asghar ali Etter- og videreutdanning for fremtiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "asghar ali Etter- og videreutdanning for fremtiden"

Transkript

1 asghar ali Etter- og videreutdanning for fremtiden en rapport fra EL & IT Forbundet

2 asghar ali Etter- og videreutdanning for fremtiden en rapport fra EL & IT Forbundet

3 2 EL & IT FORBUNDET 2008 EL & IT Forbundet Youngsgaten Oslo Foto er hentet fra Grafisk design og illustrasjon: Vibeke Sundbye, 07 Oslo AS Trykk: 07 Gruppen AS, 2008 Rapporten er skrevet av Asghar Ali ISBN

4 3 Innhold 1 Innledning Begrepsavklaring Etter- og videreutdanning i regjeringserklæringen Historisk utvikling av etter- og videreutdanning Samfunnet og EVU EL & IT Forbundet og EVU Heismontørenes EVU milepæl LO og EVU Kompetansereformen Etter- og videreutdanning i andre land Sverige Danmark Storbritannia Nederland Kort oversikt over politikk for opplæring av arbeidstakere EU og EVU Den sosiale dialogen i EU Hva er tilstanden i dag? Fakta om de ansatte Generelt Deltakelse i formell utdanning Deltakelse i kurs og annen opplæring Statlige programmer for EVU EL & IT Forbundets EVU-prosjekt Arbeidsgivers styringsrett Hva er problemene/utfordringene med dagens praksis? Utfordringer fra de ansattes side Arbeidstakers kostnader EVU kombinert med arbeid og familie Personer med kort utdanning deltar lite i læring Seniorer deltar lite i læring Manglende karriereveiledning Utfordringer fra arbeidsgiveres side Investering i ny kompetanse Erstatning av ansatte på EVU-tiltak Svakt «læringstrykk» i deler av arbeidslivet Manglende kunnskap om effektene av etter- og videreutdanning Utfordringer fra myndighetenes og samfunnets side Buer-utvalget: finansiering Lav deltakelse i viktige grupper Utilstrekkelig tilpasset EVU-organisering? Manglende EVU-tilbud (fag) Mangelfull karriereveiledning Manglende kunnskapsgrunnlag Verdien av etter- og videreutdanning Teknologisk kompetanse er nødvendig Mobile arbeidstakere Små og mellomstore bedrifter dominerer EVU gir samfunnsøkonomisk gevinst Mangelfull kompetanse Kvaliteten på tjenesten/produktet Hvorfor er EVU viktig for EL & IT Forbundet? Installasjonsbransjen Energibransjen IKT-bransjen EVU som et trepartssamarbeid Grensene for partenes ansvarsområder EVU innen bedriftens behovs EVU utover bedriftens behov Myndighetenes rolle i EVU Basisferdigheter Rettferdig fordeling allsidig kompetanse er avgjørende i små og mellomstore bedrifter Kompetanseutvikling gir god organisasjonsutvikling Arbeidsgiveres rolle i EVU Arbeidstakeres rolle i EVU Organisasjonenes rolle Organisering og finansiering av EVU-reformen Innledning Sammendrag av fakta fra kapittel Permisjon med lønn Kompetansetillitsvalgt Samarbeid skole og arbeidsliv Utdanningsvikariater Læringssentra Standardisert dokumentasjon av EVU-kurs Kontroll med tilbydere av kurs Vedlegg... 83

5 4

6 5 Forord EL & IT Forbundet er en arbeidstakerorganisasjon som, siden begynnelsen av 90-tallet har, hatt et stort engasjement på etter- og videreutdanningsfeltet (EVU). Dette engasjementet ble tydelig da NEKF (en av forløperne til EL & IT Forbundet) endte i en 8 uker lang konflikt i 1996 på denne saken. Siden den gang har mye skjedd, men det mangler en helhetlig organisering og finansiering av EVU. Norge har lang tradisjon i å løse utfordringer i et samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene. Organisering og finansiering av EVU bør også finne sin løsning i et slikt trepartssamarbeid. Denne rapporten oppsummerer det vi vet om etter- og videreutdanning: hvorfor det er viktig, hvem som bør ha ansvaret, hvem gjennomfører, hvem har behov for det osv. Forslag til organisering og finansiering av EVU blir også lansert i den rapporten. Alt dette har som formål å tydeliggjøre hvorfor EVU er viktig for den enkelte arbeidstaker, for bedriftene og for samfunnet som helhet. Hensikten er at medlemmer, tillitsvalgte, politiske myndigheter og bransjeorganisasjoner skal bruke rapporten og få all relevant kunnskap om EVU. Rapporten skal gi ideer til hvordan EVU kan organiseres og finansieres, og beskriver også helt konkrete løsningsforslag. Rapporten er ført i pennen av Asghar Ali med gode råd og innspill fra avdelingsleder Tove Johansen, forbundssekretærene Ragnar Gregersen, Henning Solhaug, Dag Langer Andersen, Jan Aasarmoen samt informasjonskonsulent Bente Jeppsson. Tusen takk til dere alle sammen! Takk også til 07 Gruppen ved Vibeke Sundbye for hjelp med grafisk utforming og for å ha funnet fram de riktige bildene. Oslo, 16. oktober 2008 Asghar Ali Forbundssekretær EL & IT Forbundet

7

8 7 Sammendrag I kapittel 1 defineres begrepene som brukes i rapporten, mens kapittel 2 omhandler EVU slik det omtales i regjeringserklæringen. Regjeringen slår fast at det er behov for et system for tilstrekkelig finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon, slik at retten til etter- og videreutdanning blir reell. Regjeringen vil blant annet utvikle pensjonsordninger og bidra til bedre mulighet til opplæring på arbeidsplassen og arbeide for finansieringsordning for etter- og videreutdanning, med finansiering både fra arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. Kapittel 3 inneholder oversikt over historisk utvikling av etter- og videreutdanning. Fra 50-årenes voksen opplæring, via 70-tallets innføring av en voksenopp læringslov til 80-årenes livslang læring. Og til 2000-tallets fokus på kompetanse. EL & IT Forbundets historie omtales også. Fra 80-tallets høye ledighet som ga opphav til kravet om etterutdanning for å unngå ledighet, til kravet resulterte i en 8 uker lang konflikt i I 1993 vedtok LO at livslang læring skulle gjøres mulig for alle. Året etter fikk man et nytt kapittel i hovedavtalen mellom LO og NHO om kompetanseutvikling. I 1995 vedtok man i LOs handlingsprogram at en arbeidstaker skulle ha rett til å bruke 10 prosent av sitt yrkesaktive liv til etter- og videreutdanning. Individuell rett til studiepermisjon ble innført i 2001 (Arbeidsmiljølovens kapittel 12, 11). Vox ble opprettet i 2001 som et viktig redskap i gjennomføringen av kompetansereformen som hadde som mål å dekke arbeidslivets, samfunnets og den enkeltes kompetansebehov. Norgesnettuniversitetet ble opprettet i 2004 for å styrke IKTstøttet utdanning og fjernundervisning. I kapittel 4 er det laget en oversikt over hvordan etterog videreutdanning blir ivaretatt i ulike land. Landene som er dekket er Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland. Danmark har kommet lengst, da man der har oppnådd bransjevise ordninger som sikrer finansiering til dem som tar EVU. I England har staten stilt midler til disposisjon for TUC (tilsvarende LO) som kan bruke midlene på å finansiere opplæringssentra, eller lønne ansatte som arbeider som Union Learning Representatives (kompetansetillitsvalgte). Utviklingen i EU er dekket, blant annet Lisboa-prosessen som førte til vedtaket om å gjøre EU til den mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomien i verden innen Fakta om EVU-deltakelse i samfunnet presenteres i kapittel 5. Deltakelse i EVU er avhengig av utdannelse: de med fullført lang høyere utdannelse har mer enn dobbelt så høy deltakelse sammenliknet med dem som har grunnskole. De som møter høye læringskrav i jobben har også ledere som er støttende til dette (63 prosent) versus de som ikke har høye læringskrav i jobben (34 prosent). Læringsbehovet varierer med utdannelsesnivået, fra 55 prosent for de med grunnskoleutdannelse til 91 prosent for dem med lang høyere utdannelse. Læringsbehovet øker med stigende alder til en topp på 82 prosent i aldersgruppen år og faller deretter med økende alder. Hovedårsaken til at arbeidstakere ønsker å ta EVU er et ønske om å bli dyktige i sitt arbeid. Effektene av EVU: 64 prosent sier at opplæringen kan brukes i andre jobber. Dermed kan EVU komme samfunnet og andre bedrifter til gode. 78 prosent mener at de gjør en bedre

9 8 Sammendrag jobb, målt ett år etter fullført EVU. Kursdeltakere har, ett år etter at de fullførte, i mindre grad enn andre arbeidstakere skiftet jobb. I snitt bruker norske arbeidstakere mellom 22 år og 66 år 26 timer i året på å delta på kurs, seminarer og annen jobbrelatert opplæring som ikke gir formell kompetanse personer i den voksne befolkningen har et så svakt nivå i lesing og regning at de vil ha vanskelig for å fungere i et framtidig arbeidsliv. Det viktigste for å motivere dem med lav utdanning er høy relevans til arbeidsoppgaver og at opplæringen foregår på eller nær arbeidsplassen. Ni av ti arbeidstakere er interessert i å lære mer for å gjøre en bedre jobb. Kompetanseutviklingsprogrammet har vært en tilskuddsordning som har delfinansiert utviklingsprosjekter i samarbeid mellom opplæringstilbydere og bedrifter. Det har hatt som mål å gjøre opplæring på grunnskole og videregående nivå mer tilgjengelig for voksne. Likevel har ikke tiltakene resultert i økt deltakelse i grunnopplæringen blant dem med minst utdanning fra før. Evalueringen er, til tross for dette, gjennomgående positiv. 90 prosent av de som har fått opplæring karakteriserer utbyttet som svært eller ganske godt. For å motvirke frafallet fra arbeidslivet har regjeringen iverksatt «Program for basiskompetanse i arbeidslivet» (BKA). Arbeidsgivers styringsrett er omtalt i slutten av kapittel 5 og EL & IT Forbundets holdning er at EVU må betraktes som en individuell rett for alle arbeidstakere. Utfordringer med dagens praksis avdekkes i kapittel 6. Arbeidstakeres kostnader i forbindelse med EVU er at det kan være vanskelig å kombinere med arbeid og familie. Andre utfordringer er at de med kort utdanning og seniorer deltar lite i læring. Manglende karriereveiledning er en utfordring. Alle arbeidsgivere er heller ikke like interessert i å investere i arbeidstakeres kompetanse. De kan finne det vanskelig å erstatte ansatte som er på EVU-tiltak. Videre er det et svakt læringstrykk i deler av arbeidslivet. Det er en utfordring at det er manglende innsikt i effekten av EVU, blant annet en frykt for å miste arbeidstakere som får EVU dekket av arbeidsgiver. Faktum er det stikk motsatte: de med som har fått EVU er i større grad i jobb hos samme arbeidsgiver ett år etter, enn de som ikke har fått EVU. Fullfinansiering og organisering av EVU er ikke på plass. Dette må på plass for sikre høyere deltakelse fra arbeidstakerne. I viktige grupper er oppslutningen lav. Det er en utilstrekkelig tilpasset EVU-organisering, samt at det mangler en del fag fra de profesjonelle aktørene (høyskoler, universiteter etc.) Kapittel 7 omhandler verdien av etter- og videreutdanning. Blant annet er teknologisk kompetanse nødvendig i samfunnet; selv i tradisjonelle håndverkeryrker har IKT blitt ganske utbredt. Sjåfører bruker GPS-sendere og skannere som en naturlig del av jobben. Håndverkere fakturerer kunden direkte fra sin håndholdte terminal samt fører timer. Hovedtyngden av selskapene i Norge er små- og mellomstore bedrifter med færre enn 10 ansatte. Slike bedrifter er ofte mer utsatt for svingninger enn store bedrifter med mange hundre ansatte. EVU er en måte å gjøre bedriften mer solid på ved at arbeidstakerne behersker flere områder som kan generere inntekter. Slik sett vil EVU trygge arbeidsplassene i Norge og gjøre bedriftene mer levedyktige. EVU gir samfunnsøkonomisk gevinst ved at arbeidstakerne får nye ideer som de kan iverksette. Etter et EVUkurs kan arbeidstakere se sin bedrift og dens produksjonsprosess med nye øyne. Kan hende vedkommende ser hvordan man kan forbedre produksjonsprosessen

10 Sammendrag 9 eller lage enda et nytt produkt for sine kunder. EVU vil føre til kontinuerlig nytenkning og utvikling av næringslivet som vil komme hele samfunnet til gode. Mangel på kompetanse er problematisk for samfunnet. En av fire AFP-pensjonister opplyser at innføring av IKT-system i virksomheten var en grunn til å gå av med pensjon. Dette tydeliggjør hvor lønnsomt det er for samfunnet å satse på EVU. EL & IT Forbundet organiserer ansatte i installasjonsbransjen, energibransjen og IKT-bransjen. I alle disse bransjene er EVU viktig. Installasjonsbransjen har gått fra å være analog til å bli digital. Mange installatører er instruktører for nye fagarbeidere. Skal man være en dyktig instruktør må man ha faglig trygghet. EVU sikrer denne tryggheten, samt at kontinuerlig kompetanseutvikling kommer nye lærlinger/fagarbeidere til gode. I energibransjen har det vært en omfattende organisasjonsmessig omstilling som har ført til nedbemanning og outsourcing av tjenester og personell til underliggende selskaper. Klimaproblemene har ført til økt fokus på ren energi og dette vil komme bransjen til gode i form av flere interesserte søkere. Det fordrer at de som allerede arbeider i bransjen får EVU for å bli kompetente på den nye teknologien. IKT-bransjen er preget av enorm og kontinuerlig teknologisk utvikling. Behovet for å få kontinuerlig oppdatering av kompetansen er påtrengende. En person som ikke praktiserer sitt fag vil raskt bli faglig utdatert. Selskaper skifter ut datasystemene og noen ganger også enkelte ansatte med dem. De som kun har kompetanse på det utskiftede systemet kan raskt få problemer med sin tilknytning til arbeidslivet. å være i toppen i produktivitet må myndighetene ta noen grep. Det er et problem at mange personer (anslagsvis ) har så store problemer med basisferdighetene (lese, regne, skrive) at de kan få problemer i framtidens arbeidsliv. EVU er heller ikke jevnt fordelt i befolkning. Jo lengre utdannelse en person har, jo større er sjansen for at vedkommende nylig har tatt EVU. De som har kort utdannelse deltar ikke i like stor grad. EVU som en rettighet for arbeidstakerne er derfor en måte å skape rettferdighet blant arbeidstakere på. Arbeidstakere må også ta et selvstendig ansvar for sin kompetanseutvikling. Det kan gjøres i et konstruktivt samarbeid med arbeidsgiver, eksempelvis ved at bedriften lager en personlig kompetanseutviklingsplan for alle ansatte, kanskje i regi av et opplæringsutvalg i bedriften. Opplæringen som skjer i bedriften må følges opp. Organisasjonene har en rolle å spille i å sette dette på dagsorden. Blant annet må LO ta initiativ til å sette saken på dagsorden på LO-kongressen i Kapittel 9 omhandler noen elementer som bør være en del av en EVU-reform. Dette er elementer som permisjon med lønn (samt dekning av kursutgifter), kompetansetillitsvalgte for å motivere de ansatte, økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv, innføring av utdanningsvikariater, læringssentra rundt om i landet for å utarbeide standardisert dokumentasjon av EVU-kurs og å kontrollere dem som tilbyr EVU-kurs. I kapittel 8 diskuteres et trepartssamarbeid på EVUområdet. Myndighetene har et overordnet ansvar for yrkesopplæringen, jfr. ILO-konvensjonen 142, artikkel 5. Dette ansvaret bør de ta av flere grunner. For fortsatt

11

12 11 1 Innledning I et samfunn hvor teknologisk utvikling og omfattende globalisering fører til store endringer i arbeidslivet, vil den enkeltes kompetanse være avgjørende for arbeidstakeren. Riktig kompetanse styrker arbeidstakerens plass i arbeidsmarkedet og gir muligheten for utfordringer, personlig utvikling og god økonomi. Arbeidstakerens ønsker og behov må ligge til grunn for EVU-tilbudet. Det er avgjørende at befolkningen har den kompetansen som arbeidsmarkedet til enhver tid etterspør, både i offentlig virksomhet og privat næringsliv. Satsing på kompetanseutvikling for alle som kan være i arbeid, er dermed en viktig samfunnsoppgave som myndighetene må ta et overordnet ansvar for. Norge har i dag et utdanningssystem fra barnehage til inntreden i arbeidslivet, men mangler et helhetlig system for arbeidstakeres kompetanseutvikling. Dagens skole reproduserer sosiale forskjeller. Barn av foreldre med lite utdanning ender som regel selv opp med lite utdanning. Kompetanseutvikling for foreldre kan bidra til at også barna får et annet syn på utdanning. I et globalt marked opplever norsk næringsliv stadig økende konkurranse. Kompetent arbeidskraft vil være avgjørende for virksomheters evne til å overleve og å videreutvikle seg. El & IT Forbundet krever at arbeidsgiverne tar sin del av ansvaret. Mangelen på arbeidskraft fører til at mange bransjer fokuserer på rekruttering og det er stor konkurranse om ungdommene. Kompetanseutvikling er avgjørende for at arbeidstakere som ønsker å være yrkesaktive lengre, kan få mulighet til det. I dag oppgir eksempelvis hver fjerde AFP- pensjonist at hovedgrunn for avgang var innføring av nye IKT-systemer. Norge har lang tradisjon for et trepartssamarbeid for å løse utfordringer på arbeidsmarkedet. Det er nødvendig at både staten og arbeidsgiverne, i samarbeid med arbeidstakerne, bidrar for å få en helhetlig struktur på kompetanseutvikling. Et slikt samarbeid krever likeverdige parter som forplikter seg til å ta ansvar og finne løsninger for organisering og finansiering I Danmark betaler arbeidsgivere et visst kronebeløp per time inn til bransjevise etterutdanningsfond. Arbeidstakere kan så søke om finansiering fra dette fondet.

13 12 Innledning I England har myndighetene stilt et fond til disposisjon for fagforeningene. Med midler fra det fondet kan fagbevegelsen ansette tillitsvalgte som skal arbeide med å oppmuntre arbeidstakere og legge til rette for etter- og videreutdanning. I tillegg finansieres det over statsbudsjettet opplæringssentra der en kan få tilbud om ulike kurs. Det norske arbeidslivet har en flatere organisasjonsstruktur og det er mindre lønnsforskjeller enn i andre land. Dette er det viktig for fagbevegelsen å opprettholde, for å kunne oppnå et godt arbeidsliv. Det er da avgjørende at kompetansen utvikles for alle arbeidstakere. I Norge ble EVU for alvor satt på dagsorden i 1996 da Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund (en av forløperne til EL & IT Forbundet) havnet ut i en 8 uker lang konflikt. Ett resultat av streiken var at man fikk en egen bestemmelse om EVU i Landsoverenskomsten for elektrofagene som omhandler hvordan bedriften skal arbeide med etter- og videreutdanning (EVU). Formålet med dette dokumentet er å se på hvordan det kan etableres en etter- og videreutdanningsreform og hva alle parter (staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne) må bidra med for at reformen skal bli realisert. Dette dokumentet går gjennom etter- og videreutdanning i Norge og utlandet og trekker noen linjer til dagens tilstand. Deretter litt om utfordringene på området. Hvordan man kan løse disse utfordringene kommer i ett av de siste kapitlene. Vårt mål for EVU Det er en menneskerett å kunne utvikle sin kunnskap, kompetanse og sine ferdigheter. Det styrker arbeidstakerens plass i arbeidsmarkedet, gir muligheten for ut-fordringer, personlig utvikling og god økonomi. I et samfunn i rask utvikling er det avgjørende at befolkningen har den kompetansen som arbeidsmarkedet til enhver tid etterspør, både i offentlig virksomhet og privat næringsliv. En reform er avgjørende for å utvikle et etter- og videreutdanningssystem der alle har like rettigheter, uansett utdanning og bakgrunn. EL & IT Forbundet vil være en pådriver i arbeidet for en EVU-reform. EL & IT Forbundet ønsker en etter- og videreutdanningsreform som gir arbeids-takerne individuelle rettigheter innenfor en kollektiv ramme og som sikrer finansiering av

14 Innledning 13 livsopphold for den som tar EVU. Reformen må ha en slik utforming at rettighetene blir reelle for arbeidstakere i alle bransjer uavhengig av bedriftens størrelse og geografiske beliggenhet. Videre må den utformes slik at den har spesiell fokus på arbeidstakere med kort utdanning. 1 torgeir Nyen (2005): Livslang læring i norsk arbeidsliv Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003, s , Fafo-rapport Ibid 3 Ibid 1.1 Begrepsavklaring Kompetanse 1 kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan bidra til å løse problemer eller utføre oppgaver. Kompetanse er noe som det enkelte mennesket har. Med utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger kan kompetanse utvikles ved læring gjennom hele livsløpet. 4 st. melding 42 ( ): Kompetansereformen 5 Ibid 6 st. melding 42 ( ): Kompetansereformen Formell læring 2 alle former for utdanning og opplæring som foregår innenfor rammen av godkjente opplæringsplaner og som gir formell kompetanse som er anerkjent i utdanningssystemet. Uformell læring 3 læring som skjer gjennom utførelsen av aktiviteter som har et annet hovedformål enn læring, for eksempel det daglige arbeidet. Dette omfatter også læring gjennom det daglige arbeidet som er planlagt og bevisst, som for eksempel hospitering og jobbrotasjon. Kurs og annen opplæring 4 aktiviteter som har læring som hovedformål, men som ikke gir formell kompetanse. Grunnutdanning 5 all formell kompetansegivende opplæring på grunnskolens, videregående opplærings og høgre utdannings område uavhengig av om de som tar utdanningen, er barn, unge eller voksne og uavhengig av på hvilket tidspunkt de gjennomfører opplæringen. Dette innebærer f eks at en som har fått fagbrev i videregående opplæring og som ønsker å ta et nytt fagbrev eller bygge på utdanningen med felles allmenne fag, fortsetter grunnutdanningen sin. Tilsvarende vil eksempelvis en som har gjennomført og fullført en fireårig lærerutdanning, gå videre med grunnutdanningen dersom vedkommende tar mer formell kompetansegivende utdanning. Etterutdanning 6 all opplæring som ikke er formelt kompetansegivende innenfor grunnskolens, videregående opplærings og høgre utdannings område. Etter denne definisjonen vil etterutdanning omfatte et meget vidt spekter av utdannings- og

15 14 Innledning opplæringstiltak som varierer både i lengde, omfang og når det gjelder dokumentasjonstyper. Realkompetanse 7 all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktiviteter og annet, og som kommer i tillegg til den kompetansen vedkommende har dokumentert gjennom grunnutdanning. Når det eksempelvis sies «dokumentasjon av realkompetanse», betyr det dokumentasjon av den kompetansen som ikke allerede er dokumentert gjennom grunnutdanningen. En slik definisjon av «realkompetanse» vil være i strid med den definisjonen som brukes av en del grupper i dag, der realkompetanse omfatter den samlede kompetansen en person besitter. 7 Ibid 8 se sw2340.asp 9 Kunnskapsdepartementets «definisjon», se regjeringen.no/nb/dep/kd/ dok/nouer/1997/nou /12/3/2. html?id= Fagskole 8 Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Ressurssentre 9 Et ressurssenter er en avdeling ved en videregående skole eller et frittstående senter med tilknytning til videregående opplæring, som på kommersiell basis tilbyr kurs og andre tjenester til arbeids- og næringsliv. Ressurssentervirksomhet er den delen av en skoles opplæringsaktiviteter som ikke er rettet mot skolens ordinære elever.

16

17 16 2 Etter- og videreutdanning i regjeringserklæringen Mennesker lærer hele livet. Læring skjer på alle arenaer og i alle livets situasjoner. Alle har potensial for læring, og vi må sørge for at dette potensialet kommer både det enkelte individet og samfunnet best mulig til nytte. 10 Dette er hentet fra innledningen til Stortingsmelding 16 ( ) og viser en meget positiv innstilling til læring, også for dem som ikke er barn lenger og er elev i skolen. Denne positive grunntonen finner vi også i regjeringserklæringen 11 der man har et eget underkapittel om etter- og videreutdanning. Der kan vi lese: 10 stortingsmelding 16 ( ): innledningen 11 soria Moria-erklæringen Etter- og videreutdanning I en tid preget av rask teknologisk utvikling og omfattende globalisering vil kunnskap og kompetanse spille en stadig viktigere rolle. Stabil tilgang på kompetent arbeidskraft vil være avgjørende både for den enkeltes og for virksomheters evne til å overleve og videreutvikles. Etter- og videreutdanning er et av de viktigste verktøyene vi har for å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres, både i struktur og arbeidsmåter. Regjeringen vil øke satsingen på kompetanseutviklende tiltak. Regjeringen vil arbeide sammen med partene i arbeidslivet for å legge det økonomiske grunnlaget for at ansatte kan ta utdanning. Det er behov for et system for tilstrekkelig finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon, slik at retten til etter- og videreutdanning blir reell.

18 Etter- og videreutdanning i regjeringserklæringen 17 Regjeringen vil: utvikle permisjonsordninger og bidra til bedre mulighet til opplæring på arbeidsplassen. arbeide for finansieringsordning for etter- og videreutdanning, med finansiering både fra arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. vurdere å fjerne aldersgrensen for rett til videregående opplæring. arbeide for at voksne med rett til fornyet grunnskoleopplæring får denne retten oppfylt. styrke informasjonsarbeidet, slik at flere blir kjent med sine muligheter for etterog videreutdanning. styrke retten til å få prøvet egen realkompetanse. øke den offentlige støtten til voksenopplæring. Videre mener regjeringen at «rett til opplæring/videreutdanning er en nødvendig forutsetning for en vellykket videreutvikling av tjenestetilbudet og fornyelse av offentlig sektor.»

19

20 19 3 historisk utvikling av etter- og videreutdanning 3.1 Samfunnet og EVU I 1950-årene ble begrepet voksenopplæring tatt i bruk. Ved at man ga den enkelte nye muligheter til utdanning, ble voksenopplæringen i og 70-årene benyttet som virkemiddel i sosial utjevning. Det ble lagt til rette for at opplæring for voksne kunne øke tilgangen på kvalifiserte medarbeidere og lette omstillinger i arbeidslivet. Voksenopplæring ble et viktig ledd i arbeidet med å bedre arbeidskraftens geografiske mobilitet. 12 Etablering av en egen voksenopplæringslov i 1976, og Hernes-utvalgets utredning «Livslang læring» fra 1986, er viktige milepæler, som også synliggjør hvordan diskusjonen om livslang læring fra slutten av 50-årene gradvis dreide fra folkeopplysning og kulturarbeid over mot voksenopplæring som virkemiddel for økonomisk verdiskapning og omstilling i arbeidslivet nou 2007:11:12 13 tilstandsrapport om livslang læring i Norge, KD 2007:7 14 nou 2007:11:12 15 stortingsmelding 16 ( ):21 16 stortingsmelding 16 ( ):22 Livslang læring har lenge blitt brukt som begrep, og i 1990-årene ble dette et viktig prinsipp i utdanningspolitikken. I begynnelsen ble begrepet i stor grad knyttet til voksnes muligheter for å delta i utdanning og opplæring som de tidligere ikke hadde hatt adgang til. Livslang læring betegner nå en ambisiøs politisk målsetting om læring gjennom hele livet. 14 Kompetansereformen fra 2001 hadde som mål å gi voksne bedre muligheter til å delta i etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling i arbeidslivet. Bakgrunnen for reformen var et ønske om å styrke landets konkurranseevne og arbeidstakernes omstillingsevne, og gi den enkelte bedre muligheter for livslang læring. Det overordnede målet med reformen var å bidra til å dekke både samfunnets, arbeidslivets og den enkeltes behov for kompetanse. 15 Et omfattende kompetanseutviklingsprogram (KUP) ble gjennomført i årene Formålet var å utvikle markedet for etter- og videreutdanning, og skape bedre samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningssystemet om opplæring tilpasset arbeidslivets behov. 16

21 20 Historisk utvikling av etter- og videreutdanning KUP ga i perioden støtte til knapt 750 utviklings- og spredningsprosjekter og vel arbeidstakere har deltatt i opplæring i KUP-støttede prosjekter. 17 I Kvalitetsreformen av høyere utdanning, som ble implementert i 2003, var mange av målene satt ut fra et perspektiv om livslang læring. Det nye gradssystemet (bachelor, master og Ph.d.) og karaktersystemet (A-F) er felles med resten av landene i Bologna-prosessen, og gjør dermed dokumentasjon og verdsetting av kompetanse lettere, både nasjonalt og internasjonalt. Reformen har også ført til større fokus på arbeidslivsrelevans og mer helhetlige studieprogrammer nou 2007:11:67 18 basert på Tilstandsrapport om livslang læring i Norge, KD 2007:9 19 nou 2007:11:12 20 basert på Tilstandsrapport om livslang læring i Norge, KD 2007:7-8 I Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport om livslang læring i Norge uttrykker regjeringen (KD 2007): «Den enkeltes læring skal få så gode vilkår at den vil fortsette fra barne- og ungdomsårene over i voksen alder og videre inn i alderdommen, på alle de arenaer der den enkelte er.» For den enkelte innebærer livslang læring større valgfrihet og muligheter til å realisere ønsker og behov for kompetanse på den mest hensiktsmessige måten. Læring skjer som en prosess hele livet, gjennom formell utdanning, gjennom det daglige arbeidet og i frivillig sektor. Læringen knyttes til behovet for ny og oppdatert kunnskap på grunn av endringer i arbeids- og samfunnslivet, utvikling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) og globaliseringen. 19 Ideen om livslang læring var altså ikke ny i 1990-årene: det som var nytt, var begrunnelsene for ideen. Blant de viktigste begrunnelsene for å prioritere livslang læring som politisk målsetting var trekk ved det nye arbeidslivet. Teknologiske framskritt, globalisering av markedene og høyere omstillingstakt medførte økt kompetansebehov i norske virksomheter. En annen viktig begrunnelse var ønsket om sosial inkludering, både i den forstand at læringsmuligheter er et gode i seg selv og dermed bør fordeles mest mulig likt, og fordi læring er en inngangsbillett til det moderne arbeidslivet, og dermed en kilde til inntektssikkerhet. Med andre ord, de med lav kompetanse risikerer å falle utenfor arbeidsmarkedet. I tillegg til disse begrunnelsene kom forsterket bevissthet om at læring bidrar til personlig utvikling og til utvikling av det sivile samfunn. 20

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Høringssvar Februar 2009

Høringssvar Februar 2009 Høringssvar Februar 2009 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Med utredningen har utvalget foretatt en bred gjennomgang av fagopplæringa i Norge. Det er fremmet i overkant av 80, ulike forslag til tiltak

Detaljer

Plan for utvikling av kompetanse og tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg

Plan for utvikling av kompetanse og tjenester Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg Namdalseid kommune Saksmappe: 2016/1887-1 Saksbehandler: Torgeir Skevik Saksframlegg Plan for utvikling av kompetanse og tjenester 2016-2019 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid administrasjonsutvalg

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Utdanningslinja - oppfølging og strategier for institusjonene EVU-forum, Tromsø, 7. oktober 2010 Avd.dir. Fredrik Dalen Tennøe Kunnskapssamfunnet - bakteppe Høyt kunnskapsbehov, stadig økende behov og

Detaljer

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen

Karriereveiledning for voksne - den norske modellen Karriereveiledning for voksne - den norske modellen København, 10. mai 2012 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Kunnskapsdepartementet OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Anders K. Rinna 27. Oktober 2016 Agenda Hva er kompetansepolitikk? Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

KOMPETANSELØFT FOR NORSK ARBEIDSLIV Sluttevaluering av KUP. Erik Døving Samfunns- og næringslivsforskning AS. KUP sluttkonferanse 9.

KOMPETANSELØFT FOR NORSK ARBEIDSLIV Sluttevaluering av KUP. Erik Døving Samfunns- og næringslivsforskning AS. KUP sluttkonferanse 9. KOMPETANSELØFT FOR NORSK ARBEIDSLIV Sluttevaluering av KUP Erik Døving Samfunns- og næringslivsforskning AS KUP sluttkonferanse 9. januar 2007 Sluttevaluering Mandat i hvilken grad programmet har gitt

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE

REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE REGIONAL PLAN FOR ARBEIDSKRAFT OG KOMPETANSE KS-konferanse Brekstad 9.juni 2016 Karen Havdal Plan- og bygningsloven (Pbl.) (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) (plandelen) Lovens formål (i 1): Fremme

Detaljer

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet

NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11. Studieforbund læring for livet NOU Norges offentlige utredninger 2007: 11 Studieforbund læring for livet Evaluering på systemnivå - Kvalitet i grensen mellom frivillighet og kontroll Den norske regjeringen ønsket en offentlig utredning

Detaljer

Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling

Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling Kunnskapsdepartementet Oslo Vår ref: 2016/501 Vår dato:10.10.16 Deres ref:16/4797 Deres dato: 22.07.2016 Svar på høring om NOU 2016:7 Norge i omstilling Innledningsvis vil Nasjonalt fagskoleråd bemerke

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Namdalseid administrasjonsutvalg

Namdalseid administrasjonsutvalg Møteinnkalling Utvalg: Namdalseid administrasjonsutvalg Møtested: Dåapma, Kommunehuset Dato: 12.05.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller

Detaljer

Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport

Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport Realkompetansevurdering i kommuner. Sluttrapport Anita E. Tobiassen og Erik Døving ww.snf.no KS/Vika 15. oktober 2008 Hensikten med prosjektet (1) Bidrar systematisk tilrettelegging for realkompetansevurdering

Detaljer

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29.

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. august 2013 Foto: Jo Michael "NHO ønsker å styrke forbindelsen mellom utdanningspolitikken

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

- LØNNSPOLITISK PLAN -

- LØNNSPOLITISK PLAN - RØDØY KOMMUNE - LØNNSPOLITISK PLAN - Vedtatt i Rødøy kommunestyre 10.12.08, sak 089/2008 Revidert: - k-sak 74/2009, 16.12.2009 - k-sak 35/2014, 17.06.2014 1 INNLEDNING Lønnspolitiske retningslinjer er

Detaljer

Career Guidance: A Handbook for Policy Makers. Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere. Summary in Norvegian. Sammendrag på norsk

Career Guidance: A Handbook for Policy Makers. Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere. Summary in Norvegian. Sammendrag på norsk Career Guidance: A Handbook for Policy Makers Summary in Norvegian Yrkesveiledning: En håndbok for beslutningstakere Sammendrag på norsk Godt organiserte yrkesveiledningstilbud er stadig viktigere. Medlemsland

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Kompetanse i barnehagen

Kompetanse i barnehagen Kompetanse i barnehagen Strategisk plan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren for Lyngen kommune 2014-2017 INNHOLD INNHOLD... 2 Forord... 3 Innledning... 4 Visjon for barnehagene i Lyngen kommune...

Detaljer

Kompetansepolitikk Hvilke utfordringer har vi og hvordan kan vi møte disse?

Kompetansepolitikk Hvilke utfordringer har vi og hvordan kan vi møte disse? Kompetansepolitikk Hvilke utfordringer har vi og hvordan kan vi møte disse? Samling om rådgivning og karriereveiledning 20.-21.okt 2015 Lene Guthu Ryen, prosjektleder Agenda Om Kompetansepolitiske utfordringer

Detaljer

Høring om behov for og organisering av et system for analyse og formidling av kompetansefremskrivinger i Norge

Høring om behov for og organisering av et system for analyse og formidling av kompetansefremskrivinger i Norge ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Seniorrådgiver Lars Nerdrum Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 28.09.2012 Vår ref. 42568/HS04 Deres ref. 12/3367 Høring om behov for og organisering

Detaljer

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft.

Oppgaven er å gi våre barn og unge god og relevant utdanning og sørge for at arbeids -og næringslivet får kompetent arbeidskraft. Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen Innlegg KS Høstkonferanse 2015 Bodø, 14 oktober 2015 Samarbeid om utdanning Kjære samarbeidspartnere Takk for invitasjonen. Jeg er glad for å kunne være her og

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Kompetansepolitiske virkemidler Ingvild Stuberg Ovell, Kompetanse Norge

Kompetansepolitiske virkemidler Ingvild Stuberg Ovell, Kompetanse Norge Kompetansepolitiske virkemidler 30.03.17. Ingvild Stuberg Ovell, Kompetanse Norge Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Nasjonal kompetansepolitisk strategi Kompetansepolitiske virkemidler Kompetansepluss

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier

Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional

Detaljer

NJs programmer. til NJs landsmøte 2001. Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest

NJs programmer. til NJs landsmøte 2001. Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest NJs programmer til NJs landsmøte 2001 Innholdsfortegnelse: Forslag til NJs utdanningspolitiske manifest 22.03.01 1 Landsstyrets forslag til NJs utdanningspolitiske manifest Vedtatt av NJs landsmøte 1997,

Detaljer

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer

Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer kunnskap gir vekst Hvilke rettigheter og muligheter har ansatte når det gjelder kompetanseheving- og ny kompetanse etter HA eller HTA ved organisasjonsendringer Hovedavtalen 22 Kompetanseutvikling 1. Ledelsen

Detaljer

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk er en etat under Kunnskapsdepartementet arbeider for å styrke

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp

God oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr.

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr. Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå Dokument nr. 3:14 (2007-2008) Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen er lovfestingen i 2000

Detaljer

NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør

NAV som aktør i videregående opplæring for voksne // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør NAV som aktør i videregående opplæring for voksne 03.11.16 // Tommy Johansen, ass. fylkesdirektør Utdanning blir stadig viktigere! 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 90% 80% 70% 60% 50% Ufaglærte i arbeidsstyrken

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune Godkjent av kommunestyret 19.12.2007 Arkivsaksnr. : 05/2455-3 Arkivkode: 400 Innledning Retningslinjene for seniorpolitikk er en del av Vefsn Kommunes personalpolitikk,

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget Journalpost.: 11/7742 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 045/11 Fylkestinget 12.04.2011 Høring - Forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) Sammendrag

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM HØYERE UTDANNING FRA FINANSFORBUNDET Finansforbundet mottok 18. februar et brev fra Kunnskapsdepartementet ved statsråden med invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Utdanning og kompetanse

Utdanning og kompetanse 26 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Utdanning og kompetanse Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stadig økende. Andelen nye lærlinger øker særlig innen helse- og oppvekstfag. De aller fleste

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder.

Og bedrifter som er bundet av direkteavtaler med forbundet i de samme avtaleområder. MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2010-007 mellom FELLESFORBUNDET på den ene side og NHO REISELIV på den annen side vedrørende Tariffrevisjonen 2010 Riksavtalen samt mellom FELLESFORBUNDET Og bedrifter som

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Teknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Teknas politikkdokument om arbeidsliv VEDTATT AV HOVEDSTYRET 15. MAI 2017 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Hovedstyremøte 15. mai 2017 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Organisasjonsretten

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 14

Løsningsforslag kapittel 14 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de

Detaljer

Program for. arbeidslivet (BKA)

Program for. arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune

Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune Lønnspolitisk Handlingsplan Askim kommune 0 Innholdsfortegnelse 1. MÅL... 2 2. LØNNSFASTSETTING - POLITIKK... 2 2a Kriterier for individuell avlønning individuell vurdering... 3 2b Relevant etter- og videreutdanning...

Detaljer

Den norske arbeidslivsmodellen

Den norske arbeidslivsmodellen Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd

Detaljer

En guide. i etter- og videreutdanning i energibransjen

En guide. i etter- og videreutdanning i energibransjen En guide i etter- og videreutdanning i energibransjen Innledning Energibransjen er en viktig del av løsningen på klimautfordringen. Det er avgjørende at de ansatte i bransjen har den nødvendige kompetansen

Detaljer

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Ofte stilte spørsmål Her finner du svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med videreutdanning. Dersom du ikke finner svar på det du lurer på her, ta kontakt med skoleleder eller skoleeier.

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring

Meld. St. 16 ( ) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring Meld. St. 16 (2015 2016) Fra utenforskap til ny sjanse - Samordnet innsats for voksnes læring Mange aktører Mål - Å utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende

Detaljer

Kompetansestrategi for NAV

Kompetansestrategi for NAV Kompetansestrategi for NAV Ingar Heum Strategiseksjonen Arbeids- og velferdsdirektoratet Kompetansestrategien understøtter virksomhetsstrategien og skal bidra til at virksomhetsstrategiens målbilde realiseres.

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2016:17. PÅ LIK LINJE

HØRINGSSVAR NOU 2016:17. PÅ LIK LINJE Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 17/2262-1 28.02.2017 Kjell Arne Lie / tlf 41577731 HØRINGSSVAR NOU 2016:17. PÅ LIK LINJE Innledning

Detaljer

FUGs problemnotat om gratisprinsippet

FUGs problemnotat om gratisprinsippet FUGs problemnotat om gratisprinsippet Det er et grunnleggende prinsipp at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis. Gratisprinsippet i offentlige skoler skal sikre alle elever en rett til

Detaljer

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016

Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 1 6.06.2014 Retningslinjer for bruk av tariffavsatte kompetansemidler 2014-2016 Hovedtariffavtalen i staten 2014 2016, pkt. 5.5 Medbestemmelse, samarbeid og kompetanseutvikling, har følgende ordlyd: "Kompetanse

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015

SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 SENIORPOLITISK PLAN FOR KÅFJORD KOMMUNE FRA 01.01.2015 Vedtatt i K.sak 72/14 i møte 15.12.14 1. SENIORPOLITIKK I KÅFJORD KOMMUNE. En variert alderssammensetning blant kommunens medarbeidere gir mangfold

Detaljer

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til

Detaljer

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013

Karriereveiledningsfeltet. hvem gjør hva og for hvem? Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder. Gardermoen 4. mars 2013 Karriereveiledningsfeltet i Norge hvem gjør hva og for hvem? Gardermoen 4. mars 2013 Avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Agenda Hva er karriereveiledning? De nasjonale målene Offentlig karriereveiledningstjenester

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer

Detaljer