Rapportnr UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN AVDELING FOR KULTURHISTORIE FORNMINNESEKSJONEN

Transkript

1 Askeadden id Sperre, Gnr. 155/bnr. 78, Åesund k., Møre og Romsda Sperre 2: Bosetningsspor fra førromersk jernader av Fredrik Soi og Trond Eiev Linge Rapportnr UNIVERSITETSMUSEET I BERGEN AVDELING FOR KULTURHISTORIE FORNMINNESEKSJONEN

2 Fyke Møre og Romsda Kommune Åesund Gårdsnavn Sperre G.nr./b.nr. 155 / 78 Prosjektnavn Sperre 2016 Prosjektnummer 509 Kuturminnetype Bosetningsspor Lokaitetsnavn Sperre 2 ID nr. (Askeadden) Titakshaver Nis Sperre AS Ephortenummer 2016/4609 Saksbehander Trond Eiev Linge Intrasisnummer 2016_014 Aksesjonsnummer 2016/251 Museumsnummer (B/BRM) B17747 Fotobasenummer (Bf) Tidsrom for utgraving 26/9-21/ Prosjekteder Trond Linge Rapport ved: Trond Linge og Fredrik Soi Rapport dato:

3 Innhod 1. Undersøkesens rammer..s Bakgrunn.....s Kronoogisk rammeverk. s Tidsrom og detakere..s Kuturminner, registrering, andskap..s Tidigere funn og registrerte kuturminner fra området...s Registreringen...s Topografi og andskap..s Praktisk gjennomføring av utgravingsprosjektet s Probemstiinger og måsetting s Metode..s Dokumentasjon...s Utgravingens forøp..s Undersøkesen...s Hus 1.s Hus 2. s Hus 3. s Hus 4.s Undersøkese av dyrkingsprofier....s Sammenfatning, tokninger og perspektiver....s. 43 Litteratur...s. 46 Vedegg 1. Botanisk rapport ved Anette Overand og Lene Havorsen 2. Strukturiste 3. Fotoiste 4. Liste over vitenskapeige prøver 5. Liste over tegninger 6. Treartsanayse ved Hege Høeg 7. Dateringsrapport

4 Figuriste Figur 1. Oversiktskart. Lokaiteten er markert med bått.. s. 1 Figur 2. Oversiktskart over tidigere registrerte kuturminner i området.. s. 5 Figur 3. Kart over registrert okaiteter på Sperre. De to grå okaitetene er id (t.h.) og Øst for disse igger først id så id s. 6 Figur 4. Oversiktkart over regionen. Sperre markert med ys bått punkt...s. 7 Figur 5. Starten på den maskinee fateavdekkingen ved det nordvestige hjørnet av okaiteten... s. 10 Figur 6. Panbide av okaiteten med markerte strukturer. s. 12 Figur 7. Panbide med markerte hus. s. 14 Figur 8. Panfoto av hus 1, med markerte takbærende stopehu...s. 16 Figur 9. Profitegning takbærende stopehu, østre rekke i hus 1.s. 17 Figur 10. Profitegning av takbærende stopehu, vestre rekke, hus 1..s. 18 Figur 11. Profitegninger av veggrøftene, hus1...s. 19 Figur 12. Hus 2 med markerte stoperekker..s. 23 Figur 13. Østre stoperekke hus 2...s. 24 Figur 14. Vestre stoperekke hus2...s. 25 Figur 15. Vestre stoperekke (veggstoper), hus 2.s. 26 Figur 16. Panbide med markerte strukturer, hus 3...s. 30 Figur 17. Nordige stoperekke Hus 3..s. 31 Figur 18. Sørige stoperekke Hus 3.. s. 32 Figur 129. Veggstoper Hus 3..s. 32 Figur 20. Panbide med markerte strukturer, hus 4. Merk at idstedet (AI2631) midt i huset er feimarkert som «kokegrop».s. 37 Figur 21. Profitegninger av takbærende stopehu, hus 4. s. 38 Figur 22 Dokumenterte profiutsnitt i nordige og sørige de av fetet. Grøft AD5073 går østover frå den nordige profien...s. 41 Figur 23. Nordige profiutsnitt...s. 42 Figur 24. Sørige profiutsnitt...s. 43 Figur 25 Reasjonen meom funn fra utgravingen i 2016 (Sperre 2) og utgravingen på nabotomta i 2015 (Sperre 1)...s. 45 Tabeiste Tabe 1: Oversikt over den vanige inndeingen av arkeoogiske perioder på Vestandet.s. 3 Tabe 2. Tabe over C14- prøvene tatt fra strukturer i hus 1...s. 20 Tabe 3. Tabe over dateringer knyttet ti hus 2. s. 28 Tabe 4. Tabe over C14- prøvene datert fra strukturer i hus 3..s. 33 Tabe 5. Tabe over C14- prøvene tatt fra strukturer i hus 4....s. 39

5 Høsten 2016 be det gjennomført en arkeoogisk utgravning i regi av Universitetsmuseet i Bergen av Askeadden id på gnr. 155 Sperre på Eingsøya i Åesund kommune. I øpet av de fire ukene utgravningen pågikk, be det funnet og dokumentert rester etter fire huskonstruksjoner som be datert ti førromersk jernader. Det be i tiegg funnet en de kokegroper og groper samt forhistoriske dyrkningsag, datert ti førromersk jernader og romersk jernader. På nabotomten i vest utførte universitetsmuseet en ignende undersøkese av Askeadden id året før, i 2015, der spor etter minst to anghus be funnet. Disse be datert ti førromersk jernader og sammenfaer dermed godt med dateringene fra Askeadden id Sett i sammenheng med undersøkesene i 2015, gir resutatene fra utgravningene av Askeadden id et utvidet bide av gårdsbosettingen fra førromersk jernader på Sperre. Figur 1. Oversiktskart. Lokaiteten er markert med bått. 1

6 1. Undersøkesens rammer 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkesen er regueringspan for Nis Sperre as (gbnr. 155/1, 18, 78) i Åesund kommune. I samband med panarbeidet gjennomførte Møre og Romsda fykeskommune arkeoogisk registering i området, og påviste i at tre automatisk freda kuturminne. I samband med godkjenning av regueringspanen søkte Møre og Romsda fykeskommune i brev datert om dispensasjon fra ov om kuturminne for tre automatisk freda kuturminne; Askeadden id , og Universitetsmuseet i Bergen kom i brev ti Riksantikvaren datert med sin fagige tiråding der man støttet fykeskommunen sitt syn, der det be stit vikår om utgraving for id og , mens be frigitt uten vikår gav Riksantikvaren tiatese ti inngrep i kuturminnene med de vikårene fykeskommunen og museet hadde foresått. Regueringspanen be godkjent av Åesund bystyre I brev datert varset fykeskommunen Riksantikvaren og museet om at titakshaver ønsket utgraving av id gjennomført så raskt som muig. Man bad samtidig om at utgraving av id måtte vente da det ennå ikke var kar en avtae om kjøp av denne eiendommen. Man bad så om at det be fattet vedtak etter ov om kuturminne 10 for id Riksantikvaren fattet vedtak etter 10 i brev datert Etter nærmere avtae meom museet og titakshaver be utgravingen berammet ti Kronoogisk rammeverk Tabe 1 viser de arkeoogiske periodene sik de er i bruk i Vest-Norge. Ved undersøkesen er det særig gjort funn fra førromersk jernader, men også perioden yngre bronseader samt edre og yngre romertid er reevante. 14C-dateringer er oppgitt med kaibrerte dateringer før- og etter år 0 (BC og AD) med ukaibrert datering i parentes. I teksten er atid avvik på 2 sigma brukt. Avvik på 1 sigma er oppgitt i tabeoversikter over dateringer. 2

7 Periode 14C år BP Ka. År Hovedperiode Tidigmesoitikum BP f.kr. Meommesoitikum BP f.kr. Edre steinader Senmesoitikum BP f.kr. Tidigneoitikum BP f.kr. Meomneoitikum A BP f.kr. Meomneoitikum B BP f.kr. Yngre steinader Senneoitikum BP f.kr. Edre bronseader BP f.kr. Yngre bronseader BP f.kr. Bronseader Førromersk jernader BP Kr. f. Edre romertid Kr.f /160 e.kr BP Yngre romertid 150/ e.kr. Edre jernader Fokevandringstid /1510 BP /570 e.kr. Merovingertid 1500/ BP 560/ e.kr. Vikingtid BP e.kr. Yngre jernader Tidig middeader e.kr. Høymiddeader e.kr. Middeader Senmiddeader e.kr. Nyere tid 1537 e.kr. - Nyere tid Tabe 1: Oversikt over den vanige inndeingen av arkeoogiske perioder på Vestandet (STA: Osen 1992, Bergsvik 2002, SN/BA: Vandkide mf. 1996, JA: Soberg 2000) 1.3 Tidsrom og detakere Den arkeoogiske utgravningen be gjennomført i perioden 26. september ti 21. oktober Arbeidet be utført av prosjekteder Trond Linge, feteder Fredrik Soi og fetassistenter Heene Pettersen og Marius Njåstad Fugesnes. Den maskinee fateavdekkingen be utført av gravemaskinfører Steinar Hauvik frå Braute Maskin AS. Etterarbeidet og rapportskrivingen er gjort av Trond Linge og Fredrik Soi. 3

8 2. Kuturminner, registrering, andskap 2.1 Tidigere funn og registrerte kuturminner fra området I Per Fett Førhistoriske minne på Vestandet er det nevnt to automatisk freda kuturminne på Sperre (Fett 1950:28). Det ene dreier seg om ei røys på bnr. 4 ike øst for naustet og het ned mot sjøen. Røysa var på det tidspunktet (40-taet) 5 meter i tverrmå og 1 meter høy, men noe utkastet. Der var ikke kjent funn. Bnr. 4 er samme teigen som Universitetsmuseet hadde utgraving på i 2015, av Askeadden id (se under). Ut fra beskrivesen er det rimeig å anta at røysa har agt i strandsona rett nedenfor utgravingsfetet, der det senere er fyt ut og anagt fabrikkområde (jf. figur 5). Det andre kuturminnet dreier seg om ei røys med tverrmå på minst 3 meter. Den å også nær strandsona, men på bnr. 2, itt øst for utgravingsfetet. Et øsfunn var kjent på Sperre. Det dreier seg om en øks fra yngre jernader (B 8753) som vart funne øst i jorda 50 meter opp for sistnevnte røys. Av interessante funn på garder i nærheten skier ett funn fra gnr. 151 Sotsvik, om ag 2 km vest for utgravingsfetet, seg ut. Her be det på 1920-taet funne ei støpeform i keber ti å støype bronsesverd. Støpeforma var aga sik at man kunne støype to sverd av uik engde i den. Sverda vi være av en type grepspissverd som var vanige i bronseaderens periode V ( f. Kr) (Sheteig 1936; Engeda 2010). Utgravinga av Askeadden id i 2015 be gjort ike vest for der utgravingene i 2016 be gjort, på bnr. 4. Avstanden meom id og id er omtrent 30 meter. På id be det påvist rester av to anghus fra førromersk jernader. Det har troig også stått en bygning her i edre bronseader. Dessuten be det undersøkt dyrkingsag med dateringer ti førromersk jernader og fokevandringstid samt kokegroper med dateringer fra yngre bronseader og førromersk jernader. Under samme registrering som id be påvist, be det også registrert to andre okaiteter i områdene enger øst (Rantaa 2015). Askeadden id er en dyrkingsagsokaitet uten nærmere tidfesting. På bosetnings- aktivitetsområdet er det påvist 34 stopehu, sju kokegroper, fire idsteder samt dyrkingsag. Det er bare gjort datering av et dyrkingsag; BC / / (Beta ). I skrivende stund er både Askeadden id , og dispensert etter ov om kuturminne. Mens 4

9 det ikke be knytt vikår om utgraving ti id , vart atså id utgravd i 2016 mens vedtak om utgravingskostnad ( 10) ennå ikke er gjort for id Figur 2. Oversiktskart over tidigere registrerte kuturminner i området. 2.2 Registreringen Registreringen be utført av Møre og Romsda fykeskommune i en periode fra 17. ti 28. august ved feteder Kristoffer R. Rantaa (Rantaa 2015). Det be i at gravd 15 sjakter, hvorav 14 var funnførende, og 28 prøvestikk der 8 be toket som positive. Ut ifra dette be det definert tre okaiteter, Askeadden id (ok.1), id (ok.2) og id (ok.3). 5

10 På id be det i at funnet 17 automatiske kuturminner, derav 14 stopehu, én kokegrop, ett dyrkningsag og ett mindre fet med ardspor. Det be i tiegg funnet fere vannruet fintavsag spred rundt på okaiteten. Disse be regnet som øsfunn. Figur 3. Kart over registrert okaiteter på Sperre. De to grå okaitetene er id (t.h.) og Øst for disse igger først id så id Topografi og andskap Askeadden id befinner seg på sørsiden av Eingsøya i Åesund kommune i Møre og Romsda fyke, på gården Sperre, gnr Lokaiteten igger sør for Fv 107, som går i vest-østig retning på sørsiden av øyen, på en sakt heende mark der øverste de av okaiteten igger rundt 10 m.o.h. Nord for fykesveien igger et boigfet, og meom Eingsøyfjorden og okaiteten igger fabrikkområdet ti 6

11 titakshaver Nis Sperre AS. Marken okaiteten igger på strakk seg tidigere het ned ti fjorden, men er i dag gjenbygd av fabrikkområdet i sjøkanten (se fig. 3). Sett i et større perspektiv igger Eingsøya rett nord for bant annet Nørvøy, som utgjør sentrumskjernen i Åesund. Eingsøyfjorden knytter som ferdsesåre den ytre Sunnmørskysten sammen med Storfjorden og indre Sunnmøre gjennom Skodjevika og Sonørvika i enden av fjorden. Figur 4. Oversiktkart over regionen. Sperre markert med ys bått punkt. 3. Praktisk gjennomføring av utgravingsprosjektet 3.1 Probemstiing og måsetting Det har i denne undersøkesen vært fokusert på å sikre data for å kunne se okaiteten i en større sammenheng sammen med Askeadden id (Linge og Carrasco 2015) og Askeadden id (ikke utgravd). Disse okaitetene igger tett på hverandre på en mark i en vest-øst orientert utstrekning som måer om ag 300 meter i engden. I ae fa id og representerer gårdsbosetning fra førromersk jernader, og området ser ut ti å ha en større sammenhengende bosetning fra denne perioden. 7

12 Særig fordi det var vanig i perioden å fytte husene rundt innenfor et avgrenset område (t.d. Diinhoff 2005), gir de sammenfaende okaitetene en sjeden muighet ti å dokumentere bosetningsspor og undersøke gårdsstrukturen fra førromersk jernader over et større område. Med dette som grunnag var måsetningen å avdekke et størst muig område innenfor panområdet som innehoder bosetningsspor og få dokumentert et representativt utvag av disse. I tiegg var det en måsetning å dokumentere dyrkingssporene på uike steder på okaiteten for å dokumentere førhistorisk jordbruksaktivitet i området. 3.2 Metode Maskine fateavdekking Undersøkesene be gjennomført ved maskine fateavdekking, en metode som tar sikte på å påvise kuturspor under markoverfaten. Ved fateavdekking fjerner man overdekket av torv og dyrkningsjord ved hjep av en gravemaskin med pusseskuffe. Ved intensiv bruk av en jordbruksmark vi kuturminner under bakken bi forstyrret, omrotet eer ødeagt, men sporene etter forhistoriske nedgravinger vi ofte være bevart i den sterie undergrunnen. Sike spor kan være graver, stopehu og grøfter tihørende uike typer huskonstruksjoner, avfasgroper, idstedsanegg, kokegroper m.m. For å få fram disse strukturene i undergrunnen bir maskinen fugt av arkeooger som finrenser området med krafse og graveskje. Små enketstrukturer bir snittet med spade, hvor det graves en «boks» ut fra strukturens midtpunkt for å syniggjøre formen på sidekantene og bunnen av nedgravningen. Groper og kokegroper bir formgravd ved å fjerne fymasse fra en havde, og større groper ved fjerning av to kvart-deer (sektorer). 3.3 Dokumentasjon Det avdekkede områdets utstrekning, samt ae strukturer og uttatte vitenskapeige prøver, be måt inn og dokumentert digitat ved hjep av en Trimbe totastasjon. 8

13 Prioriterte strukturer, det vi si strukturer vurdert som reevante i forhod ti huskonstruksjoner, be i tiegg fotografert i pan. Disse be så snittet og tegnet og fotografert i profi. Såfremt strukturen ikke be avskrevet. Det be også fotografert forøpende under den maskinee avdekkingen og eers underveis i utgravingen for å dokumentere progresjonen. Det be brukt drone for å oppnå bedre oversiktsbider enn ved håndhodt kamera. Bidene fra dronen be også brukt i fotogrammetri av fetet. Funn og 14C-prøver som ikke be anaysert er kataogisert under B Originadokumentasjon er arkivert ved Universitetsmuseets topografiske arkiv. 3.4 Utgravingens forøp Det be vurdert det best å begynne den maskinee avdekkingen fra nordige ti sørige retning med startpunkt i det nordvestige hjørne på okaiteten. Da måsetningen var å avdekke det meste av okaiteten var det ikke behov for å prioritere områder det var sannsynig å finne strukturer, da hee området var panagt å avdekkes. Derfor kunne en ta større hensyn ti gravmaskinens behov og hva som var mest praktisk. Særig i forhod ti at det var store mengder jord som skue fyttes på en strategisk måte så dette tok minst muig tid. Den maskinee avdekkingen bød ikke på uventede utfordringer, da den be avgrenset i nord og øst av bivei, parkeringspass i sør og et ite skoghot ved pangrensen i vest. Det hee ot seg gjennomføre på seks dager. Det var noe gråvær med regn den første uken. De siste tre ukene av fetarbeidet var været fint og kart. Etter den maskinee avdekking be det finrenset med krafse for å få frem strukturene. Forhodene var varierende på de uike deene av fetet. Den nordvestige deen av fetet var preget av mye stein, særig steiner i nevestørrese. Dette gjorde det noe uryddig og vanskeig å detektere potensiee strukturer. I den midtre og store deer av den sørige deen av fetet var undergrunnen finkornet og ett å jobbe med. Het i øst var undergrunnen svært fuktig og derfor bøt, noe som gjorde det vanskeig å finne riktig nivå. Det var også et omfattende veitesystem på okaiteten i uike størreser og i forskjeige retninger. Fordi de å i uike nivå i aget kunne enkete av dem forvekses med forhistoriske grøfter. 9

14 Figur 5. Starten på den maskinee fateavdekkingen ved det nordvestige hjørnet av okaiteten. Det var ved finrensingen med krafse at utstrekningen ti strukturene be tydeig. Det be jobbet i «soner», i den forstand at arbeidskraften be konsentrert i ett område om gangen. På den måten fikk en raskere oversikt over strukturenes sammensetning i et område av okaiteten. Det var også ti hjep å måe inn strukturene med totastasjonen fortøpende sik at en digitat kunne se og vurdere i hvike retning eer område en skue konsentrere finrensing etter hvor det var sannsynig å finne strukturer. Det be funnet en ansaming av det som troig var stopehu, dog ikke så store i størrese, nordvest på fetet. Dette var området som var preget av mye stein i undergrunnen. Det var derfor vanskeig å se et strukturert mønster som tydeig viste en huskonstruksjon. Sør på fetet åpenbarte det seg en større ansaming av strukturer, både stopehu og grøfter der reasjonene meom dem viste seg mer tydeig enn nordvest på fetet. Metodisk be ae strukturene først måt inn med totastasjon, før de be fotografert i pan, snittet og siden enten avskrevet eer fotografert og tegnet i profi om strukturen viste seg hodbar etter snitting. 10

15 Figur 6. Panbide av okaiteten med markerte strukturer. 11

16 4. Undersøkesen Samet be det avdekket 2128 m 2, og funnet rester etter fire forskjeige huskonstruksjoner. I at be det registrert 210 strukturer. Det be i tiegg registrert og måt inn 26 strukturer som senere ved snitting be avskrevet. Av de 210 strukturene er 182 av dem definert som stopehu, mens fire som veggrøfter. Disse strukturene definerer det vi har toket som huskonstruksjoner. Videre er det funnet syv kokegroper, ett idsted, ni groper og fem grøfter, samt to nedgravinger. I at be 109 strukturer snittet og videre undersøkt. Det be også dokumentert dyrkningsag og tatt ut botaniske prøver fra én profivegg nord og én profivegg sør i fetet. Strukturene konsentrerer seg i fire uike deer av fetet (figur 7). Sentrum av fetet er reativt funntomt. Det er den sørige deen av fetet som konsentrasjonen av strukturer er høyest. I den sørvestige deen er det definert to huskonstruksjoner som igger tett på hverandre, der den østige og største av dem er definert som Hus 1, mens den vestige og minste er definert som Hus 2. Det igger òg en huskonstruksjon i den sørøstige deen. Denne er kat Hus 3. Nord i fetet er det definert ett hus. Dette bir videre kat Hus 4. Nordvest på fetet er det en konsentrasjon av stopehu og groper. Denne deen be nedprioritert da det ikke var en tydeig sammenheng meom strukturene. Det uteukkes aikeve ikke at det har stått et hus her. Undergrunnen er steinete på denne deen av fetet og dermed vanskeig å tyde. I det føgende vi de fire definerte husene bir presentert separat. 12

17 Figur 7. Panbide med markerte hus. 13

18 4.1 Hus Lokaisering Huset igger sentrat i den sørige deen av fetet. Terrenget er svakt heende i nord-sørig retning. Ut i fra veggrøftene er huset troig orientert i terrengets faretning, sik at det som har bitt toket som husets angside igger i nord-nordvestig ti sør-sørøstig retning. Undergrunnen er her reativt fin preget av sand og grus. Det er noe større steiner av nevestørrese i husområdet. Det går en moderne dreneringsgrøft/veite på skrå i vest-østig retning gjennom den nordige deen av huset. Denne spitter veggrøften og har sannsynigvis tatt med seg fere stopehu. Men da den krysser huset på tvers har den gjort mindre skade enn viss den hadde fugt husets orienteringsretning Beskrivese Huset er omag 20 meter angt og ca. 6 meter bredt og orienterer seg i terrengets faretning fra NNV ti SSØ. Veggrøftene indikerer en utforming med reativt rett angsider mens kortsidene er avrundet. Det er bare funnet restene av den ene angsiden med en kar antydning av den ene kortsidens krumning i sør. Grøftens krumning i sør gjør det muig å ane husets ende sik engden på huset bir måbar. I nord ser en tinærmet hee kortsidenes utforming. Denne er separert fra angsiden av dreneringsgrøften. Husets vestre angside er fraværende. Her igger Hus 2 sine stopehu tett på der en kan anta at angsiden skue vært passert. Det er dokumentert en rekke stopehu i området som har bitt definert som hus 1. Det er vanskeig å knytte funksjon ti hvert enket stopehu, men det store antaet kan indikere at det har bitt utført reparasjoner og utskiftninger av stopene over tid. I det føgende bir et muig aternativ ti to takbærende stoperekker presentert. Antaet stopehu gir imidertid muighet ti fere tokninger. 14

19 Takbærende stoper Stopehuene som har bitt toket som takbærende er det på grunnag av deres reasjon ti veggrøftene, men også ti hverandre. Det er spesiet den østre stoperekken som er markant, i den forstand at den er representert av mange stopehu og virker reativ intakt. Figur 8 viser stoperekkene, fargeagt i grønt og gut (den vestige), som igger fint paraet med veggrøften, som her er markert i brunt. Den vestre stoperekken er representert med færre stopehu. Den største konsentrasjonen av stopehu igger angs den østre angsiden av huset. Det kan virke som at den vestige deen av huset er forstyrret og at det derfor er færre strukturer her. Et forstyrrende eement kan være grøften (5141) som be toket som moderne, og som igger mot den vestige deen av huset (se fig. 8). Dessuten er dette området noe mer preget av stein, og det kan også være en årsak ti det sparsomme antaet strukturer i området. Stoperekkene igger meom 2-3 meter fra hverandre og stopehuene varierer i størrese, men er stort sett meom cm i bredden og cm i dybden. Det største unntaket og det største usikre momentet i stoperekken er strukturen 2AS 3516 som representerer den nordige enden på den østre stoperekken. Den er i underkant av 60 cm bred og under 10 cm dyp (se fig. 9). Det som gjør at den her er vurdert som en de av rekken er for det første, dens passering. Den igger godt passert både i forhod ti veggrøften og resten av stoperekken. For det andre er strukturen «innrammet» av en steinpakning som kan ha fungert som støtte for stopen, da området nord i huset er preget av en de større stein som kan ha gjort det vanskeig å få stopen ike dypt i jorden som de andre stopene på rekken. Fyet i stopehuene kjennetegnes av mørk brun humushodig sand og grus som også innehoder ku. Denne karakteren er ik hos de takbærende stopehuene. 15

20 Figur 8. Panfoto av hus 1, med markerte takbærende stopehu. 16

21 Figur 9. Profitegning takbærende stopehu, østre rekke i hus 1. 17

22 Figur 10. Profitegning av takbærende stopehu, vestre rekke, hus Vegg- eer dreneringsgrøfter Hus 1 har av to grøfter knyttet ti seg. Den ene, 2AV 5198, utgjør den østre angsiden på huset, mens 2AV2090 utgjør den buede nordige kortsiden. Disse har troig hengt sammen, men bitt det av en moderne dreneringsgrøft (se fig. 7 og 8). Dateringene av grøftene indikerer også samme bruksperiode (se under datering). Veggene orienterer seg med heingen i bakken, atså sik at husets angside føger bakken nedover. Grøftens tykkese varierer fra cm på det bredeste ti rundt 20 cm på det smaeste. Dybden er måt der grøften be snittet ti ca. 10 cm. Fyet i grøftene er mørk brun ti grå/svart i fargen og består av humushodig sand og grus med ku. Deer av grøftene be formgravd med den hensikt å se om det var spor etter stopehu som var gravd ned i dem. Dette be ikke påvist. Grøftene kan i prinsippet ike gjerne representere dreneringsgrøfter som er agt innti husveggen for å hindre innsig av vann. En de mindre stoper som er agt het inn ti grøften kan da ha fungert som husets faktiske veggstoper. 18

23 Figur 11. Profitegninger av veggrøftene, hus Funn Det be funnet et keramikkskår øverst i stopehu 2AS 3516 og et keramikkskår i veggrøften 2AV5198. Fra veggrøften er det også tatt inn en prøve av et saggignende materiaet. Funnene er kataogisert under B Naturvitenskapeige prøver Det be tatt inn makrofossiprøver fra fire stopehu og to veggrøfter fra hus 1. Prøven fra 2AS1411 be ikke anaysert da 14C-dateringen her tyder på forstyrring fra edre materiae. Den botaniske rapporten (Overand & Havorsen 2017) er agt ved som vedegg 1. Her ska bare kort nevnes at det er påvist forkuet korn fra nakenbygg i AS1352 og AV5198. Dyrkingsog gressmarkindikatorer er også registrert samt hassenøttska. Det er ikke grunnag for å si noe om eventue funksjonsfordeing innad i huset på bakgrunn av prøvene. Prøvene gir heer ikke grunnag for å fastså eventue funksjonsforskje meom hus 1 og det inntiiggende hus 2. 19

24 4.1.5 Datering Fra de strukturene som har bitt definert som hus 1 er det tatt ut seks C14- prøver hvorav fire er datert. To av disse er fra de to veggrøftene, mens det er tatt ut prøver fra to stopehu, der bare én av dem er bitt toket som en de av de takbærende stoperekkene. Veggrøftene samt det ene stopehuet er gitt en datering innenfor den midtre deen av førromersk jernader. Mens stopehu 2AS1411 er datert ti BC, noe som passerer det i yngre steinader, meomneoitikum periode B. Det er fere muige forkaringer på denne tidige dateringen. Funn av en skiferspiss på nabookaiteten (Askeadden id ), som be utgrav i 2015 (Linge & Carrasco 2015), kan vise ti en aktivitet i området fra meomneoittikum. At spor etter edre bopassaktivitet havner nede i et stopehu er en kjent probematikk ved datering av bygninger. Ved endt bruk av et stopehu, har en ofte gravd opp stopen og etteratt seg ett hu i bakken som ett kan a seg «forurense» av spor/fy fra edre bopassaktivitet (t.d. Diinhoff 2005:110). Prøve id. Strukturnr. Tokning Uka bp Kaibr. 1 sigma Kaibr. 2 sigma Betanr AV2090 Veggrøft /- BC / BC 295- BC , BC BP 230 / BC BC AV5198 Veggrøft /- BC / BC 205- BC / BC BP / BC AS1745 Stopehu /- BC / BC bp AS1411 Stopehu /- 30 bp BC / BC Tabe 2. Tabe over C14- prøvene tatt fra strukturer i hus Tokning Hus 1 fremstår med sine tydeige veggrøfter og to definerte rekker med takbærende stopehu som et treskipet anghus. Dateringene antyder en bruksperiode på midten av førromersk jernader. Husene fra denne perioden er på mange måter standardiserte. Sev om okae/regionae forskjeer forekommer er oppfatningen at husene fra perioden føger et reativt ikartet mønster i Sør-Norge (Diinhoff 2005: 118). Trenden er at størresen på husene 20

25 i førromersk jernader bir mindre enn de var i bronseader. Lengden på husene er meom meter (Bukkemoen 2015: 98). Hus 1 bir dermed bant de største husene som er dokumentert på Vestandet. Et anghus ved Øvre Eri i Lærda har eksakt samme må (Randers 2001:8). Formen er òg ik, med rette angsider og avrundet kortsider. Forskjeen er at der Hus 1 har veggrøfter, er det avdekket veggstoper i anghuset fra Lærda. Et iknende hus i størrese er også avdekket ved Evebø i Nordfjord (Diinhoff 2001). Det har ikke bitt dokumentert noen åpenbare inngangspartier ved Hus 1. Disse er vanigvis markert med et dobbet sett av stopehu. I et typisk hus fra Førromersk jernader vi det være fere inngangspartier, da husene har en boigde og en fjøsde (Bukkemoen 2015:98). Det er imidertid et opphod i veggrøften het i nord i overgangen fra angsiden ti den buede kortsiden som kan tokes som en inngang, men det er også i dette området en moderne dreneringsgrøft skjærer gjennom huset. Hva gjeder rominndeingen i huset er dette også noe ukart. Ser en på anghusene nevnt ovenfor i Lærda og ved Evebø i Nordfjord som er av samme størrese, kan det være rimeig å anta at huset har vært inndet i tre deer, som tifeet har vært hos disse. Området inne i huset gir ikke et tistrekkeig bide ti å indikere en rominndeing, og da særig på grunn av den vestige deen av huset, som virker å være forstyrret av det som har bitt toket som en moderne grøft. 21

26 4.2 Hus Lokaisering Strukturene som utgjør hus 2 befinner seg i det sørvestige område av fetet, tett innti hus 1. Det er ende stein i undergrunnen dette området. Stein er konsentrert i et bete som også går videre østover gjennom hus 1. En muig tokning er at dette er rester etter tidigere strandvo. Huset er orientert i en svak heing, paraet med hus 1, fra NNV ti SSØ. Rett sør for huset begynner marken å fate ut. Siden det ikke er påvist veggrøfter i tiknytning ti huset, kommer konturene av huset mindre tydeig fram enn ved hus 1. Stoperekkene gir aikve en kar indikator på husets orientering Beskrivese Det er bare påvist stopehu i forebindese med hus 2. Totat be det påvist 36 stopehu i området meom hus 1 og kanten av fetet i vest. En de av disse er små og reativt grunne. Nærmest fetkanten er en de stopehu som ikke synes å danne noe kart mønster. Innti hus 1 er to kare stoperekker som går paraet med engderetningen på hus 1. Disse er toket som takbærende stoper ti hus 2. 22

27 Figur 12. Hus 2 med markerte stoperekker 23

28 Takbærende stoper Det er som nevnt definert to stoperekker, der den østre, som igger nærmest hus 1, består av fem stopehu. Det igger totat åtte registrerte stopehu på rekken, noe som gir rom for tokning. De fem presenterte (fig. 12 og 13) er vagt ut med tanke på størrese og posisjon i forhod ti den vestre stoperekken. Retningen og orienteringen ti den østre stoperekken synes reativt kar, uavhengig av anta stopehu på rekken. Stopehuene består stort sett av en mørk farget humushodig masse av sand og grus med innsag av ku og de feste har en diameter på rundt 30 cm. Dybden varierer noe mer, men de feste er rundt 10 cm dype. Figur 13. Østre stoperekke hus 2 24

29 Den vestre stoperekken består av fem stopehu som igger paraet med den østre. Her er det på samme måte som med den østre rom for tokning hva gjeder anta og hvike stopehu som utgjør rekken. Avstanden ti den østige stoperekken er omag 2 meter. De fem stopehuene presentert nedenfor (fig.14), virker ae å være av soid karakter,med en diameter på 24-45cm og 10-23cm dyp. Massen består av mørk humushodig sand og grus med ku. Figur 14. Vestre stoperekke hus2 Stopehuene i den vestre og østre rekken har bitt definert som takbærende stoper. Primært på grunnag av størresen på huene. Det er óg påfaende hvor ike må huene har. Dette kan tyde på at opprettesen av stopene er gjort i én operasjon, samt at stopene er vagt ut ifra en reasjon ti hverandre, da det kan tenkes at en vi vege stoper av samme størrese ti samme stoperekke. 25

30 Muige veggstoper i vestige angside Det er en rekke registrete stopehu i området rundt Hus 2, noen mer tydeige enn andre, noe som åpner for fere tokningsmuigheter. De fire stopehuene som er markert med gut i figur 12 går paraet med de to rekkene av takbærende stoper. Det er tatt ut en kuprøve fra stopehu id 4165, som utgjør enden av stoperekken, og denne har en datering ti midtre de av førromersk jernader. Dette passer godt inn med situasjonen på okaiteten. Størresen på stopehuene indikerer også at deres funksjon har vært av annen karakter enn de definerte takbærende stopene. Avstanden ti den vestige takbærende stoperekken, omag 2 meter, tyder også på at dette kan være veggstoper. Figur 15. Vestre stoperekke (veggstoper), hus 2 26

31 4.2.3 Funn Det be ikke gjort funn i tiknytning ti hus Naturvitenskapige prøver Det be tatt ut og anaysert makrofossiprøver fra tre stopehu i tiknytting ti hus 2. Anaysen er utført av Anette Overand og Lene Havorsen (Overand & Havorsen 2017), og agt ved her som vedegg 1. Fra hus 2 be det bant annet identifisert forkuet korn fra nakenbygg i 2AS4628, samt forkuet hassenøttska og gressfrø i ae prøver. Anaysen gir ikke grunnag for å toke funksjonsforskjeer innad i hus 2, eer meom hus 1 og Datering Det be tatt ut fire kuprøver for datering av strukturer tihørende Hus 2. Ae fra stopehu. Tre av disse be datert. Én fra den sørige enden av den østige rekken, én fra den vestige og den siste fra den aternative rekken i vest, henhodsvis stopehu 2AS 1291, 2AS 4628 og 2AS AS1291 har en datering som faer innenfor sutten av yngre bronseader og tidigste de av førromersk jernader. 2AS4165 dateres ti rundt midten av førromersk jernader. 2AS4628 har en vid datering som kan fae sammen med dateringen av 2AS4165, men som også kan vere noe yngre (se tabe 3). Dateringene gir et noe sprikende inntrykk. Bronseaderdateringen kan tyde på at det også har vært bosetning i området før førromersk jernader, og at det er datert på materiae som ikke nødvendigvis representerer husets bruksperiode. De to dateringene ti førromersk jernader passer bra med dateringene fra hus 1, og åpner for muigheten av at hus 1 og 2 har vært i bruk samtidig. 27

32 Prøve id. Strukturnr. Tokning Uka bp Kaibr. 1 sigma Kaibr. 2 sigma Betanr AS1291 Stopehu /- BC / BC 665- BC BP 645 / BC / BC AS4165 Stopehu /- BC / BC 320- BC BP AS4628 Stopehu /- 30 bp BC / BC / BC / BC Tabe 3. Tabe over dateringer knyttet ti hus Tokning Det har bitt identifisert tre uike stoperekker som utgjør Hus 2; to rekker med takbærende stoper og en stoperekke som troig representerer den vestige veggen. Avstanden meom de takbærende stopene er omag 2 meter. Tisvarende avstand er det meom veggstopene i vest og den vestigste rekken av takbærende stoper. Det er ikke definert veggstoper i østveggen, men her kan veggen øpe sammen med vestveggen på hus 1. Går en ut fra en tisvarende avstand meom tak- og veggstoper i øst, så har huset en samet bredde på omag 6 meter. Ut fra de bevarte takbærende stopene har huset vært minst 9 meter angt. Det manger imidertid kart definerte kortsider på huset. Hus 2 skier seg fra okaitetens øvrige hus i den forstand at det ikke er funnet spor etter veggrøfter. Det synes óg rimeig å toke huset i reasjon med Hus 1, da det igger tinærment vegg i vegg, og det virker som de to husene forhoder seg ti hverandre. Dateringene åpner også for at husene kan ha vært samtidige. En interessant parae ti hus 1 og 2 er reasjonen meom to bygninger på et gårdsanegg fra førromersk jernader på Askim kirkegård i Østfod (Bukkemoen 2015). Hus 2 kan representere det som har bitt omtat som en verkstedsbygning (jf. Diinhoff 2005:110), eer en økonomibygning (Bukkemoen 2015:105), og som ofte føger med anghusene fra Førromersk jernader. Huset kan ha hatt uike funksjoner, at fra ager for høy, korn, verktøy etc., ti å ha fungert som et fjøs. 28

33 4.3 Hus Lokaisering Hus 3 igger sørøst på okaiteten 8-9 meter øst for Hus 1. Området fremstår som noe omrotet og forstyrret, særig av to moderne veiter/dreneringsgrøfter, der den ene kommer inn fra vest, mens den den andre kommer fra nord i fetet. Den fra vest skjærer gjennom husets kortside og forstyrrer særig området inne i huset og har troig ødeagt fere stopehu. Den nordgående veiten skjærer gjennom huset i øst. Det østige området er også preget av tung, fuktig jord med ende større stein som gir et forstyrret og uoversiktig bide. Dette er troig moderne fymasser, som en også ser igjen ved hus 4. Huset igger i overgangen meom der marken heer ti den fater ut på grunn av moderne fymasse. Da strukturene etterhvert opphørte i dette området be det ikke vurdert hensiktsmessig å utvide fetet ytterigere i sørig retning. Som ved hus 1 og 2 er huset anagt på et område med mye stein i undergrunnen Beskrivese Hus 3 består av én sammenhengende veggrøft, samt 13 stopehu. Veggrøften utgjør en angside, som det er ukart om er he eer ufustendig, og en kortside som er buet. Kortsiden virker ikke å være fustendig avdekket, men det har kommet frem nok ti at en kan antyde husets bredde. Lengden derimot bir mer probematisk å tyde da veiten fra nordig retning bryter av siden på tvers, sik at husets østige ende er ødeagt. Ved hjep av veggrøften kan en tyde husets orientering, da den har tydeig en angside og kortside. Huset strekker seg i en sørvestig ti nordøstig retning. Dette skier Hus 3 fra Hus 1 og 2, da hus 3 igger på tvers av markens faretning, nordvest ti sørøst. Det var i utgangspunktet registrert 17 stopehu inne i huset, men dette antaet be redusert ti 13 etter at strukturene be snittet. 7 av de hodbare stopehuene har bitt vurdert som to uike stoperekker. 29

34 Figur 16. Panbide med markerte strukturer, hus 3 30

35 Takbærende stoper Både den nordige og sørige stoperekken har primært bitt toket ut ifra veggrøftens orientering, og i mindre grad ut fra stopehuenes forhod og passering ti hverandre, da dette aene ikke gir et umiddebar kart bide. Den nordigste rekken består av tre stopehu som ae er av mørk humushodig og fuktig jord og varierer i størrese, fra cm i diameter og cm i dybden (se fig. 17). Figur 17. Nordige stoperekke Hus 3 Den sørige rekken består av fire stopehu. Disse er, i ikhet med stopehuene i den nordige rekken, av mørk humushodig jord og en fuktig konsistens. Størresen varierer fra 9-45 cm i diameter og 8-17 cm i dybden (se fig. 18). Stopehuet, 2AS 4312, som befinner seg engst vest i rekken og representerer den ene enden er kart den største i størrese av de fire stopehuene. Stopen virker å være støttet opp av steiner. Det er også funnet brent eire i dette stopehuet. Det er óg verdt å nevne at stopehuet, 2AS 4985, som respresenterer den østige enden på rekken igger på en steinhee. 31

36 Figur 18. Sørige stoperekke Hus 3 I Hus 3 er to stopehu, som er reativ små i størrese, bitt karakterisert som veggstoper. Dette på grunn av deres tydeige orientering ti vegggrøften i vest. Disse er av mørk humushodig sand og sit. I begge disse stopehuene har bitt funnet steiner som tokes som muige skoningsstein. Figur 129. Veggstoper Hus 3 32

37 Veggrøft Veggrøften (2AV4216) er som nevnt den definerende attributten ved Hus 3. Den består av en buet kortside mot vest og en rett inje angs huset nordige angvegg. Grøften er snittet, og var 12 cm dyp med avrundet bunn og buete sider. Den samete engden er omag 14 meter. Av dette utgjør den rette angsiden omag 9 meter. Massen består av mørk humushodig sit, sand og grus med ku Funn Fra stopehuet 2AS4312 be det tatt inn en prøve av antatt eirkining. Funnet er kataogisert under B Naturvitenskapige prøver Det be samet inn makroprøver fra fire stopehu knyttet ti hus 3. Ingen av prøvene er anaysert Datering Det be tatt ut tre prøver ti datering fra Hus 3, derav én er fra veggrøften og to fra stopehu. De to stopehuene, 2AS4954 og 2AS5024, igger på hver sin stoperekke og begge befinner seg i midten av sin rekke. De tre prøvene samsvarer godt med hverandre og gir en datering rundt midten av førromersk jernader, meom 380 og 200 BC. Prøve id. Strukturnr. Tokning Uka bp Kaibr. 1 sigma Kaibr. 2 sigma Betanr AS4954 Stopehu /- BC / BC 320- BC BP AS5024 Stopehu /- BC / BC 295- BC / BC BP 230 / BC AV4216 Veggrøft /- 30 BP BC / BC Tabe 4. Tabe over C14- prøvene datert fra strukturer i hus 3. 33

38 4.2.6 Tokning Det viste seg utfordrende å tyde forhodet meom disse 13 strukturene, som er toket som stopehu. Troig er fere stopehu ødeagt av veiten som skjærer gjennom huset fra vest (se fig. 16). Det mest karakteristiske trekket ved Hus 3 er veggrøften som fremstår kraftig og tydeig. Ti tross for at den moderne dreneringsgrøften skjærer gjennom huset, samt at området virker omrotete troig etter arbeid i forbindese med industriparken, gir veggrøften en antydning av et bide av utformingen og størresen på huset. Det kan med utformingen trekkes paraeer ti både Hus 1 og 4, særig på grunn av den buede kortsiden. Veggrøften indikerer at huset har vært 5-6 meter bredet og minimum 10 meter angt, sannsynigvis enger. Hus 3 skier seg imidertid ut i forhod ti de andre husene ved husets orientering. Huset igger orientert i en vest mot øst retning. Dette er den foretrukne orienteringen for hus i Førromersk jernader, sev om en ofte tipasser seg mikrotopografien (Diinhoff 2005:107). Huset er ikke bevart i tistrekkeig grad ti at det er muig å antyde eventuee innganger og rominndeinge. Ei heer et tihørende verkstedshus sik tifeet var ved Hus 1. En ska imidertid ikke uteukke muigheten for det da området virker noe mer uoversiktig og omrotet enn eers på okaiteten. 14C-dateringene passerer huset i midten av førromersk jernader. Dateringene er sammenignbare med dateringer fra hus 1 og 2. 34

39 4.4 Hus Lokaisering Hus 4 igger nordøst i fetet. Undergrunnen er mer rødig enn gråig og mer finkornet og ikke fut så preget av stein i aget som den er i sør, hvor de andre husene igger. Det yktes ikke å avdekke husets fue utstrekning da moderne utfyinger, sannsynigvis gjort i forbindese med veien som igger rett øst for huset, avskjærer den østige deen av huset. En moderne veite krysser huset i retning NNV-SSØ. En grøft (2AD 5073 og 5488) går i retning V-Ø gjennom husets sørige de. Grøfta er førhistorisk, men yngre enn huset. Der 2AD5073 går inn i fetkanten er strukturen datert ti romersk jernader (se under beskrivese av nordige profi i kapitteet om dyrkningsprofier). Der hus 1-3 igger samet innenfor et reativt ite område sør i fetet, skier atså hus 4 seg ut ved at det igger het nord i fetet og med itt avstand fra de andre husene Beskrivese Hus 4 består av et større spekter av strukturer enn det de tre øvrige husene på okaiteten har. En veggrøft med rett angside og en buet kortside ager omrisset på huset, mens det er avdekket 23 stopehu og et idsted inne i huset. Det er dokumentert tre kokegroper i nærheten av huset. Én igger på toppen av veggrøften, og én som en utstikker fra veggrøften og kan derfor tokes som yngere enn veggrøften. Mens den siste kokegropen igger få meter sør for huset (Fig. 20). Det er i tiegg avdekket en grøft (AD2737) som igger på angs 1,5-2 meter fra veggrøften inne i huset, samt en større grøft (AD5488) som skjærer inn fra vest, sør for huset (Fig. 24). Sistnemnte hører troig sammen med grøften AD5073 enger vest. Denne er troig noe yngre enn huset (frå edre romertid). Se nærmere om dette under omtaen av nordige profiutsnitt senere. I grøften inne i huset (AD2737) be tre stopehu avdekket da grøften be formgravd. Så her er ene rekken med takbærende stoper troig satt ned i en grøft. 35

40 Takbærende stoper Ut fra de 23 avdekkede stopehuene i Hus 4 er åtte av dem vurdert som takbærende stoper som er fordet på to rekker. Tre av stopene fra den vestige rekken igger i den nevnte grøften, mens den siste representerer den sørige endestopen og samtidig det sørigste punktet i Hus 4, som derfor er indikatoren på at huset har minimum en engde på 12 meter. Ae de takbærende stopehuene er av mørk humushodig sand, grus eer sit og innehoder ku. De er meom 16 og 32 cm i diameter og er cm dype. Det er meom 1,5-2 meter meom stoperekkene og ti tross for at en moderne dreneringsgrøft går gjennom huset og forstyrrer de to rekkene, virker det som at noen av stopehuene igger i par og på så måte indikerer en overremskonstruksjon. 36

41 Figur 20. Panbide med markerte strukturer, hus 4. Merk at idstedet (AI2631) midt i huset er feimarkert som «kokegrop». 37

42 Figur 21. Profitegninger av takbærende stopehu, hus 4. 38

43 4.4.3 Funn I idstedet 2AI2631 be det funnet sagg, eer saggignende materiae. I stopehuet 2AS2426 be det tatt inn en prøve av antatt eirkining. Funnene er kataogisert under B Naturvitenskapige prøver Det be tatt ut makroprøver fra tre stopehu (AS2302, AS2326, AS5593), fra veggrøfta AV2658 og fra grøfta AD2737. Ingen av prøvene er anaysert Datering Det er tatt ut fem prøver for datering fra strukturer knyttet ti Hus 4. Tre av dem er fra stopehu, derav to fra den vestige stoperekken og én fra den østige. Én prøve er tatt fra idstedet som først be registrert som en kokegrop, mens den siste prøven er tatt fra veggrøften. Ae prøvene er datert ti første ti midtre de av Førromersk jernader. Prøve id. Strukturnr. Tokning Uka bp Kaibr. 1 sigma Kaibr. 2 sigma Betanr AV2658 Veggrøft /- 30 BP BC / BC BC / BC AS2302 Stopehu /- BC BC BP AS2326 Stopehu /- BC / BC 295- BC / BP 230 / BC BC AI2631 Idsted /- BC / BC 305- BC BP AS5593 Stopehu /- 30 BP BC BC / BC Tabe 5. Tabe over C14- prøvene tatt fra strukturer i hus Tokning Ut i fra veggrøftene og de to takbærende stoperekkene fremstår Hus 4 som et typisk treskipet anghus fra Førromersk jernader. Det har mange av de samme attributtene som Hus 1 og 3 har. Tinærmet rette sidekanter av en avrundet kortside. Ingen av husene på okaiteten er av fustendig karakter sik at en ikke med sikkerhet kan si at begge kortsidene husene er buede. Kortsidens form er ett trekk ved husene fra førromersk jernader der det 39

44 virker å være itt variasjon. Det forekommer hus med buede kortsider såve som rette (Diinhoff 2005: 116). De fem prøvene tatt fra strukturer tihørende huset gir en datering fra første ti midtre de av førromersk jernader. Dette setter Hus 4 i samme bruksperiode som de øvrige husene på okaiteten. Hus 4 er det eneste huset som be avdekket med et bevart idsted i huset. Idstedet virker å være passert midt meom de to rekkene med takbærende stoper (Fig. 20). En kan anta ut fra idstedet at husets nordige de er boigdeen i huset. I ikhet med de andre husene på okaiteten er det ikke avdekket noe som antyder hvor inngangene har vært i huset. Huset har en dokumentert engde på omag 12 meter, men avsutningen mot SØ er ukar sik at huset kan ha vært enger. Bredden er minst 3,8 meter, men østige angside er ødeagt av moderne inngrep sik at faktisk bredde ikke kan fastsås nøyaktig. 40

45 4.5 Undersøkese av dyrkingsprofier Det be dokumentert to utsnitt av profier med ag avsett som fossie dyrkingsag, et område i nordige de av fetet og et i sør (figur 22). Figur 22 Dokumenterte profiutsnitt i nordige og sørige de av fetet. Grøft AD5073 går østover frå den nordige profien. 41

46 4.5.1 Nordige profiutsnitt Figur 23. Nordige profiutsnitt I det nordige profiutsnitt er det identifisert et forhistorisk fossit dyrkingsag (ag 3 i figur 23). Laget er i hovedsak meom 10 og 20 cm tykt, men går i et område ned i en fordypning som svarer ti grøfta 2AD5073. Det be tatt ut en makroprøve og en kuprøve frå aget. Makroprøven er ikke anaysert. 14C-prøven be datert ti AD / , uka /- 30 bp (Beta ). Prøven daterer troig også grøften AD5073. Dateringen svarer ti siste de av edre romersk jernader og tidigste de av yngre romersk jernader Sørige profiutsnitt I det sørige profiutsnittet er det dokumentert to fossie dyrkingsag; ag 3 og 4 i figur 24. Det er tatt ut 14C-prøver og makroprøver fra begge agene, samt en poenprøveserie gjennom agene. Lag 4 er 14C-datert ti BC / , uka /- 30 bp (Beta ). Dette tisvarer midten av førromersk jernader, og er samtidig med de feste dateringene fra husene. Lag 3 er datert ti AD , uka /- 30 bp (Beta ), noe som svarer ti yngre romersk jernader. Makroprøvene er ikke anaysert. Det er anaysert to poenrør; et fra ag 3 og et fra ag 4. Anaysen er gjengitt i vedegg 1. I føge den viser poenprøvene vegetasjonstyper som er dominert av gras, nitrogenkrevende arter og som er kart kuturpåvirket. Begge prøvene har poenkorn fra bygg. Det er spor av gressmark som kan ha vært beitet og sått. Området har vært åpent, og fra førromersk jernader ti yngre romertid er det synig en reduksjon av tresagspoen som troig skydes avskoging og intensivering av beite og annen kuturaktivitet (Overand & Havorsen 2017). 42

47 Figur 24. Sørige profiutsnitt. 5. Sammenfatning, tokninger og perspektiver Utgravingen av området Sperre 2 gav som hovedfunn påvisning av rester av i at fire hus fra førromersk jernader. I tiegg er det dokumentert kokegroper og en grøft fra senere perioder av jernaderen. Det er også dokumentert dyrkingsag fra førromersk jernader og romersk jernader. Sammen med husene som i 2015 be dokumentert på marken vest for utgravingsområdet (se Linge & Carrasco 2016), gir det et interessant innbikk i bosetningen i førromersk jernader. Potensiet vi bidet bi ytterigere forsterket med en eventue framtidig utgraving av Askeadden id Utgravingen fra 2015 bir heretter referert ti som «Sperre 1» (figur 25). I 2015 be det identifisert to områder med forhistoriske bygninger på Sperre 1. I «husområde 1» engst nord var det spor av fere bygninger, den edste troig fra edre bronseader. Best bevart var imidertid en treskipet bygning som har vert meom 9 og 13 meter ang og omtrent 5 meter bred. 14C-dateringene passerer denne bygningen i perioden meom BC 350 og 200 (Linge & Carrasco 2016:23). I «husområde 2» be det identifisert deer av en treskipet bygning som enten har bitt reparert, eer det har bitt passert en ny bygning på samme sted noe senere. Tre 14C-dateringer viser ti tidig førromersk jernader (400-taet BC) mens tre andre er noe senere; fra 300- eer 200-taet BC (ibid:26 og 37). Sammenignet med resutatene fra Sperre 2 så er hus 1 datert innenfor den samme rammen som sistnevnte 43

48 (300- eer 200-taet BC). Hus 2 er troig fra samme periode som hus 1, sev om her også er en datering som tyder på at her kan ha stått en bygning i sutten av yngre bronseader. På grunn av reasjonen meom hus 1 og 2 tokes hus 2 som en verksteds- eer økonomibygning med reasjon ti hus 1. Videre dateres også hus 3 innenfor rammen av 300- og 200-taet BC. Det samme må bi konkusjonen for hus 4. Vi får da et same bide der første fase på Sperre 1/hus 2 bir etabert tidig i førromersk jernader (400-taet BC) mens de fire bygningene fra Sperre 2 samt Sperre 1/hus 1 og fase 2 på Sperre 1/hus 2 stammer fra 300- eer 200-taet BC. Det er muig at en mer finmasket innbyrdes reasjon meom disse husene kan etaberes med en nærere studie av 14Cresutatene. For eksempe kan det se ut ti at på Sperre 2 er hus 4 noe edre enn de tre andre bygningene, mens fase 2 på Sperre 1/hus2 kan være noe edre enn Sperre 1/hus 1. Uansett ser en konturene av et bosetningsmønster som kan sammenignes med for eksempe det som er avdekket på Mofaten i Ørsta (Diinhoff 2005). Her er fire faser med gårdsbosetning dokumentert innenfor omtrent samme tidsrom som på Sperre. Det vi si en enketgård der gårdsbygningene har bitt fyttet rundt innenfor et avgrenset område. På Mo bestod en typisk gård av et anghus med en tihørende mindre verksteds- eer økonomibygning ike ved. Det er troig sammenignbart med det som er dokumentert gjennom hus 1 og 2 på Sperre 2 (ibid., se også Bukkemoen 2015). Lignende er ikke påvist sikkert ved noen av de andre bygningene på Sperre, men det kan ikke uteukkes å ha vært der. For eksempe er det rett sør for Sperre1/hus 2 et område med fere stopehu som kan tenkes å representere en eer fere sike bygninger (se Linge & Carrasco 2016). Både ved hus 3 og 4 (Sperre 2) er det moderne inngrep som kan ha ødeagt eventuee verkstedshus. Ser en på seve huskonstruksjonene er de sammenignbare med det en eers finner fra førromersk jernader når det gjeder for eksempe engde og bredde. En vesentig forskje meom Mofaten og Sperre er grøftene som er tiknyttet hvert hus (unntatt Sperre 2 hus 2). Det er muig dette er en tipasning ti okatopografiske forhod. Sperre igger i skrånende terreng, og det er muig at grøftene ska regnes som dreneringsgrøfter som har edet vannsig rundt seve husstrukturen. En annen forskje er at man på Sperre tisyneatende har gjenbrukt samme tomt ti bygninger fere ganger, og / eer har reparert stående bygninger. I ae fa er dette tifee for de to husområdene fra Sperre 1 og hus 1 fra Sperre 2. Dette gir et mer kaotisk bide med mange stopehu i hvert husområde. Videre vanskeiggjør dette tokninger av detajer som inngang og rominndeing i de enkete husene. 44

49 Figur 25 Reasjonen meom funn fra utgravingen i 2016 (Sperre 2) og utgravingen på nabotomta i 2015 (Sperre 1). 45

50 Litteratur Bukkemoen, G.B Et hus- mange ivsøp. Boigens biografi i førromersk jernader beyst gjennom et gårdsanegg i Askim. I VIKING Bind LXXVIII. Norsk arkeoogisk seskap. Oso 2015 Diinhoff, S De arkæoogiske frigivningsundersøgeser ved Eide, Sandane sommeren 2000, Årbok for Nordfjord 2001: Diinhoff, S Den førromerske jordbruksbosætning på Mofaten ved Ørsta. I Bergsvik, K. A. & Engevik, A. (red.) Frå funn ti samfunn. Jernaderstudier tiegnet Bergjot Soberg på 70- årsdagen. UBAS, Nordisk 1, Universitetet i Bergen. Engeda, Ø The Bronze Age og Northwestern Scandinavia. PhD-avhanding, Universitetet i Bergen. Fett, P Førhistoriske minne på Sunnmøre Borgund prestegjed. Historisk museum, Universitetet i Bergen Linge, T. & Carrasco, L Busenadsspor frå førromersk jarnader på Sperre 1, Sperre, gnr. 155/Bnr. 4, Åesund k., Møre og Romsda. Rapport nr , Universitetsmuseet i Bergen, Avdeing for kuturhistorie, Fornminneseksjonen. Overand, A. & Havorsen, L. S Poenanayser frå dyrkingsspor og makrofossianayser frå stopehu, g/bnr. 155/1 og 5, Sperre, Åesund kommune, Møre og Romsda. Paeobotanisk rapport frå Avdeing for naturhistorie, Universitetsmuseet, Universitetet i Bergen, nr Randers, K Gamme bosetning på Håbakken. Arkeoogiske undersøkeser av et bopassområde fra bronseader og jernader. Eri Øvre, gnr. 19, bnr. 4, Lærda kommune, Sogn og Fjordane. Upubisert utgravingsrapport ved Bergen Museum. Rantaa, K. R Arkeoogisk rapport 2015: Nis Sperre as, Sperre, gbnr. 155/1, 18 og 78 Åesund kommune. Arkeoogisk registreringsrapport, Møre og Romsda fykeskommune. Sheteig, H En støpeform ti bronsesverd frå Møre. Naturen 1936: Bergen museum. 46

51 Vedegg 1 Botanisk rapport

52 Anette Overand og Lene S. Havorsen Poenanayser fra dyrkingsspor og makrofossianayser fra stopehu, g/bnr. 155/1 og 5, Sperre, Åesund kommune, Møre og Romsda id Nr

53 Innhod Innedning s. 3 Prøveuttak s. 3 Resutat og tokning s. 6 Oppsummering s. 13 Litteratur s. 14 Appendiks m. aboratoriemetoder s. 15 2

54 Innedning I forbindese med arkeoogisk utgraving av okaitet id med bosetning- og aktivitetsspor fra førromersk jernader og romertid, på Sperre gbnr. 155/1 og 5, Åesund kommune, Møre og Romsda (Fig. 1 og 2), be det tatt inn åtte poenprøver fra forhistoriske dyrkingsag (Tabe 1) og 21 makrofossiprøver hovedsakeig fra stopehu (Tabe 2). Tisammen be åtte makrofossiprøver anaysert, fem prøver fra hus 1 og tre prøver fra hus 2, samt to poenprøver fra dyrkingsprofien. Lokaiteten igger ca. 30 meter øst for Askeadden id som Universitetsmuseet gravde ut i 2015, og må sees i sammenheng med denne. Bakgrunnen for anayse av poen- og makrofossiprøvene var å få bekreftet dyrkingsaktiviteten på okaiteten og få kunnskap om vegetasjonstyper og driftsmåter i forbindese med bosetningsaktiviteten, samt bruken av husene. Prøvene be tatt ut av arkeooger i fet, og oversendt Avdeing for naturhistorie ved Universitetsmuseet, UiB. De arkeoogiske undersøkesene be utført høsten 2016 av Fornminneseksjonen, Universitetsmuseet, UiB, ved Trond Eiiv Linge. Prøveuttak Det be tatt ut poenprøver fra en dyrkingsprofi (Tabe 1), og makrofossiprøver fra strukturer, hovedsakeig stopehu, men også fra dyrkingsag (Tabe 2). Tabe 1: Poenprøver tatt inn under utgraving av dyrkingsprofi, id , på Sperre. Radiokarbondateringer tatt inn i tiknytning ti prøveserien er angitt, kaibrert etter Reimer et. a 2013 og Tama & Voge Uthevede prøver be anaysert. Intrasis Kataog Prøver Lag 5645 UKa. BP Radiokarbondateringer Ka AD/BC /- 30 BP Ka AD /- 30 BP Ka BC Beta-nr. Prøvenr. Beta SPE1PK5649 Beta SPE1PK5648 3

55 N 30km 1 km Id m Fig. 1: Lokaisering av okaitet id på Sperre, Åesund kommune, Møre og Romsda. Kartgrunnag: Norgeskart.no 4

56 Tabe 2: Makrofossiprøver tatt inn under utgraving av id på Sperre. Radiokarbondateringer i tiknytning ti prøvene er angitt, kaibrert etter Reimer et. a 2013 og Tama & Voge Uthevede prøver be anaysert. Intrasis-id Kataog-nr. Ka AD/BC Kontekst Uka. BP Struktur Voum (m) (2σ) Beta-nr. 1PM5378 Ka BC Stopehu Hus ±30 2AS Beta PM Veggrøft Hus ±30 Ka BC 350 Beta AV5198 1PM5367 2AS1745 1PM5369 2AS1696 1PM5380 2AS1352 1PM5406 2AV2090 1PM5371 2AS1291 1PM5373 2AS1276 1PM5376 2AS4628 1PM5561 2AV4216 1PM5575 2AS5381 1PM5577 2AS4954 1PM5579 2AS5024 1PM5658 2AV2658 1PM5675 2AS2302 1PM5677 2AS2326 1PM5680 2AD2737 1PM5688/ AS5593 1PM Stopehu Hus ±30 Stopehu Hus 1 Stopehu Hus 1 Veggrøft Hus ±30 Stopehu Hus ±30 Stopehu Hus 2 Stopehu Hus ± Stopehu Hus ± Stopehu Hus Stopehu Hus ± Stopehu Hus ± Stopehu Hus ± Stopehu Hus ± Stopehu Hus ± Stopehu Hus Stopehu Hus ± PM PM Sørige profi, ag 3 Sørige profi, ag 4 Nordige profi Dyrknings -profi Dyrknings -profi Dyrknings -profi 1720± ± Ka BC Ka BC Ka BC Ka BC Ka BC Ka BC Ka BC Ka BC Ka BC Ka BC Ka BC Ka AD Ka BC Beta Beta Beta Beta Beta Beta Beta Beta Beta Beta Beta SPE1PK SPE1PK5648 5

57 Dyrkingsprofi Fig. 2: Passering av hus 1, 2, 3 og 4 i tiknytning ti dyrkingsprofi. Figur: Modifisert etter T.E. Linge. Resutat og tokning Poenprøver fra dyrkingsprofi Fra dyrkingsprofien (Fig. 2) be det anaysert to poenprøver fra ag datert ti førromersk jernader (ag 4) og yngre romertid (ag 3). Resutatene av poenanaysene er gitt i Fig. 3, og prosedyrene for aboratoriemetoder ved poenanayse er presentert i appendiks. 6

58 Poeninnhodet i ag 3 og ag 4 karakteriseres av tresagsverdier på %, % urtepoen, og % uidentifiserte poenkorn (Fig. 3). Tresagspoenet består hovedsakeig av or (Anus), bjørk (Betua), hasse (Coryus) og furu (Pinus), og buskene einer (Juniperus) og seje/vier (Saix) er også ti stede. Gress (Poaceae) dominerer andeen urter i begge ag, med ca. 40 % i ag 4, og knappe 50 % i ag 3. Av andre urter er havgress/starr (Cyperaceae), mjødurt (Fiipendua), nese (Urtica), og gressmarksindikatoren engsoeie (Ranuncuus acris-type) godt representert. Poenkorn av bygg (Hordeum-type) er registrert sammen med dyrkingsindikatorene korsbomster (Brassicaceae) og meder (Chenopodiaceae). I ag 4 registreres også dyrkingsindikatoren burot (Artemisia) og i ag 3 registreres inbende (Spergua arvensis) og då (Gaeopsis). Andre gressmarksindikatorer som er identifisert er prestekrage/ryik (Achiea-type), maure (Gaium-type), øyentrøst/engka (Euphrasia/Rhinanthus), smakjempe (Pantago anceoata) og rødkøver (Trifoium pratense-type). Andeen bregner (Poypodiaceae) er ca %, og trekuverdien er høyest i ag 4, med 60 %, og ve 25 % i ag 3. Vegetasjonstypen som refekteres i poenprøvene er gressdominert, nitrofi og kuturpåvirket. Særig urtene nese, mede og korsbomster indikerer høyt nitrogeninnhod i jorden, som sammen med funn av poenkorn fra bygg, refekterer dyrkingsaktivitet og kuturpåvirkning. Gressmarksvegetasjon som kan ha vært beitet og sått er også tistede. Området har vært bortimot åpent, og fra førromersk jernader ti yngre romertid sees også en reduksjon i tresagspoen som troig refekterer avskoging og intensivering av beite og kuturaktivitet. 7

59 Fig. 3: Poendiagram fra dyrkingsprofi ved id , Sperre. Sort histogram viser prosent, mens yst histogram viser denne verdien 10 for å syniggjøre ave verdier. 8

60 Makrofossiprøver fra stopehu og veggrøfter, hus 1 og 2 De anayserte makrofossiprøvene fra hus 1 og 2 var fra stopehu og veggrøft (Fig. 4). Struktur 5198, 1745 og 2090, ae fra Hus 1, be datert ti førromersk jernader, mens fra Hus 2 be struktur 1291 datert ti overgangen yngre bronseader-førromersk jernader, og struktur 4628 ti førromersk jernader. Resutatet av makrofossianaysene er presentert i Fig. 5, og aboratoriemetoder er gitt i appendiks. Det be identifisert forkuet korn fra nakenbygg (Hordeum vugare var. nudum) i makrofossiprøvene fra struktur 5198 og 1352 i hus 1, og struktur 4628 i hus 2 (Fig. 5 7). I ae anayserte makrofossiprøver, fra begge hus, be det identifisert forkuet hassenøtteska (Coryus) og gressfrø (Poaceae). Dyrkingsindikatoren hønsegress (Persicaria macuosa) be registrert forkuet i ae anayserte prøver fra hus 2 og i struktur 1745 fra hus 1, mens vassarve (Stearia media) be identifisert i struktur 4628 i hus 2 og i tre av prøvene fra hus 1 (struktur 5198, 1745 og 1352). Frø fra neikfamiien (Caryophyaceae) som innkuderer vassarve, be derimot registrert i de feste makrofossiprøver. Linbende (Spergua arvensis), også dyrkingsindikator, be identifisert forkuet i struktur 1745 og 1352 i hus 1, og fra struktur 1291 og 4628 i hus 2. Medestokk (Chenopodium abum) be notert i en makrofossiprøve fra hvert hus, i struktur 1745 og Av gressmarksindikatorer be forkuede frø av soeie (Ranuncuus) registrert i de feste prøver, engsyre (Rumex acetosa) be registrert i struktur 5198 og 1291, og starr (Carex) i strukturene 5198, 1696, 1352 i hus 1 og strukturene 1276 og 4628 i hus 2. I struktur 1291 og 1276 be det registrert muige rakefragmenter av or (Anus). Ae makrofossiprøvene hadde også fragmenter av forkuet bein eer skje (cf.), og de feste hadde soppscerotier av Cenococcum. Cenococcum indikerer forstyrret jordsmonn, som tråkk og brenning (Jensen 1974, Mier et a. 1994, Byrd et a. 2000). Trekumengden beregnet som prosentande pr. voum var høyest i strukturene 2090, 1291 og 1276 med rundt 25 %, og avest i struktur 1696 og 1745 med 1 3 %. Uforkuet, og troig moderne, be hovedsakeig marikåpe (Achemia), gress (Poaceae) og makrosporangier av dvergjamne (Seaginea) registrert i struktur 1696, i tiegg ti enkete frø/frukter av øvetann (Taraxacum officinae), siv (Juncus) og starr (Carex). Også struktur 1352 hadde en de moderne uforkuede frø/frukter, som marikåpe, meder, siv, inbende og dvergjamne. I de andre strukturene be det kun registrert enkete uforkuede frø/frukter av engsoeie, siv, hanekam/tjærebom (Lycnis) og dvergjamne. I avsetninger med ufttigang vi troig uforkuet materiae bi reativt raskt nedbrudt, og dette er derfor troig moderne materiae. Makrofossiprøvene fra begge hus innehodt både dyrkingsindikatorer og gressmarksindikatorer, og arter som er reatert ti føde som byggkorn og hassenøttska. Makrofossiprøvene fra hus 1 var mest kontaminert med moderne materiae. 9

61 Fig. 4: Anayserte makrofossiprøver fra stopehu fra hus 1 (sirke) og hus 2 (boks). Modifisert etter T.E. Linge. 10

62 Fig. 5: Makrofossidiagram av prøver fra id , Sperre. Sort histogram viser anta, mens farget histogram viser denne verdien 10 for å syniggjøre ave verdier. 11

63 Fig. 6: Forkuet korn fra nakenbygg (Hordeum vugare var. nudum) fra struktur 5198 og 1352 i hus 1. 12

64 Fig. 7: Forkuet korn fra nakenbygg (Hordeum vugare var. nudum) fra struktur 4628 i hus 2. Oppsummering Datering av hus 1 igger innenfor førromersk jernader, foruten datering fra struktur 1411, som gir MN-ader og regnes som kontaminert av edre treku (se arkeoogisk rapport). Datering av hus 2 igger ved overgangen yngre bronseader/førromersk jernader (struktur 1291) og førromersk jernader (struktur 4628). Makrofossiprøvene fra hus 1 og 2 refekterer både dyrkingsaktivitet og beitebruk i tiknytning ti bosetningen. I begge hus er det tistedeværese av makrofossier fra diett, som korn og hassenøttska, samt fragmenter av brent bein, i tiegg ti dyrknings- og beitemarksindikatorer. Fordeingen av de uike funnkategoriene (beitemarksindikatorer, dyrkningsindikatorer, korn og diett) innenfor husstrukturene kan ofte si noe om romfordeing i hus og foreding av kornaving (jfr. Vikund 1998), men her på Sperre gjør anayse av kun et fåta makrofossiprøver fra hvert hus at det er vanskeig å toke funksjon i uike deer av husstrukturene. Eventuee forskjeer i funksjon meom de to husene som er anaysert kan heer ikke indikeres, i og med at de anayserte prøvene er reativt ike. Det er identifisert korn og hassenøtteska, beitemarksindikatorer, og dyrkningsindikatorer i begge hus, og uten noe observerbart deponeringsmønster. Anaysene kan sammenignes med resutatet fra undersøkesen fra 2015 på Sperre g/bnr. 155/4 (Overand 2016), okaisert i umiddebar tiknytning ti denne undersøkesen. Her be også makrofossiprøver fra to hus undersøkt, datert ti førromersk jernader, og anaysene viste både dyrkingsaktivitet og beitebruk, og bruk av kornprodukter og hassenøtt i dietten, uten at romfordeing og forskjeer i funksjon kunne indikeres. 13

65 Dyrkingsagene i tiknytning ti husstrukturene, der det be anaysert poenprøver, er datert ti førromersk jernader (ag 4) og romertid (ag 3), og refekterer et het åpent andskap der gress og urter dominerer. Innsag av nitrofie arter refekter dyrkings- og kuturaktiviteten. Poenkorn av bygg indikerer dyrkingsaktivitet på okaiteten. Poenanaysen bekrefter såedes funnene fra makrofossianaysen. Litteratur Beug H-J (2004) Leitfaden der Poenbestimmung für Mitteeuropa und angrenzende Gebiete. Verag Dr. Friedrich Pfei, Munchen. 542 s. Byrd KB, Parker VT, Voger DR & Cuings KW (2000) The infuence of cearcutting on ectomycorrhiza fungus diversity in a odgepoe pine (Pinus contorta) stand, Yeowstone nationa Park, Wyoming, and Gaatin Nationa Forest, Montana. Canadian Journa of Botany 78: Cappers RTJ, Bekker RM, Jans JEA (2006) Digita seed atas of the Netherands. Groningen Archaeoogica Studies 4, Barkhuis Pubishing, Eede, The Netherands. Fægri K, Iversen J (1989) Textbook of poen anaysis. 4.ed: Fægri K, Kaand PE & Krzywinski K. John Wiey & Sons, 328 s. Jensen HA (1974) Cenococcum geophium in arabe soi in Denmark. Friesia 10: Lid J, Lid DT (2005) Norsk fora. Det Norske Samaget. Oso. 7. utgave, red. R. Even. Mier SL, Torres P & McCean TM (1994) Persistence of basidiospores and scerotia of ectomycorrhiza fungi and Morchea in soi. Mycoogia 86 (1): Natvik Ø, Kaand PE (1993) Core 2.0 Upubisert computerprogram. Odgaard BV (1994) The Hoocene vegetation history of northern West Jutand, Denmark. Opera Botanica 123: Overand A (2016) Poenanayser fra dyrkingsspor og makrofossianayser fra stopehu, g/bnr. 155/4 Sperre, Åesund kommune, Møre og Romsda, id Paeobotanisk rapport Avdeing for naturhistorie, Universitetsmuseet, Universitetet i Bergen. Pas JP, van Gee B, Defos A (1980) Paeoecoogica studies in the Kokkewee bog near Hoogkarspe (Noord Hoand). Review of Paaeobotany & Paynoogy 30: Reimer PJ, Bard E, Bayiss A, Beck JW, Backwe PG, Bronk Ramsey C, Buck CE, Cheng H, Edwards RL, Friedrich M, Grootes PM, Guiderson TP, Hafidason H, Hajdas I, Hatté C, Heaton TJ, Hogg AG, Hughen KA, Kaiser KF, Kromer B, Manning SW, Niu M, Reimer RW, Richards DA, Scott EM, Southon JR, Turney CSM, van der Picht J 14

66 (2013) IntCa13 and MARINE13 radiocarbon age caibration curves years ca BP. Radiocarbon 55(4): Stockmarr J (1971) Tabets with spores used in absoute poen anaysis. Poen et Spores 13(4): Tama AS, Voge JC (1993) A simpified approach to caibrating C14 dates. Radiocarbon 35(2): Vikund K (1998) Cereas, weeds and crop processing in Iron Age Sweden. Methodoogica and interpretative aspects of archaeobotanica evidence. Archaeoogy and Environment 14. Department of Archaeoogy, University of Umeå, Umeå. Appendiks Lokaiteten er gitt botanisk BI-nummer Makrofossiprøvene be kataogisert i de paeobotaniske samingene og gitt kataognummer , og poenprøvene be gitt kataognummer I det føgende presenteres prosedyrene for aboratoriemetoder ved poen- og makrofossianayse. Laboratoriemetoder Poenanayse Det be tatt ut 1 cm 3 materiae ti poenpreparering fra hver prøve, som hver be tisatt 5 Lycopodium-tabeetter (nr ) (Stockmarr 1971). Poenprøvene be preparert etter prosedyrene beskrevet i Fægri & Iversen (1989) der man bruker KOH for å fjerne humussyrer, varm HF for å fjerne minerogene partiker, og acetoyse for å fjerne ceuose. Prøvene be deretter farget med fuchsin og tisatt gysero. Poenprøvene be tat med et Zeiss (Imager.M2) mikroskop, med fasekontrast og objektiv med 63 forstørrese. Poen- og sporebestemmesene er basert på nøkkeen i Fægri & Iversen (1989) og sammenigninger med moderne referansemateriae ved poenaboratoriet, UiB. Fragaria vesca og Potentia spp. er samet i Potentia-type. Trifoium ssp. er det i T. repens-type og T. pratense-type etter Odgaard (1994). Kornpoen be bestemt ut fra Beug (2004) og Fægri & Iversen (1989). Non-poen-paynomorfer (NPP) T-114 (stigeformede perforasjonspater av bjørk, or, hasse eer pors) og T-128B er bestemt fra Pas et a. (1980). Uidentifiserte poenkorn be registrert i egen gruppe, og trekustøv større enn 10 be tat. 15

67 Resutatene av poenanaysene er vist i prosentdiagram. Grunnaget for beregning av prosentdiagrammet er poensummen ( P), som er summen av terrestriske poentyper samt uidentifiserte poenkorn. Prosentverdiene for sporer, NPP og treku er beregnet ut fra P + forekomsten av den aktuee fossitypen. I poendiagrammet er de reee prosentverdiene vist med sorte histogrammer. De yse histogrammene representerer 10 forstørrese. Diagrammet er oppstit afabetisk innenfor grupperingene trær, busker (B), urter, uidentifiserte (UI), sporer, NPP og treku. Poendiagrammet er tegnet i Core 2.0 (Natvik & Kaand 1993). Nomenkatur for høyere panter føger Lid & Lid (2005). Poenprepareringen be utført av Lene Synnøve Havorsen, og poenanaysene av Anette Overand. Makrofossianayse Prøvene ti makrofossianayse be vasket gjennom sier med maskestørrese 1, 0,5 og 0,25 mm, der de to største fraksjonene be anaysert. For å fjerne minerogent materiae fra prøvene be de fottert før prøvene be ufttørket, sortert og anaysert. Tota voum av prøven før siing be måt. Resutatet av makrofossiundersøkesene er vist i diagram der anta identifiserte frø/frukter/makrofossi er presentert. I noen få tifeer be kassifiseringen A (abundant); F (frequent); P (present) benyttet. Makrofossiene er også kassifisert etter om de er forkuet (oppbevaringsdyktige og med potensie høy ader) eer uforkuet (troig moderne). Også mengden treku be estimert, og er presentert i makrofossidiagrammet som prosent av prøvens totavoum. Ti hjep ved bestemmesene av frø og frukter be Cappers et a. (2006) og referansesamingen av makrofossier ved Universitetet i Bergen benyttet. Nomenkaturen føger Lid & Lid (2005). Makrofossianaysene be utført av Anette Overand. 16

68 Vedegg 2 Strukturiste

69 Intras isid Subcass Fyets farge Fymateriae Dybd e Diam eter Side i profi Bunn i profi Form i fate Snitt et Tegnin gsnr Fotogr afert Fotonr_ 501 Stopehu 513 Stopehu 528 Stopehu 540 Stopehu 558 Stopehu 573 Stopehu 590 Stopehu 601 Stopehu 614 Stopehu 629 Stopehu 645 Stopehu 661 Stopehu 672 Stopehu 683 Stopehu 705 Prøv e

70 Stopehu 1119 Stopehu Grå/svart humus ku sand 9 63 rette fat rund Yes 9 Yes 1694,1696 No torv 1145 Stopehu Svart humus ku sand 9 14 rette avrun rund Yes 9 Yes No torv det 1155 Stopehu Mørkebrun grus humus sand buet avrun rund Yes 5 Yes No e det 1172 Avskreve uforme t t 1186 Stopehu 1202 Stopehu 1214 Stopehu Mørkebrun grus humus ku skrå avrun Yes 5 Yes 1632 No sand det 1232 Stopehu Mørkebrun grus humus ku buet rund rund Yes 5 Yes 1638,1640 No sand e 1252 Stopehu Mørkegrå grus humus sand skrå avrun rund Yes 7 Yes No torv det 1276 Stopehu Grå/svart grus humus ku rette rund ova Yes 1 Yes 1596,1600 Yes sand 1291 Stopehu Mørkebrun grus humus ku buet avrun rund Yes 5 Yes 1602,1607 Yes sand e det 1312 Avskreve t 1337 Stopehu Mørkebrun grus humus ku skrå spiss ujevn Yes 2 Yes 1558,1562 No sand stein 1352 Stopehu Grå/svart humus sand torv ujev avrun ova Yes 7 Yes 1650,1653 Yes ne det 1372 Stopehu Mørkebrun grus humus ku sand 6 26 skrå avrun det ova Yes 1 Yes 1559,1564 No

71 1392 Stopehu Mørkebrun grus humus ku buet avrun rund Yes 1 Yes No sand e det 1411 Stopehu Brun/svart grus humus stein buet rund ujevn Yes 2 Yes 1639, Yes e 1423 Stopehu Brun/svart humus ku stein buet ujevn ova Yes 2 Yes 1618, No e 1448 Grop Grå/svart grus humus sand buet ujevn ova Yes 11 Yes 1695, No stein torv e 1490 Stopehu Mørkebrun grus humus ku skrå avrun rund Yes 10 Yes 1686,1688 No sand det 1505 Stopehu Brun/svart grus humus sand 7 27 buet fat ova Yes 2 Yes 1569,1572 No e 1523 Stopehu Mørkebrun grus humus ku 9 20 buet avrun rund Yes 3 Yes 1595,1598 No sand e det 1541 Stopehu Mørkebrun grus humus ku 6 20 ujev fat ova Yes 3 Yes 15589,1592 No sand ne 1559 Avskreve t 1573 Stopehu 1602 Stopehu Mørkebrun grus humus ku 6 50 skrå fat rund Yes 3 Yes 1557,1566 No sand 1623 Stopehu Mørkebrun grus humus ku 7 15 skrå ujevn rund Yes 3 Yes 1576,1579 No sand 1639 Stopehu Mørkegrå grus humus sand 7 22 rette fat rund Yes Yes No stein torv 1652 Stopehu 1662 Stopehu 1677 Stopehu Mørkebrun grus humus sand buet e avrun det rund Yes 5 Yes No

72 1696 Stopehu Mørkebrun grus humus sand buet avrun rund Yes 6 Yes 1636,1643 Yes e det 1722 Stopehu Mørkebrun grus humus ku buet rund rund Yes 3 Yes 1570,1574 No sand e 1745 Stopehu Mørkebrun grus humus sand buet rund rund Yes 1 Yes 1578,1581 Yes e 1765 Stopehu Grå/svart grus humus ku ujev avrun ujevn Yes 1 Yes 1571,1573,158 No sand ne det Stopehu 1831 Stopehu Grå/svart humus ku stein rette fat rund Yes 4 Yes 1591,1593 No torv 1847 Stopehu Grå/svart humus ku torv 7 18 ujev fat uforme No 4 Yes 1594,1597 No ne t 1866 Stopehu Grå/svart humus ku torv buet rund rund Yes 4 Yes 1599,1604 No e 1881 Stopehu Mørkgrå sit stein torv ujev spiss rund Yes 4 Yes 1606,1609 No ne 2003 Stopehu 2017 Stopehu 2027 Grop 2052 Kokegrop Svart grus humus ku buet fat rund Yes 6 Yes 1669,1680 No sand stein e 2080 Stopehu 2090 Veggrøft Mørkebrun grus humus ku 12 buet avrun avang Yes 8 Yes Yes sand e det 2192 Grop 2219 Stopehu

73 2236 Stopehu 2250 Stopehu 2266 Stopehu 2287 Stopehu 2302 Stopehu 2313 Stopehu 2326 Stopehu 2343 Stopehu 2353 Stopehu 2366 Stopehu 2380 Stopehu 2401 Stopehu 2413 Stopehu 2426 Stopehu 2454 Stopehu 2477 Stopehu Mørkebrun grus sand sit skrå fat Yes Yes Yes Mørkgrå grus humus sand ujev avrun rund Yes 16 Yes No ne det Mørkgrå humus sit rette fat rund Yes 16 Yes 1833,1835 Yes Mørkgrå humus sand buet avrun rund Yes Yes 1828,1831 No e det Mørkgrå humus sit rette fat rund Yes 16 Yes No Mørkebrun grus humus sand 5 23 rette fat ujevn Yes 13 Yes 1813 No Mørk grus humus sand 15 7 buet rund rund Yes 13 Yes 1813 No gråbrun sit e Brungrå sand sit 8 12 skrå spiss ova Yes 12 Yes 1827,1829 No Brungrå humus eire sit buet e avrun det rund Yes 12 Yes , No Mørkebrun grus humus ku skrå ujevn rund Yes 13 Yes 1792,1797 No sand

74 2501 Stopehu Mørk grus sand 7 8 rette avrun rund Yes 13 Yes 1803,1805 No gråbrun det 2511 Stopehu Mørk grus humus sand 8 14 buet avrun rund Yes 13 Yes 1803, 1804 No gråbrun e det 2631 Idsted Mørkebrun grus humus sand ujev avrun uforme Yes Yes 1834 Yes ne det t 2643 Kokegrop 2658 Veggrøft Mørkgrå/s humus sand sit 23 skrå avrun avang Yes 14 Yes 1809 No vart det 2737 Grøft avang No 16 Yes 1845, Yes 2797 Kokegrop Mørkebrun grus humus sand buet avrun avang Yes 17 Yes No e det 2841 Kokegrop Svart humus sand buet fat uforme Yes 16 Yes 1798,1808 No e t 2871 Kokegrop 2898 Stopehu 2913 Stopehu 2927 Grop Gråbrun grus humus eire skrå fat rund Yes 8 Yes 1751,1759 No sand 2964 Stopehu 2973 Stopehu 2993 Stopehu 3008 Stopehu 3019 Grøft 3086 Stopehu

75 3104 Stopehu 3136 Stopehu 3149 Grop 3183 Kokegrop 3219 Stopehu 3236 Stopehu 3257 Stopehu 3277 Grop 3308 Stopehu 3323 Stopehu 3342 Stopehu 3354 Avskreve t 3369 Stopehu 3387 Stopehu 3399 Stopehu 3411 Stopehu Gråbrun grus humus ku 10 8 skrå spiss ova Yes 1 Yes 1582,1585 No sand 3423 Avskreve t 3435 Stopehu Mørkbrun grus humus ku sand rund Yes 1 Yes Ikke bide i profi No

76 3445 Stopehu 3460 Avskreve t 3472 Stopehu 3485 Avskreve t 3500 Avskreve t 3516 Stopehu 3545 Stopehu 3559 Stopehu 3574 Stopehu 3585 Stopehu 3602 Stopehu 3616 Stopehu 3627 Stopehu 3642 Stopehu 3656 Avskreve t 3670 Stopehu Brun grus humus sand torv ku Grå/svart grus humus sit stein torv Mørkebrun grus humus ku sand 9 10 buet e rund ujevn Yes 1 Yes 1561,1565 No 7 56 rette fat ova Yes 7 Yes 1625,1631 No 6 25 skrå avrun det uforme t Yes 10 Yes No Grå grus humus ku sand buet e rund rund Yes 5 Yes ,1644 No Gråsvart grus humus ku 4 21 rette fat ujevn Yes 5 Yes 1635,1637 No sand Mørkegrå grus humus stein buet avrun ujevn Yes 9 Yes No e det Mørkebrun grus humus ku 30 buet avrun ova Yes 5 Yes 1620,1633 No sand e det Grå grus humus ku 36 buet fat rund Yes 5 Yes 1612,1616 No sand e Mørkebrun grus humus ku sand rette avrun det rund Yes 5 Yes 1621,1633 No

77 3685 Stopehu 3700 Stopehu 3716 Avskreve t 3729 Stopehu 3750 Stopehu 3769 Avskreve t 3786 Stopehu 3807 Stopehu 3821 Stopehu 3834 Stopehu 3843 Stopehu 3857 Stopehu 3868 Avskreve t 3878 Stopehu 4056 Stopehu 4147 Stopehu Grå/svart grus humus sand 2 25 rette fat rund Yes 1 Yes 1575,1577 No Mørkegrå grus humus ku sand stein torv rette avrun det Mørkebrun grus humus sand ujev ne Mørkebrun grus humus ku sand ujevn ujevn Yes 7 Yes No uforme t Yes 6 Yes 1636,1643 No 5 15 skrå spiss ova Yes 3 Yes 1605,1608 No Grå/svart humus sand stein rette fat rund Yes 9 Yes 1689,1691 No Mørkegrå humus sand torv 7 15 skrå spiss ujevn Yes 7 Yes 1645,1648 No Mørkebrun grus humus 5 20 skrå avrun det rund Yes 6 Yes 1623,1626 No

78 4156 Avskreve t 4165 Stopehu Mørkegrå humus sand stein skrå avrun ova Yes 9 Yes No torv det 4173 Stopehu Mørkegrå grus humus sand rette avrun uforme Yes 9 Yes No torv det t 4178 Stopehu Mørkegrå humus sit stein rette rund rektang Yes 9 Yes 1685,1687 No torv uær 4209 Avskreve t 4216 Veggrøft Svart humus ku sit 12 buet avrun avang Yes 14 Yes , No grus e det Stopehu Mørkebrun grus humus ku buet spiss rund Yes 10 Yes 1724,1727 No sand e 4301 Avskreve t 4312 Stopehu Mørkebrun grus humus sand skrå fat rund Yes 13 Yes No 4321 Stopehu 4337 Stopehu 4351 Grop 4381 Stopehu 4393 Stopehu 4411 Stopehu 4428 Stopehu 4451 Stopehu

79 4467 Stopehu 4484 Stopehu 4500 Stopehu 4524 Stopehu 4550 Grop 4577 Stopehu 4592 Stopehu 4628 Stopehu Mørkebrun grus humus sand buet avrun rund Yes 5 Yes 1649,1651 Yes e det 4646 Stopehu Mørkegrå grus humus stein 8 25 skrå avrun ujevn Yes 4 Yes 1613,1615 No torv det 4664 Stopehu Grå/svart grus humus stein 7 20 rette fat rund Yes 4 Yes 1619,1622 No torv 4680 Stopehu Gråsvart grus humus ku rette rund rund Yes 8 Yes 1722 No sand 4692 Stopehu 4710 Stopehu 4725 Stopehu 4740 Avskreve t 4753 Avskreve t 4780 Stopehu

80 4796 Stopehu 4810 Avskreve t 4824 Stopehu 4835 Avskreve t 4850 Avskreve t 4863 Stopehu 4879 Stopehu 4894 Stopehu 4907 Stopehu 4920 Stopehu 4941 Stopehu 4954 Stopehu 4969 Avskreve t 4985 Stopehu 4996 Stopehu 5009 Stopehu Brun/svart grus humus sand stein Brun/svart grus humus sand stein 4 24 ujev ne 4 21 buet e ujevn ova Yes 2 Yes ,1590 No fat ujevn Yes 2 Yes 1601,1610 No Brun/svart humus sand 5 20 skrå avrun ova Yes 12 Yes No det Brun/svart humus sand 8 18 skrå spiss rund Yes 12 Yes 1730,1746 No Mørkebrun grus humus ku stein Mørkebrun grus humus ku /svart sand skrå spiss uforme t Yes 10 Yes No ujev avrun ova Yes 10 Yes 1734,1736 No ne det Svart humus sand torv 10 9 rette fat rund Yes 11 Yes 1733,1736 No Mørkegrå grus humus sand torv rette fat rund Yes 11 Yes 1740,1747 No Svart humus sand torv 7 10 buet rund rund Yes 11 Yes 1741,1748 No e

81 5024 Stopehu Mørkbrun grus humus sand skrå ujevn uforme Yes 10 Yes 1749,1752 No t 5039 Stopehu Mørkebrun grus sand 8 16 skrå fat rund Yes 13 Yes 1750,1755 No 5051 Avskreve t 5062 Avskreve t 5073 Grøft 5097 Grop Svart grus humus ku skrå fat rund Yes 6 Yes No sand 5128 Avskreve t 5141 Grøft 5181 Stopehu Mørkebrun grus humus sand 9 31 buet ujevn ova Yes 6 Yes 1627,1630 No e 5198 Veggrøft svart grus humus ku 9 buet fat avang Yes 8 Yes Yes sand stein e 5260 Kokegrop Mørkgrå/s humus sit ujev fat rund Yes 14 Yes Yes vart ne 5273 Stopehu 5281 Stopehu Brun/svart humus ku stein 4 32 skrå fat uforme Yes 2 Yes 1723,1726 No t 5289 Stopehu 5295 Stopehu 5305 Stopehu 5331 Stopehu Brun/svart humus ku stein 5 11 skrå avrun det ova Yes 2 Yes , , No

82 5353 Stopehu Brun/svart humus ku stein buet fat ova Yes 2 Yes ,1718- No e Stopehu Mørkegrått grus ku torv ujev ujevn rund Yes 11 Yes ,1756 No ne 5411 Stopehu Svart humus ku sit rette fat ova Yes 14 Yes 1765,1767 No 5458 Stopehu Mørkebrun grus humus sand 6 17 ujev avrun ova Yes 13 Yes 1766, No ne det 5475 Avskreve t 5481 Avskreve t 5488 Grøft 5539 Stopehu Mørkbrun grus humus sand rette spiss rund Yes 13 Yes 1814,1819 No sit 5566 Stopehu Svart humus ku sand 5 13 rette fat ujevn Yes 14 Yes 1783,1785 No 5581 Stopehu 5593 Stopehu Gråbrun grus humus sand ujev ujevn rund Yes 13 Yes 1793,1802 Yes ne 5609 Stopehu Gråbrun humus sand sit buet rund ova Yes 12 Yes 1840,1842 No e 5622 Stopehu 5634 Stopehu 5650 Stopehu 5659 Stopehu Mørkebrun grus humus ku skrå avrun rund Yes Yes No sand sit det 5684 Stopehu Mørkgrå humus sit buet e avrun det rund Yes 16 Yes No

83 5684 Stopehu 5693 Stopehu 5701 Stopehu 5701 Stopehu Mørkgrå humus sit buet e avrun det rund Yes 16 Yes No Mørkgrå grus humus sand rette avrun ova Yes 16 Yes No det Svart grus humus ku rette rund ova Yes 19 Yes Yes sand Svart grus humus ku rette rund ova Yes 19 Yes Yes sand

84 Vedegg 3 Fotoiste

85 fotokort_id Finavn Motiv Strukturnr/Objektnr Sett Rute LokaitetsID Foto Fotograf Opptaksdato mot BF10225_1544.JPG Oversikt før avdekking V True Fredrik Soi BF10225_1547.JPG Oversikt før avdekking SV True Fredrik Soi BF10225_1548.JPG Oversikt før avdekking Ø True Fredrik Soi BF10225_1549.JPG Oversikt før avdekking S True Fredrik Soi BF10225_1550.JPG Start på fateavdekking SØ True Fredrik Soi BF10225_1567.JPG Stopehu, str. 2AS AS1392 NV True Trond Eiev Foto tatt i pan Linge BF10225_1568.JPG Stopehu, profi 2AS1392 NNV True Trond Eiev Linge BF10225_1570.JPG Stopehu, pan 2AS1722 NV True BF10225_1574.JPG Stopehu, profi 2AS1722 NV True BF10225_1578.JPG Stopehu, pan 2AS1745 NNV True Trond Eiev Linge BF10225_1581.JPG Stopehu, profi 2AS1745 NNV True Trond Eiev Linge BF10225_1596.JPG Stopehu, pan 2AS1276 NV True Trond Eiev Linge BF10225_1600.JPG Stopehu, profi 2AS1276 NV True Trond Eiev Linge BF10225_1602.JPG Stopehu, pan 2AS1291 NV True Trond Eiev Linge BF10225_1607.JPG Stopehu, profi 2AS1291 NV True Trond Eiev Linge BF10225_1617.JPG Stopehu, pan 2AS3769 NV True BF10225_1620.JPG Stopehu, pan 2AS3627 NV True Trond Eiev

86 Linge BF10225_1624.JPG Stopehu, profi 2AS3627 NV True Trond Eiev Linge BF10225_1625.JPG Stopehu, pan 2AS3516 NV True Fredrik Soi BF10225_1631.JPG Stopehu, profi 2AS3516 NV True Fredrik Soi BF10225_1634.JPG Oversiktsbide etter S True Trond Eiev avdekking. Linge BF10225_1636.JPG To stopehu i pan 2AS1696, 2AS3729 NV True BF10225_1638.JPG Stopehu, pan 2AS1232 NNV True Trond Eiev Linge BF10225_1639.JPG Stopehu, pan 2AS1411 N True Heene Pettersen BF10225_1640.JPG Stopehu, profi 2AS1232 NNV True Trond Eiev Linge BF10225_1641.JPG Stopehu, pan 2AS3585 NNV True Trond Eiev Linge BF10225_1643.JPG To stopehu i profi etter 2AS1696, 2AS3729 NV True snitting BF10225_1644.JPG Stopehu, profi 2AS3585 NNv True Trond Eiev Linge BF10225_1647.JPG Stopehu, profi 2AS1411 NNV True Heene Pettersen BF10225_1649.JPG Stopehu, pan 2AS4628 NNV True Trond Eiev Linge BF10225_1650.JPG Stopehu, pan 2AS1352 NNV True Fredrik Soi BF10225_1651.JPG Stopehu, profi 2AS4628 NNV True Trond Eiev Linge BF10225_1653.JPG Stopehu, profi 2AS1352 NV True Fredrik Soi

87 BF10225_1655.JPG Stopehu, pan 2AS1677 NNV True Trond Eiev Linge BF10225_1656.JPG Stopehu, profi 2AS1677 NNV True Trond Eiev Linge BF10225_1667.JPG Situajonsbide av idsted som 2AI4186 NNV True Heene siden bir vurdert som muig Pettersen veggrøft BF10225_1681.JPG Stopehu, pan 2AS4165 NV True Fredrik Soi BF10225_1682.JPG Stopehu, profi 2AS4165 NV True Fredrik Soi BF10225_1700.JPG De av veggrøft. Måestokk 2AV5198 NV True Trond Eiev ved formgravd område Linge BF10225_1701.JPG Seksjon av veggrøft i pan 2AV5198 V True Trond Eiev BF10225_1702.JPG Det sørøstige hjørnet av det som utgjør en huskonstruksjon BF10225_1710.JPG Oversiktsbide av "hus 1". (Måestokk=1meter) BF10225_1713.JPG Oversiktsbide av "hus 2". (måestokk=1 meter) BF10225_1714.JPG Oversiktsbide av "hus 2" (Måestokk=1 meter) BF10225_1717.JPG Situasjonsbide av veggrøft Linge 2AV5198 NNV True Trond Eiev Linge NNV True Trond Eiev Linge NNV True Trond Eiev Linge NNV True Trond Eiev Linge 2AV5198 NNV True Trond Eiev ved seksjon 3C5325 Linge BF10225_1734.JPG Stopehu, pan 2AS4954 NØ True BF10225_1736.JPG Stopehu, profi 2AS4954 NØ True BF10225_1737.JPG Stopehu, pan 2AS4969 NØ True Fredrik Soi BF10225_1739.JPG Stopehu, profi 2AS4969 NØ True Fredrik Soi

88 BF10225_1742.JPG Veggrøft, østig seksjon 2AV2090 Ø True Trond Eiev Linge BF10225_1743.JPG Veggrøft, østig seksjon 2AV2090 Ø True Trond Eiev Linge BF10225_1749.JPG Stopehu, pan 2AS5024 NØ True BF10225_1752.JPG Stopehu, profi 2AS5024 NØ True BF10225_1757.JPG Stopehu, pan 2AS4907 NV True Heene Pettersen BF10225_1758.JPG Situasjonsbide av stopehu 2AS4907 NV True Heene AS4907 iag med veggrøft 2AV4216 Pettersen BF10225_1759.JPG Profi av grop etter snitting 2AG2927 NNV True Trond Eiev Linge BF10225_1773.JPG Veggrøft i pan 2AV4216 NV True Fredrik BF10225_1795.JPG Panbide av stopehu 2AS2426, med stopehu A,B,C Soi 2AS2426 NV True Heene Pettersen BF10225_1798.JPG Kugrop i ag med veggrøft 2AK2841 N True Fredrik Soi BF10225_1801.JPG Stopehu, profi 2AS2426-C NNV True Heene Pettersen BF10225_1809.JPG Veggrøft, profi 2AV2658 NV True Fredrik Soi BF10225_1810.JPG Formgravd seksjon av 2AK2841, 2AV2658 N True Fredrik kugrop og veggrøft, pan Soi BF10225_1812.JPG Stoehu, profi 2AS2426+B NNV True Heene Pettersen BF10225_1814.JPG Stopehu, profi 2AS5539 NV True BF10225_1815.JPG Stopehu, pan 2AS5659 NV True BF10225_1818.JPG Stopehu, pan 2AS2353 NV True Fredrik Soi

89 BF10225_1819.JPG Stopehu, profi 2AS5539 NV True BF10225_1820.JPG Dyrkningsprofi, nordige de VSV True Trond Eiev Linge BF10225_1821.JPG Dyrkningsprofi, nordige de VSV True Trond Eiev Linge BF10225_1823.JPG Dyrkningsprofi, nordige de VSV True Trond Eiev Linge BF10225_1824.JPG Situasjonsbide av grøft, 2AD5073 V True Trond Eiev vestige de Linge BF10225_1826.JPG Stopehu, profi 2AS2353 NV True Fredrik Soi BF10225_1832.JPG Stopehu, profi 2AS5659 NV True BF10225_1833.JPG Stopehu, pan 2As2326 NV True Fredrik Soi BF10225_1835.JPG Stopehu, profi 2AS2326 NV True Fredrik Soi BF10225_1839.JPG Stopehu, pan 2AS2302 NV True BF10225_1841.JPG Stopehu, profi 2AS2302 NV True BF10225_1844.JPG Kugrop, pan 2AK2797 N True BF10225_1845.JPG Grøft, pan 2AD2737 N True Fredrik Soi BF10225_1847.JPG Oversiktsbide av "hus 4" SØ True Fredrik Soi BF10225_1848.JPG Oversiktsbide av "hus 4" SØ True Fredrik Soi BF10225_1849.JPG Oversiktsbide av "hus 4" SØ True Fredrik Soi BF10225_1850.JPG Situasjonsbide av grøft 2AD2737 Ø True Fredrik Soi BF10225_1851.JPG Situasjonsbide av grøft 2AD2737, i "hus 4". 2AD2737 NV True Fredrik Soi

90 Vedegg 4 Liste over vitenskapeige prøver

91 Prøvenr Type Kontekst Kommentar Datert /intrasisid C Nordeg dyrkingsprofi / 2AD5073 X C 2AS5593 Hus 4 X C 2AS2302 Hus 4 X - 14C 2AS5701 Hus C 2AS5539 Hus C 2AS4165 Hus 2 X C 2AD2737 Hus C sørege profi X ag C 2AK5260 X C 2AS4954 NB! NB! Ved ein fei har Hus 3 X denne vorte kaa 1PK5570 i innsendinga ti Beta C 2AI2631 Hus 4 X C 2AS1745 Hus 1 X C 2AS1276 Hus C sørege profi X ag C 2AS4628 Hus 2 X C 2AS1411 Hus 1 X C 2AS2326 Hus 4 X C 2AS5381 Hus C 2AV2090 Hus 1 X C 2AS1352 Hus C 2AV5198 Først måt inn som Hus 1 X 1PK C 2AS1696 Hus C 2AS5024 Hus 3 X C 2AV2658 Hus 4 X C 2AS1291 Hus 2 X C 2AK2841 X C 2AV4216 Hus 3 X 5330 Makro 2AV5198 Måt inn på nytt som hus 1 1PM Makro 2AS1411 NB MN-datering! hus Makro 2AS1291 hus Makro 2AS1696 hus Makro 2AS1745 hus Makro sørege profi, ag Makro 2AS4628 hus 2

92 5406 Makro 2AV Makro 2AS4954 hus Makro 2AS1352 hus Makro sørege profi, ag Makro 2AV4216 hus Makro 2AV2658 hus Makro Nordeg dyrkingsprofi 5373 Makro 2AS1276 hus Makro 2AS5381 hus Makro 2AS5024 hus Makro 2AS2302 hus Makro 2AS2326 hus Makro 2AS5593 hus Makro 2AD2737 hus Poen sørege profi

93 Vedegg 5 Liste over tegninger

94 Teikning Strukturar Motiv Måestokk 1 2AS1372, 2AS3472, 2AS1392, 2AS1765, 2AS3685, Snitt 1:10 2AS1745, 2AS3411, 2AS3435, 2AS AS1337, 2AS1505, 2AS4796, 2AS4824, 2AS1411, Snitt 1:10 2AS1423, 2AS5281, 2AS AS1602, 2AS1623, 2AS1523, 2AS1722, 2AS1541, Snitt 1:10 2AS AS1831, 2AS1847, 2AS1866, 2AS1881, 2AS4646, Snitt 1:10 2AS AS1291, 2AS3642, 2AS3627, 2AS3670, 2AS1214, Snitt 1:10 2AS3602, 2AS1732, 2AS1677, 2AS3585, 2AS1155, 2AS AS4147, 2AS5181, 2AS1696, 2AS3729, 2AG3097, Snitt 1:10 2AK AS3516, 2AS3857, 2AS1252, 2AS1352, 2AS3700 Snitt 1:10 8 2AV5198, 2AV2090, 2AS4680, 2AG2927 Snitt 1:10 9 2AS1639, 2AS3616, 2AS1145, 2AS4165, 2AS4173, Snitt 1:10 2AS3843, 2AS4178, 2AS AS1490, 2AS4293, 2AS3545, 2AS4941, 2AS4954, Snitt 1:10 2AS AG1448, 2AS4985, 2AS4996, 2AS5009, 2AS5381 Snitt 1: AS4879, 2AS4894, 2AS2426, 2AS2413, 2AS5609 Snitt 1: AS5039, 2AS4312, 2AS5458, 2AS2454, 2AS5593, Snitt 1:10 2AS2511, 2AS2501, 2AS2401, 2AS2380, 2AS AS5411, 2AS5469, 2AS4216, 2AS5566, 2AK5260, Snitt 1:10 2AV Dyrkingsag, sørige profi Profi 1: AK2841, 2AS2343, 2AS2353, 2AS2326, 2AS2313, Snitt 1:10 2AS5693, 2AD2737, 2AS AS5659, 2AS2302, 2AK2631, 2AK2797 Snitt 1:10 18 Dyrkingsag, nordige profi, 2AD5073 Snitt 1: AS5701 Snitt 1:10

95 Vedegg 6 Treartsprøver Ved Hege Høeg

96

97

98 Vedegg 7 Dateringsrapport

99 December 05, 2016 Mr. Trond Eiev Linge University of Bergen University Museum of Bergen SFYK P. Box 7800 Bergen, N-5020 RE: Radiocarbon Dating Resuts. Dear Mr. Linge: Encosed are the radiocarbon dating resuts for 20 sampes recenty sent to us. As usua, the method of anaysis is isted on the report with the resuts and caibration data is provided where appicabe. The Conventiona Radiocarbon Ages have a been corrected for tota fractionation effects and where appicabe, caibration was performed using 2013 caibration databases (cited on the graph pages). The web directory containing the tabe of resuts and PDF downoad aso contains pictures, a cvs spreadsheet downoad option and a quaity assurance report containing expected vs. measured vaues for 3-5 working standards anayzed simutaneousy with your sampes. Reported resuts are accredited to ISO/IEC 17025:2005 Testing Accreditation PJLA #59423 standards and a chemistry was performed here in our aboratory and counted in our own acceerators here. Since Beta is not a teaching aboratory, ony graduates trained to strict protocos of the ISO/IEC 17025:2005 Testing Accreditation PJLA #59423 program participated in the anayses. As aways Conventiona Radiocarbon Ages and sigmas are rounded to the nearest 10 years per the conventions of the 1977 Internationa Radiocarbon Conference. When counting statistics produce sigmas ower than +/- 30 years, a conservative +/- 30 BP is cited for the resut. The reported d13c vaues were measured separatey in an IRMS (isotope ratio mass spectrometer). They are NOT the AMS d13c which woud incude fractionation effects from natura, chemistry and AMS induced sources. When interpreting the resuts, pease consider any communications you may have had with us regarding the sampes. As aways, your inquiries are most wecome. If you have any questions or woud ike further detais of the anayses, pease do not hesitate to contact us. Our invoice has been sent separatey. Thank you for your prior efforts in arranging payment. As aways, if you have any questions or woud ike to discuss the resuts, don t hesitate to contact me. Sincerey, Page 1 of 25

100 Mr. Trond Eiev Linge Report Date: 12/5/2016 University of Bergen Materia Received: 11/23/2016 Sampe Data Measured Radiocarbon Age Isotopes Resuts o/oo Conventiona Radiocarbon Age Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5366 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 380 to 200 (Ca BP 2330 to 2150) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5370 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 760 to 410 (Ca BP 2710 to 2360) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5375 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 355 to 275 (Ca BP 2305 to 2225) and Ca BC 255 to 165 (Ca BP 2205 to 2115) Ca BC 255 to 165 (Ca BP 2205 to 2115) and Ca BC 125 to 120 (Ca BP 2075 to 2070) Ca BC 125 to 120 (Ca BP 2075 to 2070) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5377 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 2570 to 2460 (Ca BP 4520 to 4410) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5405 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 390 to 340 (Ca BP 2340 to 2290) and Ca BC 325 to 205 (Ca BP 2275 to 2155) Ca BC 325 to 205 (Ca BP 2275 to 2155) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5552 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid Resuts are ISO/IEC-17025:2005 accredited. No sub-contracting or student abor was used in the anayses. A work was done at Beta in 4 in-house NEC acceerator mass spectrometers and 4 Thermo IRMSs. The "Conventiona Radiocarbon Age" is corrected for isotopic fraction and was used for caendar caibration where appicabe. The Age was cacuated using the Libby haf-ife (5568 years), is rounded to the nearest 10 years and is reported as radiocarbon years before present (BP), present" = AD Resuts greater than the modern reference are reported as percent modern carbon (pmc). The modern reference standard was 95% the 14C signature of NIST SRM-4990C (oxaic acid). Quoted error is 1 sigma of counting error on the combined measurements of sampe, background and modern reference. Cacuated sigmas ess than 30 years are conservativey rounded up to 30. d13c vaues are on the materia itsef (not the AMS d13c) and are reported in per mi reative to VPDB-1. Appicabe caendar caibrated resuts were cacuated using INTCAL13, MARINE13 or SHCAL13 as appropriate (see caibration graph report for references). Appicabe d 15N vaues are reative to VPDB-1 and appicabe d18o and dd vaues are reative to VSMOW. Appicabe water resuts are reported without correction for isotopic fractionation. Page 2 of 25

101 Mr. Trond Eiev Linge Report Date: 12/5/2016 University of Bergen Materia Received: 11/23/2016 Sampe Data Measured Radiocarbon Age Isotopes Resuts o/oo Conventiona Radiocarbon Age 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 350 to 295 (Ca BP 2300 to 2245) and Ca BC 230 to 220 (Ca BP 2180 to 2170) Ca BC 230 to 220 (Ca BP 2180 to 2170) and Ca BC 210 to 105 (Ca BP 2160 to 2055) Ca BC 210 to 105 (Ca BP 2160 to 2055) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5570 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 380 to 200 (Ca BP 2330 to 2150) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5578 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 390 to 340 (Ca BP 2340 to 2290) and Ca BC 325 to 205 (Ca BP 2275 to 2155) Ca BC 325 to 205 (Ca BP 2275 to 2155) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5648 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 390 to 340 (Ca BP 2340 to 2290) and Ca BC 325 to 205 (Ca BP 2275 to 2155) Ca BC 325 to 205 (Ca BP 2275 to 2155) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5649 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca AD 240 to 395 (Ca BP 1710 to 1555) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5656 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 380 to 200 (Ca BP 2330 to 2150) Resuts are ISO/IEC-17025:2005 accredited. No sub-contracting or student abor was used in the anayses. A work was done at Beta in 4 in-house NEC acceerator mass spectrometers and 4 Thermo IRMSs. The "Conventiona Radiocarbon Age" is corrected for isotopic fraction and was used for caendar caibration where appicabe. The Age was cacuated using the Libby haf-ife (5568 years), is rounded to the nearest 10 years and is reported as radiocarbon years before present (BP), present" = AD Resuts greater than the modern reference are reported as percent modern carbon (pmc). The modern reference standard was 95% the 14C signature of NIST SRM-4990C (oxaic acid). Quoted error is 1 sigma of counting error on the combined measurements of sampe, background and modern reference. Cacuated sigmas ess than 30 years are conservativey rounded up to 30. d13c vaues are on the materia itsef (not the AMS d13c) and are reported in per mi reative to VPDB-1. Appicabe caendar caibrated resuts were cacuated using INTCAL13, MARINE13 or SHCAL13 as appropriate (see caibration graph report for references). Appicabe d 15N vaues are reative to VPDB-1 and appicabe d18o and dd vaues are reative to VSMOW. Appicabe water resuts are reported without correction for isotopic fractionation. Page 3 of 25

102 Mr. Trond Eiev Linge Report Date: 12/5/2016 University of Bergen Materia Received: 11/23/2016 Sampe Data Measured Radiocarbon Age Isotopes Resuts o/oo Conventiona Radiocarbon Age Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5657 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 395 to 350 (Ca BP 2345 to 2300) and Ca BC 305 to 210 (Ca BP 2255 to 2160) Ca BC 305 to 210 (Ca BP 2255 to 2160) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5560 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 380 to 200 (Ca BP 2330 to 2150) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5668 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 200 to 45 (Ca BP 2150 to 1995) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5674 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 405 to 360 (Ca BP 2355 to 2310) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5676 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 390 to 340 (Ca BP 2340 to 2290) and Ca BC 325 to 205 (Ca BP 2275 to 2155) Ca BC 325 to 205 (Ca BP 2275 to 2155) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5678 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 385 to 200 (Ca BP 2335 to 2150) Resuts are ISO/IEC-17025:2005 accredited. No sub-contracting or student abor was used in the anayses. A work was done at Beta in 4 in-house NEC acceerator mass spectrometers and 4 Thermo IRMSs. The "Conventiona Radiocarbon Age" is corrected for isotopic fraction and was used for caendar caibration where appicabe. The Age was cacuated using the Libby haf-ife (5568 years), is rounded to the nearest 10 years and is reported as radiocarbon years before present (BP), present" = AD Resuts greater than the modern reference are reported as percent modern carbon (pmc). The modern reference standard was 95% the 14C signature of NIST SRM-4990C (oxaic acid). Quoted error is 1 sigma of counting error on the combined measurements of sampe, background and modern reference. Cacuated sigmas ess than 30 years are conservativey rounded up to 30. d13c vaues are on the materia itsef (not the AMS d13c) and are reported in per mi reative to VPDB-1. Appicabe caendar caibrated resuts were cacuated using INTCAL13, MARINE13 or SHCAL13 as appropriate (see caibration graph report for references). Appicabe d 15N vaues are reative to VPDB-1 and appicabe d18o and dd vaues are reative to VSMOW. Appicabe water resuts are reported without correction for isotopic fractionation. Page 4 of 25

103 Mr. Trond Eiev Linge Report Date: 12/5/2016 University of Bergen Materia Received: 11/23/2016 Sampe Data Measured Radiocarbon Age Isotopes Resuts o/oo Conventiona Radiocarbon Age Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5681 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 400 to 355 (Ca BP 2350 to 2305) and Ca BC 285 to 230 (Ca BP 2235 to 2180) Ca BC 285 to 230 (Ca BP 2235 to 2180) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5691 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca AD 90 to 100 (Ca BP 1860 to 1850) and Ca AD 125 to 250 (Ca BP 1825 to 1700) Ca AD 125 to 250 (Ca BP 1825 to 1700) Beta /- 30 BP d13c= /- 30 BP SAMPLE: SPE1PK5374 ANALYSIS: AMS-Standard deivery MATERIAL/PRETREATMENT: (charred materia): acid/akai/acid 2 SIGMA CALIBRATION : Ca BC 380 to 200 (Ca BP 2330 to 2150) Resuts are ISO/IEC-17025:2005 accredited. No sub-contracting or student abor was used in the anayses. A work was done at Beta in 4 in-house NEC acceerator mass spectrometers and 4 Thermo IRMSs. The "Conventiona Radiocarbon Age" is corrected for isotopic fraction and was used for caendar caibration where appicabe. The Age was cacuated using the Libby haf-ife (5568 years), is rounded to the nearest 10 years and is reported as radiocarbon years before present (BP), present" = AD Resuts greater than the modern reference are reported as percent modern carbon (pmc). The modern reference standard was 95% the 14C signature of NIST SRM-4990C (oxaic acid). Quoted error is 1 sigma of counting error on the combined measurements of sampe, background and modern reference. Cacuated sigmas ess than 30 years are conservativey rounded up to 30. d13c vaues are on the materia itsef (not the AMS d13c) and are reported in per mi reative to VPDB-1. Appicabe caendar caibrated resuts were cacuated using INTCAL13, MARINE13 or SHCAL13 as appropriate (see caibration graph report for references). Appicabe d 15N vaues are reative to VPDB-1 and appicabe d18o and dd vaues are reative to VSMOW. Appicabe water resuts are reported without correction for isotopic fractionation. Page 5 of 25