EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE"

Transkript

1 EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

2 GJENNOMFØRING Styringsgruppa: Lena Kilen (rektor), Monica Søhus (rektor), Bjørg Fladeby (planrådgiver), Anne Hofstad Dahl (virksomhetsleder barnehage), Anne Sofie Portaas (planrådgiver), Kjersti Ebbestad (HTV Utdanningsforbundet skole) og Ellen Marie Winther (HTV barnehage). Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal har ledet styringsgruppa. Oppstartsmøte og arbeidsmøte, kommentert utkast til spørreskjema, motivasjon til deltakelse, kommentert utkast til rapport Dokumentstudier og innledende intervjuer Kvalitative intervjuer i administrasjonen, på basene, på skoler og i barnehager Kvantitativ spørreundersøkelse til alle ansatte: 82 % svar i barnehagen, 71 % svar i skolen

3 RAPPORTEN OMHANDLER 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt oppnådd. Om man gjennom NBS og NBB har nådd de målene man satte seg fore. 2. satsingenes relevans I hvilken grad intervensjonens målsettinger er relevante i forhold til de utfordringene som skal adresseres. Om NBS og NBB-satsingene har truffet behovet i sektoren og ført til praksisendring. 3. kvaliteten på implementeringen og satsingenes bærekraft Implementeringen omhandler den operative prosessen som er påkrevd for å produsere forventede resultater. Om forankringen av NBS og NBB har vært tilstrekkelig, og om støttetiltakene som er tilbudt gjennom basene har nådd fram og fått oppslutning i barnehage- og skolesektorene. Bærekraften omhandler virkningen av intervensjonen på middels og lang sikt. Om NBS og NBB har ført til videre utviklingsarbeid på skolene og i barnehagene, og hvilke framtidsperspektiver som kan trekkes.

4 RESULTATER

5 DRAMMENSSKOLEN I FRAMGANG Læringsmiljøet: Bedre i Drammensskolen enn i landet for øvrig og sammenliknet med et knippe referansekommuner Spesielt positiv utvikling i elevens opplevelse av mestring, faglig veiledning, trivsel med og støtte fra lærerne i NBS-perioden Nedgang i mobbing, men nivået ligger nå på landsgjennomsnittet. Elevenes sosiale trivsel er som før Drammenselevenes motivasjon har de siste skoleårene vært synkende, men er fortsatt høyere enn i landet for øvrig Læringsresultatene: Resultater i tråd med det nasjonale snittet: godt resultat mtp. elevenes sosiale bakgrunn. Men NBS-målsettingen om å løfte læringsresultatene over det nasjonale snittet er ikke ennå nådd Reduksjon i andelen elever på de laveste mestringsnivåene, gir samtidig grunn til optimisme Anbefalinger: Innenfor læringsmiljø bør Drammen rette oppmerksomheten mot elevenes motivasjon, som har vært fallende de siste skoleårene. Spesielt på ungdomstrinnet. I tillegg er mobbing og sosial trivsel områder som det vil være verdt å ta tak i for Drammensskolen framover. Når det gjelder læringsresultater bør en fortsette å rette oppmerksomhet mot lesing, hvor spesielt resultatene på mellomtrinnet ser ut til å være krevende å løfte over snittet Det er også nødvendig med fortsatt oppmerksomhet mot regning, både på barneskolene og ungdomsskolene for at målet om å løfte elevresultatene over det nasjonale snittet skal nås. Positivt unntak: engelskresultatene (over snittet). Negativt unntak: leseresultatene (under snittet)

6 EKSEMPLER: MER MESTRING I DRAMMENSSKOLEN Figur 1 MESTRING i Elevundersøkelsen. 7. trinn Figur 2 - Andelen elever på laveste mestringsnivå (MN1), Nasjonale prøver i lesing, 5. trinn 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Drammen Referansekommuner Nasjonalt 4,0 3,9 4,0 4,1 4, Drammen Referansekommuner Nasjonalt 31,4 28,0 28,3 25,9 26,8 23,2 1, trinn Lesing, 5.trinn Større opplevelse av mestring Nedgang i andel elever på laveste mestringsnivå

7 «Problemer blir håndtert på en bedre måte. Og vi skårer bedre på trivsel. ( ) Tror både elever og foreldre er tilfreds. Virker som elevene er mer innforstått med regler og hva som forventes av dem. De har blitt mer aktive i klasserommet, på grunn av vurdering for læring blant annet.» Lærer, Drammensskolen

8 DRAMMENSBARNEHAGEN I FRAMGANG Høyere andel barnehagelærerutdannede enn det nasjonale snittet. Faglærte er på nivå med referansekommunene. Et flertall av styrere og ansatte mener det har vært høyt samsvar mellom utviklingsbehovene i barnehagen og innholdet i NBB-prosjektet. Medarbeiderskolen og Pedlederskolen har gitt et kompetanseløft Et stort flertall i barnehagesektoren i Drammen mener NBBprosjektet har hatt positiv innvirkning på barnas utvikling og på barnehagens leke- og læringsmiljø Et flertall mener at samarbeidet mellom kommunale og private barnehager har blitt bedre som følge av NBB-prosjektet. Gjelder spesielt styrerne Ansatte i private barnehager er svært tilfredse med å bli inkludert i NBB-satsingen Anbefalinger: Et viktig fokus i utviklingsarbeidet i barnehagene bør være å sikre kontinuitet. Potensialet i Medarbeiderskolen og Pedlederskolen er antakelig ikke uttømt, og vil også i fortsettelsen kunne bidra til positiv utvikling. Sektoren selv er opptatt av at man ikke skal igangsette for mange nye tiltak i det videre utviklingsarbeidet. Potensialet i PULS-verktøyet er langt fra utnyttet i barnehagene i dag. Brukt på riktig måte, vil PULS kunne bidra positivt som et styringsverktøy for styrerne, og bidra til å utvikle treffsikkerheten for det videre kvalitetsarbeidet i barnehagene. Nettverksarbeidet i regi av NBB-basen har hatt relativt liten rekkevidde PULS-innføringen og kompetanseløft i samfunnsmandatet kommer dårligst ut

9 EKSEMPLER: BEDRE SAMARBEID OG HØY TREFFSIKKERHET Figur 3 Vurdering av om NBB har ført til et bedre samarbeid mellom kommunale og private barnehager. Vurdering av samsvaret mellom utviklingsbehovene i Drammensbarnehagen, og innholdet i satsingen Norges beste barnehage. Figur 4 - Deltakernes oppfatning av tiltakenes bidrag til resultater: barnas trivsel og sosiale utvikling og barnehagens leke- og læringsmiljø. Snittskårer 1 (minst bidrag) til 5 (størst bidrag) Pedagogisk medarbeiderskole («Medarbeiderskolen») (n=186) 4,2 «Være sammen» (n=176) 4,2 Satsingen «Norges Beste Barnehage» har ført til et bedre samarbeid mellom kommunale og private barnehager i Drammen 8% 13% 36% 27% 16% Pedagogisk lederopplæring («Pedlederskolen») (n=142) Kurs innenfor «Leke- og læringsmiljø» (n=73) 4,2 4,2 Det har vært høyt samsvar mellom utviklingsbehovene i Drammensbarnehagen og innholdet i satsingen «Norges Beste Barnehage» 3% 8% 38% 35% 17% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1. Passer ikke Passer helt Gjennomsnitt for tiltakene Kompetanseheving innenfor «Språk» (n=79) Kompetanseheving innenfor «Barnehagenes samfunnsmandat») Styrerforum for private og kommunale barnehager (n=46) PULS-opplæringen (n=167) 4,0 3,9 3,7 3,7 3,6 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Bedre samarbeid og høyt samsvar. Noe usikkerhet / delte oppfatninger Overvekt av positive bidrag fra tiltakene

10 «Det vi opplever i barnehagen er at de [pedagogiske medarbeidere] nå er mer bevist sin egen rolle i samværet med barna. Blant annet dette med tilknytning, viktigheten av tilstedeværelse etc. Vi ser nå at vi har andre diskusjoner i personalgruppen. Det er en endret praksis i barnehagen, man er sammen med barna på en annen måte, man er mer tilstedeværende, ser barnet, tolker og forstår barna bedre enn tidligere». - Styrer

11 IMPLEMENTERINGEN

12 TYDELIG FOTAVTRYKK ETTER SATSINGEN I DRAMMENSSKOLEN Skoleeier har lykkes med å forankre visjonen i sektoren og kommunisere de overordnede målsettingene med forbedringsarbeidet. Spesielt på ledernivå De ansatte har opplevd å få støtte til sitt utviklings- og forbedringsarbeid gjennom utviklingsbasen Oppfattet praksisendring blant de ansatte i skolesektoren i Drammen som følge av NBS-prosjektet Aktivitetene som er initiert under NBS-prosjektet har i varierende grad blitt fulgt opp i utviklingsarbeidet ved skolene Bærekraften til satsingen har vært størst for lederutviklingen, samt for satsingen på Vurdering for læring, PALS-opplæringen og for lesesatsingen. Bærekraften i satsingen har vært større på barneskolene i kommunen enn på skolene med ungdomstrinn. Anbefalinger: Når det gjelder videre forankring av satsingen i sektoren bør det sørges for god dialog mellom skoleeier og skoleledere i valg av satsingsområder og utforming av tiltak Det gode forankringsarbeidet i oppstarten av NBS fremstår som en av de viktige forutsetningene for at prosjektet har blitt vellykket og godt tilpasset sektorens behov Når det gjelder innrettingen av basens aktiviteter fremover bør fokuset dreies mer mot oppfølging og støtte ute på enhetene (veiledningsoppgaver) Det er også Rambølls anbefaling at nettverkene opprettholdes og videreutvikles. Skal nettverkene fylle sin tiltenkte funksjon, må det bli tydeligere hvordan arbeidet skal følges opp, og det bør antakelig jobbes mer med strukturen på kompetanseoverføringen ute på skolene.

13 EKSEMPLER: KJENNSKAP OG PRAKSISENDRING I SKOLEN Figur 5 Kjennskap til visjonen, felles kvalitetskjennetegn for skolene i Drammen og forankringen av satsingen på ulike nivåer Figur 6 «Endringsindeks» for tiltakene. Skårer fra 1 = minst innvirkning på praksis til 5 = mest innvirkning på praksis blant deltakerne. Skoleledersamlingene (n=72) 4,4 Jeg kjenner godt til visjonen for «Norges Beste Skole» 6% 1% 19% 32% 41% Vurdering for læring (n=345) 4,2 VOKAL (n=166) 4,1 Jeg kjenner godt til felles kvalitetskjennetegn for skolene i Drammen Satsingen har vært godt forankret på politisk, administrativt og faglig nivå 11% 3% 13% 4% 32% 38% 37% 30% 17% 15% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1. Passer ikke Passer helt PALS-programmet (n=288) SOL-verktøyet (Systematisk observasjon av lesing) (n=287) Gjennomsnitt IKT, interaktiv digital plan («IKTplan.no») (n=119) Regning, inkl. kartleggingsverktøy (n=193) Engelsk, helhetlig progresjon (n=42) «Kick-off» (n=463) 4,0 4,0 4,0 3,9 3,8 3,7 3,6 Høy kjennskap til visjonen og kvalitetskjennetegn. Noe usikkerhet / delte oppfatninger om forankringen 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Stor innvirkning på praksis for flere av tiltakene

14 «Vi jobber mer i grupper enn tidligere. Og vi er nødt til å involvere oss alle sammen, og komme med våre synspunkter. Det blir forventet at vi kommer med egne innspill. Bruker utviklingstiden vi har felles veldig bevisst. Alle må delta, og det forventes at alle bidrar. Der har vi blitt flinkere.» - Lærer, Drammensskolen

15 TYDELIG FOTAVTRYKK I BARNEHAGESEKTOREN NBB-prosjektet har lykkes i å få til en felles forståelse av visjonene og kvalitetskjennetegnene for barnehagene i Drammen Forankringen og kvalitetskjennetegn har dog ikke har festet seg like godt blant private som offentlige ansatte Forankringen av satsingen har vært meget god på ledernivå i barnehagene, og noe svakere blant øvrige ansatte Ansatte opplever å ha blitt støttet i sitt utviklings- og forbedringsarbeid gjennom aktivitetene på og i regi av utviklingsbasen. Støttetiltakene har nådd store deler av den målgruppen de er ment for Relativt stor praksisendring som følge av NBB-prosjektet, i følge de ansatte Aktivitetene under NBB-prosjektet har hatt større positiv virkning på ansattes egen praksis, enn på barnehagens praksis Oppfølging av aktiviteter under NBB-prosjektet i utviklingsarbeidet ved barnehagene varierer Bærekraften har vært størst for «Være sammen»-satsningen, samt for satsingene på leke- og læringsmiljø og kompetanseheving innenfor språk Anbefalinger: Det bør sørges for god dialog mellom barnehageeier/- myndighet og styrerne i valg av satsningsområder og utformingen av tiltak framover Også på barnehagesiden etterlyses det en dreining av basens aktiviteter mot mer veiledning og støtte Nettverksarbeidet kan forbedres ved at flere ressurspersoner deltar og følger opp nettverkene, dette gjelder særskilt private barnehager, men også kommunale Behov for å avklare basens rolle i forhold til tiltaket «Være sammen», som skårer høyt i evalueringen. Det bør vurderes hvordan andre enn styrere og pedledere skal få del i kompetansehevingen. Det er noen ansattegrupper i som ikke er nådd med noe direkte støttetiltak. Det bør derfor vurderes om målgrupperettede tiltak mot disse stillingskategoriene også kan tas inn i barnehagesatsingen.

16 EKSEMPLER: KJENNSKAP OG PRAKSISENDRING I BARNEHAGEN Figur 7 - Kjennskap til visjonen, felles kvalitetskjennetegn for barnehagene i Drammen og forankringen av satsingen på ulike nivåer Figur 8 «Endringsindeks» for tiltakene. Skårer fra 1 = minst innvirkning på praksis til 5 = mest innvirkning på praksis blant deltakerne. Jeg kjenner godt til visjonen for «Norges Beste Barnehage» Jeg kjenner godt til felles kvalitetskjennetegn for barnehagene i Drammen Satsingen har vært godt forankret på politisk, administrativt og faglig nivå 6% 3% 4% 9% 12% 4% 27% 31% 36% 37% 38% 27% 28% 18% 20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 1. Passer ikke Passer helt Pedagogisk lederopplæring («Pedlederskolen») (n=142) «Være sammen» (n=176) Pedagogisk medarbeiderskole («Medarbeiderskolen») (n=186) Kurs innenfor «Leke- og læringsmiljø» (n=73) Gjennomsnitt Kompetanseheving innenfor «Språk» (n=79) Styrerforum for private og kommunale barnehager (n=46) Kompetanseheving innenfor «Barnehagenes samfunnsmandat») PULS-opplæringen (n=167) 4,4 4,4 4,4 4,2 4,1 4,0 4,0 3,9 3,9 Høy kjennskap til visjonen og kvalitetskjennetegn. Noe usikkerhet / delte oppfatninger om forankringen 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Stor innvirkning på praksis for flere av tiltakene

17 «Det er ikke noe av dette [tiltakene i NBB] som ikke har vært bra. Det som er vanskelig er å holde fast ved ting og jobbe videre med dette i hverdagen». - Styrer

18 FREMTIDEN

19 HØY TILFREDSHET MED UTVIKLINGSBASENE I BEGGE SEKTORER Skolebasen: Samlet sett gir resultatene fra skolesektoren et bilde av vellykkede aktiviteter på utviklingsbasen, med høy tilfredshet blant deltakerne og høy opplevd støtte fra basen De ansatte er fornøyd med gjennomføringen og vurderer kvaliteten på tilbudet som høy For opplevd kompetanseheving skiller skoleledersamlingene seg ut med spesielt høy skåre For både organisering/gjennomføring, kurs-/møteleder og faglig kvalitet er det på den annen side «Engelsk, helhetlig progresjon» som skårer lavest Barnehagebasen: Samlet sett er det en tydelig positiv holdning blant de ansatte i barnehagene til aktivitetene og nettverkene Høy tilfredshet med både organisering/gjennomføring, møteleder, faglig innhold, relevans og kompetansehevingen Pedlederskolen skårer spesielt høyt for relevansen for egen arbeidshverdag. NBB-dagene skårer spesielt høyt for tilfredsheten med den faglige kvaliteten På den andre siden skårer organisering/gjennomføring av PULSopplæringen lavest av alle aktivitetene, selv om det også her er flere fornøyde enn misfornøyde

20 UTVIKLINGSBASENS ROLLE: MER VEILEDNING OG STØTTE I framtiden: Figur 9 Skolelederes vektlegging av utviklingsbasens oppgaver i fremtiden Mindre enn i dag Samme som i dag Mer enn i dag Ønske om at utviklingsbasen skal fortsette med å fasilitere Veiledning og støtte 3% 32% 65% møteplasser som i dag, men samtidig drive mer veiledning og støtte. Enda sterkere ønske blant styrerne i barnehagene enn Kvalitetssikring 10% 37% 53% blant skolelederne Datafangst, forskning og analyse 9% 41% 50% Tydeligere ønske fra styrerne at basen bør vektlegge oppgaver innenfor kvalitetssikring i fremtiden Det er et ønske om større grad av skreddersøm fra basen i fremtiden, mht.: Småbarn/storebarn/barnetrinn/mellomtrinn/utrinn Fasilitere møteplasser 6% 75% 19% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Figur 10 Styreres vektlegging av utviklingsbasens oppgaver i fremtiden Mindre enn i dag Samme som i dag Mer enn i dag Skolenes elevgrunnlag og særskilt norskopplæring Veiledning og støtte 12% 88% Viktig at en fremtidig base aktivt involverer barnehagene og skolene i arbeidet med å utvikle Drammensbarnehagen og Kvalitetssikring 2% 26% 72% Drammensskolen videre Datafangst, forskning og analyse 9% 47% 44% Fasilitere møteplasser 9% 60% 30% 0% 20% 40% 60% 80% 100%

21 UTVIKLINGSBASENS ROLLE: ANBEFALINGER Anbefalinger for skoleområdet: Et naturlig neste steg for basen er å styrke støtten og oppfølgingen i det praktiske utviklingsarbeidet på skolene Samtidig er det behov for at kompetansehevingen for (nye) skoleledere og ansatte innenfor satsingsområdene vedlikeholdes Innenfor faglige satsningsområder for Drammensskolen ønsker sektoren vektlegging av begynnende lese- og skriveopplæring, regning og særskilt norskopplæring fremover Innenfor organisasjon og ledelse ønsker sektoren vektlegging av fremtidens kompetanser (21st century skills), spesialpedagogisk kompetanse, læringsmiljø og sosial kompetanse fremover Veilederne vil fremover trenge både veileder- og prosesskompetanse, i tillegg til fagkompetanse og kompetanse tilpasset de ulike skoleslagene Anbefalinger for barnehagebasen: For barnehagene er det enda tydeligere enn for skoleområdet at kontinuitet og langsiktig arbeid er viktig for den videre bærekraften. Dette har særlig bakgrunn den kortere virksomhetsperioden til NBB-prosjektet Innenfor fremtidige faglige satsningsområder ønskes sosial kompetanse, relasjonskompetanse og spesialkompetanse, sammen med språk Innenfor organisasjon og ledelse vektlegger sektoren «Foreldreskole» med tanke på fremtiden, sammen med leke- og læringsmiljøet. Vedrørende utviklingen i organisasjonen er ansatte barnehagesektoren i tillegg opptatt av bemanningen, og mener at voksentettheten må kobles til kvaliteten i barnehagen og har innvirkning på muligheten til å drive utviklingsarbeid der.

22 FELLES SATSNINGSOMRÅDER BARNEHAGE-SKOLE I arbeidet med opprettelsen av den nye «samlede» basen fra høsten 2015, framstår det som vesentlig å tydeliggjøre basens mandat, basens plassering på organisasjonskartet, og hvilke kommunikasjonslinjer som skal gjelde mellom skoleeier og base, og mellom base og sektor Ved opprettelsen av den nye basen er det viktig at man sammen klarer å finne et satsingsområde som kan gå på tvers av barnehage- og skolesektoren, og som man relativt raskt kan se resultater av På en større enhet slik som denne vil det være behov for en merkantil ressurs, som kan bistå med praktisk tilrettelegging av aktivitetene på basen og dessuten frigjøre ressurser som veilederne kan benytte til sitt faglige arbeid Gjennom en samlet utviklingsbase, ligger det til rette for mer deling og dialog på tvers av barnehage og skole, og for å se opplæringsløpet mer under ett Det kan i oppstarten være verdt å satse på tiltak som gjør at man skaper en større forståelse blant de ansatte i barnehage og skole for hverandres roller i opplæringsløpet og for barns og elevers utvikling. Dette vil bidra til å sikre et godt samarbeidsklima mellom barnehage og skole også i fremtiden i Drammen

23 OPPSUMMERT

24 RESULTATER Drammen har bedre «læringsmiljø» i skolen enn nivået for det nasjonale snittet og i et knippe referansekommuner skulle tilsi. Målet om læringsmiljø over det nasjonale snittet er nådd. «Læringsresultatene» i Drammen ligger stort sett på det nasjonale snittet. Dette er et godt resultat, tatt i betraktning at levekår ligger under snittet og at dette har betydning for elevenes læringsutbytte. Målet om læringsresultater over det nasjonale snittet er ikke nådd, men innen rekkevidde. I barnehagen oppgir styrere, pedledere og ansatte høy treffsikkerhet mellom deres behov og innholdet i NBB-satsingen. De skårer tiltakene høyt og mener de har hatt positiv innvirkning på barnas utvikling og barnehagens leke- og læringsmiljø.

25 IMPLEMENTERING I både NBS og NBB har det vært en vellykket forankring av visjoner og mål for satsingene, spesielt på ledernivå De ansatte i Drammensskolen og Drammensbarnehagen opplever å ha fått støtte til sitt utviklingsarbeid gjennom utviklingsbasene. Tiltakene har nådd store deler av de målgruppene de har vært tiltenkt, og det er høy tilfredshet med aktivitetene på basene Deltakerne i kompetansehevingen oppgir at tiltakene har vært relevante for deres arbeidshverdag, og at de har endret praksis som følge av dem Oppfølgingen av utviklingsarbeidet ute på skolene og i barnehagene har variert avhengig av hvilket tiltak det er snakk om

26 FREMTIDEN Det er et ønske om at den nye basen skal fortsette å organisere møteplasser, men samtidig at en ny base tar en større rolle i veiledning og oppfølging ute på enhetene. For skole peker begynnende lese- og skriveopplæring, regning og særskilt norskopplæring seg ut som ønskede satsningsområder framover. For barnehage er det sosial kompetanse, relasjonskompetanse og spesialkompetanse, sammen med språk som peker seg ut. Et felles prosjekt som peker seg ut handler om overganger; mellom barnehage skole, barnehage sfo, og mellom skoleslagene Tiltak som gjør at man skaper en større forståelse blant de ansatte i barnehage og skole for hverandres roller i opplæringsløpet vil bidra til å sikre et godt samarbeidsklima mellom barnehage og skole også i fremtiden i Drammen

27 «Dette kompetansepåfyllet og kompetanseløftet, det er ikke i mange andre kommuner hvor man møter gjengs så høy kompetanse på tvers i skolen. Bunnlinjen med hensyn til kompetanse, der har det vært et formidabelt løft, påfyllsmessig. Også skal vi jo ha dette ut i praksis. Det er der vi står nå». Ansatt på skolebasen

28

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

«DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE»

«DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE» Beregnet til Drammen kommune Dokument Rapport Dato 5. mai 2015 EVALUERING «DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE» Håkon Kavli, Øyvind Næss-Holm, Siri Storøy og Kjersti

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015. Supplement til MRS. Aronsløkka skole

HANDLINGSPLAN 2015. Supplement til MRS. Aronsløkka skole HANDLINGSPLAN 2015 Supplement til MRS Aronsløkka skole Programområde: 12 Ansvarlig direktør: Jan Sivert Jøsendal Virksomhet: Aronsløkka skole Ansvarlig virksomhetsleder: Lena Kilen INNHOLD Kort status

Detaljer

Temaverksted, 12. april 2016

Temaverksted, 12. april 2016 Temaverksted, 12. april 2016 Oppvekst- og utdanningskomiteen Norges Beste Læringsløp å lykkes i hele læringsløpet Milepæler vi nærmer oss M1 M2 M3 M4 M5 M6 M7 M8 M9 SEP OKT NOV DES JAN FEB MAR APR MAI

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 FYSISK AKTIVITET I SKOLEN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Ungdomstrinn i utvikling Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal 05.05.15 Sør-Trøndelag To UH-institusjoner Pulje 1: 18 skoler Pulje 2: 20 (+ 2) skoler Pulje 3 : 24 skoler 25 kommuner Så, hva

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Bjørklund Elever 2011 65 2012 62 2013 44 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Drammen - Norges beste barnehage

Drammen - Norges beste barnehage Drammen - Norges beste barnehage Prosjektbeskrivelse 2013 Barnehagene i Drammen Forankring av prosjektet Bakgrunn 2012 -Bystyret Vedtatt opprettet i forbindelse med økonomiplanen 2012-15 Mars 2013 - Bystyret

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 14/65 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2012 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2012 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2012 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyrekomite oppvekst og utdanning Møtedato: 02.06.2015 Sak: 22/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL - VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Ordningen med realfagskommuner inngår i den nye nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdelning for kultur og utdanning (KOU) Prosjekt. Presentasjon av delprosjektet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Oslo kommune Byrådsavdelning for kultur og utdanning (KOU) Prosjekt. Presentasjon av delprosjektet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Oslo kommune Byrådsavdelning for kultur og utdanning (KOU) Prosjekt Presentasjon av delprosjektet Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole for Utdanningsforbundet Oslo 12. mai 2011 Sissel.dahl.low@byr.oslo.kommune.no

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015

Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Måsøy 2014/2015 Et utviklingsverktøy Behandlet i kommunestyret 16.06.16 Sak 16/38 1 Innhold 1.0 Innledning 2.0 Elever og undervisningspersonale 2.1 Driftsutgifter/ressurser

Detaljer

KVALITETSARBEID I ASKIMBARNEHAGEN ASKIM KOMMUNE

KVALITETSARBEID I ASKIMBARNEHAGEN ASKIM KOMMUNE KVALITETSARBEID I ASKIMBARNEHAGEN ASKIM KOMMUNE Trond Kalhagen virksomhetsleder barnehage Trond.kalhagen@askim.kommune.no Askimbarnehagen Vi setter spor! Askim kommune - Kraftsenteret Regionsenter i Indre

Detaljer

OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. for barnehagene i Vennesla INNHOLD. Hvorfor. Hvordan. Kalender

OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN. for barnehagene i Vennesla INNHOLD. Hvorfor. Hvordan. Kalender OVERORDNET KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Vennesla INNHOLD Hvorfor Hvem Hvordan Hva Kalender HVORFOR? Hvorfor skal det drives kompetanseutvikling for barnehageansatte i Vennesla? En overordnet

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Vedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune

Vedlegg 1. Plan for overgang barnehage/skole. Drammen kommune Plan for overgang barnehage/skole Drammen kommune Bakgrunn Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole og legger premisser for samarbeidet mellom institusjonene.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016

Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016 Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016 1 Hvorfor er barnehagers størrelse et tema? Barnehageforliket 2002. Rett til barnehage i 2009. Mange nye plasser måtte etableres raskt.

Detaljer

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning 09.02.2016 Læringsmiljøet er på mange områder bedre i Drammen enn i landet for øvrig og holdt opp mot et knippe

Detaljer

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 AGENDA Bakgrunn Veiledningsordningen Veilederutdanningen Avsluttende betraktninger Forutsetninger for en god ordning Betraktninger

Detaljer

STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017

STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017 Oslo kommune Utdanningsetaten Lindeberg skole STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE 2014-2017 Lindebergveien 33 1069 Oslo Tlf: 23 46 52 00 Faks: 22 30 12 11 E-post: Lindeberg@ude.oslo.kommune.no Hjemmeside:

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lysejordet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lysejordet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017

Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Virksomhetsplan kommunalomra de oppvekst 2017 Innledning Virksomhetsplanen for kommunalområde oppvekst bygger på kommuneplanens samfunnsdel og økonomiplanen for perioden 2017 2020. Med utgangspunkt i mål

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET

STRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET STRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET DESEMBER 2017 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. FORMÅL 3 3. SITUASJONSBESKRIVELSE/NÅ-SITUASJONEN 3 4. HOVEDMÅL 4 5. MÅLGRUPPER 4 6. ORGANISERING OG ROLLEBESKRIVELSE 5 7.

Detaljer

Plan for overgang barnehage/skole. Plan for overgang barnehage skole 1

Plan for overgang barnehage/skole. Plan for overgang barnehage skole 1 Plan for overgang barnehage/skole Plan for overgang barnehage skole 1 2 Plan for overgang barnehage skole Bakgrunn Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL

EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL PRESENTASJON 7.JUNI 2010 EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE 2005-2009 I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL INNHOLD I PRESENTASJONEN 01 Om kompetansetiltaksprosjektet

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser Rådmannens fagstab Stillingsbeskrivelser Innholdsfortegnelse Forord s. 3 Fagleder barnehage s. 5 Pedagogisk leder s. 6 Barne- og Ungdomsarbeider s. 8 Assistent s. 9 3 Forord Fafo la våren 2012 fram rapporten

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-2 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/2371-2 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN Saksfremlegg Saksnr.: 08/2371-2 Arkiv: A10 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

15-16 YTTERØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE V I R K S O M H E T S P L A N. Oppdatert: 03.06.2015/erho. Virksomhetsplan 2015 2016 1

15-16 YTTERØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE V I R K S O M H E T S P L A N. Oppdatert: 03.06.2015/erho. Virksomhetsplan 2015 2016 1 V I R K S O M H E T S P L A N 15-16 YTTERØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Oppdatert: 03.06.2015/erho Virksomhetsplan 2015 2016 1 Presentasjon av skolen Ytterøy barne- og ungdomsskole er en 1 10-skole med 58 elever.

Detaljer

Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes. Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være?

Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes. Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være? Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være? Utøvelse av barnehagemyndighet Forventninger til studiet Hva er kvalitetsutvikling

Detaljer

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE DRAMMEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 16.06.2015 Sak: 72/15 Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE Behandling: Nicoline

Detaljer

Mål- og resultatstyring P12 Skole

Mål- og resultatstyring P12 Skole Mål- og styring P12 Skole Virksomhet: Virksomhetsleder: Hvordan fylle ut? Spørsmål? Hallermoen skole Frode Myhre Ellingsen Det er lagt opp til at en kan fylle ut fra 1 til 5 virksomhetsmål per økonomiplanmål,

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet

Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa. Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Reiskap for læring - god vurdering styrkjer læringa Haugesund 31. oktober Kjersti Flåten Utdanningsdirektoratet Individuell vurdering i kontekst http://www.udir.no/utvikling/kvalitet-iopplaringen/ Hva

Detaljer

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik:

SAKSFREMLEGG. I samme melding beskriver departementet mål for kvalitet i opplæringa slik: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6361-1 Arkiv: 614 A2 &31 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL SKOLEEIERANALYSE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen

Detaljer

STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE 2015-2018

STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE 2015-2018 STRATEGISK PLAN JERIKO SKOLE 2015-2018 SKOLENS VISJON - Alle skal med! Jeriko skole er en inkluderende skole med høyt læringstrykk, hvor elever og voksne trives. 1 Oppsummering Skolen er i en situasjon

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD 17.11.15

KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD 17.11.15 KVALITETSARBEID I BARNEHAGEN - FYLKESMANNEN I ØSTFOLD 17.11.15 Trond Kalhagen virksomhetsleder barnehage Askim kommune Trond.kalhagen@askim.kommune.no Askimbarnehagen Vi setter spor! Askim kommune - Kraftsenteret

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016

Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016 Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016 Oppdraget ble gitt av storbyene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Finansiert av KS Program

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: Klassesammensetting Fellesorientering for alle klasser Kort møte i den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22

Detaljer

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10 Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer