Boligsosial handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Boligsosial handlingsplan 2011-2014"

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan

2 Rullering boligsosial handlingsplan Kommunestyrets vedtak: Boligsosial handlingsplan for perioden vedtas som retningsgivende for det boligpolitiske arbeidet i Lier kommune, med følgende hovedutfordringer og tiltak: 1. Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging til vanskeligstilte grupper for å gjøre dem i stand til å bo og beholde egen bolig, gjennom: 1.1 Tjenester og bolig med heldøgns bemanning til personer med dobbel diagnose rus/psykiatri. 1.2 Tjenester og boligoppfølging til psykisk utviklingshemmede. 1.3 Samlokaliserte boliger til brukere som har vansker med å klare seg i et ordinært boligmiljø 1.4 Samdrift med eksisterende bofellesskap. 1.5 Gode relasjonsmodeller overfor private utleiere og andre sentrale aktører i boligmarkedet. 1.6 Boliger og tjenester til personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern. 1.7 Samhandlingsreformen og oppfølging av samarbeidsavtaler med helseforetak ved utskrivelse fra institusjon. 1.8 Rammen av innlånt startlån, bistå husstander som har store problemer med å betjene gjeld og står i fare for å miste boligen, med refinansiering. 1.9 Økt fokus på barnefattigdom, å søke tilskudd via Fylkesmannen for å bedre boforholdene for fattige barn i barnerike familier og familier som har en svært redusert inntekt i forhold til gjennomsnittsbefolkningen Etablering av nødvendige, midlertidige boliger for å dekke akutte behov Danne bomiljøer som virker positivt for den enkeltes livskvalitet. 2. Fremskaffe, finansiere og tilpasse rimelige og nøkterne boliger til de mest vanskeligstilte brukergruppene, gjennom: 2.1 Boliger i gode bomiljøer til personer som er i ferd med å avslutte behandling evt. soning. 2.2 Opptak av startlån. 2.3 Husbankens virkemidler trekkes mer inn i Liers boligsosiale tiltak. 2.4 Lier boligselskap er et sentralt verktøy, og bør få en mer sentral rolle for boliger for demente. 3. Kommunen skal bruke utbyggingsavtalene aktivt som virkemiddel for å nå målene i boligsosial handlingsplan. 4. De økonomiske konsekvensene av Boligsosial handlingsplan avklares/sikres ved rullering av Handlingsprogrammet. 1

3 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Hva er en boligsosial handlingsplan?... 4 Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan?... 4 Lønnsomhet ved å ha en boligsosial handlingsplan Forholdet mellom boligsosial handlingsplan og kommunens øvrige planer Forventninger Avklaringer Bakgrunnen for planarbeidet Mandatet Boligsosiale forhold kommunens lovpålagte ansvar etter Lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen Befolkningsutvikling i Lier kommune Sammensetning av husstander Boligmarkedet og prisutvikling Utleiemarkedet Oppsummering og analyse av den boligsosiale kartleggingen Kriterier for å være med i kartleggingen... 9 Hva viser funnene hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Antall husstander etter kombinasjon av målgruppekjennetegn Antall husstander etter målgruppe og inntekt Antall husstander etter målgruppe og nåværende bosituasjon Hva gjør boligen uegnet Antall husstander etter boligsituasjon og inntekt Husstander (personer) der behov for bistand og oppfølging spiller inn, for å beholde bolig Antall husstander eter målgruppe og anbefalte tiltak Antall husstander etter målgruppe og omfang av oppfølgingsbehov Organisering og virkemidler i dag

4 5.1 Kommunale utleieboliger og tilrettelagte boliger Eksempler på søkergrupper hvor det er vanskelig for Lier kommune å tilby egnet bolig: Låne- og tilskuddsordninger Ordninger administrert av Husbanken : Grunnlån Tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger: Kompensasjonstilskudd Boligtilskudd til utredning og prosjektering Låne- og tilskuddsordninger som administreres av kommunen Startlån Boligtilskudd til etablering Utbedringslån og boligtilskudd til tilpasning Avsetning til tapsfond Husbankens bostøtteordning Kommunal bostøtte Bruk av utbyggingsavtaler Status for boligsosial handlingsplan Hovedutfordring 1: Hovedutfordring 2: Nasjonal strategi for å forebygge og bekjempe bostedsløshet Hovedutfordringer og tiltak for planperioden Hovedutfordring 1: Hovedutfordring Hovedutfordring 3:

5 Forord Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for marginaliserte grupper i befolkningen som har vansker med å skaffe seg, eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Fellesnevneren for disse gruppene er lav eller ingen inntekt, og mangel på egenkapital. Hvorfor lage en boligsosial handlingsplan? Grupper av befolkningen klarer ikke å skaffe seg tilfredsstillende bolig på det åpne boligmarkedet. Boligprisen har steget mye og gjort etablering vanskeligere for mange. Mangel på tilfredsstillende boliger rammer hardt de det gjelder, blant annet barn. Mangel på tilfredsstillende boliger kan slå bena under mange menneskers forsøk på rehabilitering. Mangel på boliger kan medføre dyre og dårlige innlosjeringsløsninger. Staten satser sterkt på å bedre boligsituasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet, og har tilrettelagt gode finansieringsordninger gjennom Husbanken. Manglende tilrettelegging av boligen gjør det vanskelig for mange å bli boende i denne. Brukere med ulike problemer er i behov av tilsyn, oppfølging i boligen, og veiledning i hushold. Planen vil være retningsgivende for hva slags boliger kommunen bør satse på, i løpet av planperioden, med bakgrunn i gjennomført kartlegging. Lønnsomhet ved å ha en boligsosial handlingsplan. Kommuner som har boligsosial handlingsplan tilgodeses i særlig grad med tilskuddsmidler fra Husbanken. Flere av boligtiltakene kan bidra til at kommunens innbyggere får et bedre botilbud og kommunens utgifter til boligformål kan reduseres, gjennom å benytte Husbankens lånefinansiering, ordningen med botilskudd til etablerings- og tilpasning og bostøtte i kombinasjon Et bevisst arbeid med å ha et variert og godt boligtilbud enten ved leie eller eie av bolig, vil kunne bedre resultatene i brukeres rehabiliteringsprosess, og hjelp til oppfølging i bolig sikrer mennesker et anstendig botilbud. Forholdet mellom boligsosial handlingsplan og kommunens øvrige planer. Kommunens planverk er tredelt: 1. Kommuneplanen er den overordnede og langsiktige planen for utviklingen i kommunen 2. Handlingsprogrammet skal søke å virkeliggjøre kommunens mål i kommuneplanen, i et 4-årig perspektiv. 3. Til handlingsprogrammet utarbeides ulike temaplaner innenfor kommunens tjenesteområder, hvorav Boligsosial handlingsplan er et eksempel. De ulike temaplanene beskriver fremtidige behov og tiltak for å møte disse behovene. 4

6 De tiltak som er avhengig av kommunens økonomiske ressurser for gjennomføring, vil måtte ses i sammenheng med rullering av Handlingsprogrammet. Andre temaplaner som har relevans for den boligsosiale planen er Rusmiddelpolitisk handlingsplan og Omsorgsplan Forventninger Avklaringer Boligsosial handlingsplan avgrenses til å kartlegge behov for bolig, og skissere mulige tiltak overfor marginaliserte grupper. Hvilke gruppe brukere som skal prioriteres, hvor boligene skal ligge, og hvilke boligtyper det vil være behov for, må gjøres som oppfølging av planen. Boligsosial handlingsplan har forslag til tiltak for å løse boligbehovene, men det er ikke knyttet penger til planen. Finansieringen av boligløsninger og evt. bemanning av aktuelle boligtiltak, må behandles ved rulleringen av Handlingsprogrammet. Planen skal avklare forholdet mellom kommunen, private og andre offentlige aktører på boligmarkedet. Kommunen må være tydelig i sin bestilling av behov for bolig. Lier Boligselskap AS er heleid av kommunen og er kommunens instrument for å ivareta boligbehovet for marginaliserte grupper som ikke er i stand til å ivareta sine interesser på boligmarkedet. Avtale mellom Lier kommune og Lier Boligselskap AS om håndtering av selskapets boliger, ble inngått i januar Kommunen har tildelingsrett til 150 boliger som Lier Boligselskap AS eier og forvalter, og til 180 leiligheter i ulike borettslag. I tillegg benyttes både private leiligheter og leiligheter eid av boligselskapet, uten at kommunen har tildelingsrett i disse. Kommunen har organisert det boligsosiale arbeidet, gjennom et Boligservicekontor i Nav-kontoret. Tildeling av leiligheter skjer i et samarbeid mellom Boligservicekontoret, Brukerkontoret for helse- og omsorgstjenester og Lier Boligselskap AS. Den enkelte virksomhet har ansvaret med å følge opp den Boligsosiale handlingsplanen som berører den enkelte virksomhet. 2.0 Bakgrunnen for planarbeidet. Det er enhver innbyggers ansvar å skaffe seg bolig. Forhold som økonomiske problemer, sosiale problemer, rusproblemer, fysiske problemer og psykiske problemer, medfører likevel at det er en del mennesker som har vansker med å skaffe seg bolig og klare å beholde denne. Den boligsosiale handlingsplanen retter seg primært mot disse gruppene. Det er et mål for dette planarbeidet at kommunen får utviklet et godt styringsredskap. Den Boligsosiale handlingsplanen tar ikke for seg den generelle boligforsyningen i kommune, men ser spesielt på tiltak for de gruppene som faller utenom det ordinære boligmarkedet. Sykehjem/institusjoner er ikke en del av denne planen. Stortingsmelding 49 ( ) om boligetablering for unge og vanskeligstilte, konkluderte med at de fleste hushold med stabile, vanlige inntektsforhold kan skaffe seg en passende bolig, men at økonomisk vanskeligstilte grupper til dels har alvorlige vansker med å etablere seg, spesielt i de store byene. For enkelte grupper er situasjonen så vanskelig at den fører til bostedsløshet over tid. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen pålegger kommunen et visst ansvar overfor marginaliserte grupper. I tillegg er det boligsosiale arbeidet regulert av Lov om sosiale tjenester. I Lier ble Boligsosial handlingsplan første gang laget for perioden , og vedtatt i kommunestyret den Boligsosial handlingsplan ble senere revidert for perioden , vedtatt i kommunestyret den Boligmarkedet og de boligsosiale virkemidlene er i rask endring, og behovene til brukergruppene planen retter seg mot, endres også raskt. En hyppig og 5

7 kontinuerlig rullering kan høyne bevisstheten om hvordan det går med iverksatte tiltak, hvordan behovene har endret seg og hvordan de boligsosiale virkemidlene bør justeres. Planen rulleres hvert 4 år og det har ved rullering av planen for perioden for vært en tverrfaglig sammensatt gruppe som har stått for planarbeidet. Et mål med arbeidet har vært å få fram en god beskrivelse av boligsituasjonen og behovene til gruppene som faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Det er derfor gjennomført en omfattende kartlegging (juni 2010), som vurderes å gi et godt grunnlag for å vurdere behov og relevante tiltak. 2.1 Mandatet Rådmannen fastsatte følgende mandat for rulleringen av Boligsosial handlingsplan: Gjeldende Boligsosial handlingsplan for perioden rulleres. Planen skal bygges på en vurdering av boligmarkedet i Lier i dag, og de behov som vurderes for årene Arbeidet skal også vurdere den gjeldende strategi for kommunenes ulike virksomheter, i forhold til boliger for vanskeligstilte, og eventuelt fremme forslag til endring av strategi. Planen skal gi størst mulig kunnskap om behovet for boliger til vanskeligstilte, hos politikere, administrasjon, brukere og pårørende, samt sikre en god styring av flyktningmottak, utskrivning fra spesialisthelsetjenesten mv. Videre skal planen gi økt kunnskap om statlige virkemidler og en mer målrettet og effektiv bruk av disse. Den skal også gi bedre utnyttelse av de boligene som i dag finnes i kommunen, i kommunalt eie/lier boligselskap AS s eie og eventuelt i samarbeid med private aktører. Arbeidet er organisert på følgende måte: Prosjekteier: Rådmannen v/kommunalsjef Bjørn Harry Støle Prosjektansvarlig: Gro Ekkje, Nav-Lier Prosjektleder: Laila Wam, Nav-Lier Prosjektgruppe: Laila Wam, Nav Lier Gro Ekkje, Nav Lier Brita Snarheim, Stab- og støtteenheten Mette Strømme, Ytre Lier hjemmetjeneste Liv Melar, Psykisk helse Runar Hansen, Barneverntjenesten Representant fra arbeidstakerorganisasjonene ble tilbudt plass i prosjektgruppen, men tiltrådte ikke før i sluttfasen ved hovedtillitsvalgte Astri Kastad fra Delta. I kartleggingen ble brukerne identifisert med fødselsdato og brukers initialer, slik at det i minst mulig grad ble kartlagt samme bruker fra flere virksomheter. Virksomhetene ble anbefalt å ha et skyggeregnskap over kartlagte brukere under perioden det har tatt å utarbeide planen for perioden Det er viktig å presisere at kartleggingen er en subjektiv vurdering av hver enkelt kartlegger, basert på de behov den enkelte har sett ut i fra deres kjennskap til brukerne. 6

8 2.2 Boligsosiale forhold kommunens lovpålagte ansvar etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Kartleggingen viser i alt 159 husstander er i behov av bolig/en annen bolig en den vedkommende har på kartleggingstidspunktet. 63 % av disse husstandene trenger ulik bistand og oppfølging, i tillegg til selve boligen. Forrige kartlegging viste at 63 % av i alt 136 kartlagte husstander var i behov av praktisk bistand, opplæring og veiledning for å sette den enkelte bruker i stand til å klare å bo for seg selv, og klare å skjøtte et eget hushold. Behovene som skissert over, vil representere driftsutgifter, primært i form av bemanning i en eller annen form. De aktuelle tiltakene er avgjørende for at man skal lykkes med et boligtiltak, både for den enkelte og omgivelsene rundt. Det ligger en forpliktelse for kommunen i lov om sosiale tjenester til ikke bare å bistå med selve boligen, men også med den oppfølging som er nødvendig for at integreringen i det øvrige bomiljøet skal lykkes. 3.0 Befolkningsutvikling i Lier kommune Kunnskap om befolkningens sammensetning og utvikling, er viktig for å forutse og tilpasse utviklingen i boligmarkedet. Befolkningens alder, husholdningenes størrelse og innflyttingsmønster er sentrale data med stor betydning for å planlegge fremtidig boligproduksjon og andre tiltak i den boligsosiale tiltakskjeden. I kommunens Handlingsprogram er denne befolkningsprognosen lagt til grunn: Aldersgruppe år år år år over 90 år Sum Prognosen viser en jevn befolkningsvekst i handlingsprogramperioden. Veksten kommer i aldersgruppene år og år, mens det er små endringer i de øvrige aldersgruppene. 3.1 Sammensetning av husstander Kartleggingen viser at 75 husstander/personer av totalt 159 kartlagte husstander er enslige, med overvekt av menn. De enslige er i aldersgruppen 20 til 66 år. Gruppen annet omfatter psykisk og fysisk funksjonshemmede, hvor mange bor hos foreldre/foresatte. Dette er en ung gruppe og de fleste er i alderen 16 til 34 år. 7

9 Enslig mann 60 Enslig kvinne 15 Enslig med barn 19 Par med barn 13 Par uten barn 2 Annet 49 Ikke oppgitt 1 Sum Boligmarkedet og prisutvikling Prisutviklingen i boligmarkedet stiller stadig høyere krav til betalingsevne. Det er lavinntektsgruppene som får størst problemer med å skaffe seg bolig. Dermed øker behovet for utleieboliger i ulike størrelser. Utleiemarkedet er lite i Lier, og er primært regulert av det private markedet. Utvikling i gjennomsnittlig kvadratmeter- pris ved kjøp av brukte boliger i Lier fra ( Kilde: Husbanken og USBL, Lier): Gj. pris pr kvm enebolig Gj. pris pr kvm borettslag Lier er blitt attraktivt for stadig flere grupper av boligsøkende, sentralt beliggende i forhold til utdannings og arbeidsmarkedet i Oslo og det sentrale østlandsområdet. 3.3 Utleiemarkedet For grupper med mindre økonomiske ressurser kan det, i Lier og omkringliggende områder, være svært vanskelig å få tak i en utleiebolig til en overkommelig pris. Flesteparten av utleieobjektene tilbys i Lier via privatpersoner. Det er noen små og mellomstore aktører i utleiemarkedet. Etterspørselen som i dag ikke kan dekkes, synes størst i forhold til mellomstore leiligheter med 2 til 3 soverom, helst innenfor en prisramme av kr NAV/Sosialtjenesten har administrativt utarbeidet anbefalte husleier for ulike husstandsstørrelser (kr for en person, kr for to personer, pluss 500,- pr familiemedlem videre, inntil ca ). De faktiske husleiene NAV/Sosialtjenesten aksepterer i dag ligger noe over de anbefalte normer. Også Lier Boligselskaps husleier ligger på dette nivået. Hybler for enslige ligger på fra ca. 4000,-. Erfaringer viser at mange utleiere reserverer seg mot å leie ut leilighet dersom leietaker ikke stiller tilstrekkelig garanti eller depositum. Husstander med svak inntekt klarer ofte ikke å stille med dette og har derfor ikke adgang til store deler av markedet. Resultatet er som 8

10 kartleggingen også viser, at mange vanskeligstilte må ty til leieforhold med kort varighet, dårligere kvalitet og dessverre også høye priser. Korte oppsigelsesfrister betyr for mange en usikker bosituasjon. Sosialtjenesten har de senere år kun i enkelte helt spesielle tilfeller innbetalt depositum til sperret konto i bank, for brukere som har hatt store problemer på leiemarkedet. Det er vanskelig å følge opp penger som plasseres på slike konti. De store aktørene på utleiemarkedet aksepterer nå kommunal garanti for husleie, vi har derfor konkludert med at det ikke er noen grunn til å innføre ny praksis. De garantiene vi taper penger på, har først og fremst vært til Lier Boligselskap A/S, som har en profesjonell oppfølging av dette. 4.0 Oppsummering og analyse av den boligsosiale kartleggingen Kartleggingen i Lier kommune er gjennomført i juni 2010 etter metode og opplegg utarbeidet av Husbanken. Kartleggingsverktøyet er noe utdatert fra siste kartlegging i 2006, og har derfor blitt tilpasset for Lier, av prosjektleder. 4.1 Kriterier for å være med i kartleggingen Forutsetningen for gjennomføringen av kartleggingen, ble begrenset til å omfatte personer/husstander som har vært i kontakt med eller mottatt tjenester fra kommunen de siste 6 månedene, samt de personer/husstander som var i kontakt med Lier kommune i løpet av kartleggingsperioden. Kartleggingsdata er ferskvare og representerer et øyeblikksbilde over hvordan det står til boligsosialt, for kommunens brukere av tjenester/ytelser i en kartleggingsperiode over 14 dager. Husstander med utilfredsstillende bolig ble kartlagt, i tillegg til psykisk- og/eller fysisk funksjonshemmede som fyller 18 i løpet av planperioden. Med utilfredsstillende boforhold menes boligformer som passer inn i kategoriene under: Uten egen eid/leid bolig: Bor ute, i campinghytter, pensjonat, hospits eller hybelhus enten kommunalt eller privat Bor midlertidig hos familie/bekjente Har ikke bosted to måneder før eller ved utskrivning fra midlertidig institusjonslignende botilbud (tilsynshjem/institusjon for rusmiddelmisbrukere, sykehus, skjermede plasser, fengsel) Leieforholdet kan opphøre: Husstander med leiekontrakt med varighet 0-12 måneder, hvor det er usikkert om kontrakten kan fornyes Uegnet bolig har ett eller flere av følgende kjennetegn: Bolig mangler bad/wc Boligens standard er så dårlig at det kan være forbundet med helsefare å bo der (for eksempel råte, mugg eller manglende isolasjon) Boligen er ekstremt miljøbelastet (støy, barnefarlig, etc.) Manglende tilgjengelighet til boligen medfører isolasjon (for eksempel manglende heis, rekkverk, etc.) Selve boligen er ikke tilpasset funksjonshemmede i husstanden Boutgiftene er urimelig høye i forhold til behov og marked Store bistands- og oppfølgingsbehov 9

11 Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Flyktning tilflyttet Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Et av husstandsmedlemmene har særskilt behov utenfor boligen, og er derfor i behov av egen bolig Husstanden står i fare for å miste boligen dersom det ikke gis oppfølging (betaling av husleie, annen redusert boevne ) Kartleggingen bygger på innhentede kartlagte data fra følgende virksomheter i Lier kommune: Nav- Lier, Barneverntjenesten, Psykisk helse, Habiliteringsvirksomheten, Hjemmetjenestene og Helsetjenesten. Opplysningene er sammenholdt for å sikre at hver husstand kun er registrert en gang. Registreringen er gjennomført med tillatelse fra Datatilsynet. Alle persondata vil bli makulert etter at planen er ferdig utarbeidet. Opplysningene om husstandene er registrert fra den informasjonen som var tilgjengelig for tjenesteyterne på registreringstidspunktet. I mange tilfeller vil dette være sikre og dokumenterte opplysninger. I andre tilfeller har tjenesteyterne vært henvist til å gjøre egne anslag, og har subjektivt vurdert brukere virksomheten har kjennskap til. Opplysningene om enkeltbrukeres behov for bolig og/eller tiltak er tjenesteyters eller veileders vurderin Hva viser funnene hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet? Det er registrert 159 (136) husstander som omfatter totalt 336 (217) personer. 35 husstander har barn under 18 år og totalt omfatter det 89 (50) barn. Tallene i parentes er fra kartlegging i % er storfamilie med 4-6 barn og 71 % har 3 barn eller færre. Antall husstander etter kombinasjon av målgruppekjennetegn Antall husstander Målgruppe 2. kjennetegn Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Flyktning tilflyttet 2 2 Fysisk funksjonshemmet 1 1 Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming

12 Antall Totalt Av de totalt registrerte husstandene har 71 doble målkjennetegn. Dvs at det kan være flere årsaker til at husstanden er vanskeligstilt på boligmarkedet. Som tabellen viser er det en del brukere som identifiseres i forhold til et problemområde, for eksempel økonomisk vanskeligstilte. For mange husstander er det kombinasjonen av to kjennetegn ved husstanden som gjør at de kan ha spesielt vansker på boligmarkedet. Antall husstander etter målgruppe og inntekt. Antall hustander etter målgruppe og inntekt Økonomisk Flyktning 1. vanskeligstil gangsetabl t ert Flyktning tilflyttet Fysisk funksjonshe mmet Psykisk utviklingshe mmet Psykiatrisk Rusmiddel langtidspasi misbruker ent Sosialt vanskeligstil t Kun sosialhjelp Annen funksjonshe mming Inntekt under grense for bostøtte Inntekt over grensen for bostøtte % av de kartlagte husstandene har inntekt under inntektsgrense for bostøtte. Dette er inkludert de som har sosialstønad som eneste inntekt. Inntektsgrenser for bostøtte: 1 person: kr personer: kr personer: kr For unge uføre, og de som bor i tilrettelagte boliger tildelt av kommunen, er inntektsgrensene noe høyere. 11

13 Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier privat langsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Uten bolig: Innkvartert kommunalt Uten bolig: Midlertidig institusjon Ikke oppgitt Antall husstander etter målgruppe og nåværende bosituasjon Antall husstander Boligsituasjon Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Flyktning tilflyttet Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt De fleste flyktninger og økonomiske vanskeligstilte har bolig, men boligen er ikke egnet. Se under. Gruppen psykisk utviklingshemmet er en stor gruppe hvor flere bor hos foreldre/forsatte. Hva gjør boligen uegnet Tabellen under viser antallet husstander hvor det er vurdert at husstanden har uhensiktsmessig og uegnet bolig. De 13 husstandene som mangler eget bad/wc leier privat leide hybler (kan dele bad med andre). 12

14 Antall Antall En stor gruppe av de kartlagte, og som bor trangt (mer enn to pr. soverom), er store barnefamilier. I denne gruppen er majoriteten flyktningfamilier som har fått familiegjenforening, og andre ikkevestlige innvandrere. Hustander med uegnet bolig Mangler eget bad/wc. Ikke tilpasset bev.hemming Trangbodd Ekstremt miljøbelastet Manglende tilgjengelighet Dårlig standard / tilstand Urimelig høye boutgifter Antall Antall husstander etter boligsituasjon og inntekt Antall husstander etter boligsituasjon og inntekt Har bolig: Leier privat kortsiktig Har bolig: Leier privat langsiktig Har bolig: Leier kommunalt Har bolig: Eier egen bolig Har bolig: Bor hos foresatte Uten bolig: Innkvartert privat Uten bolig: Innkvartert kommunalt Uten bolig: Midlertidig institusjon Kun sosialhjelp Inntekt under grense for bostøtte Inntekt under grense for boligtilskudd Ikke oppgitt 13

15 Antall Grafen viser at mange har for dårlig inntekt til å kunne klare seg på boligmarkedet uten hjelp av offentlige virkemidler. Psykisk utviklingshemmede er en stor gruppe som er uten egen bolig og har inntekt under inntektsgrense for bostøtte. Husstander (personer) der behov for bistand og oppfølging spiller inn, for å beholde bolig Hustander med behov for bistand/oppfølgning etter målgruppe Økonomisk vanskeligstilt Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Totalt Brukergruppene som er i behov av bistand fra ulike virksomheter er store. Kartleggingen viser at det er 30 av de kartlagte som kjennetegnes ved at de har psykiske lidelser og at det er 9 kartlagte brukere som sliter med rusproblemer. For disse er det ofte en kombinasjon av rusavhengighet og psykisk lidelse som byr på de største utfordringene. Kartleggingen viser kun et bilde av hvordan situasjonen var vurdert å være to uker i juni Det betyr at enkelte kan ha fått nødvendig bistand, men også at det kan være enkelte brukere som ikke er med i kartleggingen. 14

16 Uten registrering Ordinær bolig uten oppfølging Ordinær bolig med oppfølging fra hjelpeapparatet Samlokalisert enhet med dag/kveld bemanning Samlokalisert enhet med døgnbemanning Samlokalisert enhet uten bemanning Oppfølging fra hjelpeapparatet Kun kontraktsfornyelse Totalt Antall husstander eter målgruppe og anbefalte tiltak Antall husstander Tiltak hovedgruppe Annen bolig Nåv. Bol. Målgruppe 1. kjennetegn Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Flyktning tilflyttet 3 3 Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt av 159 husstander (66 %) av de registrerte har behov for ordinær bolig og av disse trenger 45 husstander oppfølging av hjelpeapparatet. 11 husstander har behov for samlokalisert bolig med dag/kveldsbemanning. Disse er fordelt på ulike målgrupper. 16 psykisk utviklingshemmede av 159 kartlagte har behov for samlokalisert bolig med døgnbemanning. Innenfor denne brukergruppen er det også brukere som trenger samlokaliserte boliger, men som kan klare seg uten døgnbemanning. 15

17 Tilsyn / kontakt opp til 1 gang per uke Tilsyn / kontakt flere ganger per uke Tilsyn / kontakt daglig Praktisk hjelp / miljøtiltak 1-5 timer per uke Praktisk hjelp / miljøtiltak 6-15 timer per uke Praktisk hjelp / miljøtiltak hver dag Praktisk hjelp / miljøtiltak, kontinuerlig Ikke registrert Som kartleggingen viser er det mange kombinasjoner av ulike fysiske, psykiske og sosiale problemer blant de kartlagte. Fra praktisk hverdag vet vi at det ofte er enkelte brukere som er i behov av tjenester fra flere virksomheter, og for de mest krevende kjøper kommunen eksterne plasser i private bo- og omsorgshjem. Antall husstander etter målgruppe og omfang av oppfølgingsbehov Antall husstander Omfang av oppfølging Målgruppe 1. kjennetegn Totalt Økonomisk vanskeligstilt Flyktning 1. gangsetablert Flyktning tilflyttet 3 3 Fysisk funksjonshemmet Psykisk utviklingshemmet Psykiatrisk langtidspasient Rusmiddelmisbruker Sosialt vanskeligstilt Annen funksjonshemming Totalt Kartleggingen viser at en stor andel er i behov av tiltak og tjenester fra kommunalt hjelpeapparat. Tabellen er benyttet som grunnlag for foreslåtte tiltak i kommende planperiode. 5.0 Organisering og virkemidler i dag. Lier kommune har et eget Boligservicekontor, lokalisert ved Nav-Lier. Det er vedtatt egne retningslinjer for tildeling av boliger med og uten bemanning. Boligservicekontoret har regelmessige møter med Brukerkontoret for helse- og omsorgstjenestene, for i størst mulig grad å finne mest mulig optimal løsning til de aktuelle boligsøkerne 16

18 5.1 Kommunale utleieboliger og tilrettelagte boliger. Pr. desember 2010 disponerer Lier kommune totalt 387 boliger. 42 boenheter er i kommunalt eie (16 på Nøstehagen og 26 på Liertun) de øvrige er eid av Lier Boligselskap AS og ulike borettslag med kommunal disponeringsrett. 9 boliger er privat innleid til bl.a. etablering av flyktningfamilier. Arbeidet med å fremskaffe og tildele boliger til vanskeligstilte, utføres av virksomhetene hvor brukerne har tilhørighet, dvs. Nav-Lier eller hjemmetjenestene. I følge lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 15 om boliger til vanskeligstilte, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-kontoret), medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. En tilsvarende bestemmelse er i sosialtjenestelovens 3-4 medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpeog vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Gjennomgangsboliger tildeles med standard leiekontrakt for 3 år. Kontraktene blir ofte fornyet i ytterligere 3 år med bakgrunn i at situasjonen til bruker, og forholdene rundt, er de samme som ved 1. gangs tildeling. Kommunen er ansvarlig for å dekke husleietap for tomme boliger i Lier Boligselskap AS og den virksomheten som har tildelingsrett til den aktuelle leiligheten har ansvar for betale tomgangsleien. Selskapet gjennomfører visninger, befaringer og står for kontraktsskrivningen og krever at leietakere stiller med depositum eller kommunal garanti for inntil 4 måneders husleie. I planperioden har det vært gjennomført samarbeidsmøter med Lier Boligselskap AS, dog med variabelt intervall. Høsten 2010 har Nav-Lier hatt samarbeidsmøte i september og desember, og det tas sikte på å videreføre møter kvartalsvis, for å sikre at samarbeidet videreutvikles, og misforståelser unngås. Samarbeidet er også viktig for at Lier Boligselskap AS skal få meldt inn boligbehov for vanskeligstilte. Eksempler på søkergrupper hvor det er vanskelig for Lier kommune å tilby egnet bolig: Husstander med dobbeltdiagnoser (i hovedsak kombinasjon rus/psykiatri) Bostedsløse. Disse brukerne er det ikke vanskelig å finne bolig til, men det er vanskelig å sikre at de skal klare å beholde boligen. Husstander som har vansker med å håndtere egen økonomi, fører lett til et arbeid hvor det å beholde boligen og forhindre varsel om fravikelse og utkastelse, er viktig. Bosetting av husstander som er dømt til tvungent psykisk helsevern og brukere det må kjøpes eksterne bo-og omsorgstilbud til. Rusmisbrukere som bryter behandlingsopplegg og står i akutt bolignød. Store familier med mange barn, oftest flyktninger eller ikke vestlige innvandrere Etablering av enslige, mindreårige flyktninger. 6.0 Låne- og tilskuddsordninger Husbanken har en rekke boligsosiale ordninger som gis i form av lån, tilskudd og praktisk bistand. Noen ordninger administrerer Husbanken selv, mens andre ordninger ligger til kommunene å administrere. 17

19 6.1 Ordninger administrert av Husbanken : Grunnlån Kan gis til kommuner, enkeltpersoner, selskaper, stiftelser eller lignende. Grunnlån skal fremme viktig kvaliteter som universell utforming, energi og miljø i ny og eksiterende bebyggelse. Videre skal grunnlånet finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligfornying i distriktene. Normalt skal ikke lånet overstige 80 % av prosjektkostnadene eller salgsprisen. Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre 100 % av godkjente utbedringskostnader. Lier kommune har så langt ikke søkt om slike lån Tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger: Både kommuner og andre juridiske personer kan søke om tilskudd til oppføring eller kjøp av utleieboliger til husstander med svak økonomi. Boligtiltak for bostedsløse er høyest prioritert blant søknadene. Videre er Ungbo-prosjekter og andre boligtiltak for unge og vanskeligstilte hvor det tilknyttes sosialfaglige tjenester høyt prioritert. Det samme gjelder boliger til etablering av flyktninger. Tilskuddet skal som hovedregel ikke overstige 20 % av godkjente anleggskostnader eller salgspris, men det finnes unntak Kompensasjonstilskudd Tilskuddet skal bidra til å heve kompetansen på det bolig- og bygningspolitiske området, og skal fordeles ut fra prioriteringer gitt av departementet. Tilskuddsordningen skal videre bidra til god planlegging og gjennomføring av boligpolitikk i kommunene, kunnskapsutvikling innenfor boligsosialt arbeid og boligkvaliteter (miljø/energi, universell utforming og byggeskikk) kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk, samt formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy mv. til aktørene på boligmarkedet. Tilskudd gis ikke til å løse lovpålagte oppgaver i kommunene eller som generell driftsstøtte til organisasjoner og lignende, men kan gis til forskning og utredning, utviklings- og pilotprosjekter, samt informasjonstiltak Boligtilskudd til utredning og prosjektering Faglig hjelp til planlegging av egen bolig. Dersom noen har behov for spesialtilpasning av boligen sin, for eksempel på grunn av funksjonshemming hos et husstandsmedlem, kan de søke Husbankens regionkontor om tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp utført for eksempel av arkitekt. Tilskudd til prosjektering kan dekke utgifter på inntil kr Det kan også gis tilskudd til utredning i forkant av prosjekteringen på inntil kr I spesielle tilfeller kan det gis høyere tilskudd. Signaler fra statlige myndigheter går ut på at behandling og vedtak om boligtilskudd til utredning og prosjektering vil bli overført fra Husbanken til den enkelte kommune (trolig allerede fra 2011). 6.2 Låne- og tilskuddsordninger som administreres av kommunen Startlån Lier kommune foretar låneopptak i Husbanken til videreutlån. Startlån erstattet den tidligere ordningen med etableringslån og kjøpslån i Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. Startlån er behovsprøvd og kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, EØS-borgere og andre økonomisk vanskeligstilte 18

20 husstander. Som hovedregel skal alle søker til startlånsordningen ha søkt lån i egen bank eller annen privat bank først. Startlån og/eller boligtilskudd kan benyttes til refinansiering av boliggjeld og eventuelt annen gjeld. Dette er særlig aktuelt der boligen er godt tilpasset et spesielt behov og hvor kommunen ut fra en helhetsvurdering mener at den beste løsningen er at man får fortsette å bo i boligen. Lånet kan dekke helt opp til 100 % av kapitalbehovet. Startlån innvilges normalt bare en gang. Renten kan være både fast og flytende og følger Husbankens rente med tillegg av 0,25 %. Lånet nedbetales i hovedsak over en periode på år, med månedlige terminer. Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 % av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisiko for de siste 75 %. Kommunen har anledning til å utarbeide egne retningslinjer for tildeling. Lier kommune har ikke laget egne retningslinjer, men følger Husbankens anbefalinger Boligtilskudd til etablering Kommuner som administrerer låneordninger på vegne av Husbanken, får også tildelt midler som skal gå til å støtte vanskeligstilte i forbindelse med etablering i bolig eller til tilpasning av bolig. Midlene fordeler kommunene videre til enkeltpersoner i hht. Husbankens retningslinjer. Ordningen er behovsprøvet og kan gis til husstander med svak betalingsevne. Boligtilskuddet kan utgjøre den toppfinansieringen som gjør at husstanden får lave nok boutgifter til at de kan betjene sine forpliktelser i en nøktern bolig. Dette er et viktig virkemiddel som gjør at flere husstander blir i stand til å skaffe seg sin egen bolig. Grunnfinansieringen kan være både grunnlån og startlån. Boligtilskuddet til etablering gis med pant i bolig og nedskrives med 5 % pr. år. Dersom husstanden som er innvilget boligtilskudd selger boligen før det er gått 20 år, må det beløp som ikke er nedskrevet, innfris. Bruk av boligtilskudd til etablering bidrar til å redusere kommunens fare for tap på startlån, da tilskuddet gis som toppfinansiering. Det skjer en vurdering internt i Lier kommune hvert år, hvorvidt man skal hjelpe mange med et lite beløp eller om en skal prioritere et færre antall husstander med et større beløp. Kommunen har anledning til å utarbeide egne retningslinjer for tildeling. Lier kommune har ikke laget egne retningslinjer, men følger Husbankens anbefalinger Utbedringslån og boligtilskudd til tilpasning Å utbedre en bolig innebærer å gi bygningen en høyere standard enn tidligere, for eksempel etterisolering eller andre former for enøk-tiltak. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov, for eksempel en funksjonshemming. Tilskuddet kan dekke godkjente utbedringskostnader på inntil kr I særskilte tilfeller kan det gis høyere tilskudd. Ordningene er behovsprøvd. Utbedringslån tildeles av potten kommunen får i startlån. Husstander som i registreringen er oppgitt å ha egen bolig som ikke er tilfredsstillende, kan i noen tilfeller hjelpes med utbedringslån og/eller boligtilskudd til tilpasning. Kommunen kan selv vurdere å flytte midler mellom boligtilskudd til tilpasning og boligtilskudd til etablering. Dette er noe Lier kommune har praktisert, da etterspørsel til etablering er større enn etterspørselen etter tilskudd til tilpasning. 19

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11

Klæbu kommune BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2008-11 Vedtatt av kommunestyret 02.11.2006 Revidert forslag vedtatt av kommunestyret 11.09.2008 INNHOLD 1. 1.1 1.2 1.3 1.4 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3. 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. 4.1

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Ordninger Startlån Boligtilskudd Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand

Økonomiske virkemidler fra Husbanken. v/fagdirektør Roar Sand Økonomiske virkemidler fra Husbanken v/fagdirektør Roar Sand Kommunen kan spare millioner Utredning og prosjekteringstilskudd Boligtilskudd til tilpassing Statlig boligtilskudd Startlån/boligtilskudd Investeringstilskuddet

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE 2003-2006. Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN MÅSØY KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret 16.12.02. sak 46/02 1 1 INNLEDNING...3 1.1 BAKGRUNN FOR HANDLINGSPLANEN...3 2 SAMMENDRAG...4 3 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJONEN...5 3.1 INNBYGGERTALL

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

lier.kommune.no Boligsosial handlingsplan 2016-2019

lier.kommune.no Boligsosial handlingsplan 2016-2019 lier.kommune.no Boligsosial handlingsplan 2016-2019 Vedtatt av Lier kommunestyre 01.desember 2015 Kommunestyrets vedtak: Boligsosialhandlingsplan for perioden 2016 2019 vedtas som retningsgivende for

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Boligsosiale faktaark. Askim kommune

Boligsosiale faktaark. Askim kommune Boligsosiale faktaark Askim kommune 2 Boligsosiale faktaark 3 Innledning Boligsosialt faktaark er utarbeidet i forbindelse med kommunens boligsosiale arbeid. Dokumentet gir en presentasjon av utvalgt statistikk

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken

Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken HB 8.B.1 - Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken - Side 1 av 4 HB 8.B.1 06.2008 Retningslinjer for boligtilskudd fra Husbanken Innhold: 1 Formål 2 Hva kan det gis tilskudd til 3 Hvem kan det gis

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling

Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Husbankens låne- og tilskuddsordninger Saksbehandler Egil Måseide Saksbehandler Erik Lahr Enhet for bolig- og tjenestetildeling Finansiering av bolig Startlån Betjenes med renter og avdrag Boligtilskudd

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009

STOKKE KOMMUNE Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Virksomhet eiendom og kommunalteknikk BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2006 2009 Revidert 15.02.2006 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG

Detaljer

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested Miljøverkstedet, Hennummarka skole Dato: 19.01.2011 Tidspunkt: 18:00 20:10

Lier kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested Miljøverkstedet, Hennummarka skole Dato: 19.01.2011 Tidspunkt: 18:00 20:10 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Tjenesteutvalget Møtested Miljøverkstedet, Hennummarka skole Dato: 19.01.2011 Tidspunkt: 18:00 20:10 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Arne Jørstad Leder

Detaljer

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1

STOKKE KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013. Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010 2013 Boligsosial handlingsplan 2010 2013 Stokke kommune 1 VISJON: BOLIGEN UTGJØR ET FUNDAMENT I MENNESKERS LIVSKVALITET ALLE SKAL HA EN TRYGG OG TILSTREKKELIG BOLIG Boligsosial

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning

Boligsosialt faktaark Bærum kommune. Innledning Boligsosialt faktaark Bærum kommune Alle skal kunne bo godt og trygt Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er en ny strategisk satsing fra Husbanken Region øst overfor større kommuner med store boligsosiale

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO INES-14/17375-2 88931/14 26.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Sak 05/489 Dok 8585/07 Arkiv F17 SØRREISA KOMMUNE Behandlet av Helse- og sosialutvalget 07.06.07 Vedtatt av Kommunestyret 11.10.07 INNHOLD BAKGRUNN / GENERELT Hva er en boligsosial handlingsplan Brukere

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd. - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

Boligsosial handlingsplan utkast

Boligsosial handlingsplan utkast Agenda 1. Status på arbeidet med Boligsosial handlingsplan 2. Status på delprosjektene Boligtjenesten og Leie til eie 3. Forslag til prioriterte innsatsområder i 2012 4. Økonomi 5. Eventuelt Boligsosial

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE Fastsatt av Strand kommune, rådmannen mai 2014 INNHOLD RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN I STRAND KOMMUNE... 3 1. Formål... 3 2. Hvem behandler søknadene...

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018

Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 9. Vedlegg 1: Samlet oversikt over tiltak for perioden 2013-2018 Realisering Pri. Kap. Tiltak Ansvarlig 2013 2014 2015 2016 2017 2018 4.6 1 Det utarbeides en elektronisk boligoversikt som er Eiendom oppdatert

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Retningslinjene skal til enhver tid følge Husbankens retningslinjer for startlån og gjeldende forskrift for startlån. 1: Formålet Startlån

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 12.10.2004 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksframlegg Arkivnr. 252 Saksnr. 2013/1941-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Per Ingar Almås Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksdokumenter: 1. Brev

Detaljer

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner

Startlån - Utredning om hvem som benytter seg av Startlån og sammenligning mellom andre kommuner Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.04.2012 23436/2012 2012/2904 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/5 Råd for funksjonshemmede 30.04.2012 12/5 Ruspolitisk råd 02.05.2012

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Rana kommune. Informasjon om Startlån,

Rana kommune. Informasjon om Startlån, Rana kommune Informasjon om Startlån, Hvorfor settes temaet på dagsordenen? Tidsaktuelt tema strategisk virkemiddel for kommunen. Stor vekst i utlån risiko. Trangere nåløye for boliglån. Finanstilsynets

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2

1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 1. INNLEDNING...2 2. SITUASJONSBESKRIVELSE OG VURDERING AV DAGENS SITUASJON...2 2.1 Befolkning og bosetting...2 2.2 Befolkningsframskrivning...2 2.3 Kommunale utleieboliger...3 2.3.1 Andre boliger i kommunen...3

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006)

Vestvågøy kommune. Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Vestvågøy kommune Boligsosial handlingsplan (2002-2006) Forord. Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med

Detaljer

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte

Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014. Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Husbankkonferansen i Midt-Norge 2014 Startlånets rolle i boligmarkedet og i bosetting av vanskeligstilte Startlån 2014 Ramme: kr 20 mrd - grunnlån og startlån (ca 7 mrd til startlån) Tildeling/delutbetalinger

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJELDER FRA Godkjent av Kommunestyret: K-sak / den Innholdsoversikt 1. Hjemmel 2. Oversikt over hvilke

Detaljer

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Gatejuristen Høringsuttalelse fra Gatejuristen - NOU 2011:15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden 1. Innledende bemerkninger Gatejuristen er et rettshjelpstiltak som yter fri rettshjelp

Detaljer

Husbankens låne- og tilskuddsordninger

Husbankens låne- og tilskuddsordninger Husbankens låne- og tilskuddsordninger Retningslinjer for Stange kommune Vedtatt av kommunestyret 17. september 2014 åpenhet trygghet mangfold Retningslinjer for tildeling av startlån og tilskudd i Stange

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner 1 Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge 19 fylker (len) 428 kommuner Historikk Ca 1850 Uføre fikk spesielt jakkemerke som ga rett til å tigge 1885 vedtas fattigloven.

Detaljer

Forslag til endrede retningslinjer for startlån

Forslag til endrede retningslinjer for startlån KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold

Boligsosial handlingsplan Tynset kommune. Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012. Innhold Boligsosial handlingsplan Tynset kommune Utarbeidet 2012 Vedtatt av kommunestyret 24.04.2012 Innhold 1 11. 6 vedlegg 2 1. Innledning Boligsosial handlingsplan er en temaplan og må inngå som del av kommunens

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2004-2009

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2004-2009 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR VERDAL KOMMUNE 2004-2009 FORORD Hva er en boligsosial handlingsplan? Det er en plan som omhandler boliger og botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

Møteinnkalling- ekstraordinært møte

Møteinnkalling- ekstraordinært møte STOKKE KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST, OMSORG OG KULTUR Møteinnkalling- ekstraordinært møte Møtested: Kantina Dato: 17.06.2013 Tidspunkt: 17:30 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33 29 50 00, eller

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR HOBØL KOMMUNE

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR HOBØL KOMMUNE BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR HOBØL KOMMUNE 2013-2024 VISJON: Hobøl kommune skal være Norges beste land- og forstadskommune for alle kommunens beboere og aktører, det være seg ordfører, øyenstikker eller

Detaljer