Konkurranse Nytt. Bonus svekker konkurransen

Transkript

1 Knkurranse Nytt Frbud mt bnuspptjening innenlands Knkurransetilsynet frbyr SAS, Braathens g Widerøe (SAS-gruppen) å gi passasjerene bnuspeng ved innenriks flyreiser. Frbudet gjelder fra 1. mai i år. Tilsynet ser frbudet sm nødvendig fr at det skal bli knkurranse i nrsk luftfart. Flyselskapene vil frtsatt kunne tilby bnuspptjening på internasjnale ruter. Det vil gså frtsatt være tillatt fr de reisende å bruke pptjente bnuspeng, både på innenriks- g utenriksruter. Etter Knkurransetilsynets ppfatning er det gde sjanser fr at tiltaket vil bringe nye aktører inn i elet nrske markedet. Det nrske innenriksmarkedet fr flyreiser er blant de største i Eurpa. Det vil være trafikkgrunnlag fr mer eim ett selskap på mange nrske innenriksruter. Knkurransetilsynet Nrwegian Cmpetitin Authrity Bnus svekker knkurransen Bnusprgrammene innebærer at -de reisende får størst frdeler når eie knsentrerer alle sine billettkjøp i ett selskap eller en allianse. Slik skaper bnusrdningen ljalitet til en bestemt allianse. Det fører til at knkurransen i markedet svekkes, slik at selskapene kan ta høyere priser enn de ellers ville ha mulighet til. Mnplsituasjnen i nrsk luftfart fører til unødig høye priser g dårligere tilbud til de reisende. Knkurranse i luftfarten har mtsatt virkning. Prisnedgangen sm kan ventes ved at SAS-gruppen får knkurranse, vil verstige eie frdelene sm enkelte ppnår gjennm bnusreisene. Dette vil kmme nrske frbrukere g bedrifter til gde g gi stre samfunnsøknmiske gevinster. '\ Overdrevne anførsler SAS-gruppen har sm sitt hvedargument mt et frbud mt bnuspptjening innenlands, hevdet at dette vil svekke deres knkurranseevne utenlands. Frdi bnusprgrammene premierer knsentrasjn m ett selskap, vil nrske reisende ifølge SAS-

2 Frts. fra side l gruppen ikke lenger ha like sterkt Knkurransetilsynets ppfatning ikke kunne brukes sm mtiv fr å velge ett av gruppens selskaper på utenlandsreiser. argument mt frbudet. En slik sidevirkning av frbudet Knkurransetilsynet frstår SAS-gruppens bekymring, men mener anførs g bedrifter til gde g inne vil kmme nrske frbrukere lene er verdrevne. Tilsynet mener det bære samfunnsøknmiske langt på vei er pp til flyselskapene gevinster. selv m de skal få økt eller redusert knkurransekraft utenlands sm følge Det eventuelle bedriftsøknmiske tap SAS av frbudet mt bnuspptjening innenlands. Det kmmer blant annet gruppen måtte lide, kan ikke an på hvrdan SAS-gruppen velger å veie tyngre enn behvet fr å anvende de bnuspengene sm nå åpne det nrske markedet fr knkurranse. blir «ledige», g på hvrvidt gruppen velger å knkurrere mer på pris. Flyselskapene har tre ukers frist fra Dersm frbudet mt bnuspptjening 18. mars, dersm de ønsker å klage innenlands likevel skulle medføre at Knkurransetilsynets vedtak inn fr SAS-gruppen møter skarpere knkurranse utenlands, vil dette etter Arbeids- g administrasjnsdepartementet. Gjennmgang av statlige rammeavtaler Ber tannlegene infrmere bedre m pris Knkurransetilsynet skriver i et brev til Den nrske tannlegefrening at tilsynet vil skjerpe ppfølgingen av frskriften m prispplysning fr tannlegetjenester. Bakgrunnen fr brevet er ppslag i media hvr det er påvist manglende prispplysning. Knkurransetilsynet ber i brevet m at Tannlegefreningen rienterer medlemmene m bestemmelsene i frskriften. Frskriften fastsetter tannlegenes plikt til å pplyse m tjenestene de tilbyr. Blant annet skal alle tannleger ha lett synlige prisppslag fr tjenester g prdukter, g de skal gså ha en prisliste sm kundene kan ta med. Tannlegene skal gså gi kundene et kstnadsverslag ved arbeider ver 2000 krner, g kundene skal ha en spesifisert regning. r.---, \. i., Knkurransetilsynet har fått i ppdrag av Arbeids- g administrasjnsdepartementet (AAD) å freta en kritisk gjennmgang av sentrale statlige rammeavtaler sm ligger under AAD. Tilsynet skal blant annet se på Statens avtaler fr kjøp av htelltjenester, ljeprdukter, mtrkjøretøyer, møbler g kntr- g data rekvisita. Knkurransetilsynet skal gi råd g veiledning slik at avtalene kan bidra til å fremme knkurranse. Gjennmgangen er en del av AADs handlingsplan i fem punkter fr å styrke knkurransepliti.kken. I handlingsplanen heter det at en skal sikre at statlige/ffentlige innkjøp bidrar til å stimulere knkurranse g etableringsmuligheter. Det er viktig å unngå at ffentlige innkjøp bidrar til å begrense knkurransen i markedene på krt eller lang sikt. Nen av de sentrale rammeavtalene er utfrmet slik at det kreves dispensasjn fra knkurranselvens frbudsbestemmelser. Knkurransetilsynet har vurdert slike avtaler hver gang de er blitt frnyet. Departementet ønsker nå at tilsynet skal freta en vurdering av de avtalene sm frvaltes av Statens frvaltningstjeneste/statskjøp g se m grunnlaget fr dispensasjnene frtsatt er til stede. Møbelbransjen: 1,5 milliner i frelegg fr ulvlig prissamarbeid Møbelprdusenten Aannø Elegante AS g møbelkjeden Bhus AS har hver vedtatt frelegg på krner fr brudd på knkurranselven. å begrense prisknkurranse på Aannø Elegantes prdukter. Derfr ppfrdret Bhus Aannø Elegante m å ta affære verfr viderefrhandlere sm ikke fulgte sedvanlig prisplitikk når det gjaldt Aannø Elegantes prdukter. ntiser Hjemfall EFTAs vervåkingsrgan ESA har knkludert med at den nrske knsesjnslvgivningen knyttet til vannfall er i strid med EØS-avtalens regler m fri etableringsrett i artikkel 31 g fri kapitalbevegelse i artikkel 40. Etter industriknsesjnslven av 1917 gis knsesjn nrmalt fr en begrenset peride på maksimalt 60 Nr KnkurranseNytt utgis av Knkurransetilsynet.lnfrmasjnsbladet blir publisert hver måned, unntatt i juli g august. Abnnement er gratis. Ansvarlig redaktør: Elin K. Kleven Redaktør: Liv K. Hammer Redaksjn: Vera Hlst Eckb redaksjn Eivind Klster-Jensen Cat A. Mørk Hanne Sterten Knut Wettermark Redaksjnen ble avsluttet 18. mars Abnnement kan bestilles hs Knkurransetilsynet Pstbks 8132 Dep 0033 OSLO Telefn: Telefaks: pst@knkurransetilsynet.n Aannø Elegante har vedtatt frelegg fr å ha påvirket prisfastsettelse til viderefrhandlere, mens Bhus har vedtatt frelegg fr å ha medvirket til dette. Knkurransetilsynet fretk en bevissikring hs Aannø Industri (senere Aannø Elegante) g Bhus i april 1999, hvr tilsynet beslagla bevis g tk pp frklaringer fra ansatte. I desember 2000 anmeldte tilsynet de t bedriftene til Økkrim fr brudd på knkurranselven, på bakgrunn av bevisene sm var funnet. Bhus ønsket På grunn av henvendelsen fra Bhus rettet Aannø Elegante flere sterke henstillinger til viderefrhandlere m at de skulle følge de veiledende prisene. Dersm henstillingene ikke ble fulgt, mistet viderefrhandlerne en del av sine privilegier. Bhus var den største kunden til Aannø Elegante, g salget til Bhus utgjrde rundt 50 prsent av AannØ Elegantes msetning på dette tidspunktet. Økkrim legger i skjerpende retning vekt på at frhldet har fregått ver lang tid g at Aannø Elegante faktisk år. Ved utløpet av knsesjnstiden skal installasjner verleveres Den nrske stat uten kmpensasjn, såkalt hjemfall. Regelen mfatter imidlertid ikke kmmuner, fylkeskmmuner eller fretak der Staten eier mer enn t tredjedeler, g slike har ubegrenset knsesjnstid så lenge vannfallet er i deres eie. iverksatte sanksjnene verfr nen av viderefrhandlerne. Frhldet pågikk i periden fra høsten 1997 til våren KnkurranseNytt 3/2002 KnkurranseNytt 3/2002 3

3 Glimt fra virksmheten 2001 ANTALL SAKER DERAV Presseklipp-bunken økte 75 prsent i fjr Knkurransetilsynet har til behandling en klage fra ne2cm m at Nkia nekter å selge mbiltelefner til dem. Fr å vurdere grunnlaget fr et eventuelt inngrep etter knkurranselven 3-10, må tilsynet se nærmere på frhldene fr kjøp, salg g distribusjn av mbiltelefner. Tilsynet har i den frbindelse bedt aktører i'mbiltelefnmarkedet besvare en rekke spørsmål. På det faglige mrådet har det vært intens etterfrskning av karteller g arbeid med kmpliserte ppkjøp g skadelige knkurransereguleringer. Fjråret var gså preget av mstillinger i frbindelse med nedlegging av Knkurransetilsynets åtte reginkntrer g etablering av en ny rganisasjn sentralt. Ved utgangen av 200 I hadde Knkurransetilsynet 113 ansatte. 61 medarbeidere sluttet i løpet av året (hvrav 45 var knyttet til reginkntrene), g det er ansatt 25 nye. Tilsynet dispnerte i 200 I 78 milliner krner g utførte ca. 120 årsverk. Kntrll med frbudene I frbindelse med mistanke m kartellsamarbeid er det gjennmført en rekke bevissikringer i tre saker, knyttet til bransjene asfalt, bygg g anlegg samt spedisjn. Frhørsretten tk til sammen 26 beslutninger m bevissikring i enkeltbedrifter etter knkurranselven 6-2. Det ble gså tatt 24 beslutninger m bevissikring i private hjem, men kun et mindretall av disse ble benyttet. I apri l 200 l ble elektr grssistene anmeldt til Økkrim. Det meste av salget av elektrisk installasjnsmateriell til bruk i bliger g næringsbygg skjer til elektrikere. Et htell i Stavanger er anmeldt i frbindelse med utveksling av infrmasjn m rm pris g bel eggstall. Husfliden Trmsø er gitt tvangs- Mbiltelefner mulkt g dessuten anmeldt til Økkrim fr vertredelse av pålegg m å levere bunadsstff til en systue. Markedsmakt g bedriftserverv Knkurransetilsynet har i 2001 behandlet 65 inngreps saker etter knkurranselven Det er fattet vedtak m inngrep i sakene m e-faktura BBS, prisregulering av bunadsstff fra Husfliden Trmsø, g gdkjenningsrdning fr våtrm. I tillegg er det vedtatt t frskrifter vedrørende maksimalprisreguleringen fr drsjer, hvr det ble fretatt en ppjustering av maksimalprisene på bakgrunn av kstnads- g prisutviklingen fr takstene i de mrådene sm ikke er prisregulert. Knkurransetilsynet har i 2001 behandlet 27 bedriftservervssaker. Tilsynet satte vilkår fr å gdkjenne fusjnen Sim Invest/Bri Barnvagnal' g Nrsk Kjøttsamvirkes ppkjøp av Gudmundsen Eiendm. T 16 av sakene fant tilsynet etter en mfattende vurdering ikke grunnlag fr inngrep etter knkurranselven Av saker i denne sanmlenheng kan nevnes SAS' ppkjøp av aksjer i Braathens, Aker Maritimes ppkjøp av aksjer i Kværner, Statkrafts ppkjøp av Skagerak Energi g GEHE AGs ppkjøp av Nrsk Medisinaldept. Dispensasjner I 200 l var 113 dispensasjnssaker til behandling etter knkurranselven 3-9. Det ble i 91 tilfeller gitt dispensasjn fr hele eller deler av samarbeidet det ble søkt m. 44 dispensasjner ntiser 53 Kntrll med frbudene Anmeldt 3 Tvangsmulkt 1 Bevissikringer 3 65 Markedsmakt Inngrep 3 Drsjefrskrifter 2 27 Bedriftserverv Inngrep Dispensasjner Avslått i sin helhet 6 Innvilget Uttalelser Høringssvar 85 Eget initiativ Prispplysning Kntrller 133 Prisu ndersøkelser 5 30 Urimelig pris Klager henlagt 30 mfattet samarbeid i kjeder eller grupper. Seks dispensasjnssøknader ble i sin helhet avslått. Arbeid relatert til EØS-avtalen Det har i 200 I vært arbeidet videre med Eurpakmmisjnens frslag til mdernisering av gjennmføringsbestemmelsene i EF-traktatens artikkel 81 g 82. Knkurransetilsynet har gså deltatt i drøftinger m endring av regelverkene fr fusjner, bøterabatter, mtrvgner, bagatellkunngjøring, lufttransprt g maritim transprt, g teknlgiverføring har vært drøftet. Knkurransetilsynet har deltatt på 43 EØS-relaterte møter i Brussel. Sakene har vært frdelt på 20 enkeltsaker g 23 regelverksaker. Tilgang til lkale telenett EFTAs vervåkingsrgan ESA inviterer til kmmentarer på en rapprt m frhldene fr tilgang til lkale telenett i EØSlandene. Bestemmelser m at det skal være tilgang på like g rettferdige vilkår ble inkrprert i EØS-avtalen i Rapprten er tilgjengelig på Økningen i det ttale antall presseklipp der Knkurransetilsynet annet fusjnen mellm Aker Maritime utver smmeren g høsten, sm blant er mtalt, økte med 75,8 prsent g Kværner, Streband/DnB/Sampsaken, dagligvaremarkedet, kraftmarkedet, telemarkedet g tilsynets bevis fra år 2000 til Tilsynet er blitt synliggjrt i langt sterkere sikringsaksjner. grad enn tidligere. Etter fire relativt stille måneder «eksplderte» antallet medieklipp i mai g hldt seg høyt resten av året. Det er telt ca klipp i løpet av hele året, mt 1830 i fjr. Nyheten m SAS' ppkjøp av Braathens-aksjer ble kjent mandag 21. mai, g i løpet av en uke mttk Knkurranseti lsynet 181 medieklipp med uttalelser fra tilsynet eller mtale av etaten. SASlBraathens-saken g bnusrdningene dminerte verskriftene i medieppslagene de påfølgende måneder. Selv m luftfart var jurnalistenes altverskyggende interessefelt i kntakten med Knkurransetilsynet i fjr, var det gså en del andre temaer sm ble gjengangere i massemediene Vil behandle kisker g butikker likt Knkurransetilsynet er frnøyd Knkurransefrtrinn med frslaget m å fjerne Dette gir kiskene g bensinstasjnene åpningstidslven, men synes ikke et knkurransefrtrinn i frhld til dagligvarefrretninger, mener Knkurransetilsynet. Redusert knkurranse m Barne- g familiedepartementet går langt nk fr å likestille kisker, butikker g bensinstasjner. dagligvarer utenfr alminnelige åpningstider kan være en av flere mulige faktrer sm bidrar til høyere priser i disse Tilsynet mener at åpningstidsbegrensninger på søndager g utsalgene, sammenlignet med priser i helligdager fr rdinære dagligvarebutikker må ppheves. Økt knkurranse kan kmme frbruker tradisjnelle dagligvarefrretninger. ne til gde gjennm økt tilgjengelighet Barne- g familiedepartementet går i et av dagligvarer, lavere priser g bedre høringsfrslag inn fr at det ikke skal vareutvalg. være åpningstidsbegrensninger fr nen utsalgssteder på hverdager. Men frslaget Knkurransetilsynet peker videre på at innebærer at det foltsatt vil være begrensninger på søndager g helligdager, med skille mellm dagligvarefrretninger, det kan være vanskelig å freta et klart unntak fr kisker g bensinstasjner. kisker g bensinstasjner. Dette bør bety at de gså skal ha de samme rammebetingelsene, mener tilsynet. I høringsuttalelsen skriver tilsynet at etterspørselen vil avgjøre hvilke aktører sm velger å hlde åpent. Bensinstasjner med større salgsareal Frslaget innebærer gså en knkurransevridning mellm bensinstasjner i frhld til kisker, frdi bensinstasjnene kan ha 50 prsent større salgsareal. Begrunnelsen fr dette er at bensinstasjnene gså skal selge bilrelaterte prdukter, men Knkurransetilsynet peker på at bensinstasjnene kan bruke plassen til et bredere utvalg av dagligvarer. 4 KnkurranseNytt 3/2002 KnkurranseNytt 3/2002 5

4 Løyverdningen fr drsjer bør legges m - Fr å få en effektiv g markedsrettet drsjenæring er det nødvendig å ppheve behvsprøvingen fr drsjeløyver g i stedet innføre en kvalifikasjnsbasert løyverdning, uttaler Knkurransetilsynet i Samferdselsdepartementets høring m utkast til lv m yrkestransprt. mulig, eller svært ineffektivt, å prdu- flere tilfeller vært transprt av mennes- peratørtilgang til infrastruktur g sere sluttprduktet uten denne. Tilbudet ker, gds, energi, eller infrmasjn. andre nødvendige prduksjnsmidler. av innsatsfaktren har vært kntrllert av en mnplist eller kllektivt av en Ntatet er knsentrert m analyse av Ntatet er gitt ut sm nr. 1/2002 i samarbeidende gruppe av aktører, g effektivitetsvirkningene av å verprøve serien Skrifter fra Knkurransetilsynet parallelletablering eller duplisering av private aktørers valg av frretnings- g til sendes gratis ved henvendelse til fasilitetene har vært ansett sm usannsynlig. frbindelse. Det gis en øknmisk tilsynet. Sakene har ftest invlvert tje nesteprduksjn. Sluttprduktene har i analyse av effektivitetsvirkninger g regulatriske utfrdringer ved å kreve Endringer i den svenske knkurranselven Flere fylkeskmmuner er restriktive til pprettelse av nye sentraler, tildeling av løyver g utvidelse av løyvedistrikter. Det finnes eksempler på at aktører sm har ønsket å starte pp en sentral, har fått avslag med begrunnelse i hensynet til vern av inntektsgrunnlaget til de eksisterende aktørene. Dette fører til at de eksisterende aktørene ikke pplever knkurransepress, g hindrer dermed effektiv drift g prisreduksjner. Dagens rdning med en behvsbasert løyvetildeling har skapt uheldige etabieringshindringer i de lkale markedene fr drsjekjøring. Flere steder har den lkale drsjesentralen mnpl på drsjetjenester. Dette har fått betydning fr service g prisnivå både fr enkeltkunder g fr strkjøpere av drsjetjenester, sm stat, fylkeskmmuner, kmmuner g bedrifter. Knkurransetilsynet mener derfr at en vergang til en kvalifikasjnsbasert Ft: InMedia/Geir Hlst-Jæger løyvetildeling, basert på krav til derfr ikke se at det kan være behv vandel, øknmisk evne g faglige fr en behvsbasert regulering. kvalifikasjner hs den sm skal utøve drsjetransprt, bør erstatte Knkurransetilsynet vil understreke at dagens rdning. I tillegg bør løyvegrensene ppheves. betydning fr kunders vurdering av en det ikke bare er prisen sm er av tjeneste. Drsjekunder er gså pptatt Det er pp til fylkeskmmunene å av drsjenes tilgjengelighet. Kundene legge til rette fr økt knkurranse i kan ved en ppheving av behvsprøvingen få økt ttalnytte av drsje drsjemarkedet ved å utvide løyvedistrikter g tillate etablering av nye sentraler g bstedløyver. Flere fylkes ventetid, bedre service g bedre tjenester, gså i frm av redusert kmmuner, hvedsakelig i de mrådene sm har fri prissetting, har vært tilpassede tjenester. frhldsvis liberale i dette arbeidet. Dersm behvsprøvingen fjernes, Erfaringsmessig er det i disse mrådene knkurransen fungerer best. Slik g kmplisert prisregulering. Etter pphører gså behvet fr en freldet Knkurransetilsynet frstår det, legges Knkurransetilsynets ppfatning bør det pp til at fylkeskmmunene skal det i stedet legges vekt på at sentralene praktisere løyverdningen liberalt ved ppfyller kravet m gd prispplysning. tildeling av nye løyver. Tilsynet kan Regulering av essensielle fasiliteter fr knkurranse Dktrinene m essensielle fasiliteter springer ut av knkurran sm beskriver de mest refererte sakene Knkurransetilsynet har gitt ut et ntat m essensielle fasiliteter, g gjør en selvgivningen i USA g EU. samfunnsøknmisk drøfting av slike Analyse g rettspraksis fremstår prblemstillinger. Ntatet er utarbeidet sm uklar, men det frhindrer av førsteknsulent Jan Tmas Owe ikke at dktrinene synes å leve i sm et innspill ved vurdering av inngrep etter knkurranselven beste velgående. Fellestrekk fr disse sakene er at de invlverer en dminant aktør i markedet fr Prblemstillingene ppstår i fol'bindeise med en prduksjnsfaktr sm en nødvendig innsatsfaktr g knflikt m andre aktørers tilgang til er nødvendig fr å fremstille et sluttprdukt, der det er enten ikke teknisk denne. Regjeringen i Sverige har lagt frem 21. februar. Hvedpunktet i frslaget er å innføre en reduksjn eller frem et frslag til endringer i knkurranselven. Hensikten tilbakeføring av bten fr selskaper sm hjelper til å avsløre karteller. med endringene er å fremme Svenske selskaper kan i dag få inntil avsløring av ulvlig samarbeid. 10 prsent av årsmsetningen i bt fr Bøtereduksjn, taushetsvern fr vertredelse av lven. Nå freslår de sm gir pplysninger g internasjnalt samarbeid er hved melder fra m vertredelsen av knkur regjeringen at de selskaper sm først punkter. ranselven, skal få ettergitt bten. Selskaper sm gjør etterfrskingen Endringene i knkurranselven ble lagt lettere, skal få en reduksjn i bten de Internasjnale samarbeidsfra Knkurranseplitikk antar en medlemslandene, pluss et faglig g stadig sterkere internasjnal administrativt sekretariat sm er lkalisert i Paris. dimensjn. Bakgrunnen er at markeder g bedrifter blir mer Kmiteens hvedarbeidsmråder er internasjnale. Samtidig har flere analyse av knkurransefrhld, håndheving av knkurranseregler, regulerings land de senere årene fått knkurranselvgivning - g refrmer g frhldet mellm handel mange vurderer å innføre det. g knkurranse. Kmiteen er gså pptatt av frhld i ikke-medlemsland, g Dette har ført til en intensivering av har sammen med andre kmiteer blant arbeidet med knkurranseplitikk i annet bidratt til refrmprsessene i 0stinternasjnale fra. Her gis en versikt Eurpa. ver de viktigste av disse. Det mest frmaliserte internasjnale samarbeidet OECD - Glbal Frum n finner sted innenfr rammen av EU g Cmpetitin EFTA. Disse mtales imidlertid ikke Glbal Frum n Cmpetitin er ett av videre her. åtte fra sm OECD har pprettet fr å øke kqntakten med ikke-medlemsland. OECD - Knkurransekmiteen Gjennm dette frumet søker OECD å Knkurransekmiteen i OECD er et dele kmpetanse g erfaringer med viktig internasjnalt frum fr utveksling av kmpetanse g erfaringer knyt nylig har fått, en knkurranselv land sm freløpig ikke har, eller først tet til knkurranseplitikk. Kmiteen givning. Frumet er således ikke kun består av delegater fra hvert av de 30 fr representanter fr knkurransepprinnelig fikk. Svenskene vil gså innføre taushetsvern fr de sm melder fra g gir infrmasjn m ulvlig samarbeid. I tillegg vil den svenske regjeringen åpne fr at Knkurrensverket skal gis mulighet til å bistå andre lands knkurransemyndigheter ved å hente inn infrmasjn g gjennmføre undersøkelser. Endringene i lven er planlagt å tre i kraft l. juli i år. myndigheter. Over 60 ikke-medlemsland har deltatt på de t første møtene. Frumet har gså viet ppmerksmhet til spørsmål m hvrdan knkurranseplitikk kan bidra til øknmisk utvikling. Det planlegges å gå inn på sammenhengen mellm knkurranseg frbrukerplitikk samt hva sm er den beste utfrmingen g plasseringen av en knkurransemyndighet innenfr et bredere frvaltningsperspektiv. Internatinal Cmpetitin Netwrk Hensikten med ICN er å gi knkurransemyndigheter ver hele verden et spesialisert, men likevel ufrmelt nettverk fr å ppretthlde regelmessige kntakter g håndtere praktiske knkurransespørsmål. Frumet er pprettet av g fr knkurransemyndigheter. Deltakelse er frivillig, men man regner med at de aller fleste av verdens knkurransemyndigheter vil delta. Arbeidet vil være prsjektbasert. Det 6 KnkurranseNytt 3/2002 KnkurranseNytt 3/2002 7

5 B-blad Returadresse: Knkurransetilsynet PB 8132 Dep 0033 OSLO Vedtak g uttalelser Vedtak V / Ahlsell AS g Alcatel Distribusjn AS Utkast til Ot.prp. m lv m endringer V / SAS, Widerøe g Braathens - knkurranselven inngrep mt bnusprgrammene EurBnus gwings - knjturranselven 3-9 jf. 3-1 g dispensasjn til prissamarbeid g markedsdeling fr leveranser av elektrinstallasjnsprdukter til Bravida ASA i alkhllven g spritlven g ppheving av alkhltilvirkningslven Situasjnen i det nrske mbilmarkedet V / Finansnæringens Hvedrganisasjn g Sparebankfreningen i Nrge - knkurranselven 3-9 jf 3-1 g rammeavtale mellm bankfreningene g utstedere av betalingskrt Høringssvar NOU 2002:3 Eierbegrensninger g eierkntrll i finansinstitusjner Frslag til kriteriedkument - «Miljmarkning av utemøbler» Oppnevnelse av gdkjente institusjner etter markeds V / Htellene i Chice Htels Scandinavia ASA - knkurranselven 3-9 jf. 3-1 første ledd - dispensasjn fr samarbeid m priser g rabatter i Nrdisk Htellpass Utkast til St.meld. m bedre miljø i byer g tettsteder Utkast til lv m yrkestransprt med mtrvgn g fartøy (yrkestransprt føringslven ge) Frslag til utredningsprgram fr gasstilførsel til Jæren lva) Ren Utvikling - gdkjenningsrdning fr renhldsbedrifter Frls. ji'a side 7 vil bli avhldt en knferanse i året. På de årlige møtene vil man evaluere a vsl u ttede prsjekter, drøfte de an befalingene sm freslås g ta stilling til nye prsjekter. Det er freløpig satt i gang t prsjekter - ett m prsessuelle frhld knyttet til flernasjnale erverv g ett m knkurransemyndigheters rådgivings- g påvirkningsrlle. Det legges vekt på at ICN skal utfylle g samarbeide med andre internasjnale rganisasjner sm OECD, UNCTAD g WTO. WTO WTO nedsatte en egen arbeidsgruppe fr handel g knkurranse i frbindelse med ministerknferansen i Singapre i På WTOs ministerknferanse i slutten av nvember 200 I ble det besluttet at man skal søke å sette i gang frhandlinger m en avtale m knkurranse etter neste ministermøte, sm vil finne sted i løpet av Arbeids- gruppen vil i denne sammenheng utre- de spørsmål knyttet til hvrdan en avta- le m knkurranse kan pprettes innenfr rammen av WTO. FN - UNCTAD UNCTAD har arbeidet med knkurranseplitikk sm virkemiddel til å skape øknmisk vekst i u-land siden begynnelsen av 1970-tallet. Det er blant annet utviklet en anbefaling m prinsipper g regler fr kntrll med knkultansebegrensende atferd. UNCTAD har siden 1980 gså hatt et mellmstat- lig frum fr knsultasjner knyttet til anbefalingen. Eurpean Cmpetitin Authrities ECA ble pprettet i 200 l g er et uffisielt frum fr knkurransedirektørene i EØS-mrådet. Så langt har det vært fkusert på spørsmål knyttet til samarbeid i frbindelse med flernasj- nale aksjeppkjøp g såkalte leniency- prgrammer. Nrdisk samarbeid Direktørene fr de nrdiske knkurransemyndighetene i Danmark, Finland, Færøyene, Island, Grønland, Nrge g Sverige samles t ganger i året. Hensikten er å ppretthlde et tett nettverk. Under møtene diskuteres blant annet samarbeid i internasjnale saker g faglige temaer. Det er gså pprettet et nrdisk nettverk fr gjensidig bistand i bekjempelse av karteller. Nettadresser OECD ICN WTO FN -UNCTAD c " ] 3 c " 'O e Q. '" C '".