Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen for psykiatrien

Transkript

1 Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen for psykiatrien Orkdal kommune Januar 2008

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Orkdal kommunes kontrollutvalg i perioden september-desember Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, 22/ Torbjørn Berglann /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg /s/ Prosjektmedarbeider - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune - 3

4 Sammendrag Revisjon Midt-Norge IKS har, på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen, gjennomført en forvaltningsrevisjon i Orkdal kommune (sak KU-12/2007). Prosjektet belyser lokale effekter av den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Gjennom prosjektet har man besvart fire problemstillinger. Problemstillingene er sentrale i opptrappingsplanen: 1. Er det samsvar mellom behov, planer og tjenestetilbud innenfor psykiatrien i Orkdal kommune? 2. Hvordan ivaretas hensynet til brukermedvirkning? 3. Hvordan fungerer samarbeidet om personer med psykiske lidelser mellom kommunale virksomheter og psykisk helsearbeid? 4. Hvordan fungerer samarbeidet om personer med psykiske lidelser mellom psykisk helsearbeid og andrelinjetjenesten? Det er gjennomført intervjuer med samtlige ansatte i psykisk helsearbeid, med noen av tjenestens samarbeidspartnere i første- og andrelinjetjenesten og med en representant for tjenestemottakerne. I den første problemstillingen konkluderer revisor med at tjenestetilbudet i stor grad gjenspeiler de behovene som er skissert i psykiatriplanene, og at det er en sammenheng mellom behov, planer og tiltak. Denne konklusjonen støttes av et tilsyn utført av Helsetilsynet og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, sommer/høst Kommunen har imidlertid ikke et tilbud om boliger til tjenestemottakerne som er godt nok. Den andre problemstillingen omhandler brukermedvirkning. Konklusjonen her er at tjenestemottakerne gis muligheter til å medvirke i utformingen av tjenestetilbudet på flere nivå. Dette er i overensstemmelse med intensjonene i opptrappingsplanen. Den tredje problemstillingen omhandler samarbeidet om personer med psykiske lidelser mellom kommunale virksomheter og psykisk helsearbeid. Revisor konkluderer med at samarbeidet framstår som tilfredsstillende når det gjelder de fleste av disse instansene. Intervjuene viser at det er noe misnøye når det gjelder virksomhetenes roller og forventninger til hverandre i forholdet mellom psykisk helsearbeid og sosialtjenesten i NAV. Den siste problemstillingen omhandler samarbeidet mellom andrelinjetjenesten og psykisk helsearbeid. Revisor konkluderer også her med at samarbeidet er tilfredsstillende, men at psykisk helsearbeid med fordel kan foreta en rolleavklaring overfor DPS. Det samlede inntrykket fra intervjuene og dokumentgjennomgangen i prosjektet er at kommunen har et tilbud til innbyggerne som er i tråd med opptrappingsplanen: Kommunen har hatt et oppdatert planverk på området i hele planperioden. Videre er tjenestetilbudet bygget ut på flere av hovedområdene i opptrappingsplanen; blant annet arbeid, dagsentertilbud og styrking av hjemmebaserte tjenester. I tillegg er brukermedvirkningen langt på vei ivaretatt på individuelt nivå og overordnet nivå. Som en følge av konklusjonene anbefales kommunen å prioritere arbeidet med boliger til tjenestemottakerne. Videre anbefaler revisor at psykisk helsearbeid setter av nødvendige ressurser til å avklare roller og forventninger med NAV og DPS. 4 - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune -

5 - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune - 5

6 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn for forvaltningsrevisjonen Opptrappingsplanen i psykiatri Organisering av tjenesten og avklaring av sentrale begrep AVGRENSING, PROBLEMSTILLINGER, REVISJONSKRITERIER OG METODE Avgrensing Problemstillinger Revisjonskriterier Metode for datainnsamling ER DET SAMSVAR MELLOM BEHOV, PLANER OG TJENESTER? Planarbeidet Statistikk og brukergrupper Tjenestetilbud Tiltak i psykiatriplanene Revisors vurdering BRUKERMEDVIRKNING OG SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Brukermedvirkning på overordnet nivå Individuell medvirkning Samarbeid med kommunale instanser Samarbeid med andrelinjetjenesten Revisors vurdering HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Konklusjon Anbefalinger VEDLEGG: - Kilder - Kommunens høringssvar 6 - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune -

7 1 Innledning Denne forvaltningsrevisjonen omhandler Orkdal kommunes oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri. Bakgrunnen for at den nasjonale opptrappingsplanen for psykiatrien ble lansert, var en erkjennelse av at denne delen av helsevesenet på flere områder ikke var i stand til å gi et tjenestetilbud som var godt nok. Tiltakene som skisseres i opptrappingsplanen bygger i stor grad på den virkelighetsforståelsen som ligger til grunn for en forutgående stortingsmelding Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene 1. Her oppsummeres utfordringene psykiatrien står overfor slik: Det forebyggende arbeidet er for svakt. Tilbudene i kommunene er for få. Tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenester er for dårlig. Opphold i institusjon blir ofte for kortvarige. Utskrivning er mangelfullt planlagt. Oppfølgingen er ikke god nok. Pasientene får ikke all den hjelpen de trenger, personellet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud 2 Gjennom opptrappingsplanen ønsker man å styrke samtlige ledd i tiltakskjeden, med det for øye å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus Bakgrunn for forvaltningsrevisjonen På bakgrunn av prioriteringen av FR-prosjekt i plan for forvaltningsrevisjon vedtok kontrollutvalget i Orkdal på møte , sak KU-12/2007, å bestille et forvaltningsrevisjonsprosjekt. Prosjektet skal gi en vurdering av lokale effekter av den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helsevern (St.meld ). I bestillingen heter det blant annet: "Psykisk helsevern har vært et satsingsområdet på nasjonalt nivå med en storstilt opptrappingsplan over flere år. Etter hvert som opptrappingsplanen har virket kan det være aktuelt å kartlegge hva opptrappingsplanen har betydd i Orkdal kommune, og om brukerne får tilgang til den behandlingen de har rett på." I saksutredningen vises det til at Revisjon Midt-Norge har gjennomført et tilsvarende prosjekt i Hemne kommune i 2006, og det foreslås at man belyser de samme problemstillingene også i Orkdal. Forvaltningsrevisjonen er derfor rettet mot hvorvidt Orkdal kommunes oppfølging av opptrappingsplanen er i tråd med behovene i kommunen, og hvordan samarbeidet om personer med psykiske lidelser fungerer. Det er samarbeidet mellom Orkdals psykisk helsearbeid og øvrige kommunale enheter, og samarbeidet mellom psykisk helsearbeid og andrelinjetjenesten som står i fokus. I tillegg er tjenestemottakernes muligheter for medvirkning et tredje tema for prosjektet. Sommeren/høsten 2007 gjennomførte fylkesmannen og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag en systemrevisjon i Orkdal kommune med beslektede problemstillinger som de som finnes i denne rapporten 4. Resultatene fra systemrevisjonen er omtalt der dette er relevant. 1 St.meld. 25 ( ) 2 St.meld. 25 ( ) kap St.meld. 25 ( ), kap Helsetilsynet i Sør-Trøndelag er administrativt underlagt fylkesmannsembetet. Helsetilsynet er tilsynsmyndighet overfor helsetjenestene og helsepersonell. Som tilsynsmyndighet er Helsetilsynet i Sør-Trøndelag faglig uavhengig og direkte underlagt Statens helsetilsyn. Kontrollutvalget i Orkdal kommune er kommunestyrets kontroll- og tilsynsorgan, og har blant annet ansvaret for å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Det statlige og det kommunale tilsynet er ikke koordinert, derfor kan én og samme virksomhet være gjenstand for tilsyn fra flere kontrollinstanser i løpet av en kort periode. - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune - 7

8 1.2 Opptrappingsplanen i psykiatri Som nevnt innledningsvis er bakgrunnen for opptrappingsplanen et ønske om en styrking av psykiatrien. Bondevik I-regjeringen la fram opptrappingsplanen (St.meld ), som var en tiltakspakke for de tre daværende forvaltningsnivåene; stat, fylkeskommune og kommune. Gjennom statens overtakelse av spesialisthelsetjenestene i 2001 gjenstår det nå to forvaltningsnivå i helsetjenestene; stat og kommune. Opptrappingen har skjedd ved at de psykiatriske tjenestene har fått øremerkede tilskudd tilsvarende en årlig økning i driftsutgiftene i kommunene på 2,1 milliarder kroner i løpet av planperioden, målt i faste priser (opptrappingsplanen, pkt ). Planperioden var opprinnelig fastsatt til perioden , men er forlenget med to år, ut Deretter er det meningen at de øremerkede midlene for kommunenes del, skal inngå i rammetilskuddet fra staten. Det er en forutsetning i opptrappingsplanen at tjenestetilbudet i kommunene skal bygges ut, og det er satt kvantitative mål for utbygging. De seinere årene har man også satset på at kvaliteten i tjenestene må bli bedre, blant annet gjennom kompetanseutvikling. For å motta øremerkede tilskudd på kommunalt nivå kreves det at kommunen har en politisk vedtatt plan for området (opptrappingsplanen, pkt ). I forbindelse med planarbeidet må kommunene gjøre en behovsundersøkelse, som blant annet består i å skaffe en oversikt over personer med psykiske problemer, samt kartlegge tilbudet av tjenester til denne gruppen (rundskriv I-29/99, Sosialog helsedepartementet). Planene godkjennes av fylkesmennene. Kommunene skal rapportere hvordan midlene er brukt hvert år. Rapporteringen skjer på bakgrunn av kvalitative og økonomiske mål. Etter hvert har det kommet krav om at 20 % av midlene skal benyttes til barn og unge. Kravet kan fravikes dersom kommunene jobber godt på andre områder. Andre krav til kommunene er at de har utarbeidet samarbeidsavtaler med det distriktspsykiatriske senteret (DPS) de sogner til. Videre skal kommunene ha etablert et system for systematisk tilbakemelding fra tjenestemottakere. Det er opprettet egne stillinger hos fylkeslegene for å følge opp opptrappingsplanen. I opptrappingsplanen understrekes pasientenes rett til å medvirke i utformingen av tilbudene. For det første skal tjenestemottakernes organisasjoner inviteres til å delta i utformingen av tjenestetilbudene. For det andre påpekes det at den enkelte skal betraktes som en ressurs når det kommer til planleggingen av det individuelle behandlingsopplegget (opptrappingsplanen, pkt ). I denne sammenhengen er det verd å legge merke til at den enkelte tjenestemottaker har fått styrket sine rettigheter gjennom helse- og sosiallovgivingen de siste årene. Pasientrettighetsloven fra 1999 rettighetsfester blant annet rett til vurdering og til fornyet vurdering, rett til valg av sykehus, rett til medvirkning og informasjon, rett til å samtykke til helsehjelp, rett til innsyn i journal, særlige rettigheter for barn, og pasientombudsordningen. I tillegg er det utarbeidet forskrifter som utfyller pasientrettighetsloven, og som skal sikre pasientrettighetene på spesielle områder. For eksempel har tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte tjenester blant annet fått en lovfestet rett til medvirkning gjennom Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. Videre er blant annet retten til behandling i utlandet rettighetsfestet i en egen forskrift 5. Forskrift om individuell plan er særlig relevant i forhold til personer med psykiske lidelser. Dette fordi personer med psykiske lidelser kan ha behov for langvarige tjenester, og fordi det kan være en rekke instanser inne i bildet, slik at det er et visst koordineringsbehov. Dermed er det en del av disse tjenestemottakerne som har rett til en individuell plan. Fram til årsskiftet 2006/2007 var individuell plan obligatorisk for personer under tvungent psykisk helsevern. 1.3 Organisering av tjenesten og avklaring av sentrale begrep Når helsetjenestene omtales skiller man mellom to nivå, førstelinjetjenesten og andrelinjetjenesten. Førstnevnte består av tjenestetilbudet kommunen gir sine innbyggere, mens andrelinjetjenesten omfatter blant annet sykehus og polikliniske tjenester (spesialisthelsetjenesten). Deler av dette tjenestetilbudet lå tidligere under fylkeskommunen, men ved helsereformen i 2001 overtok staten ansvaret for all spesialisthelsetjeneste. 5 Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om dispensasjons- og klagenemnd. 8 - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune -

9 Orkdal kommune er organisert i en tonivåmodell med 15 enheter. Under noen av enhetene ligger det virksomheter. Organiseringen er illustrert i figuren under, i et utsnitt av organisasjonskartet. Utsnittet gir en oversikt over enhetene og virksomhetene som er mest relevante for denne forvaltningsrevisjonen. Voksenopplæringa og bofellesskapene Kongshaugen, Blomsterveien og Rundhaugen er utelatt fra enheten helse og mestring. Figur 1 - Utsnitt av organisasjonskartet til Orkdal kommune Rådmann Rådmannens stab Orkdal helsetun Helse og mestring Hjemmetjenesten Enhet 4 Enhet 5 osv. Sosiale tjenester (NAV) Legetjeneste Psykisk helsearbeid Fysio-/ergoterapi Helsesøstertjeneste Barnevern PP-tjeneste Sampro Orkdalstorget DPS'ene er en del av spesialisthelsetjenesten, og følgelig en del av andrelinjetjenesten. DPS'er er behandlingssentre, som gir tilbud om korttids og langtids døgnopphold, poliklinisk behandling, dagbehandling, og ambulant behandling. I tillegg skal DPS'ene drive rådgiving og veiledning overfor kommunene. DPS'ene har blitt styrket og bygget ut som en følge av opptrappingsplanen. I opptrappingsplanen var målet for DPS'ene blant annet å opprette mer enn 1000 sengeplasser, øke antallet dagopphold med 50 %, og styrke bemanningen per plass (opptrappingsplanen, pkt ). I helsesektoren er det vanlig å omtale personer som mottar tjenester som pasienter. De seinere årene har man også henvist til denne gruppen som brukere. Begrepene avspeiler i noen grad konkurrerende ideologiske ståsted (NOU 2004:18, side 11). Av den grunn besluttet et utvalg som utredet samordning av, og samhandling i helse- og sosialtjenestene å benytte nøytrale begreper på både helse- og sosialtjenestene og mottakerne av disse tjenestene. Som erstatning for begrepene pasient, bruker, klient og lignende begreper, benyttet utvalget tjenestemottaker (NOU 2004: 18, side 11). Det legges opp til tett samarbeid mellom helse- og sosialtjenestene i lovgivingen, derfor kan det også være hensiktsmessig med et tjenestenøytralt begrep. I tråd med ovennevnte utvalg benytter derfor revisor begrepet tjenestemottaker. Den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri omtales som opptrappingsplanen i denne rapporten. Orkdal kommune har gitt noen av sine planer den samme betegnelsen. For å skille den nasjonale opptrappingsplanen fra de kommunale planene betegnes de lokale planene i det følgende for psykiatriplaner. - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune - 9

10 2 Avgrensing, problemstillinger, revisjonskriterier og metode I dette kapitlet gjør revisor rede for noen element som ikke omfattes av prosjektet. Det gjøres også rede for problemstillingene som er benyttet for å belyse hvordan opptrappingsplanen har blitt fulgt opp i Orkdal kommune. Videre presenteres målestokken for prosjektet - revisjonskriteriene. Avslutningsvis går revisor gjennom metoden, det vil si verktøyet som er benyttet for å innhente opplysninger. 2.1 Avgrensing Revisor har tatt utgangspunkt i tre områder av opptrappingsplanen; brukermedvirkning, samarbeid og kravet om at det skal ligge planer til grunn for de kommunale tiltakene. Prosjektet er ikke innrettet på å besvare hvordan kommunen har jobbet for å nå de kvantitative målene i opptrappingsplanen, som ble beskrevet i innledningen. Bakgrunnen for avgrensingen er at det ikke er tallfestet mål på kommunenivå på disse områdene. 2.2 Problemstillinger Denne forvaltningsrevisjonen omfatter områdene planarbeid, brukermedvirkning og samarbeid med andre tjenester. For å belyse disse områdene har revisor utarbeidet fire problemstillinger: 1. Er det samsvar mellom behov, planer og tjenestetilbud innenfor psykiatrien i Orkdal kommune? 2. Hvordan ivaretas hensynet til brukermedvirkning? 3. Hvordan fungerer samarbeidet om personer med psykiske lidelser mellom kommunale virksomheter og psykisk helsearbeid? 4. Hvordan fungerer samarbeidet om personer med psykiske lidelser mellom psykisk helsearbeid og andrelinjetjenesten? 2.3 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene utgjør målestokken i forvaltningsrevisjonen. Revisjonskriteriene skal vanligvis hentes fra såkalte autoritative kilder, det vil si kilder som har myndighet å uttale seg om hvordan forholdene skal være på et område. Derfor hentes kriteriene ofte fra lover og forskrifter, kommunale vedtak eller annet regelverk, men veiledere og faglitteratur kan også være kilder for revisjonskriterier. Funnene i prosjektet sammenholdes med revisjonskriteriene, og på denne bakgrunnen foretar revisor vurderingene. For problemstilling 1 og 2 hentes revisjonskriteriene fra kommunens psykiatriplaner, interne dokument i psykisk helsearbeid og opptrappingsplanen. For problemstilling 3 og 4 hentes revisjonskriteriene fra Orkdal kommunes psykiatriplaner og opptrappingsplanen. Revisjonskriteriene er beskrevet nærmere i sammenheng med presentasjonen av funnene. 2.4 Metode for datainnsamling For å innhente opplysninger har revisor gått gjennom sentrale og lokale dokumenter på området. I tillegg er følgende aktører intervjuet: Enhetsleder for helse og mestring, samtlige av de 8 faste ansatte i tjeneste for psykisk helsearbeid, samarbeidspartnere fra sosialtjenesten i NAV, helsestasjonen, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), utekontakt og Orkdal distriktspsykiatriske senter (DPS). I tillegg er en representant for brukerorganisasjonen Mental Helse Orkdal (MHO) også intervjuet. Alle som er intervjuet har fått mulighet til å lese gjennom og godkjenne referatene. Noen av referatene er ikke godkjent tidsnok til å bli benyttet som datagrunnlag i rapporten. Det er ingen opplysninger i disse referatene som bryter med opplysningene som framkommer i rapporten Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune -

11 3 Er det samsvar mellom behov, planer og tjenester? For at kommunene skal få tildelt midler over opptrappingsplanen må de utarbeide planer. Planene skal ta utgangspunkt i en behovskartlegging, det vil si en telling av mulige tjenestemottakere. I Orkdal kommune ble den første planen behandlet i kommunestyret i Deretter har planen blitt oppdatert flere ganger. Planene presenteres kort nedenfor. Her presenteres også tiltak, behov og utgifter, for å gi en oversikt over hvilke tiltak som er gjennomført fra administrasjonens side. 3.1 Planarbeidet Et av kriteriene for å få tildelt midler over opptrappingsplanen at kommunen har foretatt en behovsundersøkelse, som blant annet består i en kartlegging av antall personer med psykiske problemer. I oppstartsmøtet 6 forklarte lederen for psykisk helsearbeid at det ble gjennomført en slik kartlegging i Sammen med legene, sosialkontoret og andrelinjetjenesten telte man antall personer med behov for tiltak. Man kom til at det var rundt 180 stykker, inkludert personer med rusproblemer. Disse ble klassifisert i kategorier som psykoser, angst, depresjoner, alkoholmisbruk, medikamentmisbruk og narkotiske stoffer, og demens. Blant de 180 var det om lag 10 barn med forskjellige lidelser og 15 personer med lettere nevroser. Det har ikke vært gjennomført en tilsvarende kartlegging seinere. Det har ikke vært krav om ytterligere kartlegging fra statlig hold, og lederen for tjenesten mener at det ikke er behov for en slik undersøkelse; tjenesten er åpen for de som ønsker, og hun mener det kan være stigmatiserende å lage lister over tjenestemottakerne. Den første psykiatriplanen ble lansert i mars 1997, og ble også utgitt i en kortversjon, der målene, tiltak på kort og lang sikt og ressursbehovene var opplistet. Denne ble fulgt opp av en melding til kommunestyret, i oktober I meldingen heter det at den for det første er en statusrapport. En del av de behovene som var beskrevet i planen fra 1997 er gjentatt i meldingen. For det andre heter det administrasjonen ønsker at politisk nivå skal bruke meldingen som et utgangspunkt for å gi signaler eller avklaringer på flere områder: Blant annet kommunale boliger og bofellesskap, arbeidstilbud, kriseteam og forholdet til andrelinjetjenesten. Rapporten ble ført i pennen av politisk saksordfører, i samarbeid med et utvalg medlemmer fra helse- og sosialseksjonen, og MHO. I 2000 fulgte en ny plan. Her heter det at målet med planen er delt; dels er det en oppfølging av signalene fra staten om satsingsområder gjennom opptrappingsplanen, dels er det en beregning av overføringene fra staten i perioden , og dels er det et kostnadsoverslag over ønskede tiltak innenfor den beregnede rammen. Som et ledd i Orkdal kommunes handlingsplan ble det utarbeidet en ny psykiatriplan. Også denne planen inneholder statusrapport, i tillegg til kostnadsoverslag over utgifter i Det er utarbeidet en ny plan for perioden , som dermed omfatter opptrappingsplanens siste fase (utgangen av 2008) og ytterligere to år. Også denne planen er en statusrapport, i tillegg til at man gir en oversikt over utgifter og inntekter for perioden. Tiltakene som ønskes gjennomført i de enkelte planene er oppsummert under. Hovedmålsetting innen psykisk helsevern er, slik den er formulert i psykiatriplanen av 1997: Orkdal kommune har tilrettelagt et differensiert og forsvarlig tjenestetilbud til mennesker med psykiske lidelser. Dette innebærer informasjonsarbeid, utøvende og forebyggende virksomhet. (Psykiatriplan 1997, side 10). Planen omfatter seks delmål: Styrke kompetansen innen psykisk helsevern gjennom oppretting av flere stillinger, og gjennom å øke kunnskapen hos andre kommunale instanser. Videre heter det at kommunen skal gi et fagtilbud til mennesker med psykiske lidelser, og da i første omgang alvorlige psykiske lidelser. Det skal etableres et samarbeid med NAV arbeid (tidligere Aetat). Videre heter det at det skal det utarbeides en plan for forebyggende arbeid til barn og unge, noe som krever samarbeid mellom helsestasjon, barnevern, PP-tjeneste, rusomsorg og psykiatri. Det skal lages en oversikt over behov innen psykiatrien, for å prioritere der behovene er størst. Endelig skal det etableres et samarbeid med fylkeskommunen om utvikling av psykiatritilbudet generelt og individuelt. I 1997 hadde fylkeskommunen fortsatt ansvaret for spesialisthelsetjenestene. Planen fra 1997 er sentral ved at det bare er foretatt mindre justeringer på tiltakssiden i de seinere planene. Derfor er denne planen gitt størst plass i gjennomgangen av planene. 6 I forbindelse med gjennomføringen av en forvaltningsrevisjon ber revisor om et møte med administrasjonen for å orientere om prosjektet, og få opplysninger om et felt. Referatet fra møtet utgjøre en del av datagrunnlaget i rapporten. - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune - 11

12 Figur 2 - Oversikt over behov og tiltak i Orkdal kommunes psykiatriplan fra 1997: Behov Tiltak Tettere oppfølging Flere stillinger av tjenestemottakere Tiltaksplaner Behandlingskjeder må være kjent Samarbeid med andrelinjen og med andre etater Veiledning fra psykiatrisk poliklinikk Kompetanseheving blant andre ansatte Boliger Kommunen må tilrettelegge tilbud: midlertidig og permanente boliger. Både tilrettelagt botilbud og utleieboliger. Vurdere etablering av interkommunalt botilbud. Dagtilbud Videreutvikle dagtilbudet med utvidet åpningstid Andre dagsentra i kommunen Samarbeid med Aetat [nå: NAV, revisors anm.] Brukermedvirkning (også pårørende) Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner Støttekontakter Det må settes av midler Bedre informasjon om tilbudet Flere støttekontakter må rekrutteres De må få veiledning Arbeid Behov for tilrettelagte arbeidsoppgaver Brukermedvirkning Pårørende Transport Frivillige Psykososialt team for flyktninger Selvmord Samarbeid psykiatrisk avdeling Opprette lokallag av Mental Helse Muligheter for å møte andre pårørende Behov for et bo- og behandlingstilbud med leiligheter som tjenestemottakeren kan bruke i dårlige perioder Transportordning a la Sampro Gi informasjon Åpne for bidrag fra disse Psykisk helsevern og sosiale tjenester inviteres til Orkanger for at helsetjenesten skal bli informert om tilbudet. Nyankomne flyktninger gjøres kjent med tilbudet. Rask kontakt m/pasient etter suicidforsøk Forebygging gjennom undervisning og informasjon Samarbeid med andre avdelinger. Tilbudet til rusmisbrukere med psykiske problemer er ikke tilfredsstillende. Psykiatrisk sykepleier opplever avstand til de psykiatriske avd. i Trondheim og Hemne. Vanskelig å få oppfølging fra barne- og ungdomspoliklinikken Behov for tettere kommunikasjon ved utskrivelse Behov for hospitering og opplæring fra andrelinjetjenesten Figur 2 viser en oversikt over de fleste tiltakene som foreslås i psykiatriplanen i For en fullstendig oversikt henvises det til den opprinnelige planen. Som det framgår av figuren foreslås det å iverksette tiltak på flere av områdene som er prioritert i opptrappingsplanen. Det gjelder boliger, dagtilbud, støttekontakter, brukermedvirkning og samarbeid. Tiltakene som ble foreslått i 1997-planen er for en stor del gjentatt i de påfølgende planene, men med enkelte justeringer. Nedenfor gjengis de viktigste nye punktene i psykiatriplanene. 1998: Melding. Meldingen inneholder prioriteringene fra 1997-planen. Lagt fram for kommunestyret høsten : Psykiatriplan. Planen gir en oversikt over eksisterende tiltak, nye tiltak begrunnes, og i tillegg presenteres kostnadsoverslag. De nye tiltakene begrunnes delvis med henvisning til 1997-planen. Eksisterende tiltak repeteres, i tillegg til noen nye. De nye tiltakene i 2000 er: Beredskapsordning (i samarbeid med barnevern og utekontakt) Kommunepsykolog 12 - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune -

13 2005: Psykiatriplan Nye tiltak: Utvikle tilbudet ytterligere i samarbeid med frivillige, andre kommunale instanser brukerorganisasjoner og Kirken. Problematikken rus/psykiatri må styrkes med personellressurs og kompetanse. Barn og unge gis større tidsressurs. Kvalitetssikring av tilbud til langtids tjenestemottakere. Samarbeide med kultur og fritid, samt frivillige. Se dagtilbudet i sammenheng med øvrige kulturtilbud i kommunen. Videreutvikle samarbeidsrutiner for å tilrettelegge for arbeid til mennesker med psykiske problemer Transport til dagtilbudene overtas av andre. Brukermedvirkning o Økt fokus på samarbeid med brukerorganisasjoner o Brukerorganisasjoner skal være høringsinstans ved utarbeidelse av planer. o Økt bruk av brukermøter Avklare og systematisere roller Evaluere og videreutvikle samarbeidsmetoder med kommunale instanser og med spesialisthelsetjenesten 2007: Psykiatriplan Utfordringer innenfor kombinasjonen rus og psykiatri - styrking av personalressurs Satsing på tiltak som er mer arbeids- enn sysselsettingspreget for enkelte tjenestemottakere 2007: Boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan omtales her fordi den blant annet beskriver boligsituasjonen og boligbehovet til noen av de som har psykiske lidelser i Orkdal. Planen ble behandlet i kommunestyret høsten 2007 (K-sak 135/07). I planen presenteres en kartlegging over vanskeligstilte på boligmarkedet. Til sist kommer tiltak og strategi. Strategien er delt i tre punkt, hvorav to av punktene omhandler boliger til personer med psykiske lidelser. Det framgår av planen at grunnlagsmaterialet for anslagene over boligbehovet for vanskeligstilte er en brukerundersøkelse, som er gjennomført for en tid tilbake. I tillegg har flere kommunale instanser bidratt til kartleggingen. 3.2 Statistikk og brukergrupper I følge lederen for tjenesten har gruppen av tjenestemottakere utviklet seg over tid. Hun sier at tjenestemottakerne tidligere hadde stabile, alvorlige diagnoser, mens brukergruppen i dag i stor grad er preget av psykiatri og rus. Inndelt i kategorier består brukergruppen av personer med vanlig angst/depresjon, sorg og livskriser, og rusproblemer. En del av tjenestemottakerne er langtids tjenestemottakere med alvorlig psykisk sykdom. I dette ligger at de for eksempel kan ha rusproblemer og/eller psykoser, og har benyttet tjenesten i mer enn ett år. I tillegg driver tjenesten oppfølging av pårørende, og gir et tilbud til barn og unge. I oppstartsmøtet kom det fram at mange flyktninger benytter tjenesten. De er imidlertid ikke registrert som flyktninger, men i kraft av den diagnosen de har. I Orkdal er det både DPS, barnevernsenter og krisesenter. Lederen for tjenesten og enhetslederen mener at dette, sammen med lavt prisnivå på boliger, fører til at en del av de som har tilknytning til sentrene flytter til kommunen. Tjenesten betegnes som et lavterskeltilbud. Lederen definerer lavterskeltilbud som at tjenestemottakerne skal få hjelp uten henvisning, de skal få hjelp raskt og innen 14 dager og at tjenesten er gratis. Fra og med 2008 er ønsket at man skal ha et tilbud også på ettermiddagstid. Tjeneste for psykisk helsearbeid har laget et sammendrag over driften for perioden 1995 til Revisor har kombinert data fra sammendraget med den nyeste psykiatriplanen ( ), for å vise utviklingen i antall årsverk i psykisk helsearbeid og størrelsen på overføringene fra staten. - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune - 13

14 Figur 3 - Overføringer over opptrappingsplanen, perioden Beløp i tusen År Kilde: Bruk av opptrappingsmidlene i Orkdal kommune og psykiatriplan Figuren over viser kun statlige overføringer over opptrappingsplanen. Psykisk helsearbeid ble etablert året før opptrappingsplanen. Da brukte Orkdal kommune kroner på denne tjenesten. For øvrig framgår det at kommunen fikk kroner i overføringer over opptrappingsplanen i I 2007 var beløpet økt til 6,3 millioner kroner. Fra og med 2008 kommer kommunen til å motta ca. 7,3 millioner kroner årlig over opptrappingsplanen. Figur 4 - Antall årsverk i psykisk helsearbeid, Antall årsverk År Kilde: Bruk av opptrappingsmidlene i Orkdal kommune og psykiatriplan Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune -

15 I 1995 var det en ansatt i psykisk helsearbeid. Figuren på foregående side viser at psykisk helsearbeid besto av 1,4 årsverk det første året med opptrappingsplanen, Seinere har antallet økt, til åtte årsverk per desember I løpet av høsten 2007 er det ansatt ytterligere tre personer; en psykolog og to miljøarbeidere, som tiltrer på nyåret Dermed har tjenesten 11 årsverk. I tillegg til stillingene i psykisk helsearbeid finansieres mindre stillingsandeler i andre virksomheter over opptrappingsmidlene. Psykisk helsearbeid har registrert antall tjenestemottakere og antall konsultasjoner siden Tallene viser at antall tjenestemottakere som benytter tjenesten har økt fra i underkant av 100 det første hele driftsåret (1996) til om lag 400 tjenestemottakere i I 1997 ble antall konsultasjoner registrert for første gang, og antallet var da 750. I 2006 lå antall konsultasjoner på ca Tjenestetilbud I følge lederen for psykisk helsearbeid er tjenesten delt i fire i 4 områder; forebygging, behandling, dagsenter/arbeidstilbud og kriseteam. Alle ansatte har en stillingsandel på de ulike områdene, og noen jobber på flere av områdene. Tjenestetilbudet består i hovedsak av disse tjenestene: Oppfølging av tjenestemottakere - hjemmebesøk, samtaler, bistand i hjemmene og bistand i kontakt med andre offentlige instanser. I følge lederen er psykisk helsearbeid "losen" mellom mange system. Samtaler - terapeutiske og forebyggende samtaler, både med enkeltpersoner og par. Koordinering av tjenester for tjenestemottakere, og samarbeidsmøter i den forbindelse. Veiledning av andre kommunale tjenester. Undervisning, for eksempel kommunale tjenester og høgskolenivå. Sinnemestringskurs. Samlivskurs. Kriseteamet - psykisk helsearbeid har representanter i kommunens kriseteam, som aktiveres ved kriser, som regel 8-10 ganger i løpet av et år. Familiesenteret - psykisk helsearbeid har en representant her. Senteret er et samarbeidstiltak mellom flere tjenester hver annen onsdag på helsestasjonen. Transport til/fra dagsenteret. Aktiviteter på dagsenteret. Psykhjelpa - et forebyggende tilbud til ungdom, lokalisert på helsestasjonen. Psykisk helse disponerer en bolig der det bor 4 5 rusmisbrukere. Høsten 2007 er det engasjert en medarbeider i 3 måneder, som jobber opp mot denne boligen. Tilsyn fra fylkeslegen og Helsetilsynet i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen og Helsetilsynet har i sitt tilsyn sommer/høst 2007 blant annet undersøkt hvorvidt kommunen sikrer at tjenester og tiltak som iverksettes er i tråd med planer, vedtak og beslutninger. Planer, vedtak og beslutninger refererer til sentrale, ikke lokale planer, vedtak og beslutninger. Det ble ikke gjort merknader eller funnet avvik på dette punktet. 3.4 Tiltak i psykiatriplanene I tillegg til å beskrive brukergruppen beskriver psykiatriplanen fra 1997 også ulike tiltak som ønskes iverksatt. Revisor ba enhetslederen for helse og mestring og lederen for psykisk helsearbeid om å gi en statusbeskrivelse for tiltakene som er sentrale i både opptrappingsplanen og i psykiatriplanen fra De oppga at kommunen langt på vei har nådd målene i 1997-planen, men at man per november 2007 mangler boliger. En annen mangel er psykolog. I forbindelse med at psykisk helsearbeid skal utvides med flere stillinger blir det ansatt en psykolog med tiltredelse på nyåret Boliger: Når det gjelder mangler i tilbudet heter det i Psykiatriplan at kommunen ikke har ( ) greid å oppfylle intensjonen om å sikre personer med alvorlige psykiske lidelser egnet bolig i samsvar med opptrappingsplanen. Dette er både et udekket behov og en stor utfordring for kommunen i tiden som kommer 7. Boligspørsmålet har vært 7 Psykiatriplan s Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune - 15

16 en gjenganger i alle psykiatriplanene og anslagene for boligbehovet har vært ulikt fra plan til plan. Av planene framgår det at tjenesten ønsker å ha et differensiert botilbud, med boliger både med og uten bemanning, og varierende grad av tilsyn. Årsaken til at boligene ikke er realisert er at dette ikke er prioritert på politisk nivå. I opptrappingsplanens første år ble det bevilget midler for bygging av boliger til mennesker med psykiske problemer. Den gang søkte ikke Orkdal om midler i tide. Det er bebudet en ny runde med midler til boliger for personer med psykiske lidelser, men i følge enhetslederen for helse og mestring og leder for psykisk helsearbeid er kravene for å få tilskudd strenge. Blant annet er det krav om boliger med heldøgns omsorg. Lederne er usikre på om kommunen klarer å innfri kravene, derfor belager man seg på at kommunen må klare seg uten statstilskudd. Byggeprosjektene er utredet og ligger i handlingsprogrammet. Noen av opptrappingsmidlene er satt i fond i påvente av boligbyggingen, og planlegges brukt til å redusere husleien for leietakerne. Styrking av hjemmebaserte tjenester for bistand til daglige gjøremål: Lederen for psykisk helsearbeid opplyser at av tjenestens årlige konsultasjoner er nesten halvparten hjemmebesøk. Denne tjenesten styrkes med nyansettelser fra nyåret. I intervjuene med de ansatte i tjenesten kom det fram at de yter praktisk bistand etter behov. Lederen for psykisk helsearbeid sier også at tjenesten har et samarbeid med hjemmetjenesten, også i praktiske gjøremål. Dagsentertilbud til flere: I flere av intervjuene har revisor fått opplyst at det ikke eksisterte noe aktivitetstilbud for personer med psykiske lidelser før psykisk helsearbeid ble etablert. Det eneste tilbudet var en ettervernsgruppe, som reiste ut fra Haukåsen sykehus noen ganger i året. Da lederen for psykisk helsearbeid kom inn i denne gruppa i 1995 trakk Haukåsen seg ut. Det ble etablert et dagtilbud i Brukergruppen vokste raskt og man etablerte et dagsenter, som har flyttet fra Orkanger til Fannrem. I intervjuet med lederen for psykisk helsearbeid kom det fram at det ofte er de samme tjenestemottakerne som har hjemmebesøk og som har dagtilbud. Lederen mener at tjenesten bør komme i kontakt med flere personer som kan ha nytte av tjenestene til psykisk helsearbeid. Støttekontakter, også til personer med mindre alvorlige lidelser: På dette området har psykisk helsearbeid bevisst involvert seg lite, i følge lederen for tjenesten. Hun sier at kultur og fritid i kommunen får øremerkede midler til støttekontakter. Psykisk helsearbeid skriver søknader om støttekontakt og sender dem til kultur og fritid. Kultur og fritid har ikke bedt om flere midler til støttekontakter. Lederen for psykisk helsearbeid sier at hun kjenner til at det er vanskelig å få støttekontakter til folk med psykiske lidelser. 3.5 Revisors vurdering Gjennomgangen av psykiatriplanene, av dagens tjenestetilbud og opplysninger fra intervjuene bekrefter etter revisors oppfatning at kommunen har kommet langt i forhold til målene som ble satt i den første psykiatriplanen. Da kommunen fikk de første midlene over opptrappingsplanen besto psykisk helsearbeid av én psykiatrisk sykepleier. Tjenesten er seinere bygget ut med dagtilbud, og ansatte med ulik kompetanse, og teller per desember årsverk, fra årsverk. Man har etablert samarbeid med en rekke andre tjenester (se også neste kapittel) og driver forebyggende virksomhet og utstrakt miljøarbeid hjemme hos brukergruppen. Psykisk helsearbeid har gått inn på arbeidsområder der det tidligere ikke var noe tilbud, eller der det var behov for en styrking av tilbudet. Dette er i tråd med kravene i opptrappingsplanen; kommunene skal etablere nye tilbud til personer med psykiske lidelser, ikke finansiere eksisterende tjenester med midler fra opptrappingsplanen. Fylkesmannens og Helsetilsynets tilsyn sommer/høst 2007 underbygger inntrykket av at kommunen har en tjeneste som er i tråd med opptrappingsplanen. Som det framgår av gjennomgangen har ikke kommunen klart å etablere et botilbud til personer med alvorlige psykiske problemer. Per i dag bor tjenestemottakerne i ordinære omsorgsboliger, og noen få i egne boliger for personer med rus og psykiske problemer. Revisor er enig med lederen for psykisk helsearbeid i at situasjonen i dag er et resultat av politiske prioriteringer. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om boligspørsmålet har vært tilstrekklig utredet i psykiatriplanene. Planene inneholder ulike anslag over boligbehovet, men uten at man dokumenterer hva som ligger til grunn for beregningene (se psykiatriplanene for 1997, 2000, 2005 og 2007). Mangelen på dokumentasjon svekker tilliten til anslagene. I boligsosial handlingsplan har kommunen gjennomført en grundigere 16 - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune -

17 kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet, med flere instanser involvert. Denne typen kartlegging burde etter revisors vurdering vært gjennomført på et tidligere tidspunkt for å gi politisk nivå et bedre beslutningsgrunnlag for et eventuelt positivt vedtak om boligbygging. Høsten 2007 har psykisk helsearbeid styrket botilbudet til personer med rus og psykiske problemer. Dette er gjort ved at tjenesten har satt inn personalressurser på boligene som denne gruppen tjenestemottakerne leier. Etter revisors vurdering bør helse og mestring prioritere arbeidet med og etablere mer permanente boliger til denne gruppen. 4 Brukermedvirkning og samarbeid med andre instanser I opptrappingsplanen er brukermedvirkning et viktig element. De som benytter tjenestene skal ha muligheter for å delta i utformingen av eget tjenestetilbud. De skal også ha mulighet til å delta i utformingen av tjenestetilbudene på et overordnet nivå (opptrappingsplanen, pkt, 4.1.1) Derfor er avsnittene om brukermedvirkning delt i individuell medvirkning og medvirkning på overordnet nivå. Samarbeid med andre instanser er ett av flere tiltak som er framhevet i opptrappingsplanen (se for eksempel punktene 1.2 og 4.2.1). Tjenestene skal organiseres slik at tjenestemottakernes behov for tjenester fra ulike tjenesteledd og forvaltningsnivå ivaretas. Det betyr med andre ord at de kommunale tjenestene skal etablere samarbeid med både kommunale instanser og med helseforetakene. I dette kapitlet er det derfor gjort et skille mellom samarbeidet med andre kommunale instanser og samarbeidet med andrelinjetjenesten. 4.1 Brukermedvirkning på overordnet nivå I oppstartsmøtet med enhetslederen for helse og mestring og lederen for psykisk helsearbeid fikk revisor opplyst at psykisk helsearbeid samarbeider, eller har samarbeidet, med Overvektsklubben 8, Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien 9, og med Foreldregruppe til barn med psykiske plager 10. Videre har tjenesten et samarbeid med organisasjonen Mental Helse Orkdal (MHO), som er en organisasjon for personer psykiske lidelser. Lederen for psykisk helsearbeid sier at MHO ble etablert for 10 år siden og har hatt rundt 20 faste medlemmer; i perioder har det vært opp til 30 medlemmer. Psykisk helsearbeid går inn med kroner i året, i tillegg til at tjenesten stiller andre ressurser til disposisjon, basert på ønsker fra MH selv, for eksempel arrangement på ettermiddager og kvelder. Psykisk helsearbeid ønsker, og har brukt MHO som høringsinstans, i følge lederen for tjenesten. Lederen for Mental Helse bekrefter dette, men sier at dette arbeidet ligger langt tilbake i tid 11. Fylkeslaget av Mental helse i Sør-Trøndelag var høringsinstans på 1997-planen. MHO inviterer ansatte fra psykisk helsearbeid på møtene sine, både de sosiale møtene, og styremøtene. Lederen for MHO sier at han har opplevd samarbeidet som positivt, og at tjenesten er lydhør overfor MHOs innspill. En av de ansatte i psykisk helsearbeid forteller at det også er samarbeid mellom MHO og tjenesten ved at MHO sender referat fra møtene sine til psykisk helsearbeid. Han sier videre at MHO har liten aktivitet for tida og at psykisk helsearbeid prøver å bidra. Tjenesten tar imidlertid hensyn til at MHO er en selvhjelpsorganisasjon, og forsøker derfor å balansere sitt bidrag til organisasjonen. 4.2 Individuell medvirkning Lederen for MHO fikk spørsmål om han har inntrykk av hvordan det enkelte medlemmet opplever mulighetene for medvirkning i utforming av tjenestene. Dette kjenner han ikke til, men han vet at tjenestemottakerne på dagsenteret Teglhuset kommer med råd og innspill til psykisk helsearbeid om tilbudet der. 8 Dette er ei selvhjelpsgruppe hvor psykisk helsearbeid har bidratt som faglig veiledere. 9 Her var det ingen som ville danne pårørende forening. 10 Selvhjelpsgruppe. Psykisk helsearbeid deltar ved at tjenesten finansierer kurs med mer, i følge lederen for tjenesten 11 Gjennom høringsrunden i etterkant av forvaltningsrevisjonen har det kommet fram at MHO sist var involvert i arbeidet med psykiatriplanene forut for perioden Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune - 17

18 De ansatte i psykisk helsearbeid mener alle at tjenestemottakerne har mulighet til å medvirke til tjenestetilbudet. Flere av dem framhever den lave terskelen for å få tjenester; psykisk helsearbeid tar kontakt med tjenestemottakeren i løpet av et døgn ved krise, ellers seinest i løpet av 14 dager. Det er ikke nødvendig for tjenestemottakerne å ha henvisning til tjenesten. En av de ansatte sier at tjenesten er fleksibel med tanke på hvilket opplegg som passer best for den enkelte, og at det er stor spredning i tilbud. Han sier videre at de som arbeider i tjenesten har ulik bakgrunn, noe som gir reelle valgmuligheter for tjenestemottakerne ved at ulike fagpersoner kan kobles inn etter behov. En annen av de ansatte sier at brukermedvirkning er integrert i tjenestetilbudet, og at alle tiltak utformes i samarbeid med tjenestemottakeren. Tjenestemottakeren bestemmer omfanget av tjenesten, møtested og kommunikasjonsform. I tillegg benyttes formelle verktøy, som individuell plan, overfor mange. Lederen for tjenesten sier at man har regelmessig oppsummering av situasjonen til langtids tjenestemottakere, uavhengig om de har individuell plan eller ikke. Lederen for tjenesten forklarer at psykisk helsearbeid ofte får muntlige henvisninger, for eksempel fra legene, som kan bestille tjenester fra tjenesten. Er bestillingen klar, jobber tjenesten videre med denne. Om tjenestemottakerne kommer på eget initiativ får de spørsmål om hva de tenger. Tjenesten tilbyr da ulike tiltak, som velges fra en meny, for eksempel avklaring, aktivitet, arbeid eller/og samtaler. Lederen understreker likevel at tjenesten ikke gir tjenestemottakerne en smørbrødliste med tilbud; det kan føre til at noen vil ha alt. I de tilfellene det er aktuelt med samarbeid mellom ulike virksomheter involveres tjenestemottakerne i mange tilfeller i samarbeidet. I intervjuene kom det fram at det kan være en indirekte involvering, ved at tjenestemottakerne gir samtykke til at psykisk helsearbeid kan ta kontakt med andre tjenester, eller en mer direkte involvering, ved at tjenestemottakerne deltar i møter der flere instanser deltar. Dersom tjenestemottakerne ikke ønsker at tjenesten skal ta kontakt med andre instanser kan saken dere drøftes anonymt. 4.3 Samarbeid med kommunale instanser Gjennom opplysningene fra oppstartsmøtet og intervjuene har det kommet fram at psykisk helsearbeid vanligvis gjør løpende vurderinger av hvilke instanser tjenesten det er behov for å samarbeide med. Noen av samarbeidspartnere har tjenesten en del felles tjenestemottakere med, og derfor er det etablert faste møter med disse instansene: Hjemmesykepleien Legesentrene Helsetunet NAV Fysioterapeut (10 % stilling i psykisk helsearbeid) Internmøter på ledernivå med fagledere I tillegg til samarbeidsmøtene med enkelte samarbeidspartnere er det etablert samarbeidsfora, der også psykisk helsearbeid deltar. Disse er: Psykososialt team for barn og unge - Dette er et tverrfaglig forum hvor fokus er på faglig utvikling og diskusjon, men deltakerne kan også diskutere spesielle saker. Her møter barnevern, helsesøster, PPT, skole, lensmann og enhetslederen for helse og mestring. (Ny betegnelse på dette forumet fra desember 2007: Offentlig samhandling ). Ressursgruppa for spiseforstyrrelser Består av psykiatriske sykepleiere fra psykisk helsearbeid, helsesøstere, lege tilknyttet Helsestasjon for ungdom og psykologer fra poliklinikkene på DPS. Tverrfaglig team på skoler og i barnehagene - Det er opptil rektorene å få i gang teamene, og gjennom intervjuene kom det fram at det varierer fra skole til skole hvor aktive disse teamene er. Vilje viser vei - Psykisk helsearbeid deltar i inntaksteamet. Vilje viser vei er et arbeidstilbud til mennesker med psykiske lidelser, der krav om oppmøte ikke er så stort. Nettverkssamlinger med deltakere fra barne- og ungdomspoliklinikken, voksenpoliklinikken og kommunene i nedslagsfeltet til DPS i Orkdal. Formålet med samlingene er å ivareta barn av 18 - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune -

19 foreldre med rus og psykiske problemer. Målet er å få i gang samtalegrupper, og det er underveis. Rusfaglig team - Består av representanter fra psykisk helsearbeid og NAV. Der diskuteres søkere til legemiddelassistert rehabilitering, for eksempel metadon. De ansatte i Psykisk helsearbeid beskriver stort sett samarbeidet med øvrige kommunale instanser som godt. En av de ansatte sier at det virker som det er en felles forståelse i det offentlige om nødvendigheten av å samarbeide, fordi sakene er for komplekse til at én tjeneste alene kan håndtere dem. Vedkommende sier videre at det er en utfordring å få til et ryddig samarbeid, blant annet fordi de ulike instansene forholder seg ulikt til tjenestemottakerne. Gjennom intervjuene får revisor inntrykk av at henvisning av tjenestemottakere er noenlunde jevnt fordelt. Det vil si at psykisk helsearbeid, med enkelte unntak, henviser omtrent like mange til øvrige tjenester som tjenesten får henvist. Ett av unntakene er de ansatte i sosialtjenesten i NAV, som sier at de har stilt spørsmål ved rusfaglig team, fordi det stort sett er NAV som bringer inn saker til dette teamet. Alle som er intervjuet er positive til samarbeid med andre instanser. Noen begrunner dette med kompleksiteten i sakene, og at denne tilsier at flere instanser må inn i bildet. Andre begrunner det med at tjenestemottakerne på denne måten får flere kontaktpunkt, og dermed flere muligheter for å "finne" personer de kommer godt overens med. De ansatte i sosialtjenesten i NAV sier at samarbeidet fungerer godt på de områdene der det er et vi samarbeid, og at samarbeidet ofte resulterer i en positiv utvikling for tjenestemottakeren. Sosialtjenesten i NAV ønsker å etablere et forum der de kan diskutere søknadene som psykisk helsearbeid kommer med, gjerne sammen med tjenestemottakeren. De ansatte i sosialtjenesten i NAV sier at de ofte ikke ser tjenestemottakerne, men bare får overrakt en søknad fra en ansatt i psykisk helsearbeid. I gjeldsrådgivningssaker blir tjenestemottakeren satt opp på time hos gjeldsrådgiveren, så i de sakene er det annerledes; gjeldsrådgiveren har direkte kontakt med tjenestemottakeren. De ansatte i sosialtjenesten i NAV sier at de har etterlyst et tettere samarbeid med psykisk helsearbeid. De sier at dette også gjelder de to andre tjenestene i NAV: arbeid og trygd. Fra psykisk helsearbeid sin side nevner to av medarbeiderne spesielt NAV som en tjeneste der samarbeidet ikke fungerer optimalt: Dels har terskelen blitt litt høyere for å drøfte saker med NAV etter at de byttet kontor og nå er lokalisert lenger unna psykisk helsearbeid, dels er det dårlig samarbeid på en del praktiske områder, uten at disse ble spesifisert nærmere i intervjuet. Da den første psykiatriplanen ble utarbeidet i 1997 var helsestasjonen høringsinstans. De øvrige kommunale virksomhetene som er representert i denne rapporten ble invitert til å være høringsinstans for psykiatriplanene. Det kom imidlertid få tilbakemeldinger. Lederen for psykisk helsearbeid sier at det er utfordrende for tjenesten at andre instanser henviser vanskelige saker til tjenesten: ofte får psykisk helsearbeid saker fordi den har en operativ utetjeneste, og dermed en mer aktiv i relasjon til tjenestemottakerne. Lederen ønsker å avklare forventningene til hva som ligger i begrepet psykisk helsearbeid. Hun sier videre at det er viktig å være tydelig nok på hva som skal tilbys, og at tjenesten ikke oppfattes som en oppsamlingsenhet for uavklarte tjenester. Noen av de som ble intervjuet sa at det er tilfeldig hvilken instans som følger opp tjenestemottakerne. De etterlyste rutiner som kan avklare ansvar for innsøking og oppfølging. 4.4 Samarbeid med andrelinjetjenesten Andrelinjetjenesten består av spesialiserte funksjoner, slik som de man finner i helseforetakene. Den delen av andrelinjetjenesten i Trøndelag som er mest aktuell for samarbeid med psykisk helsearbeid er DPS på Orkanger, som både har døgnavdeling, dagavdeling og poliklinikker. I tillegg har psykisk helsearbeid et samarbeid med Østmarka, som er en avdeling under St. Olavs hospital HF (helseforetak). Fram til avdeling Haukåsen ble nedlagt i mars 2007 var også dette en samarbeidspartner. I følge enhetslederen for familie og omsorg har kommunen inngått en standard samarbeidsavtale med St. Olavs hospital HF. - Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune - 19

20 Lederen for psykisk helsearbeid sier at det generelle forholdet til andrelinjetjenesten er bra, men at forholdet preges av at andrelinjetjenesten har en bestillerrolle. Andrelinjetjenesten avgjør for eksempel hva som er speisalisthelsetjeneste og hva som er en kommunal tjeneste. I forbindelse med samarbeidet med andrelinjetjenesten sier hun videre at tjenestemottakerne stort sett får et tilbud som er til deres beste. Østmarka og Haukåsen Samarbeidet med St. Olavs avdelinger i Trondheim beskrives som varierende: En av de ansatte i psykisk helsearbeid nevner at Haukåsen var spesielt dårlig på kommunikasjon rundt utskriving av pasienter til kommunene. Han sier at det jobbes med dette spørsmålet. En annen ansatt i psykisk helsearbeid sier at Østmarka har ansvaret for å ta kontakt ved utskrivning, dersom noen skal ha oppfølging fra tjenesten. I så fall får psykisk helsearbeid utskrivingsnotat og beskjed om utskrivingen. Samarbeidet rundt utskriving fungerer bedre mellom psykisk helsearbeid og DPS på Orkanger. En av de ansatte sier at tjenestens samarbeid med kommunelegen er en årsak til at samarbeidet går bedre her. DPS DPS har både en døgnavdeling, en dagavdeling og en poliklinikk. Døgnavdelingen og poliklinikken er inndelt i geografiske områder, og det er teamet som har ansvar for Orkdal kommune som står for de regelmessige møtene som er nevnt tidligere. I intervjuene opplyses det at tema for samarbeidsmøtene er relatert til enkeltsaker, og det hender at DPS veileder psykisk helsearbeid i enkelte saker. I tillegg diskuteres arbeidsfordelingen mellom tjenestene, ofte med utgangspunkt i enkeltsakene. I følge flere av de som er intervjuet er det behov for disse diskusjonene for å forbedre samarbeidet. I den nyeste psykiatriplanen heter det om samarbeidet med DPS: Å bli gode i samarbeid krever respekt for hverandre og likeverdighet i samarbeidet. 12 I intervjuene med de ansatte i psykisk helsearbeid kom det fram at de mener at DPS ikke har respekt for tjenestens fag, og at kommunens ekspertise ikke blir tatt hensyn til. Videre er det flere som påpeker at DPS opptrer som bestillere, og at samarbeidet derfor ikke framstår som likeverdig. De ansatte sier likevel at samarbeidet ofte er godt når det først er etablert. Den ansatte fra DPS 13 sier at man i samarbeidet muligens kunne jobbet mer med arbeidsfordelingen, for å sikre at pasienten får hjelp på riktig nivå. Dette er et område der det hender at DPS og psykisk helsearbeid er uenige, og der samarbeidet kan bli bedre. Den ansatte ved DPS sier at samarbeidet med psykisk helsearbeid er avgjørende for å kunne gi god hjelp og behandling. Vedkommende mener at Orkdal har en godt organisert tjeneste i psykisk helsearbeid. I psykiatriplanen fra 1997 nevnes det at kommunikasjonen rundt utskriving bør bli tettere. Revisors inntrykk fra intervjuene er at de ansatte i psykisk helsearbeid stort sett får god informasjon rundt utskrivinger fra DPS, selv om tjenesten har opplevd å bli glemt. Dette oppleves likevel ikke som et problem. Når det gjelder veiledning har DPS et stående tilbud til kommunene om veiledning. Psykisk helsearbeid har ikke ønsket å få regelmessig ekstern veiledning fra DPS. De ansatte i psykisk helsearbeid ber av og til om veiledning på enkeltsaker. I oppstartsmøtet sa lederen for tjenesten at veiledningen fungerer greit på dagens nivå. En av de ansatte i psykisk helsearbeid sier at vedkommende muligens ønsker ekstern veiledning, men ikke fra DPS. Lederen for psykisk helsearbeid opplyser at tjenesten har intern veiledning ukentlig, og at behovet for veiledning ivaretas fortløpende. 4.5 Revisors vurdering Brukermedvirkning Psykisk helsearbeid har bistått MHO med oppstart og drift, og har også forsøkt å bidra til etableringen av flere brukerorganisasjoner. Revisor oppfatter at dette arbeidet er gjort for å bidra til at tjenestemottakerne skal ha et interessefellesskap, men også for at tjenesten ønsker å ha aktive 12 Psykiatriplan , side Den ansatte ved DPS ønsker å presisere at opplysningene om kontakten med kommunen er vurdert ut fra vedkommendes rolle som ansatt ved poliklinikken, og at dette kan se annerledes ut for de som jobber ved døgntjenesten Lokal oppfølging av den nasjonale opptrappingsplanen i psykiatri, Orkdal kommune -