MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 170/12 171/12 172/12 173/12 174/12 175/12 176/12 REFERATER DELEGERTE SAKER SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING- CAFE DOKKA ANS. SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - PIT-STOP DINER SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL OPPFØLGING AV RAMMEDE/BERØRTE ETTER TERRORHANDLINGEN 22. JULI 2011 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN BUDSJETT 2013 NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. november Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 14399/12 Arkivsaksnr.: 12/2900 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: VIH Utskrift til: REFERATER Administrasjonens innstilling: 1. TV-aksjonen 2012 evaluering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. november Jarle Snekkestad Rådmann Vigdis Hagenborg

3

4

5

6 Lnr.: 14793/12 Arkivsaksnr.: 12/2982 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 12/ DS 23/12 SIF//MSH U63 &18 Fredheim v/ Kari Bjørkeli MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING FOR EN BESTEMT ANLEDNING JULEBORD FREDHEIM NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. november 2012 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

7 Lnr.: 14553/12 Arkivsaksnr.: 12/2824 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Cafe Dokka ANS, Storgata 20, 2870 Dokka, Mattilsynet, Lensmannen i Nordre Land SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - CAFE DOKKA ANS. Sammendrag: Cafe Dokka ANS søker serveringsbevilling for et lokale i Storgata 20, 2870 Dokka (2.etg i Bergfossenteret). Etter Lov om serveringsvirksomhet av med senere endringer gis Cafe Dokka ANS serveringsbevilling for omsøkte lokaler. Vedlegg: Forklaring for serveringsbevilling Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad med vedlegg Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land Saksopplysninger: Cafe Dokka ANS søker serveringsbevilling for lokale i Storgata 20, 2870 Dokka (2.etg i Bergfossenteret). Driftskonsept er: Kafeteria Det er ca 108 sitteplasser i lokalet. Eiere er Edip Musaogullari og Osman Musaogullari Styrer er Edip Musaogullari. Det søkes om åpningstid: Man-lør kl Styrer har avlagt etablererprøve for serveringsvirksomhet. Lensmannen har ingen bemerkninger til vandel eller politimessige forhold. Cafe Dokka ANS har drevet i halvannet år uten godkjent bevilling. De har levert skriftlig forklaring og beklagelse på dette.

8 Vurdering: Serveringsbevilling skal gis dersom kravene i 4 6 jfr 7 i serveringsloven er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Det har ikke kommet noen anmerkning fra Lensmannen. Når det gjelder forholdet at de har drevet uten godkjent bevilling er det gitt skriftlig forklaring på dette. Ut ifra den begrunnelsen som er gitt anses det ikke som noe fare at eiere vil drive virksomheten på uforsvarlig vis. Eiere driver også andre serveringssteder i kommunen som det ikke har vært noe å utsette på når det gjelder forsvarlig drift. Rådmannen viser til formannskapets vedtak i sak nr. 166/12 og ser behovet for at det snart som råd utarbeides retningslinjer for sanksjoner slik at vi har et eventuelt grunnlag for sanksjoner ved brudd på lover og regler om bevilling. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1) Etter Lov om serveringsvirksomhet av med senere endringer gis Cafe Dokka ANS serveringsbevilling for omsøkte lokaler. 2) Serveringsbevilling gis for åpningstid Man-lør kl ) Serveringsbevilling forutsetter godkjenning fra Mattilsynet. Kopi av slik godkjenning leveres kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. november 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

9

10 Lnr.: 14551/12 Arkivsaksnr.: 12/2825 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Pit-Stop Diner, Storgt. 20, 2870 DOKKA, Mattilsynet, Lensmannen i Nordre Land SØKNAD OM SERVERINGSBEVILLING - PIT-STOP DINER Sammendrag: Pit-Stop Diner søker serveringsbevilling for et lokale i Storgata 20, 2870 Dokka (1.etg i Bergfossenteret). Etter Lov om serveringsvirksomhet av med senere endringer gis Pit-Stop Diner serveringsbevilling for omsøkte lokaler. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad med vedlegg Uttalelse fra Lensmannen i Nordre Land Saksopplysninger: Pit-Stop Diner søker serveringsbevilling for lokale i Storgata 20, 2870 Dokka (1.etg i Bergfossenteret). Driftskonsept er: Gatekjøkken. Det er ca 70 sitteplasser i lokalet. Eiere er Edip Musaogullari og Osman Musaogullari Styrer er Edip Musaogullari. Det søkes om åpningstid: Man-søn kl Styrer har avlagt etablererprøve for serveringsvirksomhet. Lensmannen har ingen bemerkninger til vandel eller politimessige forhold.

11 Vurdering: Serveringsbevilling skal gis dersom kravene i 4 6 jfr 7 i serveringsloven er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Det har ikke kommet noen anmerkning fra Lensmannen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1) Etter Lov om serveringsvirksomhet av med senere endringer gis Pit-Stop Diner serveringsbevilling for omsøkte lokaler. 2) Serveringsbevilling gis for åpningstid Man-søn kl ) Serveringsbevilling forutsetter godkjenning fra Mattilsynet. Kopi av slik godkjenning leveres kommunen. NORDRE LAND KOMMUNE, den 15. november 2012 Jarle Snekkestad rådmann Mona Harefallet

12 Lnr.: 14807/12 Arkivsaksnr.: 12/2692 Arkivnøkkel.: 223 Saksbehandler: JLM Utskrift til: SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL OPPFØLGING AV RAMMEDE/BERØRTE ETTER TERRORHANDLINGEN 22. JULI 2011 Sammendrag: Støttegruppen 22. juli, avdeling Oppland, søker alle kommunene i Oppland om økonomisk støtte til gruppen, som er opprettet for at de berørte skal kunne finne personlig støtte i tillegg til å ha en kanal for å søke relevant informasjon og kunnskap. Nordre Land kommune var ikke direkte berørt av hendelsene 22. juli, da ingen innbyggere fra kommunen ble skadd eller drept ved hendelsen i regjeringskvartalet, og ingen innbyggere oppholdt seg på Utøya. Rådmannen anbefaler å avslå søknaden. Vedlegg: Søknad fra Støttegruppen 22. juli. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Støttegruppen 22. juli avdeling Oppland, som er en fylkesavdeling av Den Nasjonale Støttegruppen, har søkt om økonomisk støtte til oppfølging av rammede/berørte etter terrorhandlingen 22. juli Støttegruppen skal fremme interesse til de rammede etter bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya, både nasjonalt og lokalt. Fylkesavdelingen Oppland ble etablert i mai 2012, og de registrerer at behovet for støtte er kontinuerlig økende. De erfarer at det er stort behov for målrettet oppfølging, og målet deres er å arbeide for at alle skal få det tilbudet de har krav på. Gruppen hevder saken er helt spesiell i forhold til omfang, rettssak og pressedekning. Behovet for økonomisk og moralsk støtte er derfor stort. Støttegruppen hevder kommunene har mottatt skjønnsmidler i 2011 til dekning av merutgifter knyttet til oppfølgingen av terrorhandlingen. Store deler av disse midlene ble

13 fordelt etter folketall, slik at også de kommunene som ikke hadde påvist spesielle utgifter til dette formålet mottok til dels betydelige midler. I 2012 skal det fordeles ytterlige antall mill. kroner i skjønnsmidler. Antall som ble rammet fra Oppland fylke er 16 ungdommer som var på Utøya, 2 ungdommer og 1 voksen ble drept. Vurdering: Nordre Land kommune var ikke direkte involvert i terrorhandlingen den 22. juli Det var ingen innbyggere fra Nordre Land verken på Utøya eller i Regjeringskvartalet den fatale dagen. Skjønnsmidlene skulle brukes til psykososial oppfølging av rammede etter terrorhandlingen. De fordelte skjønnsmidlene ble utdelt til de kommunene som var direkte rammet av terrorhandlingene. Vi kjenner til at noen få kommuner har mottatt penger fra Staten selv om de ikke hadde noen berørte innbyggere, dette kom fram under første dag av 22. juli-høringene i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitè. Tilskuddsmidlene tildelt i Oppland ble fordelt etter at kommunene aktivt måtte søke om midlene, og dokumentere ressursinnsats. Nordre Land kommune er ikke blant de tre kommunene i Oppland som har fått tilskuddsmidler fra Staten til dette formålet. Med bakgrunn i disse vurderingene, går Rådmannen inn for å avslå søknaden om økonomisk støtte fra Støttegruppen 22. juli avdeling Oppland. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: Søknad om tilskudd fra Støttegruppen 22. juli avdeling Oppland avslås. NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. november Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

14

15

16 Lnr.: 14810/12 Arkivsaksnr.: 12/2990 Arkivnøkkel.: 145 Saksbehandler: JLM Utskrift til: HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN Sammendrag: Handlingsplan/økonomiplan er utarbeidet som et 4-årig styringsdokument, med utgangspunkt i kommuneplanen. De politisk prioriterte satsningsområdene i kommuneplanen er inkludert i handlingsplanens del 2. I handlingsplanens del 3, er styringskortene med styringsparametere med konkrete mål for tjenesteytingen. Disse har gjennomgått en vesentlig oppdateringsprosess og er nå linket mot Kommunebarometerets målinger av kommunene. Del 4 er økonomiplanen for fireårs-perioden. Den viser den beregnede utviklingen i kommunens inntekter, basert på den informasjonen som foreligger nå, opp mot utgiftsnivået kommunen har i budsjettet for 2013 og allerede vedtatte tjenesteendringer. Her synliggjøres utfordringene som gir omstillingsbehov i økonomiplanperioden. Vedlegg: Handlingsplan/økonomiplan Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Plan og bygningslovens krav til en handlingsdel knyttet til kommuneplanen, ivaretas i Nordre Land kommune i den verbale delen av kommunens handlingsplan/økonomiplan. I handlingsplan for er del 2 kommuneplanens handlingsdel. I følge planbestemmelsene i Plan- og bygningsloven skal det utarbeides en handlingsdel knyttet til kommuneplanens samfunnsdel. Samfunnsdelen ble vedtatt i sak 14/12 og har en langsiktig tidsramme fram til Handlingsdelen er en fireårig plan som rulleres årlig. Som følge av vedtatt planstrategi vil kommunen fra neste år begynne prosessen med å utarbeide handlingsdelen på våren. Målet er å gi denne delen av kommuneplanen større oppmerksomhet og bedre prosess slik at den fungerer etter intensjonen i planstrategien. Dagens ordning med tematiske kommunedelplaner skal erstattes av at handlingsplanen får mer oppmerksomhet og bredere prosess, og tiltak som vedtas gjennom strategiske handlingsplaner skal implementeres. Alle enheter og tjenesteområder skal medvirke slik at kommunen som organisasjon jobber sammen for å nå overordnede mål som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsplanens del 3 inneholder styringskortene til enhetene. Hver enhet har nå ett styringskort, så for de store enhetene er det relativt omfattende. Styringskortet innleder med en faktatabell som inneholder informasjon om enheten, som er utfyllende opplysninger til

17 styringsparameterne. Videre er det mål knyttet til brukerperspektivet. Der har utvalget av kostra-tall som nøkkeltall i Kommunebarometeret vært retningsgivende for enhetenes styringsparametere. I tillegg til de objektive nøkkeltallene, er det også mål knyttet til brukerundersøkelsene i enheter der det gjennomføres. Noen enheter har også andre mål. Dette er gjort fordi det er ansett som viktig for enheten å lykkes på det området for å kunne tilby en god tjeneste. Økonomiplandelen gir et fireårig økonomisk bilde av de prioriteringene som er skissert i handlingsprogrammet, og konsekvenser av de mål og ambisjoner som fremgår av vedtatte styringskort. Årsbudsjettet for 2013 utgjør det første året i økonomiplanperioden. Årsbudsjettet legges frem i en egen sak, og som eget dokument. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2013-priser for hele økonomiplanperioden. For 2013 er skatteinntektene, inkl naturressursskatt beregnet til kr. 120,378 mill. Rammetilskuddet til kommunen har for 2013 økt med vel kr. 26 mill i forhold til 2012-nivået. Denne økningen skyldes, i tillegg til en fremskriving av rammene, flere forhold. For det første ble det i revidert nasjonalbudsjett våren 2012 lagt inn økninger i rammene til kommunene, primært gjennom økte skatteinntekter. For Nordre Land kommunes del gir disse økte rammene størst utslag på inntektsutjevningen for skatteinntektene. Gjennom utgiftsutjevningen korrigeres den enkelte kommunes beregnede utgiftsbehov gjennom ulike delkostnadsnøkler. Rammetilskuddet er beregnet ut fra et forventet stabilt innbyggertall på 6774, med samme aldersfordeling som pr.1. juli Utregning av rammetilskuddet baseres på beregningsmodell fra KS (okt. 2012). Renter og avdrag er beregnet i henhold til kommunens lånemasse og kapital. Det er i planperioden forutsatt et låneopptak pr. år på om lag kr. 45 mill. Til tross for signaler fra Norges Bank er det lagt en stabil innlånsrente for hele planperioden på 2,84 % for flytende lån. Konsesjonskraftsalg for 2013 budsjettert med ca. kr. 7,2 mill. Dette er basert på forutsetninger om at kraften selges til en gjennomsnittlig pris på kr. 30,67 øre/kwh. Det er forutsatt at størrelsen på inntekten fra 2013, også kan fremskrives videre utover i planperioden gjennom en forventning om stabilt lave kraftpriser i planperioden. Summen av MVA refusjon fra investeringsbudsjettet er beregnet ut fra et sannsynlig og stabilt investeringsnivå i økonomiplanen. I tråd med gjeldende regelver er det lagt inn en overføring til investeringsbudsjettet tilsvarende inntektene fra mva-refusjonen fra Dette betyr at alle mva-refusjonsinntekter fra investeringsbudsjettet, som inntektsføres i driftsregnskapet, fra 2014 i sin helhet skal inngå i investeringsbudsjettet som finansiering av investeringstiltak. Det vil fra bli innført eiendomsskatt på alle eiendommer i Nordre Land kommune. Eiendomsskatt kan ved en forutsetning om en skattesats på 2 promille av den enkelte eiendoms markedsverdi gi merinntekter i størrelsesorden ca kr. 9,36 mill årlig. Dette inntektsnivået er videreført i 4-årsperioden. Det er beregnet at pensjonskostnaden for Nordre Land kommune vil øke fra Dette er foreløpig beregnet til en økning på ca kr. 2,0 mill for 2014, og ytterligere kr. 1,0 mill i Pensjonskostnaden påvirkes i stor grad av avkastningsmuligheter i bank- og aksjemarkedet og av kommende lønnsoppgjør og endringer i Grunnbeløpet (g-regulering). Det blir i 2013/2014 bygget 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente på Øygardsjordet. Disse vil tidligst bli satt i drift i 2014, og det er derfor lagt inn bemanning av disse omsorgsboligene fra da. Dette vil innebære en utgiftsøkning på ca. kr. 9,1 mill. Det er i de nye omsorgsboligene foreløpig beregnet behov for en bemanning på 11,8 årsverk. Det var i forrige handlingsplan/økonomiplan lagt inn en ambisjon om at kommunen i løpet av økonomiplanperioden skulle etablere et handlingsrom. Denne ambisjonen ligger også inne

18 i denne økonomiplanen, men er forskjøvet ett år når det gjelder måloppnåelsen for netto driftsresultat, Aktiviteten på investeringssiden i planperioden, vil primært være fokusert om tre store prioriterte prosjekter; Bygging av heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente Rehabilitering av kommunalt ledningsnett for vann og avløpssektoren. Utbygging av Elverom tomtefelt Kommunestyret vedtok i sak 87/12 at det skal bygges 16 heldøgnsbemannede omsorgsboliger for demente. Det er høsten 2012 igangsatt utarbeidelse av planprogram, og reguleringsplan for området vil bli varslet med oppstart våren Det er lagt inn kr. 1,0 mill i 2013 til reguleringsplan av området og prosjektering av omsorgsboliger. Hovedvekten av byggingen er forventet utført i 2014, og det er derfor lagt inn kr. 25 mill. Avslutning av byggeprosjektet i 2015 er lagt inn med kr. 5,0 mill. Store deler av kommunens ledningsnett innen vann og avløp er ikke rehabilitert siden det ble etablert. Dette betyr at ledningsnettet i stor grad er rundt 50 år gammelt. Et gammelt ledningsnett har selvsagt ikke samme kvalitet som nyere ledningsnett. Videre er det i budsjettet for 2013 bevilget midler til å sikre en godkjent vannforsyning, både ved Torpa vannverk og i Dokka-området. Ved Torpa vannverk handler prosjektene hovedsakelig om å sluttføre renovering av Torpa vannverk. I Dokka-området er det prioritert midler til å utvide utbygd område rundt Vinjarmoen, for å kunne utvikle dette videre i næringssammenheng. Til tiltak innen disse områdene er det i økonomiplanperioden lagt inn prosjekter i størrelsesorden kr. 22,3 millioner. Det er fortsatt tilgjengelige byggeklare tomter på Dokka mens det i Torpa ikke er tilgjengelige byggeklare tomter i regulert og opparbeidet område. Det er i planperioden satt av midler til grunnlagsinvesteringer i regulert område ved Elverom. Grunnlagsinvesteringene dekker kommunens utbyggingskostnader til opparbeidelse av vei, vann og avløp til tomtegrensene på de regulerte tomtene. Investeringsoversikten har i planperioden investeringsprosjekter for totalt kr. 49,868 mill i 2013, kr. 46,2 mill i 2014, 22,9 mill i 2015 og 15,9 mill i Finansieringsbehovene er finansiert slik: Finansieringsbehov Overført fra drift (mva-refusjon) Bruk av fondsmidler - Generelt disposisjonsfond -700 Bruk av fondsmidler - disposisjonsfond/pensjon Bruk av lånemidler Sum finansiering Vurdering: Handlingsplanen skal være bindeleddet mellom langsiktige mål og strategier som er vedtatt i kommuneplanens samfunnsdel og konkrete tiltak som vedtas i økonomiplanen. Årets handlingsplan er ikke et resultat av en prosess med bred medvirkning, men snarere en oversikt over ulike prosjekter som gjennomføres og settes i gang i Samfunnsdelen har

19 vedtatte mål og strategier knyttet til sju fokusområder, samt tre andre viktige områder med betydning for kommunesamfunnet. Handlingsdelen skal angi hvordan de langsiktige mål og strategier skal følges opp de fire påfølgende år med konkretiserte tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. For å sikre best mulig tilknytning til økonomiplanen inngår begge planene i det samme dokumentet. Revidering av handlingsplanen skal fra 2013 flyttes til vårhalvåret slik at arbeidet ikke overskygges av fokuset på budsjettforhandlinger. I arbeidet med utarbeidelse av strategier og planer skal det være fokus på å sikre sammenheng mellom overordnet planlegging og prioritering av realistiske tiltak som skal implementeres i handlingsdelen. Kommuneplanens handlingsdel vil gjennomgå ytterligere forbedringer ved å utvide handlingsdelen av planen til å omfatte en oversikt over alle de viktige tiltak og prosjekter fra delplaner og temaplaner. Handlingsplanen for er et skritt på veien til en bedre prosess og en helhetlig plan, men den er ikke et resultat av en slik prosess som vi legger opp til framover siden planstrategien ble vedtatt tidligere i høst. Det er likevel forsøkt å trekke parallellen mellom langsiktige mål og strategier og konkrete tiltak. Ved utarbeidelsen av målsetningen i styringskortene, er det vanskelig å vurdere hva som er realistisk å nå. I mange tilfeller er det skjelnet til landsgjennomsnittet når en skal sette målet. I andre tilfeller er det foreslått et mål som vil gi en liten bedring på styringsparameteren, sammenlignet med siste kjente resultat. Det er også flere styringsparametere der det er mål om å opprettholde dagens resultater, da dette er ansett som gode resultater. Det er også tilfeller der det er så gode resultater ved siste måling at det er ansett som lite realistisk å oppnå så gode resultater på sikt. I disse tilfellene er det satt et lavere mål, men som da er realistisk å kunne oppnå. I denne utgaven av styringskortene er det vektlagt å foreslå realistiske mål. Dette betyr at det er forskjellig målsetning på styringsparametere for hver av enhetene innenfor et område. Altså vil ikke for eksempel målsetningen for sykefraværet i omsorg og rehabilitering og i sentraladministrasjonen være lik. Dette gjelder også målene knyttet til medarbeiderundersøkelsen, der det er lagt opp til en forbedring i forhold til dagens nivå på det enkelte styringsparameter. Som følge av vedtatt planstrategi vil kommunen fra neste år begynne prosessen med å utarbeide handlingsdelen på våren. Rådmannen mener at dette vil gi handlingsplan og økonomiplan en større oppmerksomhet og bedre prosess. Ett av punktene rådmannen ønsker å fokusere på i handlingsplansprosessen til våren er at handlingsplanen skal bli en mer komplett oversikt over både driftsøkonomiske og investeringsmessige konsekvenser at de mål som settes i handlingsdelen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil rådeformannskapet til å fremme saken for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar vedlagt Handlingsplan/økonomiplan NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. november 2012

20 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

21 Lnr.: 14811/12 Arkivsaksnr.: 12/2991 Arkivnøkkel.: 150 Saksbehandler: HHO Utskrift til: BUDSJETT 2013 Sammendrag: Etter framskriving av budsjettet for 2012 og innarbeidelse av konsekvensjusteringer, stod Nordre Land kommune ovenfor en utfordring på kr 6,997 mill. I tillegg ble det prioritert friske midler til flere nye tiltak. Kultur er i år igjen en budsjettvinner med økning i henhold til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, friske midler til økt tilbud på Parken og minimalt med kutt. Også Omsorg og rehabilitering har måttet ta en relativt liten prosentvis reduksjon i rammen. Satsning i tråd med samhandlingsreformen har også fått plass i budsjettet for For å oppnå et budsjett i balanse, har alle enhetene måtte foreta reduksjoner i rammene eller inntektsøkninger. Investeringsbudsjettet for 2013 legger opp til et høyt investeringsnivå også i 2013, med budsjetterte investeringer på totalt kr 49,868 mill. Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta vedlagte driftsbudsjett inklusive betalingssatser og investeringsbudsjett med finansiering. Vedlegg: Budsjett 2013 i tall Budsjettkommentarer inklusive betalingssatser og gebyrer for 2013 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: 5. september begynte formannskapet arbeidet med budsjettet for Der ble foreløpige rammer for enhetene presentert. Disse ble utarbeidet ved at opprinnelig budsjett for 2012 ble fremskrevet med en lønnsvekst for 2012 på 4,5 % og en prisvekst fra 2012 til 2013 på 1,3 %. Denne prisveksten ble brukt til å fremskrive alle utgiftene i budsjettet. Det ble lagt til grunn en deflator (indeks for beregnet realvekst i kommunenes inntekter) på 3,0 % som ble brukt for å fremskrive alle inntektene. Lønnsframskrivingen ble gjort med bakgrunn i at lønnsoppgjøret i 2012 ble totalt 4,07 %, men Nordre Land kommune har mange arbeidstakere som har fått økt sin lønn betydelig mer enn dette på grunn av heving av minstelønn, lønnshopp for fagarbeidere og økte lærerlønninger. Avsetning til pensjon KLP er holdt uendret fra 2012 på 15,5 %, mens pensjonsavsetningen for lærerne som er i Statens

22 Pensjonskasse er satt til 11,31 %. Denne satsen er bestem av staten. Tilskuddet til Nordre Land kirkelige fellesråd ble økt med 4,5 %, tilsvarende lønnsøkningen. I tillegg til framskrivningen ble det korrigert for ettårige finansieringer og hendelser fra budsjettet for Kommunestyrets fondsbruk i budsjettet for 2012 knyttet til skolene, tilskudd til lag og foreninger og gratis halleie er konsekvensjustert inn i ordinær drift, mens ekstraordinært tilskudd til kunstgressbane er tatt ut da dette var en engangshendelse. Finansieringen av vakttjenester ble i budsjettet for 2012 vedtatt finansiert fra forsikringsfond med kr ,-. Dette ble innarbeidet i Teknisk drift og eiendom sitt budsjett. Det samme ble fondsbruken knyttet til sentral kursing i regi av HR. Nordre Land kommunes budsjetterte utgiftsbehov etter framskrivning av enhetenes budsjett og innarbeidelse av konsekvensjusteringene var kr ,-. Den enkelte enhets ramme etter framskrivning og konsekvensjusteringer vises i budsjettskjema 1B, tredje rad, tekstet «Foreløpig 2013». Det beregnede kommunebidraget for 2013 ble utarbeidet ved bruk av KS-prognosemodell for beregning av skatt og rammetilskudd. Renter på kommunens innlån er beregnet basert på kommunens virkelige lånemassen og rentebetingelser. Det er antatt en gjennomsnittlig flytende rente i 2013 på 2,84 %. Inntektene knyttet til renter på innskudd i bank er beregnet ut fra en gjennomsnittlig rentesats på 3,11 % og gjennomsnittlig kr 38,5 mill. innestående til forrentning. Basert på prognosemodellen og andre estimerte forhold rundt felles inntekter/felles utgifter, får man et beregnet kommunebidrag for 2013 på kr ,-. Utfordringen man stod ovenfor etter å ha framskrevet og konsekvensjustert enhetenes rammer sammenlignet med de inntektene som det beregnede kommunebidraget ville gi, viste en utfordring på kr ,-. Behovene til innbyggerne i Nordre Land endres. I tillegg kommer det nye føringer fra statlig hold. Det er også områder i den kommunale tjenesteytingen der formannskapet ønsker bedre tjenester for innbyggerne. Dette medfører at de ulike enhetene har behov for å iverksette nye tiltak for å oppfylle krav og innfri innbyggernes rettigheter til tjenester. Med bakgrunn i behov for å etablere nye tjenester, har formannskapet i budsjettprosessen klart å finne midler til å prioritere nye tiltak på til sammen neste kr 3,55 mill. Det satses på samhandlingsreformen ved å styrke tildelingskontoret så denne også omfatter en koordinerende enhet. I tillegg skal det satses på forebygging, tidlig behandling og økt selvhjulpenhet ved å øke både den kommunale fysioterapiressursen og opprette en ny driftshjemmel. Økte behov innen Miljøarbeidertjenesten dekkes ved å tilføre øke midler til Rudsgata 4, og i tillegg øker driftsvedlikeholdet av den kommunale bygningsmassen. Med prioriteringen av de nye tiltakene inn i budsjettet for 2013, stod man ovenfor et kuttbehov på kr ,- for å oppnå et budsjett i balanse. Enhetene ble utfordret til å komme opp med kuttforslag for å bringe budsjettet i balanse. Ingen av kuttene som er vedtatt, medfører konsekvenser for faste stillinger. De reduksjoner som må gjennomføres i år har ingen store konsekvenser for tjenestetilbudet, men stort uttak av inntektsøkninger og kutt i allerede trange rammer, gjør at små uforutsette hendelser vil kunne medføre merforbruk. Det gjør også at senere års budsjettprosesser med kutt-behov, sannsynligvis vil resultere i mer alvorlige kutt i tjenestetilbudene enn det som har vært nødvendig for å oppnå balanse i budsjettet for Det er vedtatt en reduksjon i enhetene på tilsammen kr 7,258 mill. Kr 1,865 mill. er besparelser i enhetene som kommer som følge av

23 inntektsøkninger. Det er også i år noen reduksjoner som er av midlertidig karakter, og som vil komme igjen som utfordringer i neste års budsjett. En halv avdeling mindre i Dokka barnehage fra nyttår og frem til august, er en besparelse i budsjettet for 2013 som vil komme som en utfordring i 2014 budsjettet er et eksempel på dette. Innsparinger som følge av midlertidige vakanser er andre. Midlertidige salderinger som dette beløper seg til kr En reduksjon i utgiftene til tjenesteområdene som er av varig karakter, summerer seg til kr ,-. I tillegg ble lønnspotten redusert med ,- ut fra opprinnelige beregnet behov. Dette ble gjort med bakgrunn i et stort overheng på årslønnsveksten fra 2012 til Utgiftene til Lean, kr ,-, finansiert av disposisjonsfond. Det er også lagt opp til at det skal brukes kr ,- fra disposisjonsfond for å oppnå balanse. I tillegg er kr 1,653 mill. av samhandlingsreform-pengene tatt inn i driften for å finansiere folkehelse-satsningen i tråd med samhandlingsreformen. Resultatet av nevnte prosesser er at formannskapet nå legger frem et forslag til driftsbudsjett som er i balanse. Ved framskrivning av budsjettet for 2013 ble det lagt til grunn en inntektsøkning for enhetene på 3,0 %. Inntekter basert på gebyrer og brukerbetaling er i utgangspunktet lagt opp til at skal øke med 3 % fra 2012 til Enkelte gebyrer og betalingssatser øker i takt med framskrivningen, men de fleste har en økning som er lavere enn det som er lagt til grunn i framskrivningen. Den største endringen i betalingssatsene vil foreldre med barn på SFO oppleve. Der blir det økt timespris og makspris fra januar Fra høsten 2013 skal det etableres en ny betalingsmodell med prosent-plass etter hvor mange dager i uka barnet benytter SFO. Dette vil forenkle administreringen av ordningen. Ellers er det få store endringer i betalingssatsene. Det henvises til betalingssatsene i budsjettet for nærmere informasjon om betalingssatsene og gebyrene. Investeringsbudsjettet for 2013 har en total ramme på kr 49,868 mill., inklusive 10 mill. i startlån. Det er en liten økning i investeringer på IT siden i 2013-budsjettet sammenlignet med tidligere. Investeringer innenfor selvkost-områdene utgjør en vesentlig del. Rehabilitering av ledningsnett og oppgradering av vannverkene for å trygge vannkvaliteten er prioriterte områder. Opparbeidelsen av tomter på Elverums-feltet er den store enkeltsatsning i investeringsbudsjettet for 2013, i tillegg til opprustnings- og rehabiliteringstiltak på kommunale eiendommer inkl. kirken. Vurdering: Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med følgende forslag til vedtak:

24 1. Nordre Land kommunestyre vedtar årsbudsjettet for Nordre Land kommune, i samsvar med fremlagt dokument «Budsjett 2013 i tall» og «Budsjettkommentarer inklusive betalingssatser og gebyrer for 2013» 2. Eiendomsskatten videreføres for verker og bruk på samme nivå som i 2012, hvor eiendomsskattesatsen er 7 o/oo. Øvrige bestemmelser gjelder slik dette fremgår av budsjettdokumentets Del 4 «Gebyrer og betalingssatser». 3. Ved beregning av forskuddstrekk for året, benyttes de av staten tillatte maksimalsatser. 4. Det er budsjettert med en lønnspott på kr ,- inklusive sosiale kostnader. Rådmannen gis fullmakt til å fordele de avsatte lønnsmidlene på de enkelte budsjettområder. 5. Kommunestyret vedtar kommunale gebyrer og betalingssatser for 2013, i samsvar med budsjettforslaget, slik det fremgår av dokumentets del 4 Gebyrer og betalingssatser. 6. Det budsjetteres med investeringer på kr 49,868 mill. Opptak av lån er budsjettert med kr 43,618 mill. i Det delegeres rådmannen å bestemme når låneopptaket gjennomføres, samt avtale rente- og avdragsbetingelsene. 7. Ordføreren gis fullmakt til å disponere kr ,- avsatt på ansvar til formannskapets disposisjon. 8. Rådmannen gis fullmakt til å kunne disponere resultatenhetenes netto driftsbudsjett på de ulike ansvar, arter og funksjoner, innenfor de enkelte resultatenheter i samsvar med vedtatt økonomireglement. NORDRE LAND KOMMUNE, den 22. november 2012 Jarle Snekkestad rådmann Henriette Hovdelien