kystglimt På tokt med Etatsmuseum: Lofotmuseet Side 2 og 3 Losutfordring Side 10 og 11 Hur bredt har ni hoppat? Side 16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kystglimt På tokt med Etatsmuseum: Lofotmuseet Side 2 og 3 Losutfordring Side 10 og 11 Hur bredt har ni hoppat? Side 16"

Transkript

1 kystglimt etatsavis for kystverket I Utgitt av Kystverkets Kommunikasjonsavdeling I KYSTGLIMT 2 / 2008 På tokt med Oljevern 04 Side 4 og 5 Etatsmuseum: Lofotmuseet Side 2 og 3 Losutfordring Side 10 og 11 Hur bredt har ni hoppat? Side 16

2 Kystdirektørens hjørne Fra veg til sjø En viktig milepæl er passert på vegen fram mot Nasjonal transportplan (NTP). Etatenes forslag til faglige utfordringer og tiltak i neste rullering av transportpolitikken har vært på høring, og høringsfristen er over. Nå starter den spennende politiske prosessen i Samferdselsdepartementet og Fiskeriog kystdepartementet. Prosessen ender med den tredje stortingsmelding om NTP, som er tenkt framlagt i begynnelsen av Der kommer Regjeringens forslag til politisk retning de kommende ti årene for sjøtransport, det som skal skje i vegsektoren, i lufta og hos jernbanen. For Kystverket vil det være av stor betydning å få fortsette å utvikle norskekysten på en måte som gjør at brukerne blir stadig mer tilfredse. Vi har notert oss positive tilbakemeldinger på mye av det vi har gjort de siste årene. Blant annet med å lage anbefalte seilingsruter utenfor Nord-Norge, utdyping av havner, etablering av trafikksentral i Vardø og opprydding etter Server-havariet. Nå har blant andre landets fylkespolitikere hatt til høring transportetatenes forslag til NTP. Av transportetatene er det vegsektoren som drar av gårde med mesteparten av ressursene. Til sammenligning får Statens Vegvesen 20 ganger mer over statsbudsjettet enn det vi i Kystverket får. Ut fra et slikt regnestykke vil det være naturlig at politikerne dveler mest ved den sektoren som forvalter de største summene. Men jeg går ut fra at stadig flere reflekterer mer over hvordan en kan få større del av transporten over fra veg til sjø. Sjøvegen er tilnærmet vedlikeholdsfri og har ubegrenset kapasitet. Mer bruk av sjøvegen vil gi store miljøgevinster, og kunne redusere vegulykker. Det er langs kysten, og i våre havområder at den største verdiskapningen skjer. Med dette som bakgrunn vil det være samfunnsmessig fornuftig å sørge for at vår etat får større økonomiske muskler. Det skal bli spennende å lese kommentarene etter høringsrunden når de nå offentliggjøres. En kommentar har vi merket oss allerede: Fylkestinget i Nordland mener at Kystverkets økonomiske rammer må økes med minst 50 prosent. Blant annet for å møte utviklingen som krever mer dybde og manøvreringsareal i havnene, gode farleder og flere havner med bedre tilknytning til veg og bane. To av Kystverkets mål er fra veg til sjø og livskraftige kystsamfunn. Vi akter å holde fast på disse målene! Forsidefoto: Olav Helge Matvik I nausta er ulike typar nordlandsbåtar stilt ut, i alt 14 båtar. Nordlandsbåten blei brukt til fiske inntil byrjinga av 1900-talet. Lokala til Lofotmuseet har opphavleg vore ein væreigargard, og omfattar forutan væreigarbustaden også ein gammal fjøs, ein gammal stall, to historiske rorbuer, tre naust og ei krambu. Tekst/foto: Olav Helge Matvik Berre for å understreke det først som sist; at nettopp dette museet er eitt av dei musea som skal utgjere etatsmuseet til Kystverket har ikkje noko med den geografiske nærleiken til regionkontoret å gjere. Men nærleiken til Kystverket har nok hatt innverknad på museet sitt innhald og virke. På midten av 1990-talet blei det nemleg lagt ned eit omfattande arbeid med å digitalisere det historiske materialet, deriblant havnevesenet sitt fotohistoriske arkiv for heile Nord-Norge, som det dåverande 4. distrikt i Kystverket hadde blitt pålagt å sende inn til Statsarkivet. Etatsmuseet: Idyll ved havet lokkar Lofotmuseet sine besøkande med, der det ligg ja akkurat idyllisk til i Storvågan i Kabelvåg, berre nokre steinkast frå Kystverket Nordland sitt hovudsete. No gler museet seg til å bli ein del av etatsmuseet til Kystverket. Kjempepositivt! Museumsstyrar Marion Fjelde Larsen gler seg i alle fall over at museet blir ein del av etatsmuseet. Det synes vi er kjempepositivt. Det som betyr mest for oss er at det gjev oss mulegheita til å tilsette ein eigen konservator som vil få eit spesielt ansvar for ivareta det som omhandlar etatsmuseet. Som del av etatsmuseet vil vi vinkle formidlinga litt sterkare mot Kystverket si verksemd, og ønskjer oss derfor primært ein fagperson med god kjennskap til dei ulike verkeområda under Kystverket. Denne håper vi å ha på plass før jul, fortel Fjelde Larsen. Lofotmuseet har mellom anna digitalisert havnevesenet sitt fotohistoriske arkiv for heile Nord-Norge. Lofotmuseet gler seg Lofotfiske Lofotmuseet blei grunnlagt i 1976, og gjekk i 2004 inn i det konsoliderte Museum Nord, som dekkjer Lofoten, Vesterålen og Ofoten. Det ligg på bygrunnen etter den einaste middelalderbyen i Nord-Norge, Vágar, og har Lofotfisket som hovudtema for sine utstillingar. Som del av etatsmuseet reknar museumsstyraren med at fiskerihamner vil verte eit tema som Lofotmuseet vil få eit spesielt ansvar for. Det vil nok bli ei fordeling av oppgåvene, for etaten dekkjer mange områder, som fyr, merker, los og så vidare. Denne fordelinga er ikkje gjort enno, men eg reknar med den delvis vil skje etter geografi og delvis etter tema, og sjølvsagt i forhold til kompetanse. Med vår nærleik til regionkontoret i Kabelvåg, trur eg vi kjem til å få ansvar for temaet fiskerihamner, seier ho. Gammalt fiskevær Lokala til Lofotmuseet har opphavleg vore ein væreigargard, og utstillingane gjev eit inntrykk av korleis livet må ha vore i det gamle fiskeværet med kontrastane mellom det enkle dagleglivet på rorbua og det overdådige livet i væreigarbustaden. Forutan hovudbygninga omfattar museet ein gammal fjøs, ein gammal stall, to historiske rorbuer, tre naust og ei krambu. På uteområda finn ein ei rekkje kulturminne frå forhistorisk tid, middelalderen og fram til vår eiga tid. Utstillingslokale Reint praktisk må vi tømme den eine bygninga som har fungert som lager, for å gje plass til eit utstillingslokale. Kva denne utstillinga vil omfatte er enno ikkje klart, men museet på Lindesnes har laga ei stor og flott vandreutstilling som vi skal få hit ein gong, seier Fjelde Larsen, som og trekk fram digitaliseringsarbeidet som museet allereie er i gang med. Fotografen vår, Thomas Røjmyr, som sto for digitaliseringa av det historiske materialet, har dei siste par åra arbeidd med digitalisering av eit særs omfattande registreringsmateriale frå Dalsfjord fyrmuseum. Dette vil vere tilgjengeleg for etatsmuseet og Kystverket, men førebels ikkje for folk flest. På sikt vil kanskje delar av samlinga bli Fakta Kystverkets etatsmuseum Vil bli opprettet i 2. halvdel av 2008 Er organisasjonsmessig uavhengig av Kystverket Finansieres 60/40 av Staten v Kystverket / Lokale- og regionale midler (minimumsprinsipp, 10 mill. pr. år fra 2009) Består av et nettverk av følgende museer: Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum (sentralledd) Tungenes fyrmuseum (konsolidert i Jærmuseet) Fyrmuseet i Dalsfjord (konsolidert i Sunnmøre museum) Lofotmuseet (konsolidert i Museum Nord) Etatsmuseet skal dekke hele Kystverkets ansvars- og virkeområde. gjort tilgjengeleg på nett, seier ho. Om alt går etter planen vil den offisielle opninga av etatsmuseet skje på Lindesnes i september. KYSTGLIMT I side 2 KYSTGLIMT I side 3

3 En dag med gjengen på Oljevern 04 Kystglimt har vært flue på veggen ombord i ett av Kystverkets fartøy en helt vanlig arbeidsdag. Tekst/foto: Olav Helge Matvik Etter litt om og men og en del frem og tilbake ligger endelig alt til rette for at Kystglimt skal få bli med et av Kystverket Rederis fartøy på tur, for å gi leserne et innblikk i hverdagen ombord. Vi får følge Oljevern 04, rederiets nyeste skip med sine vel 30 år på sjøen, og har fått beskjed om å møte opp før klokken Da er det nemlig avgang fra kaia ved Kystverket Midt-Norge i Ålesund. Vannmangel Når vi tropper opp et kvarter før skipet skal legge fra kai er det stille ombord foruroligende stille synes vi. Det er jo bare 15 minutter til vi skal avgårde, og da burde det vel være full aktivitet ombord. Etter noen minutter dukker fagarbeider og matros John Rønningen opp på dekk. Vi må fylle vanntankene før vi legger fra kai. Noen har glemt å åpne vanntilførselen på land før de tok helg, så vi har ikke fått fylt på i helga. Nå må vi vente til det dukker opp noen som kan åpne den for oss, forklarer han, med et aldri så lite oppgitt smil. Det er ikke alltid ting går helt etter planen, heller ikke i Kystverket. Erfarne karer Rønningen tar oss med inn, slik at vi får hilse på resten av gjengen ombord; elektriker og fagarbeider Ole A. Tveit, kokk Ulf A. Pedersen og maskinist Leif R. Lundli sitter med morgenkaffen og God Morgen Norge på fjernsynsskjermen. Det er en humørfylt og kanskje en smule overrasket gjeng som ønsker oss hjertlig velkommen ombord. Etter en liten stund dukker også kaptein Jan-Terje Brudevoll opp, og gir oss en rask rundtur på fartøyet. Når klokka runder halv åtte har Rønningen kommet i gang med vannfyllinga. Det tar sikkert et par timer å fylle opp tankene, forklarer han. Dermed er det bare å smøre seg med tålmodighet. Vi får en god frokost, og blir litt bedre kjent med mannskapet. De kommer fra hele Norge fra Kristiansand i sør, til Lofoten i nord. De fleste av dem har forholdsvis lang fartstid i Kystverket. Aller lengst har maskinist Lundli, som er inne i sitt førtiende (!) år som kystverk-ansatt. Så det er en gjeng erfarne karer vi har blitt sendt avgårde med. På vei Når klokka runder 10 er endelig vanntankene såpass fulle at vi kan legge fra kai. Nå skal vi til fyrlykta på Naustskjæret ved Haramsøya, der vi blant anna skal se på en strømkabel som ligger i klem. Det går et par timer før vi er fremme, forklarer kaptein Brudevoll, mens han manøvrerer skuta gjennom Steinvågsundet. I styrehuset har han selskap av en tydelig velbrukt trimsykkel. Den har tidligere vært avbildet i Kystnytt Kystglimts forgjenger, opplyser de. Det er jo mye kjekkere å sitte her og sykle, med den utsikten vi har her, enn å sitte å stirre inn i en vegg, fastslår Brudevoll. På turen mot Haramsøy kommer de erfarne karene med flere hjertesukk til Kystglimt, om hvor tungrodd og stivbeint byråkratiet til tider kan være. Det er ikke alltid kontorvirkeligheten stemmer overens med den virkeligheten de opplever langs kysten. Etter nesten to timer, og en velsmakende lunsj, har Oljevern 04 nådd målet. Rønningen og Tveit blir sendt ut i den svarte, godt brukte lettbåten for å se på hvordan man best kan løse oppgaven som venter. Kystglimt blir med. På Naustskjæret Vel fremme ved lykta setter de to i gang med å vurdere arbeidet. Koblingen på kabelen ligger under vann. Vi må kanskje få tak i en dykker, konstaterer de to ganske raskt, mens de måler vanndybden til koblingen. De bestemmer seg for at den beste måten å løse oppgaven er å borre hull i betonggulvet i lykta, og tre en ny kabel gjennom. Deretter setter de kursen mot land for å se på koblingsboksen som gir strøm til lykta. Den er montert på broa like ved lykta. Broa binder Haramsøya og Skuløya sammen. Det viser seg at hengslene på luka er ødelagt, så den må også repareres. Det dukker nesten alltid opp slike uforutsette ting. Det er mer regelen enn unntaket, smiler de, mens vi setter kursen tilbake til Oljevern 04 for å rapportere til kapteinen og hente det verktøyet som trengs til jobben. Tid for arbeid Mens elektriker Tveit skisserer den foreslåtte løsningen for kaptein Brudevoll og maskinist Lundli, og får grønt lys for å gjøre det slik, samler matros Rønningen sammen det nødvendige utstyret fra det velutstyrte verkstedet ombord. I løpet av seks timer vil kanskje sjøen falle så mye at koblingen ikke lenger er under vann, så vi må vente og se om det er nødvendig å tilkalle dykker. I mens får vi gjøre alt annet klart, forklarer Tveit. Hvis været holder seg får vi kanskje malt lykta også, legger kaptein Brudevoll til. I og med at luka på koblingsboksen på land også må repareres blir også maskinisten med tilbake til Naustskjæret. Mens øyboere i bil suser forbi en halvmeter bak ryggen deres sørger de tre raskt for å ordne koblingsboksen. Deretter er det betonggulvet i fyrlykta som står for tur. Betongen og borremaskina er ikke alltid like medgjørlig, men etter at karene har borret litt på tur er hullet ferdig. Deretter er det ombord i lettbåten og tilbake til moderskipet igjen. Timene har gått raskt, og for Kystglimts utsendte er tiden inne for å forlate arbeidslaget på Oljevern 04. Vi takker for oss, og mens resten av karene får seg en kaffeskvett før de fortsetter arbeidet, frakter Tveit oss i land, slik at vi rekker hurtigbåten tilbake til Ålesund. Epilog Mange inntrykk rikere sitter vi så og skal forsøke å formidle noen av disse til Kystglimts lesere. Nå var det både vindstille og smul sjø når vi var med Oljevern 04, så vi fikk nok en solskinnshistorie av en arbeidsdag ombord. Når man vet hvordan vær og vind kan være langs kysten vår, med bølger som slår innover de tallrike navigasjonsinstallasjonene, er det ingen tvil om at det er ombord i disse skipene vi finner noen av de barskeste i Kystverket. Heldigvis, med tanke på hvor viktig det er å opprettholde den infrastrukturen som er så nødvendig for trafikken langs kysten. Tunge løft: Elektriker Tveit på vei opp stigen med hendene fulle. Skuta: Oljevern 04 er med sine vel 30 år på sjøen det nyeste fartøyet til Kystverket Rederi. Trangt: Inngangen til lyktehuset er ikke større enn strengt tatt nødvendig. Elektriker Ole A. Tveit har vært inne for å se på koblingene. Uforutsett: Luka på koblingsboksen på land må også repareres. Uforutsette ting dukker stadig opp, og da må de løses på best mulig måte. Klare til dyst: Arbeidslaget får de siste instruksene og samler sammen verktøyet som trengs til jobben på Naustskjæret. Fra venstre matros Rønningen, kaptein Brudevoll, maskinist Lundli og elektriker Tveit. Uten mat og drikke...: Kokk Ulf A. Pedersen, kaptein Jan-Terje Brudevoll og maskinist Leif R. Lundli nyter en bedre lunsj mens Oljevern 04 er på vei til Naustskjæret. KYSTGLIMT I side 4 KYSTGLIMT I side 5

4 Oppgradering i Kabelvåg Administrasjonen i Kabelvåg er det regionkontoret som har dei eldste kontorlokala. Etter 22 år er behovet for ei oppgradering stor. Restaureringa og utbygginga, som no er i gang og som skal vere fullført i løpet av 2009, er etterlengta. Tekst/foto: Olav Helge Matvik I Kystverket Nordland gler ein seg over at restaureringa av administrasjonsbygninga i Kabelvåg no er iverksett. Ved månadsskiftet april/mai blei den gamle kontorbygninga tømt for både folk og utstyr, som blei flytta over i brakkeriggen som regionkontoret har hatt som midlertidige kontorlokale dei siste sju åra. Ja, no er vi endeleg i gang, smiler ein nøgd regiondirektør, Fridtjof Wangsvik. Statsbygg No blir det halvanna år med kummerlege forhold for oss, medan først restaureringa av gamlebygget skal skje og deretter byggeperioden for den nye kontorfløyen. Men det er noko vi som jobbar her er motiverte for å takle. Vi har holdt ut i mange år med vanskelige forhold, blant anna i høve til ventilasjon, teknisk tilrettelegging og arkivplass, seier han. Det er Statsbygg som er huseigar og som har ansvaret for oppgraderinga av lokala. Men som brukarar har dei kystverktilsette hatt meir enn eitt ord med i laget. Wangsvik roser innsatsen og innspela frå dei tilsettee i planleggingsfasen for oppgraderinga. Leiar for brukargruppa som har vore med i planlegginga, Atle Rønning, er glad for at oppgraderinga no er i gang. Vi har hatt ei aktiv og engasjert brukargruppe som har kome med mange konstruktive innspel i prosessen, fortel han. - Gode løysingar Leiar for brukargruppa, Atle Rønning, er også glad for at prosjektet no er i gang. Vi er sjølvsagt glade for å få permanente lokale, med møterom og kantine. Vi får ei god kontorløysing, basert på den opphavlege bygninga. Renoveringa og nybygget er nøktern, samstundes som det framstår tidsmessig og moderne i tråd med Statsbyggs eigne retningsliner. Når oppgraderinga er ferdig kan vi dessutan tilby beredskapsavdelinga skikkelige aksjonslokale i tilfelle det skulle skje noko i vår region som tilseier at aksjonen bør leiast herifrå. Vi vonar sjølvsagt at det ikkje blir behov for det, men skulle det skje så har vi altså lokala klare, seier Rønning, og legg til at enøk-tilpassing av gamlebygget er blant dei viktigaste tiltaka i renoveringa. Den eksisterande bygninga har eit berekna energimål på 219 kw/ m² per år. Etterisolering, skifte av fasade og vindauge vil gje eit berekna energimål på 140 kwh/m² per år. Til samanlikning vil nybygget ha eit berekna energimål på 111 kwh/m² per år. Statsbygg sine miljømål for sin bygningsmasse er 140 kwh/m² per år, fortel Rønning. I følgje planen skal ombygginga av det eksisterande bygget være ferdig i midten av november i år, medan nybygget skal stå klart i midten av desember Slik skal administrasjonsbygninga i Kabelvåg sjå ut når byggearbeida er ferdig i slutten av neste år. Framtidas navigasjonsmerke Fredag 14. mars vart det som sannsynlegvis blir dei framtidige navigasjonsmerka langs kysten vår presentert på Høgskolen i Ålesund. Tekst/foto: Olav Helge Matvik Med fagleg og finansiell støtte frå Kystverket har Frode Kalleland i produktutviklingsfirmaet Inventas Ålesund AS designa eit sett merker som kan vere ein realitet i løpet av få år. Med stikkorda design og estetikk, fleksibilitet, teknologi, drift og vedlikehald, miljø, potensiale og risiko har Frode Kalleland, på oppdrag frå Avdeling for farled, fyr og merker ved Kystverket Midt-Norge, arbeidd med utviklinga av dei nye navigasjonsmerka først som studentoppgåve ved Høgskolen i Ålesund og seinare som produktutviklar ved Inventas Ålesund AS. Utviklinga er heile tida gjort i samarbeid med Kystverket Midt-Norge. Dei nye merka er bygd opp av modular som lett kan skiftast ut, og har fått eit moderne designuttrykk som allereie har blitt lagt merke til, også internasjonalt. I materialvalet har vi vektlagt at dei skal være vedlikehaldsvenlege. Vi nyttar derfor kompositt som kan gjennomfargast, plast som kan gjennomfargast, aluminium og syrefast stål. Som lyskjelde nyttar vi LED-lys med ei levetid opp i mot timar. Dei gjev eit lite lyspunkt, som igjen gjev skarpe sektorinndelingar, forklarar Kalleland. Innsparingspotensiale I følgje Kalleland vil det koste totalt 1,1 milliard kroner å skifte ut 1900 lykter og 600 HIB-ar. Men investeringa vil løne seg i form av reduserte Kystdirektør Kirsti Slotsvik og produktutviklar Frode Kalleland med illustrasjonar av navigasjonsmerka som er under utvikling. kostnader til vedlikehald. I dag har Kystverket årlige vedlikehaldsutgifter på 150 millionar kroner. Med desse nye merka vil kostnaden bli redusert til 44 millionar, altså ei innsparing på 106 millionar i året. I tillegg vil desse merka ha ei levetid på 60 år, mot 50 i dag, fortel Kalleland. Sikker drift og reduserte vedlikehaldsutgifter er noko som tiltalar kystdirektør Kirsti Slotsvik Vi har fokus på å ha eit samanhengande nett av lys langs kysten. Vi ser eit aukande behov for å oppretthalde og forbetre sjøsikkerheita. Reduserte vedlikehaldsutgifter vil frigjere pengar til enda meir sjøsikkerheit, seier ho. Om alt går etter planen kan dei første merka bli å sjå langs kysten allereie i 2010/2011. VTS Symposium 2008 Tekst: Anne Grethe Nilsen Representanter fra 22 land har så langt meldt seg på til det internasjonale VTS Symposiet, som går av stabelen 4. august. Ny teknologisk utvikling og innovasjon innenfor den internasjonale trafikksentraltjenesten vil være ett av temaene under VTS Kystverket er vertskap for symposiet som arrangeres i Grieghallen i Bergen, på vegne av den internasjonale organisasjonen IALA. I løpet av uka vil talere fra alle verdensdeler presentere de siste utviklingene innenfor disse temaene: Trafikksentraltjenestens rolle innen global overvåking Aktuelle juridiske utfordringer Rekruttering og kompetanseutvikling Trafikksentraltjenesten og e-navigasjon Innovasjon og forbedringer innenfor trafikksentraltjenestens operative drift Trafikksentraltjenesten fra et arktisk perspektiv En utstilling med IALAs medlemmer fra næringslivet vil også finne sted i Grieghallen parallelt med symposiet. Allerede nå er 32 standplasser solgt. Det planlegges også en rekke sosiale kveldsarrangementer i løpet av uka. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen vil delta på åpningen mandag 4. august. Se for mer informasjon og påmelding. KYSTGLIMT I side 6 KYSTGLIMT I side 7

5 Helga til storstilt opning 11. og 12. juni er to merkedagar for Kystverket Nordland, for då opnar statsråd Helga Pedersen hamneanlegga på Værøy og Melbu. Tekst: Olav Helge Matvik Vi gler oss veldig til opningane. Det er vel sjeldan at to så store prosjekt, som geografisk ligg så nær kvarandre, blir ferdigstilt såpass samtidig at vi får opning to dagar på rad, seier prosjektleiar Tone Sivertsen i utbyggingsavdelinga i Kystverket Nordland. Med kostnadsrammer på 125 millionar kroner for utbetringane på Værøy og 100 millionar på Melbu har dei to hamnene vore gjennom store utbetringar. Men om kostnadane har vore i same storleik, har prosjekta vore løyst på veldig ulike måtar. På Værøy tørrla vi heile hamneområdet før vi sprengte og fjerna lausmasse i det tørrlagte området. På Melbu gjennomførte vi ei tradisjonell utdjuping, med mudring, undervassprengning og graving. Der har vi laga ei ny innsegling til hamna, med molo som stenger av den gamle innseglinga og skjermar den nye, fortel Sivertsen. For begge hamnene er det Secora, tidlegare Kystverket Produksjon, som har vunne dei offentlege anbudsrundane og gjennomført prosjekta. Lanserer Njord I mai startet den operasjonelle testingen av Kystverkets oppdaterte losformidlingssystem Njord. Mandag 9. juni integreres det med skipsrapporteringssystemet SafeSeaNet. Statsråd Helga Pedersen står for opninga av hamneanlegga på Værøy (bildet) og Melbu. Nødhavnplaner oppdatert i Vest Nylig ble 60 nødhavner i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane definert, som den første oppdaterte nødhavnsoversikten i en av Kystverkets fem regioner. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Men først, i testperioden, skal feil og mangler lukes bort fra det nye systemet, som er en oppdatert versjon av det gamle losformidlingssystemet. Njord er basert på innspill og behov fra interne og eksterne brukere. Målet har vært å utvikle en ny versjon som gir økt brukervennlighet samt effektiv rapportering, losbestilling og formidling. Den totale arbeidsprosessen til de som håndterer disse oppgavene til daglig vil forenkles, samtidig som man øker kvaliteten til etatens tjenester ved å forenkle informasjonsflyten utad. Ved å integrere Njord med SafeSeaNet går Kystverket et skritt videre mot en ny fase, der informasjon fra skipstrafikken vil skje via et nettbasert system - og ikke via papir, e-post, faks eller telefon, som nå er skipstrafikkens hovedmetoder for innrapportering. Skipperbeviset, som i dag er papirbasert, utgår til fordel for en elektronisk utgave. Ved å benytte elektroniske og nettbaserte tjenester vil både ansatte i Kystverket, de om bord og agenter slippe unødig papirarbeid. Fakta Forskipet til MS Server ble slept inn til nødhavnen Ågotnes. Skipet brakk i to like etter grunnstøtingen utenfor Fedje i februar Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen/Kystverket Den nye nødhavnoversikten vil inngå i Kystverkets beredskapsplan og i beredskapsplanene til de berørte interkommunale utvalgene. På sikt vil nødhavnplanene oppdateres i alle fem regionene. Kystverket gjennomførte i fjor en høringsrunde i de tre aktuelle fylkene. Resultatet av høringsuttalelsene og innspill fra en rekke informasjonsmøter har vært viktige bidrag i Kystverkets endelige vurdering av nødhavnslokalisering. Nødhavnsvurderingen i Vest-Norge er en del av det internasjonale Safety at Sea-prosjektet. Nødhavnoversikten ligger i Kystverkets karttjeste - Kystinfo. Velg kategorien: Nødhavner i meny til venstre for å se nødhavnene i kartet. Her ligger også faktaark om hver enkelt nødhavn. Fakta nødhavner: Sted hvor skip i nød kan gjennomføre tiltak for å stabilisere skipets tilstand, for å ivareta sjøsikkerhet, og for å sikre liv, helse og miljø. Kystverkets beslutning om bruk av nødhavn eller strandsetting blir tatt i samråd med en rekke lokale, regionale og sentrale myndigheter dersom tiden tillater det. For å være best mulig forberedt på situasjoner der det oppstår behov for å ta et skip inn til nødhavn, er det viktig at egnede nødhavner er lokalisert og vurdert på forhånd. nye og forbedrede funksjoner ved njord: Agenten får bekreftet losbestilling og endring av bestilling via e-post. Agenten vil kunne se fakturaen i SafeSeaNet etter endt oppdrag. Brukeren kan vedlikeholde sine egne data. Årsavgiften bestilles elektronisk i systemet. Det kan registreres flere losbestillinger per seilas. Seilaser med farledsbevis kan registreres i systemet. Gjenbruk av tidligere registrerte seilaser. Enklere registrering av ISPS-anløp. Ny depotstyrke på Fedje Tekst: Ane Eide Kjeras I slutten av mars trente mannskapet som skal være tilknyttet det nye oljerverndepotet på Fedje i Hordaland på å håndtere akutt forurensing. Opplæringen startet med en grundig teoretisk gjennomgang. Dag to var satt av til teknisk gjennomgang og opplæring på oljevernutstyret. Den siste opplæringsdagen ble det gjennomført en øvelse på sjø. Den nye depotstyrken har ti medlemmer. En av disse heter Silje Gullaksen og hun er per dags dato eneste kvinnelige medlem av norske oljeverndepotstyrker. Styrken har også solid erfaring. De fleste av medlemmene deltok i arbeidet med å rydde opp i oljeforurensingen etter Server- forliset. Ombyggingen av lokalene som depotet skal etableres i er i gang og oljevernutstyret som skal inn der er underveis. I mellomtiden vil det bli plassert annet oljevernutstyr på Fedje som en midlertidig løsning. Via det nye systemet vil de tre losformidlingssentralene i Kystverket, ved Lødingen, Kvitsøy (bildet) og Horten, kunne hente opp losbestillinger elektronisk. KYSTGLIMT I side 8 KYSTGLIMT I side 9

6 Her er Bjellvarpet, en av Svinesundstersklene, klarert. Et utfordrende losoppdrag Øverst: Giulio Verne passerer Sponvikskansen. Ikke mye klaring å snakke om. (Foto: Halden Arbeiderblad). Nederst: Statslos Per Otto Bremtun orienterer kaptein og overstyrmann om den forstående seilasen ut Svinesund. Artikkelforfatteren viser skipets bestemmelsessted på kartet: Sardinia i Middelhavet. Ræva slenger mot størbord, mot Sverige. Kollega Thorolf Emanuelsen rapporterer på VHF-en hva han observerer fra sin side. Swizer Mercur, trekk babord, mot Norge! Kollega Per Otto Bremtun, som fra sin plass inne i styrhuset, helt forut på det 134 meter lange og 32,6 meter brede kabelskipet Giulio Verne, dirigerer den kraftige taubåten som er gjort fast akter. Tekst/foto: Statslos Arild E. Syvertsen Det er torsdag 13. mars og Per Otto Bremtun er seniorpilot på denne turen. Det vil si at han leder operasjonen. Selv står jeg på en plattform ute på styrbord side, det som er svenskesiden, når vi seiler ut Svinesund. Høyt her oppe har jeg full oversikt over hele skipets lengde, og jeg ser akterenden dreier mot svenskelandet som stadig kommer nærmere. Avstand til første bøye: To meter, minker til en. Akterenden er steady, informerer jeg Per Otto over VHF-en. Han gir beskjed til taubåten akter om å slakke opp. Giulio Verne fortsetter sakte gjennom det trange Bjellvarpet, lyden fra de kraftige maskinene slår tilbake til meg fra fjellene rundt. Vi er i selve flaskehalsen i leden inn til Halden. De utplasserte markeringsbøyene jager fra side til side i det skipet passerer. Losens dyktighet Jeg konstaterer at tidevannet renner svakt ut. Altså har vi truffet riktig tidspunkt. En voldsom strøm oppstår når vannmengden som det store skroget har fortrengt renner tilbake. Langs bredden ser jeg landet tørrlegges når vannmassene forsvinner akterover. Vi har kun fire meters klaring på hver side til grunnene i dette partiet av Svinesund. De utlagte bøyene hjelper oss igjennom, en meter på innersiden av dem vil vi ikke flyte! Moderne navigasjonshjelpemidler er ikke tilstrekkelig nøyaktige her inne mellom fjellene. Her er det hva øyet ser, vår egen evne til å registrere og reagere kombinert med lokalkunnskap som gjør slike operasjoner mulig. Nå har vi gjort det verste, sier Thorolf, idet Bjellvarpet legges akter. Tvi-tvi, svarer jeg. Sponvikskansen med Hummerholmgrunn gjenstår. En halvtime senere er vi ute av sundet, og italienerne serverer pizza og cola på broa. Det skal smake. Klokka er allerede ti på for- middagen og vi har vært i sving siden før fem. Mange trusler Svinesund er en del av Haldens havnedistrikt, og har alltid vært utfordringen om man kommer sjøveien. Foruten å være grensen mot Sverige, er sundet også byens hovedfartsåre hva angår gods. Der seilskuteskipperne tidligere hadde vanskeligheter i form av vind og strøm, møter vår tids fartøyer i tillegg utfordringen av stadig mindre plass. Nå har dagens skip selvfølgelig maskin og annet moderne utstyr, men til tross for dette er sundet i stadig økende grad fremdeles flaskehalsen. I tidligere tider var værforholdene avgjørende om en sikker seilas gjennom sundet lot seg gjøre. Høyt eller lavt lufttrykk spilte da en vesentlig rolle. Foruten vindretningen påvirker lufttrykket både tidevannshøyden og strømstyrken. For å komme gjennom Svinesund med seilskip var det derfor viktig med riktig tidspunkt for start på seilasen, vinden og strømmen måtte være med. De samme forhold er avgjørende også i dag for sikker seilas med de store kabelskipene som anløper kabelfabrikken Nexans. Større og flere skip Fabrikken produserer kraftkabler som blir lagt ut på store havdyp, og er en betydelig arbeidsplass i Halden med sine cirka 600 ansatte. Kabelskipene har blitt både større og flere de senere årene, og før en operasjon som her er beskrevet kreves det nøye planlegging. Vår oppgave er å tenke sikkerhet og på miljøet samtidig som vi skal yte god service ovenfor næringslivet. Før Giulio Verne anløp Halden første gang hadde vi nøye planleggingsmøter med representanter fra rederiet, skipets kaptein, havnemyndighetene i Halden, fabrikkledelsen og kystverkets lokale ledelse, representert av losoldermann i Oslofjorden. På møtet ble skipets manøvreringsevne vurdert for å fastslå antall taubåter, bunkersplassering og eventuelle andre momenter. Hvordan vi ville gi ordre til skipets offiserer ble også grundig gjennomgått. Kommunikasjon, har vi både erfart og lært på kurs, er en avgjørende faktor for å lykkes. Før skipet anløp ble det ankret ved losmøteplassen, der alle detaljer ble på nytt gjennomgått. Denne gangen også med de tre involverte taubåtskipperne. - Stolt Giulio Verne har nå hatt tre anløp til Halden, og vi begynner å kjenne skipet. En stor utfordring er at slike anløp ikke blir rutine. Kravet til sikkerhet må alltid ha førsteprioritet, og vår egen årvåkenhet må være på topp. Vi bytter på oppgavene innen loskorpset på stasjonen, dog med den felles enighet om at den losen som leder oppdraget skal ha vært om bord tidligere. Yngre loser blir gitt gradvis opplæring i å takle slike oppgaver, slik at de etter sine første fem år som los skal ha nødvendig erfaring og kompetanse for denne type oppdrag. Det er med en blanding av både stolthet og ydmykhet jeg to timer senere, fra dekket av losskøyta, ser det ruvende skroget forsvinne. Ydmykhet og glede over at oppdraget ble vellykket. Stolthet over å være los og en del av et team som muliggjør en slik operasjon. KYSTGLIMT I side 10 KYSTGLIMT I side 11

7 Godt nytt for maritime leverandører Når den sjøgående delen av samtreningen utgikk valgte KV Tor å teste ut sine beredskapssystemer. Øvelsen Samordning Bergen 2008 Akutt beredskap ved oljevernaksjoner stod i høyfokus da øvelsen Samordning Bergen 2008 gikk av stabelen i mai. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen/Kystvakten I to dager øvde Kystverket sammen med Interkommunalt Utvalg Bergen region og StatoilHydro Mongstad og Sture. I regi av Kystverket gjennomførte de involverte aktørene en table-top på øvelsens første dag. I år skjedde hendelsen innenfor StatoilHydro Stureterminalens område, slik at de første tiltakene ble iverksatt og ledet herfra. Tre taubåter, som til daglig ligger stand-by ved Stureterminalen, skulle delta i den praktiske delen av øvelsen, og samtrene med blant annet Kystvaktens KV Tor. Men grunnet tett tåke ble den sjøgående øvelsen som skulle finne sted dag to avlyst. Øving av beredskapsstaben ble derfor gjennomført isteden. Neste samordningsøvelse vil finne sted våren Brukerforum for havovervåking (LRIT) I 2009 innføres et nytt system for havovervåking i Norge. Kystverket har på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet opprettet et nasjonalt brukerforum for fremtidige brukere av systemet. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Kystverket vil fra norsk side ha ansvaret for innføringen av et teknisk konsept for havovervåking, og distribuere denne informasjonen til en rekke nasjonale brukere innenfor offentlig sektor. I brukerforumet deltar Sjøfartsdirektoratet, Kystvakten, Hovedredningssentralen Nord- Norge og Sør-Norge, Toll- og avgiftsdirektoratet, Landsdelskommando Nord-Norge, Forsvaret Fellesoperativt Hovedkvarter, Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet og Petroleumstilsynet. Medlemmene vil møtes en gang i året. I løpet av det neste året vil en arbeidsgruppe med frivillige representanter fra de forskjellige brukergruppene utrede et konsept for distribusjon av havovervåkingsdata. Et konseptforslag fremlegges brukerforumets styringsgruppe i begynnelsen av FNs sjøsikkerhetsorgan IMO slo i april fast at et fremtidig e-navigasjonskonsept skal utvikles basert på allerede eksisterende standarder og utstyr. Konseptet skal føre til sikrere navigasjon og mer effektiv skipstrafikk. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Dette er godt nytt for maritim leverandørindustri, spesielt i Norge hvor denne industrien på mange områder er blant de ledende i verden. IMO legger opp til at man skal ta utgangspunkt i eksisterende utstyr og standarder om bord og på landbaserte systemer, før en går videre med utvikling av ny teknologi og endring av eksisterende internasjonale standarder. Dette medfører at konseptet har fått et mer praktisk utgangspunkt, sier regiondirektør John Erik Hagen i Kystverket. Hagen var en av deltakerne på møtet i COMSAR, IMOs underkomité for Radiokommunikasjon og søk og redningstjenester, som i London i forrige uke diskuterte utvikling av et av IMOs viktigste satsingsområder; e-navigasjon. Baseres på viktige prinsipper Viktige prinsipper innenfor e-navigasjon er standardisering, klare prosedyrer og effektiv trening både om bord og på land. Systemer om bord i skip og på landstasjoner skal ses i en felles sammenheng. Mindre fartøy vil også komme inn under e-navigasjonskonseptet. Konseptet innebærer en forenkling av prosedyrer og etablering av felles standarder. Bruk av integrert teknologi om bord og på land, og standardisering av regelverk og prosedyrer vil på verdensbasis bedre sjøsikkerhetsregimet. Omfattende utvikling E-Navigasjon, som både kan stå for forbedret eller elektronisk navigasjon, ser på utvikling av et felles maritimt informasjonssystem som omfatter informasjon fra både skip og landstasjoner, som for eksempel trafikksentraler, hovedredningssentraler og havner. Det innebærer også automatiserte og standardiserte rapporteringsfunksjoner. Ikke minst skal det også legges til rette for brukervennlig informasjonsverktøy for risikoanalyser, samt effektive og robuste kommunikasjonssystemer mellom skip og land. Både Kystverket og Sjøfartsdirektoratet er sentrale bidragsytere i arbeidet i IMO, som tar sikte på å presentere en helhetlig strategi for e-navigasjonkonseptet i slutten av året. Utviklingen av et felles maritimt informasjonssystem, under konseptet e-navigasjon, vil forenkle hverdagen til de som arbeider på land. Fra Svalbard, med Fridtovbreen i bakgrunnen. (Foto: Trond Hjort-Larsen) Havne- og farvannslov på Svalbard Fiskeri- og kystdepartementet har fastsatt forskrift som innfører Havneog farvannsloven på Svalbard. Dette er en merkedag for sjøsikkerhetsarbeidet på Svalbard. Innføringen av havne- og farvannsloven på Svalbard er en viktig og konkret oppfølging av regjeringens nordområdestrategi, sier Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Innføringen av Havne- og farvannsloven er en del av et langsiktig arbeid med å styrke sjøsikkerheten på Svalbard. Allerede fra seilingssesongen 2008 vil det bli innført en rekke konkrete tiltak som vil styrke sikkerheten i farvannet. Havne- og farvannsloven ble gjort gjeldende på Svalbard fra 1. mai I den forbindelse er det nå innført plikt om å gi avgangs- og ankomstmeldinger til Kystverkets SafeSeaNet. I tillegg går det fra Kystverket ut forskrift om posisjonsrapportering. Disse to tiltakene vil styrke myndighetenes oversikt over det totale trafikkbildet rundt øygruppen. Dette vil særlig være viktig når eventuelle redningsaksjoner skal organiseres. Det arbeides også med å formalisere seilingsreglene for innseilingen til Svea. Tømmer Welheim Vraket av det tyske motorskipet Welheim, som blei torpedert i 1944, skal tømmast i løpet av dette sommarhalvåret. Vraket ligg ca. 10 km sør for Florø på ein skrå sjøbotn, mellom 30 og 65 meter djupt. Ein reknar med at skipet kan ha hatt mellom 300 og 1200 tonn dieselolje om bord (som drivstoff) då det vart senka. Det har vore mindre lekkasjar frå skipet gjennom fleire år, men det er observert fleire utslepp den siste tida. Området er viktig for oppdrett, det føregår kystfiske og turistfiske og det er sjøfugl i nærområdet. KYSTGLIMT I side 12 KYSTGLIMT I side 13

8 Korrigert fyrlykt fungerer som planlagt Ansiktsløfting for Glåpen fyr Når sommarsesongen no står for døra har Kystverket Nordland pussa opp den populære fyrstasjonen på Glåpen. Øverst: Så reint er det sjølvreinsande fyrlyktglasset etter eit år utan anna reinsing enn vind og vêr. Lars Robberstad (t.v.) og Arve Refsnes som låser lykta etter vel utført inspeksjon. Under: Statslos Marianne Ingebrigtsen. Uttestinga av den korrigerte fyrlykta er no fullført, og den fungerar like godt som ein hadde håpt. Ei korrigert utgåve (med vel 80 større og mindre korrigeringar) av den opprinnelege malmlykta i glasfiber har det siste året blitt testa ut ulike stader langs kysten vår. 8. mai i fjor blei den første fyrlykta i den korrigerte utgåva utplassert på Nordnes ved Balestrand i Sognefjorden. Eitt år etter er Per Erik Ose og Arve Refsnes, begge frå FFM/Forsyningsenheten, og Edgar Ådnanes og Lars Robberstad frå Kystverket Rederi tilbake etter ei inspeksjonsrunde til fyrlykta. Vi er godt nøgde. Det var ingen overraskingar i negativ lei, fortel Per Erik Ose, leiar for prosjektet. Med korrigeringane har vi på ein nøktern måte teke i bruk moderne teknologi for å løfte konstruksjonane opp på eit moderne nivå i forhold til styrke, levetid og behov for vedlikehald. Når det gjeld vedlikehald er lykta i prinsippet vedlikehaldsfri, og skal klare seg sjøl, fortel Ose. Alle overflater på lykta er no vedlikehaldsfrie og sjølve glaset er sjølvreinsande. Vi vil blant anna følgje med og sjå kor lenge den UV-stabiliserte raudfargen held seg raud på taket. Førebels ser det flott ut. Den korrigerte trekkhatten på toppen av lykta held lykta tørr, og det fine er at denne og kan nyttast på eldre lykter, seier Ose vidare. Han trekkjer spesielt fram glaset i lykta, som imponerar stort. Etter eitt år utan tilsyn er glaset fortsatt heilt reint! Mine stovevindauge ville ikkje sett slik ut etter eit år utan vask... Prosjektet er no avslutta, og lykta er eit nytt standardprodukt oppdatert, men tilsynelatande lik dei gamle. - Vi har produsert eit titals lykter som vi har hausta nyttig erfaring frå, og ein sluttrapport vil i næraste framtid bli levert byggteknisk gruppe. Dette er ein felles innsats i Kystverket, som har resultert i eit endå betre produkt til ein fornuftig pris. Eg vil nytte anledninga til å takke alle for bidraga, smiler Per Erik Ose. Kvinneleg los nr. 2 I byrjinga av april hadde Marianne Ingebrigtsen sin praktiske loseksamen. Den bestod ho med glans, og dermed har Norge fått sin andre kvinnelige los. Fyr på eggen Kystkulturprosjektet På Eggen har utfordret seks internasjonale kunstnere ved seks fyr i Rogaland til å komme med sin tolkning av fyrets rolle i historien og kystlandskapet. Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen Tekst/foto: Olav Helge Matvik Då rederiets Karl Kalle Olsen i fjor sommar var på fyrferie på Glåpen fyr, nesten heilt ytterst i Lofoten, hadde han ei strålande veke på fyret. Men fyrentusiasten kom også, i Kystglimt, med ei oppfordring til regionkontoret om å legge litt ekstra innsats i vedlikehaldet. Og oppfordringa har blitt høyrd. Når sommarsesongen no står for døra har Kystverket Nordland pussa opp den populære fyrstasjonen. I følgje ferieheimsansvarleg ved Kystverket Nordland, Berit Størmer, har heile fyrstasjonen fått ei ansiktsløfting. Stasjonen har fått nytt bad. Det gamle var på loftet og i dårleg stand. No har vi sett i stand det som var spiskammerset til nytt og moderne bad. Eit elektrisk toalett skal også på plass, men førebels må ein nytte det eksisterande vassklosettet. Så har kjøkkenet blitt pussa opp, med ny innreiing og nye kvitevarer. Vi har lagt vekt på at stasjonen skal bli enda trivelegare. Det er ikkje meininga at stasjonane som er med i ferieheimsordninga skal være noko luksustilbod, men dei skal ha ein nøktern, praktisk og ordentleg standard, fastslår Størmer. Eksteriørmessig har dei dårlegaste vindauga blitt skifta. Meininga er å etterkvart skifte alle vindauga. I tillegg har vi sett opp nytt hagegjerde og utstyrt stasjonen med nye utemøblar, fortel ho. Og enda meir skal gjerast på sikt. Utvendig er stasjonen utstyrt med eternit både på veggar og tak. Det skal også fjernast etterkvart, seier Størmer, som ønskjer gjestar velkomne til ein nyoppussa fyrstasjon på Glåpen. I skrivande stund er det framleis ledige dagar på Glåpen fyr, men det kan endre seg innan dette står på trykk. Sjekk derfor den oppdaterte ferieheimoversikten på Kystverkets intranett. Tekst: Olav Helge Matvik Losyrket har tradisjon for å vere eit mannsyrke. Faktisk fekk vi ikkje den første kvinnelege losen før i Då tredde Solgunn Homme Breivik inn i losane sine rekkjer. No har ho altså fått følgje av 34-årige Marianne Ingebrigtsen. I første omgang utdanna eg meg til styrmann, og eg har trivst med å være på havet. Når ein først skal jobbe til sjøs, trur eg losyrket må være den beste jobben ein kan få. Det er fint å være sin egen herre, og det vil alltid være nye utfordringar. Ein er ombord på mange ulike båtar, møter mange folk, og ingen dagar er like. Og så blei eg tiltrekt av at losane jobbar på den gammaldagse måten, utan å nytte allverdas hjelpemidlar, fortel ho. Det høyrer også med til historia at den nye kvinnelege losen er sambuar med ein los, Kurt- Tore Markussen, som for tida har Kirkenes som tenestestad. Dermed kan ein vel rekne med at Norge har fått sitt første los-par. Kjekt! Solgunn Homme Breivik synes det er kjekt å ha fått ein kvinneleg kollega. Vi kunne med fordel ha vore fleire. Det er ikkje noko i vegen for at ei kvinne skal kunne vere los i dagens samfunn. Eg trur ikkje vi møter andre utfordringar enn våre mannlege kollegaer. Vi møter menneske frå heile verda, og felles for alle er at dei har respekt for den jobben vi gjer losyrket. Respekten for losen er den same, både for kvinnelege og mannlege losar, seier Homme Breivik. Det er den erfaringa eg har gjort meg også når eg har seilt utanriks. Det er meir fokus på at vi er kvinner her i Norge, og det er her eg har møtt dei mest sidrompa haldningane, seier Ingebrigtsen. Prosjektet er et av de største i regi av Stavanger Europeisk kulturhovedstad 2008, og vil huse over 100 arrangementer i løpet av Jeg kan ikke tenke meg en bedre bruk enn å åpne fyrene for kunst, kultur og allmennheten. Dette er en fantastisk måte å føre norsk kysthistorie videre på, sa statsråden like før hun erklærte prosjektet for åpent på Kvassheim fyr i mai. De neste åtte månedene vil prosjektet i form av kunst og musikkarrangementer skape liv og røre ved Rogalandsfyra. Sørafrikanske Berni Searle, engelske Michael Petry og de nordiske kunstnerne Viel Bjerkeset Andersen, Bente Sommerfeldt-Colberg, Halldór Àsgeirsson, Jaakko Niemelä, Frode Gundolf Nilsen og Steffen Tast er engasjert til å presentere egne tolkninger av fyrets rolle i historien og kystlandskapet, på hvert av de seks fyrene. Prosjektet kombinerer kunst, teknologi og historie, og ulike former for samtidskunst vil belyse fyrets nye rolle og betydning etter automatisering og avfolking. Kystverket har støttet prosjektet med kroner. Fakta DISSE FYRA DELTAR UNDER PÅ EGGEN : Eigerøy fyr Kvassheim fyr Obrestad fyr Feistein fyr Tungenes fyr Utsira fyr Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen åpnet i mai prosjektet som vil vare ut året. Visittkortbestilling Visittkort med ny profil kan nå bestilles på intranett. Gå inn via toppmenyen profilhåndbok og fyll inn opplysningene som skal stå på kortet. Kortet sendes så til en regional forvalter som godkjenner og sender det til trykking. Visittkortet kan fås med engelsk bakside. Resten av profilhåndboken med logoer, fargekoder, annonsebestilling m.m. er også snart på plass. KYSTGLIMT I side 14 KYSTGLIMT I side 15

9 ...har ordet FYRHISTORIER Nytt fra kulturfronten Hur bredt har ni hoppat? Mange husker kanskje Patrick Sjöberg, den svenske høydehopperen med den blonde hockeysveisen som fløy høyt på 80-tallet. Noe av det jeg husker best er den gangen han ble intervjuet, sittende i en enorm hvit lenestol og fikk det smått atypiske spørsmålet for en høydehopper: Hur bredt har ni hoppat?. Intervjueren, humorfiguren Kurt Olsson, hadde en annen vinkling på hva som var interessant enn de fleste andre, og Patrick hadde visse problemer med å svare konkret på spørsmålet. Men det er ikke nødvendigvis så dumt å stille seg noen atypiske spørsmål innimellom. Det kan utfordre det bestående og gi overraskende svar. Vi måler jo som regel oppnådde resultater i forhold til konkrete målsettinger av typen hvor høyt har du hoppet. For sterk målfokus kan gi fare for at ikke alle nyanser kommer med, og bredden i potensialet blir ikke utnyttet. Mot denne bakgrunnen er den samlede beredskaps planen for Kystverket nylig revidert. En av de viktigste endringene er større bredde og utholdenhet innen andrelinjeberedskapen gjennom deltagelse fra regioner, avdelinger og enheter, i tillegg til beredskapsavdelingens ressurser. I så måte er det gledelig at mange både ønsker og vil delta. Dette engasjementet er bra; det lover godt for tesen Kystverket ett lag og for evnen til å hoppe bredt, men likevel lande på føttene. Beredskapsavdelingens oppgaver favner både krig og fred, og selv om de fleste kanskje ser mest til oss i krigen, er freden heldigvis den vanligste. Kurs og øvelser, utredninger og analyser, beredskapsvakt og vrakhåndtering er noen av oppgavene. På flere områder innenfor disse oppgavene kan den samlede kompetansen til Kystverket utnyttes på en bedre måte. Det gjelder å finne disse områdene, utfordre det bestående og tenke nytt, eller på en annen måte se hvordan vi kan hoppe bredere. Vi har kanskje alle i enkelte sammenhenger fokusert mer på egne interesser enn fellesskapets utfordringer. Ved sammen å se på hvordan vi kan spille hverandre gode, og utnytte ressursene bedre vil vi samlet fremstå sterkere enn summen av hver enkelt da har vi alle blitt bedre enn oss selv. La oss derfor sammen ikke bare fokusere på høyden, la oss også få med bredden si meg; hur bredt har ni hoppat? En riktig varm og rolig sommer til alle! Johan Marius Ly Beredskapsdirektør I neste Kystglimt vil avdelingsleder for farled, fyr og merker, Bjørn Drabløs, ha ordet. Verneplan for Kystverket Kystverket har lenge hatt en verneplan for fyrstasjoner. Denne er imidlertid lite representativ for alle eiendommer, anlegg og installasjoner som etaten besitter. Derfor har Kystverket de siste årene arbeidet med en helhetlig verneplan for maritim infrastruktur som dekker alle virksomhetsfelt i et kulturhistorisk perspektiv. Forslaget til den nye verneplanen forventes å bli lagt frem for Riksantikvaren før sommeren. Pharos-utstilling åpnet under Kystens dag på Lindesnes Kystverket avsluttet sist vinter et treårig EUprosjekt (interreg. III) innen bevaring og ny bruk av fyrstasjoner. Den avsluttende delen av prosjektet gikk ut på å lage en historisk fyrutstilling. Det er Riksantikvaren som har utarbeidet utstillingen, og denne åpnet under Kystens dag (9.juni) i fjellhallen på Lindesnes fyrstasjon. Riksantikvar Nils Marstein vil stå for åpningen, og utstillingen vil være tilgjengelig på Lindesnes i to måneder før den flyttes til Haugesund i forbindelse med IALA-konferansen i august. Brest 2008 Verdens største båtfestival går av stabelen i Brest i Nord Frankrike fra juli. Norge har tradisjon for å bidra til festivalen, og i år har Kystverket blitt utfordret til å fylle den norske paviljongen med spektakulære installasjoner innen navigasjon. Det vil bli rest kopi av fyrtårn og annet historikk materiale, så vel som det med moderne innen AIS-teknologi vil bli vist frem. Fyrhistorisk årbok 2008 Tradisjonen tro bidrar Kystverket også denne gangen til utgivelsen av fyrhistorisk årbok. Denne utgaven tar sikte på å belyse Kystverkets historie på bredest mulig måte, der flest mulig av Kystverkets forløpere, virkefelt og tradisjonelle samarbeidspartnere kommer frem. Årboka forventes å gå i trykken til høsten, og blir den siste under det gamle fyrnettverket. Fra neste år satser man på at det vordende etatsmuseet tar over oppgaven, og at årboka faktisk blir en årlig begivenhet. Ytre Møkkalasset fyrstasjon En tragisk tur med hest og slede ga navnet til skjæret og fyrstasjonen Da Tverdalsøens Sjømandsforening etterlyste en fyrstasjon på skjæret Ytre Møkkalasset, var fyrdirektøren i utgangspunktet negativ. Han mente dette bare var av lokal interesse. Etter nærmere undersøkelser fant han likevel at stedet kunne være hensiktsmessig som navigasjonspunkt for seilende som kom østfra og skulle inn Tromøysundet. I 1885 ble det utarbeidet planer og kostnadsoverslag. Tre år senere ble fyret utenfor Tvedestrand tent. På grunn av stasjonens vanskelige beliggenhet ble det bestemt at den ikke kunne være familiestasjon, men en tørnstasjon der fyrbetjeningen vekslet på vaktene. Det var ikke alltid like lett å gjennomføre vaktskiftene på det forblåste skjæret, og det fortelles om at enkelte vakter kunne bli lange når været gjorde avløsningen umulig. Navnet Møkkalasset synes vanskelig å forstå på et skjær langt ut i havet, og ikke minst på en offentlig drevet fyrstasjon. Forklaringen ligger i en historie som visstnok går flere hundre år tilbake. En vinterdag skulle en bonde kjøre et lass med møkk over isen til Tromøya utenfor Arendal. Godt i vei med hest og slede hørte han skumle lyder i isen. Hestene ble også skremt av den bristende isen, og bonden mistet kontrollen over både hest og slede. Det hele endte tragisk. Bonden og hestene gikk gjennom isen og druknet, mens sleden med møkkalasset hektet seg fast i et skjær som derav fikk sitt navn. Teksten er hentet fra Kristoffersen / Larsen: Fyrene kystens katedraler, Skagerak 2006 Uteksaminerte loser: Losene som mottok diplom i mai, etter gjennomført aspirantperiode: Hallvard André Høydalsvik, Hans Petter Jarnes, Kåre Kvaløy, Marianne Ingebrigtsen, Thomas Øfeldt, Richard Johnsen, Geir Knardal, Ole Magnus Benstvedt, Tore Lund, Frode Møllerhaug, John Petter Strand, Ørjan Boge, Jan Kenneth Føygansvær, Frank Roy Moltu, Karl Andreas Njåstad. (Foto: Anne Grethe Nilsen) KYSTGLIMT I side 16 KYSTGLIMT I side 17

10 Heder og ære Kortnytt Personalia Minneord Takk for 19 års innsats Etter 19 år som losbåtfører ble det holdt en hyggelig markering på Grand hotell i Kristiansund for Kristian Sporsheim, som gikk ut av tjeneste ved utgangen av mars. Sporsheim har vært ansatt ved Kristiansund losstasjon siden juni Den nyslåtte pensjonisten fikk mange gode skussmål fra sine kollegaer. Regiondirektør Harald Tronstad med flere ønsket han lykke til videre med pensjonisttilværelsen og ønsket han mange fine år fremover. Personalsjef Merete Drønnen, statslos Steinar Klokk, Inger-Lise Klokk og regiondirektør Harald Tronstad. Takk for innsatsen Det ble avholdt pensjonistmarkering for statslos Steinar Klokk ved Cavatelli mat og vinhus i Ålesund i mars. Klokk har vært ansatt som Statslos ved Ålesund Losstasjon siden juni 1976 og kan dermed se tilbake på over 30 års tjeneste i Kystverket Midt-Norge. Til stede var kollegaer fra Ålesund losstasjon og regionkontoret. Det ble en hyggelig avslutning med god mat og gode ord om den pensjonerte. Samarbeid i Vestfold Tekst: Ane Eide Kjærås Kystverket, Esso Norge Slagenraffineriet og IUA Vestfold undertegnet i mars en avtale som formaliserer samarbeidet mellom de tre aktørene dersom en ulykke som medfører akutt forurensing skulle oppstå. I 2007 gikk om lag tankskip opp Oslofjorden. Det totale trafikkbildet for dette området i samme periode var i underkant av skipsbevegelser. De siste årene viser en økning i sjøtrafikken i Oslofjorden og Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly er derfor svært fornøyd med samarbeidsavtalen med Esso Norge Slagenraffineriet og IUA Vestfold. Vestfold er et av de tettest befolkede områdene i landet og en hendelse som medfører akutt forurensing her vil kunne får store konsekvenser. Derfor er denne avtalen viktig, sier han. Vellykket Ålesundkonferanse Ålesundkonferansen 2008, som gikk av stabelen tirsdag 22. april, hadde tre hovedtemaer; aktiviteten i nordområdene og de utfordringer og muligheter de gir, avgiftsproblematikken knyttet til sjøtransport, samt trusselbildet mot Norge og norsk sjøtransport. Og det ble en engasjerende konferanse for de 130 deltagerne. Vi kan trygt si at årets konferanse innfridde forventningene. Det var tydelig at temaene engasjerte, og diskusjonen mellom deltakerne var tidvis høylytt, konkluderte kystdirektøren. Og tilbakemeldingene i etterkant var også særdeles oppløftende for arrangøren; Kystverket. Brattvåg Trommekorps sørget for en groovy åpning av Ålesundkonferansen (Foto: Pål Are Lilleheim) Driftsmøte i Troms og Finnmark Rekordstor bruk av Kystinfo Kystinfo, Kystverket sin kartapplikasjon, er meir populær enn nokon gong. I vår har den eine rekordmånaden etterfølgt den andre. Kystinfo er eit nyttig verkty for alle som arbeider med geografisk informasjon, og er mykje brukt, både internt og eksternt. Mange av dei eksterne brukarane får sitt første møte med Kystverket gjennom Kystinfo-tenesta, fortel Frode Skjævestad, rådgiver i Avdeling for transportplanlegging, plan og utredning i Arendal. I Kystinfo kan ein velje mellom fleire ulike karttypar, slik som vanleg topografisk kart, satelitt-/flybilete, sjøkart og topografiske kart med skuggeeffektar. Karttenesta omfattar også internasjonale kart. Bistandsavtale for oljevern En formell avtale om bistand ved oljeutslipp eller fare for oljeutslipp ble i mai undertegnet av Kystverket, Interkommunalt Utvalg Bergen region og StatoilHydro Mongstad og Sture. Formålet er å styrke samordningen og optimalisere ressursbruken mellom partene. Avtalen regulerer også bistanden staten og kommunen kan yte til StatoilHydro i en eventuell hendelse, og krever videre at partene skal gjennomføre en årlig øvelse. Avtalen ble undertegnet av (fra venstre) havnedirektør Gunvald Isaksen i Bergen og Omland havnevesen, områdeleder for Ytre Anlegg Per Erik Tvedt ved StatoilHydro Mongstad og beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket. 31. mars til 2. april avviklet regionkontoret i Honningsvåg driftsmøte i Karasjok. Regiondirektørens visjon for møtet var å presentere Kystverket som arbeidsplass under vignetten Sterk sammen unik alene I løpet av møtet fikk medarbeiderne orienteringer om utfordringene i Kystverket. Kystdirektør Kirsti Slotsvik deltok sammen med kolleger fra Nordland, Vest, Rederiet og Beredskapsavdelingen. Fra eksterne samarbeidspartnere fikk vi orienteringer fra Landsdelskommando Nord-Norge, Kystvakta, Fylkesmannen i Finnmark, NAV Vardø og Sametinget. En ettermiddag kunne deltakerne velge mellom reinkappkjøring eller handletur til Finland. Under møtet snødde det så kraftig at returen til Honningsvåg måtte gjennomføres som kolonnekjøring siden Europaveien hjem var stengt av snøras. Alt i alt en meget vellykket teambuilding administrert av vår alltid driftige Grete Karlsen. Velkommen (nyansatte) Navn Tittel avdeling Dato Odd Remen Trafikkleder Kvitsøy trafikksentral Ronny Vågsholm Seniorrådgiver HK-SSA Håvard Svein Sandvik Avd.ingeniør IKT HK - Øk/adm Rolf Jørn Fjærbu Rådgiver KYV SØ Simen Slotta Rådgiver KYV-SØ Espen Ryeng Losbåtfører Oslofj. sjøtrafikkavd Terje Prytz Losbåtfører Grenland sjøtrafikkavd Richard Johnsen Statslos Oslofj. sjøtrafikkavd Geir Knardal Statslos Oslofj. sjøtrafikkavd Odd J.K. Hansen Trafikkleder Brevik trafikksentral Hans Richard Johansen Losbåtfører Oslofj. sjøtrafikkavd Kurt Waagan Styrmann KYV-R Bernt Arild Male Styrmann KYV-R Jimmy-Erik Hansen Styrmann KYV-R Odd-Bjørnar Johansen maskinist KYV-R Daniel Fagerbord Styrmann KYV-R Arvid Mathisen Fagarb.Elektriker KYV-R Ståle Sveinungsen Seniorkonsulent Vardø trafikksentral Bjørn Adolfsen Trafikkleder Vardø trafikksentral Ole Petter Husøy Trafikkleder Vardø trafikksentral Svein Roger Inderberg Trafikkleder Vardø trafikksentral Eirik Waagsbø Trafikkleder Vardø trafikksentral Inger M. Hansen Seniorkonsulent KYV-TF Øivind Hanssen Overingeniør KYV-V Sølve Nærland Losformidler Kvitsøy trafikksentral Johann Eliussen Losformidler Kvitsøy trafikksentral Anders Brune Bjørdal Overingeniør KV KYV-MN Vi gratulerer - 50 år Navn Tittel avdeling Dato Torger Tengs Statslos Karmøy losstasjon Jostein Lundal Losbåtfører Tananger losstasjon Jarl Ronny Solheim Losbåtfører Oslofj. sjøtrafikkavd Øyvind Flønes Statslos Grenland sjøtrafikkavd Karle F. Ribe Skipsfører KYV-R Øyvind Sand Styrmann KYV-R Roy Schjølberg Maskinist KYV-R Leif P. Åkernes Stuert KYV-R Oddbjørn Arhaug Fagarbeider KYV-R Tom Jonny Jensen Fagarbeider KYV-R Egil Eide Skipsfører KYV-R Hermod Pedersen Maskinist KYV-R Svein Andersen Stuert KYV-R Tom Hansen Fagarbeider KYV-R Arild Hansen Fagarbeider KYV-R Ole Kristian Reite Stuert KYV-R Mirja Kaakkuriniemi Renholder Tromsø losstasjon Nils Magne Vardøy Losbåtfører Fedje losstasjon Vidar Eriksen Statslos Ålesund Losstasjon Vi gratulerer - 60 år Navn Tittel avdeling Dato Willy Færøy Losbåtfører Fedje losstasjon Carl Magne Hansen Seniorrådgiver HK-BEA Sven Arild Hansen Regiondirektør KYV-SØ Knut Herregården Fagarbeider KYV-R Sigleiv Karlsen Overingeniør KYV-R Wiggo Kiil Skipsfører KYV-R Vi takker - pensjonister Navn Tittel avdeling Dato Knut Herregården Fagarbeider KYV-R Wiggo Kiil Skipsfører KYV-R Rolf Thorsen Losbåtfører Tananger losstasjon Harry Skare Statslos Tananger losstasjon Vi minnes Navn Tittel avdeling bortgang Oddvar Milde Seniorrådgiver, Øk/adm HK Aage Bernt Johnsen Seniorkonsulent KYV-TF Vest-jubilanter glemt Ved en feil hadde kystglimredaksjonen ikke fått med jubilanter og nyansatte som ble rapportert inn fra regionkontoret i Haugesund i forrige utgave av Kystglimt. Denne feilen retter vi opp i denne utgaven, ved å ha dem med nå. Bedre sent enn aldri. Aage Bernt Johnsen Aage Bernt Johnsen døde brått og uventet på vei til arbeid 18. april 2008, 63 år gammel. Aage Bernt ble født i Ryggefjord i nåværende Måsøy kommune i I 48 år arbeidet han i de maritime næringer. Han startet som fisker og skaffet seg etter hvert omfattende kompetanse som sjøkaptein og reisende maritim inspektør i Th Klaveness rederi. I 1997 gikk han over i administrative gjøremål på land. Først som adjunkt ved Honningsvåg fiskarfag- og videregående skole og fra 1999 som maritim konsulent ved Kystverket 5. distrikt. Aage Bernts ledet arbeidet med Oddvar Magne Milde Oddvar Milde døde 22. april 2008, etter få måneder med alvorlig sykdom. Oddvar kom til Kystverket for fem år siden. Det var ved Hovedkontoret han hadde sitt daglige virke, med offentlige anskaffelser. Også resten av Kystverket fikk dra nytte av hans solide fagkunnskaper. Oddvar var utdannet både som radiotelegrafist, ingeniør og siviløkonom. Han begynte sin yrkeskarriere som radiooffiser i utenriksfart. Selv om Oddvar etter hvert fikk sitt virke på land, fortsatte han i jobber nært knyttet til maritime næringer. Fra 1975 var han stort sett ansatt ved skipsverft i bergensregionen, og fra slutten av 90-tallet ved Ulstein Verft i Ulsteinvik. vedlikehold og nybygging av fyrlykter og sjømerker langs kysten av Troms og Finnmark. Dette er et arbeid som er helt avgjørende for en sikker seilas i noe som er blant verdens mest krevende kystområder. Arbeidet krever systematikk og orden. Derfor var Aage Bernt den rette mannen til denne oppgaven. Og hans bidrag for å sikre vern av liv og miljø har vært uvurderlig. Aage Bernt fikk 2006 etter søknad redusert sin stilling med 25 %. Han ønsket å trappe ned etter en lang og krevende yrkeskarriere. Det er beklagelig at han ikke fikk fullført sine planer for pensjonstilværelsen. Aage Bernt hadde et omfattende kontaktnett. Det er derfor mange medarbeidere i Kystverket som sender tanker til familie og arbeidskamerater som samles for å hedre Aage Bernt Johnsens minne. Aage Bernt Johnsen etterlater et tomrom, men minnene om en traust og pliktoppfyllende sjømann lever videre. Vi lyser fred over Aage Bernt Johnsens minne. Sommeren 2003 begynte Oddvar i Kystverket. Her hadde han en sentral rolle i forbindelse med større innkjøp og anskaffelser, prosesser og kontrakter ble nøye fulgt opp og kvalitetssikret. Oddvar var sikker i sitt fag, han overbeviste med sine kunnskaper og sin autoritet. Oddvar var stillferdig i sitt vesen, men han hadde glimt i øyet og lun humor. Oddvar ble bisatt fra Loddefjord kirke fredag 25. april. Fire av hans nærmeste kollegaer fra Hovedkontoret og region Vest deltok under sørgehøytidligheten. Avdelingsdirektør Vigdis T Bye holdt minnetale på vegne av Kystverket, der hun takket Oddvar spesielt for at han hadde vært en god lytter og rådgiver. Vi er mange som i tiden fremover vil savne så vel personen som fagmannen. Nå går tankene går først og fremst til hans nærmeste familie. Oddvar etterlot seg kone, tre voksne sønner og tre barnebarn. De har mistet en kjær ektemann, far og farfar. Vi lyser fred over Oddvar Mildes minne. KYSTGLIMT I side 19

11 Fotoglimtet Fra gammelt til nytt: Motivet i denne utgaven av Fotoglimtet er fyrlykta ved Glåpen fyr. Bildet er tatt i lyktehuset på det gamle Gåpen fyr, som ble opprettet i 1857 som fiskefyr. Det ble nedlagt og erstattet av den avbildede fyrlykta i Glåpen fyr ligger ved Sørvågen i Moskenes kommune ytterst i Lofoten, og er ett av fyrene som inngår i Kystverkets feriehjemsordning. (Foto: Olav Helge Matvik) Adresse: Kystverket Hovedkontoret Serviceboks 2, 6025 Ålesund Tlf: Faks: Epost: Kommunikasjonsavdelingen: Kommunikasjonsdirektør: Tlf Informasjonsrådgivere: Tlf Tlf Tlf Tlf Andre infokontakter: Sørøst: Midt-Norge: Nordland: Troms og Finnmark: Kystverket Rederi: Redaksjon avsluttet Utgiver: Kystverkets Kommunikasjonsog informasjonsavdeling Design: Havnevik Trykk: PK Trykk Distribusjon: Fast ansatte Pensjonister Samarbeidspartnere Alltid oppdatert Nyhetssaker og fagstoff finner du på og som ansatt: mer på intranett. Vet du om KV-pensjonister som ikke får Kystglimt i posten, kontakt ditt regionkontor. Neste utgave av Kystglimt (september): På elektrolabben VTS 2008 Åpning for etatsmuseet

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg

Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Rundt 1000 var samla på Gulatinget for å feire Grunnlova. Foto: Anne Hovland Her starta det. Og her feira dei grunnlova sist helg Anne Hopland http://www.firda.no/nyhende/article7453154.ece Publisert 01.07.2014

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN

Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN Kystforvaltning Sjøsikkerhet Beredskap KYSTVERKET TAR ANSVAR FOR SJØVEIEN SJØTRANSPORTEN VIKTIG FOR NORGE KYSTVERKETS MÅL Å bidra til effektiv sjøtransport Å sikre trygg ferdsel i norske farvann Å hindre

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging

Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Norsk oljevernberedskap Ansvar og roller Risiko og beredskapsplanlegging Johan Marius Ly, beredskapsdirektør Naionell konferens oljeskadeskydd, Göteborg, 2. desember 2015 Kystverket Kystverkets ansvarsområder

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 29. JANUAR 2015 KL. 14.30-17.30, KULTURSKULESENTERET HUSNES

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 29. JANUAR 2015 KL. 14.30-17.30, KULTURSKULESENTERET HUSNES REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND TORSDAG 29. JANUAR 2015 KL. 14.30-17.30, KULTURSKULESENTERET HUSNES Desse møtte: Edvard J. Stangeland Odd Harald Hovland Sverre Olav Svarstad Elling

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark

Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Nettverksgruppa på hospiteringsbesøk i Danmark Onsdag 10.september, sette nettverksgruppa for læring og mestring i Helse Vest, kursen mot Danmark. Me møttes frå nord til sør i Helse Vest på flyplassen

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

Informasjon og brukarrettleiing

Informasjon og brukarrettleiing Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc

Detaljer

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14

3 52 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 52 2014-10-14 15:08:14 5 Sinus 1P Y > Algebra Book Sinus 1P-Y-nyn.indb 5 014-10-14 15:08:14 Algebra MÅL for opplæringa er at eleven skal kunne forenkle fleirledda uttrykk og løyse likningar av første grad og enkle potenslikningar

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta

Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Til turnuslegane i kommunehelsetenesta i Sogn og Fjordane Grupperettleiing for turnuslegar i kommunehelsetenesta Sosial- og Helsedepartementet har sett i gang tiltak for å betre rekrutteringa til primærhelsetenesta

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett

www.hordaland.no Nytt HFK Intranett Nytt HFK Intranett Vår digitale kvardag Gode medarbeidar! Fylkesrådmann Paul M. Nilsen Både på jobb og privat brukar dei fleste av oss PC til ei lang rekkje oppgåver. Å meistra bruk av digitale verktøy

Detaljer

Sansehage Kleppheimen

Sansehage Kleppheimen 2012 Sansehage Kleppheimen Anne Reidun Garpestad Ressurskommune universell utforming Klepp og Time 01.06.2012 Sansehagen ved Kleppheimen Sansehagen vart opna vår 2012. Det er eit gammalt utområde ved Kleppheimen

Detaljer

Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg?

Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg? Geitekontrollen på internet- hva betyr det for meg? Geitegedagene 2015 Harald Volden, TINE Rådgiving Mjølkeprodusentens utfordringer Økt krav til kompetanse og profesjonalisering TINE Rådgiving sin ambisjon

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

FIBER TIL HEIMEN. Utbygging av fiber. Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga. til din bustad.

FIBER TIL HEIMEN. Utbygging av fiber. Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga. til din bustad. FIBER TIL HEIMEN Utbygging av fiber Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga til din bustad. Fiber til heimen F Ø L G J A N D E V I L S K J E F R A M O V E R Entreprenøren legg ned fiberkabel

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I FARNES SKYTTARLAG, 29. OKTOBER 2009 Årsmøtet konstituerte seg med Steinar Røyrvik som møteleiar og Rigmor Øygarden som skrivar. Glenn Arne Vie og Sigurd Hatlenes vart valde til å

Detaljer

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik

Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik Kommentar 22.7.2015 frå Naturvernforbundet vedrørande blåsesand i Ulsteinvik (Basert på opplysningane i artikkelen nedanfor.) Brukt blåsesand inneheld komponentar av det som er sandblåst, og er å rekne

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT

KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING KYSTAVGIFT LOSAVGIFT LOSBEREDSKAPSAVGIFT KYSTVERKETS AVGIFTER FOR 2011 INNLEDNING Retningslinjene for innkreving av kystavgift, losavgift og sikkerhetsavgift gis i den årlige fagproposisjonen til Fiskeri- og kystdepartementet (Prop. 1 S). Kystverket

Detaljer

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste.

å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. å utvikle kysten og havområda til verdas sikraste og reinaste. Sikre trygg ferdsel i norske farvann Bidra til effektiv sjøtransport Hindre og begrense miljøskade som følge av akutt forurensning i norske

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri

Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri Global e-navigasjon: Muligheter for norsk maritim industri e-nav.no 2014, Oslo John Erik Hagen, regiondirektør, Kystverket Vest Koordinator, IMOs korrespondansegruppe for e-navigasjon Utviklingslinjer

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

VERNERUNDE/HANDLINGSPLAN FYSISIK ARBEIDSMILJØ UTDANNINGSAVDELINGA 2011

VERNERUNDE/HANDLINGSPLAN FYSISIK ARBEIDSMILJØ UTDANNINGSAVDELINGA 2011 Side 1 av 6 Verneområde: Utdanningsavdelinga Vernerunde gjennomført dato: Mai 2011 Handlingsplan utarbeidd: Mai 2011 Leiar: Per Hoem Verneombod: Anton Iversen HMS-koordinator: Line Sandøy Hjelle Gjennomføring:

Detaljer

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012

RAPPORT ETTER ØVING LYNELD TORSDAG 20. DESEMBER 2012 Om Øving Lyneld Øving Lyneld er primært ei varslingsøving som Fylkesmannen i Hordaland gjennomfører med ujamne mellomrom for å teste beredskapsvarslinga til kommunane i Hordaland og Hordaland fylkeskommune.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009

TILSKOT TIL KULTURMINNEÅRET 2009 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga Arkivsak 200802621-136 Arkivnr. 650 Saksh. Ekerhovd Per Morten, Sandved David Aasen Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet 31.03.2009 TILSKOT TIL

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering

Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmelding Bergen tekniske fagskole 2-årig fagskoleutdanning Automatisering Årsmeldinga frå Bergen tekniske fagskole gjev ei oppsummering av dei viktigaste funna i student-, lærar- og sensorvurderingane

Detaljer

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a - 2014 Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet AUD-rapport nr. 12a - 2014 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med, Samferdselsavdelinga i Hordaland

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer