Kort administrativ ordliste bokmål nynorsk

Transkript

1 Kort admiistrativ ordliste bokmål yorsk

2 Føreord Dee ordlista er ei hjelperåd for offetleg tilsette som skal skriva yorsk i arbeidet sitt. Både oppslagsorda og dei yorske avløysarorda er plukka ut fordi dei er valege og yttige i admiistrativt språk. Lista er ikkje ei komplett admiistrativ ordliste for bokmål yorsk. Det fist mage fleire oppslagsord som burde ha vore med, og det fist heilt sikkert gode yorske avløysarar som ikkje har fått plass. Hugs at det aldri blir god yorsk av mekaisk ord-for-ord-omsetjig frå bokmål. Tradisjoe og stilidealet i yorsk er verbal og aktiv ordleggig i stade for substativisk og passiv. Du ka lesa meir om yorsk ordleggig på ettsidee til Språkrådet. Nokre ord om oppsettet: Det står semikolo mellom avløysarorda år det er større tydigsskilader mellom dei. Det står ei loddrett strek føre bruksdøme frå bokmål, som er sette i kursiv: adgag tilgag, tilgjege; høve, rett, lov (til) a- forbudt ikkje tilgjege Når eit oppslagsord som er låt frå bokmål til yorsk, fist i idetisk form i Nyorskordboka, står det ei opphøgd føre oppslagsordet. I dei tilfella repeterer me ikkje ordet i avløysarlista: bemaig arbeidsstokk, maskap I dee ordlista har me ytta a-ifiitiv. A- og e-ifiitiv er jamstelte i yorsk, og me ka velja fritt mellom dei i statsteesta. Hugs berre å bruka ate a- eller e-ifiitiv kosekvet i same tekst. Når oppslagsordet er eit verb som òg ka brukast i yorsk, øyer me oss med å setja ei opphøgd føre det. Oppføriga abefale tyder at det både ka heita abefala og abefale i yorsk. Statstilsette er pålagde å halda seg til hovudformee i rettskriviga år dei skriv i arbeidet. I dee lista brukar me berre hovudformer. A adgag tilgag, tilgjege; høve, lov (til) a- forbudt ikkje tilgjege advarsel åtvarig aktelse vørdad aktsomhet aktsemd, varsemd vise a- vera aktsam/varsam, passa på aktpågivehet aktsemd almielighet almielegheit i (si) a- til valeg, jamt over abefale rå til, tilrå abefalig tilrådig abud abod adel del, part, prosetdel; lut/lott aerkjee godkjea; påskjøa; verdsetja aerkjeelse godkjeig; påskjøig; verdsetjig; aerkjeig agi (t.d. i tabell:) føra opp, merkja av, sya, visa agivelse avmerkig, oppførig, opplysig agå gjelda, vedkoma aklage klaga, skulda aklagede de skulda aledig høve, tilfelle amelde melda ameldelse (politi)meldig; (bok)meldig amerkig merkad amode be, oppmoda amodig bø, førespurad, oppmodig asatt tilsett aselig heller stor, moaleg asette tilsetja asettelse tilsetjig askaffe kjøpa (i), skaffa (seg) askaffelse (i)kjøp, yskaffig aslag overslag, tal aslagsvis om lag, rudt reka, krig aslå reka til, setja til, talfesta ata gå ut frå, leggja til gru, reka med; godta a-tt itekt påreka itekt atakelig truleg, veteleg, atakeleg atakelse meiig, tru; godtakig atall tal (på), megd, kor mage atyde ema, ymta om; tyda på atydig hit, varsel, ymt a- til sev av, spor av, teik til avede bruka, ytta avedelig brukade, hedig, yttig avedelighet bruksverdi, (bruks)ytte, å vera yttig, å vera lett å bruka miste si a- bli ubrukeleg avedelse bruk, bruksmåte kommer til a- skal brukast, skal gjelda avedt (t.d. forskig:) bruks-, bruksretta, aved arbeidsledighet arbeidsløyse arbeidstillatelse arbeidsløyve avgjørelse avgjerd, avgjersle avhege (av) vera avhegig (av), stå på, stå og falla med avhegighet avhegigheit, bidig, hag, tilkytig Stoffet ka skape a- ka gjera folk avhegige avhold fråhald, avhald avstedkomme gjera, føra med seg, vera årsak til avstemig røystig, avstemmig avstå avheda, gje frå seg; gje avkall på avståelse avkall, avståig, oppgjevig avta falla, mika avveie vega (mot kvaradre), avvega, vurdera avveiig avvegig, vurderig avverge hidra, motverka, stogga, avverja B bearbeide leggja til rette; tilverka (oko); påverka (oko); arbeida (vidare) (med/på) bebreide kladra, lasta bebyggelse busetad, bygigar, bygigsmasse, hus bedrift verksemd bedømme dømma (om), verdsetja, vurdera bedømmelse dom, omdømmig, skjø, vurderig, bedømmig befarig syfarig beføyelse (eigar)(råde)rett, fullmakt, madat; (òg brukt om:) åtgjerd begivehet hedig, storhedig begrep omgrep, (ofte:) ord; take begrese avgresa begrue grugje begruelse grugjevig begye byrja, ta til begyelse byrjig, fyrstig i b- til å byrja med begå gjera (utføra, utøva) beherske meistra beherskelse meistrig, greie (på), kuskap (om); sisro beholde halda på, ta vare på, behalda bekjempe motarbeida, motverka, kjempa mot, stri mot, yta motstad mot bekjempelse (av) 2 3

3 tiltak/isats/kamp/strid (mot) bekostig kostad bekrefte stadfesta bekreftelse stadfestig belaste pressa, tygja; leggja press/trykk/last på b- koto trekkja frå, skuldskriva, belastig påkjeig, trykk, press; skuldskrivig beliggehet plasserig, stad(val), (geografisk) leie ha fi b- liggja fit til belyse gjera greie for, kasta lys over, klårgjera beløe løa, påskjøa beløig lø, påskjøig beløp (pege)sum beløpe seg til koma på, kosta bemaig arbeidsstokk, maskap, vakt berege reka ut, reka seg fram til, bereka beregig rekestykke, utrekig, berekig berettiget rettkome, velgrua; som har rett til berøre ha/få følgjer for, gjelda, koma i på, vedkoma; koma ær, ta på berørt som det gjeld/vedkjem, part besette (om stillig:) tilsetja (oko) i besitte eiga, ha besittelse eige (ei/eit), eigedom beskatte skattleggja; utytta beskatig skattleggig; utyttig beskrive forklara, greia ut om, omtala, skildra beskrivelse forklarig, omtale, utgreiig, skildrig, beskrivig beskytte vera, passa på, ta vare på beskyttelse ver beslutte avgjera, vedta beslutig avgjerd, vedtak besparelse isparig bestemmelse (i regelverk:) føreseg, regel; (allmet:) avgjerd, fastsetjig bestå av ha, iehalda, vera samasett (av) bestille tiga bestillig tigig betegelse emig betige føresetja, krevja b- seg setja som vilkår betigelse vilkår betiget på vilkår, vilkårsbude -betiget -avhegig, -bude, -styrt, -valda betjee (eit lå:) betala, greia, svara for, betea; (ei maski:) arbeida med, bruka, hadtera, operera, styra, betea betrakte sjå på, vurdera betraktig sy, sysmåte, take ta i b- ta omsy til, ikkje gløyma komme i b- koma på tale, bli vurdert, vera aktuell betryggede forsvarleg, sikker, trygg bety tyda; ha å seia, iebera dette betyr mye for oss er viktig, har mykje å seia betydig (i)verkad, rolle, vekt, verdi; (språkleg, symbolsk:) tydig ha stor b- vera viktig, ha mykje å seia få praktisk b- få praktiske følgjer betydelig moaleg, stor, viktig, ikkje lite, betydeleg bevilge løyva bevilgig løyvig bevis prov bevise prova bevillig (= tillatelse) løyve bevisst medvite bevissthet medvit, bevisstheit bidra gjera sitt (til), hjelpa, medverka, yta bidrag støad, tilskot bifalle godkjea, samtykkja (i), slutta seg til bilag vedlegg billighetserstatig rettferdsvederlag bistad assistase, hjelp, medverkad, støtte bistå hjelpa, stø(tta) bolig bustad budskap bodskap (ei) D delaktig med på, medasvarleg, medskuldig delaktighet medasvar, medskuld, medverkad, å vera med i/på dyktig dugade, i stad til -dyktig -før arbeidsd- arbeidsfør dyktighet dugleik, dyktigheit E edruelighet edruskap egeadel eigedel egeerklærig eigefråseg, -erklærig eie eiga (eig åtte ått) eid av i eiga til, som tilhøyrer eiedel eigedel, eigelut eksempelvis til dømes ehet (= forvaltigse-) eiig, avdelig; (= totalitet) eiskap ehetlig eiskapleg Ehetsregisteret Eiigsregisteret ehetsskole eiskapsskule eig samd, eiig eighet semje, eiigheit ehver alle, kvar, kvar (og) ei til e- tid heile tida, år som helst, til kvar tid ekel eifelt e e- sak ei eifelt/ekel sak ekelt eiskild hver e- post kvar (eiskild/ ekelt) post e-e meer somme meier estemmig samrøystes erfare få vita, oppleva, røya erfarig røysle erstatte koma/setja i stade for; gje vederlag for erstatig skadebot, vederlag erverv arbeid, yrke erverve eiga til seg, tileiga seg, få råderett over, kjøpa (i), skaffa (seg), ta over; (retts)viig; overtakig ervervseve arbeidseve, itektseve etterkomme retta seg etter, lyda F faglighet fagkue fatte f- beslutig, f- vedtak ta avgjerd, gjera vedtak, avgjera, vedta ferdighet dugleik, eve, tame, ferdigheit fie sted bera til, bli halde, heda, skje fogd fut forastaltig åtgjerd forbehold atterhald forbeholde halda/setja av (til/for), reservera, øyremerkja forbeholde atterhaldsam, atterhalde, avmålt, reservert, varsam forbeholdt bortlova, borttiga, oppteke, reservert, øyremerkt det er f- dem det gjeld berre dei, dei er åleie om forberede (føre)bu forberedelse førebuig forbigåede førebels, kortvarig, mellombels, forbigåade forbidelse sambad; (kjem.:) sambidig forbrytelse brotsverk, grovt/alvorleg lovbrot fordel føremo fordre krevja fordrig krav, tilgodehav(ade) foregå gå føre seg, skje, heda foregåede førre, føregåade forekomme vera; bera til, heda, skje; fiast forekomst fu, førekomst, tilfelle foreligge fiast, liggja føre, vera foreløpig førebels foree sameia, foreia forespørsel førespurad foreta gjera, utføra foretak føretak forføyig åtgjerd forheværede tidlegare, eks forhold sak, tilhøve, tig det f- at det at forholde seg ha seg, høva, haga/hega sama, stilla seg, vera forholdsmessig (adv.:) etter måte/høvet (adj.:) høveleg, relativ, samhøvade; tilsvarade forholdsvis etter måte, okså, relativt forhøye auka, setja opp forhøyelse auke, aukig, oppgag forrige førre forseelse misfarig, (jur.:) misferd forsiktig varsam forsiktighet varsemd, forsiktigheit forskjell skilad forskjellig ulik, ymse forskuttere betala/løyva på forskot, forskotera; (overført:) ta på forskot forståelse forståig i f- med i samråd med ha f- for (òg:) skjøa allmehetes f- av sake korleis folk flest tolkar/forstår saka, korleis folk ser på saka forsvarlighet drøfte f-e av drøfta om det er forsvarleg å fortegelse liste, oppgåve fortri fordel, føremo; førerag fortrisrett førerett, forrett fortrisvis helst, særleg fortrolig i trumål, fortruleg f- med kjed/va med fortrolighet tillit, fortrulegheit; (god) kjeskap i f- i trumål gjesidig f- tillit mellom fortsatt eo, framleis fortsette halda fram, fortsetja fortsettelse framhald, fortsetjig fortløpede etter kvart, jamleg, samahagade, ubrote, fortløpade forurese ureia, forureia foruresig ureiig, forureiig forutgåede føregåade f- kugjørig kugjerig på førehad forutsatt (at) dersom, så framt forutsette byggja på, føresetja, gå ut frå, krevja, 4 5

4 leggja til gru forutsetig føresetad, grulag, krav, vilkår forutsi føreseia, seia på førehad, spå, varsla forutsigbar føreseieleg, pårekeleg, veta(de), som veta, som ei ka veta seg / reka med / tekja seg til forutsigbarhet føreseielegheit økt f- i drifte (òg:) meir føreseieleg(e vilkår for) drift forvete reka med, sjå fram til, veta forvetet påreka, veta, forveta for øvrig dessuta, elles forårsake føra til, gjera, valda, vera årsak/ opphav til fremdeles eo, framleis fremragede framifrå frihet fridom, fritak frivillighet friviljug/frivillig isats, frivilligheit fullbyrdelse fullførig G gjegi gje att gjekjee kjea att gjekjeelse attkjeig gjesidig ibyrdes, skiftevis gjøre e g- avtale avtala seg imellom (merk: ofte overflødig i bokmål:) gi hveradre g- støtte stø kvaradre, hjelpast åt Det hadler om g- respekt Det hadlar om å respektera kvaradre gjesidighet gjesidigheit; (ofte:) motytigar, gjesidig hjelp Samarbeidet skal preges av g- i alle ledd I alt samarbeidet skal partae vera jamlikar gjespeile spegla (av) gjestad tig være g- for koma ut for, møta, oppleva være g- for drøftiger bli drøft(a) gjestå stå/vera att gjevalg attval gjeværede attverade, som er/står att godtgjørelse godtgjersle, lø, vederlag H helhet heilskap i si h- alt (av), fullt ut, heile, uavkorta helhetlig heilskapleg, heilskapshemmelighet løydom, hemmelegheit heblikk med h- på med sikte/take på hehold i h- til etter, i samsvar med, med heimel i, i medhald av heholdsvis høvesvis, i same rekkjefølgje (merk: ofte brukt uta gru:) Det skal bygges to blokker med h- sju og i etasjer Det skal byggjast to blokker, ei med sju og ei med i etasjar hesikt føremål, mål, siktemål hesiktsmessig føremålsteleg, god, yttig, teleg hesiktsmessighet praktiske omsy, ytteomsy, føremoer vurdere h-e av (òg:) vurdera om det svarar seg / det har oko for seg / ei bør hestille be om, oppmoda om hestillig oppmodig, bø hesy omsy hesysfull omsysfull, omteksam hevede (seg) veda (seg), ta kotakt hevedelse førespurad, kotakt; (meir spesifikt:) brev, spørsmål, søkad hevise (til) visa (til) hevisig tilvisig herav av dette/dee/desse heruder ireka, medreka, av dette/dee/ desse hjemmel heimel hjemle heimla hvorav av dette/dee/desse I ikrafttredelse ikraftsetjig, iverksetjig ved i- av avtale år avtale tek til å gjelda / blir sett i verk imidlertid likevel, me iebære iebera, tyda det i-r at det gjer at, det vil seia at iflytelse iverkad, påverkad igå i- avtale gjera avtale, skriva avtale, avtala i- avtale om at avtala at i- ekteskap gifta seg ilede ileia (ileier ileidde ileidd) ivilge gje, la få, stetta, tildela ivareta ta had om, ta seg av, ta vare på iverksette setja i verk iverksatt iverksett K klageadgag klagerett klagemulighet høve til å klaga kapphet på kapt om, lite (av), lite tilgag på, skort/kappheit/magel på kokursbegjærig krav om kokurs krets kris ku berre, eiast kydig kuig kydighet dugleik, (fag)kue, isikt, kuskap L lagsiktighet lagsiktigheit mer l- i plaleggige meir lagsiktig plaleggig lede leia (leier - leidde - leidd) ledighet arbeidsløyse ledsager (reise)følgje, følgjeperso leie (t.d. eit husvære:) leiga leilighet 1 husvære, leilegheit 2 høve Ha hadde ikke l- til å hjelpe hee (òg:) Ha kue ikkje hjelpa hee ved e ae l- ei aa gog, ved eit aa høve likhet likskap i l- med til liks med lovavedelse lovbruk lovbestemmelse lovføreseg lovbestemt fastsett med lov, lovpålagd lovlighet å vera lovleg, lovlegheit prøve l-e av prøva lovgrulaget/(lov)heimele/rettsgrulaget for lovlydighet lovlydad lovmessig lovbude lydighet lydad løsomhet løsemd løpe (fysisk:) spriga, (sjeldare:) laupa; (overført ofte:) gjelda frå, gå løpede etter kvart, fast, samahagade, ståade, laupade, løpade løpetid frist, edbetaligstid, laupetid, løpetid M marked markad (ei) meddele melda, kugjera, gje meldig, seia meddelelse kugjerig, meldig medføre føra med seg, føra til medvirkig medverkad, medverkig mellomværede hopehav, mellomvære meighet kyrkjelyd, forsamlig, (særleg om ikkje-kriste religioar:) meiigheit meighetsråd sokeråd merke (leggja merke til:) merka (merkar merka merka); (setja merke på:) merkja (merkjer merkte merkt) midler midlee (flt.) (pegar:) midlar midlae; (reiskapar:) middel midla midlertidig mellombels mulighet høve, råd, utveg, mog(e)legheit by på store m-er (òg:) vera svært lovade det er m- for (òg:) det ka heda at, det ka bli mydighet styresmakt; (istas òg:) etat, orga, mydigheit; (kompetase òg:) avgjerdsmakt/- rett, myde mydighetsområde asvarsområde, forvalt()igsområde, fullmaktsområde, styrigsområde mydighetsalder mydig(retts)alder, mydigheitsalder ved oppådd m- år NN blir mydig mydighetsutøvelse maktutøvig, styrig, bruk av styrigsrett, forvalt()ig N yaskaffelse yikjøp, yaskaffig yhet (i media:) yhede, yheit; (oko ytt:) ylagig, yviig, yheit ærmere ær(m)are ærmest ær(m)ast O offetlighetslove offetleglova ombud ombod omforet avtala, felles, som det er semje om omgivelse omgjevad omstedighet omstede, tilhøve ikke uder oe o-er ikkje i oko tilfelle, aldri, på ige måte oppad oppetter er begreset o- har eit tak, har ei øvre grese oppholde seg halda til, vera oppholdstillatelse opphaldsløyve opphøre bli edlagd, gje seg, slutta, opphøyra, stegja opphør edleggig, opphøyr, stas oppmerksom merksam, lydhøyr, lyttade; høvisk, omsysfull være o- på vita om, kjea 6 7

5 til, vera klar over, vera medvite om, vera merksam på oppmerksomhet merksemd bli gjestad for o- koma i søkje-/rampelyset, bli lagd merke til, bli påakta opprettholde halda ved lag, føra vidare, ta vare på opprettholdbar som ka haldast ved lag, liv laga opprielse opphav opprielig opphavleg oppsigelse oppseiig oppveie vega opp (for), få/ta att for overeskomst avtale, semje, overeiskomst oversette setja om, omsetja oversettelse omsetjig oversetter omsetjar overskride bryta, gå (ut) over, kryssa, spregja, vera større e overskridelse brot, kryssig, overskridig overveiede for det meste, stort sett P provisorisk aordig provisorisk lov, mellombels lovføreseg pågå vera i gag påløpe (om utgifter:) koma på, koma til, samla seg opp påløpt påløpte utgifter oppsamla utgifter, påkome utgifter påse sjå til, syta for påtalemydighet påtalemakt R rammebetigelse rammevilkår redegjøre (for) gjera greie for, greia ut om redegjørelse utgreiig, framstillig rederi reiarlag redskap reiskap (ei) regskap rekeskap (ei) rettighet rett meeskerettighetee meeskerettae rettighetshaver rettshavar rettledig rettleiig rettmessig lovleg, rettkome rettssikkerhet rettstrygd, rettstryggleik rådighet råderett, rådvald, rådvelde S sakkydig sakkuig sakkydighet sakkue, sakkuskap saksbehadler saksarbeidar/-behadlar/- hadsamar saksbehadlig saksarbeid/- hadsamig/-førehavig samt (og) dessuta, i tillegg samtlige alle sasylighet sasy, sasylegheit; (egativt òg:) fare, risiko det er lite s- for at det er lite truleg/sasyleg at selvagivelse sjølvmeldig selvstedighet sjølvstede sikkerhet tryggig, tryggleik, sikkerheit, (øk. òg:) trygd, visse; sikrig Sikkerhetsrådet Tryggigsrådet (Merk at tryggigs-, tryggleiksog sikrigs- dels blir ytta i ulike samahegar. Slå opp i ordbok og/eller søk på ettet.) situasjosbetiget situasjosbude skattelettelse skattelette skattemessig i skattesamaheg, skatteskikkethet eve (til), føresetad(er) for, dugleik, kompetase, kvalifikasjo(ar), å vera skikka/før (til), å høva til/i skyldes koma av, bota i, ha si gru i, ha si årsak i, skriva seg frå sted stad (ei) fie s- bera til, bli halde(), heda, skje stedfortreder avløysar, represetat, de som kjem/trer i stade for, varamedlem -kvie -ma, vara, vikar stemme (verb) røysta stemme (subst.:) røyst stemmeberettiget røystefør stemmerett røysterett støadsberettiget med støadsrett, som har rett til støad størrelse storleik de diskuterte bevilgiges s- kor stor løyviga skulle vera, kor mykje dei skulle løyva syke søkka (søkk sokk har sokke); (overf.:) falla, mika, gå ed sykede (t.d. prisar:) fallade, mikade T taushetsplikt teieplikt tidsbegreset tidsavgresa, tidbude tilbøyelig tilbøyeleg t- til (òg:) drege mot, huga på, viljug til, truade til tilbøyelighet dragad, hug, tedes, tilbøyelegheit ha t- til vera tilbøyeleg til; (òg:) ha lett for tilfeldighet slump(ehøve), tilfelle, tilfeldigheit ved e t- det høvde seg slik at, heilt tilfeldig, tilfeldigvis tilføye leggja til tilføyelse tillegg, tilføyig tilgjegelighet tilgjegelegheit; tilgag ha god t- ha god tilgag, vera lett tilgjegelig, vera lett å koma til tilgodehavede gjeldskrav, tilgodehav(ade), uteståade tilgodese tilgodesjå, syta for; forsya, gje (støad osb.) tilhørighet tilhøyrsle, det å høyra til tilrettelegge leggja til rette tilsag tilseg (ei) tilstå vedgå; (t.d. eit gode:) gje, la få, yta tilståelse tilståig, vedgåig; (av eit gode:) løyvig, tildelig, ytig tilta auka, stiga, veksa tiltre byrja, ta til i, bli isett i; samtykkja, slutta seg til tiltredelse tiltredig, byrjig, isetjig; tilslutig, samtykke tilværelse tilvære; liv tre i kraft (om regelverk:) gjelda frå, ta til å gjelda, bli sett i kraft/verk treffe råka; møta; t- beslutig ta avgjerd, gjera vedtak tross til t- for trass i trygghet tryggleik U uaktsom aktlaus uaktsomhet aktløyse uasett same kva/kor uavhegighet sjølvstede uberettiget grulaus, urettkome, ikkje rettkome, ugrua, uheimla ubesatt u- stillig ledig/vakat stillig ubetiget uta vilkår, vilkårslaus ueig usamd, ueiig ueighet usemje, ueiigheit uerholdelig som ikkje ka drivast i, tapt, uidriveleg uforholdsmessighet mishøve uførhet uføre, uførleik, uførheit, å vera ufør; edsett/tapt arbeidseve uforutsett uføresedd, upåreka, uveta uketlig for/i veka, kvar veke, vekeulikhet ulikskap, (i fleirtal oftast:) skilader umiddelbar beiveges, direkte, straksudersøkelse graskig, udersøkig uoveresstemmelse avvik, magel på samsvar, mishøve; usemje urettmessig urettkome, ikkje rettkome; grulaus, rettsstridig, ugyldig urimelighet urimelegheit; meiigsløyse; sjølvmotseiig, mishøve urådighet formydarskap, råderettstap, verjemål, å vera urådig, urådigheit utbredelse utbreiig, omfag, spreiig utferdige arbeida ut, ferda ut, laga, setja opp, skriva ut, utferda utilbørlighet ufi/uforsvarleg framgagsmåte, misbruk, regelbrot, skamløyse, usømd; (jur.:) å vera utilbørleg utilregelighet å vera utilrekeleg; (meir spesifikt:) gal(e)skap, sissjukdom, vitløyse; medvitsløyse, medvitssvikt tiltalte frifies pga. u- fordi ha/ho var utilrekeleg utløpe eda, gå ut, vara til, vera gyldig til utrede greia ut utreder utgreiar utredig utgreiig utstede ferda ut, skriva ut utstedelse utferdig, utskrivig uttale (ofte:) seia, skriva uttalelse (formell:) fråseg (ei); (uformell:) utseg (ei) utøve bruka, driva, gjera, hadheva, setja i verk u- iflytelse ha iverkad på, påverka utøvelse utøvig, iverksetjig V valgfrihet valfridom varighet legd, tid, varigheit ha e v- på (ofte:) vara (i) varsomhet varsemd, å vera varsam vedrørede om, med omsy til, som gjeld vedvare vara (ved) vege på v- av på veger av 8 9

6 vektlegge leggja vekt på, vektleggja veilede rettleia veileder (perso:) rettleiar; (trykksak:) rettleiig veiledig rettleiig veldedig samfusgagleg, velgjerdsveldedighet velgjerd(sarbeid) verdighet (sjølv)vørdad, verdigheit rettes v- vørdade til rette ase uder si v- halda seg for god til, ikkje fia seg i vesetlig avgjerade, viktig, vesetleg, (ofte:) stor ute v-ulempe uta emade/særleg ulempe v- midre mykje/moaleg midre vesetlighet i all v- i hovudsaka, for det meste, stort sett virkedag yrkedag virkig verkad virksomhet verksemd vite kue, kuskap, isikt vokse vakse vold vald voldelig valdeleg, valds- Y ytrigsfrihet ytrigsfridom ytterligere fleire, meir, ytterlegare Æ ærbødigst vørdsamt ærede vørde Ø ødelegge øydeleggja ødeleggelse øydeleggig økig auke (ei) øremerke øyremerkja (merkjer merkte merkt) øvrig de ø-e dei adre for ø- dessuta, elles øyeblikk augeblik (ei), bluk (ei), ei (kort) stud øyeblikkelig med det same, omgåade, straks; akutt øyemed aug()eméd, føremål, siktemål i dette ø- for dette føremålet, med dette for auga, med take på dette, i dee samahege Å åpe ope (eit ope møte ope dører) åpe opa åpig opig åpehet opeheit vise å- vera ope, vera ærleg Nyorske ordlister og hjelpemiddel Nyorskhjelp Olaf Almeige: Iførig i yorsk for høgare utdaig. Det Norske Samlaget 2006 Olaf Almeige: Nøkkel til yorsk. Dag og Tid (kompakt yorskgrammatikk) Ola Breivega: Råd for uråd. Vegvisar mellom yorske miefelt. Det Norske Samlaget 1993 Ja Olav Fretlad: På saklista. Nyorsk språk- og dokumetlære for lokalforvaltiga. Fagbokforlaget 2006 Ja Olav Fretlad: På saklista. Nyorsk språkbruk i statsforvaltiga. Det Norske Samlaget 2000 Nyorske ordbøker og ordlister Nyorskordboka på ettet (gratis søkjeteeste): Nyorskordboka. Defiisjos- og rettskrivigsordbok. Det Norske Samlaget 2006 Alf Hellevik: Nyorsk ordliste. Det Norske Samlaget 2005 Mage Rommetveit: Med adre ord. De store syoymordboka med omsetjigar til yorsk. Det Norske Samlaget 2007 Karl Are Utgård: Juridisk og admiistrativ ordliste. Bokmål yorsk. Det Norske Samlaget 2002 Geerelle skrivereglar Fi-Erik Vije: Skrivereglar. Nyorsk. Aschehoug 2009 Publikasjoar frå Språkrådet Statsspråk bladet for godt språk i state Klårspråk brosjyre frå språkteesta for statsorga Kaselliste. Ord og uttrykk som ka byttes ut brosjyre frå språkteesta for statsorga Nettsidee til Språkrådet På desse sidee fi du mellom aa ei litt legre admiistrativ ordliste og eit ettkurs i yorsk med oppgåver. Du fi òg mykje iformasjo om orsk språk, mellom aa geerelle skrivereglar og svar på språkspørsmål. Prosjektet «Klart språk i state» Prosjektet «Klart språk i state» skal fremja klart og brukarveleg språk i statsforvaltiga. Prosjektet har eige ettsider som mellom aa ieheld ei språkleg verktøykasse for skribetar. Noko av stoffet gjeld yorsk særskilt, og mykje er yttig for alle ate dei skriv yorsk eller bokmål. Nettsidee fi du her:

7 Språkteesta for statsorga Språkteesta for statsorga er ei del av Språkrådet. Teesta består av fem rådgjevarar i full stillig. Dei to hovudoppgåvee våre er å arbeida for klarare og betre språk i state (både bokmål og yorsk) arbeida for jamare fordelig mellom yorsk og bokmål i statlege tekstar Statstilsette ka ta kotakt med oss på stat@sprakradet.o. Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 OSLO Telefo: E-post: post@sprakradet.o Framsidebilete: Peter Frak / Veer / Scapix Utformig: tak.o Trykk: RK Grafisk Opplag: 2000 (2009)