Frem til midten av 19S0-årene ble det benyttet tau av furupert som nottau i SØlensjØen. (IMS). FØr århundreskiftet var det ~

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frem til midten av 19S0-årene ble det benyttet tau av furupert som nottau i SØlensjØen. (IMS). FØr århundreskiftet var det ~"

Transkript

1 201 at tvinn på nottauet fører til at gangsidene tvinnes om hverandre. einbenda festes ti l gangsidetauet ved.at dette tres gjennom hullene på enden av tverrtreet. Når geinbenda er i riktig posisjon i forhold til lengden på Øvre- og nedre gangside, låses den med et rundtørn. Med denne utformingen av geinbenda er det enkelt å justere gangsidenes iengde. En åpner kun rundtørnet og skyver geinbenda på plass, uten at noe må demonter es. FØr.fisket tar til, monteres nota. TeInene på hver enkelt notbolk ender i et taustykke på ene siden og i en løkke på den andre. Taustykket på en bolk tres igjennom løkka på den neste,, og festes med en knute. Notveven i bolkene sys sammen ved hjelp aven garnnål og bomullstråd. Det benyttes samme type tråd som i notveven. Monteringstråden kalles i Rendalen Il jotråd u9 Når v'even i to bolker festes sammen, bindes jotråden først fast i flåteina. Deretter sys hvert par med motstående masker i d'e to bolkene sammen. Jotråden festes ved at den bindes til stenteina. Når bolkene sys sammen, er det viktig at jotråden ikke blir for stram slik at den trekker sammen nota. SØmmen skal være så løs at veven ikke mister fasongen. (IM5). Etter at notbolkene er montert, festes gangsider, geinbender og nottau. Under høstfisket medbringes det alltid ekstra søkker og flør. Det må være balanse mellom oppdriften på flørne og tyngden på søkkene. Hvis det er for mye oppdrift pa deler av nota, kompenseres dette ved at det settes på flere søkker. Er oppdriften for liten, vi l flåteina trekkes under vann. Dette rettes opp ved at det settes på flere flør. Etter denne justeringen er nota klar til bruk. (ibid). En ferdigmontert not med 14 bolker er vanligvis omkring 85 m lang, mens en 12 bolkers not har en lengde på rundt 74 m. A angi eksakte mål kan være vanskelig, da kalvens størrelse kan variere noe. Når det er snakk om nottau, skilles det mellom utrenningstau og innrenningstau. Utrenningstauet ~.f d~t første som blir kastet ut. En mann står igjen på land og holder dette,mens nota ros ut. Innrenningstauet sitter i den andre enden av nota, og ros

2 til land etter at hele nota er kastet. Nottauenes lengde varierer noe, avhengig av notvarpenes størrelse. Vanlig lengde på en utrenning er 60 favner (113 m), mens innrenningstauene normalt er 80 favner lange -(lso-,s m). på det største notvarpet i SØlensjØen, ViØra, benyttes utrenningstau på 100 favner. Dette er den lengste utrenningen som brukes i sjøen. Innrenningen på ViØra er 80 favner.- IfØlge kontrakten for røyefisket skal hver fisker som deltar på Skjærgrunnen og østmannøra, medbringe 40 favner tau. på de to søndre hovedgrunnene, runnøra og Viodden, skal hver enkelt stille med SO favner nottau. Frem til midten av 19S0-årene ble det benyttet tau av furupert som nottau i SØlensjØen. (IMS). FØr århundreskiftet var det ~ enkelte fiskere ved SØlensjØen som selv laget sine egne nottau. Noe tauverk ble også kjøpt fra andre bygder i Østerdalen. på begynnelsen av 1900-tallet var det enkelte som kjøpte furuperttau fra Tylldalen. (IMS). For det meste ble tretauene innført fra Sverige. De ble enten bestilt direkte fra ha,ndelsmenn i Stockholm, eller kjøpt på rundsetmart'n på Elverum hvor det ble omsatt svenske tretau. (IM6). Produksjonen av tretau var først og fremst et svensk fenomen. Hovedsetet for den svenske tretaufremstillingen var på Øland, hvor det så sent som i 1928 ble produsert tau av furupert. I Norge hadde anvendelsen av tretau meget begrenset utbredelse. Bruken av denne type tau innskrenket seg til enkelte steder i, Østerdalen, særlig i traktene mot svenskegrensen. (Ingstad 1961:36-37). Tretauene ble levert i lengder på 20 favner. En slik lengde ble i Rendalen kalt et knippe, eller tretauknippe. For å få den Ønskede lengden på nottauene, måtte flere knipper ~kjøtes sammen. (IM5). Furupert- tauene ble regnet for å være meget velegnet som nottau. De fløt meget godt, og var svært slitesterke. Hvis tretauene ble skikkelig tørket etter bruk, hadde de også lang levetid. (ibid). Det fremheves også at furutauene var gode å holde i, da en ikke ble så sårhendt av å bruke dem. (IM6).

3 203 Etter at furupert-tauene gikk av bruk på midten av 1950-ta11et, ble tau av kokosfiber benyttet. Disse var ikke særlig godt egnet som nottau. Kokostauene trakk vann og sank. Når de først ~ank, hadde de lett for å sette seg fast på bunnen. For å unngå dette,b1e de utstyrt med flør. Disse flørne var avlange, tynne og spisse trestykker som ble stukket inn i tauet. Disse måtte sitte forholdsvis tett for at tauet skulle holde seg flytende. Kokostauene var kun i bruk 10 års tid frem til rundt Siden har det kun vært benyttet nottau av kunstfiber. Disse flyter og er så godt som vedlikeholdsfrie. I tillegg kjøpes de i hele lengder, slik at en slipper å skjøte kunstfibertauene. Nottauene oppbevares på såkalte "tausu1er u10 Tausula består av en treplanke med lengde på ca.en halv meter. på denne er det montert en bøyle laget aven tynn bjørke- eller seljestamme BØylen festes ved at endene på denne stikkes ned i hvert sitt hull som er boret i planken. Tauet kveiles opp rundt bøylen mens nota dras inn. (IMl). Foto 32. Tausul med nottau av kunstfiber

4 ;C:U4 Med unntak av visse endringer i materialbruk har utformingen av den tradisjonelle nottypen i SØlensjØen' vært meget stabil. En kan med forholdsvis stor sikkerhet si at notas størrelse og form har vært uendret si'den "begynnelsen av lbdd-tallet og frem til i dag. Bruken av denne nottypen er trolig også enda eldre, selv om en ikke finner belegg for dette i skriftlige kilder. Redskapets tradisjonsfasthet kan forklares ut ifra tre forskjellige aspekter. Det første er at notas størrelse og form er et resultat av de naturgitte forholdene på fiskeplassene. Notas lengde og dybde står i forhold til vanndybden og utstrekningen på notvarpene Da det ikke har vært foretatt reguleringer av vannstanden i sjøen, har det heller ikke vært behov for å endre notas størrelse. Materialene som nota er bundet av, er bestemt ut ifra bunnforholdene på varpene som nyttes under høstfisket. Det andre aspektet er mer praktiske rettede hensyn. Oppdelingen av nota i enkeltbolker, gjør det mulig å avpasse størrelsen ut ifra behovet på de ulike fiskeplassene. Ved å set1;.e til eller, fjerne bolker, kan lengden på en enkel måte forandres. Videre kan bolker som blir sterk1;. skadet under fiske, med letthet erstattes med nye. Vedlikeholdsarbeidet er også langt enklere å utføre når nota deles opp. Det tredje aspektet er at notas utforming er et resultat av rettighetsfordelingen i SØlensjØen. Dette gjelder spesielt høstfisket som alltid har vært av størst Økonomisk betydning, og av den grunn mest regulert. UtØvelsen av dette fisket er basert på samhandling, hvor hvert fiskelag kun benytter ei not. Alle lotteierne har de samme rettigheter og forpliktelser. Samtlige utøvere bidrar med like deler av nota. på denne måten fordeles utgiftene i forbindelse med notas anskaffelse likt mellom lotteierne Utgifter og arbeid i forbindelse med vedlikehold fordeles også på en rettferdig m~,te, da hver enkelt har ansvaret for sine egne redskaper. Hvilket av disse aspektene som er overordnet, er vanskelig å fastslå. De naturgitte forholdene setter rammen for redskapets størrelse. Den videre utformingen kan sies å være en praktisk løsning, sett i forhold til rettighetsfordelingen.

5 205 Sommerfisket foregår etter et langt enklere fordelingsprinsipp enn høstfi sket. UtØvelsen preges ikke i ti l svarende grad av samhandling. Dette fisket foregår på plasser med sandbunn og hvor dybden er så stor at nota først tar bunnen helt inne ved land. Forutsetningene i sommerfisket er totalt forskjellige i forhold til høstfisket. Redskapstradisjonene her har derfor heller ikke vært så stabile som i høstfisket. Frem til rundt 1965 ble det benyttet samme type not under begge disse fiskesesongene. Likevel fremheves det av flere informanter at sommernota ble satt sammen av de eldste og mest slitte notbolkene, da dette fisket ikke var av så stor betydning,som høstfisket. I og med at 'sommerfisket ikke på langt nær har vært så sterkt normert som høstfisket, har også nye redskaper lettere fått innpass. Omkring midten av 1960-tallet ble nylonnøter tatt i bruk under dette fisket. Denne har samme størrelse og form som en 12 bolkers not av den tradisjonelle typen som tidligere ble benyttet. Den største forskjellen hva utforming angår, er at nylonnøtene er helbundne. Fiskerne bestiller notvev i den Ønskede størrelse. TeInene monterer de fleste selv, men enkelte kjøper også ferdigmonterte nylonnøter. Maskevidden i veven er den samme som tidligere, 35 mm. FlØr, søkker, gangsider, geinbender og nottau tilsvarer de som i dag benyttes på høstfiskenota. 5.4 BATER. Kildetilfanget angående båter i Øvre ~endal er svært begrenset. Denne fremsti Ilingen er hovedsakelig basert på informantopplysninger, og dekker tidsperioden fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. Det eksisterer ikke lenger noen lokal tilvirkning av båter i Øvre Rendal. Båtbyggerhåndverket har heller ikke tidligere vært av et slikt omfang at det har etablert seg noen fast båtbyggertradisjon. Derfor er det ikke mulig å peke ut en bestemt båttype som er særpreget for dette området. Frem ti l 1930-årene ble båtene som var '1: bruk i SØlensjØen, bygd av båtbyggere fra Øvre Rendal og ti19rensende bygder. Deretter opphørte mesteparten av den lokale tilvirkningen av båter. Nå

6 206 kjøpes de fleste båtene fra båtbyggere utenfor distriktet. Her finner en forklaringen på at det i dag eksisterer flere ulike båttyper ved SØlensjØen. Frem mot århundreskiftet var de fleste båtene som ble benyttet i SØlensjØen, bygd av Embret Amundsen. (IM5). Han ble født, i 1841 og døde i 1905~ Amundsen bodde på plassen Blæstereggen i Øvre Rendal hovedbygd frem til Dette året ble stedet solgt, og han flyttet til Ekornmoen hvor han bygde stua BjØrnstadmoen. (Bull 1940:51). I folketellingene er Embret Amundsen oppført som gårdbruker. Hans virksomhet som båtbygger nevnes ikke. Av den grunn,er det nærliggende å anta at Amundsen drev båtbygging som bierverv. I Amundsenbåt ved SØlensjØen. Denne ble bygd i dag er det kun en gjenværende 1892 og eies av Haagen Hangaard. Båten er klinkbygget, det vil si at de enkelte bordgangene er lagt litt over hverandre og h~le huden ble bygd 'ferdig før bandene (spantene) ble satt på plass. B~ten består av sju bordganger og har 9 hele band. Avstanden mellom hvert band er 45 cm eller ca. 1 1/2 fot. Stevnene er svakt utfallende. Disse er festet til kjølen med trenagler. KjØlen stikker 2,5 cm ned i vannet målt fra undersiden av nedre bordgang. Lengden på båten er 570 cm (18 fot), mens største bredde er 150 cm. (Oppmåling utført av AsbjØrn Klepp, sept. 1986). Båten var opprinnelig en toroing. Det bakre paret med årekeiper kunne tas av, slik at det ikke var til hinder under garnfisket'. Denne båten ble bygd inne på Fiskevollen, og trevirket ble hogd i den omkringliggende skogen. Materialene ble skåret på den før omtalte oppgangssaga som tidligere eksisterte på Fiskevollen Embret Amundsens båter ble ansett for å være meget gode. Produksjonen av disse båtene ble ikke videreført etter Amundsens død. (IM5). Rett før århundreskiftet begynte rendølene å kjøpe båter fra en båtbygger i Sømådalen. Denne båtbyggeren bodde på gården Haugen, som ligger ca. 3 km vest for Femund og omkring 6 km nord for Sømåas utløp i Isteren. ården Haugen ble også kalt Raslhaugen. Derfor benevnes disse båtene i Rendalen som Ras1 haugbåter. Flere informanter fremhever Raslhaugbåtene som spe

7 207 Foto 33. Bat bygget av Embret Amundsen i Baten eies av Haagen Hangaard Foto 34. Amundsenbaten fra 1892 i bruk under høstfisket i 1984.

8 208 sie1t gode, da de var enkle å manøvrere og svært lette å ro. Disse båtene var noe smalere enn Amundsenbåtene, ellers hadde de nesten tilsvarende form. (IM7). på grunn av Ras1haugbåtenes "'t.,. egenskaper var de meget velegnet som notbater. Under notfisket benyttes notbåtene til å løse nota når den setter seg fast. Den minste og letteste båten i fiskelaget brukes som notbåt. (IM5). I dag eksisterer det kun to Ras1haugbåter ved SØlensjØen. Den siste båten av denne typen ble kjøpt i 1912, og eies av Haagen Hangaard. Han kan fortelle at båten kostet 60 kr inklusiv frak~ til sydenden av SØlensjØen. Båtbyggeren rodde båten ned Sømåa, videre gjennom Isteren og alten. Herfra ble den transportert over land til SØ1ep.sjØen hvor den ble levert. Utenom Amundsenbåtene og Ras1haugbåtene eksisterer det ingen informasjon om de eldste båttypene i SØlensjØen. Et unntak er Johan Haarseth, som kan fortelle om en gammel båt som sto i naustet hans,da han tok opp igjen gårdens fiske i sjøen på begynnelsen av 1930-ta11et. Denne var ikke klinket med jernnagler eller spiker. Hele båten var sydd med bjørketeger og enkelte steder klinket med trenagler. Ut over dette eksisterer det ingen opplysninger om båtens alder eller form. Båten er ikke,bevart. Utover i mellomkrigstiden var det en viss lokal produksjon av båter i Øvre Rendal hovedbygd Både Reodor Vardenær og Einar MØmb bygde båter som ble benyttet i SØlensjØen. (IM9). I tillegg' ble det i denne tiden også kjøpt båter fra et båtbyggeri helt nord ved Hemnesberget i Nordland. (IM5). I etterkrigstiden har de fleste båtene blitt levert av båtbyggerier utenfor Øvre Rendal. Hollands Båtbyggeri på Hamar har levert flere båter. Videre ble det også kjøpt båter fra en båtbygger på SjØ1i i Ytre Rendal. (IM4). Disse ble ansett for å være gode båter, da de var bygget for bruk i innsjøer. Denne båtbyggeren leverte primært båter til oppsitterne rundt StorsjØen, men flere av båtene hans brukes også i SØlensjØen. I løpet av de siste tjue årene har plastbåtene fått innpass. Likevel er det hovedsakelig trebåter som benyttes under fisket.

9 209 StØrrelsen på båtene må være tilpasset de ulike behovene under fisket. Notbåtene skal, som før nevnt, være små og lette. Til transport av fiskeredskaper og annen utrustning, benyttes større båter med høyere lasteevne. Disse egenskapene lar seg ikke forene i samme båt. på grunn av at båtene skal dekke ulike funksjoner, finner en store variasjoner i båtenes størrelse.. Etter at motoren kom i bruk for fullt på 19S0-tallet, har dette hatt innvirkning på båtenes form. på flere båter er akterstevnen kuttet av og erstattet med et plant akterspeil hvor påhengsmotorene blir festet. Bruken av motor har ført til at det også er tatt i bruk båter som er bygget med henblikk på motordrift. Formen gjør dem lite egnet som robåter. Av den grunn kan disse båtene ikke benyttes under notfisket, hvor en er avhengig av å ro. Selv Om flere av båtene i SØlens jøen f'ortsatt har mange likhetstrekk, er det i ~ag ikke mulig å peke ut en bestemt båttype som er særpreget for dette området. Kildematerialet vedrørende båtene dekker kun de siste hundre årene. Det.te er ikke tilstrekkelig til å utelukke at det tidligere har eksistert en egenbåttradisjon ved SØlensjØen. I forrige århundre ble båtene mest sannsynlig tilvirket lokalt. Av den grunn er det tenkelig at Amundsenbåtene er et resultat aven lokal tradisjon. Dersom det en gang i tiden har eksistert en egen båttype ved SØlensjØen, så kan en med sikkerhet si at denne ikke har overlevd. Formen på trebåtene en finner her i dag, har mange likhetstrekk med trebåter som brukes på innsjøer i andre distrikter. Derfor kan en si at båtene tilhører en mer vidtrekkende tradisjon for innlandsbåter. Den svake båttradisjonen står i skarp kontrast til det ellers så tradisjonsrike fisket. runnene til dette er trolig flere. A gi eksakte sva~ vil være vanskelig. Derimot er det mulig å antyde visse årsaker til at det i dag ikke eksisterer noen lokal båttradisjon i Øvre Rendal. Anslagsvis kan en si at det har vært holdt to til fem båter på hver lott. Dette tilsier at det samlede antall båter i sjøen Sølensjøfisket - 14

10 210 Foto 35. B&t tiggende i b&tstø ved Fiskevotten Foto 36. Bat med pahengsmotop

11 211 Foto 37. Ole Nol'tiset "NygOPdsen" bygger bat pa Fiskevollen

12 212 har ligget et sted mellom 40 og 100. Hvis båtene ble vedlikeholdt på en forsvarlig måte, kunne de ha forholdsvis lang levetid og vare omkring en mannsalder. Selv om en går ut ifra at ", tallet på båter har vært opp i mot ett hundre, har trolig den årlige utskiftningen vært forholdsvis begrenset. Det lokale markedet har sannsynligvis ikke vært stort nok til å opprettholde en lokal båtbyggertradisjon. Dette understrekes ved at de som drev med båtbygging, hadde det som bierverv. For å kunne utøve fiske, var det nødvendig at hver enkelt fisker behersket arbeidet med binding og reparasjon av fiskeredskaper. Kunnskap'om båtbygging var derimot ingen nødvendighet for utøvelsen av fiske. Da det kun var et lite antall lotteiere som kunne bygge båter, ble dette arbeidet for det meste utført av spesialister. Etter at den lokale tilvirkningen av båter opphørte, var det nødvendig å finne leverandører utenfor Øvre Rendal. Kommunikasjonene var etter hvert så vidt godt utbygget at det ikke representerte noe problem å få fraktet båter til bygda, selv fra forholdsvis fjerntliggende båtbyggerier. De naturgitte forholdene i sjøen er ikke aven slik karakter at det er påkrevd med en spesiell utforming av båtene. Videre stiller hverken fiskeredskaper eller selve utøvelsen av fisket bestemte krav til båtenes form. Det vesentlige er at båtene har egenskaper som fører til at de er lettrodde, stødige og enkle å manøvrere. (1M5). Flere båttyper kan oppfylle disse kravene. Derfor kan en si at båttypene i seg selv ikke har vært en avgjørende faktor i utøvelsen av sølensjøfisket. Dette er trolig den viktigste forklaringen på at det ikke eksisterer noen egen båttype i sjøen. Det synes som om båten har vært det lavest normerte redskapet i forbindelse med fiske i SØlensjØen. Motor. Den første båtmotoren i SØlens jøen ble tatt i bru~ i (1M5). Frem til rundt 1930 var det kun to lotteiere som hadde anskaffet motor. Disse var I1SØlensjØkongen" Reodor Vardenær og Erik Jonsen, også kalt "Enkjegardsen". (1M2). Utover i 1930

13 Arene Økte antallet båtmotorer noe. Likevel ble det ikke vanlig med motor i SØlensjØen før pa begynnelsen av 19S0-tallet. Arsaken til at motoren først kom i vanlig bruk sa sent, skyldtes først og fremst andre verdenskrig. Under krigen var det umulig A skaffe motorer. I de første etterkrigsarene matte en ha kjøpetillatelse for A kunne anskaffe batmot<;>r. Hvis det ikke forela spesielle behov, som for eksempel var helsemessig begrunnet, fikk en ikke utstedt kjøpetillatelse. (IMS). FØrst etter opphevelsen av restriksjonene som fulgte i kjølvannet av kri.gen, ble batmotoren tatt i bruk for fullt. NAr det gjelder motortype, er det først og fremst pahengs, motorer som blir benyttet. De eksisterende bater lot seg lett tilpasse for bruk av pahengsmotor. Innenbordsmotorer har hatt svært begrenset anvendelse i SØlensjØen. Den første innenbordsmotoren ble anskaffet av Ole Nordseth "Nygardsen" omkring Han kjøpte da en ensylindret Øveråsen motor. (IM6). FØr veien inn til Fiskevollen ble anlagt, matte drivstoff til motorene fraktes inn med slede på vinterføre. Drivstoffet ble oppbevart pa kanner i naustene. pa gru~n av den tungvinte tilførselen av drivstoff, ble de første båtmotorene kun anvendt til tranport. Det var i første rekke til transporten mellom Fiskevollen og buene sør i sjøen i forbindelse med høstfisket at motorene ble benyttet. Mellom buene og fiskeplassene var det ikke vanlig å bruke motor. Etter hvert har motorene fatt en større anvendelse. I dag er det kun mens en etterser garn og under selve notkastet at batmotorene ikke benyttes. 6.5 KLÆR. SØlensjØen ligger værhardt til på Østsiden av SØlenfjellet Spesielt om høsten kan værforholdene være krevende. Under høstfisket er det ikke uvanlig med sterk vind, kulde og sludd e1ler snø. Værforholdene og handteringen av vate fiskeredskaper gjør ''r, det nødvendig A bruke klær som er bade varme og tette. Presentasjonen av fiskernes klær er i helhet bygd på intervjumaterialet. Hensikten er ikke å gi en detaljert beskrivelse av

14 214 de enkelte plagg som har vært benyttet under fiske. Dette er kun ment som en redegjørelse. for endringene i fiskernes arbeidstøy..., Rundt århundreskiftet var jakke og bukse av vadmel den vanligste påkledningen under fiske. For å holde seg tørre under arbeidet med ettersyn av garn under notfiske, benyttet fiskerne fangskinn. Fangskinnet var utformet som et forkle med et bånd som gikk rundt nakken, og to bånd som ble knyttet bak på ryggen. (IM5).Etter at fabrikkproduserte oljehyrer kom i handelen rundt 1930, sluttet fiskerne å anvende fangskinn. Oljehyren ble trukket utenpå vadmelstøyet. (IM6)., Allerede i 1914 var det to fiskere som tok i bruk oljehyrer i SØlensjØen. Dette året hadde disse to vært på nøytralitetsvakt i Nord-Norge. på dette tidspunkt var oljehyre i vanlig bruk blant fiskerne på kysten. De to anskaffet hvert sitt sett med oljetøy som de tok med tilbake til Øvre Rendal. Da de andre sølensjøfiskerne fikk se disse plaggene, var det flere som fikk laget seg oljehyre. Til å begynne med ble det benyttet lerret fra tomme hvetemelsekker. Sekkene ble først sprettet opp, og.deretter ble det sydd bukser og jakker av dem. Etter at plaggene var sydd ferdig, ble de lagt i linolje. Til slutt ble de hengt ut til tørking. Lerretet i sekkene var meget kraftig, slik at disse oljehyrene ble regnet for å være meget slitesterke. (IM5). Ved siden av sekkelerret ble det også sydd oljehyrer av vanlig bomullsstoff som var impregnert med linolje. (IM3). Utover i 1920-årene var det enkelte som kjøpte ferdigsydd arbeidstøy, som de selv satte inn med linolje. (IM7). Fremstillingen av eget oljetøy tok slutt da ferdigproduserte oljehyrer kom i vanlig handel i øvre Rendal omkring Disse besto av jakke og bukse i oljelerret. (IM6). Samtidig kom også sydvester i salg. Tidligere ble det kun benyttet ordinære luer med Ørelapper. (IM2). på begynnelsen av 1930-årene kom også de første gummistøvlene i handelen. (IM6) I løpet av kort tid erstattet disse lærstøvlene som var i bruk tidligere. Det vanligste fottøyet rundt århundreskiftet var ordinære beksømstøvler i lær. Omkring 1920

15 215 var det enkelte som kjøpte høyskaftede lærstøvler. Disse ble.kalt "RusserstØvler" 11 Begrepet stammer mest sannsynlig fra røysert (m) som nettopp betyr høyskaftet eller langskaftet støvel. Ordet har trolig sitt opphav i det tyske Reusse som betyr russer. RØysert brukes både om lær- og gummistøvler. (Bokmålsordboka, 1986:488). For at lærfottøyet skulle holde fukten ute,. var det påkrevd med impregnering. Til dette ble det benyttet animalsk fett. Dette ble først smeltet og deretter strøket på støvlene. (IM3 ). I stedet for fett ble det også benyttet tjære. (IM9). Under arbeidet med ettersyn av garn brukes det pulsvanter som er strikket av ullgarn. I Rendalen kalles disse halv-votter. FØr var halv-vottene helt uten fingrer. Nå nyttes det også ullvanter hvor kun langfinger og pekefinger er fjernet. (IM2) Roerne benyttet ullvotter, ofte med en skinnvott utenpå. (IM4).

16 216 7 ORANISERIN O UTØVELSE AV FISKET. ~, Fisket i SØlensjØen er delt i to hovedsesonger, sommer og høst. Selv om lottsystemet danner basis for organisering og utøvelse i begge sesongene, er det tildels store forskjeller mellom sommer- og høstfisket. UtØvelsen av høstfisket, er i langt o større grad enn sommerfisket basert pa fiskerne. samhandling mellom Under høstfisket etter røye er deltakerne organisert i tilsammen fire fast etablerte lag. Hvert lag består av fem personer som danner en formell samhandlingsenhet. pa hvert lag blir den samlede avkastningen fra fisket fordelt likt mellom de fem lagsmedlemmene. Det er laget, og ikke den enkelte fisker, som er den utøvende enhet. runnleggende for organiseringen av høstfisket, er at det skal ytes størst mulig rettferdighet overfor hver enkelt deltaker. UtØvelsen av røyefisket om høsten viser stor grad av stabilitet. Det har ikke gjennomgått nevneverdige endringer siden inngåelsen av kontrakten i De endringene som har funnet sted, er i første rekke et resultat.av at båtmotorene ble tatt i bruk. Dette har kun hatt betydning for transporten. Endrede transportrutiner har ikke hatt innvirkning på organisering eller utøvelse av dette fisket. Under sommerfisket eksisterer det ingen formelllagsordning. arnfisket som nå foregår om sommeren, drives som et enmannsfiske. Når det fiskes med not derimot, er det nødvendig at to og to personer går sammen for å. betjene redskapet. Disse notlagene er ikke permanente, men blir mer eller mindre tilfeldig satt sammen før fisket tar til. Sammensetningen kan derfor variere. Notlagene om sommeren kan karakteriseres som en uformell samhandlingsenhet UtØvelsen av sommerfisket har et forholdsvis individuelt preg. Fordelingen av fiskeplassene er også organisert på en helt annen måte enn under høstfisket. Av de 98 notvarpene som har vært benyttet under sommerfisket, er det kun ett hvor fisket er regulert. De Øvrige fordeles ved at den som først kommer dit om kvelden, disponerer varpet den følgende

17 217 natt. Avkastningen fra sommerfisket var tidligere langt mindre enn fra høstfisket. Siden århundreskiftet har sommerfisket gjennomgått flere endringer. Disse" har hatt direkte innvirkning på utøvelse og organisering. Etter at det kom sik i SØlensjØen, begynte rendølene med sikfiske på senhøsten. Dette førte til en forlengelse av høstoppholdet. Sikfisket har etter hvert blitt en årlig foreteelse, og tar ti l umiddelbart etter at høstfi sket etter røye er avsluttet. RØyefi sket og sikfi sket om høsten har ikke noe med hverandre å gjøre. Sikfisket omfattes ikke av det samme regelverket som røyefisket. Både organisering og utøvelse varierer. Av den grunn må sikfisket ses som et eget sesongfiske atskilt fra de andre. Ved siden av fisket i hovedsesongene, drives det også.mer tilfeldig fiske i SØlensjØen. FØr veien inn til Fiskevollen ble anlagt omkring 1940, var det hovedsakelig i forbindelse med større arrangementer, hvor det var behov for tilskudd av mat at det ble drevet fiske utenom hovedsesongene. Hvis det for eksempel skulle holdes bryllup eller begravelse på en gård, hendte det ofte at en mann eller to ble sendt opp til SØlensjØen for å fiske. (IMS). Med enkelte unntak, var det tidligere så godt som folketomt på Fiskevollen i perioden mellom sommerfisket og høstfisket. (1Ml). UtØvelsen av sommerfisket er nå i mindre grad enn før begrenset til hovedsesongen. I dag fiskes det forholdsvis jevnt hele sommeren. I den videre behandling av organisering og utøvelse av sølens jøfisket, vi l de forskjelli ge fi skesesongene bli behandlet separat. Beskrivelsen er i sin helhet basert på informantopplysninger. Til slutt vil det bli foretatt en sammenligning av sommer- og høstfisket for å belyse de grunnleggende ulikhetene. 'i

18 SOMMERFISKET. Starten på sommerfi sket kan vari ere noe, avhengig av i sløsningen på SØlensjØen. Vanlig~is tar fisket til rundt midten av juni, e~ler henimot sankthanstider. (IM6). Hovedfisket om sommeren hadde tidligere en varighet på omkring tre uker, frem til juli. (IM5). Sommerfisket foregår i tiden mellom våronn og slåttonn, håballen 1, som før var en rolig tid med hensyn ti l arbeidet på gårdsbrukene. Av den grunn var det ikke noe problem for de enkelte bruk å unnvære en person den tiden fi sket pågikk. Når slåttonna nærmet seg, dro de aller fleste fiskerne ned til by,gda igjen. Sommerfisket blir drevet i den nordre halvdelen av SØlensjØen, og Fiskevollen har alltid vært benyttet som tilholdssted. Opprinnelig var dette et rent notfi ske. Frem ti l 1920-årene var det i alt vesentl i g røye som ble fi sket ( IM6 ). Utover i mellomkrigstiden begynte siken å gjøre seg gjeldende i stadig sterkere grad. Den har gradvis fortrengt røya fra de strandnære områdene. Nå får en nesten ikke røye om sommeren hverken på not eller garn. Bruk av garn om sommeren er av forholdsvis ny dato. pet var først p å begynnelsen av 1960-tallet at garn ble tatt i bruk for alvor. Sommerfisket ble tidligere utøvet i henhold,til gammel sedvane, og var ikke omfattet aven skri ftlig overenskomst slik som røyefisket am høsten. Nå reguleres sommerfisket gjennom vedtektene for SØlensjØen Lotteierforening. (Se vedlegg 4, pkt. 2, 11-19). Notfisket. Under notfisket om sommeren har det aldri vært ti llatt å fi ske med mer enn en not på hver hele lott. Dette innebærer at det ikke skal være mer enn 20 nøter i sjøen samtidig. Tidligere var det i prinsippet de samme retningslinjene som dannet grunnlaget for deltakelse i både sommer- og,høstfisket. (IM6). Hellottene hadde anledning ti l å, fi ske med egen not hvert år. Deler av oppsplittede lotter kunne fordele fisket internt etter 'en årvis

19 219 veksling, ut ifra størrelsen på de enkelte andelene.,ert halvl att for eksempel, hadde muli ghet ti l å fi ske med egen not annethvert år. eibid) Informantmaterialet viser imidlertid at deltakelsen i notfisket ble prakti sert på en noe annen måte. Det vanli ge var at ei ere av mindre lottandeler slo seg sammen, slik at partene deres samlet utgjorde en hellatt. De fisket da med en-not i fellesskap og delte utbyttet. Dette var en praktisk løsning både hva arbeidskraft,og redskap angikk. Hvi s en lottandel skulle fi ske a~ene med egen not, betinget dette at det måtte møte to mann. I de fleste ti lfellene, var det tidligere så vidt mye folk på gårdene at dette ikke representerte noe problem. (IM6). Vi dere måtte lotteieren disponere en hel' not. Det var imidlertid de 'færreste som hadde tilstrekkelig antall notbolker, slik at de kunne sette sammen en sommernot med 12 bolker og kalv. Etter århundreskiftet og frem til nylonnøtene kom i bruk, var det vanlig at hver lotteier'hadde notbolker til rundt regnet en halv not. Av den grunn var det påkrevd at flere s~o (IMS). Med utgangspunkt i mulig å, seg sammen. skifteregistreringer, skulle det være danne seg et bilde av redskapsmengden hver lotteier disponerte- i forrige århundre. Dette er imidlertid vanskelig da skiftematerialet fra Øvre "Rendal hovedbygd er noe mangelfullt. Det eksisterer kun skifteregistreringer med detaljerte QPPlysninger om redskapsmengde fra første halvdel av 1800-tallet. I denne perioden er det funnet 15 ski,fter hvor not er nevnt. Av disse var det fem som hadde hel not eller mer. Fire av de fem ski ftene stammer fra gårdsbruk som i SØlensjØen. I 1869 hadde hellotter i de Øvrige ski ftene er antallet notbolker følgende: ett med 9 bolker, fire med 8 bolker, ett med 7 bolker, tre med,6 bolker og ti lslutt ett ski fte som kun inneholder 3 notbolker. Hvis disse tallene representerer gjennomsnittet for den mengde notbolker hver lotteier dfsponerte, var idet på I første halvdel av 1800-tallet kun et mindretall som ha~de hel not. Det skulle derfor være rimelig, å anta at eiere av, : mindre.~,.. lottandeler, også i forrige århu~dre sl:o seg sammen' und~r notfisket om sommeren. ''f>

20 220 Arasjøen FIUR 18 NOTVARP l SOMMERFISKET. KILDE = KARTSKISSE TENET AV REODOR 'WARDENÆ NORD-0STERDAL HERREDSRETT, SAK NR. A ".'9S9.DOK. NR. 32. <t., Fi storharrbekken N Veslebua II SØLENS.JØEN o 2 3 KM 'k======~ ""======~1 Midthåen

21 221 Navnef,ortegnelse over notvarpene i sommerfisket. (Til fi~r 18). Nr. Notvarp Nr. Notvarp Nr. Notvarp 1. Langvika 36. NØsterodden 7'?-. Lilleharrbekken 2. SØndre Langvika 37. KjØlla 73. Hælene 3. Sundet 38. Kjølodden 74. Nordenfor Been, 4. SØndenfor Lille- 39. Skrabben 4 varp holmen eller 40. Nordre Skrabben 75. Sandodden Langvikholmen 41. ammelbuvika 76. Sandoddnåla 5. SØndenfor Storholmen 42. Lilleodden 77. Sandoddbukten 6. østenfor Storholmen 43. BjØntevikskjæret 78. SandoddkjØlla 7. Nordenfor Storholmen 44. ytre BjØntevika 79. KjØfiskvarpet 8. Ballvika 45. Indre BjØntevika 80. KulØrodden 9. Ballvikskjæret 46. Landodden 81. KulØrvika 10. ROgnkjæren 47. SØndre Arovarpet 82. KulØrbukten 11. SØndenfor Snottet 48. Aroodden 83. Hulodden 12. Nordenfor Snottet 49. Nordre Aroe 84. Hulvarpet 13. Lomnesholmen 50. Kristinodden 85. ytre Hulvarpet 14. Lomnesbuvika eller Bossodden og Indre Hul 15. Lomnesbuvika nordre 51. Smalodden varpet 16. Djupsandodden 52. Sandroa 86. RØsta 17. Djupsand 53. Indre Bjerkodden 87. Nordre RØdsand 18. Lillesandodden 54. ytre Bjerkodden odden 19. Lillesand 55. Piggene 88. SØndre varp 20. SØndre-bekken 56. Pila RØdsandodden 21. Nordre-bekken 57. Flattastokken 89. ytre RØdsand 22. Mefuruodden, 3 varp 58. Sandroa 90. RØdsand 23. Mefurusand 59. Storsand 91. RØdsandbukten 24. Landet nordenfor 60. Storsandodden 92. SØndre Rødsand- Mefurua, 6 varp 61. Lillefiskvika odden, 2 varp 25. Oterbekken 62. Slaglandet, 93. Søndenfor 26. Nordenfor oteren 5 varp RØdsandodden 27 Akeråa 63. ravnesbekkodden 94. LangØrene 28. Akeråneset 64. ravnesbekken 95. Storharrbekk 29. Akeråsand 65. BåtstØvika ødden nordre 30. Akeråvika 66. Rota 96. Storharrbekk 31. Bjerkodden 67. ravnesodden vika i 32. Lossa 68. ravnessand 97. SØndre Storharr Holmen 69. ravnesskjæret bekkodden \i " 34. røtgarden 70. BjØntehaugen 98. råheien, 6 varp 35. BjØ~gardsbuvika 71. RØdsandlibåtstøa I ',. li ''r'

22 ,~, 222 Ordningen med at deltakerne på notlagene satte sammen pver sine bolker til en hel not, opphørte som et resultat av at de helbundne nylonnøtene kom i bruk. Nå er det vanli g at en mann "L.. holder nota alene, eller at flere går sammen om anskaffelsen av redskapet. D,et eksi sterer ingen formelle regler som fordeler redskapskostnadene. Det.te gjøres gjennom direkte avtaler mellom de impliserte person~ne. (1Ml). I dag er reglene for deltakelsen i sommerfisket noe endret. Nå er det bestemt at notfisket kun skal foregå med en not for hver hele lott. (Vedlegg 4, 11 h For hellottens vedkommende representerer ikke'den nye ordningen noen endring i forhold til tidligere praksis. Mindre lottandeler har derimot ikke lenger mulighet til å drive notfiske alene. Disse må nå enten leie lottandeler av hverandre, eller slå seg sammen slik at de samlet alltid utgjør en hel 101::t~ Den tidligere praktiske tillempningen har nå blitt normgivende for deltakelsen i notfisket. Nyordningen gjør det formelt tillatt for mindre lottandeler å delta i sommerfisket hvert år. I forbindelse med sommerfisk~t har det vært benyttet i alt 98 -forskjellige notvarp. Disse er avmerket på figur 18. Tidligere ble 93 av varpene benyttet til' røyefiske. på fem varp ble det hovedsakelig fisket harr og noe ørret. Disse (nr , figur 18) ligger alle ved Nordre SØlnas utløp i den nordøstr e enden av SØlensjØen. (Dokument 32, sak nr. A4l, 1959, Nord-Østerdal herredsrett). En stor del av de 98 notvarpene!f!!r bruk. (IM5). fortsatt i Vindretningen er avgjørende for hvilke notvarp som benyttes. Er det 'sønnavær' foregår fisket i 'den nordre delen av sjøen, eller langs Østsiden fra 'Sandodden (nr. 75, figur 18) og sørover. Blåser det vestfra, drives fi sket langs landet på Østsiden. Varpene langs vestsiden av sjø~n benyttes hvis det er østavind.(im6). Vind fra nord og nordvest, regnes som det verste en kan ha under notfi sket om sommeren. Da blir strømmen gående midt ute i sjøen. Fisken vil derfor ikke samle seg langs land, noe som er helt nødvendig for at en skal få fangster med not. Langvika (nr. l, figur 18) er det eneste notvarpet hvor det er mulig å få fisk under ugunstige vindforhold. (IM5).

23 223 Langvika blir regnet som det beste av notvarpene i sommerfi sket. Ti l denne fi skeplassen hører også varpet SØndre Vika (nr. 2, figur 18). Fisket i Langvika anses som så vidt verdifullt at fordelingen av dette notvarpet er underlagt egne regler. De som Ønsker å benytte denne fiskeplassen, tilkjenne-o gir dette ved å henge ut nota på notrossen. Hvis det er flere nøter ute samti dig, skal det foretas loddtrekning om rekkefølgen. Langvika di sponeres kun for en natt om gangen. Om sommeren foregår alt fiske om natten. Kommer det til flere fiskere etter at det er foretatt trekning, vil diss'e gå inn i turnusen etter hvert. Dette gjelder så lenge nota henger på notrossene. Hvis nota 'ikke er uthengt, mister en plassen i rekkefølgen. (1M3). Den som står for tur til å fiske i Langvika, plikter å møte på avtalt møteplass samme kveld kl Som møteplass benyttes brua over Vollsbekken. Denne renner midt gjennom Fiskevollen. (Se figur 8'). Hvis vedkommende ikke møter til avtalt tid, kan andre trekke om turen. Ordningen av notfisket i Langvika ble i 1982 tatt inn i vedtektene for lotteierforeningen som' eget regelverk. De. Øvrige notvarpene er frie i den forstand at førstemann som kommer dit om kvelden, har di sposi sjonsretten den følgende natt. Tidligere ble det konkurranse om de beste notvarpene. Da det begynte ~ nærme seg solnedgang, 'holdt fi skerne oppsikt med hverandre. Dette skjedde blant annet gjennom "skottgluggene" i buene. på hver side av døra i buene på Fiskevollen var det hugget små hull. jennom disse kunne fi skerne holde øye med hverandre. (1M5). Da det første notlaget skjøv ut båten, var de andre på plass umiddelbart. Det ble kapproing om de beste notvarpene. (1M3). Derfor ble det som regel benyttet båter.med to årepar på hvert av notvarpene st~r det en taustake. Den som først klarer å kaste tausula p$, taustaken, får varpet. Dette kan i llustreres gjennom en epi sode som fant sted rundt århundreski ftet. En informant kunne fortelje at "SØlensjØkongen" Reodor Vardenær kom. først ti l notvarpet Mefurua, men kastet bom ''i''

24 .'. 224 på taustaken. Haagen Olsen Nygard Nordset, kom i båt rett bak og kastet sin tausule over hodet på Vardenær. Han traff taustaken og fikk derved retten til notvarpet. (IM6)... 'l... Notfisket om sommer~n er sandbunn. I bunnen før helt inn~ foregår på steder hvor det,hovedsakelig tillegg er det så vidt dypt at nota ikke te:!-r ved land. Det er ikke påkrevd at 'nota følger sjøbunnen under hele notdraget Når fi sken trekker i'nn på de strandnære områdene om sommeren, går den helt opp i vannskorpen. Nottauet er nok til å holde fisken på plass inne notringen. (IMl). Da nota sjelden eller aldri setter seg fast, er det tilstrekkelig med to fiskere for hver not. Det er ikke behov for å ha en båt utenfor notringen som løser nota. i Foto 38. Tausuta pa taustaken i Langvika undep 8ommepfisket

25 225 Selve notkastet foregc!r ved at tausula på utrenningstauet først tres over taustaken Tauet er derved festet i land. Begge fiskerne er i båten under utroingen. Den ene ror, mens den andre setter nota. Nota ros ut i satt, gc!r den ene i en halvsirkel. Når den er land med innrenningstauet. Den andre ror til taustaken hvor han løfter av tausula Deretter begynner begge c! dra inn nota. Nottauene kveiles opp pc! tausula samtidig med at nota dras inn. sc! lenge sola er oppe, regnes det som umulig c! fc! fisk på not. Notfisket begynn~r derfor først etter at det er blitt mørkt, og ~c!går gjerne hele natten frem til soloppgang. Et lag skifter som regel varp etter et par notkast. Lagene kan fritt benytte hvilke de vil av ledige varp. Antallet notkast et lag gjennomfører i løpet aven natt, kan variere fra to til c!tte. Et enkelt notkast kan ta fra 20 minutter til en time. (IM6). Av de 98 notvarpene er 95 sc!kalte rette varp.:med dette menes.. at nota settes fra høy~e mot venstre. Stedene hvor nota ros ~t i motsatt retning, fra venstre mot høyre, kalles.bakvendtvarp. Det er kun tre bakvendtvarp, Mefurusand, Nordenfor Been og Ytre Hulvarpet (nr. 23, 74, 85, figur 18)..Ars.aken til at nota settes fra venstre mot høyre pc! disse tre notvarpene, er at en... : P.c! grunn av landingsforholdene pc! denne måten får dekket større deler av fiskeplassen. (IM5). Under sommerfisket var salting den vanligste konserveringsmetoden. Etter at fisken var sløyet, eller maget som det kalles i Rendalen, ble den først saltet ned i tønner. FØr veien ble anlagt inn til Fiskevollen, var hest og kløv det vanlige transportmidlet om sommeren. Derfor var det nødvendig å pakke om fisken i kløvlaster, før den ble fraktet ned til bygda. Fisken ble lagt over i såkalte fiskekister. Dette var trekasser uten lokk. Bunn ~g.. sider var festet sammen med bjørketeger~ (IM6). Sommerstid tok turen ned til bygda omkring 8 timer. For at fisken skulle holde seg under transporten, ble den pakket i never før den ble lagt i fiskekj.stene. Nevra forhindret at saltlaken rant av. Videre ble nevra bestandig fuktet på forhånd, da fisken på den måten holdt seg kjølig. (IM5). Enkelte fuktet i tillegg også selvefiskekistene. (IM6). Sl2Ilensjøflsket - 1 5

26 0/ Rundt kassene ble det ti l slutt slått en vidjespenning. Normalt ble det lagt tre kasser på.hver hest. Det ble festet en kasse på hver side av kløvsal~n,.jjlens. den si ste ble lagt' på toppen mellom de to andre. Hver fi skeki ste rommet omkring en kvart tønne med fisk (ca. 30 kg). En kløvlast utgjorde' ca. 90 kg. (1M5) Vedlikeholdsarbeid. Ved siden av selve fisket, hadde oppholdet på Fiskevollen under sommerfisket tidligere også en annen viktig funksjon. Vedlikehold og klargjøring av redskaper til høstfisket ble utført i denne tiden. Dette arbei.det besto i å bøte og barke nøter og garn. Videre ble båter tjærebredd, hvis dette var påkrevd. Reparasjon.og vedlikehold av ff skehusene ble også utført under sommeroppholdet. Vedlikeholdsarbeidet ble gjort på dagtid, mens notfi sket foregikk om natten. Kombinasjonen av fi ske og vedlikeholdsarbeid resulterte i.at intensiteten i fiske~ ikke alltid var.like høy. (1Ml). Til barking av fiskeredskapene ble det kokt en låg av bjørkebark. Barken ble hentet i skogen rundt Fi ske;vollen. Den ble flekket året før den skulle benyttes. Det var påkr~vd at barken var godt tørket før den ble brukt. Barklågen ble kokt i såkalte låggryter. Disse var vanlige ystepanpe~eller store kobberkjeler. Desto lenger en kokte barken, jo sterkere ble lagen. Barken ble i kke hakket opp før koking... Barkrullene bl e lagt i låggryta slik de var. Hvi s. barken ikke hadde vært ~okt' for lenge, ble rullene gjerne tatt opp igjen og tørket, for så å bli brukt på nytt ved en senere anlednlng. (1M5). Ved siden av at barkingen hadde. en impregnerende virkning, satte den også farge på fi skeredskapene. Uten ti lsetnings7'". stoffer i lågen fikk redskapene en brun farge. For å få sort farge ble det benytt"et bresse1 2 (1Ml). Enkelte anvendte også salt og rustent jern under barkingen for å få frem den sorte fargen. (1M6). Under barkingsprosessen lå redskapene i bløtt i lågen et døgn~ tid før den ble' kokt opp. (1Ml). Et barket garn hadde dobbelt så lang levetid som et ubarket. (1M5). Etter at

27 227 redskapene var ferdigbarket, ble de lagt over i en "lågnu". Dette er en uthult trestamme med form som et trau. Her fikk redskapene renne av seg, og lågen ble samlet i lågnua. Denne. ble så helt tilbake i låggryta og brukt på nytt. (ibid). så lenge det ble benyttet plantefiber i garn, ble disse alltid barket. Frem til 1920-årene var det også vanlig å barke hele nota. Dette var en meget arbeidskrevende prosess. Derfor sluttet fi skerne etter hvert å barke notp.olkene, og gikk over til kun å barke' kalven. De har fortsatt med å barke kalven for å gi den en farge som er mindre synlig i vannet. Fisken vil søke mot det mørke feltet i nota i et forsøk på å komme ut. Derv~d vil den samle seg i kalven. (IM5). arnfi sket. arnfisket om sommeren må ses i sammenheng med overgangen til kunstfibergarn, og er av den grunn et forholdsvis nytt fenomen. så lenge lin- og bomul-lsgarn var i bruk; ga garnfi sket minimal avkastning. på grunn av lysforholdene om sommeren,' var garnvev av plantefiber lett synlig i vannet og fisken ble skremt vekk. Kunstfibertråd er derimot gjennomskinnelig Qg mye tynnere, slik at den blir mindre synlig. FØrst etter at kunstfibergarn kom i vanlig bruk omkring 1960, fikk garnfisket om sommeren et større omfang. (1M3). Retten ti l å fi ske med garn om sommeren, fulgte,ti l å begynne med det tradisjonelle fordelingssystemet som fortsatt prakti"seres under høstfisket. Hellot,tene kunne fiske med garn årlig, halvlottene annethvert år O.s.v. I 1968 vedtok lotteierforeningen nye regler for garnfisket. på hver av de 20 lottene, kan det nå fi skes med innti l 1600 alen garn.. Det er kun hellottene som har anledning til å benytte full garnmengde. For mindre lotter reduseres garnmengden i forhold tillottandelens størrelse. Halvlottene kan benytte innti alen, kvartloftene 400 alen, mens 1/8-10tten~ bare kan fiske med 200 alen garn. (Vedlegg 4, 13). De nye bestemmelsene har åpnet for at samtlige lotteiere, uansett 10ttstjlSrrelse, kan delta i garnfisket hvert år.."ii"'

28 228 De nye bestemmelsene om garnmengder har resultert i Økt deltakelse under sommerfisket. Tidligere lå deltakerantallet på personer. I dag kan tallet på fi skere ofte komme opp i det dobbelte. (IM6). Deltakelse~ er størst i helgene. Endringen av reglene for garnfisket har ført til at utøvelsen har fått mer preg av å være en fritidsaktivitet. Ved siden av bestemmelsene om garnmengder, eksisterer det også andre begrensninger for garnfisket. på hver lott, eller lottandel, er det kun lov å benytte ~ båt under utøvelsen av fisket. Den enkelte lotteier har heller ikke anledning til å fiske med både not og garn samme døgn. I den perioden notfisket foregår, har not fortrinnsrett på fi skeplassene fremfor garn. (Vedlegg 4, $ 11, 15-19). Notfisket drives fortsatt innenfor den tradisjonelle sommerfiskeperioden, i siste halvdel av juni og første halvdel av juli. Tidspunktet bestemmes av lotteierforeningen. arn skal alltid settes langs bunnen. Bruk av flytegarn er forbudt. (Vedlegg 4, 15). Vanligvis blir garn satt på mellom fem og ti meters dyp. (Quenild 1986). arna settes ut i garn~enker.,lengden kan variere fra to til fem garn avhengig av fiskeplassene. arnfisket er ikke bundet til bestemte steder, men drives over store deler av sjøen. Den enkelte bestemmer selv hvor han vil fiske. Hver fisker disponerer sine garn slik at de dekker forskjellige fiskeplasser samtidig. arna settes om kvelden og blir tatt opp ved seks, sju tiden om morgenen. Utøvelsen av garnfisket er ikke avgrenset til den tidligere omtalte sommerfiskeperioden. Nå fiskes det jevnt med garn gjennom hele sommeren. Endringer i sommerfisket. Sommerfisket har siden århundreskiftet forandret karakter. Dette skyldes endringer i ressursgrunnlaget, bedret kommunikasjon, nye redskaper og forandringer i regelverket vedrørende deltakelsen i fisket. Opprinnelig var sommerfisket et rent notfiske etter røye. Utover i mellomkrigstiden Økte sikbestanden

29 229 og fortrengte gradvis røya fra de strandnære områdene "i SØlensjøen. Det er i denne sonen sommernotfi sket alltid har vært drevet. Fra å være et røyefi ske, har sommerfi sket i hovedsak blitt et sikfiske. FØr en fikk veiforbindelse mellom Fiskevollen og bygda omkring 1940, ble vedlikeholdet av redskapene til høstfisket utført om sommeren. Dette ble ansett som en minst like viktig de"! av arbeidet som selve fisket. Etter at veien kom, begynte fiskerne å frakte med seg redskapene ned ti l bygda om høsten.' Vedlikehold av fiskeredskaper ble heretter vinterarbeid rundt om på gårdsbrukene. Dette fø-rte ti l at arbeidspresset under sommerfisket ble betraktelig redusert. Derved ble det mulig å konsentrere seg om fisket i langt større grad enn tidligere. Veien resulterte i Økt aktivitet under sommerfisket. Ikke bare fordi det ble mulig å utføre vedlikeholdet av redskapene på en annen tid av året, men også på grunn av at atkomsten inn til SØlensjøen ble mye enklere. Antall deltakere Økte også etter at vei en ble bygd. (IM6). Etter at kunstfibergarn kom i bruk rundt 1960, har garnfisket fått en sentral plass. Fi sket med garn foregår utover hele sommeren, slik at sommerfisket er betraktelig forlenget i tid. Dette har vært en medvirkende årsak til at utbyttet fra garnfisket utgjør den betydeligste delen av samlet fangstkvantum om sommeren. Nye regler for deltakelse i både not- og garnfisket har resulte~t i at samtlige lotteiere nå kan delta årlig. Dette har ført til at deltakelsen i sommerfisket har steget. Endringene av regelverket må ses som et result"at av det store antall oppsplittede lotter. Utbyttet av sommerfisket. Det eksisterer ingen tilgjengelige.oppgaver over fangst- r..\.. kvantumet fra sommerfisket. Derfor er det umulig å operere med eksakte tall for å belegge den Økte avkastningen. FØr veien ble anlagt, mens sommerfisket var en forholdsvis kortvarig arbeids

30 .~ onn hvor det ble drevet fiske og utført vedlikeholdsarbeid, lå avkastningen vanligvis mellom 1/4-tØnne til en heltønne med fisk for hver deltaker. (IM6). Enkelte år kunne utbyttet også, '1... bli st~rre. En informant kunne fortelle om et eksepsjonelt tilfelle, hvor et notlag fikk en hel tønne med røye,på en natts notfiske. Tidligere gikk en stor del av fangstene fra sommerfisket til eget konsum, men noe ble også solgt. (ibid). Selv om deltakelsen i sommerfisket for enkelte nå har preg av å være fritidssyssel, er det fortsatt flere som utnytter fisket i kommersi eli sammenheng. Fangstene bli r nå vanligvi s omsatt i fersk tilstand inn~ på Fiskevollen. Avkastningen fra en natts garnfi ske bli r i turistsesongen som regel omsatt den følgende dag. Hvis det har vært godt notfiske, kan utbyttet bli større enn det som lar seg omsette på Fiskevollen. I slike tilfeller blir deler av fangsten gjerne omsatt gjennom,forretningene nede i bygda. (1Ml). Ut ifra fangststatistikken for årene , utgjorde de årlige røye'fangs:t;:ene under høstfi sket i gjennomsnitt 2100 kg. Det gjennomsnittlige fangstkvantum for sik var 7980 kg årlig. Selv om en del av siken fiskes på senhøsten, viser likevel tallene at sommerfisket har fått Økt betydning når det gjelder oppfisket kvantum. I antall kilo gir sommerfisket langt større utbytte enn høstfi sket. Dette understrekes også gjennom informantmaterialet. Den Økte avkastningen fra sommerfisket er et resultat av bedre og mer effektive redskaper,,økning i antall deltakere og sist, men ikke minst en stor sikbestand som gir grunnlag for intensivt fiske. 7.2 HØSTFISKET. RØyefisket om høsten drives som et kombinert not- og garnfiske. Lotteierne har alltid regnet høstfisket for å være den viktigste av sesongene i SØlensjØen. Dette fordi røye har vært,' og fortsatt, er, en etterspurt og 'lettomsettelig salgsvare. HØstfi sket tar,ti l samtidig med at røya trekker inn på gytegrunnene

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

I tillegg til Femund har Unsetgrenda også rettigheter i Kolafisket. (Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63). Elva Kola, også

I tillegg til Femund har Unsetgrenda også rettigheter i Kolafisket. (Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63). Elva Kola, også 51 I tillegg til Femund har Unsetgrenda også rettigheter i Kolafisket. (Herredsbeskrivelsen 1863, bn. 63). Elva Kola, også kalt Kora, heter i dag Tufsinga. Den renner gjennom Tufsingdalen fra SiksjØen

Detaljer

Suveren krokingsprosent

Suveren krokingsprosent L-rigg K ystfluer bundet på en enkeltkrok, typisk i str. 8 2, gir en veldig lav landingsrate uansett hvor skarpe de er og Jens hvilken produsent som har laget Bursell dem. Så enkelt kan det sies. Tekst

Detaljer

NB! Les bruksanvisningen nøye før stolen tas i bruk!

NB! Les bruksanvisningen nøye før stolen tas i bruk! NB! Les bruksanvisningen nøye før stolen tas i bruk! Arctic løftestoler er testet og godkjent i henhold til følgende krav og standarder: EN 12182 EN 1021-1 EN 13751 EN 1021-2 EN 1728 EN 1022 EN 60601-1

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Roknappen. Oslo, mars 2010. Tore Friis-Olsen Arne Andreassen Forbundet KYSTEN

Roknappen. Oslo, mars 2010. Tore Friis-Olsen Arne Andreassen Forbundet KYSTEN Roknappen Roknappen Forbundet KYSTEN har som mål at flest mulig oppdager gledene det er å ro tradisjonsbåter. I dette heftet har vi beskrevet noen enkle øvelser og nyttige råd som leder frem til en ferdighetsprøve

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003

TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr.10 2003 TOKTRAPPORT FRA HANESKJELLUNDERSØKELSER I YTRE TROMS 1. 2. JULI 2003 av Jan H. Sundet Havforskningsinstituttet, Tromsø SAMMENDRAG Deler av

Detaljer

"Tjærebrenning i Troms".

Tjærebrenning i Troms. "Tjærebrenning i Troms". "Det brennes ennå en del tjære omkring i landet, etter den gamle og velprøvde metoden. Her bringer "Skogeieren" en reportasje fra Dividalen i Troms. Jordskiftelandmåler Kristian

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

2818 13 jaktogfiske.net. Det meste av fisket er og vil alltid være et fiske for alle. Nederlenderen Eelco De Graaff står

2818 13 jaktogfiske.net. Det meste av fisket er og vil alltid være et fiske for alle. Nederlenderen Eelco De Graaff står Fiskekameratene fra Nederland mener harren er en fantastisk matfisk - så lenge den tilberedes fersk_ jakt u Fiske "". \'"'~ ~t. ' AV LARS REIT AN TEKST OG FOTO Nederlenderen Eelco De Graaff står med vann

Detaljer

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold...

Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert - Østfold... Østfold 20.10.2012 Klargjøres for slep: Hamen-kantring var kontrollert PÅ VEI BORT? 'Kantringen' det ble varslet om tirsdag denne uka, viste seg å være kontrollert. Det jobbes med å sveise på nye plater

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

DALE GARN NYHET! MOHAIRGARN - DALE PÅFUGL 274 MOHAIR UNGDOM DAME BARN 6-12 ÅR. www.dalegarn.no

DALE GARN NYHET! MOHAIRGARN - DALE PÅFUGL 274 MOHAIR UNGDOM DAME BARN 6-12 ÅR. www.dalegarn.no DALE GARN 274 MOHAIR UNGDOM DAME BARN 6-12 ÅR NYHET! MOHAIRGARN - DALE www.dalegarn.no Nr 274 MOHAIR Nytt mohairgarn fra Dale Garn Dale Påfugl Vi har gleden av å presentere en herlig ny mohairkvalitet

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt.

Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. STRIKKETIPS Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. For at plagget du strikker skal få riktige mål og fasong, er det viktig

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål

Forskrift om endring i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-55-2015 (J-40-2013 UTGÅR) Bergen, 17.03.2015 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om bruk av

Detaljer

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt

Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Okhaldhunga Times, Mai 2015. Nr 2 Jordskjelvnytt Kjære venner Her i Nepal er livet svært preget av jordskjelvet, og vi vil gi en liten oppdatering til alle dere som følger med: Fremdeles pågår nødhjelpsarbeidet

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Amandas julebamser. strikket og heklet

Amandas julebamser. strikket og heklet Amandas julebamser strikket og heklet Bamsen er en ekstra gave til de små som ligger inne på julaften, og deres foreldre. En fast tradisjon, som Amandaprosjektet vil levere til ALLE landets Nyfødtintensiver

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Viktig: Kontroller at setedybden, bredden, høyden og ryggen er god nok. Den totale vekten må ikke overstige maksimal arbeidsbelastning.

Viktig: Kontroller at setedybden, bredden, høyden og ryggen er god nok. Den totale vekten må ikke overstige maksimal arbeidsbelastning. Bruksanvisning Anbefalt bruk Montert på toalettet, med eller uten ryggstøtte Over toalettet Frittstående enhet og som en dusjstol Brukerstørrelse cm Small Large Høyde 76 127 122-183 Brukerens høyde: Velg

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

Strikke. No. 254. Adore 60% alpakka 40% akryl. Superwash Sport 100% ull. Silja 80% ull 20% nylon. «Lettstrikk» Dame & barn

Strikke. No. 254. Adore 60% alpakka 40% akryl. Superwash Sport 100% ull. Silja 80% ull 20% nylon. «Lettstrikk» Dame & barn Strikke No. 254 No. 254 «Lettstrikk» Dame & barn Adore 60% alpakka 40% akryl Superwash Sport 100% ull Silja 80% ull 20% nylon 254-1 Garnforbruk til størrelse 6 år: ca 8 nøster (Adore) Garnforbruk til

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!!

my baby carrier NORSK BRUKSANVISNING OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! my baby carrier BRUKSANVISNING NORSK Integrert nakkestøtte OBS! OPPBEVAR BRUKSANVISNINGEN FOR SENERE BEHOV!! Integrert bærestykkeforlenger... > ADVARSLER! ADVARSEL: Du kan miste likevekten på grunn av

Detaljer

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet

Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet NOTAT Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Versjon 18.01.2016 Kjell Nedreaas og Hans Hagen Stockhausen Havforskningsinstituttet 1 Vurdering av bestandssituasjonen for leppefisk Innledning For

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL

DNG C-2000h. Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL DNG C-2000h Juksamaskinen for fritidsfiskere BRUKERMANUAL Egenskaper: Tar liten plass og er lett i vekt. Lavt strømforbruk tross stor trekk kraft. Brukervennlig, robust og driftsikker. Tre funksjoner i

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Diagrammer til dame- og pikeoppskriftene:

STRIKKEFASTHET. Diagrammer til dame- og pikeoppskriftene: 233 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit DAG 1 (1. desember) (...) Klokka er nå 15.55. Toget de har billetter til går klokka 19.30. Kampstart er klokka 1700. For å være ute i god tid til å få billetter,

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet

oppgaver fra abels hjørne i dagbladet oppgaver fra abels hjørne i dagbladet sett 4 dag 1 1. Hvor mange av de ett hundre første positive heltallene, 1, 2, 3,, 99, 100, er delelig med 2, 3, 4 og 5? A)0 B) 1 C) 2 D) 3 E) 4 2. Ett tusen terninger

Detaljer

Sikring og transport av pasient

Sikring og transport av pasient Sikring og transport av pasient Vår oppgave er å hindre og lindre nød. Våre aktiviteter skal være sikre, nøyaktige og effektive. Transport av pasient må derfor foregå så skånsomt som mulig uten at dette

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Rotorspreder INSTALLASJONSMANUAL. 1 30.07.13 EBL IL Rev Date Issued Issued by Approved by. Document no.: 10000559 Project no.:

Rotorspreder INSTALLASJONSMANUAL. 1 30.07.13 EBL IL Rev Date Issued Issued by Approved by. Document no.: 10000559 Project no.: INSTALLASJONSMANUAL Rotorspreder 1 30.07.13 EBL IL Rev Date Issued Issued by Approved by Document no.: 10000559 Project no.: Side 1 av 12 Informasjonen i dette dokumentet kan forandres uten påminnelser.

Detaljer

Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016

Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016 Månedsbrev fra Ekornstubben Februar 2016 Datoer å huske på i februar: 7.2: Thea Emilie blir tre år!! 9.2: De eldste barna på teater i barnehagen. Vinterferie for skolen i uke 9, si fra om dere tar noen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman

Karin Fossum. Jeg kan se i mørket. roman Karin Fossum Jeg kan se i mørket roman CAPPELEN DAMM AS 2011 ISBN 978-82-02-34986-8 ISBN 978-82-525-7775-4 (Bokklubben) 1. utgave, 1. opplag 2011 Omslagsdesign: Juve Design Sats: Type-it AS Trykk og innbinding:

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Instruksjonsbok for 3-bladet Max-Prop

Instruksjonsbok for 3-bladet Max-Prop Instruksjonsbok for 3-bladet Max-Prop 1. Justering av stigning Stignings diagram (fig 1) viser overgang fra grader til tommer for de forskjellige propell diametre. (1 tomme = 25,4mm) Propellens diameter

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag.

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. 290 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

HAUGALeNDINGEN 2009 2010

HAUGALeNDINGEN 2009 2010 HAUGALeNDINGEN 2009 2010 Etter å ha bygd 160 båter, gikk Ole Olsen over til å bygge modellbåter. 8 Båtbygger Ole T. Olsen Lodvar P. Hesseberg En særegen person i Haugesund som jeg hadde lagt merke til,

Detaljer

Drammenselva-Kultivering

Drammenselva-Kultivering Drammenselva-Kultivering Pål Andersen, 2004 Når det skrives 150 år med organisert kultivering, så er det en elv i særklasse som beviser at det nytter, Drammenselva. Drammenselva var en gigant av en lakseelv

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Sportsfiske i Søndre Salen

Sportsfiske i Søndre Salen Overnattingsmuligheter Sportsfiskeområdet Søndre Salen ligger forholdsvis nært Saksen Gård og Hende Gård som begge leies ut på ukebasis til familier og vennegjenger. Begge gårdene tilbyr god standard hva

Detaljer

206-1 Silja Superwash. Afrodite. Ullteppegarn. 100% Ull

206-1 Silja Superwash. Afrodite. Ullteppegarn. 100% Ull Lue DesignNo. 206 206-1 Silja Superwash Afrodite Vestlandsgarn 100% ren ny ull Ullteppegarn 100% Ull Superwash Sport 100% superwash ull Kjære kunde Mormors luer til glede for hele landet! Fiskelykke Kristen

Detaljer

91241 SOFT COTTON M E H G D I L E A N J K C F B

91241 SOFT COTTON M E H G D I L E A N J K C F B 91241 SOFT COTTON M E H G I D L E A N J K C F B Versjon 1 91241 BAKVERK GARNKVALITET Soft Cotton (100 % Bomull. Nøste ca. 50 g = 80 m) GARNALTERNATIV Super Soft Cotton STØRRELSE PRINSESSEKAKE Høyde: Ca.

Detaljer

Newton Camp modul 1004 "Skogens Tusenfryd"

Newton Camp modul 1004 Skogens Tusenfryd Newton Camp modul 1004 "Skogens Tusenfryd" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Opplev hvor morsomt man kan ha det i skogen! Hvordan kan vi bruke naturressurser for å konstruere et Tusenfryd i skogen?

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN

MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING TERMPORTEN MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne porten på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten til

Detaljer

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016

Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Rapport om nesten-ulykke snøskred ved Rundfjellet på Breivikeidet, Tromsø kommune 24.01.2016 Ulykkesoppsummering Nesten- ulykken skjedde like ved Litleskarvatnet; se Fig.1 og Fig. 2 under. Stedet er merket

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede kunngjorde en felles anskaffelse av trygghetsalarmer og nøkkelbokser. Det var ikke åpnet for å inngi deltilbud. Klagenemnda fant at en felles anskaffelsesprosess

Detaljer

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne

NIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne NIDELVA En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler Foto: Robert Rønne Stein Kleveland Februar 06 Nidelva Nidelva er en godt kjent lakse elv. Ovenfor Nedre Leirfoss finner vi fiskeartene Ørret, Røye

Detaljer

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD.

FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I FISKEVERNSONEN VED SVALBARD. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-90-95 (J-16-95 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00-Telefax: 55 23 80 90-Telex 42151 Bergen, 27.6.1995 TK/BJ FORSKRIIT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 5-2015 Tokt med FF Sjarmør 12 17 februar 2015: Tester av beste praksis for slipping fra not, ny Av Jostein Saltskår, Aud Vold, Olafur Ingolfsson og Bjørn Totland April 2015

Detaljer

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012

Innebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012 Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7

Detaljer

Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003.

Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003. Resultat fra undersøkelsen: Bedre hjortejakt 2003. Skytternes alder. Jegernes alder. Jegerne var mellom 16 og 83 år Gjennomsnittalder: 45 år. 50% av jegerne er mellom 35 og 55 år 21 av 2957 skudd ble løst

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. Garnforbruk: Genser og hårbånd: (200) 200 (250) g Sko: 50 g

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. Garnforbruk: Genser og hårbånd: (200) 200 (250) g Sko: 50 g 229 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag.

STRIKKEFASTHET. Pinnenr i oppskriften er kun et forslag. 297 Les alltid gjennom oppskriften før du begynner å strikke, for å få en generell forståelse av fremgangsmåten som er brukt. Kun Dale Garn skal brukes til Dale Garns design. Designene er utviklet spesielt

Detaljer

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 17-2011 Testing av dynamiske egenskaper til pelagiske tråldører med luker over og under tauebrakett som kan åpnes gradvis hver for seg Av John Willy Valdemarsen, Jan Tore

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 31.05.2016 Ref. nr.: 15/23554 Saksbehandler: Hallvar Hyldbakk VEDTAK NR 54/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Oppstarten og den første tiden

Oppstarten og den første tiden Oppstarten og den første tiden Sverre L. Sivertsen Siden Lukeenga Aerodrom fyller 20 år i år kan det være interessant å se tilbake på hva som forgikk i oppstarten og i den første tiden. Med støtte i hukommelse,

Detaljer

M E X I C O TARPON FISKE

M E X I C O TARPON FISKE TARPON FISKE M E X I C O HOLBOX La oss gjøre det klart med en gang - dette er turen for de som kun er ute etter tarpon stor tarpon! Hele turen dreier seg om tarpon, og bortsett fra noe snook, snappere

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Merethe Lindstrøm Arkitekt. Noveller

Merethe Lindstrøm Arkitekt. Noveller Merethe Lindstrøm Arkitekt Noveller Om forfatteren: Merethe Lindstrøm (f. 1963) har siden debuten i 1983 gitt ut mange kritikerroste romaner og novellesamlinger. Hun har fått Doblougprisen 2008 og Amalie

Detaljer

September og høsten er her med bær, sopp og en fargerik fauna. Selv om vi går inn i en årstid med kaldere temperaturer kan vi se tilbake på August

September og høsten er her med bær, sopp og en fargerik fauna. Selv om vi går inn i en årstid med kaldere temperaturer kan vi se tilbake på August September og høsten er her med bær, sopp og en fargerik fauna. Selv om vi går inn i en årstid med kaldere temperaturer kan vi se tilbake på August med varmt vær aktiviteter som passer til. Vi har jobbet

Detaljer

KNOPER OG STIKK. Neville Olliffe Madeleine Rowles-Olliffe CAMPING KLATRING FISKE SEILING SPEIDERAKTIVITET

KNOPER OG STIKK. Neville Olliffe Madeleine Rowles-Olliffe CAMPING KLATRING FISKE SEILING SPEIDERAKTIVITET CAMPING KLATRING FISKE SEILING SPEIDERAKTIVITET KNOPER En trinnvis veiledning til knytting av den perfekte knuten til enhver anledning OG STIKK Neville Olliffe Madeleine Rowles-Olliffe W e l d o n O w

Detaljer

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig. Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme

Detaljer

Bali redskapsbod 1,0+W 28 mm

Bali redskapsbod 1,0+W 28 mm Bali redskapsbod 1,0+W 28 mm Organisering av byggingsarbeidet Ved å anskaffe en av våre redskapsboder har du nå blitt byggmester. Vi vil nå fortelle deg steg for steg hvordan du skal føre opp boden. Innen

Detaljer

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna

Dato År 11.01. 1977 ) Bergdistrikt I 50 000 kartblad I: 250 000 kartblad 13311. Råna 51 Bergvesenet ti Postboks3021 N-744I Trondheim Bergvesenetrapport nr 6440 Rapportarkivet Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Nordlandske Ekstern rapport

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK

FAKTA BJØRN-SAUPROSJEKTET I HEDMARK 4/95 Bjørn 18-04-95 10:21 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca.

Detaljer

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 237066 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. E06C 1/12 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert 14.02.24 (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets

Detaljer

Viking Baby Ull 1006-1

Viking Baby Ull 1006-1 Viking Baby Ull 1006-1 Jakke, bukse, lue og sokker Størrelser: 0/3 6 9 mnd Overvidde: ca. 53 57 62cm Hel lengde: ca. 25 27 29 cm Ermelengde: ca 17 20 23 cm GARNALTERNATIV: Viking Baby Ull (100% merino

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet

Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet Nr. 13 2016 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Nettløsninger foran og bak Deep Vision systemet av John Willy Valdemarsen, Shale Rosen, Asbjørn Aasen og Jan

Detaljer

Viking Bjørk. Strand-dress 1409-1A

Viking Bjørk. Strand-dress 1409-1A Strand-dress 1409-1A Størrelse-1-3-6-9-12mnd-2år Overvidde-40-43-47-51-55-60cm Hel lengde-40-43-46-49-52-55cm Benlengde-5-6-7-8-9-10cm GARNALTERNATIV: (90 % bomull, 10% merino ull), Viking Alpaca Silk

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer