En blå ungdomsbølge. S4 Full klaff på en, to, tre. S14 Forsker på fisk og fedme

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En blå ungdomsbølge. S4 Full klaff på en, to, tre. S14 Forsker på fisk og fedme"

Transkript

1 FORSKNING / AKTUELT ET MAGASIN FRA En blå ungdomsbølge Ferdinand Lileng er en av mange ungdommer som har fattet interesse for havbruk. Forum ser på utdanning og rekruttering til næringen. Side 7 13 S4 Full klaff på en, to, tre S14 Forsker på fisk og fedme S16 Smolt på løpende bånd S24 Salma-suksess utan sidestykke

2 VI SER LYST PÅ FREMTIDEN KOMPETANSE: EWOS har en arbeidsstokk med svært høy kompetanse, blant annet på fabrikken i Florø. INNHOLD: 3 Leder 4 Full klaff på en, to, tre 7 Lære for livet 8 Ettertraktede lærlinger 10 Unge, ivrige forskere 12 Skreddersyr utdanningstilbud 13 Mange veier til målet 14 Fisk mot fedme 16 Smolt på løpende bånd 20 Setter pris på EWOS-comeback 22 Barnefestival som falt i smak 24 Salma-suksess utan sidestykke 27 Middagstips: Salma-salat Redaksjon: Hege Hovland, Holger Stjern, Lise Andreasen, Silje Svee og Asbjørn Dyrkorn Løland i samarbeid med Kime Kommunikasjon. Grafisk produksjon: Bodoni AS MILJØMERKET Det er spennende å være en del av et verdensledende fôrfirma i laksenæringen. De siste månedene har det vært ekstra spennende. VI HAR VÆRT under lupen hos flere aktuelle kjøpere, og etter en spennende budrunde var det investeringselskapene Altor og Bain Capital som sammen kjøpte EWOS. Vi tar den store interessen som en anerkjennelse av at vi er en attraktivt og veldrevet virksomhet med kjernekunnskap i en spennende verdikjede. VÅRE NYE EIERE trekker fram veksten og potensialet i havbruksnæringen som en viktig motivasjon for kjøpet av EWOS. Både nasjonalt og globalt er fiskeoppdrett en næring i vekst, og fôr til fisken er nøkkelen til å kunne opprettholde denne veksten. DET ALTOR OG BAIN CAPITAL fant da de gikk EWOS nærmere etter i sømmene, falt svært godt i smak. Vi tar den store interessen som en anerkjennelse av at vi er en attraktivt og veldrevet virksomhet. Spesielt trekker de fram våre forskningsaktiviteter, produktutvikling og innovasjonsevne. Den ytelse og de effekter vi kan dokumentere for våre fôrprodukter var også avgjørende, sammen med at bedriften har en arbeidsstokk med svært høy kompetanse. Mye av vår kunnskap er også overførbar til nye arter og til videreutvikling av våre leverandører. SELVSAGT ER VI I EWOS spent på hvordan det nye eierskapet vil påvirke framtiden vår. Når vi ser hva de to selskapene har fått til med andre selskaper de har interesser i, så er vi ikke i tvil om at de kan bidra til at vi utvikler oss videre og forblir det fôrselskapet som våre kunder er tjent med at vi er. Vi er forespeilet at det vil bli stilt store krav til oss. DET ER VI vant til fra våre tidligere eiere, og ikke minst fra våre kunder. Det motiverer oss til å yte vårt beste. Vi gleder oss og ser lyst på framtiden! Atle Kvist Adm. Direktør EWOS Trykksak 699

3 LOKALITETEN: Fôrflåten ligger like ved de tre små øyene som utgjør Tristeinen. Selve lokaliteten kalles Tristein. FULL KLAFF PÅ EN, TO, TRE BJUGN: Trivsel på flåten. Trivsel for fisken. På Tristein, ytterst på kysten av Sør-Trøndelag, har denne kombinasjonen gitt imponerende resultater. TEKST OG FOTO: Hans Brundtland Forum slår følge med EWOS-konsulent Hans Jørgen Baglo til Vallersund i Bjugn og deretter en 20 minutters båttur ut til SalMar-lokaliteten. Navnet Tristein er innlysende når vi nærmer oss fôrflåten og ser tre små øyer dukke opp på rekke og rad. Dette er blant de siste holmene før Atlanterhavet blir enerådende og Island er nærmeste stoppested i vest. Meget sterke tall Utsettet høsten 2011 ble slaktet med en EGI på 132, en EFI på 107 og EEI på 123, fôret med Opal 110. To av merdene var blant de fem beste i Norge, så her har vi et særdeles dyktig mannskap. Resultatene viser dessuten at EWOS standardprodukter yter utrolig bra ved riktig bruk, sier Hans Jørgen. Driftsleder Rune Olden (40) viser rundt på betongflåten som har fått navnet «Grip». Den er produsert av Backer Sjøsterk, er 34 x 17 meter og kom til Tristein i april i fjor fra en annen lokalitet. Før hadde vi en stålflåte som var like stor, eller rettere sagt like liten, som stuen på den nye flåten, sier Rune som samler mannskapet i det trivelige oppholdsrommet. Her er det stort kjøkken, flatskjermer, en behagelig sofagruppe og rikelig med grønne planter. Trivsel i høysetet Det kan bli lange dager for mannskapet. Jo viktigere er det med trivsel om bord, sier han. Med en relativt beskjeden silokapasitet på 200 tonn, pluss 50 tonn tørrlast, er det desto mer plass til «luksus» for mannskapet. Flåten har seks soverom, og i kjelleren er det trimrom og bordtennisbord. Ved siden av driftlederen teller mannskapet seks mann som går på skift, pluss en lærling. Flere av dem er ukependlere og bor på flåten med mindre været slår seg helt vrangt. Det kan medføre at enkelte arbeidsoppgaver må utsettes, men det er ikke ofte, kanskje femseks ganger i året, at vi må holde oss på land, sier Rune som bor i Olden i Bjugn med samboer og en sønn. Mannskapet på Tristein er nok over gjennomsnittet interessert og engasjert. Hans Jørgen Baglo Etablert i 2009 Rune har gått gradene fra bunnen av. Etter grunnskolen arbeidet han på fiskebåt i seks år, deretter på SalMar-slakteriet på Frøya i ni år først «på gulvet», deretter som leder. Han har også jobbet for Scanbio, på stamfiskanlegg og tatt en rekke kurs, så erfaringen er det ingen ting i veien med. Han var med fra starten av da Tristein-lokaliteten ble etablert i 2009 som et forsøksanlegg, blant annet i samarbeid med AquaCulture Engineering (ACE). Det ble en umiddelbar suksess. Det første utsettet toppet statistikken i Norge HJEMMEKOSELIG: Det er lyst, romslig og trivelig i oppholdsrommet om bord på «Grip». med 25 prosent over landsgjennomsnittet på EWOS Growth Index (EGI). Bedre kontroll Hva er hemmeligheten bak de gode resultatene? Jeg har ingen fasit, men forholdene er fine her ute, langt til havs og uten andre lokaliteter i umiddelbar nærhet. Det er god vanngjennomstrømning og som tilfører mye oksygen og lite alger utsettet kunne registrere en dødelighet på 5,9 prosent langt under landsgjennomsnittet på 12 prosent. Hans Jørgen legger til: Resultatene skyldes i alle fall ikke flaks. De gjentar jo suksessen på det ene utsettet etter det andre. Mannskapet på Tristein er nok over gjennomsnittet interessert og engasjert.»» TETT SAMARBEID: Hans Jørgen Baglo fra EWOS og driftsleder Rune Olden har hyppige samtaler og oppfølgingsmøter

4 Jeg hadde ingen anelse om hvor stor denne næringen er. Det gjelder nok mange andre ungdommer som ikke bor langs kysten. Ferdinand Lileng LÆRE FOR LIVET BJUGN: Ferdinand Lileng forlot tjukkeste Oslo som 16-åring, fristet av dykking, padling og naturbruk. Nå er han lærling på Tristein. Og stortrives. TEKST OG FOTO: Hans Brundtland Jeg er oppvokst på Nordstrand og kom inn på Sogn videregående skole, men det fristet ikke. Jeg hadde lyst til å oppleve noe nytt og søkte etter skoletilbud andre steder enn i Oslo-området. Dermed havnet jeg på Val videregående i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag, sier Ferdinand som nå er 20 år. Han innrømmer at det ikke var bare-bare å flytte hjemmefra i så ung alder. Men i dag er både jeg og foreldrene mine enige i at det var en fornuftig beslutning. GLAD GJENG: Fra venstre Rune Olden, Ole Erik Rødsjøsether, Ferdinand R. Lileng, Espen Nekstad og Geir Nygård. Får med seg de minste I startfasen blir det mye kanonfôring og håndfôring ved hjelp av ausekar. Det gjelder å få fisken «i gang» og sørge for at det blir færrest mulig etternølere. Det går an å få med seg «pinna n», men dette krever mye håndarbeid ute på ringene, sier Rune som har klare mål for 2013-utsettet: Vi ønsker å redusere antall fôringsfrie dager på grunn av avlusning. Vi har ambisjon om 95 prosent overlevelse og en økonomisk fôrfaktor på 1,1. Tett oppfølging Karene på Tristein har et tett og godt samarbeid med Hans Jørgen i EWOS. Under 2011-utsettet leverte han mer enn 80 rapporter, og det var en rekke planleggings- og oppsummeringsmøter der man blant annet kunne konstatere at fisken på lokaliteten hadde en bedre vekst enn resten av SalMar, som igjen vokste bedre enn landssnittet. Det går an å få med seg «pinna n», men dette krever mye håndarbeid ute på ringene. Rune Olden Det har vært gøy å følge opp denne lokaliteten. Vi har mange faglige diskusjoner, og vi utveksler erfaringer, sier Hans Jørgen. Og igjen: det handler mye om trivsel, konkluderer Rune: De fine arbeidsforholdene gjør at alle yter litt ekstra. De viser fleksibilitet og er ikke vanskelig å be dersom det er behov for at noen må være igjen på flåten en dag ekstra. Det er ikke om å gjøre å komme seg hjem fortest mulig, men å gjøre en best mulig jobb. FAKTA: SALMAR TRISTEIN Tristein Trondheim Ligger i Bjugn kommune, helt ytterst i havgapet. Etablert i 2009 som et samarbeid mellom SalMar, Sintef, Aquaculture Engineering (ACE) og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veso). ACE har flyttet virksomheten sin til Frøya, men Veso har fortsatt to merder på Tristein som en del av forsøksvirksomheten. Seks merder; to 120-metringer og fire 157-metringer. All slaktefisken går til SalMars nybygde slakteri på Frøya. Til Norges minste by Val er en kristen friskole, uten at det hadde noen innvirkning på Ferdinands valg. Det som lokket var fin natur, akvakultur, dykking, havpadling og andre spennende aktiviteter. Vi bodde på internat og hadde veldig gode lærere. Kristendommen spilte ingen rolle for meg, men det var vesentlig å flytte hjemmefra og bli mer selvstandig. Sentrum i Nærøy er Kolvereid, Norges minste by med rundt 1600 innbyggere. Overgangen fra hovedstaden var følgelig stor, men Ferdinand fant seg fort til rette og fikk mange nye venner. Han fortsatte skolegangen med studiespesialisering på Ytre Namdalen VGS før han begynte på Tristein i fjor sommer. Vrien prosess Det var en litt vrien prosess å få lærlingplass. Ikke alle selskaper er like flinke til å besvare forespørsler og veilede ungdommer som ønsker å bli lærlinger, men fra SalMar fikk jeg svar, ble innkalt til intervju, og alt ordnet seg. Han opplevde overgangen fra skolebenk til fôrflåte som ganske brå. Men etter en stund kom jeg inn i rutinene og visste hva jeg skulle gjøre. Jeg har veldig hyggelige og flinke kolleger, sier Ferdinand som visste fint lite om havbruk før han dro fra Oslo. Jeg hadde ingen anelse om hvor stor denne næringen er. Det gjelder nok mange andre ungdommer som ikke bor langs kysten. STORTRIVES: Jeg tjener godt som lærling, jeg har fri halve året og trives veldig godt, sier Ferdinand som her tar seg en treningsøkt i trimrommet på Tristein. Fri halve året Når Ferdinand ikke er på jobb på flåten, bor han på Ørlandet. Jeg tjener godt som lærling, jeg har fri halve året og trives veldig godt i Trøndelag. Hjem til Oslo drar jeg stort sett bare i høytider og ved spesielle anledninger. De fire årene her oppe har vært den beste perioden i livet mitt, og jeg har ikke angret et sekund på valget jeg gjorde. Her er det mange gode jobber og mulighet til å gjøre karriere, sier Ferdinand som planlegger å ta høyere utdanning etter å ha gjort unna lærlingtiden og militærtjeneste. Før eller senere kommer jeg nok tilbake til oppdrettsnæringen, eller noe som er veldig likt

5 UTDANNING Det er mye bedre å være i aktivitet enn å sitte i ro ved en skolepult. Vi kunne gjerne hatt enda mer praksis. Johan Magnar og Patrick Etter en flere års bølgedal er interessen for havbruksrelaterte fag på vei opp igjen. Forum har besøkt Frøya videregående skole som både har tilbud for dem som sikter mot universitet og høyskole og alle som satser på en mer praktisk utdanning. ETTERTRAKTEDE LÆRLINGER FAKTA: FRØYA VGS SNILLFJORD: Bransjen skriker etter lærlinger. Elevene våre er ettertraktede allerede under utdanningen, og vi merker stadig økende søknadsmasse. FRØYA Sistranda Snillfjord TEKST: Hans Brundtland FOTO: Ann Kristin Paulsen Det sier Ingar Kyrkjebø som er faglærer på Frøya videregående skole. I 2008 hadde skolen én elev på akvakultur. I år er tallet 25, takket være aktiv jobbing med rekrutteringen, et attraktivt undervisningsopplegg og ikke minst: godt samarbeid med lokale næringsaktører. Når Forum treffer Ingar, er han på rundtur i Trøndelag for å besøke elever fra VG2 som er ute i praksis. I dag er han hos Marine Harvest, avdeling Slørdal, et settefiskanlegg i Snillfjord kommune. Både settefisk og matfisk I første klasse (VG1) står naturbruk på programmet. I andre klasse kan man velge mellom akvakultur eller fangst og fiske. Akva-elevene har praksis ni uker i året og skal først jobbe i tre uker på et matfiskanlegg og tre uker på et settefiskanlegg. Den siste tredelen kan de velge mellom mat-, settefisk eller annet relevant arbeid, for eksempel på servicebåt. Jobber frivillig Ingar hjelper Forums utsendte gjennom alle slusene før vi er inne hos elevene Johan Magnar Wågø (16) og Patrick Gulbrandsen (17). De er travelt opptatt med å plukke dødfisk. Kanskje ikke verdens «kuleste» oppdrag, men på et settefiskanlegg er det mange andre spennende oppgaver. Ingen dager er like. De fikk beskjed fra bedriftsledelsen om at de kunne ta fri denne fredagen, for de hadde stått FREMTID: 17 år gamle Patrick er allerede i ferd med å gå gradene. Han håper å bli driftsleder med tid og stunder. på hele uken og gjort jobben til punkt og prikke. Men nei, de vil heller jobbe! Den innstillingen liker vi, sier Ingar. Ligger i Sistranda, administrasjonssenteret i Frøya kommune. Tilbyr restaurant- og matfag (22 elever), teknikk og industriell produksjon (54), naturbruk (74) og studiespesialising (70). Har et av Norges beste undervisningstilbud i akva-relaterte fag. Både studiespesialisering, det man tidligere kalte gymnas, og den mer yrkesrettede veien som starter med naturbruk i ett år og fortsetter med akvakultur eller fangst og fiske. Skolen har egen konsesjon som driftes av lokale havbruksaktører. Solid erfaring 50-åringen har mer enn 20 års erfaring fra matfisk. Nå har han permisjon fra Marine Harvest for å la kunnskapen komme elevene til gode. Jeg begynte som faglærer i høst og har hatt noen interessante måneder med ivrige elever. Det er en helt annen type ansvar enn å være driftsleder, sier Ingar som selv startet utdanningsløpet med tre års akvakultur på høgskolen i Sogndal på slutten av 1980-tallet. Gøy med praksis Johan Magnar og Patrick forklarer hvorfor de er så ivrige. Det er mye bedre å være i aktivitet enn å sitte i ro ved en skolepult. Vi kunne gjerne hatt enda mer praksis, sier ungdommene som begge er hjemmehørende på Frøya og har god kjennskap til havbruksnæringen både gjennom familie og egen erfaring. I PRAKSIS: Faglærer Ingar Kyrkjebø på besøk hos Frøya-elevene Johan Magnar Wågø (t.v.) og Patrick Gulbrandsen som får oppleve havbruk i praksis. Det er OK å jobbe med settefisk, men enda artigere ute ved ringene der du kan kjøre båt og være med på avlusning, sier Johan som i likhet med kameraten har hatt sommerjobb på matfiskanlegg, jobbet i helger og tjent gode penger. Etter to års skolegang og to år som lærling kan de avlegge fagprøve. NYTT BYGG: Til neste høst står et nytt bygg klart i Sistranda, med kulturhus og videregående skole, vegg i vegg med dagens lokaler. Sikter mot havbruksnæringen De to Frøya-elevene er enige i at de er heldige i forhold til mange andre ungdommer. De har allerede fått en fot innenfor en næring med mange jobbmuligheter. Anslagsvis 80 prosent av de som fullfører VG2 akvakultur på Frøya går rett ut i relevant arbeid, og mange sikrer seg lærlingplass mens de går på skolen. Begge kan se for seg en fremtid i bransjen. Det hadde vært fint å bli driftsleder en vakker dag, sier Patrick, og lærer Ingar nikker: Se ikke bort ifra at den drømmen går i oppfyllelse! I FELTEN: Her er det elever med biologifag fra Frøya VGS som studerer fisken på skolens egen oppdrettslokalitet FOTO: FRØYA VGS

6 UTDANNING UNGE, IVRIGE FORSKERE FRØYA: I dag er dere profesjonelle fiskeveterinærer. Sett i gang! Finn opplysninger på nettet. Ring til noen som kan hjelpe dere! TEKST: Hans Brundtland FOTO: Ann Kristin Paulsen Oppfordringen kommer fra biologilærer Ola Vie. Han har nettopp introdusert dagens oppgave for de 16 andreklassingene ved Frøya videregående skole. FAKTA: NEWTON-KONSEPTET Utviklet av FIRST Scandinavia, en ideell organisasjon som arbeider for å skape interesse for realfag blant barn og unge og bedre realfagsundervisningen. Newton-konseptet består av kvalitetssikrede tematiske undervisningsmoduler som tilbys skolene i Norge. FIRST Scandinavia ble stiftet i 2000, og hovedkontoret ligger i Bodø. Mange av prosjektene tilbys i alle de skandinaviske landene. Newton-modul Forum får være flue på veggen når skolen tester ut det man håper skal bli en såkalt Newton-modul et konsept som skal øke interessen for realfaglige studier. Modulen som er utviklet på Frøya, heter «Frisk som en fisk». Undervisningen går over to dager. Vi ønsker å motivere elever som tar studiespesialisering til å se mulighetene innen marin sektor generelt og fiskeoppdrett spesielt. Målet er at flere skal velge høyere marin utdanning, sier Asgeir Johansen som er fagleder for skolens omfattende satsing. Samles på ett nettsted For at «Frisk som en fisk» skal få Newton-status, må prosjektet blant annet godkjennes av Høgskolen i Nordland. Det er utviklet totalt fem «marine» Newton-moduler på landsbasis det siste året, og det er behov for flere. Disse undervisningspakkene samles på ett nettsted og kan brukes i andre Newton-rom rundt omkring i landet. Vi ønsker å delta aktivt i denne utviklingen, sier Asgeir. Hvorfor dør fisken? Ivrige elever, rettledet av to engasjerte fagfolk, tar fatt på et gruppearbeid der elevene får presentert ulike scenarier ved et matfiskanlegg. De skal finne ut hva som feiler fisken og får stadig flere opplysninger som gjør at de kan knekke gåten. PROFFE FORHOLD: Skoleklassen har mikroskop og annet avansert utstyr til rådighet. Gruppen til Thea, Frida, Amanda og Dawood har fått vite at fisken mangler appetitt, og at dødeligheten er høyere enn normalt. De leser rapporter, ser på bilder av syk fisk, og de studerer prøver av bakteriekulturer fra fisk fra lokaliteten. Thea tar lærer Ola på ordet og ringer sporenstreks til Havbrukstjenesten AS som har hovedkontor på Sistranda. Der får hun kontakt med en fiskehelsebiolog som gir nyttige innspill i det videre arbeidet. Vi har sammen jobbet aktivt med rekrutteringen over lengre tid og skapt et attraktivt opplegg. Asgeir Johansen Egen konsesjon Imens forteller Asgeir Johansen mer om alt Frøya VGS har å by på. Like i nærheten bygges det nå en ny skole, kombinert med samfunnshus. Bygget skal stå klart neste høst, med enda bedre fasiliteter i en kommune der «alle» har et forhold til havbruk. Ved Mausund en halvtimes båttur unna har skolen en egen oppdrettskonsesjon. Den skal i en tiårsperiode driftes, i samarbeid med skolen, av SalMar, Marine Harvest og Lerøy Midnor, drøye tre år hver. Dette er med på å gi en enda tettere kobling til lokalt næringsliv, og gir elevene på alle programområder mulighet til å følge utviklingen i moderne lakseoppdrett tett. Den ene av merdene er «vår», eller elevenes, rettere sagt. Herfra kan de hver dag hente ut ferske rapporter, og vi merker at det skaper ekstra engasjement å kunne studerer «sin» fisk. Dessuten er elever fra skolen hyppig ute på merdkanten. FORSKERSPIRER: Bak fra venstre: Malin Nordskag, Thea Sæther, Frida Wahl Nilsen, Dawood Jaffari, Amanda Andersson, Silje Marlene Stokkvik, Tiba Bashar Abdulaze Al-Sheikh, Daniel Tangen Rudolfsen, Emilie Tverli, Magnhild Myrseth OG Stine Tobiassen Berge. Foran: Lærerne Ola Vie og Asgeir Johansen. Viktig samarbeid I 2007 var det så vidt at ikke akvakulturlinjen ble lagt ned på grunn av manglende interesse. Da ble det dannet en gruppe med deltagere fra fylke, skole og næringsliv, og dette samarbeidet har lykkes. Vi har sammen jobbet aktivt med rekrutteringen over lengre tid og skapt et attraktivt opplegg for både studiespesialisering, naturbruk og de andre programområdene som leder frem til en marin utdanning, sier Asgeir. IPN eller alger? Tilbake til elevgruppen som nå er i ferd med å avslutte Newton-prosjektet. I Theas gruppe trodde de lenge at fisken var rammet av IPN (Infeksiøs Pankreas Nekrose). Men etter å ha innhentet flere opplysninger, studert bakteriekulturen i mikroskop og fått noen ekstra innspill fra læreren, har de funnet løsningen. Vi kom til slutt frem til at mangelen på appetitt og den økte dødeligheten skyldes algeoppblomstring på grunn av høy vanntemperatur, sier Thea som i likhet med de andre elevene har tilegnet seg imponerende kunnskap på kort tid. FINNER SVAR: Vi lærer noe nytt hele tiden, takket være greie og flinke lærere, sier Thea Sæther (t.v.) som tar kontakt med Havbrukstjenesten for å komme til bunns i mysteriet med fisk som mangler appetitt. Frida Wahl Nilsen følger spent med

7 UTDANNING Den viktigste lærdommen var enkelt og greit: Lytt til erfarne «fjellfolk»! Stian Staven UNIVERSITET OG HØGSKOLE VG3 Studiespesialisering VG1 Studiespesialisering VG2 Studiespesialisering Fagbrev VG4 TAF Marin VG3 TAF Marin VG2 TAF Marin VG1 TAF Marin VG2 Akvakultur VG1 Naturbruk Y-VEIEN VG3 Studieforberedende påbygging VG2 Fiske og fangst FAGSKOLE VG1 Elektro Fagbrev Lærling i bedrift 2 år VG2 Maritime fag SKREDDERSYR UTDANNINGSTILBUD VG1 TIP VIDEREGÅENDE SKOLER SOM TILBYR AKVAKULTUR: Rogaland Rygjabø VGS Hordaland Austevoll VGS Fusa VGS Sogn og Fjordane Måløy VGS VG2 Blå matfag VG1 Restaurant og matfag Møre og Romsdal Fræna VGS Sør-Trøndelag Frøya VGS Hemne VGS Nord-Trøndelag Val VGS (privatskole) Nordland Meløy VGS Troms Nord-Troms VGS VEIEN TIL JOBB: Oversikten viser ulike utdanningsveier som kan gi jobb i sjømatindustrien. Videregående studiespesialisering er den strake veien til universitet og høgskole, mens for eksempel naturbruk, TIP (teknologi og industriell produksjon) og TAF (tekniske og allmenne fag) er mer praktisk rettet og kan lede frem til fagbrev. MANGE VEIER TIL MÅLET Forum har spurt ulike personer i havbruksnæringen om utdanningsløp og hvilke erfaringer som er viktig å ta med på veien. Det er tydelig at teori og praksis går hånd i hånd! TEKST: Hans Brundtland om utdanning og karriere Hva var din første jobb innen havbruk? Tommy Dalheim (37) Driftsleder avd. Harstad/ Kvæfjord Nordlaks Oppdrett AS Jeg begynte som røkter ved Skogsøy Havbruk AS i Øksnes kommune i Da var jeg ca 20 år. Før det jobbet jeg noen få år på tråler. Kristin Dahlen (39) Kvalitetssjef i Mainstream Norway Jeg var 21 år og sommervikar på et matfiskanlegg. Jeg studerte da akvakultur på Høgskolen i Bodø, og hadde behov for praksis, ikke bare teori. Stian Staven (30) Kunderådgiver i EWOS Jeg var lærling hos Sinkaberg-Hansen i perioden på Yttervikna, etter at jeg hadde gått ett år på Val videregående skole. Der fattet jeg interesse for havbruksnæringa. Fikk rett og slett en liten åpenbaring. Björgólfur Hávarðsson (48) Opplæringsansvarlig i Ocea, tar over som leder i Steen-Hansen 1. november Jeg var røkter på et landbasert anlegg mens jeg studerte på landbrukshøgskolen på Holar, nord på Island. Dette gjorde at jeg ble fasinert over utviklingspotensialet i havbruksnæringen. BERGEN: Etter flere år med nedgang i antall skoleplasser er interessen for akva-relaterte fag på vei opp igjen. Skole og næringsliv går hånd i hånd. TEKST: Hans Brundtland Vi har vært nede i en bølgedal, men nå mener vi at det blåser en blå akva-vind over landet. Både søker- og elevtall øker på landsbasis, sier Lovise Kvalsund Otterlei. Hun er medarbeider i prosjektet Sett Sjøbein, ett av flere tiltak som er satt inn for å bedre rekrutteringen til havbruksnæringen. Færre tilbud Det var tidligere langt flere utdanningsmuligheter for ungdom som ville satse på havbruk. På grunn av lav søking har flere fylkeskommuner lagt ned skoletilbud av økonomiske årsaker. Men etter noen års systematisk arbeid er interessen oppadgående. Utfordringen nå er faktisk å få nok plasser på rett sted, sier Marit Bærøe, rekrutteringsansvarlig i FHL. Hun ser en klar trend der skole og næringsliv spiller på lag. Stadig flere bedrifter samarbeider med skolene for å opprette skreddersydde tilbud der elevene får praksis i en kommersiell virksomhet, og tilbudet lokaliseres der bedriften er. Dette gir en unik mulighet for næringslivet til å påvirke opplæringen slik at den er i tråd med bransjens behov og utvikling. Målrettet innsats Det finnes flere gode eksempler på denne typen samarbeid, ikke minst på Frøya og Senja. Jeg kan også nevne at det i Møre og Romsdal, etter initiativ fra bedrifter, fylkeskommunen og det fiskerifaglige opplæringskontoret, er satt i gang et eget prosjekt for å få ungdom til å velge akvakultur, sier Kvalsund Otterlei. Etter flere år uten skoletilbud i fylket er det i år akvalinje ved Fræna videregående skole. Dette viser hvor effektivt målrettet innsats og samarbeid mellom skole og næringsliv kan være. Hun legger til at det er store regionale forskjeller. Mange steder er mangel på skoletilbud og LOVISE KVALSUND OTTERLEI i Sett Sjøbein MARIT BÆRØE, rekrutteringsansvarlig i FHL lange avstander den største utfordringen. Andre steder har et godt skoletilbud, men sliter med lave søkertall og få elever. Mange muligheter Det er ni klasser VG2 akvakultur i landet, og i fjor var elevtallet 80. Marit Bærøe mener at det er behov for ca. 400 skoleplasser for å dekke utskiftning og nytt personell på røktersiden. Tallet er basert på at halvparten av elevene ikke fullfører fagbrevet fordi de skifter retning, tar høyere utdanning eller faller ut av skolen. I tillegg til de som tar fagbrevet skoleveien, har vi privatistene som får fagbrevet gjennom arbeidspraksis. Hun minner om at det ikke utelukkende er ungdom fra akvakultur næringen rekrutterer. Det trengs elektrikere, automatikere, rørleggere, biologer, kjemikere, økonomer, datakyndige osv. Det er bokstavelig talt et hav av muligheter, sier Bærøe. Hva var det viktigste du lærte i din første jobb? Kort om din videre utdanning? Tre stikkord som er viktig for å lykkes: For å få resultater så måtte man stå på. Det fantes ingen snarveier. Jeg tok fagbrev akvakultur, teknisk fagskole og noen ekstra studiepoeng ved universitet i Bodø innen havbruksdrift og ledelse. I tillegg mange nyttige kurs gjennom årene. Jeg er fornøyd med mine valg og de muligheter jeg har fått, og da spesielt hos min nåværende arbeidsgiver Nordlaks Oppdrett AS. Trivsel Stå på-vilje Interesse At oppdrett, det å fôre fisk, er et håndverk. For å oppnå gode resultater måtte jeg observere fisken og dens adferd. Etter endt akvakulturutdannelse tok jeg påbygging i sjømatkvalitet, samtidig som jeg arbeidet for Nordlansforskning/Høgskolen i Bodø med kvalitetsanalyser. Jeg jobbet også på Høgskolens Forskningsstasjon som røkter og deretter som røkter på matfiskanlegg, før jeg begynte i nåværende stilling i Engasjement Nysgjerrighet Vilje Den viktigste lærdommen var enkelt og greit: Lytt til erfarne «fjellfolk»! Jeg fikk også erfart flere sider av oppdrett og oppdaget hvor viktig det er med et tverrfaglig grunnlag. Jeg studerte fiskerifag på Universitetet i Tromsø i fire år. Deretter hadde jeg halvannet lærerikt år som røkter i Lerøy Aurora på lokalitetene Klokkardalen og Angstauren i nærheten av Tromsø. Tålmodighet Lojalitet Vitebegjær Å stå på, og bruke hodet hele tiden. Jeg jobbet i et par år på Island før jeg dro til Bergen for å studere. Etter fullendt mastergrad ble jeg daglig leder for Vaki AS før jeg flyttet over til Havbruksinstituttet i cirka åtte år. De siste to årene har jeg vært i Ocea med spennende oppgaver, og nå tar jeg over som leder for Steen-Hansen havbruk. Gi aldri opp!

8 FORSKNING Det er like mye protein i fisk som i kjøtt, og det er ikke usannsynlig at fiskeproteiner er sunnere. Oddrun Anita Gudbrandsen FISK MOT FEDME BERGEN: Studier ved Universitetet i Bergen viser at fiskeproteiner kan bli et effektivt våpen i kampen mot sykelig overvekt og fedme. TEKST OG FOTO: Hans Brundtland FAKTA: FISKESPISESTUDIENE Et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus som har pågått siden Er støttet av Bergens Medisinske Fors k- ningsstiftelse (BMFS) som ble opprettet i 2004 gjennom en donasjon på 50 millioner kroner fra Frank Mohn AS. Har senere fått betydelige midler fra samme giver, samt større beløp fra Trond Mohn personlig og hans søster Marit Mohn. Mohns gaver baserer seg på lagspill og dugnadstenking. Bidragene skal møtes av en egeninnsats som utløser større ressurser til beste for et formål. ØNSKER SAMARBEID: Oddrun Anita Gudbrandsen håper at aktuelle aktører i havbruksnæringen vil ta kontakt for et eventuelt samarbeid. Resultatene så langt er svært lovende, sier forsker Oddrun Anita Gudbrandsen. Hun leder Fiskespisestudiene Der undersøker man i hvilken grad inntak av fisk og fiskeproteiner kan forbedre kroppens toleranse for sukker og fett og dermed begrense skadevirkningene av fedme. Det forskes mye på hvordan fisk påvirker helsen, ikke minst her i landet. Men det er fremdeles mye vi ikke vet, og forskning på effekten av fiskeproteiner har vært begrenset. Nå har vi kommet et steg videre, her handler det om mennesker, ikke rotter og mus. Mer enn omega-3-olje Det er velkjent og dokumentert at omega-3-fettsyrer er viktig for kroppen, men det er ikke det eneste saliggjørende med fisk. Hvis du spør folk på gaten om hvorfor fisk er sunt, er det nesten alltid omega-3 som nevnes. Mange vet ikke at fisk også er en veldig god proteinkilde. Det er like mye protein i fisk som i kjøtt, og det er ikke usannsynlig at fiskeproteiner er sunnere. Gudbrandsen tok doktorgrad i biokjemi og ernæring i Hun var, som så mange andre på den tiden, først opptatt av omega-3, men etter hvert tok interessen for proteiner i fisk over. I Fiskespisestudiene har vi i ulike forsøk testet overvektige personer og folk med normal vekt. Utfordringen akkurat nå er å finne den rette dosen fiskeprotein, den må ikke være for REGISTRERING: Master-studentene Lina Bowitz Haug (t.v.) og Ida Ulrikke Karlsen studerer det store tallmaterialet, sammen med Oddrun Anita Gudbrandsen. lav og ikke for høy, sier Gudbrandsen som senere ønsker å gjøre nye forsøk med for eksempel eldre personer som har muskelsvinn og med yngre folk som trener. Kanskje fiskeproteiner kan hindre muskelsvekkelsen hos eldre? Kanskje kan fiskeproteiner erstatte mer tradisjonelle proteintilskudd som aktive mennesker benytter? Tre om dagen Prosjektet er en såkalt dobbel blindstudie. Verken deltagerne eller teamet som utfører forsøkene vet hvem som får tabletter med proteiner fra rå torsk, kokt torsk eller kapsler uten proteiner, såkalt placebo. Forsøkspersonene spiser og lever slik som de pleier, men i tillegg kommer tablettene som er laget spesielt for dette prosjektet, og de spises tre ganger om dagen i åtte uker. I løpet av denne perioden samles testgruppene tre ganger i lokalene på Årstadvollen like ved Haukeland sykehus. Der tas det en rekke prøver; man sjekker blod, urin, spytt, glukosetoleranse, det blir tatt fettprøver og mye mer. Stor interesse Gudbrandsen har med seg tre masterstudenter i ernæring og én lege, i tillegg til bioingeniører, sykepleiere og personell som sørger for piller og utstyr. Det er stor interesse for prosjektet internt på Haukeland Universitetssykehus og på Universitetet i Bergen, mange er nysgjerrige på resultatene. I tillegg til endringer i toleransen for fett og sukker, ser det også ut til at muskelmassen hos deltagerne blir større. Dette kan blant annet være viktig for eldre mennesker som rammes av muskelsvinn, sier prosjektlederen Ønsker samarbeid Studiene bekrefter viktigheten av å spise fisk jevnlig. Men våre resultater kan tyde på at det er bedre med litt fisk hver dag i stedet for store måltider. Kanskje havbruksnæringen i fremtiden bør satse enda mer på sushi og andre produkter med små porsjoner? spør Gudbrandsen som ønsker seg flere samarbeidspartnere, blant annet i havbruksnæringen. Hun nevner spesielt det proteinrike avskjæret fra lakseindustrien som kan bli en nyttig ressurs også til humant forbruk. Vi oppfatter bransjen som positiv og lydhør, og vi kan godt tenke oss et enda tettere samarbeid. Vi håper at aktuelle aktører vil ta kontakt, nå som vi er etablert og har spesialisert oss for utprøvingsstudier

9 Det hadde nok vært enklere å sette opp en svær betongklump, men vi har lagt stor vekt på det estetiske, både ute og inne. Erik Daaland SMOLT PÅ LØPENDE BÅND HEMNE: kvadratmeter. Produksjonskapasitet på 14 millioner smolt. Lerøy Midts nye settefiskanlegg i Belsvik er et av verdens største og med 98 prosent resirkulering sannsynligvis også det mest miljøvennlige. STORE AVSTANDER: Daglig leder Erik Daaland har god bruk for sparkesykkelen som han fikk i gave under åpningen. TEKST OG FOTO: Hans Brundtland Da anlegget i Belsvik åpnet 13. august, fikk daglig leder Erik Daaland (40) en sparkesykkel i gave. Den har kommet godt med, for dimensjonene er enorme og avstandene lange. Jeg flirte litt da jeg fikk sykkelen, men nå bruker jeg den hver dag, sier Erik som viser EWOS kundekonsulent Hans Jørgen Baglo, med Forum på slep, rundt i bedriften innerst i den idylliske Belsvikbukta. Beliggenheten er ideell, midt mellom Kristiansund og Trondheim og med korte ordreveier til oppdrettsvirksomheten i Midt-Norge. Fra 1 til 12 millioner Her holdt Snekvik Salmon og Snekvik Smolt til før Lerøy kjøpte opp selskapene i Da ble det produsert 1 million smolt, mens det nye anlegget vil passere 12 millioner allerede neste år. Gjennom bygget går en rundt 200 meter lang korridor i sikksakk. Langs veggene er det panoramavinduer på begge sider. På den ene siden har vi utsikt til produksjonen som foregår i elleve soner tre klekkerier og åtte avdelinger for tilvekst. På den andre siden ser vi det gigantiske resirkuleringsanlegget som tar unna stadig mer vann etter hvert som karene og fisken blir større og vanngjennomstrømningen sterkere. Et utstillingsvindu Anlegget er bokstavelig talt et utstillingsvindu for Lerøy. Hit kommer stadig besøkende, alt fra lokale nysgjerrige til Lerøy-kunder fra inn- og utland. Korridor-løsningen er ideell fordi gjestene slipper å gå gjennom sluser og bytte klær mellom sonene, og det er risikofritt for bedriften fordi ingen andre enn de ansatte slipper inn i karområdene. IDYLLISK: Belsvik er en flott, liten bygd, og settefiskanlegget glir fint inn i naturen. OVERSIKT: Tegningen viser hvordan anlegget er oppdelt i tre soner med tre klekkerier og åtte avdelinger for tilvekst. Fra korridoren som går gjennom hele bygget, har man utsikt til produksjonen på den ene siden og resirkuleringsanlegget på den andre. Ved hver enkelt avdeling er det satt opp plansjer som gir besøkende en effektiv innføring i hva som foregår bak glassrutene. Vi får blant annet informasjon om hvordan lysanlegget «lurer» smolten til å tro at det er vinter i en periode. I utgangspunktet skal vi ha klar en ny ladning smolt hver tiende uke, året rundt. Vi styrer lys og temperatur fra A til Å og kan time produksjonen opp mot havbrukets behov, sier Erik. En pionerbedrift Det var Erna Solberg som sto for den offisielle åpningen. Hun fremhevet miljøaspektet og karakteriserte Lerøy som en pionerbedrift. Også Frederic Hauge var blant gjestene, og Bellona-lederen hadde mye positivt å si om bedriften der hele produksjonen foregår i et lukket anlegg på land. Kanskje det nærmeste man kommer en «grønn konsesjon» anno Energisparing, resirkuleringen og gjenbruk av vannet ble også fremhevet. Vannforbruket er, utrolig nok, ca. en fjerdedel av Jeg kan gjerne være gudmor for millioner av laksebarn. mengden i det gamle anlegget, selv om produksjonen er mer enn tidoblet. Anlegget er rømningssikkert, og fôrrester og slam blir tatt vare på og går til jordforbedring eller biogass. Estetikk i høysetet Også rundt bygget er det tatt miljøhensyn. Det er oppført en flott molo i stein ut til kaien der brønnbåtene henter smolten som går i rør fra karene og renner rett ut i båten. Selve bygningen glir fint inn i landskapet, og det er anlagt et trivelig uteområde langs sjøen. Det hadde nok vært enklere å sette opp en svær betongklump, men vi har lagt stor vekt på det estetiske, både ute og inne, sier Erik. Han forteller at den første ideen om et nytt anlegg ble sådd i 2005, mens anleggsarbeidet startet seks år senere. Investeringsrammen ble etter hvert på 350 millioner kroner Erna Solberg

10 UTSTILLINGSVINDU: Erik Daaland og Hans Jørgen Baglo under omvisningen. På ulike stoppesteder er det plansjer som viser hva som foregår bak glassrutene. EFFEKTIVT: Vaksineringsstasjonen kan ta unna smolt i timen. SMOLT: Jo lenger inn i bygget man kommer, desto større blir karene. Godt samarbeid Byggeprosessen gikk smertefritt. Det var ingen protester fra naboer, og vi har hatt et meget godt samarbeid med Hemne kommune. En av de viktigste bidragsyterne var det danske selskapet Billund Aquaculture som leverte resirkuleringsanlegget. De gjorde en flott jobb, sammen med andre små og store entreprenører. Det var et godt teamarbeid, og jeg vet at byggeaktørene tar med seg de gode erfaringene til nye prosjekter. EWOS leverer Yngel begynner å ta til seg næring 4-6 uker etter klekking når plommesekken er brukt opp, og EWOS leverer pellets til startfôring helt ned til 0,13 grams fisk. Etter hvert som yngelen vokser og flyttes fra kar til kar, øker størrelsen på pelletene. Det krever god logistikk både internt på anlegget og hos fôrleverandøren. Vi benytter kun EWOS-fôr. Vi er fornøyd med kvaliteten, og det fungerer godt, men selvsagt tester vi hele tiden produktene opp mot det konkurrentene har å tilby, sier Erik og legger til: EWOS har god logistikk, noe som er svært viktig for oss som må bruke så mange typer fôr ut i fra fiskens størrelse. Vi får faste leveranser hver uke, og hvis det kniper kan vi få ekstra fôr i løpet av noen timer fra EWOS sitt mellomlager på Frei. Vi leverer i første omgang 2,6 millioner smolt. Og den ser bra ut, robust og fin. Erik Daaland Første leveranse Allerede i januar var den første rognen på plass, et drøyt halvår før den offisielle åpningen. Den første leveransen av smolt var klar 7. oktober, helt etter planen. Nå leverer vi i første omgang 2,6 millioner smolt. Og den ser bra ut, robust og fin, sier Erik FAKTA: LERØY MIDT, BELSVIK Belsvik Trondheim Et av verdens største settefiskanlegg på kvadratmeter i Hemne kommune. Offisielt åpnet i august. Kapasitet: 14 millioner smolt. Den helautomatiske vaksineringsstasjonen kan vaksinere smolt i timen. Bruk av resirkuleringsteknologi i hele anlegget reduserer vannforbruket med % sammenlignet med konvensjonelt gjennomstrømmingsanlegg. Gjennomsnittlig vannuttak er 3 kubikkmeter per minutt. Belsvik-anlegget utnytter sjøvarme ved hjelp av varmepumpe. I resirkuleringsanlegget tas det vare på slam som behandles og senere kan brukes som gjødsel eller til produksjon av biogass. Daaland som kan puste lettet ut etter at nok en milepæl er passert på det gigantiske anlegget i lille Belsvik. GUDMOR: Jeg kan gjerne være gudmor for millioner av laksebarn, sa Erna Solberg da hun åpnet Belsvik-anlegget. På bildet ser vi også (f.v.) Hege Kristin Hovde, Lerøy Midt, Erik Daaland, Klemet Steen, regionsjef settefisk Lerøy Midt, Helge Singelstad, styreformann Lerøy Seafood group, Sven Amund Fjeldvær, Adm. Dir. Lerøy Midt, Per Kristian Øyen, ordfører i Kristiansund og Ståle Vaag, ordfører i Hemne kommune. Foto: Edna M. Hovden/Søvesten

11 EWOS CANADA GLOBAL GAP- SERTIFISERT EWOS Canada har fått Global GAP-godkjenning, og dermed er alle EWOS operasjonelle selskaper sertifisert. TEKST: Hans Brundtland SETTER PRIS PÅ EWOS-COMEBACK TRONDHEIM: Rekordmange besøkte verdens største havbruksmesse, Aqua Nor. Blant de 480 utstillerne var EWOS på plass igjen etter fire års pause. Det er noe spesielt med havbruksnæringen, uansett hvor man havner senere sitter man igjen med gode minner og sterkt vennskap. Endre Seter Global GAP er en internasjonal, anerkjent standard som sikrer at selskapene driver trygt og forsvarlig. Det er en forhandler- og bransjestandard og krever årlig sertifisering av et godkjent revisjonsselskap, sier kvalitetsdirektør Karl Tore Mæland i EWOS. Sikkerhet og bærekraft Global GAP er en non profit-organisasjon med hovedkontor i Köln i Tyskland. Den ble etablert i 1997 som EurepGap. G.A.P. står for Good Agricultural Practice. Målet er å sikre trygg og bærekraftig landbruksproduksjon over hele verden. Det er kort fortalt en ytelsesstandard som forteller hvor flinke vi skal være, for eksempel innen bærekraft, helse og sikkerhet, sier Herborg Haaland som er sjef for mattrygghet i EWOS. Trygghet i alle ledd Global Gap kommer i tillegg til fire grunnleggende kvalitetssystemer og standarder som EWOS benytter, fra innkjøp av råvarer til ferdig fôr levert til kunde: ISO 9001: Generell standard for produktkvalitet. ISO inkludert HACCP: ISO gjelder mattrygghet i alle produsentledd fram til forbruker. HACCP-systemet omhandler fareanalyse og risikovurdering innenfor næringsmiddelindustrien. ISO 14001: Styring av ytre miljø med bl.a. krav til miljøpolitikk. OHSAS 18001: En britisk standard for helse og sikkerhet. Global GAP-sertifisering i hele EWOS-systemet, i Norge, Skottland, Chile, Vietnam og Canada, understreker at vi alltid skal overholde lover og forskrifter for virksomheten vår, sier Karl Tore Mæland. TEKST: Hans Brundtland Det er veldig viktig for oss at EWOS deltar. Fôrselskapene holdt seg borte fra Aqua Nor, som utstillere, to ganger. De var dypt savnet av veldig mange besøkende, sier kommunikasjonsdirektør Erik Hempel i Stiftelsen Nor-Fishing som arrangerer messen. Fôrselskapene var blant pionerene som utstillere i Aqua Nors barndom. De har betydd for norsk oppdrettsnæring, ikke minst innen forskning og utvikling, og vi håper at de vil fortsette med sin tilstedeværelse i årene fremover. Viktig møteplass Endre Seter, salgs- og markedsdirektør i EWOS er meget fornøyd med «comebacket». EWOS er en stor aktør, og på messen treffer vi mange kunder og forretningsforbindelser som kan gi gode, faglige innspill. Det var også godt å høre at kundene er fornøyd med den nye eierkonstellasjonen i EWOS, og at de ser fram til å være med på en spennende utvikling sammen med oss. Seter opplever Aqua Nor som en komplett havbruksmesse. Det er ikke lenger bare utstyr som står i sentrum. Fagprogrammet blir stadig bedre, og det er mye å lære om bransjen for mennesker og firma som ikke kun er opptatt av havbruk. Vi fikk blant annet besøk av mange som leverer råvarer og ingredienser til EWOS-produktene. FAKTA: AQUA NOR Startet som en liten utstilling i 1979 i Trondheim med 18 stands og 150 deltagere. Er i dag verdens største oppdrettsteknologi-messe, og avholdes annethvert år. STOR STAND: EWOS markerte seg med en stor stand og eget møterom. Sterke vennskap Under messen arrangerte også EWOS flere informasjonsmøter for blant annet fiskehelsepersonell, Norges Sjømatråd og eksportører. På selve standen var det hektisk aktivitet fra morgen til kveld, og en rekke tidligere EWOS-medarbeidere, med fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen i spissen, tok turen innom. Det var hyggelig å kunne samle så mange nåværende og tidligere ansatte. Det er noe spesielt med havbruksnæringen, uansett hvor man havner senere sitter man igjen med gode minner og sterkt vennskap, sier Seter. SPILL-VINNER: EWOS Det var i år besøkende fra 65 hadde et eget «spill-hjørne» på standen der Christina forskjellige land og 480 utstillere. FORNØYD: Endre Seter, salgs- ÅPNINGEN: Lisbeth Berg-Hansen la i åpnings Svendsen fra Akva Farms og markedsdirektør i EWOS. talen vekt på at Norge må viste seg å være en kløpper. utvikle og foredle kunnskap og erfaring, slik at vi forblir verdens fremste Hun vant en ipad mini. sjømatnasjon

12 Det ble et veldig koselig arrangement. Kine Anette Johnsen BOBBELURA: Under rebusen «Livet i fjæra» fant barn og voksne alt fra krabber og o-skjell til tang og babysnegler, eller «bobbelura» som det heter lokalt. GLADBRYGGA: En sentral del av visningsanlegget. FIN FANGST: Alle fant noe spennende i fjæra. BARNEFESTIVAL SOM STORE OG SMÅ: På vei ut til laksemerdene. FALT I SMAK SORTLAND: På visningsanlegget «Akvakultur i Vesterålen» kan barn foreta en spennende reise i laksens verden. Først se, så smake. Det er en del av den suksessfulle oppskriften. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Marten Bril «Barnas Laksefestival» er en idé vi har hatt lenge, og nå fikk vi prøvd det ut som en del av Vesterålen Matfestival i slutten av august. Det var veldig gøy, sier styreleder Kine Anette Johnsen som har planer om å videreutvikle konseptet. Rebus og grilling Barnefestivalen var spekket med aktiviteter og konkurranser. Vi hadde blant annet en rebus med tema «Livet i fjæra». Her skulle barna lete etter små dyr, finne navn på skjell og smake på mat fra havet. Alle som deltok fikk en liten premie. Vi hadde også grilling med laksepakker, og det var lek og utstilling på «Gladbrygga». Mange aktiviteter Visningsanlegget «Akvakultur i Vesterålen» ble åpnet i 2011 og er en del av havbrukskonsernet Nordlaks. Utstillingen inkluderer blant annet en krypetunell for barn, dataspill og et tolv meter langt kart som ved hjelp av lyspunkter viser BLINDTEST: Sigurd smaker på ting fra havet. aktivitet tilknyttet havbruk langs kysten av Nord-Norge. Det var første gang «Barnas Laksefestival» ble arrangert, men Kine og co. har en rekke tiltak rettet mot den yngre garde. Blant annet hadde vi i sommer en åpen dag med konkurranser for barn og besøk av den lille redningskøyta «Elias». Da samlet vi mer enn 200 besøkende, sier Kine. Prøvesmaking Visningsanlegget er også gratis for skoler og hadde i 2012 besøk av 26 skoleklasser og barnehager fra Vesterålen og omegn. Alle som besøker anlegget kan få være med ut på båttur for å besøke laksen i merdene. Blant aktivitetene under «Barnas Laksefestival» var også prøvesmaking av sjømat med bind for øynene. Slike enkle aktiviteter er ofte det som fenger mest blant de minste. Det ble et veldig koselig arrangement. Noe vi gjerne vil gjenta, konkluderer Kine. FAKTA: AKVAKULTUR I VESTERÅLEN VELLYKKET: Kine Anette Johnsen ønsker å videreutvikle «Barnas Laksefestival» Blokken Harstad Ligger i Blokken, en halvtimes biltur fra Sortland. Driver oppdrett av laks og ørret og har eget oppdrettsanlegg med fire merder og en liten forflåte. På «Gladbrygga» er det utstillinger om oppdrettshistorie og moderne havbruk i dag. Senteret har passasjerbåt for tolv personer.

13 SALMA- Det er mange i næringa vår som berre tenker kvantum og undervurderer stressfaktoren hos fisk som skal slaktast. Olav Svendsen jr. SUKSESS UTAN SIDESTYKKE BØMLO: Kvalitet, kløkt, flott design og mykje hardt arbeid. Dette er nøkkelord når ein skal skildre det makelause Salmaeventyret. TEKST: Hans Brundtland FOTO: Vidar Langeland FAKTA: SALMA BØMLO STORD Øklandsvågen Konsernsjef Olav Svendsen jr. i Bremnes Seashore har grunn til å vere stolt. I Øklandsvågen, der far hans, Olav Svendsen senior, på 1960-tallet laga sine første merdar av treplank og not, vert det no slakta rundt 300 tonn laks kvar dag. Herifrå går det dagleg kring 20 trailerar. Årsomsetnaden passerte ein milliard i 2012 og nærmar seg no halvannan milliard. Ni kommunar Kring 15 prosent av den totale produksjonen vert Salma-laks, seier Svendsen som styrer eit konsern der Bremnes Fryseri AS er morselskapet. Konsernet har verksemd i ni kommunar i Hordaland og Rogaland med tre eigne settefiskanlegg, 21 matfiskkonsesjonar, pakkeri, foredling og sal for å nemne noko. Men i dag skal det handle mest om den ettertrakta merkevaren Salma som no er heileigd av Bremnes Seashore etter at Tine si eigardel på 51 prosent vart kjøpt opp i Fisk utan stress Salma har for mange vorte sjølve symbolet på laks av beste kvalitet og lang haldbarheit etter lanseringa i 2007, men vi må attende til tidleg 1990-tal for å finne opphavet til suksessen. Vert produsert av Bremnes Seashore på Bømlo i Hordaland. Lansert i Selskapet Salmon Brands vart skipa i 2004 og er no eid 100 % av Bremnes Seashore. Salmon Brands AS tar hand om Salma, og har ansvaret for forsking, logistikk, marknadsføring og sal knytta til verksemda. Salma er ein garantert fersk, skinnog beinfri lakseloin. Frå laksen sym i sjøen til han er ferdig vakuumpakka, tek det maksimalt fire timar. Produktet har full sporbarheit og er haldbar i ti dagar frå produksjonsdato. Det var på denne tida høgst varierande kvalitet på oppdrettslaksen som hamna i butikkhyllene, noko som fekk Olav Svendsen jr. til å ta affære. Resultatet vart ei nyskaping som er karakterisert som ein av dei fremste oppfinningar i Noreg dei siste 30 åra. Det er mange i næringa vår som berre tenkjer kvantum og undervurderer stressfaktoren hos fisk som skal slaktast. I Bremnes Seashore har vi tatt utgangspunkt i at fisken er vekselvarm, og at han må kjølast ned før han vert slakta, seier Svendsen. Løysinga er å la fisken gå frå ventemerd med havtemperatur til kar der sjøtemperaturen berre er to grader. Dermed vert ikkje fisken stressa, og vi kan filetere han før han vert dødsstiv. Det gir fisk med fast kjøt og fin raudfarge, seier Svendsen. Dette vart avgjerande då Tine i 2004 ville lansere ei spekepølse av laks og jakta på best mogeleg råstoff. Bremnes Seashore vart vald. Det viste seg at råstoffet fall betre i smak enn sjølve pølsa, og prosjektet utvikla seg etter kvart til Salma-fileten. Merkevarebygging Fire timar etter at Salma-laksen er henta opp av vatnet, ligg han skinn- og beinfri i pakningen. Skal ein lukkast med ein merkevare, må produktet ha same smak kvar gong. Vi var først i Noreg med ein slik ferskheitsgaranti, konstaterar Svendsen som kan skrive under på kor viktig det er at konsumentane kan stole på kvaliteten. Dette var mellom anna eit avgjerande moment då Salma vart kåra til «Årets produkt» i Sverige i midten av september. At det vert»» UTAN STRESS: Fisken vår vert ikkje stressa, og vi kan filetere han før han vert dødsstiv. Det gir fast kjøt og fin raudfarge, seier Olav Svendsen jr. HØG AKTIVITET: Dagleg er 20 trailerar innom Øklandsvågen når produksjonen er stor

14 Vi har fått ei unik marknadsføring av Eyvind Hellstrøm og andre meisterkokkar. Olav Svendsen jr. MERKEVAREN: Visste du at påsken er høgsesong for sal av Salma-laks? Her har nordmenn tydelegvis etablert ein ny tradisjon. oppgitt både slakte- og haldbarheitsdato på fisken, er ikkje vanleg i Sverige, fordi det ikkje er krav om slik merking. Perfekt timing Det er framleis Tine som distribuerar Salma, og Olav Svendsen jr. framhevar selskapet sin kompetanse når det gjeld presentasjon og produktutvikling. Arbeidet med å finne rett namn var svært grundig. Vi vurderte ei rekke forslag før vi landa på Salma, med utgangspunkt i laksens latinske navn, Salmo salar. Innpakning og design var like viktig, og her la vi særskilt vekt på at kunden skulle sjå kva som var inni pakken. Prosessen enda opp med den gjennomsikige emballasjen som signaliserar rein råvare, og den kvite logoen som står i god kontrast til den raude fisken. Salma vart eit blinkskot. Timinga for lanseringa av Salma var perfekt, samstundes med sushibølgen og andre nye mattrendar. Men vel så viktig var hardt arbeid frå dyktige medarbeidarar i alle ledd og at vi var villige til å ta ein stor risiko. Vi vågde å satse. Timinga for lanseringa av Salma var perfekt, samstundes med sushibølgen og andre nye mattrendar. Olav Svendsen jr. Lite prangende Salet av Salma-laks aukar jamt og trutt både i Noreg og mellom anna i land som Frankrike, Tyskland, Sverige og Sveits. Produktet kjem nå òg i ein mindre pakning til ein person, og det er mogeleg å kjøpe såkalla cubes som egnar seg godt til sushi og smårettar. Merkevara er i liten grad lansert gjennom prangande reklamekampanjar. Vel så viktig har det vore å presentere produktet i butikkar, la kundane få smake og gjere opp si eiga meining. Vi har dessutan fått ei unik marknadsføring av Eyvind Hellstrøm og andre meisterkokkar som sverjer til Salma når dei skal lage førsteklasses laksemåltid, seier Svendsen. Pioneranlegg på land Bremnes-konsernet er ein av dei største arbeidsgjevarane i Bømlo kommune med rundt 250 årsverk, og meir enn 300 arbeidstakarar er i aksjon når det er høgsesong. Det vert stadig gjort store investeringar, og neste milepæl blir eit pioneranlegg for mottak av laks. To store tankar på land skal etter planen vere klare til bruk i april neste år. I staden for ventemerdar vil vi sende laksen rett over i kjølekar, seier Olav Svendsen jr. som dermed unngår problematikk i samband med brakklegging og får enda betre kontroll med ytre faktorar som påverkar fisken. FULL RULLE: Frå produksjonen i eit av verdas mest avanserte lakseslakteri. PÅ VITJING: Kundekonsulent Erik Sørheim saman med Olav Svendsen jr. EWOS har vore samarbeidspartnar med Bremnes Seashore frå gamalt av og er no inne igjen som delleverandør av fôr. SALMA-SALAT «BREMNES» Hjertesalat, mango, avokado, koriander og soyadressing Dette er en veldig enkel, men meget smakfull rett som gjerne spises som en smårett, forrett eller til middag. SALMA-SALAT Lakseloin av Salma (gjerne bukstykket som har litt mer fettmarmorering) ca g pr. person. Hjertesalat ½ 1 pr. person kuttet i grove biter Mango kuttet i ønsket form, evt. strimlet med en skreller Avokado kuttet i ønsket form Vårløk finsnittet Koriander revet/grovhakket Bruk gjerne andre eller flere grønnsaker, som gulrot, reddik, rettich, syltet ingefær og pak-choy/kinakål) Strø/dander alle ingrediensene utover en skål eller et serveringsfat (om du ønsker at gjestene skal forsyne seg selv). PONZU - SITRUS SOYA SAUS (nok til ca. 4 personer) 1 dl soyasaus 1 ss fishsauce kan droppes 1 ss riseddik marinade eller mirin (søt japansk risvin) kan droppes Anders MIDDAGSTIPS 1 dl sitrus saft (lime, sitron, appelsin etter ønske) ¼ stk chili finhakket 1 ss ingefær finhakket/raspet 2 ss vårløk finsnittet 2 ss koriander finhakket 2 ss ristede sesamfrø Bland alle ingrediensene og la gjerne trekke over natten. Hell dressingen over salaten eller vend i

15 Returadresse: B EWOS, postboks 4, 5803 Bergen DET KOMMER MYE LAKS FRA FLORØ! Med vår største fabrikk i Florø, er vi verdensledende på fiskefôr som gir sunn og god fisk ut til hele verden. EWOS omsetter for rundt 10 milliarder kroner og er til stede i alle verdens viktige områder for lakseoppdrett. Vi har forskningsavdelinger i Dirdal, Lønningdal, Chile og Vietnam som er verdensledene på fôr og prosessteknologi. Hovedkontoret er i Bergen med avdelingskontor i Trondheim og fabrikker i Florø, Halsa og Bergneset.

Akvakultur; et yrke for fremtiden

Akvakultur; et yrke for fremtiden Med Fusa og hele verden som arbeidsplass, og miljøet i fokus. Oppdrettsvirsomheten her i området er mer mangfoldig enn en kanskje skulle tro ved første øyekast. Jo, det er fortsatt riktig at røkterne forer

Detaljer

Mainstream Norway Krav Til kompetanseendring Landskonferansen 23. oktober. Langsiktig rekrutteringsarbeid fr «barnehage til universitet» Jobb i Mainstream = Livslang læring Mitt ansvarsområde: HMS Koordinator

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl

Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl Et nasjonalt rekrutterings- og kompetanseprosjekt for marin sektor i regi av Fiskeri- og kystdepartementet Om Sett Sjøbein

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA

UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA UTDRAG FRA FOREDRAGET: BLÅTT KOMPETANSESENTER FRØYA Fra erfaringsbasert til kunnskapsbasert havbruksnæring! Bjørnar Johansen rektor ved Frøya videregående skole Frøya Frøya vgs 1 Havbruksnæringa endres

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND

HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND Hordaland fylkeskommune Opplæringsavdelinga FISKERIFORUM VEST HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND Regjeringens visjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og vi

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614

FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLE BJØRNAR JOHANSEN 12.0614 «Blått kompetansesenter fremtidig strategi og tiltak for kompetanseutvikling innen marin sektor med spesiell vekt på havbruk» MÅL OG AMBISJONER SOM VIDEREGÅENDE

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI

Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Rått og godt med hjemmelaget SUSHI Bruker du disse tipsene kan du imponere med lekker og velsmakende sushi. I Norge har vi tilgang på noen av verdens beste råvarer fra havet, og de fleste dagligvarebutikker

Detaljer

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms

Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Ringvirkninger av havbruksnæringen i Troms Foredrag på seminaret «Marin matproduksjon» Tromsø, 14. august 2015 Audun Iversen Roy Robertsen Otto Andreassen Ringvirkninger på ulike nivåer Nofima har gjennomført

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

SCAN QR-KODENE FOR Å SE VIDEOER FRA FAGENE VÅRE. DU FINNER FLERE PÅ VÅR HJEMMESIDE WWW.ORMNN.NO

SCAN QR-KODENE FOR Å SE VIDEOER FRA FAGENE VÅRE. DU FINNER FLERE PÅ VÅR HJEMMESIDE WWW.ORMNN.NO Om Opplæringskontoret Opplæringskontoret for Restaurant og Matfag i Nordre Nordland (ORMNN) ble stiftet 1988, og har lang erfaring og god kompetanse. Vårt formål er å kvalitetssikre læretiden for alle

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?»

Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» Strategiseminar 2015 «Et samfunn i endring hva betyr det for blomsterdekoratørfaget?» ved Jorunn Dahlback Fagskoleutdanning på Vea, Tyskland, Finland etc. Mesterbrev Studiespesialisering/ Studier ved Høgskole

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten?

Jeg har spurt grunnlegger, Jørgen Østensen, om Topbridge fortsatt lever. I tilfelle der pustes, hvordan er livskvaliteten? Det er sikkert ikke så mange av dere nikker gjenkjennende til navnet Jørgen Østensen. Når jeg sier at han er den som drifter Topbridge, har programmert det meste og vært sentral i å lage konseptet rundt,

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år?

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Teamarbeid og teambuilding

Teamarbeid og teambuilding Teamarbeid og teambuilding Team Bygg vi har bygd meir enn tusen bustader TEAM BYGG har gjennom meir enn 25 år utvikla seg til å bli ein viktig aktør i bustadmarknaden i Sør-Rogaland. Vi har til ei kvar

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Ute mat Korleis laga god mat UTE

Ute mat Korleis laga god mat UTE Ute mat Korleis laga god mat UTE Sigrid Henjum- 03. desember 2013 1 Taco - ein favoritt også på tur. 4 pers Ingrediensar: 600-800 g kjøtdeig av storfe, hjort, kylling eller svin 1 boks mais 1 paprika i

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over

NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over La deg inspirere med NORSK ØRRET Introduksjon Hvordan tilberede Norsk ørret vokser opp i de kalde, klare norske fjordene, hvor saltvann møter friskt smeltevann

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Vi satser på utdanning i fremtiden

Vi satser på utdanning i fremtiden Vi satser på utdanning i fremtiden www.ormnn.no Til topps med ORMNN Opplæringskontoret for Restaurant og Matfag i Nordre Nordland ble stiftet i 1988. Formålet er å kvalitetssikre læretiden for alle lærlinger,

Detaljer

Teknisk Team: Elektriker

Teknisk Team: Elektriker Ingeniør Teknisk Team: Elektriker Fagbrev El.energi Elektro Ingeniør - Forsker Fagskole - Påbygning til generell studiekompetanse Teknisk Team: Plastmekaniker eller Industriell mekaniker Fagbrev Produksjon

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Møtedato: 28.05.2013 Hovudutval for opplæring Sak nr.: 12/752-129 Internt l.nr. 18035/13 Sak: 7/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling:

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda

Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked. Agenda Midtnorsk havbruk en stor produsent av mat i dag og i morgen Jon Arne Grøttum Fagsjef statistikk og marked Agenda Erfaringer produksjonen Forventninger til produksjonen 9 Fokus på Midtnorge Verdensnyhet!

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET

MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET JÆRLAPPEN Nr. 2, 2015 Meldingsblad for Vennelaget for Jærmuseet - Vitengarden 15. årgang MILLIONSTØTTE TIL JÆRMUSEET På statsbudsjettet fekk Jærmuseet midler til magasin og restureing. Det vil mellom anna

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Forskningsleder Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn Frisk Fisk 2013 Bergen 6.2.2013 1 Min bakgrunn Hovedfag i Generell akvakultur, Universitetet

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes,

Detaljer

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com

SIGNES VOTTAR. strikketeigen.com SIGNES VOTTAR Lusevottar med konststrikka kant, middels damestorleik. Strikkinga kan varierast på mange måtar. I denne oppskrifta er det strikka kile til tommelen for å få god passform. Mønsteret er i

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Jakten på den «blå-hvite» operatøren!

Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor. Hvem er vi Marit Finseth

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer