ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Vollan skoletomt Gnr 110 Bnr 1, 9, 644 mfl. Songdalen kommune Rapport ved Hege Andreassen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Gårdsnavn: Gårdsnummer: Bruksnummer: Songdalen Nodeland (Vollan) 110 1,9 mfl. Tiltakshaver: Asplan Viak AS (på vegne av Songdalen kommune) Adresse: Vestre Strandgate 27, 4611 Kristiansand Navn på sak: Songdalen kommune - detaljplan skoletomt - gnr 110/1, 9 mfl - Vollan Saksnummer: 15/03679 Registrering utført: 2-10 sept Ved: Hege Andreassen For- og etterarbeid: 1 sept Ved: Hege Andreassen Rapport sluttført: sept Ved: Hege Andreassen Registreringsnummer Autom. fredete kulturminner i området: ID Nyere tids kulturminner i området: ID Fotodokumentasjon (APS-nummer): Fotostation Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner X Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Flatmarksgraven som ble registrert ble delvis snittet i sørøstlig kant. En profilbenk, ble stående igjen, for best å bevare avgrensning, jernfunn og stein til graven for en eventuell utgravning. På gressjordet i Gnr 110/1 ble det registret en flatmarksgrav og en mulig grav ID På potetjordet gnr 110/9 ble det kun registrert flere moderne stolpehull. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 5 Natur- og kulturmiljø i området... 6 Naturmiljø... 6 Kulturmiljø... 8 Kulturminner i planområdet: ID (en luftvernstilling og en mindre mannskapsbunker)... 8 Kulturminner i nærheten av planområdet: ID: , , , , , , , , , , Undersøkelsesmetoder... 9 Resultat av registreringen Konklusjon Vedlegg Litteraturliste Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner Vedlegg 3: Strukturliste Vedlegg 4: Funnliste Vedlegg 5: Prøveliste Vedlegg 6: Sjaktbeskrivelse Forsideillustrasjon: Vollan gnr 110/1 Figurliste Figur 1: Kartutsnitt, viser planområdet i Songdalen kommune Figur 2: Ortofoto, planområdet Vollan (gnr 110/1 og 110/9 mfl) Figur 3: Kartutsnitt hentet fra Askeladden, viser distribusjonen av registrerte kulturminner i området Figur 4: Sjaktoversikt Vollan Figur 5: Sjakt Figur 6: innmålte strukturer i sjakt Figur 7: Moderne stolpehull i sjakt 2, S1 og S2 (målestokk 2m) Figur 8: Over: S1(2) i plan Figur 9: Venstre: S1(2) i profil Figur 10: Gjerdestolpe S2(3) i plan Figur 11: Gjerdestolpe S2(3) i profil Figur 12: S3 Avskrevet som rotvelt Figur 13: S4, moderne stolpehull i plan Figur 14: Moderne stolpehull i profil Figur 15: Kart med innmålte strukturer i sjakt Figur 16: Sjakt

4 Figur 17: Postkort fra Greipstad, viser planområdet lengst til høyre, før jernbanelinja. (årstall usikkert). Viser at det området som i dag består av dyrket mark (potetjordet) før jernbanen kom bestod av tett furuskog. Og at det på nordsiden av veien, hvor jernbanen nå går, har det stått hus Figur 18: Sjakt Figur 19: S5 i plan før snitting Figur 20: S5 og S6 i sjakt Figur 21: S6 i sjakt 7 etter at sjakten hadde tørket opp Figur 22: S5, flatmarksgrav, med profilbenk. Hele profilen ble ikke gravd frem for best å bevare funn, avgrensning og steinen i strukturen Figur 23: Avgrensning av grav S5 i profil (sørlig kant av profilveggen) Figur 24: Kart med innmålte strukturer i sjakt Figur 25: innmålte strukturer i sjakt Figur 26: Plantegning av S5, flatmarksgrav Figur 27: Profiltegning av S5 flatmarksgrav Figur 28: S5 flatmarksgrav etter delvis snitting, rund stein synlig i sørøstlig ende Figur 29: S7(1) flekk i lysgrå sand og kull. Udefinert

5 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den 9/ informert om oppstart av detaljreguleringsplan for skoletomt på Vollan, Gnr 110/1, 110/9 mfl. Songdalen kommune. Hensikten med reguleringsplanen er opplyst å være tomteareal for skole. Planområdet omfatter areal som i følge kommuneplanen skal inngå i områderegulering for Nodeland sentrum. Dette planarbeidet er startet opp parallelt, og for det foreligger det eget planprogram. Planområdet omfatter mer enn mulig tomteareal for skoletomt. I tillegg er en utvidelse av Nodelandsveien tatt med fra sørøst, som vil bli vurdert å ta inn i endelig plan. Tilstøtende boligtomter tas det ikke sikte på å tas med i endelig plan, men vil inngå i områderegulering for Nodeland sentrum. I detaljreguleringen skal det vurderes mulig gang- og sykkelveiadkomst gjennom disse områdene. Planområdet vil altså i endelig plan bli begrenset. Til grunn for lokalisering av ny skole på Vollan ligger kommunestyrets vedtak i behandlingen av. Skolebehovsplan for Songdalen 19. juni I kommuneplan for Songdalen er det i området avsatt areal for framtidig offentlig eller privat tjenesteyting, og grøntstruktur. Planen vil kunne innebære noe endring av kommuneplanens formål. Det er derfor utarbeidet planprogram slik at planprosessen gjennomføres i henhold til forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet vil kunne lastes fra Songdalen kommunes hjemmeside, under Plan og kunngjøringer. Planarbeidet vil bli gjennomført av Asplan Viak under ledelse fra Songdalen kommune. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den 2-10 september 2015 Rapporten ble skrevet den september 2015 Området som skulle undersøkes var på m². Totalt ble det avdekket ca 2000 m² fordelt på de 2 områdene hvor det ble sjaktet. Til sammen ble det gravd 9 søkesjakter i området med varierende bredde og lengde. Det ble gjort funn av sikre strukturer i 1 av sjaktene (Askeladden id:214161). 5

6 Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Figur 1: Kartutsnitt, viser planområdet i Songdalen kommune. Planområdet "Vollan" Gnr 110/1 og 110/9 mfl. ligger rett øst for Nodeland sentrum med infrastruktur, på østsiden av Songdalselva. Planområdet består av dyrket mark, noen små flekker av skog og fjellknauser og boligbebyggelse. Området avgrenses i nordøst av jernbanelinja og Nodefjellet. 6

7 Figur 2: Ortofoto, planområdet Vollan (gnr 110/1 og 110/9 mfl). 7

8 Kulturmiljø Nodeland Gnr 110 ligger sentralt i Greipstad, navnet har tidligere også vært skrevet Nådeland, Naadeland og Nædeland. Den mest sannsynlige forklaringen på navnet er at navnet er sammensatt med genitivsformen av nata, nesle samt endelsen land. Den store utbredelsen av dette navnet kan ha sammenheng med neslens anvendelse som nytteplante opp gjennom tidene (Rygh 1912: b.9, s.62). Nodeland er fattig på førreformatoriske kulturminner, og det er kun registrert to løsfunn på hele Nodeland (et spinnehjul i bronse og en flintdolk) Det er ingen bevis for noen fast bosetting eller aktivitetsområde fra førkristen tid, men navneendelsen på -land kan tyde på at gården har blitt ryddet i folkevandringstid (Mørck 2007: 441). Generelt sett kan man si at det er registrert få kulturminner i Greipstad, det betyr ikke at det har vært lite aktivitet her i forhistorisk/historisk tid, men snarere heller at en rekke kulturminner som gravanlegg og gravfelt fra jernalder har gått tapt ved nydyrking. Det finnes flere beretninger om ødelagte graver under flatmark, bort pløyde hauger og funn som er kastet bort (Møllerop 1957: 238). De få gjenlevende kulturminnene har derfor en høy bevaringsverdi. På den andre siden er det registrert en rekke nyeretids kulturminner spesielt 2- verdenskrig minner. I nærområdet til planavgrensningen er det registrert både 1- og 2- verdenskrigsminner som flere bunkere, tunneler, ruiner, løpegraver, skytterstillinger, ammunisjonsbunker en luftvernstilling og en mindre mannskapsbunker og to minnesteiner om nøytralitetsvakt (fra 1-verdenskrig). Kulturminner i planområdet: ID (en luftvernstilling og en mindre mannskapsbunker) Kulturminner i nærheten av planområdet: ID: , , , , , , , , , , Figur 3: Kartutsnitt hentet fra Askeladden, viser distribusjonen av registrerte kulturminner i området. 8

9 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av maskinell sjakting. Maskinell sjakting innebærer å lagvis fjerne matjordlaget i 3-4 meters brede sjakter med gravemaskin og krafse for å komme ned til undergrunnen. På denne måten blir eventuell fortidig aktivitet avdekket og avtegner seg mot undergrunnen. Disse vises eksempelvis som kullholdige strukturer, ofte med fet jord og funn av arkeologiske artefakter. Den vanligste funngruppen ved slik metodebruk er boplasspor fra bronsealder og jernalder. Fornminnetyper som kokegroper, stolpehull, ildsteder og overpløyde graver er relativt vanlige funn. Resultat av registreringen Overflate registrering Ved overflateregistreringen ble det ikke registrert noe annet enn et steingjerde som ligger langsmed bruksgrensen av Gnr 110/1 og 110/9. I tillegg til de tidligere registrerte 2- verdenskrig minnene ID (en luftvernstilling og en mindre mannskapsbunker). Inngangen til bunkeren ble ikke funnet ettersom dette området var svært overgrodd med busker, bregner og ungskog. I tillegg var det dumpet en masse kvist og kapp i dette skaret som gjorde at man sank dypt ned. Sjakting Totalt ble det gravd 9 søkesjakter av varierende lengde. Det ble registrert til sammen 7 strukturer: en avskrevet som natur (S3), tre moderne aktivitet (mulig 2-verdenskrig)(S1,2 og 4), en flatmarksgrav (S5), en mulig grav (S6) og to udefinerte strukturer (S7). 9

10 Figur 4: Sjaktoversikt Vollan. 10

11 Sakt 1: Sjakt 1 ble lagt på potetjordet lengst nord. Gnr 110/ cm matjord før undergrunn (ingen utvaskningslag) Dype pløyningsspor ca 10cm ned i undergrunn. Undergrunn tyder på at det har stått skog her, og at området er relativt nydyrket (jord er trolig påfylt). 0-6m Noe blandet lys spettet sand og flekker av rød aur. 6-81m Oransje sand og flekker av rød aur. Funntomt. Figur 5: Sjakt 1 Sjakt 2: Ble lagt 12m sør for og parallelt med sjakt 1 (potetjordet) cm matjordslag, dype pløyningsspor. 0-80m oransje sand og grus flekker av rød aur (nat. Jernutfelling) 18-54m i sjakta: S1, små stolpehull (10,5x12cm) liknende strukturer står hultert i bultert med fyllmasse i aur. Ikke mulig å se noe system i disse. 8 stykker ble funnet i denne sjakta. S1(2) ble snittet og var et tydelig stolpehull, gikk 42cm ned i undergrunnen. Tydelig jernutfelling i hele kanten, mørkere matjordsliknende masse i midten. Trolig en jernstolpe som har stått her, mulig fra 2-verdenskrig (piggtrådgjerde i forhold til bunkere?). Det ble også opplyst om at når jernbanen ble bygget her ble det som nå er potetjorde, brukt som base/lagringsplass av jernbaneverket. Ellers har jordet i følge grunneier vært beite for kyr m i sjakta: S2: Små runde stolpehull 6,5x6,5cm matjordsfyldte. Disse står også helt på linje med 5m mellomrom mellom hver. Gjerde stolper, S2(3) ble snittet. 20cm dypt. Moderne gjerdestolper. Disse dukker også opp lengre sørøst i sjakta og i sjakt 3. 11

12 Figur 6: innmålte strukturer i sjakt

13 Figur 7: Moderne stolpehull i sjakt 2, S1 og S2 (målestokk 2m). Figur 8: Over: S1(2) i plan Figur 9: Venstre: S1(2) i profil 13

14 Figur 10: Gjerdestolpe S2(3) i plan Figur 11: Gjerdestolpe S2(3) i profil. 14

15 Sjakt 3: Ble lagt 13m sør for og parallelt med sjakt 2 (potetjordet) cm matjordslag, dype pløyningsspor. 0-81m oransje sand og grus flekker av rød aur (nat. Jernutfelling) 23m i sjakta: S2, flere små gjerdestolper, med 5m mellomrom. 55m i sjakta: Flere naturlige grå flekker og flekker av aur etter rotvelt. En spesielt stor og rund kullholdig struktur (S3) ble snittet for sikkerhet skyld, men denne viste seg også å være et tydelig rotvelt. Avskrevet. Figur 12: S3 Avskrevet som rotvelt. Sjakt 4: Ble lagt 12m lengre sør for og parallelt med sjakt 3 (potetjordet) 40-43cm matjordslag, dype pløyningsspor. 0-79m oransje sand og grus flekker av rød aur (nat. Jernutfelling). 2m i sjakta: moderne traktorspor i undergrunnen 10m i sjakta: S4, moderne stolpehull. Rundt 29x26cm i plan stein synlig i kanten. Men fyllmassen er spettet og likner matjordslaget. Strukturen ble snittet, og det er et tydelig stolpehull, men moderne fyllmasse. Steinen ser sprengt ut og massene løse, det er også en del bark/rester av stolpen i fyllmassen. S4a, moderne, mulig spadestikk 2m sør for S4 rektangulær form i plan 26x16cm. Samme løse masser som S4. Helt skrått i profil fra 5-14cm dypt. Begge avskrevet som moderne aktivitet. 15

16 Figur 13: S4, moderne stolpehull i plan. Figur 14: Moderne stolpehull i profil. 16

17 Figur 15: Kart med innmålte strukturer i sjakt

18 Sjakt 5: Ble lagt 20m lengre sør for og parallelt med sjakt 4 (potetjordet) 40-43cm matjordslag, dype pløyningsspor. 0-44m oransje sand og grus flekker av rød aur (nat. Jernutfelling). Funntomt. Figur 16: Sjakt 5 Figur 17: Postkort fra Greipstad, viser planområdet lengst til høyre, før jernbanelinja. (årstall usikkert). Viser at det området som i dag består av dyrket mark (potetjordet) før jernbanen kom bestod av tett furuskog. Og at det på nordsiden av veien, hvor jernbanen nå går, har det stått hus. 18

19 Sjakt 6: Ble lagt lengst sør på gressjordet i gnr 110/1. Ca 40-60cm matjordslag, dype pløyningsspor dypt ned i undergrunnen. 0-60m Lys sand undergrunn, ganske myk sand. Dype rette pløyningsspor. Funntomt. Figur 18: Sjakt 6. Sjakt 7: Ble lagt 18m lengre nord og parallelt med sjakt 6 på gressjordet i gnr 110/1. Ca 40-60cm matjordslag, dype pløyningsspor dypt ned i undergrunnen. (sjakten ble ikke gravd lenger sørvest pga. luftgående strømledning) 0-70m Lys beige/oransje sand og fin grus, noe flekkvis av aur. 11m i sjakta: S5 flatmarksgrav. Det så først ut som en mørk ujevn flekk (120x40 cm), mulig natur eller moderne aktivitet, ettersom den ikke var tydelig avgrenset mot undergrunn og at det ikke var gjort noen andre forhistoriske funn i sjaktene. Det ble derfor bestemt at man skulle snitte en del for og mulig avkrefte strukturen som moderne aktivitet/natur. Først da den mørke delen ble snittet ble det avdekket at denne nedgravningen var dypere, større og ikke inneholdt noe moderne materiale i fyllmassen. Den mørke kullholdige fyllmassen utgjør kun senteret i strukturen, hvor den brun/oransje avgrensningen kun ble tydelig etter at sjakten tørket opp. Det dukket opp en rund (hodestor) stein og jern (i profilveggen). Det ble stoppet å grave, da man traff på jerngjenstanden som kunne skimtes så vidt i profilveggen. Tolkningen ble da flatmarksgrav. Strukturen ble da lettere å avgrense ettersom det viste seg at strukturen holdt bedre på fuktigheten, enn den naturlige undergrunnen. Det ble anbefalt av saksbehandler at denne graven skulle undersøkes videre etter samtaler med Riksantikvaren, og at dette trolig skulle gå på forenklet dispensasjon ettersom det ikke var noen andre strukturer i sjaktene. Det ble da gravd videre i kanten av snittet for å få avgrenset bunnen av graven, og meningen var og få frem hele profilen til graven. Men en profilbenk ble stående igjen for best å bevare jernfunnet, steinen og avgrensningen av graven i plan. Etter saksbehandlers samtaler med både Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum ble strukturen ikke gravd videre ut, men pakket inn med en barkduk, og sjakten lukket igjen. 19

20 Sjakten ble utvidet 5m rundt S5, det ble da også funnet en mulig mindre grav S6 (noe usikker) en avlang flekk, 145x60cm, som heller ikke var tydelig avgrenset mot undergrunn før sjakten tørket opp. Noen små lysegrå flekker ble også registrert, men disse ser mer naturlig ut S7. Figur 19: S5 i plan før snitting. Figur 20: S5 og S6 i sjakt 7. 20

21 Figur 21: S6 i sjakt 7 etter at sjakten hadde tørket opp. Kullprøver ble tatt ut fra både det brune/oransje laget og fra det mørke laget i graven, og sendt til vedartsanalyse og datering. Graven måler 210x100cm i plan 55cm dyp. Jern er synlig i profilen, nesten i bunnen av graven. En liten bit (0,5cm) brakk av da strukturen først ble snittet, det ble da avsluttet å grave. Den lille jernbiten ble plasser i funnpose og festet med en spiker til stedet den ble funnet i bunnen av snittet. Denne var dessverre borte neste dag, og flere forspor rundt strukturen vitner om at noen på kveldstid har tatt med seg dette funnet. Figur 22: S5, flatmarksgrav, med profilbenk. Hele profilen ble ikke gravd frem for best å bevare funn, avgrensning og steinen i strukturen. 21

22 Figur 23: Avgrensning av grav S5 i profil (sørlig kant av profilveggen). 22

23 Figur 24: Kart med innmålte strukturer i sjakt 7. 23

24 Figur 25: innmålte strukturer i sjakt 7. 24

25 Figur 26: Plantegning av S5, flatmarksgrav. 25

26 Figur 27: Profiltegning av S5 flatmarksgrav. 26

27 Lagbeskrivelse S5: Lag1: Mørk kullholdig sand, ganske kompakt. Dette utgjør senter av nedgravningen i plan (120x40cm), 14-19cm dypt i profil. Noe smått med trekull biter, men tydelig kullholdig. (prøve tatt ut fra overflate, hvor det var tydelige trekullbiter, kullprøve 2) Lag2: Brun/oransje sand. Utgjør selve nedgravningen både rundt og under Lag1. Kompakt sand og noe grus, noe av sanden er konkretisert. Noen få flekker av trekull. Jordprøve (1) ble tatt under den første snittingen fra 30cm dybde ved stein. Kullprøve 1, ble tatt i nordøstlig kant av strukturen (7cm dypt), rett ved skille til undergrunn. Jordprøve 2 ble tatt av massene på innsiden av profilbenken (østlig ende av strukturen). Lag 3: Naturlig steril undergrunn av oransje sand og grus, noe konkretisering, Består av flere avsatte tynne sandlag i profil. Undergrunnsmassene tørker fortere opp, mens strukturen holder på fuktigheten. Stein: en rund hodestor stein ligger i sørøstlig ende av graven, det har ikke vært noen andre steiner, hverken i undergrunnen rundt eller i selve graven. Usikkert om dette representerer fotenden eller hodeenden av graven. Det er lite sannsynlig at denne er en del av en fotkjede eller steinpakning ettersom det ikke ser ut til å være flere steiner. Mulig en hodestein, hvor liket har hvilt hode på denne steinen, men usikkert. Det er også noe rart at steinen ikke ser ut til å ligge helt i bunnen av nedgravningen, men ca 10cm over. Figur 28: S5 flatmarksgrav etter delvis snitting, rund stein synlig i sørøstlig ende. 27

28 Figur 29: S7(1) flekk i lysgrå sand og kull. Udefinert. Sjakt 8: Ble lagt 10m lengre nord og parallelt med sjakt 7 på gressjordet i gnr 110/1. Ca 40-60cm matjordslag (her var det imidlertid også et sandlag i mellom de to matjordsjordlagene), dype pløyningsspor dypt ned i undergrunnen også her. 0-70m Lys beige/oransje sand og fin grus, noe flekkvis av aur. 27m i sjakta og 34m i sjakta: To flekker, den ene avskrevet som natur, den andre ble snittet og avskrevet som et rotopptrekk. Ingen strukturer. Sjakt 9: Ble lagt på nordsiden av veien i gnr 110/1 langsmed jernbanelinja. Her ble det også opplyst at det har vært gravd og påfylt masser i forhold til jernbanelinja. Store deler av fjellet er sprengt bort på nordsiden av jernbanelinja og fyllmassen i sjaktene viste at det var omrotet masser. På postkortet ser man også at det har stått et hus nærmere planteforetningen. Sjakten ble avsluttet. 28

29 Konklusjon Totalt ble det gravd 9 søkesjakter av varierende lengde. Det ble registrert til sammen 7 strukturer: en avskrevet som natur (S3), tre moderne aktivitet (mulig 2-verdenskrig)(S1,2 og 4), en flatmarksgrav (S5), en mulig grav (S6) og to udefinerte strukturer (S7). Flatmarksgraven S5, ble delvis snittet i sørøstlig kant, Det er tydelig jern i bunnen og en stor stein. Planen var først og snitte hele den sørøstlige enden for å få fram hele profilen av graven. Det ble derimot satt igjen en profilbenk for å best bevare avgrensning til graven, jerngjenstanden og steinen i forhold til en eventuell utgravning. To jordprøver og to kullprøver ble tatt ut, foreløpig kun en sendt til vedartsanalyse og datering. Planen er i konflikt med automatisk fredet kulturminne, flatmarksgrav ID og nyeretids kulturminne ID (luftvernstilling og bunker) som ligger innenfor planavgrensningen. Det ble lagt en barkduk, ned i snittet og påfylt med sand oppi, deretter ble det lagt en barkduk som dekket hele profilen i plan, det ble ikke lagt duk over S6, (mulig grav). Strukturene ble innmålt med cepos. Kristiansand Hege Andreassen Vedlegg 1. Kart over planområdet fra tiltakshaver 2. Oversikt over registrerte kulturminner 3. Strukturliste 4. Funnliste 5. Sjaktbeskrivelse Litteraturliste Møllerop, Oddmund J. 1957: "Arkeologi" i Torridal Sorenskriveri et fellesbind for Tveit, Randesund, Oddernes, Vennesla, Øvrebø, Hægeland, Greipstad og Søgne. Utgitt av en Boknemd Kristiansand S. Mørck, Marit Ljøstad 2007: Greipstad Gård og slekt, bind 2. Songdalen. Rygh, Oluf 1912: Norske Gaardsnavne. Opplynsninger samlede til Brug ved Matrikkelens Revisjon. Bind nr 9. Lister og Mandals Amt. 29

30 Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver. 30

31 Vedlegg 2: Oversikt over registrerte kulturminner. ID nr. Navn Kulturminne Beskrivelse Løkka Forsvarsanlegg IKKE. Løpegrav og bunker etter tyskerne fra 2. verdenskrig Nodelandsvegen 18 Minnesmerke Nodeland Bosetningaktivitetsområde Forsvarsanlegg fra andre verdenskrig. Forsvarsanlegg IKKE. Minnestein om nøytralitetsvakt under 1. verdenskrig. Den ligger oppå en bunkers. Innskrift: "NØITRALITETSVERN PELOTON, 5. KOMPANI, STAVANGER LINJE BATALJON". Men bokstaven N er heile tida skrevet bakvendt. Opphavlig stod steinen 20-30m lenger sørøst, men da tyskerne bygde ei MG-stilling der under 2. verdenskrig, blei steinen flytta hit. AUT. Heller, plass til en person. IKKE. forsvarsanlegg fra andre verdenskrig. Det er syv lokaliteter innenfor dette anlegget (bunker, tunneler, og ruiner av diverse bebyggelse Vestre Flòda Forsvarsanlegg IKKE. Flere løpegraver og skytterstillinger og en ammunisjonsbunker Haugen Forsvarsanlegg IKKE. 2 skytterstillinger (ringvernbunkere). 1 diger bunker. Alt er etter tyskerne fra 2. verdenskrig Solvoll Forsvarsanlegg IKKE. Rester av ei luftvernstilling og en mindre mannskapsbunker Lysgård Forsvarsanlegg IKKE. 2 skyttergraver og 1 bunker Lysgård Forsvarsanlegg IKKE. Minnestein om nøytralitetsvakt under 1. verdenskrig. Innskrift: "MINDE. FRA 10 MAND AV 13 KOMP VESTOPL. IR ". Her har altså 13 mann fra Vestoppland holdt vakt. 31

32 Vedlegg 3: Strukturliste Str. nr. Sjakt Tolkning Beskrivelse 1 2 Moderne stolpehull Jernstolpe? 18-54m i sjakta: Små stolpehull (10,5x12cm) liknende strukturer står hultert i bultert med fyllmasse i aur. Ikke mulig å se noe system i disse. 8 stykker ble funnet i denne sjakta. S1_2 ble snittet og var et tydelig stolpehull, gikk 42cm ned i undergrunnen. Tydelig jernutfelling i hele kanten, mørkere matjordsliknende masse i midten. Trolig en jernstolpe som har stått her, mulig fra 2-verdenskrig (piggtrådgjerde?). 2 2 Moderne gjerdestolpehull 3 3 Avskrevet (naturlig rotvelt) 4 4 4a Stolpehull moderne Spadestikk? 14-39m i sjakta: S2: Små runde stolpehull 6,5x6,5cm matjordsfyldte. Disse står også helt på linje med 5m mellomrom mellom hver. Gjerde stolper, S2_3 ble snittet. 20cm dypt. Moderne gjerdestolper. Disse dukker også opp lengre nord øst i sjakta og i sjakt 3. Flere naturlige grå flekker og flekker av aur etter rotvelt. En spesielt stor og rund kullholdig struktur (S3) ble snittet for sikkerhet skyld, men denne viste seg også å være et tydelig rotvelt. Moderne stolpehull. 10m i sjakta: S4, moderne stolpehull. Rundt 29x26cm i plan stein synlig i kanten. Men fyllmassen er spettet og likner matjordslaget. Strukturen ble snittet, og det er et tydelig stolpehull, men moderne fyllmasse. Steinen ser sprengt ut og massene løse, det er også en del bark/rester av stolpen i fyllmassen. S4a, moderne, mulig spadestikk 2m sør for S4 rektangulær form i plan 26x16cm. Samme løse masser som S4. Helt skrått i profil fra 5-14cm dypt. Begge avskrevet som moderne aktivitet. 5 7 Flatmarksgrav Graven måler 210x100cm i plan 55cm dyp. Jern er synlig i profilen, nesten i bunnen av graven. En liten bit F1 (0,5cm) brakk av da strukturen først ble snittet, det ble da avsluttet å grave. Den lille jernbiten ble plassert i funnpose og festet med en spiker til stedet den ble funnet i bunnen av snittet. Denne var dessverre borte neste dag, og flere forspor rundt strukturen vitner om at noen på kveldstid har tatt med seg dette funnet. Kullprøver ble tatt ut fra både det brune/oransje laget og fra det mørke laget i graven, og sendt til vedartsanalyse og datering. 11m i sjakta: S5 flatmarksgrav. Det så først ut som en mørk ujevn flekk (120x40 cm), mulig natur eller 32

33 moderne aktivitet, ettersom den ikke var tydelig avgrenset mot undergrunn og at det ikke var gjort noen andre forhistoriske funn i sjaktene. Det ble derfor bestemt at man skulle snitte en del for og mulig avkrefte strukturen som moderne aktivitet/natur. Først da den mørke delen ble snittet ble det avdekket at denne nedgravningen var dypere, større og ikke inneholdt noe moderne materiale i fyllmassen. Den mørke kullholdige fyllmassen utgjør kun senteret i strukturen, hvor den brun/oransje avgrensningen kun ble tydelig etter at sjakten tørket opp. Det dukket opp en rund (hodestor) stein og jern (i profilveggen). Det ble stoppet å grave, da man traff på jerngjenstanden som kunne skimtes så vidt i profilveggen. Tolkningen ble da flatmarksgrav. Strukturen ble da lettere å avgrense ettersom det viste seg at strukturen holdt bedre på fuktigheten, enn den naturlige undergrunnen. Det ble anbefalt av saksbehandler at denne graven skulle undersøkes videre etter samtaler med RA, og at det trolig skulle gå på forenklet dispensasjon ettersom det ikke var noen andre strukturer/funn i sjaktene. Det ble da gravd videre i kanten av snittet for å få avgrenset bunnen av graven, men en profilbenk ble stående igjen for og best bevare jernfunnet, steinen og avgrensningen av graven i plan. Etter saksbehandlers samtaler med både Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum ble strukturen ikke gravd videre ut, men pakket inn med en barkduk, og sjakten lukket igjen. 6 7 udefinert struktur /mulig grav Sjakten ble utvidet 5m rundt S5, det ble da også funnet en mulig mindre grav S6 (noe usikker) en avlang flekk, 145x60cm, som heller ikke var tydelig avgrenset mot undergrunn før sjakten tørket opp. (Vanskelig å avgrense fra undergrunnen rundt, noe mørkere/brunere masse i senter av strukturen. Resten av strukturen går helt i ett med undergrunnen, foruten om når undergrunnen tørker opp). 7 7 Udefinerte flekker Små ujevne flekker av lysgrå sand (utvasking) spettet med trekull, ser mer naturlig ut. Likner fyllmasse på rotvelt, natur. Ingen tydelig form, men en utstrekning på ca 20x25cm. 8 8 Avskrevet Flekk av matjord. 9 8 Avskrevet Natur 33

34 Vedlegg 4: Funnliste Funn Sjakt Kontekst Artefaktbeskrivelse nr. 1 7 Flatmarksgrav S5 Liten bit av jern, 0,5x0,7x0,5cm tydelig smalt rektangulært tverrsnitt. Gir ikke utslag på den lille metalldetektoren. Men tydelig jern. Mer av gjenstanden kan ses i profilveggen. Snitting ble avsluttet. Funnposen med den lille avbrekket jernbiten ble lagt i en liten funnpose og festet med en spiker til kontekst. Men denne var dessverre borte neste morgen. Da var det også flere foravtrykk i sjakta rundt strukturen. Hva denne jerngjenstanden kan være er vanskelig å si, det ble ikke gravd videre. Vedlegg 5: Prøveliste Prøve nr. Kullprøve 1 Sjak t Kontekst Beskrivelse 7 Flatmarksgrav S5 Kullprøve 1, ble tatt i nordøstlig kant av strukturen (7cm dypt), rett ved skille til undergrunn. Lag 2, brun/oransje kompakt sand og grus. Kullprøve 2 Jordprøve 1 Jordprøve 2 Jordprøve 3 Jordprøve 4 Jordprøve 5 Lag2: Brun/oransje sand. Utgjør selve nedgravningen både rundt og under Lag1. Kompakt sand og noe grus, noe av sanden er konkretisert. Noen få flekker av trekull. Jordprøve (1) ble tatt under den første snittingen fra 30cm dybde ved stein. 7 Flatmarksgrav S5 Lag1: Mørk kullholdig sand, ganske kompakt. Dette utgjør senter av nedgravningen i plan (120x40cm), 14-19cm dypt i profil. Noe smått med trekull biter, men tydelig kullholdig. (prøve tatt ut fra overflate, hvor det var tydelige trekullbiter, kullprøve 2) 7 Flatmarksgrav S5 Jordprøve (1) ble tatt under den første snittingen fra 30cm dybde ved stein. Kullholdig, ble sendt til vedartsanalyse og datering. 7 Flatmarksgrav S5 Jordprøve 2 ble tatt av massene på innsiden av profilbenken (østlig ende av strukturen). 2 S1, små stolpehull, med Tatt fra profil jernutfelling 2 S2, moderne Tatt fra profil gjerdestolpehull 4 S4, moderne stolpehull Tatt fra profil 34

35 Vedlegg 6: Sjaktbeskrivelse Sjakt nr Størrels e Beskrivelse 1 3,4x81m Sjakt 1 ble lagt på potetjordet lengst nord. Gnr 110/ cm matjord før undergrunn (ingen utvaskningslag) Dype pløyningsspor ca 10cm ned i undergrunn. Orientering SØ-NV Undergrunn tyder på at det har stått skog her, og at området er relativt nydyrket (jord er trolig påfylt). 0-6m Noe blandet lys spettet sand og flekker av rød aur. 6-81m Oransje sand og flekker av rød aur. Funntomt. 2 3,4x80m Ble lagt 12m sør for og parallelt med sjakt 1 (potetjordet) 40-43cm matjordslag, dype pløyningsspor. NV-SØ 0-80m oransje sand og grus flekker av rød aur (nat. Jernutfelling) 18-54m i sjakta: S1, små stolpehull (10,5x12cm) liknende strukturer står hultert i bultert med fyllmasse i aur. Ikke mulig å se noe system i disse. 8 stykker ble funnet i denne sjakta. S1_2 ble snittet og var et tydelig stolpehull, gikk 42cm ned i undergrunnen. Tydelig jernutfelling i hele kanten, mørkere matjordsliknende masse i midten. Trolig en jernstolpe som har stått her, mulig fra 2-verdenskrig (piggtrådgjerde?) m i sjakta: S2: Små runde stolpehull 6,5x6,5cm matjordsfyldte. Disse står også helt på linje med 5m mellomrom mellom hver. Gjerde stolper, S2(3 )ble snittet. 20cm dypt. Moderne gjerdestolper. Disse dukker også opp lengre sørøst i sjakta og i sjakt ,4x81m Ble lagt 13m sør for og parallelt med sjakt 2 (potetjordet) 40-43cm matjordslag, dype pløyningsspor. SV-NØ 0-81m oransje sand og grus flekker av rød aur (nat. Jernutfelling) 23m i sjakta: S2, flere små gjerdestolper, med 5m mellomrom. 55m i sjakta: Flere naturlige grå flekker og flekker av aur etter rotvelt. En spesielt stor og rund kullholdig struktur (S3) ble snittet for sikkerhet skyld, men denne viste seg 35

36 også å være et tydelig rotvelt. Avskrevet. 4 3,5x79m Ble lagt 12m lengre sør for og parallelt med sjakt 3 (potetjordet) 40-43cm matjordslag, dype pløyningsspor. NØ-SV 0-79m oransje sand og grus flekker av rød aur (nat. Jernutfelling). 2m i sjakta: moderne traktorspor i undergrunnen 10m i sjakta: S4, moderne stolpehull S4a, moderne, mulig spadestikk. 5 3,5x44m Ble lagt 20m lengre sør for og parallelt med sjakt 4 (potetjordet) 40-43cm matjordslag, dype pløyningsspor. SV-NØ 0-44m oransje sand og grus flekker av rød aur (nat. Jernutfelling). Funntomt. 6 3,5x60m Ble lagt lengst sør på gressjordet i gnr 110/1 Ca 40-60cm matjordslag, dype pløyningsspor dypt ned i undergrunnen. NØ-SV 0-60m Lys sand undergrunn, ganske myk sand. Dype rette pløyningsspor. Funntomt. 7 3,5x70m Ble lagt 18m lengre nord og parallelt med sjakt 6 på gressjordet i gnr 110/1. Ca 40-60cm matjordslag, dype pløyningsspor dypt ned i undergrunnen. (sjakten ble ikke gravd lenger sørvest pga. luftgående strømledning) SV-NØ 0-70m Lys beige/oransje sand og fin grus, noe flekkvis av aur. 11m i sjakta: S5 flatmarksgrav. Den ujevne flekken ble snittet, ettersom den ikke var tydelig avgrenset mot undergrunn og at det ikke var noen andre funn i nærheten, og først da ble det avdekket at denne nedgravningen var dypere, større og ikke inneholdt noe moderne materiale i fyllmassen. Strukturen ble lettere og avgrense når undergrunnen tørket opp. Sjakten ble utvidet 5m rundt strukturen, det ble da også funnet en mulig mindre grav S6 (noe usikker) en avlang flekk som heller ikke var tydelig avgrenset mot undergrunn før sjakten tørket opp. Noen små lysegrå flekker ble også registrert, men disse ser mer naturlig ut S7. 36

37 8 3,5x70m Ble lagt 10m lengre nord og parallelt med sjakt 7 på gressjordet i gnr 110/1. Ca 40-60cm matjordslag (her var det imidlertid også et sandlag i mellom de to matjordsjordlagene), dype pløyningsspor dypt ned i undergrunnen også her. NØ-SV 0-70m Lys beige/oransje sand og fin grus, noe flekkvis av aur. 27m i sjakta og 34m i sjakta: To flekker, den ene avskrevet som natur, den andre ble snittet og avskrevet som et rotopptrekk. Ingen strukturer. 9 3,5x16m Ble lagt på nordsiden av veien i gnr 110/1 langsmed jernbanelinja. NØ-SV Her ble det også opplyst at det har vært gravd og påfylt masser i forhold til jernbanelinja. Store deler av fjellet er sprengt bort på nordsiden av jernbanelinja og fyllmassen i sjaktene viste at det var omrotet masser. På postkortet ser man også at det har stått et hus nærmere planteforetningen. Sjakten ble avsluttet. 37