Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde Eide. God kommunikasjon. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde Eide. God kommunikasjon. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål"

Transkript

1 Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde ide God kommunikasjon Vg2 helsearbeiderfag Bokmål 1

2 Til deg som skal bruke boka! God kommunikasjon er en av fire bøker som sammen dekker programområdet for Vg2 helsearbeiderfag. Bøkene i serien er God helse 1 God helse 2 God kommunikasjon God yrkesutøvelse God kommunikasjon dekker programfaget kommunikasjon og samhandling. I starten av boka finner du læreplanen for Vg2 helsearbeiderfag, og strukturen i boka følger kompetansemålene. Boka kan også brukes som oppslagsverk og støtte til Vg3 (opplæring i bedrift). Hvert kapittel starter med kompetansemål fra læreplanen og praktiske eksempler fra yrkeslivet. Gjennom kapitlet bruker vi eksempler for å belyse fagstoffet. Teksten brytes også med små «nøstespørsmål» som skal få deg til å reflektere over det du leser. Vanskelige ord forklares underveis i teksten. Du finner også en alfabetisk oversikt over disse ordene bak i boka. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 ISBN: Redaktører: Kari Raustøl / Ida Vibeke Knudsen Bilderedaktør: Kari Anne Hoen Design: Hild Mowinckel Layout: Morten Ravnbø Sætren Omslagsdesign: Hild Mowinckel Omslagsbilde: Printed in Norway by PDC Tangen 2007 Illustratør: Anne Langdalen Øvrige illustrasjoner: Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Henvendelser om denne boka rettes til Gyldendal Undervisning Postboks 6860 St. Olavs plass 0130 Oslo Hvert kapittel avsluttes med hovedpunkter, som gir en kort oppsummering av det viktigste stoffet Kan jeg?-oppgaver, som er korte faktaspørsmål som du kan finne svar på i teksten større oppgaver, som har forskjellig omfang og vanskelighetsgrad, og som utfordrer og trener deg i basisferdighetene Helt til slutt i hvert kapittel oppfordrer vi deg til å søke etter mer informasjon på Internett og gir deg noen søkeord du kan bruke. Vi oppfordrer deg også til å lage din egen ordbok der du forklarer de ordene som du synes er vanskelige i dette kapitlet. Til denne boka har vi hatt flere gode hjelpere. Spesielt vil vi nevne musiker og kulturarbeider Anders Rogg, førstelektor Rolf Thorsen, førstelektor Geir Winje og ansatte og beboere på Rolvsrudhjemmet, der mange av fotoene er tatt. Vi ønsker deg lykke til med opplæringen i et spennende og utfordrende yrke! Juni post: Sandnessjøen Trude Jægtvik Moss Stein Kåre Ulvestad Oslo Hilde ide Tønsberg Agnes Brønstad 2 3

3 KAPITTL 1 Temperaturregulering Innhold PROGRAMOMRÅD FOR HLSARBIDRFAG LÆRPLAN I FLLS PROGRAMFAG VG2 Til deg som skal bruke boka! Læreplan med målkart KAPITTL 1 Samspill mellom medmennesker Hva gjør et medmenneske? Å bli sett og ivaretatt Å fremme god livskvalitet Forhold til andre mennesker relasjoner.. 14 Å være profesjonell Snakke med og ikke mot KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid Respekt Toleranse Kultur, tradisjon, livssyn og sosial status Syn på kropp Syn på sykdom Språk og symboler KAPITTL 3 mpati Hva er empati? Å møte pasienten Hva uttrykker kroppen din? Kroppens sårbarhet Persepsjon Aktiv lytting Vi er ulike KAPITTL 4 t godt terapeutisk miljø Hva er et terapeutisk miljø? Rommet de store og de små tingene Å møte ham der han er Atmosfæren Kriser og sorg Forsvarsmekanismer Lidelse, mening og håp KAPITTL 5 Å kommunisere med ulike mennesker i ulike situasjoner Kommunikasjonens formål Kommunikasjon med mennesker med ulike forutsetninger Kommunikasjon ved sorg og kriser KAPITTL 6 Å kartlegge behov observasjon og rapport Grunnleggende behov Behov og helse Individuelle behov Observasjon Rapportering og dokumentasjon KAPITTL 7 Helsefagarbeideren talerør for pasient og bruker Helsefagarbeiderens rolle Talerør for pasienten eller brukeren Ivaretakelse av pasientens verdighet Ivaretakelse av taushetsplikten Andre talerør for pasienten KAPITTL 8 Personvern og taushetsplikt Personvern Taushetsplikt KAPITTL 9 Veiledning Hva er veiledning? Gjennomføring av veiledning Å refl ektere Å gi veiledning Å motta veiledning KAPITTL 10 Konfl ikthåndtering Hva er en konfl ikt? Hvorfor er det viktig med konfl ikthåndtering? Strategier for konfl ikthåndtering Når det virkelig skjærer seg Oppgaver for Vg Litteraturliste Ordforklaringer Stikkord Gjelder fra 1. august Formål Helsearbeiderfaget skal medvirke til å dekke behovet for kompetente helsefagarbeidere som kan møte pasienter, brukere og pårørende på profesjonell måte, og bidra til at samfunnets behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt både i kommunal helse- og sosialtjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Programfagene skal bidra til å utdanne helsefagarbeidere som samarbeider med andre yrkesgrupper, fremmer trivsel, fysisk og psykisk helse og ivaretar brukermedvirkning og pasientrettigheter. Gjennom helsefremmende arbeid skal helsefagarbeideren forebygge isolasjon og legge til rette for et mer aktivt liv. Opplæringen i faget skal utvikle evne til å møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn i ulike livssituasjoner og med ulik evne og mulighet for kommunikasjon. Videre skal opplæringen bidra til å gjøre helsefagarbeideren skikket til å observere og bruke kunnskap om ulike sykdommer, skader og lidelser, og til å iverksette forebyggende eller behandlende tiltak innen eget ansvars- og kompetanseområde. Opplæringen skal bidra til å utvikle profesjonelle yrkesutøvere med empati og evne til samspill med mennesker med ulike hjelpebehov. Programfagene skal utvikle helsefagarbeidere som kan delta aktivt i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Programfagene utgjør en helhet, og opplæringen skal være tverrfaglig og praksisnær. I opplæringen skal det legges til rette for varierte arbeidsoppgaver som kan bidra til å fremme kreativitet og helhetlig kompetanse som er anvendelig i helse- og sosialsektoren. Beskrivelse av programfagene Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid dreier seg om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold betyr for å forebygge sykdom og fremme helse. Faget handler om profesjonell helsehjelp, pleie, omsorg og aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet. I faget inngår også grunnleggende sykepleie, praktiske hygienetiltak og forebygging av smitte. Programfaget dreier seg om sammenhengen mellom kroppens oppbygning, funksjoner og sykdomslæren. Helse, miljø og sikkerhet og forebygging av belastningslidelser og førstehjelp inngår. 4 5

4 Kommunikasjon og samhandling Kommunikasjon og samhandling dreier seg om hva dette betyr for mennesker med ulike behov for helse- eller sosialhjelp. mpati, respekt og toleranse som grunnleggende verdier for den enkeltes selvfølelse og integritet står sentralt. I faget inngår også ulike kommunikasjonsteknikker og konflikthåndtering. Objektiv observasjon, korrekt tilbakemelding og relevant regelverk om taushetsplikt og personvern inngår. Yrkesutøvelse Yrkesutøvelse dreier seg om hvordan et helhetlig menneskesyn kan ivaretas. Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid inngår i faget. Det handler videre om relevant regelverk og yrkesetiske retningslinjer. Helsefagarbeiderens rolle og ansvar i samarbeid med andre yrkesgrupper står sentralt. Programfaget handler om ulike planer som brukes i helse- og sosialsektoren, dokumentasjon og gjennomføring av helse-, omsorgs- og sosialtiltak. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I helsearbeiderfaget forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i helsearbeiderfaget innebærer å rapportere og informere andre på korrekt og hensiktsmessig måte. Det vil også si å kunne fylle ut skjemaer og utarbeide planer. Videre innebærer det å kunne kommunisere og legge til rette for dialog i møte med pasienter, brukere, pårørende og kollegaer. Å kunne lese i helsearbeiderfaget innebærer å forstå innholdet i ulike tekster og skjemaer, pasientdokumenter og planer, statistikk og relevant regelverk. Å kunne lese innebærer også å kunne forstå og sette seg inn i faglitteratur for å holde seg faglig oppdatert. Å kunne regne i helsearbeiderfaget innebærer å beregne og vurdere kostnader knyttet til ulike aktiviteter i boliger og institusjoner. Tallforståelse innebærer også å kunne vurdere mengde, mål og vekt i måltider. Å kunne bruke digitale verktøy i helsearbeiderfaget innebærer å utveksle dokumentasjon og informasjon i faglig arbeid. Det vil si å kunne kommunisere med andre og utføre kontortekniske rutiner. Kompetansemål tter Vg2 Helsefremmende arbeid Mål med opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse og hvordan fysisk aktivitet kan bidra til å forebygge de vanligste livsstilssykdommene gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet for ulike brukere ut fra funksjonsnivå, alder og behov, og i tråd med norske anbefalinger for ernæring lage trygge og sunne måltider for ulike brukere i tråd med norske anbefalinger om ernæring gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallsstoffer og allergier, og foreslå tiltak gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie drøfte betydningen av god hygiene for å forebygge sykdom og hindre smitte i og utenfor institusjon i tråd med gjeldende regelverk beskrive tilbud frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner gir i nærmiljøet, og drøfte deres betydning for sosiale nettverk og forebygging av isolasjon drøfte sammenhengen mellom levekår og livskvalitet forklare hva habilitering og rehabilitering er, og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak demonstrere hjelpemidler som bidrar til selvstendighet og opprettholder funksjoner i dagliglivet, og beskrive søknadsprosedyrer for brukere gjøre rede for tiltak som forebygger ulykker og brann i hjemmet og på institusjoner demonstrere førstehjelp som er relevant for helsefagarbeideren gjøre rede for de mest brukte legemidlene og forklare virkninger og bivirkninger gjøre rede for hvordan helse, miljø og sikkerhet er organisert, og beskrive helsefagarbeiderens rolle i arbeidet for å ivareta fysisk og psykisk helse 6 7

5 Kapittel Kommunikasjon og samhandling Mål med opplæringen er at eleven skal kunne 1 drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill mellom mennesker kan fremmes 2 drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner, livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å fremme fysisk og psykisk helse 3 drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale problemer og fremme psykisk og somatisk helse gjøre rede for relevant regelverk i helse- og sosialsektoren og gi eksempler på hvordan regelverket skal sikre befolkningen rett til et helhetlig helse- og sosialtilbud, herunder individuell plan forklare hva yrkesetikk er, og diskutere dette i forhold til relevant regelverk innenfor helsesektoren og internasjonale menneskerettigheter diskutere betydningen av internkontroll i pleie- og omsorgstjenesten og egen rolle i dette arbeidet gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av medikamenter og helsefagarbeiderens ansvar og rolle i forbindelse med dette forklare prinsippene for universell utforming gjøre rede for og anvende ergonomiske prinsipper i yrkesutøvelsen 4 gjøre rede for hva et terapeutisk miljø er, og foreslå virkemidler som kan fremme godt terapeutisk miljø 5 drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit 6 forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet 7 drøfte helsefagarbeiderens rolle som talerør for pasient og bruker 8 gjøre rede for regelverk om taushetsplikt og personvern i helse- og sosialsektoren 9 drøfte veilederrollen og hva det betyr å kunne motta veiledning 10 drøfte ulike strategier for konfl ikthåndtering og prøve noen strategier i praksis Yrkesutøvelse Mål med opplæringen er at eleven skal kunne drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren gjøre rede for gjeldende regelverk om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten og drøfte hva faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp innebærer diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med drøfte hva brukermedvirkning innebærer gjøre rede for ulike tiltaks-, pleie- og omsorgsplaner som brukes i pleie- og omsorgstjenesten, og lage egne forslag til planer 8 9

6 Kapittel 1 Samspill mellom medmennesker FRA LÆRPLANN Mål med opplæringen er at eleven skal kunne drøfte hva det vil si å være medmenneske, og hvordan samspill mellom mennesker kan fremmes Fred Karlsen er 76 år og har vært på sykehjemmet et halvt år. Han har hjerteproblemer og har hatt sukkersyke siden han var ung. Han har et stygt leggsår som ikke blir bedre, selv om det stelles daglig. De to siste ukene har han vært sengeliggende med influensa og høy feber, og han har hatt mye smerter i kroppen. Blodsukkeret hans er altfor høyt, og i det siste har han hatt veldig dårlig matlyst. Før han ble syk, pleide Karlsen å stelle seg selv. Han målte blodsukker og satte insulin, og fikk bare hjelp til å stelle beinet. De siste to ukene har han måttet få fullt stell, hjelp for å få i seg nok mat og hjelp til å måle blodsukker og sette insulin. Dere på sykehjemmet skal måle blodsukkeret hans daglig det har nemlig hendt at han har fått føling i løpet av dagen. Nå er Karlsen ordentlig lei, og ganske 10 11

7 KAPITTL 1 Samspill mellom medmennesker KAPITTL 1 Samspill mellom medmennesker oppgitt og sur når dere skal i gang med morgenstellet. Det står også i rapporten at Karlsen måtte få litt sukker et par ganger siste døgnet. Her er en bit av samtalen din med Karlsen da du kom for å stelle såret på leggen hans. Karlsen: Kommer du nå igjen! Ha deg ut, nå orker jeg ikke mer av dette. La meg være i fred i dag. Du: Ja, men vi må jo skifte på såret ditt. Det var ikke særlig pent i går. Karlsen: Jeg orker ikke, vi skiftet jo på det i går! Det kan da ikke være nødvendig med alt dette maset. O Hvem er det lettest å hjelpe? Hun som er sint og motvillig til å få hjelp, eller hun som passivt tar imot hjelp? relasjon = forhold til andre mennesker, å stå i forbindelse med en annen For en som har vært vant til å klare seg selv, kan det oppleves ganske frustrerende å bli avhengig av hjelp. Noen vil føle seg ydmyket og være sint og motvillig, slik Karlsen i eksemplet. Andre vil kanskje passivt ta imot hjelp og uttrykke sterk takknemlighet, kanskje nesten litt overdrevet. Å fremme god livskvalitet Å være glad er en god følelse. Det er også godt å være sammen med andre som er glade, og dersom vi selv er glade, er det lettere å være sammen med andre. Vi snakker om livskvalitet som er nært knyttet sammen med det å føle velvære og mening med livet. Vi kan også kalle det livslyst, livsglede, tilfredshet og lykke. Hvordan tror du det går videre? Hvordan tror du helsefagarbeideren som skal hjelpe Karlsen, har det? Hva gjør et medmenneske? Vi trenger andre mennesker for å trives og ha det godt. Vi trenger å bli sett av andre. Det regnes som et av de grunnleggende behovene vi mennesker har behovet for sosial kontakt. Når man er hjelptrengende og ikke kan klare seg selv, for eksempel barn, syke, mennesker med funksjonshemning eller eldre, vil man også være avhengig av andre for å få dekket dette grunnleggende behovet. n av dine oppgaver som helsefagarbeider er å hjelpe andre til å trives og til å ha det så godt som mulig i den situasjonen de er i. Hva forstår du med begrepet det gode liv? Hva er livskvalitet for deg? De som er fornøyd med livet sitt, og som har høy livskvalitet, opplever ofte: at de er fornøyde med seg selv at de har gode relasjoner til andre personer, det vil si at de har venner som de setter pris på, og som de liker å være sammen med (det behøver ikke være mer enn én) at de har noe meningsfylt å holde på med at de generelt er glade Når vi er syke, vil vi ofte oppleve at vi er lei og oppgitte av livet. Vi er rett og slett ikke så fornøyde med livet. n av oppgavene du har som helsefagarbeider, er å bidra til at den eller dem du hjelper, får så god livskvalitet som mulig, selv om de er syke eller har andre begrensninger. Å bli sett og ivaretatt For mange eldre er ensomhet ofte et stort problem. Vi har behov for å bli ivaretatt når vi ikke klarer det selv. Hvis ingen gir tilbakemelding på at vi er verdt noe som person, og hvis vi ikke blir sett når vi trenger hjelp, vil de fleste utvikle en passiv og hjelpeløs holdning. Hvordan tror du livskvaliteten til Fred Karlsen er? Hva må du vite mer om for å kunne si om Karlsen har en god, middels eller dårlig livskvalitet? Det er flere positive følelser som hører med til det å ha god livskvalitet. Det å være interessert, for eksempel å følge med på det som skjer i verden, eller være interessert i arbeidet eller hobbyen man har, gir ofte en god følelse. Har du en venn eller kjæreste som du er glad i, føler du antakelig ømhet og hengivenhet overfor den personen. Det er en følelse som er god å kjenne på, og som gjør at du føler at du har tilhørighet og hører sammen med en annen. Det er også en følelse som gir deg lyst til å gjøre gode ting, slik at den andre blir glad og fornøyd. Vi har stadig behov for å få bekreftet at en relasjon er god, og da må vi arbeide aktivt for det. Vi sier ofte pene ting til hverandre og viser at vi bryr oss om hverandre. n av dine oppgaver som helsefagarbeider er å se og anerkjenne de personene du hjelper. Her er noen enkle tips i hverdagen som gjør at menneskene rundt deg vil føle seg sett: Du kan si hei og nikke når du går forbi. Du kan stryke forsiktig på armen eller klappe på skulderen. Du kan sette deg ned og slå av en prat. Du kan sette en blomst på bordet. Du kan sette på litt musikk. Både interesse og hengivenhet er positive følelser som vi opplever når vi har god livskvalitet

8 KAPITTL 1 Samspill mellom medmennesker KAPITTL 1 Samspill mellom medmennesker Forhold til andre mennesker relasjoner Vi trenger andre mennesker å være sammen med og å være glad i, enten som venn eller som kjæreste. Har vi ikke det, vil vi lett føle oss ensomme. Dette forholdet til andre kaller vi å ha en relasjon. n relasjon er ikke noe vi har for alltid, men vi må stadig bruke tid og energi på å vedlikeholde relasjonen. Men det er vanlig å endre eller bytte relasjoner. Vi får for eksempel nye relasjoner når vi kommer ut i jobb, eller når vi får barn. og omsorg, eller som er syke, har jobbet og betalt for seg gjennom sykepengeordninger og trygdeordninger. Du må gjøre en god jobb slik at både du selv, dem du hjelper og arbeidsgiveren din blir fornøyde. Kravene som stilles til deg, står i de yrkesetiske retningslinjene for helsearbeidere. (Se i boka God yrkesutøvelse.) Å skille mitt og ditt Når du er på jobb, har du en profesjonell rolle. Dem du hjelper, har forventninger til deg. Den relasjonen du har med brukere og pasienter er en annen en den du har med vennene dine. Når to venner snakker sammen, er det vanlig at først forteller den ene noe, og så forteller den andre noe: Har du fått noen nye relasjoner det siste året? Hvordan? Tenk igjennom hvem du har som dine venner. Har du hatt vennskap som har gått over? Hvorfor sluttet dere å være venner? Vennskap og kjærlighet Vi trenger venner og kjærlighet. Det betyr også at andre trenger vårt vennskap og vår kjærlighet. Det er flere former for vennskap. Noen er venner fordi de har fulgt hverandre gjennom mange år og har felles opplevelser. Kanskje har du noen gode venninner som du ofte går på kafé sammen med, eller dere møtes hjemme hos en av dere for å prate? Man kan også være venner fordi man gjør noe sammen. Har du holdt på med en sport eller hatt en hobby, kan du få gode venner i det miljøet. Men hvis du for eksempel slutter med håndball, er det ikke sikkert at du vil være like mye sammen med dem du trente med. Det var interessen for håndball som holdt dere sammen. Når vi blir gamle, vil vi oppleve at venner dør. Mange opplever også at ektefellen dør. Det er ikke så lett å finne nye venner. Noen eldre er heldige og har barn og barnebarn som er til glede og støtte i livet, mens andre har ikke så mye kontakt med familien. n av oppgavene dine som helsefagarbeider er å være et medmenneske. Kanskje er du en av de få personer den du pleier, har å være sammen med? I tillegg til å yte sykepleie er det viktig at du bruker anledningen til å gjøre det trivelig og hyggelig for personen du pleier, så lenge dere er sammen. Å være profesjonell Å være profesjonell betyr blant annet å være dyktig i et yrke eller en jobb. Du vet hva jobben din innebærer, og du følger visse standarder for hvordan du gjør den. Du kan begrunne det du gjør, faglig. Trine: Hei, jeg hadde det så gøy på lørdag, først så møttes vi hos Anne, og satt der og pratet og koste oss før vi dro til Anders der var det så kult. Og der traff jeg Christian, han er jo bare så kjekk Lise: Jeg hadde den kjedelige kvelden. Vi dro til byen, og så slapp vi ikke inn noe sted vi bare gikk rundt, og så dro vi tidlig hjem med taxi Her er et eksempel på hvordan to personer deler sin lille fortelling om hvordan de opplevde lørdagskvelden. Når du snakker med brukere og pasienter som har hatt en ubehagelig opplevelse, eller som er lei seg for et eller annet, er det ikke meningen at du skal fortelle om en gang du opplevde noe ubehagelig, eller en gang du var lei deg. La oss tenke oss at Trine og Lise ikke er to venninner, men at Lise har store psykiske problemer og har hatt problemer med rusmisbruk. Hun er 19 år og bor i en bolig der Trine er helsefagarbeider. Det er mandag formiddag, og Trine ringer på hos Lise for å høre hvordan hun har det. Når du kommer ut i jobb etter ferdig utdanning, tjener du penger for å hjelpe andre. Det betyr at du har et ansvar for å gi noe. Mennesker som trenger hjelp 14 15

9 KAPITTL 1 Samspill mellom medmennesker KAPITTL 1 Samspill mellom medmennesker Trine: Hei! Hvordan går det med deg? Lise: Hei, det går bra litt trett, men Trine: Har du gjort noe hyggelig i helgen da? Lise: Jeg hadde det så gøy på lørdag, først så møttes vi hos Anne, og satt der og pratet og koste oss før vi dro til Anders der var det så kult. Og der traff jeg Christian, han er jo bare så kjekk Trine: Så du var ute på byen og traff en kjekk gutt på lørdag? Lise: Ja, jeg drakk bare cola light, men det var ganske gøy Trine: Så fi nt da at du klarte det! Her ser vi et eksempel der Trine holder seg til den fortellingen som Lise forteller, og spør mer om hvordan Lise hadde det. Trine forteller ikke noe om hva hun selv gjorde på lørdag. Hun er opptatt av å tenke på Lise og det som er Lises utfordringer i dagliglivet, og styrer samtalen mot det hun vet Lise strever med. Lise har misbrukt rusmidler, og hvis hun går ut med venner, er det veldig lett for henne «å havne på kjøret» igjen. Så når Lise svarer Trine, så vet hun nok også hva Trine lurer på («Ja, jeg drakk bare cola light») og beroliger Trine med at hun har klart seg bra. Når Trine får høre det, er det lett for Trine å rose Lise for å ha klart å motstå fristelser. Snakke med og ikke mot Når du møter en person som er oppgitt og lei seg, og som kanskje klager mye over alt som er galt, er det ikke lett å vite hvordan du skal oppføre deg. n vanlig måte å møte dette på er å argumentere mot en annens opplevelser og følelser. Vi kan se på eksemplet med Karlsen igjen. Hva ville du ha svart Karlsen? Syns du det er greit å bli tatt på skulderen når noen snakker med deg? Hva får det deg til å føle? Det kan godt hende at helsefagarbeideren har rett i det hun sier, at det vil gå over snart, og at Karlsen snart vil føle seg bedre. Men hvorfor er ikke dette en god måte å svare på? Når man føler seg trist og motløs, er det viktig at den som lytter, først viser at hun har hørt det den andre har sagt. I eksemplet viser helsefagarbeideren første gangen at hun har hørt hva Karlsen har sagt: (Helsefagarbeider: «Du har hatt noen tøffe dager nå. Det er ikke særlig godt å ha influensa i tillegg til alt det andre du har. Da blir det litt mye på en gang.») Det er viktig å ikke argumentere mot en annens følelser og opplevelser. Man føler som man føler, og de opplevelsene man har, er ens egne, og det er viktig at en annen person viser respekt for at det er slik. Men nå vet vi også at følelser kan forandre seg raskt, og vi kan også ha flere følelser samtidig. Hvis vi lytter godt til Karlsen, så svarte han helsefagarbeideren at han håpet at han snart skulle bli bedre: (Karlsen: «Det er et slit. Jeg håper jeg blir bedre snart, men jeg synes bare det går nedover nå.») Berøring Kroppsberøring er en sterk form for nonverbal kommunikasjon. Kroppsberøring er den første formen for kommunikasjon vi opplever. Ved berøring kommuniserer vi kontakt, sympati og omsorg. Når du skal berøre andre, må du vite om den andre liker det eller ikke. Alle mennesker har et privat område som er deres eget og kommer en annen innenfor der, vil det oppleves påtrengende og krenkende. Karlsen: Det er så meningsløst dette her. Jeg føler meg så dårlig, jeg blir jo bare verre og verre jeg har så mange plager, og jeg lurer på om hjertet mitt tåler mer. Jeg er så lei av alle sprøytene, og beinet mitt blir ikke bra heller. Jeg er så lei av å ligge i denne sengen og aldri se et menneske. De andre her er jo bare gamlinger. Helsefagarbeideren: Du har hatt noen tøffe dager nå. Det er ikke særlig godt å ha infl uensa i tillegg til alt det andre du har. Da blir det litt mye på en gang. Karlsen: Det er et slit. Jeg håper jeg blir bedre snart, men jeg synes bare det går nedover nå. Helsefagarbeideren: Sånn må du ikke tenke, det går nok snart over, skal du se, og snart er du på beina igjen! 16 17

10 KAPITTL 1 Samspill mellom medmennesker KAPITTL 1 Samspill mellom medmennesker Å vise omsorg Begrepet «omsorg» betyr «å bry seg om» og «å ta vare på». På engelsk brukes ordet «care» som betyr nestekjærlighet eller barmhjertighet på latin. Du kjenner sikkert historien om den barmhjertige samaritan fra Bibelen. Den viser oss at vi skal hjelpe alle de som trenger hjelp, uansett om de er vennen eller fienden vår. Kan jeg? 1 Hva vil det si å vise omsorg? Finn eksempler på situasjoner der dere viser omsorg for andre. Som helsefagarbeider tar du vare på mange. For det første er det den som mottar hjelp fra deg. Det kan være beboeren på sykehjemmet, pasienten på sykehuset eller en med funksjonshemning i en bolig. Du skal også hjelpe beboeren til å gjøre så mye som mulig av det hun eller han kan gjøre selv. Det kaller vi for pasientens eller brukerens egenomsorg. I tillegg skal du ta vare på kollegaene dine. Vi trives best i miljøer som er varme og hyggelige vi sier det hersker en god atmosfære. Det er dere som jobber sammen, som bestemmer hvordan atmosfæren skal være på arbeidsplassen. Du må også ta vare på deg selv. Å ta vare på seg selv kaller vi for vår egenomsorg. Hvis du kommer på jobb og er sliten og trett fordi du har vært på fest til klokka fire på natten, så er du kanskje litt sur og synes at beboerne maser mye. Da har du ikke tatt nok vare på deg selv slik at du er i stand til å gjøre en god jobb. 2 Les de yrkesetiske retningslinjene (se i God yrkesutøvelse eller www. fagforbundet.no). Hvilke ord er vanskelige å forstå? Lag en liste over disse ordene og prøv å finne ut hva de betyr. 3 Hva kjennetegner profesjonell kommunikasjon? 4 Sammenlign de yrkesetiske retningslinjene (se i God yrkesutøvelse eller og de kommunikasjonsoppgaver en helsefagarbeider har. Har de noe felles? 5 Hva er dine mål når det gjelder kommunikasjon med pasienter og brukere? Hva trenger du å lære for å nå målene dine? Hovedpunkter Oppgaver Når man er hjelptrengende og ikke kan klare seg selv, vil man være avhengig av andre. Når man blir avhengig av hjelp, kan det oppleves ganske frustrerende for en som har vært vant til å klare seg selv. Livskvalitet er nært knyttet sammen med det å føle velvære og mening med livet. Vi kan også kalle det livslyst, livsglede, tilfredshet og lykke. n relasjon er ikke noe vi har for alltid, men vi må stadig bruke tid og energi på å vedlikeholde relasjonen. n av oppgavene dine som helsefagarbeider er å være et medmenneske. I tillegg til å yte sykepleie er det viktig at du bruker anledningen til å gjøre det trivelig og hyggelig for personen du pleier. Å være profesjonell er det samme som å være dyktig. Når du kommer ut i jobb etter ferdig utdanning, tjener du penger for å hjelpe andre. Det betyr at du har et ansvar for å gi noe. Når du er i jobben din, har du en profesjonell rolle. Dem du hjelper, har forventninger til deg. Den relasjonen du har med brukere og pasienter, er en annen enn den du har med vennene dine. 1 Gå sammen i grupper på tre eller fire. Ta et ark og lag en sol. I midten av sola skriver du «medmenneske». På strålene setter du alle de ordene som du synes har med det å være medmenneske å gjøre. Når dere har gjort det, kan hver enkelt vise fram sin sol. Har dere skrevet opp det samme? Diskuter hva det vil si å være et medmenneske. 2 Del inn i fem grupper. Hver gruppe velger en følelse. Skriv opp så mange ord som dere kan finne som beskriver den følelsen, fra veldig sterkt til veldig svakt. Deretter presenterer hver gruppe sine følelsesord for de andre. 3 Intervju familien din og venner. Spør om hva de mener livskvalitet er for dem nå. Lag en plakat der du skriver opp svarene, og lim på bilder som beskriver situasjonene. Alle i klassen henger opp sin livskvalitetsplakat på veggen

11 KAPITTL 1 Samspill mellom medmennesker 4 Hva slags fagkunnskap trenger du som helsefagarbeider? Lag en sol og skriv «fagkunnskap» i midten. Lag stråler ut fra sola og skriv inn fagkunnskapskrav. Gå sammen tre fire elever og vis hverandre det dere har skrevet ned. Lag en felles sol til slutt der dere skriver inn alt dere har kommet på. Kapittel 2 Flerkulturelt helsearbeid 5 Lag rollespillet med Lise og Trine (se side 15-16). Spill først situasjonen der dere er to venninner som snakker med hverandre om lørdagen. Deretter spiller dere situasjonen der Lise er beboer og Trine er helsefagarbeider. 6 Trygghet og tillit er viktig. Gå sammen syv stykker og dann en ring på gulvet. Én står i midten og lukker øynene. De som står rundt, tar tak i personen og sender vedkommende rundt i gruppen. Hold godt fast. Dette skal være en god og trygg opplevelse for den som står i midten. Bytt på slik at alle får prøvd hvordan det er å la seg falle og bli tatt imot og ledet av andre. 7 Intervjuoppgave: Gå sammen to og to. Den ene skal intervjue den andre om hvorfor hun eller han ønsker å utdanne seg til helsefagarbeider. Deretter snur dere på rollene, og den andre intervjuer. tterpå skal dere presentere hverandre for resten av klassen og fortelle hva som fikk den andre til å velge dette yrket, og hva som er fint ved å være helsefagarbeider. WWW yrkesetiske retningslinjer, livskvalitet FRA LÆRPLANN Mål med opplæringen er at eleven skal kunne drøfte hva respekt og toleranse for andres kulturer og tradisjoner, livssyn og sosiale status innebærer, og drøfte hva dette betyr for å fremme fysisk og psykisk helse O Hvilke ord fra kapitlet skal inn i ordboka di? Said er muslim og kommer fra Gambia. Han har bodd i Norge i fem år. Ingunn kommer fra Jæren og tilhører Jehovas Vitner, Petter er kristen og kommer fra Trondheim. De er alle helsefagarbeidere, som jobber sammen på Solskjær sykehjem og trives godt. De er forskjellige på mange vis, men har også mange likhetstrekk. Alle har godt humør og liker å arbeide med mennesker. De er opptatte av sin tro og religion og har respekt for at andre tilhører ulike trosretninger. De har likevel mange diskusjoner og blir gjennom disse bedre kjent med hverandre

12 KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid Tenk tilbake på en situasjon hvor noen lo av deg, og du ikke likte det. Hvordan opplevde du det? Kan du forklare hvorfor du opplevde det slik? «n må bli behandlet med verdighet av andre for å oppleve seg selv som verdig.» Hva legger du i dette utsagnet? Respekt Respekt er helt grunnleggende når vi skal utøve pleie og omsorg. Det betyr at vi har respekt for det enkelte menneskes liv og verdighet, uavhengig av blant annet utseende, kultur, livssyn og sosial status. Vi skal altså vise respekt for pasienten som person, hans verdier, meninger og rett til medbestemmelse. Det betyr ikke at du alltid skal være enig med pasienten, eller ha samme verdier, men det betyr at du skal ha respekt for at andre ikke mener eller tror på det samme som deg. Du skal for eksempel ikke latterliggjøre noen som har andre meninger eller verdier enn deg selv. Hvordan viser du pasienten respekt i praksis? Det kan gjøres på mange måter, avhengig av situasjonen og pasienten. Her er noen eksempler: Kanskje pasienten vil ta opp noe som er viktig for ham eller henne? Ta deg god tid til å snakke med pasienten. Da viser du interesse og respekt for pasientens opplevelser og tar ham eller henne på alvor. Respekt kan også vises gjennom vanlig høflighet og de «små ting», som for eksempel å banke på døra, hilse når man kommer inn, og presentere seg. I stellesituasjonen kan du vise respekt gjennom håndlaget, stemmen, ansiktsuttrykket og hvordan du hjelper ham eller henne ut av sengen. Huske å spørre hva pasienten selv ønsker: Saft eller vann? Fløte i kaffen? Hvilken radiokanal skal stå på? Sørg for at han eller hun får gjøre noe meningsfylt, noe de selv ønsker, for eksempel ta en tur ut i finværet eller dra på kunstutstilling. Hvis pasienten er religiøs, finn ut om det er noe du kan tilrettelegge, slik at vedkommende kan utøve sin tro. For eksempel sørge for at en muslim kan be på et bønneteppe i retning av Mekka. Tiltaleform I dag bruker vi fornavnet på hverandre i mange sammenhenger. Det betyr ikke at det skal være en selvfølge at vi alltid bruker fornavnet. Noen foretrekker å bli tiltalt med både fornavn og etternavn, og noen foretrekker bare etternavnet. For eksempel er det ikke en selvfølge at en dame som heter Mary Pettersen, kalles Mary, det kan være at hun ønsker å bli tiltalt som fru Pettersen. Det er viktig at du finner ut hvordan pasienten eller brukeren ønsker å bli tiltalt. Respekt for følelser Følelser gir oss informasjon. Noen ganger kan man bli overveldet av følelser, for eksempel dersom du blir kjempeglad fordi prøveresultatene viser at en pasient er helt frisk. ller motsatt: Redsel og angst fordi prøvene har vist alvorlig sykdom. Noen hevder at følelser gjør det vanskelig å ta de riktige avgjørelsene. r følelser noe som hindrer oss i å tenke rasjonelt? Hva legger du i ordet «utilbørlig»? Når en pasient uttrykker sine følelser, er det viktig at du tar det på alvor. Da viser du respekt. Uansett hva du som pleier mener, er pasientens følelser hans eller hennes reelle opplevelser, og det må tas på alvor. Hvis det er slik at du mener det er riktig å rettlede vedkommende, må du gjøre det på en slik måte at du samtidig tar pasientens følelser på alvor. Medbestemmelse Pasienten skal få være med på å bestemme og ha innflytelse over sin egen situasjon. Du synliggjør på den måten at du har respekt for det han eller hun mener er viktig. (Les mer om medbestemmelse i God helse 1 og God yrkesutøvelse.) Å vise respekt når pasienten ikke er til stede Vi skal også vise respekt for pasienten selv om han ikke er til stede, for eksempel på vaktrommet når vi gir rapport. Hvordan vi snakker om pasienten, sier noe om våre holdninger. Og det vi sier, kan påvirke våre holdninger og oppførsel overfor pasientene. Mange pleiere opplever dette som et problem. Bladet Sykepleien fikk i 2006 gjennomført en undersøkelse som viste at 40 % av sykepleierne sa at det ble snakket utilbørlig om enkeltpasienter på avdelingen

13 KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid Hvorfor reagerte Lotte? Lotte er helsefagarbeider ved medisinsk avdeling på Gløttvik sykehus og skal på ettermiddagsvakt. De får rapport om en ny pasient, Fride von Schaberg på 72 år. Hun er lagt inn for utredning av anemi og kraftig vekttap. Lotte er, som de fl este andre på vaktrommet, kjent med at Fride von Schaberg hører til de «fi nfi ne fruene» i byen, og hun har høy sosial status. De «fi nfi ne fruene» er de damene som møtes på hotellet hver formiddag for å drikke te. De har på fi ne hatter, pene bluser, går i pels om vinteren og snakker litt penere enn mange andre i byen. Dette blir ikke sagt på rapporten, men det er noe som alle vet. Akkurat idet rapporten er ferdig, er det en som sier: «Ja, ja, her er alle like, og ingen skal få være noen «fi n frue» på denne avdelingen.» Lotte skvetter til. Hva slags kommentar var det? Hvis man er uenig i noe, er man da intolerant? Hvis noen er helt enige om noe, behøver man ikke å vise toleranse. Toleranse vil derfor bare være noe som oppstår hvis man er uenig i eller avviser noe. Toleranse innebærer altså en respekt for retten til å ha andre meninger eller å tenke annerledes. Franscesko Vittero er norsk-italiensk og har bodd i Norge i 20 år. Han jobber som samfunnsviter i en offentlig etat, og har mye å fortelle om det å være innvandrer i Norge. Blant annet er han opptatt av, og ganske irritert på, ordet toleranse. Han sier at han er lei av å bli tolerert. Han mener at hvis man tolererer noe, så er det fordi man i utgangspunktet ikke liker det, men på en måte lærer seg å leve med det, man tolererer det. Han vil bli akseptert og likt for den han er, han vil ikke bli tolerert, sier han. Respekt og meldeplikt Vi skal som tidligere nevnt ha respekt for menneskets absolutte verdi. Men, du kan havne i dilemmaer hvor det å vise respekt for at andre tenker og handler annerledes, kan være vanskelig. Hva skal du for eksempel gjøre hvis du oppdager at noen er blitt mishandlet eller utsatt for lovbrudd? Dersom du oppdager at noen har vært utsatt for lovbrudd, har du meldeplikt. Det betyr at du har plikt til å melde fra til avdelingsleder. (Les mer om dette i kapittel 8.) O kollektiv = felles individuell = egen, uavhengig, selvstyrt Kultur, tradisjon, livssyn og sosial status For å vise respekt og toleranse er det viktig å prøve å forstå og bli mer kjent med ulike kulturer, tradisjoner, livssyn og hva sosial status innebærer. Vi skal knytte disse temaene opp mot syn på kropp og sykdom. For å drøfte dette må vi også se på hvilke verdier som er viktige for oss, fordi det påvirker oss og våre valg hele tiden. Hvordan kan vi si at å overholde meldeplikten også er en måte å vise respekt på? Hva har respekt med helse å gjøre? Undis har tidligvakt på kirurgisk avdeling. Hun har nettopp vært inne og snakket med en pasient, Awa, en norsk-afrikansk jente på fem år. Awa har falt av sykkelen og har et komplisert brudd i en fot. Hun ble operert for to dager siden. Det som imidlertid bekymrer Undis, er at Awa har fortalt at hun gruer seg til hun blir utskrevet fra sykehuset, fordi hun tror at hun skal omskjæres om ikke så lenge. Undis tar kontakt med ansvarlig sykepleier for å informere om det Awa har fortalt. Toleranse Toleranse kommer fra det latinske ordet tolerantia som betyr «det å tåle» eller «holde ut» noe. Ordet betyr altså både det å for eksempel tåle en medisin og det å tåle eller å leve med andres meninger og egenskaper, som er betydningen i denne sammenhengen

14 KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid Ulike verdier Hvilke verdier vi har, henger sammen med kultur, oppvekst og erfaringer. For å gi en oversikt skal vi se på noen verdier delt opp etter en kollektivistisk og mer individualistisk tenkning. Kollektivisme: r opptatt av det kollektive (felles) ansvaret, og legger vekt på å være del av et vi-samfunn, hvor solidaritet til gruppen er sentralt. Samarbeid og kontroll av følelser er viktige verdier. Hvert familiemedlem har sin faste plass og har en egen rolle i fellesskapet. Alle er avhengige av hverandre, og felles interesser for gruppen går foran interessene til individet. Individualisme: Individualitet, selvstendighet og uavhengighet er viktige verdier. Andre viktige verdier er konkurranse, selvhevdelse og å uttrykke følelser. I slike samfunn er jeg-perspektivet vektlagt. Nevn fem verdier som du mener er svært viktig for deg. Nevn så fem verdier som du tror er viktige for noen som du kjenner godt. Spør vedkommende om det stemmer. på rommet, men avdelingen må i den grad det er mulig, forsøke å tilrettelegge, slik at behovene til alle pasientene blir ivaretatt. Dersom du prøver å være åpen og forstå at vi mennesker legger vekt på mange ulike verdier, kan det bli lettere for deg å forstå hvorfor pasienten reagerer som han gjør. Og det kan bli lettere for pasienten å fortelle om hvorfor. Det kan igjen legge grunnlaget for trygghet og tillit mellom deg og pasienten. Kultur og tradisjoner Det finnes svært mange definisjoner på ordet kultur, og vi skal her se på to definisjoner som er nyttige å bruke i denne sammenhengen. Den ene definisjonen legger vekt på at kultur har sammenheng med kommunikasjon: «Kultur er at en gruppe mennesker har en del felles holdninger og tanker som gjør at de forstår hverandre. Det vil si at kultur har sammenheng med kommunikasjon.» Det er viktig å påpeke at dette er en generell inndeling. I Norge har vi et samfunn som tydelig er preget av individualistiske trekk, mens mange fra minoritetsgrupper i Norge er vant med et samfunn preget av kollektivistiske trekk. Samtidig blir det for enkelt å plassere mennesker i slike «båser». Hvis vi gjør det, er det med på å opprettholde tanken om at kulturer er noe som ikke endrer seg. I den andre definisjonen er betydningen av tradisjoner svært tydelig: «Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra foregående generasjon, og som man forsøker å bringe videre oftest noe forandret til neste generasjon.» (Kilde: Arne Martin Klausen, 1992) n norsk forsker, Sissel Østberg, forteller om hvordan norsk-pakistansk ungdom står i spenningen mellom det kollektive og det individuelle. Hun gjengir hvordan Yasmin, 19 år, forteller rundt begrepet ære (izzat): «Foreldrenes ære det vil jo si at du passer på at du ikke gjør noe galt, da. Med det pakistanske miljøet så er det sånn at du ikke er en individuell, du er connected med alle andre i familien. Så det du gjør, går ikke bare ut over deg selv, det går ut over hele familien. Øldrikking, ute for lenge, ikke nærkontakt med gutter du har alltid en grense, en avstand også. Jeg veit hva det er for noe, hva det går ut på, hva jeg bør gjøre og ikke gjøre. Basic er at du respekterer de grensene foreldrene dine setter for deg, og at du holder deg innenfor det. Hvis dere er uenige, kan dere sitte og diskutere og komme til enighet om at OK: Fifty-fifty.» Samlet får disse to definisjonene fram en del av utfordringene og mulighetene du som pleier vil møte når du har pasienter med en helt annen kulturbakgrunn enn din egen. Hvordan skal dere kommunisere best mulig? Kanskje er det slik at vi tar våre egne tradisjoner og måter å kommunisere på som en selvfølge? Kanskje er det slik at den andre parten også tar dette som en selvfølge? Vi kan lett tenke oss at det kan føre til misforståelser. Samtidig kan det å møte mennesker som tenker helt ulikt, være en spennende opplevelse, som også gjør at vi ser andre sider av vår egen kultur som vi ikke har sett før. Hvordan uttrykker Yasmin her den kollektive tenkningen og den individualistiske tenkningen? (Kilde: Østberg, 2003) Hvis du som pleier kommer i kontakt med pasienter som legger stor vekt på fellesskapet og familien som gruppe, kan det bety at familien har et mye større fokus enn du kanskje er vant med. Det vil være naturlig for pasienten å motta omsorg fra familien i en slik situasjon. Noen ganger kan det være praktiske problemer rundt dette, for eksempel på en sykehusavdeling med flere andre pasienter på rommet. Det kan bli mange mennesker og en del uro Hva kan Kims kollegaer lære av henne? Kan denne type idealer mistolkes i Norge? Kim, 40 år, kommer fra Vietnam og har bodd i Norge i 20 år. Hun er helsefagarbeider og arbeider på sykehjemmet, det trives hun svært godt med. Men, Kim reagerer på hvordan etniske nordmenn behandler sine gamle. Hun er vant med at eldre skal vises stor ærbødighet og respekt, og hun syns det er rart at familiene til de gamle er så lite på besøk. For henne er storfamilien viktig, og de yngre har forpliktelser og ansvar overfor familiens eldre. Kim har også stor respekt for autoriteter, så hun har ikke sagt noe om dette til sjefen sin. Imidlertid har hun snakket litt med kollegaene sine om dette, og det ser ut som om de blir litt overrasket når hun sier det

15 KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid Kultur er altså ikke noe som er medfødt, det er noe vi lærer av foreldre, besteforeldre, oppvekstmiljøet vårt, skole og arbeid. Selv om vi overtar mye fra generasjonene før oss, så er kultur noe som endrer seg hele tiden. Hva er for eksempel norsk kultur? Betyr det å spise svineribbe eller pinnekjøtt på julaften? Betyr det å by på kaffe eller te når man får besøk? I Norge har vi mange ulike kulturer, og mange regionale tradisjoner. Hvis du har et annet livssyn enn pasienten, hvordan forholder du deg til det? Hvis det ikke hadde blitt tatt hensyn til at llen-marit har en samisk og læstadiansk tilhørighet, hvilke konsekvenser kunne det ha fått for hennes helse? llen-marit er en samisk kvinne på 78 år og innlagt på medisinsk avdeling ved det lokale sykehuset. Hun snakker en del norsk, men bruker samisk til daglig. Hun har ikke vært innlagt på sykehus før, og er redd for å ikke bli forstått. Men, hun hadde ikke behøvd å være urolig. Sykehuset skaffet en tolk med en gang, og det var hun veldig glad for. Tolken forklarte henne blant annet hva de mente med «lav blodprosent», det var et fremmed uttrykk for henne. llen-marit er også læstadianer. Det innebærer blant annet at hun ikke skal klippe håret, og håret skal være oppsatt. Personalet er klar over det, og de hjelper henne med å stelle håret og sette det opp på en måte som llen-marit ønsker. Livssyn Livssynet prøver å gi svar på ulike spørsmål om livet. Noen finner svar i en religion, mens andre søker et livssyn. Noen har et aktivt forhold til sitt livssyn i hverdagen, for andre har det mindre betydning. Felles for de fleste livssyn og religioner er at de markerer store overganger i livet, som fødsel, dannelse av samliv og død. O livssyn = livssynet vårt handler om forholdet vårt til virkeligheten, det synet vi har på mennesket og hvilke verdier vi setter høyest. Livssyn kan omfatte både religiøse og ikkereligiøse livssyn. religion = livssyn som er knyttet til troen på at det fi nnes høyere makter eller guder I Norge er de fleste mennesker (ca. 85 %) medlem av Den norske kirke. Den nest største religionen er islam. Andre livssyn og religioner er for eksempel Human-tisk Forbund, Buddhistforbundet og Jehovas Vitner. Les mer i læreboka for Vg1 eller finn oppdaterte tall på Internett. Det kan være mange hensyn å ta i forhold til ulike livssyn, og som du må være med på å legge til rette for. Dere som skal gi pleie og omsorg til pasienten, må sette dere inn i pasientens ønsker og behov i tilknytning til det. Arul er hindu og kommer fra Sri Lanka, og er innlagt på det lokale sykehuset. Personalet har sørget for at det er en dusj i tilknytning til rommet hans. De vet at han foretrekker å vaske seg i rennende vann, fordi stillestående vann blir betraktet som uhygienisk for hinduer. Rituell renhet er også viktig for en hindu. Han er vegetarianer, og selv om sykehuskjøkkenet lager vegetarkost, så er personalet klar over at tilbudet er ganske kjedelig og ensformig. Kona har tilbudt seg å ta med hjemmelaget mat til ham noen dager, for variasjonens skyld, og det ser ut til å kunne være en god løsning. Arul er ikke så opptatt av at maten må tilberedes av en person med riktig kastetilhørighet, men han kjenner hinduer som legger vekt på det

16 KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid Per er ikke kristen, men leser Fader Vår sammen med lvira. Hvorfor? lvira er 94 år og bor på sykehjemmet. Hun er kristen og setter stor pris på andaktene som holdes på sykehjemmet. I det siste har hun vært i dårlig form og har ligget en del i sengen. Per er helsefagarbeider og kjenner lvira godt. Han vet at disse stundene er viktige for henne, men hun har ikke vært i form til å delta på andaktene. Per snakker med lvira, og de blir enige om at han ber presten komme innom for en prat med lvira en dag. Per er selv ikke kristen, men han leser likevel Fader Vår sammen med lvira når hun ønsker det. Det er mange måter å forklare sosial status på, og det er vel egentlig det enkelte menneske som selv kan si noe om hvordan vedkommende opplever sin sosiale status. Hvis noen for eksempel sier at det er «harry» å dra til Sverige for å handle mat, så er det slett ikke sikkert at den som drar på en slik handletur, har den samme oppfatningen. Hvem har da rett? Bosted og hjem Noen opplever for eksempel at bosted gir dem en høy sosial status, som det å bo på vestkanten i en storby. Andre synes hjemmene representerer en livsstil. Mange trossamfunn har en felles plattform. Se bare på «den gylne regel» eller «gjensidighetsprinsippet»: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem» (kristendom, fra Matteusevangeliet 7, 12) «Ingen av dere er troende før han ønsker sin bror det han ønsker for seg selv» (islam, fra Koranen, Sunna. 40 Ahadith av Al-Nawawi, 13) «Gjør ikke mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg» (humanistisk tradisjon, fra Human-tisk Forbund) Jorunn arbeider i hjemmesykepleien. I dag skal hun først hjem til Ole Furuvik på 65 år. Han er minstepensjonist og alkoholiker, men har vært tørrlagt de siste 15 årene. Han har familie i byen, men har lite kontakt med dem. Ole bor i en liten blokkleilighet midt i byen. Leiligheten er grei nok, og Ole trives bra med den. Jorunn syns den er litt upraktisk og mørk, badet er svært lite og kaldt. Det er mange år siden leiligheten har vært malt eller gjort noe med. Møblene er gamle og svært slitte. Sosial status Vi lever i et land hvor de aller færreste opplever store materielle mangler. Likevel må vi erkjenne at vi har et lagdelt samfunn, hvor det er de som har best økonomi, som også har best helse. Helse er altså ulikt fordelt i befolkningen. Tidligere, for eksempel på 1700-tallet, var den materielle nøden stor i store deler av befolkningen. Folk bodde trangt, hadde dårlige sanitære forhold, manglet klær og mat, og hadde elendige arbeidsforhold. At helsen var dårlig under slike forhold, er ikke rart. Det er imidlertid vanskeligere å forklare den helseforskjellen vi ser i Norge i dag. Problemene er sammensatte og krever mange ulike løsninger. I Stortingsmelding nr. 20 ( ): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, blir følgende punkter pekt ut som de viktigste for å uttrykke sosial status: Utdanning Yrke Inntekt Hva har disse to eksemplene med sosial status å gjøre? Kan bosituasjonen til Ole Furuvik og Vesla Røst ha påvirket helsen deres? Neste pasient Jorunn besøker, er Vesla Røst på 83 år. Hun bor i en stor leilighet i byens beste strøk. Den er lys, luftig og lettstelt, og fl ygelet som står i et hjørne av stuen, bruker Vesla nesten hver dag. Vesla trives godt der hun bor, men kunne gjerne tenke seg å komme seg mer ut. Tidligere var hun mye på besøk og fi kk en del besøk selv, men i det siste er det ikke blitt så mye av det. Hun savner det. Familien bor i nærheten, og de kommer på besøk når de har tid. Hvis vi for eksempel deler hele befolkningen inn i grupper etter inntekt eller utdanningsnivå, viser det at helsen i gruppene gradvis blir bedre i takt med inntekt eller lengde på utdanningen

17 KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid Bevegelser og kropp Det å høre til en bestemt gruppe, en sosial klasse, kan også påvirker måten vi beveger kroppen på (for eksempel en bestemt type ganglag), måten vi henvender oss til hverandre på, eller blikkene vi sender hverandre. n gruppe med ungdommer kan ha en spesiell måte å bevege seg på, for eksempel at de «sægger» buksen og går med en litt hengslete holdning. «Bønder i byen». Hva ligger i uttrykket? Syn på kropp Det er mange ulike syn på kroppen. Pasientens oppfatning av egen kropp påvirker selvbildet og helsen til pasienten. Hvordan en har sett på kroppen, har vekslet gjennom tidene. Her er noen ulike perspektiver: Ifølge Platon ( f.kr.) var kropp og sjel atskilte deler. Den franske matematikeren og filosofen René Decartes ( ) skilte skarpt mellom kropp og sjel, og så på kroppen som en slags mekanisk maskin. Det betydde at deler av kroppen (et organ) gikk an å reparere, uten å tenke på en sammenheng med sjelen. Filosofen Maurice Merleau-Ponty ( ) har fått en sentral plass når det gjelder teorier om kroppen. Han er opptatt av at vi lever livet og uttrykker oss gjennom kroppen. t sentralt begrep hos ham er «Den levde kroppen». Det innebærer at kroppen bærer på erfaringer vi har gjort oss, det vil si at den tar med seg fortiden vår slik at vi har den med oss inn i framtidige hendelser. Våre livserfaringer får altså en slags plass i kroppen vår. I en slik tenkning skiller en ikke mellom kropp og sjel, det henger sammen. «Kroppen er på et vis blitt den vestlige verdens store oppussingsobjekt.» (ngelsrud). Hva legger du i dette utsagnet? Venus fra Willendorf er omtrent 11 cm høy fi gur som ble oppdaget under en utgraving ved byen Willendorf i Østerrike. Figuren er til år gammel. Noen hevder at fi gurens formål er uklart, mens andre mener at fi gurens Syn på sykdom Dersom pleier og pasient har ulikt syn på sykdom, kan det skape en del problemer og misforståelser. Pasienten kan oppleve å møte et helsevesen som ikke forstår, og som er ute av stand til å hjelpe på den måten han eller hun forventer. Behandlingen kan i slike tilfeller være ubegripelig for pasienten, og det kan bli vanskelig å hjelpe pasienten. Det er derfor viktig at du som helsefagarbeider prøver å bli kjent med hvilket syn pasienten har på sykdom, og hvordan han eller hun opplever sin situasjon. I en Farrisreklame er det sagt: Verdens fi neste maskineri går best på naturlig mineralvann. Diskuter hvilket kroppssyn som kan ligge til grunn for denne reklamen. Når du skal arbeide som helsefagarbeider, vil teorien om kroppen som helhet være sentral. Du skal ikke bare gi pleie og omsorg i forhold til sykdommen, men i forhold til hele mennesket, og høre etter om hvordan det enkelte individ opplever sin situasjon. To pasienter som har samme diagnose, vil ikke oppleve det likt. Det må du ta hensyn til når du skal utøve pleie og omsorg. Det fins ulike forklaringer på sykdom rundt omkring i verden, der noe er knyttet til religion og troen på Guds allmakt. Dette gir et annet syn på skjebne, og derav også forståelse av sykdom. Sykdom kan da forklares som en straff fra Gud eller gudene. Andre ser på sykdom som et resultat av at noen vil en vondt, mens andre igjen ser på sykdom som et tegn på at kroppen er i ubalanse (for eksempel yin og yang). Noen tenker også at sykdom kan oppstå på grunn av svart magi eller planetenes plassering i forhold til hverandre. Kroppsidealer Kroppen er en viktig del av oss, og vi uttrykker oss gjennom den. Det er gjennom kroppen vi viser hvem vi er, eller hvem vi ønsker å være. Her i Norge er det kanskje mer vanlig å skille mellom den tradisjonelle skolemedisinske tilnærming til sykdom og den mer alternative måten å tenke på. Den skolemedisinske forklaring stiller diagnoser ved hjelp av ting som kan måles, som for eksempel kjemiske, muskulære og fysiske forandringer. Den er også opptatt av kroppslige symptomer. Innenfor alternativ medisin er man mer opptatt av å tenke på mennesket som en helhet. Man ser på kosthold og livsstil, balanse med naturen og med seg selv, og ser på traumer og mental tilstand. I de siste tiårene er også skolemedisinen åpen for denne tilnærmingen. Noen leger og fysioterapeuter har utdanning innenfor begge felt. Det er mye som påvirker synet på kroppen vår, og media og reklame gir oss mange impulser. Det er en mengde oppslag om kroppen, tips om hvordan vi skal få idealkroppen, bli tynnere, mer sexy og lykkelig med en bestemt type kropp. Plastisk kirurgi har også gjort det mulig å gjøre flere endringer på kroppen. Hva er så en vakker kropp? Hva er skjønnhetsidealet? 32 33

18 KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid Språk og symboler forstår av det du sier. Det kan også være slik at vedkommende forstår norsk tilsynelatende bra, men likevel har problemer med å forstå enkelte begrep og symboler. For eksempel, et ord som kan ha ulik betydning, er ordet «faste». Når vi sier at noen skal faste på sykehus i Norge, er det stort sett fra midnatt. I andre kulturer eller religioner kan faste bety noe annet, for eksempel at man ikke spiser fra soloppgang til solnedgang. For at vi skal kommunisere godt med hverandre, må vi forstå hverandre verbalt og non-verbalt (kroppsspråket). Denne kommunikasjonen er helt avgjørende for samspillet mellom deg og pasienten. Hvis vi ikke snakker samme språk, eller ikke leser kroppsspråket til hverandre på samme måte, kan det skape misforståelser. O symbol = gjenstand, handling eller liknende som betyr noe bestemt. For eksempel er en due r piercing et symbol? I så fall på hva? Kan du som helsefagarbeider ha piercing i ansiktet når du er på jobb? Symboler For å kunne forstå hverandre godt er det også viktig å ha «et felles system av symboler». Det omfatter mer enn å forstå det verbale og nonverbale språket til hverandre. Det omfatter mange av de symboler som vi omgir oss med, og som sender ut ulike signaler. For eksempel å gå med et bestemt gult plastarmbånd, viser at man støtter kreftsaken. Hva som er symboler og hva symbolene betyr, henger sammen med vår bakgrunn og kultur. For å kommunisere godt med hverandre vil det altså ha stor betydning at alle parter har en felles forståelse av symbolene. Tenk etter og fi nn en situasjon hvor du og den du snakket med, hadde ulik forståelse av et ord. Tok det lang tid før dere oppdaget det? Hvordan blir taushetsplikten ivaretatt ved bruk av tolketjeneste? lse er på vakt ved kirurgisk avdeling. Saima, en muslimsk kvinne på 63 år, er innlagt og skal gjennomgå operasjon dagen etter. Saima har tidligere på dagen fått informasjon om inngrepet, og beskjed om at hun skal faste fra midnatt. lse har god tid og prater en del med Saima denne seinvakten. Hun blir etter hvert klar over at selv om Saima snakker bra norsk, er det en del ting hun ikke skjønner så godt, spesielt ord som har mange betydninger. Hun snakker derfor ekstra godt med henne om hva det vil si å faste, slik at hun er sikker på at Saima har skjønt det. Bruk av tolk Det er viktig å skaffe en kvalifisert tolk. Det anbefales ikke å bruke familien til pasienten eller brukeren. t familiemedlem kan for eksempel ønske å beskytte pasienten, og kan av den grunn ikke oversette alt som blir sagt. Man skal heller ikke bruke barn som tolk. Telefontolk kan i mange sammenhenger være nyttig, fordi det på mange steder ikke er mulig å ha tilbud om tolk på veldig mange språk. I tillegg kan det være mye lettere å ivareta anonymiteten til pasienten eller brukeren ved telefontolking. Det kan imidlertid være situasjoner hvor det ikke er hensiktsmessig å bruke telefontolk, for eksempel hvis pasienten eller brukeren er veldig urolig og redd. Vi må også tenke på at det ikke er mulig å lese kroppsspråket når vi bruker telefontolk. Den rosa sløyfen brukes for å vise solidaritet med dem som rammes av brystkreft. Verbal kommunikasjon Når du skal snakke med noen som har et helt annet språk, kan det oppstå Non-verbal kommunikasjon Den non-verbale kommunikasjonen gir mye viktig informasjon, både bevisst og ikke minst ubevisst. Og hvordan dette uttrykkes, kan variere mellom ulike kulturer. For eksempel ansiktsuttrykket, her kan vi lese glede, sorg og fortvilelse. I noen kulturer prøver man å kontrollere ansiktsuttrykket ved ulike følelser, mens andre er mye friere i sin uttrykksform og mimikk. Øyekontakt og hva blikket forteller, sier svært mye, og om man har øyekontakt lenge eller over kort tid, varierer også fra kultur til kultur. For eksempel har ikke en person fra Japan så mye øyekontakt med den han prater med, mens mennesker fra Latin-Amerika holder blikket med den man snakker med, mye lenger. misforståelser. Kanskje forstår dere hverandre litt, mye eller noe midtimellom. Men som pleier må du vite hvor mye pasienten eller brukeren 34 35

19 KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid Berøring er en sterk form for kontakt, og hva som er naturlig berøring mellom mennesker, varierer mye. Hva som aksepteres av berøring av det annet kjønn, kan også variere i ulike kulturer. (Les mer i kapittel 3.) Hovedpunkter Respekt er helt grunnleggende når vi skal utøve pleie og omsorg. Vi skal ha respekt for det enkelte menneskets liv og verdighet uavhengig av utseende, kultur, livssyn og sosial status. Å ha respekt betyr ikke at du alltid skal være enig med pasienten, men du skal likevel ha respekt for dem. Du skal også ha respekt for pasientens opplevelser og følelser, og selv om han ikke er til stede, skal du vise pasienten respekt. Vi lever i et flerkulturelt samfunn og må alltid forholde oss til mange ulike verdier, kulturer, tradisjoner, livssyn og religioner. Når du skal arbeide som helsefagarbeider, må du ta hensyn til dette på forskjellige vis. Sosial status kan uttrykkes på mange måter, for eksempel kan hjem og bosted for noen si noe om sosial status, for andre kan måten å bevege kroppen på si noe om dette. Kan jeg? 1 Hva betyr det å ha respekt for noen? 2 Må du være enig med noen for å ha respekt for dem? 3 Gi eksempler på hvordan du kan vise noen respekt i løpet av din skoledag. 4 Hva menes med at du skal ha respekt for andres følelser? Gi eksempler. 5 Kan du vise respekt for noen som ikke er til stede? Gi eksempler. 6 Forklar hvordan respekt og taushetsplikt henger sammen. 7 Hva betyr toleranse? 8 Forklar hva som ligger i begrepene: kultur og tradisjon livssyn sosial status 9 a Hva menes med kollektivisme? b Hva menes med individualisme? c Forklar hvorfor disse to retningene er en overordnet inndeling. 10 Hva er en verdi? Gi eksempler. 11 Gi eksempler på hvordan du som helsefagarbeider kan ta hensyn til kultur, livssyn og sosial status når du gir pleie og omsorg. 12 Gjør rede for ulike syn på kroppen. 13 Hva legger du i begrepet kroppsideal? 14 Hva menes med at vi kan ha ulike syn på sykdom? Forklar. 15 Hva har symboler med helsefagarbeiderens hverdag å gjøre? Forklar. 16 Hva er viktig å tenke på når en bruker tolk? 17 Hva menes med telefontolk? Det finnes ulike forståelser av kroppen, og det er mange ting som påvirker denne forståelsen. Både vi, pasientene og brukeren har hver vår oppfatning av kroppen, som sikkert ikke er like, og som påvirker selvbildet og helsen vår. Hvis pasient og pleier har helt ulike syn på sykdom og behandling, kan dette føre til misforståelser. Det er viktig å kartlegge om du og brukeren eller pasienten har et felles språk og bruker de samme felles symbolene. Oppgaver 1 Gi eksempler på ulike kulturer du har «vært innom» i løpet av de to siste dagene. Hvordan vet du at det var ulike kulturer? 2 Fortell en medelev om en situasjon hvor du var tolerant. Var det vanskelig? 3 Gå sammen i grupper på tre. Gå igjennom aviser og blader. Finn fram til ulike symboler, klipp ut, lim dem på at ark og skriv under hva du legger i det enkelte symbolet. Betyr symbolet det samme for alle i gruppen? 4 Les eksemplet om Lotte på side 24 en gang til. Drøft holdningen som kom fram på rapporten. Tror dere det får konsekvenser for kvaliteten på oppholdet pasienten får på sykehuset? Begrunn

20 KAPITTL 2 Flerkulturelt helsearbeid 5 Gå sammen to og to. Hver gruppe velger seg et livssyn eller religion som de skal få mer kunnskap om: Få tak i relevant litteratur, og lag en presentasjon av livssynet eller religionen. Ta også med hvilke hensyn dere bør ta som helsefagarbeidere, hvis dere har pasienter eller brukere som tilhører det aktuelle livssynet. Presenter for medelever. Kapittel 3 mpati 6 Les følgende utdrag: «Derfor må vi også stille oss spørsmålet: Hvis jeg hører at et menneske er muslim, hva vet jeg da om vedkommende? Svaret er: Fint lite. Akkurat like lite som når vi får vite at en tilhører en annen kultur eller religion. Ingen er sin kultur, man har sin kulturelle og religiøse bakgrunn. Det vi tror vi vet om et menneske når vi presenteres for en merkelapp, er intet annet enn våre egne fordommer.» (Sitat fra boka «Islam i en moderne verden. t essay om dialog» av Peter Normann Waage, Cappelen, 2004) a Forklar hva du tror forfatteren mener. b Drøft din forklaring med en medelev. Oppfatter dere sitatet likt? c Gi eksempler på at «ingen er sin kultur, man har sin kulturelle og religiøse bakgrunn». d Hva tror du han mener med den siste setningen i sitatet? 7 Hvordan er nestekjærlighetsbudet utformet i ulike tros- og livssynstradisjoner? 8 Noen hevder at kroppen skal være et symbol på vellykkethet. Hvilke signaler sender dette til alle som ikke er fornøyd med kroppen sin? Drøft. 9 Hva har kollektivisme og individualisme med arbeidet som helsefagarbeider å gjøre? Føler du tilhørighet til noen av disse retningene? Forklar og gi eksempler. FRA LÆRPLANN Mål med opplæringen er at eleven skal kunne drøfte hvordan empati kan brukes for å løse eller forebygge sosiale problemer og fremme psykisk og somatisk helse WWW O 10 a Diskuter utsagnet: «Kosten og fellesskapet rundt maten har en symbolsk betydning.» Hva betyr det i praksis? b Har dette noen sammenheng med kultur? Forklar. kultur, symboler, sosial status, livssyn Hvilke ord fra kapitlet skal inn i ordboka di? Adam forteller: «Jeg var i sjokk! Hiv-smittet! Legen sa jeg hadde blitt hiv-smittet! Det var en forferdelig vanskelig situasjon, og jeg hadde mest lyst til å gi meg over. Jeg kjente at dette nesten ikke var til å bære. Hva ville folk si? Hvordan skulle jeg leve? Ville jeg dø snart? Jeg ble innlagt på sykehuset for utredning, og er ikke i tvil om at det som gjorde at jeg ikke ga meg over til håpløsheten, var personalets evne til empati. De kunne mye om diagnosen og snakket mye med meg. De lyttet til meg og min opplevelse, og jeg følte jeg var i de beste hender. Det ga meg trygghet og betydde uendelig mye for meg. Jeg er ikke i tvil om at deres evne til empati var helsefremmende og hadde avgjørende betydning for meg.» 38 39

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL HELSEARBEIDERFAGET. Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Helsefremmende arbeid Hovedområdet handler om hva levevaner, fysisk aktivitet og kosthold

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav nokså god/god - gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for barne- og ungdomsarbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Fotterapi (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Apotektekniker (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL HELSEFAGARBEIDEREN VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål Holder ikke mål: 1 3 Middels måloppnåelse: 4 8 Høy måloppnåelse: 9 10 1.Tilberede måltid

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Hudpleier (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven skal

Detaljer

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for hudpleie - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid

Helsearbeiderfaget Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid Nr. 1 Tilberede måltider som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske anbefalinger for ernæring. Planlegg og gjennomfør et måltid. Kartlegg ulike

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Realkompetansevurdering i praksis. i videregående opplæring for voksne. Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03.

Rogaland fylkeskommune. Realkompetansevurdering i praksis. i videregående opplæring for voksne. Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03. Rogaland fylkeskommune Realkompetansevurdering i praksis i videregående opplæring for voksne Ved fagkoordinator Siri Eidissen 10.03.2015 Retningslinjer/bestemmelser som er viktige i arbeidet med realkompetansevurdering

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland

Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Vurderingsdokument for Helsearbeiderfaget for Prøvenmnda i Hordaland Kandidaten skal vurderes i forhold til de kompetansemål som er gitt i fagprøveoppgaven. Flere av delpunktene kan oppnås under ulike

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering

Skolekonkurranse Halvårs-vurdering Skolekonkurranse Halvårs-vurdering HELSEFAGARBEIDER 2015/2016 Kirkenes Videregående Skole Innholdsfortegnelse Del 1 Tema Pasientopplysninger Case Livshistorie Arbeidsoppgaver Del 2 Praktisk gjennomføring

Detaljer

Mye helse i god tannhelse

Mye helse i god tannhelse Mye helse i god tannhelse Et undervisningsopplegg for videregående skole Innledning Programoversikt Mye helse i god tannhelse Undervisningsopplegget bygger på et tverrfaglig prosjekt initiert av Tannhelsetjenesten

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helseservicefag - Læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Agnes Brønstad og Ingvild Skjetne. God helse 1. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål

Agnes Brønstad og Ingvild Skjetne. God helse 1. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål Agnes Brønstad og Ingvild Skjetne God helse 1 Vg2 helsearbeiderfag Bokmål Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 ISBN 978-82-05-37371-6 Redaktører: Kari Raustøl / Ida Vibeke Knudsen Bilderedaktør: Kari Anne Hoen

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNING I HELSEARBEIDERFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9

Fylkesuttak til Arctic Skills 2016. Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark. Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 ArcticSkills 2016 Fylkesuttak til Arctic Skills 2016 Fylkeskonkurranse for helsearbeiderfag i Finnmark Onsdag 2.mars 2016 UKE 9 1 INNHOLSFORTEGNELSE Del 1 o Tema for begge oppgavene. o Pasientopplysninger

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Problemløsende metode

Problemløsende metode KAPITTL 3 Møtet med brukeren Arbeidsoppgaver 1 Gå sammen to og to. Ta utgangspunkt i en bruker du har møtt i praksis. Kapittel 4 Diskuter med medelever brukermedvirkning i forhold til den brukeren. Hva

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der.

Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Søren Kirkegaard Om jeg vil lykkes med å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne henne der hun er og begynne akkurat der. Den som ikke kan det, lurer seg selv til å tro at han kan hjelpe

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET LÆREPLAN I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET Formål med programfaget Samfunnet har behov for tydelige og kompetente voksne. Barn og unges hverdag er i stadig endring og fagarbeideren må være bevisst sin rolle

Detaljer

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer