MØTEBOK. Desse medlemmene møtte: Olav Moritsgård Karoline Råd Hans Myklebust Sigrunn Lundestad Arnfinn Ommedal

Transkript

1 GLOPPEN KOMMUNE ELDRERÅDET MØTEBOK Møtedato: Møtetid: Kl. 13:00 15:00 Møtestad: Gloppen heradshus, formannskapssalen Saksnr.: 013/14-017/14 Desse medlemmene møtte: Olav Moritsgård Karoline Råd Hans Myklebust Sigrunn Lundestad Arnfinn Ommedal Parti Forfall/møtte ikkje Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Kristin Sandal Sp Ingen Arnfinn Brekke Krf Ingen Ugilde Sak i forv.lova Følgjande varamedl. møtte Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Sjå sak 14/14! Sp.mål/interpell.: Synfaring: Diverse: Underskrifter: Olav Moritsgård Sekretær Arne Eikenes Einingsleiar Iren Knutsen Utheim i sak 16/14 Møtet var eit sammøte med rådet for funksjonshemma Olav Moritsgård Side 1

2 SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 013/14 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste 014/14 Referat- og orienteringssaker 015/14 Orientering om prosjekt Auka livsglede og inkluderande fellesskap gjennom frivillig arbeid 016/14 Orientering om arbeidet med kommunalt tilbod for akutthjelp med døgnopphald (KAD) 017/14 Ny kommunestruktur: Oppstart av arbeidet med kommunereforma Side 2

3 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Eldrerådet /14 Avgjerd av: Eldrerådet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 14/ Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste Møteboka frå eldrerådet sitt møte den 15. september i år blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber leiaren i rådet om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet. LEIAREN I ELDRERÅDET SI TILRÅDING: 1. Eldrerådet godkjenner møteboka frå sitt møte den 15. september Eldrerådet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 20. oktober ELDRERÅDET 013/14 VEDTAK: 1. Eldrerådet godkjenner møteboka frå sitt møte den 15. september Eldrerådet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 20. oktober Vedtaket var samrøystes. Side 3

4 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Eldrerådet /14 Avgjerd av: Eldrerådet Saksbehandlar: Arne Eikenes Referat- og orienteringssaker Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 14/1561 Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 14/11133 I Kommunal- og moderniseringsdeparteme ntet Orienteringssaker: Om Bilførar 65+ Rettleiar i medvirkning etter planog bygningslova RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka ELDRERÅDET 014/14 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. Side 4

5 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemma /14 Helse- og omsorgsutvalet /14 Avgjerd av: Helse- og omsorgsutvalet Saksbehandlar: Anita Lothe Objekt: Arkiv: F08 Arkivsaknr.: 12/ Orientering om prosjekt Auka livsglede og inkluderande fellesskap gjennom frivillig arbeid Ingen vedlegg Bakgrunn for saka: Frivilligsentralane i Gloppen, Eid, Hornindal, Stryn, Vågsøy og Jølster gjennomfører i 2014 prosjektet «Auka livsglede og inkluderande fellesskap gjennom frivillig arbeid». Prosjektet er støtta med kr ,- frå Helsedirektoratet. Gjennom prosjektet vil vi bevisstgjere folk i våre kommunar at frivillig arbeid/ - deltaking kan auke livskvaliteten, sikre eit sosialt nettverk og eit godt pensjonisttilvere. I fleire stortingsmeldingar vert det lagt opp til at offentleg og frivillig sektor må samarbeide for å få løyst oppgåver som ligg framfor oss. Til dette treng ein folk, og frivilligsentralane vil framleis vere viktige samarbeidspartar med kommunane for å få løyst oppgåver. Ei spørjeundersøkeing i prosjektet gjev oss nokre svar på kva som kan vere med på å «løyse ut» fleire frivillige. Det er framleis viktig å ha med seg at lovpålagde tenester kan ikkje «settast ut» til frivillige. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka ELDRERÅDET Dagleg leiar i Frivillegsentralen, Synnøve Grand Skaaden, orienterte. 015/14 VEDTAK: Eldrerådet tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes. Side 5

6 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemma /14 Helse- og omsorgsutvalet /14 Avgjerd av: Helse- og omsorgsutvalet Saksbehandlar: Anita Lothe Objekt: Arkiv: G0 Arkivsaknr.: 12/ Orientering om arbeidet med kommunalt tilbod for akutthjelp med døgnopphald (KAD) Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: I samhandlingsreforma er det bestemt at innan 2016 skal kommunane yte kommunal akutt hjelp med døgnopphald (KAD). Kommunane kan planlegge dette saman med andre kommunar eller på eiga hand. Gloppen kommune valde å ikkje vere med i det interkommunale samarbeidet i Nordfjord der KAD skulle lokaliserast på Eid knytt til lokalsjukehuset. Gloppen ynskte å planlegge kommunal akutt hjelp i kommunen fordi tilhøva låg godt til rette mellom anna fordi vi har eiga kommunal legevakt og plass til tilbodet på Gloppen omsorgssenter. Helse- og omsorgssjefen sette samen ei arbeidsgruppe for å førebu at Gloppen skulle opprette eige kommunalt tilbod for akutthjelp med døgnopphald, KAD. Gruppa var samansett av kommuneoverlege Benny Ø. Hansen, einingsleiar Iren Knutsen Utheim, helse- og omsorgssjef Ragnhild Eimhjellen og tillitsvald for NSF Anne Helene Vedvik. Gruppa har arbeidd i 2013 og fram til no i Gloppen har fått tildelt statstilskot, særavtale med Helse Førde er signert og tilbodet skal starte Det er tilsett sjukepleiar i 1,5 stilling for sjukepleiar. Saka var lagt fram som orienteringssak for Helse- og omsorgsutvalet Einingsleiar Iren Knutsen Utheim vil orientere om arbeidet som er gjort og plan for det vidare arbeidet. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Rådmannen kjem ikkje med tilråding i saka ELDRERÅDET Einingsleiar Iren Knutsen Utheim orienterte. Side 6

7 016/14 VEDTAK: Eldrerådet tar saka til orientering. Vedtaket var samrøystes. Side 7

8 GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Eldrerådet /14 Rådet for funksjonshemma /14 Kultur- og miljøutvalet /14 Oppvekstutvalet /14 Teknisk og landbruksutvalet /14 Administrasjonsutvalet /14 Helse- og omsorgsutvalet /14 Formannskapet /14 Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: 002 Arkivsaknr.: 14/ Ny kommunestruktur: Oppstart av arbeidet med kommunereforma Ingen vedlegg. Kort samandrag: Rådmannen legg med dette fram oppstartssaka for vårt arbeid med den såkalla kommunereforma. I saka gjer rådmannen greie for bakgrunnen for reforma og den prosessen regjeringa legg opp til og kva vedtak nabokommunane våre har gjort så langt. Rådmannen meiner at det ikkje er gode nok grunnar til å slå saman kommunane med tvang, og at det er viktig å seie ifrå om at vi helst vil halde fram som eigen kommune viss det er det vi vil. For Gloppen sitt vedkomande er det omsynet til glopparane som er det viktigaste. Vi må derfor velje den løysinga som samla sett er best for oss. Rådmannen kjem ikkje med tilråding om alternative samanslåingar, men meiner det ikkje er så mange realistiske alternativ. Rådmannen meiner at det bør vere ei folkerøysting i Gloppen om kven vi eventuelt skal slå oss saman med i samband med kommunestyrevalet hausten 2015, eventuelt våren 2016 viss tida er for knapp til å «rekke» kommunevalet. Bakgrunn for saka: På Fylkesmannen si nettside er bakgrunnen for regjeringa si kommunereform oppsummert slik: Regjeringa vil styrkje lokaldemokratiet og gjennomfører ei kommunereform. Målet er større, meir robuste kommunar med meir makt og mynde. Alle landets kommunar er inviterte til å delta i prosessar med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg saman med nabokommunar. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidreg til å gjennomføre dei regionale prosessane. Side 8

9 Kommunereforma skal leggje til rette for at fleire kommunar slår seg saman. Færre og større kommunar skal gi betre kapasitet til å ivareta og vidareutvikle lovpålagde oppgåver, gi betre høve til å utvikle berekraftige og gode lokalsamfunn, og dessutan ivareta viktige frivillige oppgåver. Som eit generelt prinsipp skal reforma leggje grunnlaget for at alle kommunar kan løyse dei lovpålagde oppgåvene sine sjølve. Regjeringa har desse måla for reforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrkt lokaldemokrati. Regjeringa tek sikte på å leggje fram eit samla forslag om kva oppgåver som kan overførast til større og meir robuste kommunar våren Stortinget vil dermed ha behandla forslaget om nye oppgåver til kommunane før kommunane skal gjere sine lokale vedtak. Målet er deretter å leggje fram ein samla lovproposisjon om nye oppgåver til kommunane våren 2017, samtidig med ein proposisjon om ny kommunestruktur. Saksutgreiing: Alle kommunane har fått eit utgreiingsansvar. Det vil seie at alle kommunar skal greie ut om det er aktuelt å slå seg saman med andre kommunar, og om kva kommunar det i så fall er snakk om. Utgreiingane og vedtaka må vere klare i løpet av våren Stortinget si behandling av saka viser at det er fleirtal på Stortinget for ei reform. Det er også brei politisk tilslutning til at det er behov for ei endring i kommunestrukturen, måla for reforma og at prosessane skal starte opp hausten Det er også semje eller i alle fall eit fleirtal på Stortinget om dei økonomiske virkemidla. I kommuneproposisjonen for 2015 skriv regjeringa: Færre og større kommuner skal gi betre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi betre muligheter for å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. I proposisjonen utdjupar regjeringa dei fire målsettingane med reforma slik: Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Større fagmiljø vil gje meir stabile arbeidsmiljø, breidde i kompetansen og breiare tiltaksportfølje, særleg i små og spesialiserte tenester Betre kvalitetsutvikling i dei store tenestene Ha føresetnad for å ta på seg større oppgåver enn i dag Moglegheit for meir profesjonell administrasjon og leiing, innovative i fornying av tenester og arbeidsformer. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt og løyse nasjonale utfordringar Side 9

10 Heilskapleg samfunnsutvikling for arealbruk, samfunnssikkerheit og beredskap, transport, næring, miljø og klima og den helsemessige og sosiale utviklinga i kommunen Avgrensing og storleik som gjev moglegheit for funksjonelle planleggingsområde og demokratisk styring av samfunnsutviklinga Kommunegrensene tilpassast naturlege bu- og arbeidsmarknadsregionar. Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Økonomisk solide kommunar som har god kontroll på økonomien Kompetanse på økonomistyring er ein viktig føresetnad for at kommunane skal kunne tilby innbyggarane gode velferdstenester Større budsjett og meir robuste overfor uførutsette hendingar og kan leggje til rette for meir effektiv ressursbruk Betre i stand til å handtere endringar i folkesamansetjinga. Styrkt lokaldemokrati Grunnlag for å kunne overføre fleire oppgåver frå fylkeskommunen, fylkesmannen og staten elles for å styrke kommunane som lokaldemokratiske organ auka makt og mynde til kommunane og dermed auka lokalt sjølvstyre Større styringskapasitet og gjennomføringskraft Betre politisk styring og auka moglegheit for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet, meir attraktivt og meiningsfullt for lokalpolitikarane Redusert behov for interkommunale løysingar Redusert behov for statleg detaljstyring. Tidsplan og milepælar På fellesmøtet for formannskapa i Nordfjord på Eid den 11. september i år, vart dei ulike fasane i prosessen i Sogn og Fjordane presenterte slik av Fylkesmannen: 1. Oppstartfase fram til 1. oktober 2014: Avklaring av reformas innhald etter vedtak i Stortinget, oppdragsbrev til fylkesmannen og brev til kommunane frå statsråden: Etablering av referansegruppe i fylket (forum for kommunereforma) Prosjektplan for fylket Samarbeidsavtale mellom fylkesmannen og KS Regionvise oppstartmøte. 2. Avklaringsfase frå oktober 2014 til 1. mars 2015: Kvar kommune etablerer ei hensiktsmessig organisering for reformarbeidet innan 15. oktober 2014 Avklaringar av geografiske retningsval på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosessar i enkeltkommunar og mellom kommunar vedtak i kommunestyra innan 31. januar Avklare om ein vil satse på ferdig prosess og vedtak innan desember 2015 (fase 1*) eller juli 2016 (fase 2*) vedtak i kommunestyra innan 31. januar 2015 Søknadsfrist for skjønnsmidlar til utgreiing: 1. mars Utgreiings- og utviklingsfase fram til vedtak haust 2015/vår 2016: Gjennomføring av utgreiingar Gjennomføre lokale informasjons- og dialogmøte om reforma Gjennomføre innbyggarundersøking. Side 10

11 4. Avgjerdsfase i kommunane haust 2015 eller vår 2016: Sak til kommunestyret om kommunesamanslåing med vedtak seinast juni * Fylkesmannen snakkar her om at kommunane kan velje ein rask prosess og gjere vedtak i løpet av neste år. Dette blir omtala som fase 1, og er meint for dei kommunane som alt er komne i gang med samanslåingsarbeid. Fase 2, som i følgje Fylkesmannen er det aktuelle alternativet for Sogn og Fjordane, er for dei kommunar som ikkje er i gang med konkrete samanslåingsprosjekt. Regjeringa har laga denne figuren over prosessen: Økonomiske virkemiddel Her seier regjeringa: Regjeringen benytter positive økonomiske virkemidler for å legge til rette for overgangen til en ny kommune for kommuner som slår seg sammen. De økonomiske virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Engangskostnader Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Basert på utbetalingene i de siste sammenslåingsprosessene er 20 mill. kroner satt som et grunnbeløp per sammenslåing, og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og Over innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Støtten er differensiert etter innbyggertall. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for de mest folkerike sammenslåingene. Stortinget har bedt regjeringen om å komme tilbake til innretningen på reformstøtten for kommuner som etter sammenslåing får under innbyggere, jf. Innst. 300 S ( ). Side 11

12 Regjeringen vil komme tilbake med forslag til dette i forbindelse med statsbudsjettet Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet* videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. Dette er en gunstig og langsiktig ordning for kommunene, som får god tid på seg til å tilpasse seg nye rammebetingelser. * Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet som er et gitt beløp per kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. Kommuner som slår seg sammen vil kompenseres for netto nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Det vil si at dersom den nye sammenslåtte kommunen mottar regionalpolitiske tilskudd, skal kommunen kompenseres for differansen mellom tidligere og nye regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 15 år. Tilskuddet vil deretter trappes gradvis ned over fem år. Inntektssystemet Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Kva har Gloppen kommune gjort så langt? Som eit innspel i diskusjonen om trasévalet for E39 vedtok kommunestyret i Gloppen den 4. november 2013, med 15 mot 12 røyster dette vedtaket: Gloppen kommunestyre støttar initiativet frå Høgre, Krf, Venstre og Frp i Eid og Høgre, Krf og Venstre i Gloppen om ferjeavløysing som ein sentral lekk i utviklinga av ein funksjonell bu-, service- og arbeidsmarknadsregion og ein framtidig regionkommune, og ber ordføraren om å følgje opp saka. Rådmannen legg til grunn at dette vedtaket først om fremst kan tilskrivast E39-saka, og at det ikkje ville blitt gjort eit slikt vedtak den gong på eit fritt grunnlag. Etter fellesmøtet for formannskapa i Nordfjord på Eid 11. september i år fekk vi invitasjon til drøftingar om kommunereforma frå ordføraren i Eid kommune og frå Samarbeidsutvalet i Sunnfjord (kommunane Jølster, Førde, Gaular og Naustdal). Ordføraren har takka ja til begge Side 12

13 invitasjonane. I svaret til Eid kommune har ordføraren svara at det er naturleg at også Stryn og Hornindal kommunar blir med på samtalane. Elles har ordføraren i begge tilfella sagt at det ikkje blir teke stilling til noko konkret før kommunetyret har behandla saka. Ordføraren har ved fleire høve sagt at spørsmålet om kommunesamanslåing skal leggast fram til folkeavrøysting slik at alle røysteføre glopparar skal få gje uttrykk for sitt syn i saka. Kva har naboane sagt? Arbeidet med kommunereforma er så vidt komen i gang i nabokommunane. Nokre kommunestyre har alt gjort oppstartsvedtak. Stryn kommunestyre har gjort slikt vedtak: 1. Stryn kommune viser til kommuneproposisjonen 2015 med underliggande dokumentasjon om målsettinga med og dei økonomiske verkemidla knytt til kommunereforma. Stryn kommune skal vere ein konstruktiv part i lokale og regionale prosessar. 2. Stryn kommune merkar seg dei føringar som ligg i føresetnadene og vil samanhalde med lokalpolitiske prioriteringar medverke til å realisere desse. Det er avgjerande at framtidig inntektssystem sikrar økonomisk berekraft og handlingsrom for den nye kommunen som Stryn vil vere ein del av. 3. Stryn kommune er oppteken av at innbyggarane vert godt opplyst om kommunereforma og får høve til å engasjere seg, og innbyggarundersøkingar el.l. bør vurderast som ein del av dette slik at avgjerdsstyresmaktene får eit best mogleg avgjerdsgrunnlag når endelege vedtak skal fattast. Ved forslag om større endringar bør rådgjevande folkerøysting vurderast. 4. Med tilvising til samrøystes vedtak i Hornindal kommunestyre den ynskjer Stryn kommune å inngå drøftingar med Hornindal kommune der målsettinga er å sjå desse to kommunane under eitt anten som ein eigen kommune eller som del av ei større samanslåing. 5. Til å gjennomføre desse drøftingane blir det nedsett ei arbeidsgruppe beståande av ordførar, varaordførar, rådmann, økonomisjef og ein tillitsvald. 6. Formannskap/kommunestyre skal haldast løpande orientert om framdrifta i drøftingane etter pkt Konklusjonane frå arbeidsgruppa, jfr pkt 5, skal danne grunnlaget for vedtak i kommunestyra i Stryn og Hornindal. 8. Med tanke på ein mogleg vidare prosess der også andre kommunar blir inviterte til drøftingar, må konklusjonane frå arbeidsgruppa vere klare innan utgangen av november -14. Hornindal kommunestyre har gjort slikt vedtak: 1. Hornindal kommune set ned ei arbeidsgruppe samansett av ordførar, varaordførar, rådmann, økonomisjef og ein representant frå dei tillitsvalde. 2. Arbeidsgruppa får følgjande mandat: Lage ein plan for organiseringa av arbeidet med kommunereforma. 3. Arbeidsgruppa skal orientere formannskapet og kommunestyret om status etter kvart som arbeidsgruppa har hatt møte. 4. Hornindal kommune vil invitere Stryn kommune til samarbeid om oppretting av ei felles arbeidsgruppe med liknande samansetjing som arbeidsgruppa i Hornindal. Side 13

14 Eid kommunestyre har når dette er skrive ikkje gjort vedtak i saka om sjølve reforma. Desse vedtaka er gjort i Eid så langt: I formannskapet 18. september: Ordførar vert oppmoda om å ha samtalar med politisk leiing i nabokommunane om reformen. Ordførar sender svarbrev til ordførar i Vågsøy og takkar ja til deira ønskje om møte om mulig samarbeid, men orienterer samtidig om at Eid ser det som lite naturleg å inngå i ei felles kommune med Flora, grunna avstand og kommunikasjonar. Til neste møte i formannskapet skal det leggjast fram ei sak om Eid kommune si planlegging av vidare prosess knytt til kommunereformen. Eid kommunestyre får sak om prosessen til behandling på sitt møte den 28. oktober i år, med slik tilråding frå rådmannen: 1. Kommunestyret viser til kommuneproposisjonen 2015 med underliggande dokumentasjon om målsettinga med kommunereforma. Eid kommune skal vere ein konstruktiv part i lokale og regionale prosessar. 2. Kommunestyret er budd på at tal kommunar i regionen vert redusert, og vil arbeide for at vi i framtida får godt samsvar mellom kommunal organisering og bu- og arbeidsområde. 3. Eid kommune skal nytte naudsynt tid til å vurdere kommunen sine utfordringar, og få innsikt i dei faktorane som enno ikkje er kjende (oppgåvefordeling, inntektssystem), og tek difor sikte på å følgje løp 2 for gjennomføring. Kommunestyret ønskjer primært at alle kommunane i Nordfjord samarbeider om dei utgreiingane som må gjerast i forkant av eit vedtak om ny kommunestruktur. 4. Kommunestyret er opptekne av at innbyggarane vert godt opplyst om kommunereforma og får høve til å engasjere seg, og innbyggarundersøkingar el.l. bør vurderast som ein del av dette slik at avgjerdsstyresmaktene får eit best mogleg avgjerdsgrunnlag når endelege vedtak skal fattast. 5. Mandat og førebels prosjektplan for vidare arbeid med kommunereforma vert godkjend slik den ligg føre. Jølster kommunestyre har gjort vedtak om å slutte seg til SiS* sitt mandat for det vidare arbeidet med reforma. Dette mandatet ser slik ut: 1. Mål Kommunane skal gjennomføre ein prosess mot ei eventuell større eining og førebu ei samanslåing. 2. Kven Kommunane Flora, Naustdal, Førde, Gaular og Jølster er samde om å gjennomføre prosessen så langt som mogeleg. Eventuelle andre kommunar som ønskjer å vere med, har frist til Fellesskapet vil ta stilling til kven som eventuelt deltek innan Kva Lage utfordringsbilete for eigen kommune og regionen Nytte rettleiaren i frå KMD med støtte av Fylkesmannen Standardiserte faktaoppsett (KMD) a. Befolkningsutvikling Side 14

15 b. Behov for arbeidskraft c. Pendling d. Nøkkeltall økonomi og tjenester (KOSTRA) Innbyggjarundersøking - medverknad Inntektssystemet (KS-reknemodell) Kapasitet og kompetanse på ulike områder Arealbruk og behov Oversikt over interkommunale samarbeid Vurdering av kva oppgåver den nye kommunen kan arbeide med. 4. Korleis Styringsgruppa koordinerer og tek ansvar for felles utgreiingar og samansying. Kvar kommune har ansvar for: Utfordringsbilete, faktagrunnlag og oppgåver som bør leggjast til den nye kommunen. Drøfting i eigne kommunar både blant folkevalde og innbyggarane, felles formannskapsmøte og felles innbyggjarhøyring. 5. Styring Kommunestyra i kvar kommune eig prosessen. Ordførarane er styringsgruppa og leiar prosessen. Leiar i styringsgruppa bør vere SiS leiar. Rådmennene og to tillitsvalde er prosjektgruppe og står for gjennomføringa. Formannskapa i kommunane og tillitsvalde, i samsvar med gjeldande avtalar og reglar, er referansegruppe. 6. Økonomi Prosessen skal ha eige budsjett. Kommunane dekker kostnadane i fellesskap. Ved eventuell eigendel, vert halvparten dekt likt og den andre etter innbyggartal. Kvar kommune dekker arbeid og kostnader i eigen kommune eventuelt også reise og opphald. Dette gjeld og tilskot og kostnadar til å høyre innbyggarane. Eventuelle nye kommunar som kjem inn, skal dekke sine kostnader for heile prosessen. Dersom ein kommune går ut, får dei ikkje med seg noko av fellestilskotta. 7. Framdrift 15. oktober 2014: Kommunestyra skal ha gjort vedtak om: Dei ønskjer å gå med i ein prosess med sikte på samanslåing Ta stilling til eit framlegg til mandat. 31. januar 2015: Kommunestyra skal ha gjort vedtak om: Dei ønskjer å gå vidare med prosessen med dei andre i samarbeidet Andre kommunar skal få delta i samanslåingsprosessen Drøfte kva oppgåver dei vil at ein ny storkommune skal ha. 1. juli 2015: Kvar kommune skal ha laga: Ein analyse som syner utfordringsbilete for seg og aktuelle samanslåingskandidatar og drøfte dette Føre opp alle samarbeidstiltak som dei har med andre kommunar Kommunestyra skal ha gjort vedtak om: Side 15

16 Kva oppgåver dei meiner det er naturleg å ta med seg inn i ein ny kommunestruktur Kva kommunar dei eventuelt ønskjer å slå seg saman med. 1. november 2015: Felles formannsskapsmøte i dei kommunane som tek sikte på å gå vidare for å: Drøfte grunnlaget for ei felles innbyggjarhøyring. Bli samde om dato og gjennomføring. 1. januar 2016: Kommunestyra skal ha gjort vedtak om: Grunnlaget for felles innbyggjarhøyring. Dato og gjennomføring. 1. juli 2016: Kommunestyra vedtek kven dei ønskjer å slå seg saman med. Dette er det endelege vedtaket om samanslåing før det blir sendt vidare til departementet. * SiS står for Samarbeidsforum i Sunnfjord, og omfattar kommunane Gaular, Jølster, Naustdal, Flora og Førde. Her må vi merke oss at «eventuelt andre kommunar som ønskjer å vere med» har frist til 1. desember 2014, jf pkt 2 i mandatet. --- Dert er mykje informasjon på nettet om kommunereforma. Både Fylkesmannen og departementet har laga eigne nettsider, som du finn på desse adressene: Fylkemannen: Departementet: Også på kommunen si nettside vil det blir laga ein eigen meny under «Aktuelt» for vårt arbeid med reforma. Økonomiske konsekvensar for kommunen: Dette er det uråd å seie noko sikkert om. Dei økonomiske virkemidla i reforma er omtala ovanfor. Sjølv om det ikkje utrykkeleg er sagt, var Fylkesmannen (på det omtala møtet på Eid) tydeleg på at det ikkje er lyse økonomiske utsikter for dei kommunane som ikkje vil vere med på reforma. Rådmannen si vurdering: Det er fleirtal på Stortinget for regjeringa si kommunereform, så vi må rekne med at reforma blir gjennomført. Tidsramma er knapp. Sjølv om dette er ei sak som kanskje framfor nokon andre saker er politisk tillet rådmannen seg å ha synspunkt i saka, særleg fordi ei kommunesamanslåing vil ha omfattande verkander også for mange tilsette i kommunane. Bak alt det prinsipielle som er og blir skrive om reforma, ligg det praktiske som må gjennomførast for å få til ein ny kommunestruktur. Side 16

17 Dette må vi ikkje gløyme i diskusjonane. Mange tilsette i Gloppen, og særleg dei som har jobben sin på heradshuset, er redde for at ei kommunesamanslåing vil føre til at dei i verste fall mister jobben, eller i alle fall må pendle ut av det som i dag er Gloppen kommune. Sjølv om det er brei politisk semje om at noko må gjerast med kommunestrukturen, er det ikkje tilsvarande semje om dette skal gjerast frivillig eller med tvang. Det må vere lov å seie at vi er imot å bli tvangssamanslegne, viss vi er det, sjølv om den gjennomgåande tonen så langt har vore at vi ikkje har noko val. Dette er truleg rett, men det vil vere problematisk å gjennomføre ei tvangsreform viss det store fleirtal av kommunane seier nei. Derfor er det viktig at kommunane sitt primære syn kjem fram. Slik rådmannen ser det, har ikkje Gloppen kommune så store problem at det er nødvendig å slå seg i lag med nokon for å oppfylle dei målsettingane som ligg til grunn for kommunereforma. Men Stortinget kan sjølvsagt gjennom sin politikk, ikkje minst når det gjeld kommuneøkonomien, gjere det slik at vi får desse problema. Mykje tyder på at så vil skje viss vi ikkje er med «frivillig». Rådmannen sin kollega i Stryn skriv dette til sitt kommunestyre: ( ) Slik rådmannen ser det, er det fleire sider ved denne prosessen som kunne vore gjort annleis og dermed letta det lokale arbeidet. M.a. skal ekspertutvalet legge fram ein sluttrapport i desember 2014 om «kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver». Sjølve oppgåvene vil ein først få innsikt i våren 2015 gjennom den varsla Stortingsmeldinga. Det vil alltid vere ein samanheng mellom oppgåver og struktur omfanget og kompleksiteten i oppgåvene vil m.a. ha betydning for kva struktur som bør veljast. Når situasjonen no likevel er som den er, er det viktig at Stryn kommune spelar ei aktiv rolle. Mange kommunar er allereie i gang med drøftingar, og det vil vere sers uheldig dersom enkeltkommunar vel å forhalde seg passive i dette. Faren for å bli ståande att som taparar vil i ein slik situasjon vere overhengande, og fåren for at avgjerdsmynda om framtidig tilhøyrigheit vil bli overteken av andre er til stades. Det blir i mange samanhengar understreka at det no skal byggast ein struktur for framtida. Det vil då vere viktig at det er framtidsbiletet som er på netthinna framfor det historiske. Kommunikasjonar i vid forstand har endra seg ufatteleg mykje sidan siste store kommunereform. Dette har hatt innverknad på samhandling og samhandlingsmønster. Det vil i den vidare prosessen vere viktig å drøfte kva som tener lokalsamfunnet best sett i lys av dei overordna føringane som føreligg. Sjølv om vi ikkje alltid er samde med stryningane, sluttar eg med fullt og heilt til det som her er skrive. I klartekst betyr dette for vår del at vi i Gloppen må sjå på kva som gjev den beste løysinga for glopparane. Skrellar vi vekk mykje av det prinsipielle og alt som er skrive om prosessane, er spørsmåla til sjuande og sist: Kven skal vi slå oss i lag med? Kva konsekvensar har ei samanslåing for tenestetilbodet til glopparane og arbeidsplassane til dei som i dag har Gloppen kommune som arbeidsgjevar? Side 17

18 Kva konsekvensar har ei samanslåing for utviklinga av det som i dag er «vårt område», altså Gloppen? Det vidare arbeidet med reforma må prøve å gje svar på desse spørsmåla. Vi har ikkje lang tid på å svare på spørsmålet om kven vi skal slå oss i lag med. Alternativa må vere på plass i løpet av januar 2015 skal vi følgje Fylkesmannen sin framdriftsplan. Sunnfjord-samarbeidet har sett 1. desember 2014 som «påmeldingsfrist» for andre kommunar som ønskjer å vere med på deira utgreiingsprogram. Rådmannen trur det er viktig at vi så snart som råd seier noko om kva retning vi meiner er best for Gloppen, også fordi vi ikkje har ressursar til å vere med på mange parallelle prosessar. Skal vi legge til grunn det som kom fram på fellesmøtet på Eid den 11. september, har vi i realiteten to val slik, rådmannen ser det: Ei samanslåing med Eid, Stryn og Hornindal eller Ei samanslåing sørover med alle eller flesteparten av dei kommunane som i dag utgjer Samarbeidsforum i Sunnfjord. Eit alternativ med heile Nordfjord er, etter rådmannen sitt syn, ikkje realistisk. Her er skilnadene for store, både geografisk og kulturelt. Nordfjord-kommunane si handtering av E39-saka viser tydleg og klart at det store fleirtalet av kommunane ikkje ser på Nordfjord som eitt naturleg bu- og arbeidsområde. Vi må ha med oss i prosessen om vi vil halde fast på at Gloppen ikkje skal splittast opp og at vi har ein del verdiar som vi mister full kontroll over ved ei samanslåing. Rådmannen tenkjer sjølvsagt på eigarinteressene våre i energisektoren. Vi må heller ikkje gløyme at vi ikkje har samanfallande interesser med fleire av nabokommunane våre når det gjeld offentlege tilbod som det i dag er diskusjon om. Døme på dette er naturlegvis dei vidaregåande skulane. Og sjølvsagt vil det bli ein heftig diskusjon om plassering av fellestenester og fellesfunksjonar i den nye kommunen. Sjølv om det blir sagt at avstand og plassering ikkje er så viktige i dag som før, vil det vere meiningslaust å sjå vekk ifrå kommunikasjonar og reisetid. Alt dette kjem nok før eller seinare på dagsorden i saka om ny kommunestruktur --- Rådmannen innrømmer at det er vanskeleg å kome med ei god tilråding i saka. Eg gjer likevel eit forsøk: RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Kommunestyret har ikkje noko ønskje om at Gloppen kommune blir slegen saman med ein eller fleire av nabokommunane 2. Kommunestyret innser likevel at Gloppen ikkje kan stille seg på sidelinja i den prosessen som no er sett i gang for å endre kommunestrukturen. I denne prosessen ønskjer Gloppen kommune å vere ein konstruktiv medspelar og følgje den tidsplanen som Fylkesmannen legg opp til 3. Det er avgjerande at eit framtidig inntektssystem sikrar økonomisk berekraft og handlingsrom for den nye kommunen som Gloppen vil vere ein del av 4. Kommunestyret vil legge til rette for at innbyggarane i Gloppen får god informasjon om kommunen sitt arbeid med kommunereforma og legg til grunn at dei alternativa for kommunesamanslåing som er aktuelle blir lagde fram i ei folkeavrøysting. Det er naturleg Side 18

19 at denne avrøystinga blir i samband med kommunestyrevalet hausten 2015, alternativt våren Kommunestyret ber ordføraren, varaordføraren og rådmannen arbeide vidare med saka, og i første omgang kome med framlegg om kva for alternativ som er aktuelle for Gloppen å utgreie nærare 6. Kommunestyret legg til grunn at formannskapet blir fortløpande orientert om arbeidet med saka, og at rådmannen syter for å informere dei tilsette, og å involvere dei tillitsvalde der dette er aktuelt ELDRERÅDET 017/14 VEDTAK: Eldrerådet vil påpeike: Rådmannen har ei balansert utgreiing og tilråding. Rådet vil likevel påpeike følgjande: Staten må kunne presisere kva oppgåver kommunane skal ha før kommunekartet kan avgjerast Ein konsekvens av ei kommunesamanslåing vil verte at det vert lenger veg til tenester, og dette vil bli spesielt uheldig innanfor helse- og omsorgssektoren i eit lite folketett distrikt som vårt. Vedtaket var samrøystes. Side 19