Protokoll. fra styremøte, Tirsdag 5 november kl , Nordlandssykehuset, Lofoten

Transkript

1 Administrasjon Bodø Protokoll fra styremøte, Tirsdag 5 november kl , Nordlandssykehuset, Lofoten Styret Navn Tilstede Forfall Styreleder Bjørn Kjensli X Nestleder Ing-Lill Pavall X Styremedlem Morten Bain X Styremedlem Tarald Sivertsen Permisjon Styremedlem Ingeborg Overvoll X Styremedlem Lars H. Vorland x Ansatte repr. Magne Johansen X Ansatte repr. Jørgen Hansen x Ansatte repr. Rune Holm X Observatør fra Helse Nord RHF Fagdirektør Trine Magnus X x Tilstede fra administrasjonen Direktør Eivind Solheim X Ass.direktør Per Ingve Norheim X Ass.direktør Steinar Pleym Pedersen X Økonomisjef Jørn Stemland X Kontorsjef Rolf Jensen X Merknad : På grunn av stort forfall ble styremøtet flyttet fra 4-5 nov til bare tirsdag 5 nov. Det tas eventuelt sikte på å ha et to dagers møte i forbindelse med styremøte 9 desember.

2 Saksliste Styremøte, Tirsdag 5 november kl , Nordlandssykehuset, Lofoten Sak 55/02 Sak 56/02 Sak 5702 Sak 58/02 Sak 59/02 Sak 60/02 Sak 61/02 Undertegning av protokoll En akuttmedisinsk alarmsentral i Nordlandssykehuset (saken er trukket) Plan for overgang til enhetlig ledelse ved Nordlandssykehuset Sykefravær. Statistikk, oppfølging og målrettet arbeid framover Budsjett 2003 tilbakemelding på budsjettrundskriv Investeringsplan 2003 (Behandles på et senere styremøte) Orienteringssaker 1. Strategiarbeidet i Nordlandssykehuset - presentasjon 2. Orientering om gjennomførte tiltak i henhold til handlingsplan 2

3 Styresaknr 55/02 REF.: 2002/ Godkjenning av protokoll fra styremøte 3 oktober 2002 Saksbehandler : Eivind Solheim Dokumenter i saken : Protokoll fra styrets møte 3.oktober 2002 Saksbehandlers kommentar : Behandles Protokoll fra styrets møte 3.oktober 2002 er utsendt og fremlegges for godkjenning og signering Innstilling til vedtak : Protokoll fra styremøte 3.oktober 2002 godkjennes Vedtak : Innstilling vedtatt 3

4 Styresaknr 56/02 REF.: 2002/ EN AKUTTMEDISINSK ALARMSENTRAL I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler : Steinar Pleym Pedersen Saken er trukket i påvente av behandling i AMU. 4

5 Styresaknr 57/02 REF.: 2002/ Plan for overgang til enhetlig ledelse ved Nordlandssykehuset Saksbehandler : Per- Ingve Norheim Dokumenter i saken : Dokumenter i saken: AMU sak 18/02(ikke vedlagt) Saksbehandlers kommentar : Behandling i AMU Vi viser til orientering om arbeidet med denne saken i to tidligere styremøter samt til ovennevnte AMU sak som ble gitt til styret under siste møte i Tromsø. AMU behandlet saken og fattet følgende enstemmige vedtak i samsvar med ny innstilling fra direktør : III. Konklusjon - innstilling til vedtak Vi viser til AMU sak 8/02 samt til ovenstående saksutredning og foreslår følgende hovedprinsipp for gjennomføring av enhetlig ledelse i Nordlandssykehuset: Vurdere og eventuelt etablere felles ledelse/felles avdelingssjef for avdelinger der vi finner det hensiktsmessig, f. eks. i forbindelse med etablering av nytt pasienthotell. Rekruttering til stilling som avdelingssjef basert på følgende prosess: o Utpeking der vi har en klar intern kandidat blant nåværende 2 avdelingsledere. o Superintern utlysning og rekruttering ved de avdelingene som kan ha flere enn en kandidat. o Intern utlysning i Nordlandssykehuset dersom trinn 1 og 2 ikke fører til tilsetting. o Ekstern utlysning dersom trinn 1-3 ikke fører til tilsetting. Utarbeide egen stillingsinstruks for avdelingssjef og avdelingsoverlege som vedtas av direktør etter uttalelse fra AMU/tillitsvalgte. Avdelingssjef etablerer selv sitt lederteam/sin ledergruppe etter retningslinjer gitt fra direktør og i utkast til organisasjonsplan for sykehuset. I større avdelinger forutsetter vi at dominerende yrkesgruppe blir representert i avdelingssjefs lederteam. Avdelingssjef utarbeider selv i samråd med lederteam/ledergruppe organisasjonsplan for sin avdeling. Organisasjonsplanen vedtas av direktør etter uttalelse fra AMU. Helhetlig gjennomgang og vurdering av avdelingsstruktur for samtlige enheter/avdelinger under ass. direktør gjøres når enhetlig ledelse er etablert. 5

6 Vi anbefaler AMU å gjøre følgende v e d t a k : 1. AMU viser til direktørens saksutredning om plan for gjennomføring av enhetlig ledelse ved Nordlandssykehuset. 2. AMU slutter seg til hovedpunktene i planen slik de fremgår av kap. III. Konklusjon - innstilling til vedtak, og tar for øvrig saken til orientering. 3. Etter forslag fra Lars T. Olsen vurderer direktør om punktene 4.3 og 5.4 fra Legeforeningens mal til stillingsbeskrivelse for avdelingsoverlege skal tas inn i Nordlandssykehusets instruks for avdelingsoverlege. Direktørens vurderinger innstilling til vedtak Dette er en viktig og krevende sak for sykehuset hvor meningene er mange og delte mht hvordan en slik ledelsesreform kan og bør gjennomføres. Vår ambisjon har vært å få gehør for noen grunnleggende og overordnede organisasjons- og ledelsesprinsipp som det videre arbeidet skal tuftes på. Derfor er vi tilfreds med at et enstemmig AMU har stilt seg bak planen slik den nå er fremlagt. Det gir et godt utgangspunkt både for det videre arbeid med gjennomføringen av enhetlig ledelse og det videre arbeidet med utvikling og bygging av ledelseskultur og bedriftskultur i Nordlandssykehuset. Innstilling til vedtak : Vi viser til tidligere orienteringer samt AMU sak 18/02 og anbefaler styret å gjøre slikt v e d t a k : 1. Sykehusstyret viser til direktørens plan for gjennomføring av enhetlig ledelse ved Nordlandssykehuset. 2. Styret slutter seg til de hovedprinsipper som legges til grunn for gjennomføring av enhetlig ledelse i Nordlandssykehuset, og er tilfreds med at videre arbeid kan baseres på et enstemmig AMU vedtak. Vedtak : Innstilling vedtatt 6

7 Styresak sak 58/02 REF.: 2002/ Sykefravær. Statistikk, oppfølging og målrettet arbeid framover Saksbehandler : Kerstin Thoresen Øvrige dokumenter : Sykefraværsstatistikk for 1, 2 og 3 kvartal 2002, Nordlandssykehuset HF(Vedlegg 1) Saksbehandlers kommentarer : Vedlagt følger en presentasjon av sykefraværsstatistikken for de 3 første kvartalene i inneværende år for Nordlandssykehuset, samt et tilbakeblikk på situasjonen i NSS, NPS og Lofoten sykehus. Innledning Sykefraværet i Nordlandssykehuset koster, både i form av kroner og øvrig ressursbruk. Som det fremgår av vedlegget har vi et totalt sykefravær som ligger cirka på landsgjennomsnittet. Det er imidlertid slik at vi ved å tallfeste en kostnad på sykefraværet finner at dette faktisk koster oss over 51 mill. kr. (Kostnaden beregnes ut fra antall sykedager for de 3 første kvartal,- totalt fraværsdager, multiplisert med kr ,- som er NHO`s beregnede kostnad knyttet til en fraværsdag). Kostnaden er beregnet ut fra produksjonstap, utgifter til vikar, manglende refusjon fra folketrygden o.l. Nordlandssykehuset er en stor arbeidsplass, og vi må til enhver tid påregne å ha et visst sykefravær. Imidlertid kan vi ikke være fornøyd med å ha så store kostnader knyttet til sykefravær uten å være sikker på at vi har vurdert og forsøkt mulige tiltak for å oppnå en reduksjon. Det gjøres allerede mye konstruktivt arbeid i sykehuset for å forsøke å redusere sykefraværet. Det som imidlertid er en utfordring på dette tidspunkt er å samle Nordlandssykehusets ressurser, slik at dette arbeidet kan gjøres mer målrettet, samt at vi får prioritert innsatsområder. Hva er gjort? Nordlandssykehusets arbeid for å redusere sykefravær skjer både på organisatorisk og på individrettet nivå. Sykehuset har HMS-system, og det arbeides systematisk for å bedre helse, miljø og sikkerhetstilstanden i sykehuset. Det gjennomføres vernerunder min.1 gang årlig, der hovedverneombud og verneombud deltar sammen med avd.ledelsen. Vernerunder skal danne grunnlag for avdelingsvis handlingsplan, og evt. innkjøpsbehov skal meldes inn i tilknytning til budsjettarbeidet det enkelte år. Dette systematiske arbeidet vil bidra til å danne grunnlag for bedring av det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet. HMS-systemet i avdelingene medfører også at mer akutte problemstillinger kan håndteres på en god måte. Eksempelvis kan det nevnes at Akuttavdeling for ungdom, etter påtrykk fra ledelsen og vernetjenesten i avdelingen, har fått vurdert inneklima, og igangsatt konkrete, positive tiltak knyttet til det fysiske arbeidsmiljø. Det er over senere år også foretatt oppgradering og ombygging ved flere avdelinger for å ivareta så vel trivsel som fysiske arbeidsforhold. Et eksempel er ombygging og renovering av flere poster ved medisinsk avdeling i Bodø. Omorganisering og sammenslåing av avdelinger i Bodø har medført omfattende flytteaktivitet og ombygging av lokaler for å kunne bygge opp nye og større enheter, eks. lønnskontor, IKT avdeling og regnskapsavdeling. I denne prosessen er det lagt vekt på både utstyr og kvalitet, noe som er positivt for både, helse, miljø og trivsel. 7

8 Utviklingsavdelingen har ulike veiledningsgrupper i funksjon, og det kjøres fagintern opplæring, samt målrettede kurs for å imøtekomme ansattes behov for å ta vare på egen helse og utvikling. I samsvar med sykehusets HMS- ansvar gjennomføres det også kontinuerlig opplæring i helse, miljø og sikkerhet. Denne opplæringen retter seg både mot ledere og verneombud. Ulike ttiltak innen lederopplæring har vært avholdt, og nye prosesser skal igangsettes i forbindelse med etablering og utvikling av enhetlig ledelse i sykehuset. Denne type opplæring og bevisstgjøring anses som et viktig ledd bl.a. i arbeidet med å få ned sykefraværet over tid. Sykehuset (enhetene i Bodø ) har avtale med bedriftshelsetjenesten HEMIS. Dagens ordning er slik at sykehuset, innen gitte økonomiske rammer, bestiller de tjenester vi ønsker fra deres side. Inneværende år har HEMIS bidratt i forhold til behov for vurdering av fysisk arbeidsmiljø, f.eks. vurdering av hjelpemidler til avdelinger og til enkeltpersoner, ulike ergonomiske tiltak, samt oppfølging av sykemeldte, der sakene har vært kompliserte og krevende. Avdelinger med spesielle behov har benyttet HEMIS til å gjøre arbeidsplasskartlegging, samt som rådgivere i vurderingen av nødvendige tiltak. Slike store og omfattende undersøkelser er gjort ved 3 avdelinger i sykehuset i løpet av de siste 1 2 årene. Tilsvarende kartlegging igangsettes nå ved ytterligere en avdeling. Ansatte ved personalavdelingen og organisasjonskonsulenten deltar i denne type prosesser. Oppfølgingsansvaret er tillagt sykehusets ledelse på ulike nivåer. Det er i.h.t. Arbeidsmiljøloven også inngått særskilte avtaler om oppfølging av renholdspersonell og nattarbeidere ved sykehuset i Bodø. Nordlandssykehuset Sentrum og Rønvik har de siste 2 år deltatt i fylkeskommunalt prosjekt " Trening gir mening". Nordlandssykehuset Rønvik avsluttet sin siste treningsgruppe våren 2002 med svært godt resultat. Det vises i den sammenheng til vedlagte skriv. Tilsvarende positive dokumentasjon kan ikke fremlegges for sentrum. Sykehusets ansatte i Lofoten har pr. i dag ikke avtale om bedriftshelsetjeneste, men det vil i løpet av kort tid være avklart hvilket tilbud ansatte i Lofoten skal ha. Valget står mellom bruk av lokal bedriftshelsetjeneste eller tilknytning til HEMIS. En kombinasjonsløsning vurdert utfra praktiske forhold og type tjenester er et tredje alternativ. Sykehuset har etter sammenslåingen ulike prosedyrer for oppfølging av sykefravær og skader i arbeidssituasjonen. Det er behov for å foreta en gjennomgang av rutinene for å samordne, forenkle, samt gjøre dagens systemer enda bedre kjent for ledere og arbeidstakere i organisasjonen. En fellesnevner for disse prosedyrene er at det er lederne som har ansvar for å følge opp sine sykemeldte. Fra personalavdelingen opplever vi at det gjøres mye konstruktivt arbeid i forhold til oppfølging av sykemeldte ute i avdelingene. Avd.lederne tar kontakt med oss når sakene viser seg vanskelig å løse internt i avdelingen. Personalavdelingen benytter allerede i dag ca.1 årsverk til dette oppfølgingsarbeidet. Vi har brakt i erfaring at arbeid knyttet til oppfølging av sykemeldte blir mer og mer tidskrevende. Dette fordi sykefraværet har økt over tid, samt at formelle krav fra eksterne samarbeidspartnere, som f.eks. trygdekontor, krever en annen og mer formell deltakelse fra arbeidsgivers side. Det positive i dette er at trygdeetaten har gode virkemidler som kan bidra til å få arbeidstakere tilbake i arbeid, f.eks. ordning med aktiv sykemelding, fritak for arbeidsgiverperiode og evt. dekning av deler av utgiftene til hjelpemidler på arbeidsplassen. Dette er virkemidler vi forsøker å benytte oss aktivt av. 8

9 Mulige satsingsområder Fra sentralt hold er reduksjon i sykefravær et satsingsområde på landsbasis, jf. ordningen med IAbedrifter, dvs. mulighet for å delta i ordningen Inkluderende Arbeidsliv. Det vil i denne forbindelse bli avholdt møte med fylkestrygdekontoret snarlig. Etter dette vil det bli besluttet hvorvidt Nordlandssykehuset skal slutte seg til ordningen. Det må i denne sammenheng vurderes hvilke interne konsekvenser en slik ordning kan få, både sett ut fra mulighet til oppfølging av ordningen, den enkelte arbeidstakers situasjon, samt utfra hensynet til sykehusets løpende drift og bemanningsbehov. Målsettingen med ordningen er utelukkende positiv. Selv om mange hensiktsmessige tiltak gjøres fortløpende på både organisatorisk nivå og individnivå, er det et klart behov for et enda mer målrettet arbeid for reduksjon av sykefraværet, og således kostnadene knyttet til dette. I denne sammenheng mener vi det er fornuftig å ta tak i dette arbeidet med ulike innfallsvinkler. Vi foreslår derfor at det oppnevnes en prosjektgruppe som får som mandat å utarbeide overordnede retningslinjer og prosedyrer for oppfølging av sykefravær og skader i arbeidssituasjonen, samt legge en plan for implementering av disse i organisasjonen. Prosjektgruppen skal også vurdere konkrete tiltak for å redusere sykefraværet på kort og lang sikt, herunder vurdere deltakelse i Inkluderende Arbeidsliv Innstilling til vedtak : 1. Styret tar sykefraværsstatistikk for Nordlandssykehuset til underretning. 2. Styret slutter seg til at det opprettes en hurtigarbeidende prosjektgruppe bestående av følgende funksjoner : - Sjefsykepleier / representant fra sykepleieledelsen - hovedverneombudet - representant fra de hovedtillitsvalgte - representant fra personalavdelingen - HEMIS HEMIS forespørres om å ivareta sekretærfunksjonen. Prosjektgruppen får som mandat å utarbeide overordnede retningslinjer og prosedyrer for oppfølging av sykefravær og skader i arbeidssituasjonen, samt legge en plan for implementering av nye retningslinjer i organisasjonen. Prosjektgruppen skal vurdere og foreslå konkrete tiltak for å redusere sykefravær både på kort og lang sikt. Gruppen skal avslutte sitt arbeid innen 1. april AMU får etter dette saken tilbake for vurdering av foreslåtte tiltak. Endret innstilling : Styret utsetter saken i påvente av forestående møte med Fylkestrygdekontoret vedrørende vurdering av tilslutning til ordningen for Inkluderende Arbeidsliv (IA). Styret forelegges ny sak når dette er avklart. Vedtak : Endret innstilling vedtatt. 9

10 Styresaknr 59/02 REF.: 2002/ Budsjett 2003 tilbakemelding på budsjettrundskriv Saksbehandler : Jørn Stemland Dokumenter i saken : Styretsak 51/02 Budsjett 2003(ikke vedlagt) Saksbehandlers kommentar : Styret behandlet i sak 51/02 Budsjett 2003 og fattet følgende vedtak: 1. Styret ved Nordlandssykehuset konstaterer at helseforetaket har et netto uløst problem på mill kr med de rammebetingelsene som er gitt for driften for Det er derfor nødvendig å iveksette en rekke tiltak og prosseser innen foretaket og mellom foretak med sikte på å oppnå balanse i drifta. Styret anmoder administrasjonen om å legge frem et diskusjonsnotat på aggregert nivå om mulige innsparingstiltak 2. Styret legger til grunn at en ved vurdering av endringer i tjenestetilbudet skal inkludere alle deler av virksomheten 3. Styret forutsetter at nedlegging av tilbud eller reduksjon i kapasitet ikke kan gjennomføres før det er gjennomført nødvendig kommunikasjon med Helse Nord om dette. 4. Styret konstaterer at de økonomiske rammebetingelsene ikke fullt ut er klarlagt siden opplegget for finansiering av kapital ikke er klart. 5. Investeringsplanen legges frem for styret som egen sak. Med utgangspunkt i oppdaterte rammebetingelser som følge av at konsekvensene av statsbudsjettet og lønnsoppgjøret nå er kjent drøftes i denne saken mulige angrepspunkter i forhold til det videre arbeid med tilpasning. Oppdatering av rammebetingelsene Etter at konsekvensene av forslaget til statsbudsjett samt konsekvensene av lønnsoppgjøret nå er kjent, er det mulig å lage et relativt presist anslag over tilpasningsproblemet for Nordlandssykehuset ut fra de rammebetingelsene som er gitt av Helse Nord. Som det går frem av tabell 1 nedenfor, utgjør brutto tilpasningsproblem for Nordlandssykehuset 140 mill kr, en økning på 40 mill kr i forhold til anslaget i sak 51/02. Økningen er i hovedsak knyttet til konsekvensene av statsbudsjettet samt at kunnskapen om konsekvensene av lønnsoppgjøret er på et langt mer presist nivå. Samlet problem for Helse Nord utgjør mellom 500 og 600 mill kr og problemet på landsbasis antas å utgjøre melom 5 og 6 mrd. kr. Av tabellen går det frem at problemet på 140 mill kr fordeler seg med 43 mill kr på psykiatri i Bodø, 13,4 mill kr på virksomheten i Lofoten og resterende 83,6 mill kr på den somatiske virksomheten i Bodø. 10

11 Tabell 1: Problemliste 2003 (mill kr) Problem Lofoten 321 NPS 322 NSS Sum Rest tilpasningsproblem fra 2001/merforbruk Lønnsoppgjør Overheng lønnsoppgjør 2002 utover lønnsforuts Lønnsoppgjør ,5% KLP Pasienthotell Vakanser NPS Effektiviseringskrav Avskrivinger Reduksjon takster ISF Manglende priskomp egenandeler Kostnadsøkninger Sum nye problem Lønnsoppgjøret Effekten av lønnsoppgjøret våren 2002 for 2002 er beregnet til 6,25%. Dette gir en merkostnad i forhold til budsjettforutsetningene med 2%-enheter, tilsvarende 19 mill kr for Nordlandssykehuset. Videre er overhenget av lønnsoppgjøret 2002 til 2003 beregnet til 6,25%, dvs en merkostnad på 1,5% i forhold til forutsetningene lagt til grunn i statsbudsjettet. Overhenget inkluderer legelønnsavtalen og produktivitetsavtalen med sykepleierne. I tillegg til overhenget er det lagt til grunn en lønnsglidning/lønnsoppgjør våren 2003 på 1,5%. Det gjestår ennå forhandlinger med Legeforeningen og Akademikerne. For disse gruppene er det i beregningene lagt til grunn gjennomsnittstall oppgitt av Navo. KLP Det er uklarheter med hensyn til kostnadene for pensjonsordningen både for 2002 og I tråd med forutsetninger gitt av Helse Nord er det lagt til grunn en gjennomsnittsøkning på 2 %-enheter. Det er også lagt til grunn at dette kompenseres fullt ut av Helse Nord. Pasienthotell Når det gjelder pasienthotell så er dette kostnadene Nordlandssykehuset får knyttet til leie av rom i hotellet. Når det gjelder vakanser NPS så er dette overheng knyttet til opptrappingen som skjedde ved akuttpostene i 2002, besluttet i Videre er det i budsjettet for 2002 satt av midler også til spesialiststillinger som ikke er besatt. I 2002 bidrar dette til å redusere problemet, men midlene må legges tilbake slik at vi har finansiering av disse stillingene om vi skulle lykkes i vårt rekrutteringsarbeid. Vakanser NPS Ved NPS har det i 2002 vært vakanser i en del legestillinger samt at nye stillinger etablert innenfor opptrappingsplanen ikke har vært besatt hele året. For de stillinger som er besatt i 2002 vil dette gi et 11

12 kostnadsoverheng til Det legges videre til grunn ved budsjetteringen at alle legestillinger vil være besatt i Effektiviseringskrav Effektiviseringskrav gitt av Helse Nord er økt med 2 mill kr fra 15 mill kr til 17 mill kr. Avskrivninger Gjelder avskrivninger på investeringer i 2002 og Det legges til grunn at avskrivningene knyttet til åpningsbalansen vil bli kompensert fullt ut. Reduksjon takster ISF I forslaget til statsbudsjett er det lagt til grunn en reell reduksjon i takstene på 2,2%. Dette gir en reell reduksjon i inntektene våre på 8 mill kr. Kostnadsøkninger Når gjelder kostnadsøkninger, så er dette ressurser som må settes av til å omstrukturere virksomheten og for å ha evne til å ta i bruk nye metoder og teknikker. I tillegg får vi full effekt av vedlikeholdskostnadene på MR og CT som ble anskaffet i 2000 og som ikke hadde slike kostnader i 2001 og bare delvis kostnader i Opptrappingsplan psykiatri Deler av problemet ved Nordlandssykehuset er knyttet til at det i 2002 er satt i verk tiltak innenfor opptrappingsplanen for psykiatri tilsvarende 12,5 mill kr mens finansieringen fra Helse Nord for 2002 utgjør 4,8 mill kr. Det betyr at Nordlandssykehuset har iverksatt opptrapping innenfor psykiatri med 7,7 mill kr utover det finansieringen fra Helse Nord har gitt grunnlag for. De neste 7,7 mill kr til opptrapping psykiatri vil derfor bli foreslått disponert til finansiering av denne allerede igangsatte aktiviteten. Statsbudsjettet Av forslaget til statsbudsjett går det frem at opplegget i forhold til spesialisthelsetjenesten er stramt og at det vil stille krav til omstilling og effektivisering av driften i Helseforetakene. Det signaliseres også usikkerhet fra Regjeringen sin side med hensyn til på hvilket tidspunkt det kan oppnås balanse i driften. Dette må antas å være en av årsakene til at det er satt av 4,5 mrd. kr i driftskreditter. Signalet om at Regjeringen er inneforstått med at omstillingen vil ta tid, kombinert med at det stilles likviditet til disposisjon kan ikke tolkes på annen måte enn at kravet om omstilling og effektivisering er reelt. Regjeringen signaliserer også at den er inneforstått med at der er usikkerhet med hensyn lønnsoverheng fra 2002 til 2003, lønnsvekst i 2003 utover statsbudsjettets forutsetninger, pensjonspremier for 2002 og 2003 samt finanskostnadene til driftskredittene. Når det gjelder modellen for behandling av kapital og fastsetting av åpningsbalanse er dette ikke avklart. Det signaliseres at det vil bli laget eget opplegg for store prosjekter som ikke kan håndteres innenfor foretakenes ordinære rammer eller er hovedprosjekter i regionene som både ut fra omfang og helsefaglig betydning bør forelegges Stortinget. Det signaliseres videre at ikke alle store utbyggingsplaner vil kunne realiseres. 12

13 Strategi for tilpasning Som vist foran har Nordlandssykehuset et tilpasningsproblem på 140 mill kr. Forslaget til statsbudsjett gir ingen drahjelp til å løse dette problemet, verken tallmessig eller verbalt. I sitt budsjettrundskriv nr 3 legger Helse Nord opp til at hvert helseforetak for seg skal finne løsning på tilpasningsproblemene. Tilpasningsproblemet for Nordlandssykehuset er av et slik omfang at det ikke vil være mulig å løse dette uten betydelige strukturelle endringer og reduksjon i kapasitet, både internt i vårt foretak og mellom foretakene i Helse Nord. Med det volumet som tilpasningene vil måtte få, savner vi derfor et overordnet styringssignal og problematisering fra Helse Nord i forhold til hvilke prioriteringer som skal legges til grunn i tilpasningsarbeidet. Med størrelsen på tilpasningsproblemet som bakgrunn vil det ikke være en hensiktsmessig arbeidsmåte at hvert enkelt foretak for seg skal finne løsning på dette, dette spesielt av hensyn til det samlede tjenestetilbudet til befolkningen innenfor det området som Helse Nord har ansvaret for. Problemet er også av en slik størrelse at det ikke vil være praktisk mulig å løse dette med full effekt i Fra Helse Nord sin side er det signalisert at resultatmålet for 2003 vil bli justert. Dette betyr i praksis at det vil bli anledning til å drive/budsjettere med underskudd i I møte med Helse Nord har direktøren ved Nordlandssykehuset signalisert et underskudd på 90 mill kr som et stramt men realistisk justert resultatmål for Dette vil ikke kunne realiseres uten tilpasninger i tjenestetilbudet. I problembeskrivelsen er det ikke tatt høyde for finansieringskostnadene knyttet til å drive med underskudd i Det videre arbeidet med tilpasninger vil måtte ha bruttoproblemet på 140 mill kr som hovedmål og 50 mill kr som delmål for Det vil selvsagt være fordelaktig å utvikle tiltak som overoppfyller målet for Tiltak for å løse problemet kan deles inn i ulike kategorier: Tiltak uten konsekvens for tjenestetilbudet o Økt inntekt på uendret klinisk kapasitet o Opprettholdt inntekt på redusert klinisk kapasitet o Reduksjon i ledig kapasitet og kvalitet i støttefunksjoner o Økt inntekt hvor vi står fritt til å fastsette pris o Samarbeid med andre helseforetak om vaktordninger mv. Endret arbeidsdeling mellom helseforetak o Laboratorietjenesten o Rehabilitering o Habilitering o Psykiatri o Spesialfunksjoner Reduksjon i tilbud Tiltak uten konsekvens for tjenestetilbudet Det er igangsatt arbeid med utvikling av en rekke tiltak for å redusere kostnadene i støtteapparatet. Dette gjelder bl.a. felles teknisk vakt i Bodø, felles sentralbord, omlegging av interntransport, 13

14 rengjøring av senger på sengepostene, nedlegging av intensivavdelingen i Lofoten som egen enhet samt endring av barnehagetilbudet med hensyn til kostnader og inntekt. Det er videre igangsatt og vil også i 2003 pågå investeringer i ny infrastruktur innenfor billedbehandling og journalhåndtering. Disse investeringene skal ha reduserte driftskostnader og økte inntekter som konsekvens. Det vil derfor bli etablert eget prosjekt for å utvikle ny modell for en mer kostnadseffektiv kontortjeneste. Som konsekvens av at kapasiteten i støtteapparatet må reduseres vil alle vakanser bli vurdert kritisk. Innenfor den somatiske delen av virksomheten finansieres betydelige deler av tilbudet gjennom betaling for utført arbeid. Dette gjør det lite lønnsomt å legge ned tilbud. Samtidig gir dette muligheter til å redusere problemet gjennom enten å øke inntektene og derved tilbudet til pasientene på endret kapasitet eller ved å opprettholde tilbudet på redusert kapasitet. Merkostnadene ved pasienthotellet vil delvis bli løst gjennom økt aktivitet. I forslaget til statsbudsjett er det lagt til grunn at kvaliteten på kodingen skal gi økte inntekter. Enhetsprisene er derfor redusert. Det vil bli etablert en egen enhet i økonomiavdelingen, på etablert kapasitet, som skal ha fokus på optimalisering av inntektene gjennom bedre kvalitet på kodingen. Inkludert vakanser innenfor psykiatrien med 4 mill kr og kompensasjon for økt premie til KLP, antas at tiltak uten konsekvens for tjenestetilbudet å kunne utgjøre 40 mill kr. Endret arbeidsdeling mellom helseforetak Helseregionen er langt på vei selvforsynt med de fleste laboratorietjenestene, og tjenestene holder en god faglig standard. Utredninger viser imidlertid at det ikke alltid har vært helhetlige og gode driftsøkonomiske løsninger som har vært lagt til grunn ved etablering av dagens laboratoriestruktur. Ved den nye organiseringen i statlige helseforetak antas en del av tidligere interessekonflikter å være redusert. Det potensialet for kostnadsreduksjoner som er avdekket gjennom tidligere utredninger bør derfor klargjøres for realisering. Dette må skje i regi av Helse Nord. Ved Nordlandssykehuset er det etablert flere ulike team og støttefunksjoner med både lokalt og fylkesdekkende ansvar. En del av teamene jobber utadrettet mot primærkommunene. Habiliteringsteamet for voksne over 18 år med medfødt eller tidlig ervervet funksjonshemming er ett av disse. Med bakgrunn i den statlige overtakelsen er det behov for en gjennomgang av innhold, ansvar, organisering og kapasitet i disse teamene. Ved Nordlandssykehuset er det etablert en egen avdeling for Fysikalsk og Medisinsk Rehabilitering (FMR). Avdelingen drives med 4 senger i tillegg til poliklinikk og dagbehandling. Det drives også rehabilitering i Lofoten. Tilsvarende tjeneste drives også i andre foretak. Det bør vurderes i hvilken grad dette er tilbud som kan organisering på annen måte, gjennom samarbeid mellom helseforetakene. Det har de siste årene vært bygget opp en desentralisert kapasitet i Distrikts Psykiatriske Sentra (DPS). En del av de pasienter som i dag gis tilbud ved Nordlandssykehuset kunne alternativt vært behandlet ved DPS. Gjennom organiseringen i helseforetak er helseforetakene gitt ansvar for dette tilbudet innenfor sine geografiske områder. Størstedelen av endringene som berører arbeidsdelingen mellom helseforetakene vil måtte realiseres i samarbeid med Helse Nord. 14

15 Reduksjon i tilbud Psykiatrien har ikke på samme måte som somatisk virksomhet muligheter til å skaffe finansiering gjennom økt aktivitet. Nødvendige tilpasninger for denne tjenesten vil derfor i stor grad måtte få betydning for kapasiteten og tjenestetilbudet. Antall sengeplasser innenfor psykiatrien er blant det laveste i landet og reduksjon i tilbud vil kunne føre til at pasientene søkes ut, gitt at der eksisterer kapasitet andre steder i landet. Helse Nords styre har tidligere vedtatt at akutt kirurgisk beredskap og organiseringen av fødselsomsorgen i landsdelen skal gjennomgås i løpet av første halvdel av Første del av arbeidet skal være ferdig til Konklusjonen til styret for Helse Nord vil kunne få konsekvenser for tjenestetilbudet ved Nordlandssykehuset. Oppsummering/konklusjon Nordlandssykehuset har et brutto tilpasningsproblem på 140 mill kr hvorav om lag 40 mill kr vil løses gjennom kompensasjon fra Helse Nord samt tiltak som ikke har konsekvenser for tjenestetilbudet. Løsning av resterende 100 mill kr vil måtte få betydning for kapasitet og struktur på tilbudet i Nordlandssykehuset og mellom helseforetakene i Helse Nord. Driften for 2003 vil derfor gi et betydelig underskudd. Innstilling til vedtak : På dette grunnlag inviteres styret til å fatte følgende vedtak 1. Styret konstaterer at Nordlandssykehuset har et brutto tilpasningsproblem på 140 mill kr, som gjennom kompensasjon for økt premie til pensjonsforsikringen og tiltak som ikke har konsekvenser for tilbudet til pasientene, reduseres til 100 mill kr. Resterende problem på 100 mill kr må løses gjennom endring i oppgavefordeling mellom helseforetakene i Helse Nord og reduksjon i tilbud. Det legges til grunn at Helse Nord må angi prioriteringer for hvordan slik tilpasning skal skje. 2. I arbeidet med løsning av resterende tilpasningsproblem på 100 mill kr legges til grunn at det etableres kontakt med øvrige helseforetak gjennom Helse Nord for å redusere de samlede kostnadene knyttet til laboratoriedrift, støttefunksjoner, rehabilitering og psykiatri. 3. Utredningsarbeid for å klargjøre mulige kapasitetsreduksjoner igangsettes etter nærmere styringssignal fra Helse Nord. 4. Ved tildeling av midler til opptrappingsplan psykiatri disponeres de neste 7,7 mill kr til finansiering av allerede etablerte tilbud. Endret innstilling : Nordlandssykehuset HF har et brutto tilpasningsproblem på 140 mill kr i 2003 som styret vil løse slik : millioner kroner løses gjennom tiltak som ikke har konsekvenser for tilbudet for pasientene og ved kompensasjon for økt premie til pensjonsforsikring millioner løses gjennom endringer i aktivitetstilbudet innen foretaket og /eller mellom foretakene i Helse Nord. Det forutsettes framlagt besparelsesforslag til neste styremøte som har et økonomiske omfang av denne størrelsesorden. 3. De resterende 90 millioner må løses i 2004 i nært samarbeid med Helse Nord og etter en kritisk gjennomgang, av Nordlandssykehusets drift, organisering, og tilbud av 15

16 spesialisthelsetjenester. Dette arbeidet må starte seinest 1.juli 2003 med sikte på å integreres i budsjettarbeidet for Ved tildeling av midler til opptrappingsplan psykiatri disponeres de neste 7,7 mill kr til finansiering av allerede etablerte tilbud. Vedtak : Endret innstilling vedtatt 16

17 Styresaknr 61/02 REF.: 2002/ Orienteringssaker Saksbehandler : Eivind Solheim Dokumenter i saken : Saksbehandlers kommentar : Det vises til presentasjon vedr. strategiarbeidet i Nordlandssykehuset og til direktørens gjennomgang av Styringsdokument 2002 Helse NSS HF - Sammendrag av mål, krav og anbefalinger fra Helse Nord. Innstilling til vedtak: Styret tar sakene til orientering Vedtak : Styret tar sakene til etterretning, og Ingeborg Overvoll er styrets representant i det videre strategiarbeidet 17

18 Eventuelt: - Møte med Lofoten regionråd Styret møtte følgende representanter : Leder av Regionrådet, Ordfører i Vågan kommune - Hugo Bjørnstad Ordfører i Vestvågøy kommune - Guri Ingebrigtsen Ordfører i Flakstad kommune- Erling Sandnes Sekretariatsleder Geir Selnes Lofoten regionråd ser et godt helsetilbud som et vesentlig bidrag til å opprettholde bosettingen. De stiller seg positiv til samarbeid med sykehuset innen ulike punkter, og ønsker et gjensidig infoarbeid. Men rådet er bekymret for sykehusets fremtid gitt de økonomiske rammer Nordlandssykehuset er stilt overfor. Bjørn Kjensli, styreleder Ing-Lill Pavall Lars Vorland Morten Bain Ingeborg Overvoll Jørgen Hansen Rune Holm Magne Johansen Tarald Sivertsen Eivind Solheim 18