Sak 2. Innledning ved Stortingsrepresentant, Ruth Grung. Tema: Arbeiderpartiet helsepolitiske utvalg sitt forslag til ny politikk

Transkript

1 Representantskap 5 mars 2015 PROTOKOLL Til stede: 56 medlemmer med stemmerett 14 stk. uten stemmerett Dato: 5. mars 2015 Møte fant sted i Folkets Hus, Festsalen og ble ledet av Eigil Knudsen Saksliste: Saksliste: Sak 1. Sak 2. Sak 3. Godkjenning av innkalling og dagsorden Innledning ved Stortingsrepresentant, Ruth Grung. Tema: Arbeiderpartiet helsepolitiske utvalg sitt forslag til ny politikk Etter innledningen blir det åpnet for debatt Eventuelt Sak 1. Godkjenning av innkalling, dagsorden Innkallingen ble sendt 19. februar til alle medlemmer Vedtak: Godkjent Sak 2. Innledning ved Stortingsrepresentant, Ruth Grung. Tema: Arbeiderpartiet helsepolitiske utvalg sitt forslag til ny politikk Eigil Knudsen presenterte styrets innstilling for representantskapet. Styrets forslag til innstilling var utsendt på forhånd til representantskapet. Hallgeir Utne Hatlevik presenterte dissensen fra styret. Følgende hadde ordet i debatten 3 min taletid. 1. Anne Gine Hestetun 2. Odd Rambøl 3. Valborg Sweeney 4. Jan Erik Bjørkly 5. Gerd Nilsen 6. Kristin Akselberg 7. Eli Storvik 8. Natacha Valebona 9. Nils Mæhle - Side 1 av 6

2 10. Bente Fløysand- Larsen 11. Kjell Håland 12. Liv Smith 13. Atle Rasmussen 14. Arild Grimastad Iversen 15. Hallgeir Utne Hatlevik 16. Marte Mjøs Persen I debatten ble det fremsatt to tilleggsforslag til styrets innstilling: Forslag 1 Forslagstiller Nils Mæhle Nytt punkt til kapittel 1 - vil understreke hvor viktig det er med en helhetlig helsepolitikk, også økonomisk. Vi mener derfor at det må legges til rette for at nasjonale prioriteringer kan følges opp i den enkelte kommune. Dette punktet bør settes inn i kapittel 1. Sekretariatet får fullmakt til å finne naturlig sted. Forslag 2 Forslagstiller Liv Smith/Marte Mjøs Persen Vold i nære relasjoner Arbeiderpartiet ønsker å styrke finansieringen av krisesentrene for bedre å ivareta utsatte brukergrupper som mennesker med funksjonsnedsettelser, rus- og psykiske lidelser. Likeså må lavterskel nivået styrkes ved at man i større grad gir mulighet for reelle lavterskelaktivitet slik at brukere som f.eks. barn og eldre slipper å reise langt for å få et tilbud. Sekretariatet får fullmakt til å finne naturlig sted. Etter debatten la styret frem sitt forslag til behandling. Styret innstilte på at begge tilleggsforslagene som ble fremmet i debatten støttes og blir tillegg i det fremlagte forslaget. Representantskapet støttet dette enstemmig. Helseutvalgets innstilling utkast til innspill fra styret i Ap i Bergen versjon 4.0 Kapittel 1: En helsepolitikk for vår tid Trygge bomiljø er en forutsetning for god helse mener at bolig er helt essensielt i et folkehelseperspektiv. Trygge og stabile boforhold gjør at barn og unge lever gode liv, og at man slipper å stadig tilpasse seg nye barnehager, skoler og nærmiljøer. Vi ønsker følgende inn som et 5. kulepunkt under «God folkehelse» på linje 116: (i tekstboksen). «Trygge og stabile boforhold.» Videre mener vi at en helhetlig politikk rettet mot barn og barnefamilier med særlige utfordringer må omfatte boforhold. Derfor ønsker vi å endre setning 2, punkt 5, linje 143, til følgende: - Side 2 av 6

3 «Innsatsen må settes inn der folk lever sine liv; i deres bomiljø, i barnehagen, i skolen, i arbeidslivet, i nærmiljøet, i kommunen.» Tillit til ansatte gir mindre byråkrati I store deler av offentlig sektor har det i en årrekke vært et gjentatt fokus på måling av ulike kvalitetsog kvantitetsindikatorer. Måleregimet har hatt varierende suksess. I helsevesenet er det nødvendig med et visst nivå av måling og byråkrati både for å kvalitetssikre tjenestene og sørge for riktig finansiering. Vi mener at helsepersonell i dag bruker for mye tid på merkantilt arbeid. Dette kan reduseres gjennom flere administrativt ansatte, samt ved å redusere og effektivisere rapporteringssystemene. På bakgrunn av dette ønsker vi en ny setning lagt til punkt 8, linje 160: «Helsepersonell skal i fremtiden bruke mindre tid på rapportering og merkantilt arbeid.» Kapittel 2: Gode liv og hverdagshelse Skolemåltid finansiert av fellesskapet Vi vet at et organisert måltid i løpet av skoledagen er positivt for både læring og helse. mener det er på høy tid at dette gjennomføres som et nasjonalt finansiert prosjekt. Kommuner og skoler må ha tilstrekkelig handlingsrom til å tilpasse ordningen etter lokale forhold. Helseutvalget ønsker at man finansierer skolemåltidet gjennom et kutt i utbetalingene i barnetrygd. Barnetrygden har stått stille siden 1996, noe det har vært bred enighet om i Stortinget, som heller har prioritert barnehageutbygging og kontantstøtte. mener Stortinget må bestemme seg om man vil beholde barnetrygden som en velferdsordning, eller om man skal fjerne den til fordel for eksempelvis gratis barnehager og SFO. Dette er en debatt Arbeiderpartiet må igangsette og være ledende i. På bakgrunn av dette ønsker ikke å kutte i barnetrygden for å finansiere et organisert skolemåltid. I løpet av sin relativt korte levetid har H/Frp-regjeringen kuttet skattene med nesten 12,5 milliarder kroner. Altså kunne man finansiert skolemåltid om 3,5 ganger. Et organisert skolemåltid koster om lag 3,6 milliarder kroner. For å redusere den finansielle byrden på statsbudsjettet ved dette tiltaket foreslår vi å innføre det i flere trinn. Da kan man eksempelvis starte med barneskolen, fortsette med ungdomsskolen før man innfører på de videregående skolene til slutt. Vi foreslår å fjerne linje , og endre kulepunkt 2, linje 259 til følgende: «Innføre mat i skolen for alle elever i grunnskolen og i videregående skole. Dette skal fullfinansieres av fellesskapet gjennom skattesystemet.» Dissens: Det skal finansieres dels av fellesskapet gjennom skatte- og avgiftssystemet, dels gjennom reduksjon av barnetrygden i størrelsesorden 100 til 150 NOK for de som omfattes av ordningen. - Side 3 av 6

4 Hallgeir Hatlevik, Rasmus H. Sandvik, Kristin Akselberg Avstemming. 3 stemte for dissensen Ungdom som sliter Forslag til nye setninger på linje 545: «Mange unge sliter med å innfri de forventninger skole, familie og venner stiller til den enkeltes skolegang. Allerede på ungdomstrinnet faller mange fra, og i videregående skole fullfører ikke 1 av 3 påbegynt utdanning. Fellesskolen må gi barn og unge mulighet til å mestre skolehverdagen på egne premisser ved å tilby alternative opplæringsløp med større vekt på praktiske og etiske fag.» Kapittel 3: Den beste behandlingen når du blir syk Pasienter med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-pasienter) skal i stor grad følges opp i sine respektive bokommuner. På samme måte som med barn og unge er det også for denne pasientgruppen en forutsetning å ha gode og trygge boforhold i sine kommuner. Oppfølging og helsehjelp går gjerne over en lengre tidshorisont, noe som gjør boforholdene enda viktigere. På bakgrunn av dette ønsker vi to nye setninger inn i avsnitt 2, side 17. Følgende setninger plasseres på linje 815, mellom «.. god måte. I dag..»: «Trygge boforhold er en forutsetning for at ROP-pasienter skal kunne nyttiggjøre seg av helsehjelp. Denne forutsetningen er oppfylt i svært varierende grad.» Kapittel 4: Rus Alkoholens plass i samfunnet En kunnskapsbasert ruspolitikk innebærer en innstramming av dagens alkoholpolitikk. Alkohol er det vanligste rusmiddelet i Norge, og har store samfunnskostnader. Taxfree-ordningen på våre flyplasser er med å øke konsumet og det er spesielt at Norge fortsatt har en ordning der salg av avgiftsfri sprit, tobakk, sjokolade og kosmetikk er med å subsidiere flytrafikk. støtter fullt ut målsetningen om å la Vinmonopolet ta over driften av taxfreesalget, redusere kvoten for alkohol og nedskalere markedsføringen av alkoholsalget. Helseutvalget har foreslått en handlingsregel for alkoholpriser. mener intensjonen er god, men mener dette blir (i for stor grad) detaljstyring av fremtidige budsjetter. I tillegg har slike regler en tendens til å danne et tak heller enn et gulv, noe som kan forhindre fremtidige tilstramminger i alkoholpolitikken. Det viktigste i ruspolitikken er forebygging Vår viktigste oppgave innen ruspolitikken er å forebygge at unge mennesker blir rusavhengige. Dette gjøres best når ulike instanser snakker sammen, eksempelvis skolen, barnevernet, PPT, nærmiljøet - Side 4 av 6

5 og frivillige organisasjoner. Lærerrollen er spesielt viktig for barn og unge i faresonen, og alle lærere må ha tilbud om relevant videreutdanning. På bakgrunn av dette ønsker vi et nytt første kulepunkt på linje 894: «Forebygge rusavhenighet hos utsatte barn og unge blant annet gjennom et kompetanseløft for lærere innen relevante fagområder.» Ny politikk for helsehjelp for rusavhengige s program for perioden sier at vi vil «tillate heroinassistert behandling i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.» Dette er et tiltak som vil gjelde få personer, kanskje bare 100 personer på landsbasis. Derimot kan det være et livsreddende tiltak for det det gjelder. støtter ikke dissensen på linje 1012, og ønsker i tråd med vårt program å inkludere heroinassistert behandling som et mulig behandlingsopplegg for de med langvarig og alvorlig rusmiddelavhengighet. Kapittel 5: Eldrehelse Bedre legedekning på sykehjem går til valg på å øke bemanningen på byens sykehjem gjennom å øke grunnbemanningen. I vårt program for skriver vi: «For å sikre kvalitet i eldreomsorgen er det viktig med tilstrekkelig antall ansatte på sykehjemmene. Derfor vil Arbeiderpartiet, i samarbeid med de ansattes organisasjoner, øke grunnbemanningen på tre av byens sykehjem over tre år for å kartlegge virkningen dette har på kvaliteten i omsorgen. Ved å styrke det forebyggende arbeidet på sykehjemmene kan vi også hindre unødvendige innleggelser på sykehus.» Det viktigste er å sikre økt grunnbemanning, men Ap i Bergen mener at man også må søke å øke legedekningen der behovet er størst. Samhandlingsreformen sørger for at pasienter blir utskrevet fra sykehusene på et tidligere stadium enn før, noe som øker behovet for leger på sykehjemmene. I tillegg vil man kunne forebygge innleggelser dersom man får god helsehjelp i forkant. På bakgrunn av dette ønsker Ap i Bergen å legge til følgende setning på kulepunkt 2, linje 1156: «En slik standard kan for eksempel være hvilken legedekning som forventes på sykehjemmene.» Kapittel 6: Helseheltene om rekruttering, kvalitet og kompetanse Samhandlingsreformen pålegger sykehjemmene flere nye og kompliserte oppgaver. Ap i Bergen mener man må se på muligheten for å opprette en egen spesialisering innen sykehjemsmedisin for leger. Derfor ønsker vi et nytt kulepunkt på linje 1259: - Side 5 av 6

6 «Det må bli opprettet egen spesialisering innen sykehjemsmedisin.» Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Møtet gir styret fullmakt til å legge inn tilleggsforslagene. Sak 3. Eventuelt Informasjon om vårkampanjen v/rasmus Laupsa Rasmussen Møtet avsluttet kl. 20:55 Stig Morten Frøiland Fylkessekretær - Side 6 av 6