Statens vegvesen sine vurderinger av innkomne merknader ved offentlig ettersyn - detaljreguleringsplan E14 Forra - Sona

Transkript

1 Stjørdal kommune Postboks STJØRDAL Julie Bjugan Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Arnfinn Tangstad / / Statens vegvesen sine vurderinger av innkomne merknader ved offentlig ettersyn - detaljreguleringsplan E14 Forra - Sona Statens vegvesen har lagt detaljreguleringsplan for E14 Forra Sona ut til offentlig ettersyn fra 16.juli og med høringsfrist 28.september Det har kommet 7 høringsuttalelser til planen og uttalelsene vedlegges dette brevet. Statens vegvesen har vurdert innkomne merknader nedenfor. Vi foreslår endringer av planen på følgende punkter: Bestemmelser om støy 3, pkt. e) Bestemmelser om anleggstid i nærheten av rovfugl-lokalitet 10, pkt. a) Vi ber om at detaljreguleringsplanen tas opp til behandling og med ønske om sluttbehandling i løpet av Innsigelse og merknader fra kommunale og regionale myndigheter: Sametinget Merknader Ingen merknader, men minner om det generelle aktsomhetsansvaret. Sametinget foreslår at følgende tekst tas inn i bestemmelsene: Kulturminner og aktsomhetsansvaret. Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Byavegen 48 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 7715 STEINKJER Regnskap Postboks 2525 Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø

2 2 Vurdering Teksten er allerede tatt inn i 3 Fellesbestemmelser, pkt. b, med litt annen ordlyd. Vi mener ordlyden er dekkende og Stjørdal kommune, trafikksikkerhetsutvalget og Komite plan Merknader Uttalelsen i Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg og vedtak i komite plan er tilnærmet likelydende: Stjørdal kommune gir sin tilslutning til planarbeidet. Stjørdal kommune ber om at rasteplass må bli erstattet slik at vegfarende fra øst har et sted å stoppe og kommunen kan ha informasjonskart o.l. Trafikksikkerhetsutvalget/Komite Plan ber om at det samtidig legges til rette for en forlengelse av gang og sykkelveien fra Lerfald og langs hele strekningen til Sona bru i Hegra. Vurdering Vi har pånytt vurdert muligheten for samlokalisering av kontrollstasjon og rasteplass på Einangsmoen. Både av plasshensyn og hensynet til trafikksikkerheten, er det ikke muligheter for samlokalisering. Vi har heller ikke funnet annet egnet område for rasteplass innenfor planområdet. Erstatning for rasteplass Einangsmoen, vil bli vurdert ved planlegging av E14 Stjørdal Forrabrua og ved videre planlegging øst for Sona. Vedtatt reguleringsplan for Forra bru, viser gang- og sykkelveg langs E14 fram til avkjørsel 150m øst for brua. Fra avkjørselen og videre østover er det få boliger før i området ved Sona. Vi har derfor på denne strekningen vurdert behovet som for lite til etablering av separat gang- og sykkelveg. I området ved avkjøring til Sona har vi samlet flere adkomster til boliger også med tanke på at gang- og sykkeltrafikken kan benytte lokalvegene i stedet for E14. Fra område ved Sona vil det også være et tilbud for gående og syklende å benytte fylkesvegen sør for elva Fylkesmannen i Trøndelag Innsigelse Fylkesmannen fremmer følgende innsigelse til reguleringsplanen: Fylkesmannen har innsigelse til planen inntil bestemmelsene tydelig beskriver hva som kreves for støyutsatt bebyggelse jf. T-1442/2016 retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Kravene må være innenfor anbefalingene i retningslinjen. Vurdering Vi tar til etterretning at bestemmelsene om støy ikke er tydelige nok. Vi har foretatt en ny gjennomgang og forslag til nye bestemmelser er godkjent av Fylkesmannen. Forslag til endring av plan Bestemmelser i 3 pkt. e) endres til: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) skal legges til grunn for gjennomføring av reguleringsplanen. Målet er å oppfylle grenseverdi 55 db (Lden) på uteoppholdsareal i tilknytning til bolig og utenfor vindu til rom med støyfølsom bruk. For

3 3 innendørs støynivå i boliger er ambisjonsnivået 30 db (Leq24h). Nødvendige tiltak mot støy går fram av plankartene og kapittel i planbeskrivelsen. Boliger som etter de fastlagte støyskjermene vist i plankartet likevel får et støynivå over Lden 55 db på uteoppholdsplass eller over Leq24h 30 db innendørs, skal få tilbud om lokal skjerm og/eller fasadetiltak ved gjennomføring av reguleringsplanen. En oversikt over hvilke eiendommer som i byggeplan vil bli nærmere vurdert for mulige støytiltak, går fram av tabellen i kapittel i planomtalen. Konkret utforming og utføring av lokale støytiltak blir avklart i samråd med den aktuelle eieren, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling dersom tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i samsvar med byggeteknisk forskrift i plan- og bygningslova. For bygninger bygd før 1997 og der kostnadene med støytiltak blir uforholdsmessig høye kan en avvike fra grenseverdiene for innendørs støy med opptil 5 db, tilsvarende krav i NS8175 klasse D. Merknader Fylkesmannen fremmer følgende faglige råd til reguleringsplanen: 1. Fylkesmannen ber kommunen og tiltakshaver vurdere traseene for de nye lokalvegene for å minimere omdisponeringen av dyrka jord. 2. Fylkesmannen ber kommunen vurdere bredden på den reetablerte delen av kroksjøen nærmere og sikre denne i plankartet og bestemmelsene, slik at man hindrer en «kanalisering» av naturtypen. 3. Fylkesmannen vil sterkt tilråde kommunen å utvide perioden i bestemmelsenes 10 a) til 1. februar 15.juni. 4. Fylkesmannen tilrår at bestemmelsenes 10 e) konkretiseres slik at man begrenser inngrep nært elvestrengen til månedene juli-september. Vurdering 1. Flytting av avkjørsler, og stenging av avkjørsler og etablering av nye lokalveger, er foreslått av trafikksikkerhetsmessige årsaker. Enkelte avkjørsler er opprettholdt som f.eks avkjørslene til Midtkil camping og idrettsplassen. En stenging og omlegging av disse er også vurdert, men ville ha medført lange lokalveger på dyrket mark. Vi mener at de løsninger som er foreslått, er en god avveining mellom jordvernet og målet om økt trafikksikkerhet på E Kroksjøen er vist i plankartet i tråd med anbefalingene i rapport og notat fra fagområdet naturmangfold. En ytterligere utvidelse av bredden på bekkeforbindelsen og naturområdet, vil måtte medføre større forbruk av dyrket mark. Det er påpekt i notatet at «biolog må være med ut i felt for å avgjøre plassering og endelig utforming av tiltaket». Bestemmelsene sikrer at anbefalte tiltak i rapporten/notat skal etterfølges ved prosjektering og anleggsgjennomføring. Vi mener at plankart og bestemmelser ivaretar en akseptabel reetablering av Grindhølen. 3. Vi imøtekommer Fylkesmannens sterke tilrådning, om å utvide perioden hvor det ikke er tillatt å foreta sprengning i nærheten av rovfugl-lokaliteter. Perioden utvides til perioden 1.februar 15.juni.

4 4 4. Vi antar at det henvises til bestemmelsene 10 pkt. d), som omhandler begrensninger i anleggstid nær Stjørdalselva ved Åsmokleiva. En anleggsbegrensning til månedene juli september, vil i praksis si 2 mnd. til anleggsarbeid ved Åsmokleiva. Det er tvilsomt om dette er anleggsteknisk gjennomførbart. Vi mener vårt forslag til bestemmelser, er en fornuftig avveining mellom hensynet til elvestrengen og muligheten for å gjennomføre prosjektet. Forslag til endring av plan 10, pkt. a), 2.setning endres til: Restriksjoner gjelder sprengning i bergskjæring ved Einang profil i perioden 1.februar 15. juni Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Merknader NVE ser det som veldig positivt at resultatene fra flom og skredkartlegging er innarbeidet i bestemmelsene. NVE har vurdert inngrepet i kroksjøen Grindhølen, og aksepterer at kroksjøen blir berørt og peker på at de avbøtende tiltakene er forankret i planens bestemmelser som en sikkerhet for at de blir gjennomført. Merknader fra grunneiere og andre interessenter Odd Rune Molland Gnr. 219 bnr. 9 Merknad Molland ønsker at dagens avkjørsel/kryssing med gårds-/skogsmaskiner mellom pr , opprettholdes. Da vil en unngå å få større maskiner til å trafikkere den «nye» traseen mellom Sona bru og Midtkil, på nordsiden av E14. I tillegg til at det lett kan oppstå vanskelige/ødeleggende kjøreforhold på en slik vei, med tyngre kjøretøy som bruker kjettinger, vil det også være barn som skal gå langs denne veien til og fra bussholdeplass. Vurdering Det vises til vurdering for Arild Ove Austmo Advokatfirmaet Welde på vegne av Ove Råen AS gbnr. 222/9 Merknader Råen mener at dagens vegtrace må opprettholdes forbi hans eiendom, både av hensyn til trafikksikkerheten og for ikke å begrense utbyggingsmulighetene på eiendommen. Samtidig er Råen positiv til vegutbedringen og er villig til å avstå grunn. Vurdering Vi kan ikke se at trafikksikkerheten reduseres ved å flytte vegen. Krav til fri sikt i avkjørsel og langs vegen er oppfylt og vist i plankartet. I avkjørselen til Råen vil ny veg heves cm og ny avkjørsel vil kunne opparbeides godt innenfor kravene til stigning.

5 5 Vi kan heller ikke se at ny vegplan reduserer utbyggingsplanene for eiendommen i vesentlig grad. Utenfor plangrensen for vegplanen, gjelder eksisterende reguleringsplan for Einangsmoen. Byggegrensen er vist i reguleringsplan Einangsmoen, og vi har ikke funnet grunn til å foreslå endring av denne planen. Råen nevner også større ulemper med støy og støv når vegen blir hevet og trafikkhastigheten øker. Vegen er foreslått hevet cm og trafikkhastigheten øker fra 70 til 80 km/t. Støynivået øker noe jamfør støysonekart X001 og X007 i vedlegg til plan. Vi har forstått det slik at i og med at dette er en verkstedbedrift, har ikke Råen ønsket støyskjerming Arild Ove Austmo gbnr. 219/18 Merknader 1. Stort behov for å krysse E-14 med mine maskiner da det er drift på begge sider av e- 14, å kjøre maskinene (skogsmaskiner&gravemaskiner) langs gårdsveien til alle naboer, ser jeg for meg at det kan by på uenigheter!! 2. Fra min nåværende avkjørsel til min anleggsvei-overgang (v/ Ola Lerfald) er det en bekk som krysset e-14 og renner langs e-14 på sørsiden, hvor blir den ført videre? 3. Min vannforsyning i rør, ligger under e-14 v/anleggs-vei overgang! 4. V/min nåværende avkjørsel ned til Kennel/camping er det en el-bom inn til gården, og det er kostet på hvit pvc-stakittgjerde v/innkjøringen - hva med flytting av dette? Vurdering 1. Vi har foreslått å stenge flere avkjørsler begrunnet i bedring av trafikksikkerheten. Ulempen med driftsavkjørsler som Austmo ønsker, er at avkjørslene blir lekkasjepunkter inn på E14, som kan benyttes av andre inkl. gående og syklister. Kartskisse gbnr. 219/3

6 6 Vi ser at Austmo har behov for transport til og fra driftsbygning nord for E14. Vi mener dette kan foregå langs foreslått lokalveg, selv om det blir en ulempe med lengre kjøreveg. Vi mener omfanget av kjøring med skogsmaskiner/gravemaskiner er såpass begrenset, at det bør være akseptabelt både for naboer, og gående og syklister langs lokalvegen. 2. Vi er kjent med bekkekryssingen og løsning vil bli ivaretatt ved detaljprosjektering. 3. Privat vannledning er også kjent, og vi vil sikre denne i den videre detaljprosjektering. 4. Flytting av el-bom og stakittgjerde vil være en del av erstatningsgrunnlaget. Praktisk gjennomføring avtales med grunneier. Plan- og prosjekteringsseksjonen Med hilsen Tangstad Arnfinn Planprosjektleder Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

7 Påastesijjie/adresse Tel: Ávjovárgeaidnu 50 Org.nr: Kárášjohka/Karasjok Aamhtsreerije Harald Bugge Midthjell saksbehandler Tel: Statens vegvesen Postboks 8142 Dep Postboks OSLO AAMHTESE/SAK MIJ VUESUEHT./VÅR REF. DIJ VUESIEHT./DERES REF. BIEJJIE/DATO 18/ / / Sametingets uttalelse til høring av detaljreguleringsplan E14 Forra - Sona, Stjørdal kommune Vi viser til deres brev av Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på det nåværende tidspunktet. Vi minner imidlertid om det generelle aktsomhetsansvaret. Dette bør fremgå av reguleringsbestemmelsene og vi foreslår følgende tekst når det gjelder dette: Kulturminner og aktsomhetsansvaret. Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Vi minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda ifølge lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 4 annet ledd. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme et freda kulturminne, eller sikringssonen på 5m rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Vi gjør til sist oppmerksom på at dette innspillet bare gjelder Sametinget, og viser til egen uttalelse fra Trøndelag fylkeskommune. Heelsegh/Med hilsen Andreas Stångberg fágajođiheaddji/fagleder - kulturmuittut Harald Bugge Midthjell Raeriestæjja/Rådgiver Tjaatsege lea elektrovneles jååhkesjamme jïh seedtesåvva vuelietjaalegapth/ Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Åejviedåastoje / Hovedmottaker: Statens vegvesen Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Kopiija / Kopi til: Trøndelag Fylkeskommune Fylkets hus 7735 Steinkjer

8 2

9 Enhet arealforvaltning Statens vegvesen Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2013/ Julie Bjugan Bes oppgitt ved henvendelse Reguleringsplan E14 Forra bru til Sona er ute på høring og offentlig ettersyn - uttale fra trafikksikkerhetsutvalg og komite plan Reguleringsplan E14 Forra bru til Sona har vært utlagt til høring og offentlig ettersyn. Saken er fremlagt trafikksikkerhetsutvalget og komite plan i Stjørdal kommune som har fattet følgende vedtak: Uttalelse i Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Stjørdal kommune gir sin tilslutning til planarbeidet. Stjørdal kommune ber om at rasteplass må bli erstattet slik at vegfarende fra øst har et sted å stoppe og kommunen kan ha informasjonskart o.l. Trafikksikkerhetsutvalget stiller seg bak rådmannens innstilling, og ber om at det samtidig legges til rette for en forlengelse av gang og sykkelveien fra Lerfald og langs hele strekningen til Sona bru i Hegra. Vedtak i Komite plan Stjørdal kommune gir sin tilslutning til planarbeidet. Stjørdal kommune ber om at rasteplass må bli erstattet slik at vegfarende fra øst har et sted å stoppe og kommunen kan ha informasjonskart o.l. Komite Plan ber om at det samtidig legges til rette for en forlengelse av gang og sykkelveien fra Lerfald og langs hele strekningen til Sona bru i Hegra. Med hilsen Julie Bjugan/sign Overingeniør Dette brevet er signert elektronisk i Stjørdal kommune og har derfor ingen signatur. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Organisasjonsnr: Stjørdal kommune Enhet arealforvaltning (m/kid) NO MVA Postboks 133 Kjøpmannsgt 9 postmottak@stjordal.kommune.no (u/kid) 7501 Stjørdal 7500 Stjørdal

10 Statens vegvesen Region midt Postboks MOLDE Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2018/968 Deres ref.: 15/ Fylkesmannens uttalelse - detaljreguleringsplan bru til Sona bru - Stjørdal kommune for E 14 strekning Forra Fylkesmannen har mottatt ovennevnte reguleringsplan til uttalelse. Under følger innspill til planen på Fylkesmannens ulike fagområder : Landbruk Planforslaget innebærer utbedring og standardheving av E14 på strekningen Forra bru til Sona bru. Planforslaget medfører permanent omdis ponering av 22 dekar dyrka mark, samt 69 dekar dyrka jord midlertidig. Bestemmelsene til planen sikrer at matjordlaget på dyrka og dyrkbar mark, for alle berørte jordbruksområder, skal tas av, sikres og ivaretas til tilbakeføring av arealer til jordbruksarealer når arealene er ferdig arrondert. Det framgår av plandokumentet at det har vært d ialog med grunneierne i områd et, og at driftsveger, avkjørsler m.v. skal tilpasses brukernes behov. Det er viktig at dette ivaretas på en god måte. F ør sluttbehandling ber F ylkesmannen om at tiltakshaver og kommunen vurdere r å trekke de nye lokalvegene bort fra dyrka jord, der dette er mulig. Reindrift Ingen merknad. Klima og miljø Vi viser til vår tidligere uttalelse i anledning melding om oppstart, samt møter og dialog med Statens vegvesen før høring og offentlig ettersyn. Tiltakene er tilknyttet eksisterende E14 og har til hensikt å bedre trafikksikkerheten langs strekningen. Strekningen ligger i et område som berører flere interesser og hvor det stedvis ligger noe bebyggelse fra før. For merknader vedrørende støy vises det til eget avsnitt i uttalelsen nedenfor. Når det kom mer til naturverdier i området, har Fylkesmannen følgende kommentarer og merknader: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saks b ehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Tor Sæther 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtl post@fylkesmannen.no

11 Side 2 av 7 Stjørdalselva Dagens trase har nærføring til Stjørdalselva, som er et nasjonalt viktig lakseførende vassdrag. Nærføringen vurderes som problematisk og gjelder flere steder i dalføret. I denne konkrete saken er det strekningen ved Åsmokleiva som vil være vesentlig å få vurdert nærmere mtp. nærføring. Planforslaget slik det er lagt frem til høring og offentlig ettersyn vil ikke åpne for inngrep eller aktivitet i selve elvestrengen, men det er regulert fyllinger og rigg-område helt inntil elvestrengen. Nærføringen er på ca. 130 meters lengde hvor planforslaget tar utgangspunkt i en videreføring av dagens trase og ikke en omlegging i den forstand. Man ser videre at det ligger begrensninger i å trekke traseen bort fra elvestrengen av hensyn til bl.a. bratt topografi i øst. Det er positivt at Statens vegvesen har utarbeidet bestemmelser som legger føringer for anleggsarbeidet nært elvestrengen. Dette vil ivareta mye av hensynet til Stjørdalselva jf. bestemmelsenes 10 d). Aktiviteten i dette området bør begrenses til månedene juli-september, av hensyn til gytetid og yngletidspunkt. Dette anbefales konkretisert i bestemmelsene. Vi vil også understreke at aktiviteten i den sammenheng bør holdes til et minimum. Fylkesmannen vurderer for øvrig hensynet til Stjørdalselva som tilstrekkelig ivaretatt og har ingen ytterligere merknader til planforslaget av hensyn til nærføring. Viktige naturtyper; Kroksjø - Grindhølen Svingen ved Grindhølen foreslås rettet ut. Dette medfører utfylling av en kroksjø vurdert som lokalt viktig (C-verdi). Kroksjø er en naturtype som har status som sterkt truet (EN) på den norske rødlista for naturtyper (2011). Kroksjøen skilles fysisk fra et lite flomdamsystem av en gårdsvei og området avgrenses samlet som én naturtype; kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti. Kroksjøer har i utgangspunktet små arealer og ligger i områder som ofte er attraktive for bebyggelse og jordbruk. Naturtypen er generelt utsatt for nedbygging. Avrenning fra landbruket fører også ofte til utfordringer knyttet til eutrofiering og reduksjon i den økologiske tilstanden. Den øvre delen av kroksjøen blir i dette tilfellet berørt som følge av planforslaget. Dette er den delen av forekomsten som har kommet tidligst i gjengroingsfasen. I tillegg går det frem av rapporten at det er observert sjøørret i området, men at det ikke er gjennomført prøvefiske for å se på lokalitetens betydning for fisk. Som kompenserende tiltak for at man nå fyller ut i denne delen av kroksjøen er det foreslått å grave ut et vannspeil slik at man forhindrer fragmenteringseffekten en utfylling vil ha på naturtypen. Skissert løsning vurderes som smal. Dette skyldes nærheten til veg i nord og nærheten til dyrka mark i sør. Det er videre sikret i bestemmelsene at anbefalingene oppsummert i rapport datert blir ivaretatt, noe som vil være med på å kompensere noe for inngrepet som nå skisseres. Fylkesmannen vil imidlertid trekke frem punkt om nærmere prosjektering og at tiltaket blir utført i samråd med en biologi i felt som svært viktig, for å etterstrebe

12 Side 3 av 7 en mest mulig naturlig utforming og unngå at det rekonstruerte partiet av naturtypen vil fremstå som en kanal. Dette bør også tas høyde for i plankartet. Kommunen bør som et minstekrav sette en minimumsgrense for bredden på lokaliteten. Det er isolert sett svært uheldig at verdifulle naturtyper blir berørt som følge av menneskelig utbygging, men Fylkesmannen som Klima- og miljømyndighet ser ut i fra vurderinger som at naturtypen ikke går tapt, naturtypens nåværende verdi, områdets karakter og begrensninger i muligheten for andre vegalternativ, samfunnsinteressen i tiltaket, samt ut i fra andre interessekonflikter i området - at den skisserte løsningen vil kunne aksepteres. Hensynet til rovfugl Planbestemmelsenes 10 a) sikrer hensynet til rovfugl-lokaliteter i forbindelse med sprenging innenfor planområdet. Restriksjonene for sprenging er satt til henholdsvis 1.mars 15.juni. Dette bør utvides. Rovfugl er kjent for å starte hekking tidlig og begrensning av menneskelig aktivitet i perioden for når individene velger reirlokalitet vurderes som avgjørende for om lokaliteten(e) i området blir tatt i bruk. Det er ikke uvanlig for hekkende rovfugl å starte reirsøk og reirbygging så tidlig som februar. Fylkesmannen som Klima- og miljømyndighet vil derfor sterkt tilrå at perioden for hensyn ved sprenging i bestemmelsenes 10 a) utvides til å omfatte også måneden februar. Ergo anbefales perioden til å settes til henholdsvis 1. februar 15 juni. Fremmede arter Vi viser til informasjon i saken om at det er registrert nyperose («rynkerose») ved planområdet, som er registrert i svartelisten som en fremmed art med svært høy risiko og en sterk negativ effekt på norsk natur. Det er også registrert arter som hagelupin, blåleddved, snøbær og rødhyll i området, alle oppført som fremmede arter, men nøyaktig avgrensning er ikke gjort rede for, selv om naturtypekartleggingen viser lokaliteter for bl.a. hagelupin. Det er i planforslaget imidlertid sikret bestemmelser for håndtering av fremmede skadelige arter. Disse sikrer også kartlegging - jf. bestemmelsenes 10 e): «Fremmede skadelige arter skal ikke spres som følge av veganlegget. Registreringer av fremmede arter skal oppdateres og tiltak vurderes gjennom videre arbeid med detaljprosjektering og anleggsgjennomføring». Dette er positivt. Fylkesmannen som Klima- og miljømyndighet presiserer at kartlegging må gjøres før anleggsstart og at det må foretas en sluttkontroll etter endt anleggsvirksomhet i området. Fylkesmannen oppfordrer også til å ta en grundig gjennomgang av fremmede arter i tilgrensende områder (særlig oppstrøms) når man først gjennomfører denne typen arbeid langs strekningen, for å redusere sannsynligheten for at fremmede arter kommer tilbake i området i ettertid.

13 Side 4 av 7 Helse og omsorg og Barn og unge Tiltak for bedre trafikksikkerhet kan være viktig folkehelsearbeid. Særlig gjelder det for ulykkesbelastede strekninger som denne. Planen legger til rette for bredere veg, utretting av kurvaturer samt en reduksjon i antall avkjørsler. Selv om hastigheten på deler av strekningen økes noe, forventes det en bedring av trafikksikkerheten samlet sett på tross av at gang- og sykkelvei fortsatt vil mangle på deler av strekningen. Det er beskrevet at parallelle lokalveier kan være et alternativ for en del av de myke trafikantene. Fylkesmannen registrerer at det ikke er kjent hvor mange myke trafikanter som ferdes på strekningen, men at det er vurdert til å være under 50 i døgnet. Helse og omsorg og Klima og miljø Støy Av planbeskrivelsen fremgår at det ved støynivå over 55dB skal tilbys støydempende tiltak. Videre fremgår at dersom tiltakene ikke blir uforholdsmessig kostbare, skal støynivå bringes under 55dB for de bygningene som tilbys slike tiltak. Det er grunn til å minne om at utbedring av vei som i denne planen ikke regnes som et miljø- og sikkerhetstiltak jf. T-1442/2016. Det må derfor legges til grunn at støyeksponerte boliger sikres akseptable støyforhold. Dette gjelder både i gul og rød støysone og for boliger både innenfor og utenfor planområdet så lenge de er eksponert for støy fra trafikk innenfor planområdet. Kost-nyttevurderinger er relevante ved vurdering av hvilke avbøtende tiltak som er aktuelle og ved vurdering av innløsing som et alternativt tiltak. ÅDT på den mest trafikkerte delen er i dag 4030 og andelen tungtrafikk 11 %. For fremtidig situasjon 20 år etter ferdigstillelse er ÅDT estimert til 5010, herav 12 % tungtrafikk. Noen av boligene i rød støysone ligger svært nært veien. I tillegg er det boliger i gul støysone. I planbeskrivelsen er det tabell som viser dagens støysituasjon og støynivå etter de planlagte skjermingstiltak. Det er også lagt opp til at videre vurdering av avbøtende tiltak med videre skjerming og fasadetiltak skal gjøres i prosjekteringsfasen. Fylkesmannen som Helse- og omsorgsmyndighet og Klima- og miljømyndighet har forståelse for at det i slike prosjekter kan være nødvendig at noen vurderinger utsettes. Det er likevel grunn til å minne om at T-1442/2016, retningslinjen for behandling av støy i arealbehandling, definerer støy som et plantema. Det må i det minste bety at det i planen er sikret hvordan den videre prosessen skal gjennomføres og hva som kreves inkludert hvilke støygrenser som skal gjelde. Utgangspunktet må være at det i planfasen skal være sannsynliggjort at boligene kan sikres akseptable støyforhold innendørs og at de har tilgang til stille side samt stille egnet uteoppholdsareal. Bestemmelsene beskriver i 3 e) kravene til støy. Innretningen av bestemmelsen er tekstlig noe lite tilgjengelig og legger opp til et hierarki av krav og unntak. Først stilles krav om at grenseverdiene i T 1442/2016 skal være oppnådd. Det betyr, men står ikke i bestemmelsen, at det for støyeksponert bebyggelse skal være tilgang til stille

14 Side 5 av 7 side og stille egnet uteoppholdsareal. Bestemmelsene bør være så konkrete og tydelige som mulig og blir lettest forstått om det oppgis hvilke konkrete grenseverdier som skal overholdes for fasade, uteoppholdsareal og innendørs eller at det vises tydelig til hvor disse grenseverdien er oppgitt. T1442/2016 åpner for tolkninger på flere områder og det bør i det minste ved å oppgi tabellnummer vises til hvilke grenseverdier i T 1442/2016 det vises til. Dette vil øke lesbarheten for de som skal fortolke bestemmelsen. For innendørs støynivå står det at NS 8175 skal benyttes som norm og at kravene til innendørs støy ikke kan fravikes. Det er imidlertid ikke definert hvilken lydklasse i NS 8175 det vises til for innendørs støy. Når NS 8175 er nevnt bør dette presiseres. Manglende angivelse av lydklasse kan komplisere prosjekteringen hvis det oppstår tvil om hvilken grenseverdi som skal benyttes. Det er en svakhet ved planen at det ikke er grundigere drøftet i hvilken grad det vil være mulig å oppnå ønsket nivå for innendørs støy. De støyeksponerte boligene er til dels av eldre årgang og det må for enkelte boliger forventes et betydelig omfang av de tiltak som skal besluttes under prosjekteringen hvis lydklasse C legges til grunn. For den enkelte beboer vil ofte innendørs støynivå være det viktigste, særlig gjelder det om natten. Forstyrrelse av søvn er ansett som den viktigste årsaken til helseplager og helseskade ved støy. Det er imidlertid også av betydning at det er tilgang til stille fasade hvor vindu kan åpnes, samt at det er et stille område ute for rekreasjon ved boligen. Bestemmelsene angir at uforholdsmessig høye kostnader til støytiltak kan gi grunnlag for å fravike grenseverdiene for utendørs støy, men det fremgår ikke om det da menes på fasade eller på egnet uteoppholdsareal og kan også tolkes som en åpning for overskridelse av grenseverdiene begge steder. Det er heller ikke alltid slik at stille fasade med nødvendighet gir tilgang til et stille egnet uteoppholdsareal, fordi utformingen og størrelsen av utearealet utenfor stille fasade har betydning for om det er egnet for opphold og bruk. I siste setning i 3. avsnitt står det: «Ved fravikelse skal bebyggelse også sikres tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold.» Tolkningen kan være at det ved fravikelse av grenseverdien Lden55dB på den stilleste fasaden er krav om stille (Lden55dB) egnet uteoppholdsareal. Det kan her legges til at det ofte ikke vil være et egnet stille uteoppholdsareal hvis det ikke er en stille fasade. Mest sannsynlig er hensikten å formidle at det gis aksept for fravikelse av enten stille fasade eller stille egnet uteoppholdsareal. Dette hvis kostnadene til avbøtende tiltak blir uforholdsmessig høye. Hvis det er ønsket innhold når kostnadene er uforholdsmessig høye, bør det fremgå med større tydelighet. Helhetlig vurdert må bestemmelsen omformuleres slik at det er lettere tilgjengelig hva som menes og at det konkretiseres hva som kreves for støyfølsom bebyggelse.

15 Side 6 av 7 Inntil bestemmelsene tydeligere angir hvilke krav som gjelder for støy, samt hvilke unntak det åpnes for, har Fylkesmannen innsigelse til planen jf. retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T 1442/2016. Selv om T-1442/2016 anbefaler at fritidsboliger betraktes som støyfølsom bebyggelse, vil det ved prioritering av tiltak være viktigere å sikre akseptable støyforhold for permanente boliger fordi forventet oppholdstid der er av mer varig karakter. Ved vurdering av tiltak for fritidsboliger må grad av endring i støysituasjonen som følge av tiltaket kunne tillegges vekt. Samfunnssikkerhet Ingen merknad. Fylkesmannens konklusjon Det fremmes følgende innsigelse til reguleringsplanen: 1. Fylkesmannen har innsigelse til planen inntil bestemmelsene tydelig beskriver hva som kreves for støyutsatt bebyggelse jf. T-1442/2016 retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Kravene må være innenfor anbefalingene i retningslinjen. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: 1. Fylkesmannen ber kommunen og tiltakshaver vurdere traseene for de nye lokalvegene for å minimere omdisponeringen av dyrka jord. 2. Fylkesmannen ber kommunen vurdere bredden på den reetablerte delen av kroksjøen nærmere og sikre denne i plankartet og bestemmelsene, slik at man hindrer en «kanalisering» av naturtypen. 3. Fylkesmannen vil sterkt tilråde kommunen å utvide perioden i bestemmelsenes 10 a) til 1. februar 15.juni. 4. Fylkesmannen tilrår at bestemmelsenes 10 e) konkretiseres slik at man begrenser inngrep nært elvestrengen til månedene juli-september.

16 Side 7 av 7 Med hilsen Frank Jenssen fylkesmann Alf-Petter Tenfjord seksjonsleder Kommunal- og justisavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Klima og miljø: Håvard Kverno Landbruk: Anne Berit Lein Samfunnssikkerhet: Tore Brønstad Oppvekst og velferd: Margareth Halle Helse og omsorg: Frode Engtrø Reindrift: Svein Bjørk Kopi til: Stjørdal kommune Postboks 133 / STJØRDAL Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Postboks STEINKJER

17 Statens vegvesen - Region midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 15/ Saksbehandler: Åse Sofie Winther 1 NVEs uttalelse - Offentlig ettersyn - Detaljreguleringsplan for E14 Forra-Sona - Stjørdal kommune Viser til ovennevnte reguleringsplan til offentlig ettersyn. NVE har følgende kommentarer: Det er i arbeidet med reguleringsplanen gjennomført flom og skredkartlegging som videre er innarbeidet i planbestemmelsene med henvisning til de respektive utredningene, noe som er veldig positivt. Allmenne interesser i vassdraget I NVEs høringsuttalelse til varsel om planoppstart beskriver vi mulig saksgang på å benytte samordningsparagrafen i vannressurslovens 20, for å unngå dobbel saksbehandling av mulig konsesjonspliktig tiltak i plansaken. Planlagte ny vegtrase ligger nært Stjørdalselva, men ut fra oversendte reguleringsplan vil ikke hovedvannstrengen bli direkte berørt av verken veganlegget eller skredsikringer. For kroksjøen Grindhølen vil det bli et betydelig inngrep og tap av en truet naturtype. Det er gjort flere naturfaglige undersøkelser som også beskriver avbøtende tiltak, som reetablering av vannspeil for å opprettholde det biologiske mangfoldet i området. Utredningene er av en slik karakter at det tilfredsstiller kunnskapsgrunnlaget for å kunne gi en samordnet tillatelse i plansaken. NVEs vurdering av inngrepet i kroksjøen Grindhølen: Grindhølen er vurdert som en C-verdi, lokalt viktig kroksjø som også er en truet naturtype. Det er allerede gjort betydelige inngrep i lokaliteten i form av hogst og gammel veifylling. Det er få andre alternativer for ny vegtrase på denne strekningen, og med de avbøtende tiltakene som er planlagt, med reetablering av vannspeil og med ny kantvegetasjon, aksepterer NVE ar kroksjøen blir berørt. De avbøtende tiltakene er forankret i planens bestemmelser som en sikkerhet for at de blir gjennomført. Med hilsen Kari Øvrelid Åse Sofie Winther regionsjef overingeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

18 Side 2

19 From: Molland, Odd Rune Sent: 25. september :39 To: Tangstad Arnfinn Subject: Detaljreguleringsplan for E14, Forra-Sona Hei Innsigelse fra Gnr219/09 Rett øst av Midtkil, mellom , finnes det i dag en avkjørsel/kryssing for gårds/skogsmaskiner. Denne er planlagt stengt i den nye planen, vi vil på det sterkeste anbefale å holde denne åpen. Da vil vi unngå å få større maskiner til å trafikkere den «nye» traseen mellom Sona bru og Midtkil, på nordsiden av E14. I tillegg til at det lett kan oppstå vanskelige/ødeleggende kjøreforhold på en slik vei, med tyngre kjøretøy som bruker kjettinger, vil det også være barn som skal gå langs denne veien til og fra bussholdeplass. Med vennlig hilsen Odd Rune Molland Simulatoroperatør, Kurs ansvarlig/elpac eksaminator Simulatordrift avd. Værnes AVINOR FLYSIKRING AS odd.rune.molland@avinor.no Tlf (+47) Mob (+47) Trondheim lufthavn Værnes, 7502 Stjørdal Postboks 150, 2061 Gardermoen

20

21

22 Fra: ARILD OVE ØSTMO Til: Firmapost-Midt Emne: E-14 Forra - Sona fv Dato: 3. oktober :37:17 Merknader. Eiendom på fv i Stjørdal komune - gnr. 219 bnr. 18 Merknader til planen: * Stort behov for å krysse E-14 med mine maskiner da det er drift på begge sider av e- 14, å kjøre maskinene (skogsmaskiner&gravemaskiner) langs gårdsveien til alle naboer, ser jeg for meg at det kan by på uenigheter!! * Fra min nåværende avkjørsel til min annlegsvei-overgang (v/ ola Lerfald) er det en bekk som krysset e-14 og renner langs e-14 på sørsiden, hvor blir den ført videre? * Min vannforsyning i rør, ligger under e-14 v/annlegs-vei overgang! * V/min nåværende avkjørsel ned til Kennel/camping er det en el-bomm inn til gården? og det er kostet på hvit pvc-stakkitgjerde v/innkjøringen? hva med flytting av dette? Disse merknadene er sendt inn etter frister med samtykke fra Arnfinn Tangstad. -- Arild Ove Østmo Midtkiløra`s Kennel Mellomriksvegen Hegra Tlf Org.nr