tilpassa opplæring Bokprosjekt Spesialisert, men nært. (Autismeteamet i Nordland, Barne og ungdomspsykiatrien) ISBN: : Utvikling/utprøving av foreldreveiledningsprogram tilpasset foreldre til barn med autismespekterdiagnoser(autismeteamet i Nordland/Masteroppgave) ISBN: d.d: Spesielt sårbare barn med autismespekterdiagnoser. Forskningsprosjekt. (Casestudie med kvalitative og kvantitative undersøkelser). Ferdigstilles vår d.d: Bokprosjekt Pedagogiske utfordringer i arbeidet med barn og unge med ASD. Samarbeid med Universitetet i Oslo, Nasjonal kompetanseenhet for autisme ved Rikshospitalet, Statped Vest i Bergen og Åsveien skole i Trondheim, avtale om utgivelse med Gyldendal Akademisk. Ferdig førsteutkast vår Rådgiving og veiledning på individ, gruppe og systemnivå i Barne og Ungdomspsykiatrien. Spesialpedagogisk kartlegging og utredning. Kunnskap om autismespekterdiagnoser, andre utviklingsforstyrrelser og utfordrende atferd, samt iverksetting av tiltak på ulike nivå. Deltatt på obligatoriske dr. grads kurs tilsvarende 15 studiepoeng ved Universitetet i Oslo Vitenskapelig metode Vitenskapsteori Tilleggsinformasjon: 1. Bokprosjektet Spesialisert men nær: 2. Spesielt sårbare barn: _document_id=35568&p_parent_id=36179&lan=2 3. Veiledningsprogram for foreldre til barn med autismespekterdiagnoser 4. Bokprosjekt; Pedagogiske utfordringer i arbeidet med barn og unge med ASD Side 197

198 Vedlegg 12: Publikasjonsliste 2011 Løfsnæs, Elsa. Lærerstudentenes teori- og praksistilknyttede læring. Psykologi i kommunen 2011 ; Volum 46.(5) s HINE Løfsnæs, Elsa. To lærerstudenters refleksjoner over egen undervisning og seg selv i de undervisningskulturelle sammenhenger. Psykologi i kommunen 2011; Volum 46.(2) s HINE 2010 Løfsnæs, Elsa. Lærerstudenters beskrivelser og forståelse av egen læring som grunnlag for didaktisk kompetanse. Norsk pedagogisk tidsskrift 2010 ; Volum 94.(4) s HINE 2009 Løfsnæs, Elsa. Samfunnets kompetansekrav utviklet i små skolemiljøer. Skolepsykologi 2009 ; Volum 44.(5) s HINE Løfsnæs, Elsa. Tilpasset opplæring i et inkluderingsperspektiv. Spesialpedagogikk 2009 ; Volum 74.(5) s HINE 2008 Løfsnæs, Elsa. Challenges in the Norwegian School System and the Road Ahead as seen from a Didactic Perspective. The New Educational Review 2008 ; Volum 14.(1) s HINE Løfsnæs, Elsa. Hva resultatmåling forteller om undervisning. Analyse av dannelsesperspektiver i lese- og skriveopplæringen. I: Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar. Cappelen Damm Akademisk 2008 ISBN HINE 2006 Løfsnæs, Elsa. Rola nauczyciela w perspektywie przyszlosci. I: Nauczyciel jutra. Wydawnictwu Adam Marszalek 2006 ISBN s HINE 2004 Løfsnæs, Elsa. Lærerutdanningen som modell-læring for læreryrket. I: Norsk lærerutdanningsdidaktikk i endring. Læring, undervisning og danning i lys av ny forskning.. Høyskoleforlaget 2004 ISBN s HINE 2003 Løfsnæs, Elsa. Et forståelsesgrunnlag for profesjonsretting av lærerutdanningen. I: Koordinert lærerutdanningsdidaktikk? Ideer og erfaringer. Høgskolen i Oslo ISBN HINE 114 Side 198

199 2000 Løfsnæs, Elsa. Teachers' Thinking and Planning In the Subject of Social Studies in Small Non-Graded Schools in Norway. I: Issues Affecting Rural Communities (II). Proceedings of the International Conference [on] Rural Communities & Identities in the Global Millennium (Nanaimo, British Columbia, Canada, May 1-5, 2000). Nanaimo: Rural Communities Research & Development Centre, Malaspina University College 2000 s HINE Myrvoll, Marit Fåkvam. Tiltak i skolen som kan fremme sosial kompetanseutvikling hos barn med ADHD. I: Liv og læring i skolen - skolens danningsmandat. Universitetsforlaget 2006 s HINE 2005 Myrvoll, Marit Fåkvam. Is academie able to give students with attention disturbance an education according to their interest and intellectual capability? I: Lehre durch Forschung / research in teacher education. National / International. Krems: Pädagogischen Akademie der Diözese St.Pölten in Krems 2005 s HINE 2003 Myrvoll, Marit Fåkvam. AD/HD og sosial kompetanse. Spesialpedagogikk 2003 ;Volum 68.(4) s HINE Knutsen, Oddbjørn. Fenomenologisk basert prosjektveiledning. Refleksjoner i tilknytning til veiledning i PVGdelprosjektet "PP-tjeneste på nett" (Helgelandsprosjektet). Skolepsykologi 2010 ;Volum 45.(1) s HINE Knutsen, Oddbjørn; Larsen, Elbjørg. Utvikling av webbaserte PP-tjenester: på vei mot en ny veiledningsmetode? I: Læring og medvirkning. Universitetsforlaget 2010 ISBN s HINE Knutsen, Oddbjørn; Larsen, Elbjørg; Bratteng, Sylvi. Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett. I: Læring ved erfaringsdeling i praksis. Høgskolen i Bodø: Høgskolen i Bodø 2010 ISBN HINE 2009 Knutsen, Oddbjørn. Fenomenologisk basert prosjektveiledning : refleksjoner i tilknytning til veiledning i PVGdelprosjektet PP-tjeneste på nett. I: Pedagogiske utfordringer i et fenomenologisk perspektiv. Bodø: Høgskolen i Bodø, Profesjonshøgskolen 2009 ISBN s HINE 2008 Knutsen, Oddbjørn. Pedagogisk-psykologiske tjenester på nett innovasjoner med praktisk aksjonsforskning som utgangspunkt. Skolepsykologi 2008 ;Volum 43.(4) s HINE 115 Side 199

200 2006 Knutsen, Oddbjørn. Evaluering av arbeidet mot mobbing i fådeltskolen. Spesialpedagogikk 2006 ;Volum 71.(1) s HINE 2005 Knutsen, Oddbjørn. Hva er mobbing? Spesialpedagogikk 2005 ;Volum 70.(Årg. 70, nr 4) s HINE Isaksen, Veronica. Evidensbasert praksis og dannelse : pedagogisk praksis - i spenningsfeltet mellom evidens og dannelse. I: Dannelse : Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Tapir Akademisk Forlag 2011 ISBN s HINE Aakre, Bjørn Magne. Fra didaktikk til yrkesdidaktikk. Paideia 2011 (2) s HIT Aakre, Bjørn Magne. Methodology in Educational Research: a critical constructive perspective. Techne series: Research in sloyd education and crafts science. A 2011 (16) s HIT Aakre, Bjørn Magne. Technology and Design Education: from play to profession. Techne series: Research in sloyd education and crafts science. A 2011 (16) s HIT Aakre, Bjørn Magne; Hagen, Svein Thore. Fra fagbrev til ingeniør - et didaktisk perspektiv. UNIPED (Tromsø) 2011; Volum 34. (1) s HIT 2010 Aakre, Bjørn Magne. Apprentice Based Engineering Education. Seminar: Nagoya University; HIT Aakre, Bjørn Magne. Career Preparation and Selection in High School: a Norwegian Context. Vocational Education; HIT Aakre, Bjørn Magne. Career preparation and selection in High School: a Norwegian context. Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2010 (7) s HIT 116 Side 200

201 Aakre, Bjørn Magne. Contemporary Trends and Problems in Norwegian Education with focus on Bullying. Gifu Teacher Union; HIT Aakre, Bjørn Magne. Methodology in Educational Research: a Critical Constructive Perspective. Japan Society for Nordic Studies; HIT Aakre, Bjørn Magne. Norway. Culture, History and Education. Hasegawa English School; HIT Aakre, Bjørn Magne. Quality and trends in Arts, Crafts and design Education: a Norwegian perspective. Nordisk nettverk for yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk; HIT 2009 Aakre, Bjørn Magne. Ainu, a culture of silence? Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2009 (6) s HIT Aakre, Bjørn Magne. Cultural Capital and Identity: an empirical study with 213 children in Kongsberg in Quality in Education: International Seminar on Educational Research; HIT Aakre, Bjørn Magne. Hvor skal høgskolen ligge? Laagendalsposten 2009 s. 3-. HIT Aakre, Bjørn Magne. Philosophy of education in Norway. Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2009 (6) s HIT 2008 Aakre, Bjørn Magne. Education through Arts and Play. Conference of Association of Children Play and Handicraft; HIT Aakre, Bjørn Magne. Technology and Design Education: from Play to Profession. JSSTE, the Japanese Society for study on Technology Education; HIT Aakre, Bjørn Magne. Technology and Design Education: from Play to Profession. Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2008 (5). HIT Aakre, Bjørn Magne. Vocational Teacher Education: a Norwegian Context. JSSTE, the Japanese Society for study on Technology Education; HIT 117 Side 201

202 Aakre, Bjørn Magne. Vocational Teacher Education: a Norwegian Context. Bulletin of Institute of Vocational and Technical Education 2008 (5) s HIT Aakre, Bjørn Magne; Knutsen, Berit. Science and General Education: an empirical study. Nordic Educational Research Association, NERA- 08; HIT Aakre, Bjørn Magne; Mäki-Tuominen, Jaana. Trends in Craft and Design Education in Norway and Finland. Crafticulation & Education; HIT Aakre, Bjørn Magne; Randers-Pehrson, Anniken. Formgiving, kunst og håndverk i norsk skole. Techneserien : forskning i slöjdpedagik och slöjdvetenskap. B 2008 (15). HIT 2007 Aakre, Bjørn Magne. Formgivingsfag i videregående skole i Norge. NordFo's arbeidskonferanse i Linköping; HIT Aakre, Bjørn Magne. Skole er vilje til politisk handling. Laagendalsposten 2007 s. 2-. HIT Aakre, Bjørn Magne. Teknologi, design og dannelse. FORM 2007 ;Volum 41.(3) s. 4-. HIT Aakre, Bjørn Magne. Training the mentors. Innovation Circle; HIT 118 Side 202

203 Vedlegg 13: Dokumentasjon på FoU-samarbeid og nettverk Agreement between Nesna University College and University of Seville This agreement regulates a partnership between Nesna University College (NUC) in Norway and the University of Seville (US) in Spain. This agreement has priority on collaboration and exchange related to Science of Education with special focus on Master and Doctor programs in Pedagogy. The main units involved will be Institute of Teacher Education at NUC and the Department of Teaching and management, Faculty of Education at US. NUC and US will make further discussion, promote and support collaboration on other relevant areas as well I. FACULTY/STAFF EXCHANGE AND MOBILITY Both NUC and US invite and encourage faculty and staff from the partner institution to visit as lecturers, researchers or collaborators on projects related to Science of Educational, (Pedagogy), with special focus on Master of Education, Professionalization and Teacher Education. Arrangements must be negotiated on an individual basis, but both institutions will together make efforts to raise external funds to support and maintain a sustainable partnership. In case of no funds their home institution and visiting individual must bear financial responsibility and hold the host institution responsible only for making limited local arrangements depending on current conditions and resources available. II. INTERNATIONAL PROJECTS The following fields of combined work and study have been identified as potential areas for developing projects that may include an international dimension. The intent is not to limit cooperative efforts to these areas, but rather to use these areas as a starting point for developing joint initiatives with an international focus, through mutual consultation and agreement. Collaboration for developing research projects within Science of Education with special focus on areas like Teacher Professionalization, Didactics, Ethics in Education, Special Education, Social Education and Counseling and Digital Media in Education Joint research projects within same areas, both theoretically and trough research on practice in schools, kindergartens or other relevant educational institutions. Other related topics could be Educational Leadership, History of Education, Digital Media in Education and Social Communication, Assessment, School subjects and the practice of instruction. 119 Side 203

204 III. MASTER AND DOCTOR STUDENT EXCHANGE AND MOBILITY 5. Both NUC and US will promote mobility and exchange of Master and Doctor Students on Science of Education (Pedagogy). The mobility will include taking credits, attending lectures and to carry out comparative studies and research for their master or doctor thesis. Both partners will also promote collaboration between students after they graduate and start their practice in schools. 6. NUC will promote their Master Students to continue their academic career through a Doctor program at US, and US will do their best to make such programs successful. IV. PROGRAM COORDINATION Each University and their unit will nominate a program coordinator to ensure that the terms of this Agreement are carried out. Any changes to the program must be reviewed and approved by the program coordinator at both institutions prior to any change. V. DURATION AND AMENDMENT OF AGREEMENT This Agreement shall be in force and be binding upon the parties hereto for a period of three (3) years from the day of its signing by the last of the parties. This Agreement may be amended prior to the expiration of the foregoing period only by mutual consent. VI. TERMINATION OF AGREEMENT This Agreement may be terminated at the request of either institution, provided such request is made in writing at least twelve (12) months before termination is to become effective. Any termination of this Agreement must take into account the rights of students already participating or accepted for any exchange to complete their stay. At the end of the third year, a review will be initiated by both institutions to ascertain if the program should be continued and, if so, how it might be improved. It is agreed that if, at the end of the agreement no modifications are necessary, a letter to this effect signed by both parties will extend the agreement for three (3) additional years. This Agreement takes effect on the date it is executed on behalf of both institutions. University of Seville, Date / 2012 / Rector PhD. Alicia González Pérez/ Head of Dept. Nesna University College, Date / 2012 Svein Erik Forfang / Rector Hanne Davidsen / Head of Inst. 120 Side 204

205 Agreement between Nesna University College and University of Zielona Góra This agreement regulates a partnership between Nesna University College (NUC) in Norway and the University of Zielona Góra (UZG) in Poland. This agreement has priority on collaboration and exchange related to Science of Education with special focus on Master and Doctor programs in Pedagogy. The main units involved will be Institute of Teacher Education at NUC and the Faculty of Education, Sociology and Health Science at UZG. NUC and UZG will make further discussion, promote and support collaboration on other relevant areas as well I. FACULTY/STAFF EXCHANGE AND MOBILITY Both NUC and UZG invite and encourage faculty and staff from the partner institution to visit as lecturers, researchers or collaborators on projects related to Science of Educational, (Pedagogy), with special focus on Master of Education, Professionalization and Teacher Education. Arrangements must be negotiated on an individual basis, but both institutions will together make efforts to raise external funds to support and maintain a sustainable partnership. In case of no funds their home institution and visiting individual must bear financial responsibility and hold the host institution responsible only for making limited local arrangements depending on current conditions and resources available. II. INTERNATIONAL PROJECTS The following fields of combined work and study have been identified as potential areas for developing projects that may include an international dimension. The intent is not to limit cooperative efforts to these areas, but rather to use these areas as a starting point for developing joint initiatives with an international focus, through mutual consultation and agreement. Collaboration for developing research projects within Science of Education with special focus on areas like Teacher Professionalization, Didactics, Ethics in Education, Special Education and Social Education and Counseling. Joint research projects within same areas, both theoretically and trough research on practice in schools, kindergartens or other relevant educational institutions. Other related topics could be Educational Leadership, History of Education, Digital Media in Education and Social Communication, Assessment, School subjects and the practice of instruction. 121 Side 205

206 III. MASTER AND DOCTOR STUDENT EXCHANGE AND MOBILITY 7. Both NUC and UZG will promote mobility and exchange of Master and Doctor Students on Science of Education (Pedagogy). The mobility will include taking credits, attending lectures and to carry out comparative studies and research for their master or doctor thesis. Both partners will also promote collaboration between students after they graduate and start their practice in schools. 8. NUC will promote their Master Students to continue their academic career through a Doctor program at UZG, and UZG will do their best to make such programs successful. IV. PROGRAM COORDINATION Each University and their unit will nominate a program coordinator to ensure that the terms of this Agreement are carried out. Any changes to the program must be reviewed and approved by the program coordinator at both institutions prior to any change. V. DURATION AND AMENDMENT OF AGREEMENT This Agreement shall be in force and be binding upon the parties hereto for a period of three (3) years from the day of its signing by the last of the parties. This Agreement may be amended prior to the expiration of the foregoing period only by mutual consent. VI. TERMINATION OF AGREEMENT This Agreement may be terminated at the request of either institution, provided such request is made in writing at least twelve (12) months before termination is to become effective. Any termination of this Agreement must take into account the rights of students already participating or accepted for any exchange to complete their stay. At the end of the third year, a review will be initiated by both institutions to ascertain if the program should be continued and, if so, how it might be improved. It is agreed that if, at the end of the agreement no modifications are necessary, a letter to this effect signed by both parties will extend the agreement for three (3) additional years. This Agreement takes effect on the date it is executed on behalf of both institutions. University of Zielona Góra, Date / 2012 Prof. dr hab. inż. Tadeusz Kuczyński / Rector Dr hab. Ewa Narkiewicz-Niedbalec / Dean Nesna University College, Date / 2012 Svein Erik Forfang / Rector Hanne Davidsen / Head of Inst. 122 Side 206

207 Høgskolen er medlem i følgende nettverk: Erasmus Høgskolen har hatt studentutveksling og lærerutveksling gjennom bilaterale avtaler via Erasmus helt fra oppstarten av Erasmus. Vi har hatt studentutveksling og lærerutveksling, og i de senere år også samarbeid om FOU (Kirchliche Pädagogische Hochschule Wien, Krems, Østerrike). Vi har hatt lærerutveksling med Polen. University of the Artic Nordplus Høgskolen har hatt samarbeid med Högskolan i Härnösand, Midtuniversitetet i Sverige, og Haderslev Seminarium, Sønderjylland universitet, helt fra år 2000, lærersamarbeid og at grupper med studenter og lærere har møttes for felles undervisning. Dette samarbeidet varer ennå, etter hvert med nytilkomne ansatte. Nordisk forskernettverk i tilknytning til Gemensamma Vägar Vi har deltatt i et nordisk konferansenettverk mellom Norge, Sverige og Finland på fagområdet barn, unge og voksne med spesielle behov. Nasjonale nettverk Prosjekt Praktisk veiledning i Grunnutdanningen (PVG). Et samarbeid mellom Høgskolen i Bodø med partnere ved Høgskolen i Nesna, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Statped Nord, Bodø -, Tromsø-, Rana-, Alstahaug- og Sortland kommuner representert ved skoler og PP-tjenesten i kommunene. Deltakende som prosjektleder for delprosjektet PP-tjeneste på nett -Helgelandsprosjektet Deltakelse i LUFS (Landslaget for nærmiljøskolen) Regionale nettverk Deltatt i Spesialpedagogisk Helgelandsnett mellom PPT-kontorene på Helgeland, Logopedisk senter i Nordland og Høgskolen i Nesna, og var medvirkende til oppstarten av nettverket som koordinator før 2000, og i forbindelse med den nye samarbeidsavtalen som gjelder fra oktober FOU-samarbeid innen SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon mellom utdanningsinstitusjonene i Nordland). Samarbeid med høgskolen i Bodø om prosjektet Oppfølging av nyutdannede lærere og mentorutdanning. En pedagog har vært kritisk venn i et utviklingsprosjekt ved Høgskolen i Bodø. 123 Side 207

208 Lokale-/regionale nettverk Evaluering av Helsefremmende barnehage. Undersøkelse i barnehager som er tilknyttet Salten friluftsråd og Polarsirkelen friluftsråd. Et samarbeidsprosjekt med Idrettsseksjonen v/vidar Hammer Brattli. Dette er et oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland HEL-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom høgskolen og kommuner på Helgeland om lærerutdanningene. Oversikt over bilaterale avtaler (Erasmus): Erasmushogeschool Brussel Leuven University College CVU Søndrejylland University of Tartu Central Ostrobothnia University of Applied Sciences Riga Teacher Training and Education Management Academy Vilniaus kolegija / University of Applied Sciences Nicolaus Copernicus Universety University of Zielona Góra Szczecin University Academy of Business in Dabrowa Górnicza Universitatea Alexanderu Ioan Cuza Iasi Royal Conservatoire of Scotland Universidad Complutense de Madrid University of Sevilla University of Cadiz Högskolan Kristianstad University of Pardubice Ostravská Universita Belgia Belgia Danmark Estland Finland Latvia Latvia Polen Polen Polen Polen Romania Skotland Spania Spania Spania Sverige Tsjekkia Tsjekkia 124 Side 208

209 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/466-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 51/ Helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering / 2013 Saksopplysninger Det vises til OUP Rekruttering og markedsføring, milepæl nr. 9: Utarbeidelse av helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering. Planen inneholder forslag til strategiske valg og aktiviteter for å møte våre utfordringer og nå våre målsettinger. Økonomiske konsekvenser av planen må innarbeides i årsbudsjettet. Planen er utarbeidet av førstekonsulent Camilla Valle Bakke i samråd med markedsrådet. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner helhetlig handlingsplan for markedsføring og rekruttering 2012/ 2013 med de synspunkter som framkom på møtet. Side 209

210 Helhetlig handlingsplan for Markedsføring og rekruttering 2012/2013 Av Camilla Valle Bakke Førstekonsulent markedsføring og rekruttering Side 210