Den norske våtmarksarven

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den norske våtmarksarven"

Transkript

1 DN-utredning Den norske våtmarksarven Styrket forvaltning og utvidelse av nettverket av Ramsarområder og andre vernede våtmarker i Norge. Forslag til tiltak

2 Den norske våtmarksarven Styrket forvaltning og utvidelse av nettverket av Ramsarområder og andre vernede våtmarker i Norge. Forslag til tiltak DN-utredning Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Oktober 2010 Antall sider: 62 Emneord: våtmark, verneområder, Ramsarområder, forvaltning Keywords: wetlands, protected areas, Ramsar sites, management Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Refereres som: Direktoratet for naturforvaltning Den norske våtmarksarven. Styrket forvaltning og utvidelse av nettverket av Ramsarområder og andre vernede våtmarker i Norge. DN-utredning Forside: Grågås, Moaleira, Otterøy i Namsos kommune. Foto: Morten Ekker ISBN (Trykt): ISBN (PDF): ISSN (Trykt): ISSN (PDF): Layout: Guri Jermstad AS

3 Forord Norge har store utfordringer i forhold til å følge opp forpliktelsene i Ramsarkonvensjonen og blir kritisert for manglende initiativ og aktiviteter både internasjonal og nasjonalt. Jf. blant annet norske nasjonalrapporter til konvensjonen, Nordisk Ministerråds fagrapport (TemaNord 2004:505), konfliktsaker rapportert inn til Ramsarkonvensjonens sekretariat, og senest Riksrevisjonens rapport nr 3 i DN arbeider for å øke fokuset på og å styrke vernet og forvaltningen av landets våtmarksområder. Høyt prioritert på kort sikt er det å få etablert en oppgradert forvaltning av våre 37 systemer av Ramsarområder, men også for mange av de andre ca 600 områdene som er vernet som myr- og våtmarksreservater trengs det et krafttak. Høsten 2005 opprettet DN en ekspertgruppe for å utrede hvordan en styrket forvaltning og utvidelse av nettverket av Ramsarområder og andre våtmarksområder i Norge kan gjennomføres. Ekspertgruppe ble satt sammen av representanter fra fylkesmennene i Vestfold, Buskerud, Rogaland, Sør-Trøndelag og Troms, sysselmannen på Svalbard og DN/SNO. Initiativet er forankret i Ramsarkonvensjonen og Norges forpliktelser i henhold til denne - med særlig fokus på nasjonal implementering. Ekspertgruppen mener bevaring av Den norske våtmarksarven gjennom økt satsing på forvaltning og supplering av nettverket av vernede våtmarksområder er nødvendig for å sikre at naturverdiene i verneområdene opprettholdes, samt å sikre et representativt utvalg av våtmarksnatur for ettertiden. Økt oppmerksomhet i forhold til våtmarker vil også bidra til en nødvendig oppfølging og implementering av Ramsarkonvensjonens anbefalinger og Norges forpliktelser. Ekspertgruppen har hatt fire arbeidsmøter, en heldags befaring til våtmarksområder rundt Oslofjorden, samt mindre feltbefaringer til flere tettstedsnære våtmarksområder i forbindelse med arbeidsmøtene. Ekspertgruppen har bestått av: Eldfrid Engen (Fylkesmannen i Buskerud) Ann-Heidi Johansen (Fylkesmannen i Troms) Rune Bergstrøm (Sysselmannen på Svalbard) Karl Hagelund (Fylkesmannen i Vestfold) Per Kristian Austbø (Fylkesmannen i Rogaland) Aage Tørris Ekker (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag) Knut Henrik Dagestad (Statens naturoppsyn) Liv Sigrid Nilsen (DN, fra mai 06) Egil Roll (DN) Jan-Petter Huberth Hansen (DN), leder Gruppen har fått kommentarer på deler av utredningen fra flere fylkesmenn, og flere medarbeidere i DN har også bidratt med data og kommentarer. Trondheim desember

4 Mandat Ekspertgruppen har hatt følgende mandat; Utrede en styrket forvaltning og utvidelse av nettverket av Ramsarområder og andre våtmarksområder i Norge herunder; Vurdere og utarbeide forslag til hvordan forvaltningen av våre 37 Ramsarområder spesielt, og andre vernede våtmarksområder generelt, bør innrettes for å innfri internasjonale forpliktelser og nasjonale miljømål. Drøfte en supplering av listen over norske våtmarksområder av internasjonal betydning (Ramsarområder) i lys av nye initiativer og kriterier, og med siktemål å identifisere Den norske våtmarksarven, Vurdere behov og muligheter for å sikre nye våtmarksområder for ettertiden med referanse til bl a pågående aktiviteter (kartlegging av biologisk mangfold i kommunene, evaluering av gjennomført vern m.v.). Ekspertgruppen ble bedt om å legge hovedvekt på første punkt, samt på best mulig måte konkretisere og kostnadsberegne sine forslag og anbefalinger, samt prioritere disse og lage en tidsplan for gjennomføringen. Sentralt grunnlag for gruppens arbeid skulle være Konvensjonen om vern og bærekraftig bruk av verdens våtmarker (The Ramsar Convention on Wetlands) og Biodiversitetskonvensjonen (CBD). Viktig er også Bernkonvensjonen (Emerald Network), samt enkelte andre konvensjoner og initiativer. Gruppen kunne ved behov invitere andre deltakere, f eks fra forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner. 4

5 Innhold 1. INNLEDNING 1.1 Sentrale internasjonale forpliktelser og målsettinger om vern og forvaltning av våtmarksområder 1.2 Nasjonale målsettinger og nasjonal politikk 2. VERN OG FORVALTNING AV NORSKE VÅTMARKSOMRÅDER 2.1 Vernede våtmarksområder 2.2 Ramsarområder i Norge 2.3 Forvaltning av Ramsarområder og andre vernede våtmarksområder 3. STYRKET FORVALTNING AV RAMSAROMRÅDENE 3.1 Verneforskrifter revisjon og harmonisering 3.2 Arrondering og utvidet vern 3.3 Forvaltningsplaner for Ramsarområdene 3.4 Influensareal/buffersoner bruksplaner 3.5 Oppfølging av forvaltningsplaner - overvåking, skjøtsel 3.6 Faktaark for Ramsarområder (Ramsar Information Sheet - RIS) 3.7 Rutiner for rapportering gjeldende Ramsarområder mellom DN og regional forvaltningsmyndighet 3.8 Internettside - ramsar.no 4. VERNEDE VÅTMARKSOMRÅDER INFORMASJON, TILRETTELEGGING, SKJØTSEL MV 4.1 Informasjon i og om våtmarksområder Uteinformasjon og merking Informasjonsmateriell Bokprosjekt nasjonalt hefte 4.2 Tilrettelegging og bruk av våtmarksområder Markedsføring og tilrettelegging Sikring av areal for tilrettelegging og hjemmel for tiltak 4.3 Skjøtsel og overvåking Forvaltningsplaner, skjøtsel oppfølging av tiltak i forvaltningsplaner Overvåking 5. VÅTMARKSSENTRA OG KOMPETANSEUTVIKLING 5.1 Informasjons- og kompetansesentra 5.2 Kunnskaps- og kompetanseutvikling 6. NYE RAMSAROMRÅDER OG UTVIDET VERN AV VÅTMARK 6.1 Nye norske Ramsarområder Svalbard 6.2 Supplerende vern av våtmarksområder 6.3 Restaurering av våtmarksområder potensielle verneområder Våtmarker ødelagt gjennom tekniske inngreop etc Pilotprosjekter 6.4 Nasjonal våtmarksregistrering 6.5 Sektorsamarbeid og virkemidler for vern og forvaltning av våtmarksområder 7 DEN NORSKE VÅTMARKSARVEN - TILTAK, KOSTNADER OG GJENNOMFØRING 8. AKTUELL LITTERATUR VEDLEGG I - VII 5

6 1 Innledning 1.1 Sentrale internasjonale forpliktelser og målsettinger om vern og forvaltning av våtmarksområder Presset og truslene mot våtmarksområdene er fortsatt store både nasjonalt og globalt, og det er internasjonalt anerkjent og anbefalt at våtmarker skal forvaltes på fornuftig vis ( wise use ), og at et utvalg av områder vernes for bl a å sikre det biologiske mangfoldet for ettertiden. Vedtak om vern alene gir ingen automatisk beskyttelse av de naturverdiene og andre kvaliteter som finnes i disse områdene. Viktige truslene mot våtmarkene i Norge kommer fra landbruk, skogbruk, veibygging og annen infrastrukturutbygging, samt oppdrettsnæring og fiskerier/ tangskjæring i kystnære strøk. Også klimaendringer vil påvirke våtmarker i betydelig grad særlig i arktiske og alpine strøk av landet. Fysiske inngrep omfatter f or eksempel; - drenering - oppdemming - utfylling - nedbygging - kloakkutslipp Vern og fornuftig bruk av våtmarksområder forutsetter en gjennomtenkt og planmessig forvaltning. Flere internasjonale konvensjoner og avtaler har derfor satt fokus på vern og bruk av våtmarker; Ramsarkonvensjonen (The Ramsar Convention on Wetlands) Den internasjonale våtmarkskonvensjonen (Ramsarkonvensjonen) ble etablert i 1971 og hadde per 1. desember medlemsland. Direktoratet for naturforvaltning (DN) er norsk vitenskaps- og forvaltningsmyndighet for konvensjonen. Opprinnelig hadde konvensjonen hovedfokus på vern av våtmarker av betydning for fugler. I dag er målsettingen betydelig utvidet, og den omfatter ivaretakelse av våtmarker i bred forstand; - både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mange mennesker. Jf konvensjonens tekst artikkel 1-12 vedlegg 1. Konvensjonen har i dag tre hovedpilarer: å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner ( ecological character ) opprettholdes å sørge for fornuftig (bærekraftig) bruk ( wise use ) av våtmarker generelt i forvaltning og arealplanlegging, herunder bl.a. kartlegge og gjennomføre verneplaner for våtmarker deltagelse i internasjonalt samarbeide om våtmarker f eks bistandssamarbeid Dverggjess over Valdakmyra, Stabbursnes naturreservat. Foto: Morten Ekker 6

7 Et sentral element i konvensjonen når det gjelder viktige våtmarksområder Ramsarområder er at det må sørges for kontroll og overvåking ikke bare av selve området, men også av deres influensareal og buffersone. Alle Ramsarområdene skal dessuten ha godkjente forvaltningsplaner. Den DN oppnevnte ekspertgruppen har i hovedsak hatt mandat til konsentrere seg om den første av konvensjonens pilarer, men også enkelte elementer som hører inn under den andre pilaren er omtalt. Konvensjonens definisjon av våtmarksområde er vid, og omfatter bl.a. myr, ferskvann, brakkvann og marine områder ned til 6 meters dybde ved fjære sjø. Også sjøområder på noe større dyp kan anses som våtmark der disse henger sammen med større, sammenhengende grunne sjøarealer/fjæreom råder. Det vises også til konvensjonens definisjon av våtmark i artikkel 1.1 og artikkel 2.1 jf vedlegg 1. Konvensjonen klassifisering av våtmark er tatt inn i vedlegg 2. Det er per 1. juni 2007 inkludert 1674 områder på Ramsarkonvensjonens liste over våtmarkssystemer av internasjonal betydning. Disse områdene dekker km 2. Fortløpende statistikk og beskrivelse av nye Ramsarområdet finnes på Ramsarkonvensjonen har utarbeidet en rekke anbefalinger og målsettinger for hvordan en kan identifisere, sikre og forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder. Konvensjonen setter også forpliktelser både om fast rapportering i forhold til konvensjonen som helhet og løpende rapportering ved eventuelle farer for endringer i økologisk karakter, tilstand eller status i Ramsarområdene. For å utveksle informasjon og bedre implementeringen av ramsarkonvensjonen i de nordiske og baltiske landene har Norge (2005) tatt initiativet til å etablere et regionalt våtmarksforum NorBalWet. Konvensjonen om biologisk mangfold (The Convention on Biological Diversity) Konvensjonen er et resultat av FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio de Janeiro, Brasil i Konven sjonen forplikter landene til å iverksette en rekke tiltak for vern, restaurering og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. Blant annet skal hvert land: etablere et system av beskyttede områder eller områder der særlige tiltak må settes inn for å bevare mangfoldet fremme vern av økosystemene, naturlige habitater og opprettholdelse av levedyktige bestander av arter i deres naturlige omgivelser regulere eller forvalte biologiske ressurser som er viktige for biologisk mangfold, enten det er innenfor eller utenfor vernede områder, med sikte på bærekraftig bruk av dem 7

8 fremme en miljømessig forsvarlig og bærekraftig utvikling i områder som grenser til beskyttede områder med henblikk på å fremme vern av disse områdene På partsmøte i konvensjonen om biologisk mangfold i februar 2004 ble det vedtatt et nytt arbeidsprogram for områdevern (VII/28 Protected areas). Et mål i dette arbeidsprogrammet er å styrke nasjonale og regionale verneomådesystemer integrert i et globalt nettverk. Både vern av nye områder og forvaltning av eksisterende verneområder vektlegges. Konvensjonen har også vedtatt et eget ferskvannsprogram med tre hovedelementer. Sentrale deler i dette programmet som kan relateres til denne utredningen omfatter blant annet opprette verneområder i ferskvann, samt å øke bevaringsstatus for ferskvannsøkosystemer gjennom rehabilitering og restaurering. Bonnkonvensjonen (Convention on Migratory Species) Konvensjonen om vern av trekkende arter av ville dyr (Bonnkonvensjonen) sitt hovedmål er en global avtale om beskyttelse av trekkende arter av ville dyr som regelmessig krysser nasjonale grenser. Bonnkonvensjonen trådte i kraft i Per oktober 2007 hadde 104 land sluttet seg til konvensjonen. Bonnkonvensjonen opererer med to lister med ulik grad av tiltak: Liste 1 omfatter trekkende arter hvor hele bestanden, eller deler av den, står i fare for å bli utryddet. Medlemslandene er forpliktet til å sørge for å beskytte både artene og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Listen omfatter blant annet fire hvalarter og tre fuglearter som finnes i Norge. Liste 2 er mer omfattende og inneholder arter som egentlig ikke er truet av utryddelse. Internasjonalt samarbeid er imidlertid påkrevet for å sikre artene tilstrekkelig vern. Medlemslandene skal bestrebe seg på å inngå regionale avtaler som sikrer vern. Eksempler på slike er avtalen om vern av flaggermus, albatrossavtalen og avtalen om vannfugl i Europa og Afrika. Konvensjonen har også fokus på truede arter og utvikling av handlingsplaner for disse artene. En lang rekke norske arter omfattes av en regional vannfuglavtale. Bernkonvensjonen (The Convention on the Conservation of European Wildlife and Natural Habitats) Bernkonvensjonen ble ratifisert av Norge i Formålet er å verne om europeiske arter av ville dyr og planter og deres levesteder. Særlig vekt er lagt på beskyttelse av truede og sårbare arter. Konvensjonen var i sin tid et viktig grunnlag for at speilvendingsprinsippet ble innført i europeisk viltforvaltning. Emerald Network er konvensjonens nettverk av verneområder, og dette tilsvarer EUs Natura 2000-områder, det vil si det nettverket av naturområder som unionens medlemsland er i ferd med å etablere/videreutvikle. EUs Vannrammedirektiv Vanndirektivet har som mål å beskytte og forbedre kvaliteten av alle vannressurser innenfor ferskvann, kystvann og grunnvann. Målet er å oppfylle direktivets krav om minimum god status, både økologisk og kjemisk, for alle vannforekomster innen gitte tidsfrister. Direktivet er en overbygning for over 20 øvrige direktiver som har betydning for vannforvaltningen. Norsk vannforvaltning har fram til i dag vært preget av mange aktører der koordineringen mellom de ulike vedtaksmyndighetene ikke alltid har vært optimal. Direktivet gir en overordna ramme som samordner og sikrer en bærekraftig bruk av vannressursene. Direktivet omfattes av EØS-avtalen. Hovedansvaret for oppfølging og implementering av er lagt til DN. Gjennom medlemskapet i Verdens naturvernunion (IUCN), har Norge vært med på å legge retningslinjer for hvor mye areal som bør vernes. IUCN har blant annet som målsetting at alle land skal ha vernet minst 15 % av alle naturtyper. 1.2 Nasjonale målsettinger og nasjonal politikk Vern av våtmarker med viktige økologiske nøkkelfunksjoner, våtmarker som er leveområder for truede og sjeldne arter, samt våtmarker som sikrer et representativt utsnitt av norske våtmarker er viktige element i verneplanarbeidet. Målsettingen er at vern av denne naturtypen skal omfatte de mest verdifulle våtmarksområdene i Norge,. St.meld. nr. 68 ( ) Vern av norsk natur var den første stortingsmeldingen som la opp til et helhetlig grep om arbeidet med vern av natur i Norge. Meldingen la bl.a. opp til at arbeidet med fylkesvise verneplaner for våtmarksområder, edelløvskog, myrer og hekkeområder for sjøfugl skulle fortsette. 8

9 Meldingen inneholdt følgende hovedmålsettinger for naturvernarbeidet: å sikre et utvalg av områder som til sammen utgjør et representativt utsnitt av variasjonsbredden i norsk natur bevaring av økologiske nøkkelområder, ved å verne områder som har en særdeles viktig funksjon for store konsentrasjoner av arter eller individer bevaring av artsmangfoldet i naturen, ved sikre leveområdene for truede plante- og dyrearter Målsettingene om vern av norsk natur er senere videre ført og videreutviklet gjennom en rekke stortings meldinger og Stortingets behandling av disse, bl.a.: - St.meld. nr. 63 ( ) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge. - St.meld. nr. 43 ( ) Vern og bruk i kystsona. - St.meld. nr. 42 ( ) Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. - St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (samt fire tidligere meldinger med samme tittel). Vern av et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner, er et nasjonalt resultatmål knyttet til bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold. Ett av miljøvernforvaltningens arbeidsmål knyttet til dette, jf. St.prp. nr. 1 ( ) fra Miljøverndepartementet, er implementering av arbeidsprogrammet om områdevern fra konvensjonen om biologisk mangfold ved å etablere et nettverk av terrestriske verneområder innen Resultatindikatorer i denne sammenheng er bl.a. antall vedtatte fylkesvise verneplaner og summen av vernet areal fordelt på naturgeografiske regioner. Det er videre et arbeidsmål å sikre at naturverdiene i verneområdene blir opprettholdt. Resultatindikatorer i denne sammenheng er: Andel av verneområdene som har tilfredsstillende forvaltningsplan. Andel av verneområdene som har tilfredsstillende skjøtsel. Andel av verneområdene som har tilfredsstillende oppsyn/tilsyn. Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder ( ) slår fast at opp til 30 % av verneområdene er truet og at få tiltak er satt inn for å imøtekomme truslene. De viktigste trusselfaktorene innenfor verneområdets grenser er introduserte arter og opphørt hevd. Av trusselfaktorer utenfor verneområdets grenser nevnes forurensning og introduserte arter som de to viktigste faktorene. Behovet for å forbedre eksisterende forvaltnings- og skjøtselsplaner, samt å lage nye planer vektlegges også. Det er behov for i) å utarbeide eller ii) å revidere forvaltnings- og skjøtselsplaner for henholdsvis 32 % og 24 % av de 477 truede verneområdene med registrerte tiltaksbehov. En lang rekke av disse inkluderer våtmarksområder. Nøkkroser Foto: Morten Ekker 9

10 2 Vern og forvaltning av norske våtmarksområder 2.1 Vernede våtmarksområder Per var 2212 områder med et samlet areal på km 2 vernet etter naturvernloven. Dette utgjør ca % av Norges fastlandareal. På samme tidspunkt var 29 områder med et samlet areal på km 2 vernet etter Svalbardmiljøloven. Dette utgjør ca. 65,3 % av Svalbards landareal. I tillegg inngår ca 85 % av territorialfarvannet rundt Svalbard (ut til 12 nautiske mil) i disse vernede områdene. Verneplaner Ca 600 av fastlandets naturvernområder er våtmarksområder vernet gjennom de fylkesvise tematiske verneplaner for myr og våtmarker. Med unntak av verneplan for myr i Finnmark er arbeidet med verneplanene for våtmark og myr sluttført for samtlige fylker. Områdene har et samlet areal på ca 1500 km 2, inkludert Øvre Forra naturreservat). (Nb! Tallene er under justering - stedvis er blant annet marint areal medregnet). Også i den tematiske verneplanen for hekkende sjøfugl er det inkludert store våtmarksområder. Videre er en rekke våtmarksområder vernet gjennom andre verneplaner som for eksempel nasjonalparkplanen, verneplan for barskog, og edellauskog/rike lauskoger. Også kystverneplanene for Nordland og Troms, samt Oslofjordplanen har bidratt til å sikre viktige våtmarksområder. Betydelige våtmarksarealer inngår for øvrig i kandidatområdene i den nasjonal verneplanen for marine områder hvor gjennomføringen venetlig vil starte i I rekke kommuner er mindre våtmarksom råder regulert til naturvernformål etter plan- og bygningsloven ( 25 første ledd nr 6) og således i prinsippet sikret for ettertiden (jf bl a NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (Naturmangfoldloven) - vedlegg 9). Tabell 2. Antall og areal av myr- og våtmarkreservater i Norge pr Fylke Myrreservater Våtmarkreservater ant km 2 ant km 2 Østfold Oslo & Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 1* Totalt (Tillegg til myrreservatene: Øvre Forra. naturreservat, Nord-Trøndelag: 106 km 2 ) 10

11 Svalbard Etter at den supplerende verneplanen for Svalbard ble vedtatt i 2003 er det opprettet et solid og representativt nettverk av verneområder på øygruppen. Innenfor verneområdene, som er opprettte med hjemmel i svalbardmiljøloven, inngår bl a deltaer og laguner, fuglefjell og hekkeholmer, samt store våtmarksområder innenfor flyer og andre lavtliggende kystområder. Enkelte av deltaområdene skiller seg ut ved at vegetasjonen på land er spesielt frodig. Bjørnøya er i en klasse for seg med sine mange hundre innsjøer med arktisk røye, samt fuglefjell langs flere kilometer av kystlinjen. Evaluering av verneplanarbeidet DN har igangsatt et arbeid med en evaluering av hvordan ulike naturtyper er fanget opp i det tematiske vernearbeidet. I denne evalueringen blir også det gjennomførte vernet av naturtyper som innholder våtmark vurdert. Evalueringen skal gi grunnlag for internasjonal rapportering til i første rekke Biodiversitetskonvensjonen (CBD - verneområdeprogrammet) og Bernkonvensjonen (Emerald Network), samt beskrive behovet for eventuelt supplerende vern av truede/utvalgte naturtyper. Evalueringsarbeidet skal være ferdigstilt i løpet av de nærmeste årene. 2.2 Ramsarområder i Norge Norge har meldt inn og fått akseptert våtmarksområder på Ramsarkonvensjonens liste over verdens viktigste våtmarksområder ved fire anledninger (1975, 1985, 1996 og 2002). Det er norsk policy at områder som søkes inn på Ramsarlisten skal være vernet med hjemmel i naturvernloven eller svalbardmiljøloven. Vi har i dag 37 våtmarks systemer på Ramsarlisten, 32 på fastlandet jf figur 2.1, og 5 på Svalbard jf figur 2.2. Til sammen ca 90 vernede enkeltområder inngår i disse 37 våtmarkssystemene jf tabell 2.1. Siden Norge sist fikk med våtmarkssystemer på listen i 2002, er det opprettet flere hundre nye verneområder, og det vernede arealet (fastlandet) er nær fordoblet. Per utgjør dette nå km av fastlandsarealet. Enkelte av disse områdene vil være opplagte kandidater til Ramsarlisten. Sluttføringen av planlagte verneplaner, samt mulig oppfølgingen etter evalueringen av vernet av ulike naturtyper i Norge vil gjøre det aktuelt å nominere ytterligere kandidatområder til Ramsarlisten. (Se nærmere omtale i forhold til potensielle nye Ramsarområder, samt utvidet vern av våtmark i kapittel 6). Figur 2.1 Ramsarområder i Norge (fastlandet). 11

12 Tabell 2.1. Norges 37 våtmarkssystemer som er inkludert på Ramsarlisten. No Navn Utpekt Område (ha) 13 Åkersvika Balsfjord våtmarkssystem , Bliksvær , Dokkadelta Fokstumyra Froan naturreservat , Giske våtmarkssystem Harøya våtmarkssystem Havmyran , Hynna , Ilene og Prestrødkilen ,5 309 Jæren våtmarkssystem , Kurefjorden Karlsøyvær , Kvisleflået , Lista våtmarkssystem Mellandsvågen Mosvasstangen våtmarkssystem , Nordre Øyeren , Nordre Tyrifjord våtmarkssystem Øra , Ørlandet våtmarkssystem , Øvre Forra , Pasvik naturreservat , Sandblåst/Gaustadvågen Skogvoll , Slettnes , Stabburneset , Tanamunningen , Tautra og Svaet , Trondheimsfjorden våtmarkssystem Tufsingdeltaet Svalbard 314 Dunøyene Forlandsøyene Gasøyane Isøyane Kongsfjorden Totalt 37 Ramsar sites (våtmarkssystemer) 116,369 ha 12

13 Totalt har ca 14 % av alle verneområder forvaltningsplan. Når det gjelder Ramsarområdene har bare 6 av 32 våtmarkssystemer på fastlandet slik plan - helt eller delvis godkjent plan per (Et enkeltområde i et våtmarkssystem kan ha slik plan men det mangler for hele våtmarkssystemet). Det er et vesentlig poeng at den internasjonale statusen innebærer spesielle forvaltningsmessige forpliktelser, herunder at alle Ramsarområdene skal ha en godkjent forvaltningsplan. Figur 2.2 Ramsarområdene på Svalbard. 2.3 Forvaltning av Ramsarområder og andre vernede våtmarksområder Ressursinnsatsen når det gjelder forvaltning av verneområder i Norge har generelt vært meget beskjeden sammenlignet med innsatsen knyttet til opprettelse av nye verneområder. I snitt brukte Norge for eksempel ca kr per verneområde i Situasjonen når det gjelder forvaltning av verneområder er omtalt i St.prp. nr. 1 ( ) fra Miljøverndepartementet, i forbindelse med arbeidsmålet om å sikre at naturverdiene i verneområdene blir opprettholdt. Det anføres bl.a. at: For å sikre verneverdiene i etablerte verne områder og følge opp Biodiversitetskonvensjonens verneområdeprogram, er det nødvendig å bygge opp et nytt og bedre forvaltningssystem. Det er et udekket behov for forvaltnings- og skjøtselsplaner i anslagsvis 500 verneområder. En rekke av de om lag 300 eksisterende forvaltningsplanene trenger revisjon. Norge mangler et landsdekkende system for overvåking av verneområder. Ramsarområdene skal forvaltes slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes. I henhold til konvensjonen plikter det enkelte medlemsland å innrette seg slik at det på et tidligst mulig tidspunkt blir rapportert om inntrufne, pågående eller mulige endringer i våtmarkenes økologiske karakter som følge av teknologisk utvikling, forurensning eller annen menneskelig påvirkning - jf konvensjonens artikkel 3.2 (vedlegg 1). Faktaark (RIS) I henhold til Ramsarkonvensjone skal det utarbeidet et faktaark - Ramsar Information Sheet (RIS) for alle våtmarksområder som er inkludert på Ramsar listen. RIS skal grundig beskrive alle forhold som gjelder det enkelte området, herunder biologisk status, vernestatus, forvaltningsmessige anliggende, arealbruk, påvirkningsfaktorer etc, samt visua lisere det enkelte området med kart og flybilder jf eksempel på RIS i vedlegg 3. Faktaarkene, som skal revideres hvert 6. år, er et sentralt dokument i forhold til bl a overvåking av områdene. I 2005 var i følge Ramsarsekretariatet de fleste norske RIS underkjent eller de hadde mangler. DN innledet et arbeid med sikte på å få revidert RIS for samtlige 37 våtmarkssytemer ca 90 enkeltområder i løpet av Rapportering mv Fylkesmennene og sysselmannen på Svalbard er regionale forvaltningsmyndigheter for de enkelte Ramsarområdene. DN som nasjonal Ramsarmyndighet har ansvaret for å rapportere til konvensjonens sekretariat om mulige økologiske endringer etc. Det skal derfor være rutine at DN får kopi av dispensasjoner som den regionale forvaltningsmyndigheten gir fra + Ramsarkonvensjonens fokusering på at økologiske endringer i Ramsarområdene skal unngås, påkaller spesielle behov for syste matisk og regelmessig overvåking av miljøtil standen i disse områdene. I løpet av de siste årene har 13

14 Grågjess, Moaleira, Otterøy i Namsos kommune Foto: Morten Ekker Ramsar sekretariatet, basert på innrapporteringer fra blant annet frivillige organisasjoner, bedt om utredninger om mulige økologiske endringer i flere av de norske Ramsarområdene, herunder; - Froan naturreservat og landskapsvernområde, Sør-Trøndelag (fiskeoppdrett) - Kurefjorden naturreservat, Østfold (mulige utslipp fra ny/utvidet flyplass i bekk som renner ut i reservatet) - Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem; Buskerud (planer om ny jernbanetrasé) - Presterødkilen og Ilene våtmarkssystem, Vestfold (omfattende vegplaner tett inntil områdene mv) - Tautra og Svaet, Nord-Trøndelag (gjenåpning av molo, rovdyrsperre ) - Øra naturreservat, Østfold (industriutbygging, oljesøl) - Åkersvika naturreservat, Hedmark (butikksenter, vei/gangsti, vannstand) Vi vet for øvrig at det skjer økologiske endringer også i andre Ramsarområder, ikke nødvendigvis som følge av fysiske inngrep, men for eksempel på grunn av gjengroing (Forra naturreservat, Nord- Trøndelag m fl). 3 Styrket forvaltning av Ramsarområdene Mange av Ramsarområdene og en rekke andre vernede våtmarksområder er utsatt for press fra omgivelsene. Dette kan være fra landbruket (drenering, oppdyrking, gjødsling), bygging av infrastruktur, bebyggelse, avløp etc. Trusselfaktorer finnes også innenfor verneområdene; gjengroing, opphørt hevd og spredning av fremmede og introduserte arter er eksempler på dette. Det er viktig at DN som overordnet forvaltningsmyndighet nå tar grep for å ivareta verdiene knyttet til sårbare våtmarksområder. Ramsarkonvensjonen understreker viktigheten av at områdene forvaltes med siktemål å opprettholde områdenes økologiske funksjoner, fremme vernet av områdene og sikre at eventuell bruk av om rådene skjer etter bærekraftprinsippet. Konvensjonen setter også krav til forvaltningen av nærområdene/ influensområdet til etablerte Ramsarområder. Det settes også krav til vurdering av restaureringstiltak der dette er mulig og formålstjenlig. 14

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Vernet natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdet. Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdet Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltning av verneområdet Verneområdestyret: Er forvaltningsmyndigheten for Lyngsalpan landskapsvernområde/ittugáissáid suodjemeahcci gitt

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

Forvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune

Forvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Havmyran naturreservat Hitra kommune Myrsnipe Tegning: Trond Haugskott Havmyran naturreservat Havmyran ble fredet som naturreservat ved kongelig resolusjon den

Detaljer

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder Vedlegg 2 Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020 Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas.

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Forvaltningsplaner - prioriteringer og innhold. Silje Reisz, Thorbjørnrud,

Forvaltningsplaner - prioriteringer og innhold. Silje Reisz, Thorbjørnrud, Forvaltningsplaner - prioriteringer og innhold Silje Reisz, Thorbjørnrud, 24.04.2012 Innhold Bakgrunn for forvaltningsplanarbeid Ansvar og godkjenning Prioritering Faser i forvaltningsplanarbeidet Formål

Detaljer

Ramsarstatus eks. Eidsbotn fuglefredningsområde

Ramsarstatus eks. Eidsbotn fuglefredningsområde Ramsarstatus eks. Eidsbotn fuglefredningsområde Møte i Plan og Utviklings-Komiteen Levanger kommune 18.01.2017 FMNT Hva en Ramsar-status innebærer Ramsar-konvensjonen er en internasjonal avtale fra 1971,

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Våtmarkssentre som sentertype. Maja Stade Aarønæs, 23.10.13, Breheimsenteret

Våtmarkssentre som sentertype. Maja Stade Aarønæs, 23.10.13, Breheimsenteret Våtmarkssentre som sentertype Maja Stade Aarønæs, 23.10.13, Breheimsenteret Ramsarkonvensjonen - utgangspunkt og forankring for våtmarkssentrene Convention on Wetlands of International Importance especially

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde

Prosjektplan. Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde Prosjektplan Utarbeidelse forvaltningsplan for av Austre Tiplingan/Luvlie Diehpell landskapsvernområde 1. Bakgrunn Regjeringen la 26. juni 1992 frem Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), Ny landsplan for

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark Forvaltningsplan -noen utfordringer Organisasjon/prosess Målsettinger Bevare natur - tilrettelegging og brukere Tidsrammer Influensområdet Marint -land Sverige

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning

Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Prosjektplan for forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Frå søppelryddingsleiren på Store Svællingen i september 2015. Foto: Brit E Grønmyr 1 Bakgrunn for forvaltningsplanen

Detaljer

dene, Tønsbergpakken og byutviklingen

dene, Tønsbergpakken og byutviklingen Ramsarområdene dene, Tønsbergpakken og byutviklingen Fylkesmannens rolle og oppfølging Ilene naturreservat Fuglelivsfredning fra 1949 Naturreservat fra1981på de deler som ikke var dyrket opp Ramsarområde

Detaljer

Organisering av prosess og medvirkning i arbeidet med forvaltningsplaner. Jørn Karlsen, senioringeniør hos Fylkesmannen i Oppland

Organisering av prosess og medvirkning i arbeidet med forvaltningsplaner. Jørn Karlsen, senioringeniør hos Fylkesmannen i Oppland Organisering av prosess og medvirkning i arbeidet med forvaltningsplaner Jørn Karlsen, senioringeniør hos Fylkesmannen i Oppland Jeg går gjennom: Hva er en forvaltningsplan? Formelle krav til prosess og

Detaljer

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1 Naturmangfoldloven kap V - Områdevern Sted, dato og Direktoratet for Naturforvaltning Kjell Eivind Madsen 1 Verneområder opprettet med hjemmel i NML: Opprettes ved kgl res. Geografisk avgrenset (lages

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Naturmangfoldloven og verneforskrifter Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Rettslige rammer for forvaltningen Naturmangfoldloven Verneforskrifter Forvaltningsloven Naturmangfoldloven Kap I Kap II Kap III

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Områdevern og markaloven. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen

Områdevern og markaloven. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen Områdevern og markaloven 1 Områdevern og markaloven Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Gardermoen 10.10.2012 Hva er vernet 16,8 % av Fastlands-Norge Nasjonalparker 9,6 % Landskapsvernområder 5,3 % Naturreservater

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark. Åkersvika naturreservat grensejustering, forvaltningsplan

Fylkesmannen i Hedmark. Åkersvika naturreservat grensejustering, forvaltningsplan Åkersvika naturreservat grensejustering, forvaltningsplan Åkersvika naturreservat dagens situasjon Opprettet i 1974 Utvidet i 1984 og 1992. Areal ca. 4 km2. 2/3 er vannareal ved normal sommervannstand.

Detaljer

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015 Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

E6 Kåterud Arnkvern og grensejustering av Åkersvika naturreservat

E6 Kåterud Arnkvern og grensejustering av Åkersvika naturreservat Åpent møte i Hamar Rådhus 11. mars 2014 E6 Kåterud Arnkvern og grensejustering av Åkersvika naturreservat Dagorden: 1. Velkommen (FM) 2. Intro, bakgrunn for planarbeidet (SVV) 3. Føringer og organisering

Detaljer

Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø kommuner.

Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø kommuner. Mottakere i henhold til vedlagte adresselister. Oppstarts melding og prosjektplan Utarbeidelse/revidering av forvaltningsplan for Lyngsalpan landskapsvernområde i Lyngen, Storfjord, Balsfjord og Tromsø

Detaljer

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud

Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel Therese Ruud 03.2.2014 Forvaltning av verneområder Utøving av forvaltningsmyndighet Saksbehandling etter verneforskrifter Forvaltings-/skjøtselsplanlegging

Detaljer

Grunneiers rolle i forbindelse med vern

Grunneiers rolle i forbindelse med vern Grunneiers rolle i forbindelse med vern Nordland Utamarkslag, Fauske 19.02.2011 Gunnar Rofstad, Fylkesmannen i Nordland, seksjonsleder Arealseksjonen Grunneiers rolle i forbindelse med vern Status for

Detaljer

Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene

Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Resultater fra en undersøkelse gjort for FRIFO. Røyrivannet, Østmarka i Akershus Værnes,

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 Saksframlegg Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om truede

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Hjemlet i 6-2 i plan- og bygningsloven

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark. Hemmeldalen naturreservat

Fylkesmannen i Hedmark. Hemmeldalen naturreservat Hemmeldalen naturreservat Forankring Verneplanprosessen forankret i: - St.meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (utvidelse av Rondane og Dovrefjell

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk

Detaljer

Prosjektplan Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat

Prosjektplan Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat Prosjektplan Besøksstrategi for Trollheimen og Innerdalen landskapsvernområder, Svartåmoen og Minilldalsmyrene naturreservat Dato Versjon Godkjent av 11.04.2016 1 1. Mål og forventning til arbeidet med

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Ørland Våtmarkssenter består av en permanent utstilling og opplevelsessenter i Ørland Kultursenter, samt naturområdene med opplevelsesscener

Ørland Våtmarkssenter består av en permanent utstilling og opplevelsessenter i Ørland Kultursenter, samt naturområdene med opplevelsesscener Ørland Våtmarkssenter består av en permanent utstilling og opplevelsessenter i Ørland Kultursenter, samt naturområdene med opplevelsesscener Ørlands kart med fjæreområdene og RAMSAR områdene tydelig fremhevet.

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad

Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Planprogram: Kommunedelplan for Naturmangfold i Fredrikstad Foto: Heidi Femmen Høringsutkast Fastsatt i formannskapet xx.xx.xxxx Innhold 1. INNLEDNING...3 2. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET...3 Formål

Detaljer

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad

Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper. Arnt Hegstad Forvaltningsplaner retningslinjer og miljørettsprinsipper Arnt Hegstad Generelt om forvaltningsplaner og retningslinjer Forvaltningsplan: verktøy for forvaltningen og et dokument som gir forutsigbarhet

Detaljer

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Se adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/16340 ART-FF-KMJ 04.12.2012 Arkivkode: Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013 Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon

Restaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Årsmelding 2014 Forord Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble opprettet 5. desember 2008, og forvaltningsmyndigheten er lagt til kommunene ved et statlig oppnevnt

Detaljer

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning?

Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning? Hvilke støtteordninger for friluftsliv forvalter Direktoratet for naturforvaltning? Kristine O Stene, Friluftslivseksjonen, Direktoratet for naturforvaltning DNs viktigste støtteordninger for friluftslivet

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Nord-Europas største innlandsdelta

Nord-Europas største innlandsdelta Nord-Europas største innlandsdelta FRA ISTID TIL BIOLOGISK SKATTKAMMER Gjennom tusenvis av år fra siste istid har elver dannet det enorme innlandsdeltaet Nordre Øyeren. Glomma, Leira og Nitelva har utrettelig

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi AS Nettilknytning fra kraftverket på Frøya Fastsetting av konsekvensutredningsprogram Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF TrønderEnergi AS Vår dato: Vår ref.: NVE 200201726-55 kte/lhb Arkiv: 912-513.1/NTE/TrønderEnergi Saksbehandler: Deres dato: Lars Håkon Bjugan Deres ref.: 22 95 93 58

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Forvaltningsplanlegging. Silje Reisz, Kristiansand,

Forvaltningsplanlegging. Silje Reisz, Kristiansand, Forvaltningsplanlegging Silje Reisz, Kristiansand, 23.11.2012 Økt fokus på forvaltningsplaner Riksrevisjonens rapport fra 2006 Gjennomgang av verneområdeforvaltningen Nasjonalt mål verneverdiene i verneområdene

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Hva skjer i Lofoten? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder seniorrådgiver Erlend Smedshaug Værnes 1 Handlingsplanens målsetning Statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim Plan- og bygningsloven som verktøy Toril Grønningsæter Trondheim 5.12.12 To lover for bærekraftig bruk og vern PBL 1-1. Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte,

Detaljer

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Vedtekter for nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark/ràisa àlbmotlasmeahcci og Ràisduottarhàldi landskapsvernområde i Troms fylke Departementet har med hjemmel i naturmangfoldloven 62 annet ledd og

Detaljer

Handlingsplan for storsalamander

Handlingsplan for storsalamander Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander

Detaljer

1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen

1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen 1 Naturvern Mot Rondane, Norges første nasjonalpark. Foto: Torbjørn Moen 1 Naturvern Norsk politikk og lovgivning baserer seg på at naturen har en verdi i seg selv, en egenverdi, som gjør at all natur

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015

Detaljer

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse

Detaljer

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009

Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av skog på Statskog SFs og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke - 2009 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/6026 ARE-VE-KTH 11.06.2009 Arkivkode: Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning for vern av

Detaljer

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø

Sjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet for frakt av ved og varer til Erlingbu - BUL - Bodø Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no BUL- Bodø v/ Morten Nilsen Postboks 175 8001 BODØ

Detaljer

Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder

Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder Kommuner etter liste Trondheim, 04.12.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/13895 Saksbehandler: Tone Lise Alstad Eid Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder Miljødirektoratet

Detaljer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer

forum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og

Detaljer

Vedtak etter naturmangfoldloven og verneforskrifter. Grotli 10. juni 2013 Line Novstad og Marte Eliasson

Vedtak etter naturmangfoldloven og verneforskrifter. Grotli 10. juni 2013 Line Novstad og Marte Eliasson Vedtak etter naturmangfoldloven og verneforskrifter Grotli 10. juni 2013 Line Novstad og Marte Eliasson Oppbygging av verneforskrifter 1. Verneområdets formål 2. Vernebestemmelser: - forbud mot inngrep,

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning

Detaljer

Status og nyheter - verneområdeseksjonen. Fagsamling vern og forvaltning Alta, 24.august 2011 Seksjonssjef Knut Fossum

Status og nyheter - verneområdeseksjonen. Fagsamling vern og forvaltning Alta, 24.august 2011 Seksjonssjef Knut Fossum Status og nyheter - verneområdeseksjonen Fagsamling vern og forvaltning Alta, 24.august 2011 Seksjonssjef Knut Fossum Skogvern frivillig vern 95 områder med ca. 212 km 2 prod.skog er så langt vernet gjennom

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder. Miljødirektoratet viser til oppdrag nr. 11 i tildelingsbrevet for 2014:

Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder. Miljødirektoratet viser til oppdrag nr. 11 i tildelingsbrevet for 2014: Notat Fra: Miljødirektoratet Til: Klima og miljødepartementet Dato: 24. februar 2014 Anbefaling om det videre arbeidet med marin vern prioritering av områder 1. Oppdraget Miljødirektoratet viser til oppdrag

Detaljer

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier

Kristiansund kommune Møre og Romsdal - Uttalelse til høring av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel - mål og strategier Kristiansund Kommune Adm.enhet: Forvaltningsseksjonen i region Midt Postboks 178 Saksbehandler: Ole Einar Jakobsen Telefon: 94135463 6501 KRISTIANSUND N Vår referanse: 16/17348 Deres referanse: 2016/3447-2

Detaljer

Nytt fra (Klima- og)

Nytt fra (Klima- og) Nytt fra (Klima- og) Irene Lindblad, 23.10.2013 1 Tittel på presentasjon 7. november 2013 Ny politisk ledelse Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft (H) Politisk

Detaljer

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder Innlegg på samling 08.12.2015, Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert

Detaljer

Møte med rådgivende utvalg. Vollan gjestestue, tirsdag 4. november 2014

Møte med rådgivende utvalg. Vollan gjestestue, tirsdag 4. november 2014 Møte med rådgivende utvalg Vollan gjestestue, tirsdag 4. november 2014 Rapport 2014 Tiltak 2015? Besøksforvaltning Forvaltningsplan Verneområdestyrets aktivitet 2014 4 møter så langt siste møte 25/11,

Detaljer