Skjema for innsamling av informasjon til oversiktsdokument:

Transkript

1 Dokumenteier: Svelvik kommune Lagre dokumentet som: Temaområde_Undertema_xx (Bruk samme navn som i arbeidstabeller. Inkluder kun navn på temaområde dersom skjemaet inkluderer en introduksjon av dette. xx=versjon, tell opp fra 01, 02, 03 o.s.v. Hvis det er flere som redigerer/kommenterer samtidig så legg eventuelt også på _INITIALER). Eksempel: Tannhelse_Karies5åringer_01_ME Skjema for innsamling av informasjon til oversiktsdokument: Henvisning til arbeidstabell: Tabellnummer/hovedtema: Temaområde: Indikatornavn/undertema: Tabell 3/ Skader og ulykker Kriminalitet Vold i nære relasjoner Introduksjon av temaområde (1): (Henvis eventuelt til annet relatert skjema hvor dette er fylt inn) Omfang av kriminalitet i et område har betydning for befolkningens følelse av trygghet. Lite kriminalitet bidrar dermed til økt trivsel for innbyggerne. Det er i de mest folkerike kommunene og de største tettstedene at flest vinningslovbrudd begås, befolkningen her er mest utsatt [1]. Vinningskriminalitet kan således forventes å være et mindre problem i Svelvik, selv om dette allikevel er kategorien som vanligvis dominerer når det gjelder antall anmeldte saker. Svelvik lensmannsdistrikt fikk høsten 2014 utarbeidet en strategisk analyse av kriminalitetsbildet i distriktet [2]. Her ble det konkludert at Svelvik lensmannsdistrikt har et nokså stabilt kriminalitetsbilde over tid, men at det har vært en økning innen vold- og narkotikalovbrudd, samt vinningskriminalitet i perioden 1. januar 2013 til 1. november Det ble fremhevet at denne økningen ikke nødvendigvis er en tendens som vil fortsette fremover. For Svelvik var det per 1. november 2014 anmeldt 72 vinningssaker inneværende år [2]. Det finnes ikke egne tall for narkotikaforbruket blant Svelviks innbyggere, men i 2014 ble det anmeldt 41 narkotikasaker (inkludert doping preparater), som er en kombinasjon av bruker - og besittelsessaker. Av stoffer er det cannabis og hasj som er involvert i et flertall av sakene [2]. Den første rekrutteringen til rusmiljøer starter gjerne i ungdomstiden. Ungdataundersøkelsen i Svelvik 2013 viste at 13 % av ungdomsskoleelevene var blitt tilbudt hasj eller marihuana en eller flere ganger i løpet av det siste året og at 3-4 % har brukt disse narkotiske stoffene minst en gang i løpet av de siste 12 mnd. I et møte mellom Svelviks folkehelsekoordinator og lensmann 20. mars 2015 ble det diskutert litt rundt ungdomsmiljøet og utprøvende adferd i forhold til f.eks. hasjrøyking. Det har tidligere vært forholdsvis rolig i ungdomsmiljøet i Svelvik, men lensmannskontoret har registrert noe mere uro det siste året. Det er dermed tatt initiativ til å arbeide mere direkte med ungdomsskolen og øke politiets nærvær blant ungdommene. Av kriminalitetskategorier er det for Svelvik valgt å se nærmere på vold i nære relasjoner (familievoldssaker). På landsbasis har dette fått mye oppmerksomhet de siste årene og det antas store mørketall. Svelvik lensmannsdistrikt har vold i nære relasjoner som et satsingsområde. Det er også for Svelvik mistanke om mørketall, kommunen har ligget under

2 landsgjennomsnittet i andelen saker i denne kategorien. Introduksjon undertema (2): Vold i nære relasjoner, eller mishandling i familieforhold, fysisk og psykisk, inkluderer både overgrep og vold mot barn, partnervold og andre i den nære familie eller omgangskrets. Vold i nære relasjoner påvirker barns oppvekstmiljø og er en viktig påvirkningsfaktor som kan føre til sosial ulikhet i helse. Voksne som selv har vært utsatt for overgrep og vold utøver oftere vold mot egne barn og partner [3]. Tradisjonelt har det vært en større tendens til at saker hvor barn er offeret blir henlagt på grunn av barnas uklare vitneutsagn og dermed svake bevis. Det er gjort endringer for å rette opp i denne svakheten, blant annet ved bruk av Statens Barnehus hvor spesialister avhører aktuelle barn. Av vold i nære relasjoner så består majoriteten av mishandling med legemskrenkelse, men til sammen er tre hovedindikatorer med på å si noe om vold i nære relasjoner: 1) Brudd på straffeloven 219 (vold i familieforhold) 2) Antall aktive voldsalarmer 3) Antall brudd på besøksforbud For voldskriminalitet er det lite tilgjengelig tall for Svelvik i sentral statistikk. Det finnes noe mere for hele politidistriktet i STRASAK rapport for Søndre Buskerud politidistrikt [4]. Den strategiske analysen bestilt av Svelvik lensmannskontor høsten 2014 gir mere innsikt [2]. Presentasjon av indikator (3): Figur 1: Antall voldslovbrudd og ulike kategorier i Svelvik for 2013 og for 2014 frem til 1. november [2].

3 Verbal beskrivelse av statistikk (4): Tallene i figur 1 er små og det er vanskelig å si noe om trender. Derimot, for Søndre Buskerud politidistrikt ble det registrert 950 anmeldte voldsforbrytelser i 2014 (inkludert kategoriene: liv, legeme og helbred/ mishandling i familieforhold/forbrytelse mot den personlige frihet/utført mot off. myndighet). Dette er en nedgang på 1,5 % fra 2013 for distriktet, men representerer en total økning for perioden 2009 til 2014 på 1,7 %. Det har imidlertid vært en kraftig økning i kategorien vold i nære relasjoner (mishandling i familieforhold) for Søndre Buskerud de siste årene. Det var 129 registrerte tilfeller i 2014, og en økning på 27,7 % observeres i perioden Mye av økningen antas å være relatert til endrede registreringsrutiner [4]. I Svelvik er det et relativt lavt antall saker med vold i nære relasjoner, og i analyse gjort høsten 2014 blir det kommentert at det er gode grunner til å anta at det er et visst mørketall på området [2]. Det er imidlertid registrert 5 familievoldssaker i første kvartal av 2015 [5], en økning fra tidligere år. Sammenlikning/måltall (5): Diskusjon (7): (Henvis eventuelt til annet skjema hvis diskusjonen er felles for et temaområde/flere undertema) Økningen i antall anmeldte familievoldssaker som har skjedd i første kvartal av 2015 ser lensmannen i Svelvik på som et direkte resultat av foredrag og informasjonsarbeid i barnehager, på barneskoler og på ungdomsskolen i kommunen [5]. Lensmannen har også et samarbeid med kommuneoverlegen og det har vært rettet oppmerksomhet mot fastlegers meldeplikt ved mistanke, og at dette også gjelder når barn kun er vitne til vold. Lensmannen i Svelvik fremhever at informasjonsarbeid ut mot barnehager er spesielt viktig, og at dette må gjentas med jevne mellomrom. Det sosiale nettverket i Svelvik er for mange sterkt. Det er en liten kommune hvor «alle kjenner alle». Lensmannen i Svelvik fremhever at når det gjelder anmeldelse av mistanke om vold i nære relasjoner så er ikke dette alltid så enkelt og nettverket kan ses på som et hinder. Tilbakemeldinger fra barnehageansatte til lensmannen er ofte at «det er vanskelig for vi møter dem på butikken», og det er vanskelig å anmelde «min nabo». I tillegg til samarbeid med kommuneoverlegen har lensmannen i Svelvik et godt samarbeid med barnevernstjenesten, og kommunen har et eget politiråd. En positiv avgjørelse her har vært å søke om en 50 % stilling for en SLT koordinator (Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet). Avdekking av partnervold har også fått en økt oppmerksomhet. Fra 1. januar 2015 tok Søndre Buskerud politidistrikt i bruk et risikovurderingsverktøy, SARA:SV (Spousal assault risk assessment guide), hvor et eget skjema blir brukt i et standardisert samtaleopplegg. Målet er å forebygge partnervold og identifisere de alvorligste voldssakene, samtidig som det kan skje en bevisstgjøring for både gjerningsperson og fornærmede [2]. Supplerende kvalitativ utdyping (7):

4 Kort konklusjon (8): (Henvis eventuelt til annet skjema hvis konklusjonen er felles for et temaområde/flere undertema) For Svelvik kommune blir tallene små, men allikevel kan det være nyttig å følge med på utviklingen fremover. På grunn av politiets økte innsats for å avdekke vold i nære relasjoner kan antallet ventes å øke noe i årene fremover dersom innsatsen opprettholdes. I en første omgang, vil enn slik økning i antall saker kunne ses på som positivt dersom involverte ofre og gjerningspersoner får god oppfølging. Kilder: [1] [2] Kriminalitetsbilde for Svelvik lensmannskontor Søndre Buskerud politidistrikt 2015 [3] Karin Killen, 1991 (4. utg. 1. opplag 2009), Kommuneforlaget: "Sveket I. Barn i risiko- og omsorgssituasjoner" [4] ll/ [5] Møte mellom folkehelsekoordinator og lensmann mars HVORDAN SKAL ET SKJEMA FYLLES UT? Nedenfor følger noen forslag til hvordan boksene kan fylles inn. Tanken er at det skal være fleksibilitet i hvordan punktene brukes, vektlegges og hvor mye tekst som legges inn. Samtidig fungerer punktene som tips og sjekkliste. Målet er en grundig refleksjon, gjerne i samarbeid/gruppe, og at det ikke kun blir oppramsing av statistikk. Etter hvert som oversiktsdokumentet får innhold vil det bli enklere å vurdere hvilke elementer som skal med hvor, og hva som kan kombineres fra ulike undertema. Punkt 3. og 4. står alene, men alle de andre punktene kan også høre til en gruppe med undertema/indikatorer som utfyller hverandre. Punktnummer tilsvarer nummer i parentes over hver tekstboks. 1) Beskrivelse og introduksjon av temaområde: a) Hvorfor er dette temaområde viktig i et folkehelseperspektiv? b) Forsøk å skape nærhet til kommunen, få frem den lokale konteksten. c) Hva er kommunens rolle og muligheter for påvirkning innenfor dette temaområde når det gjelder helsefremming og forebygging (generelt)? d) Er det noe ved kommunene, tidligere oversiktsarbeid, nasjonale føringer e.l. som påvirker prioritering av dette temaområde? e) Hvor sentralt er temaområde i forhold til problematikk rundt sosial ulikhet i helse? f) Finnes det et bilde, figur eller modell til å illustrere dette temaområde? 2) Beskrivelse og introduksjon av undertema: a) Hvorfor er dette undertema valgt for å representere hovedtema, på hvilken måte er det viktig? b) Hva er den lokale konteksten? c) Hva er kommunens rolle og muligheter til å påvirke forebygging og helsefremming?

5 d) Gi en definisjon av indikator (kvantitativ) og forklar litt om datakilden. Gi argumenter for valg av periode for en tidsserie eller andre valg i fremstillingen. 3) Presentasjon av indikator i kart, tabell, kurve, diagram etc. 4) Verbal beskrivelse av data presentert, hovedfunn, hovedtrekk, hvilket mønster. 5) Sammenlikning (noen alternativer): a) Finnes det måltall? Er det bedre fremfor sammenlikning med «naboen»? Fokus på hva det er mulig å oppnå? b) Sammenlikning med f.eks. gjennomsnitt av topp 5 kommuner i landet median landet og gj.snitt av bunn 5 kommunene. Kan slås sammen med punkt 2 eller 3 hvor dette gir den beste forståelsen. c) Har Folkehelseinstituttet i Folkehelseprofilene gjort en statistisk sammenlikning for indikatoren? d) Hvordan ser det ut for landet, fylket og kommuner i samme KOSTRA gruppe? 6) Diskusjon (for et undertema eller felles for et temaområde): a) Hva sier tallene oss, hvordan forstår vi dem? Er det noe som bør fremheves, positivt eller negativt? b) Finnes det mye usikkerhet i tallene? c) Hva er den lokale konteksten som kan ha påvirket det vi ser? d) Lokale tanker om det som blir gjort eller kan gjøres i forhold til helsefremming/forebygging i forbindelse med undertema/temaområde. 7) Supplerende kvalitativ utdyping: a) Resultater fra involvering og medvirkningsprosesser, f.eks. fra, diskusjonsgrupper, fokusgrupper, intervjuer eller diskusjon med personer tett på fagfeltet, gjestebud. Dette er et potensielt arbeidskrevende punkt. Gjennomføring av gruppeintervju vil kreve forberedelse i forkant og analysearbeid i etterkant. Dette punktet kan også brukes som en del av løpende oversikts- og folkehelsearbeid. (Se også idehefte for oversiktsarbeid og sosial ulikhet i helse Unni Aadne). 8) Kort konklusjon/oppsummering: a) Kun for et undertema, eller b) Felles for et temaområde eller flere undertema. Format ønsker fra redaktør: Ønsker for tekst: Skrifttype: Times New Roman, strs. 12 Linjeavstand: 1 Ingen mellomrom før eller etter avsnitt Marker tekst som er uferdig, som trenger innspill på eller en diskusjon rundt, tekst som er påminnelse om noe som skal undersøkes etc. tydelig ved f.eks. bruk av kusiv, utheving og/eller ved å sette inn en merknad. Noen ønsker for figurer (diagrammer, grafer):

6 Det enkle er ofte det beste! Kun todimensjonalt Forsøk å unngå stablet stolpediagram og kakediagrammer (blir ofte utydelig) Husk tittel/forklaring både på x- og y-akse Start y-akse på null Tilstreb et kvadratisk format Referanser/Kildehenvisning: Tekst: I endelig dokument vil i teksten få nummer i klammer slik: [1], og det vil være en fortløpende nummerering gjennom hele dokumentet for referanser (ikke nytt for hvert kapittel). På slutten av dokumentet er det en felles referanseliste. Når et skjema blir fylt anbefales et av to alternativer for å gjøre det litt enklere for redaktør å holde orden på referanser til endelig oversiktsdokument: 1. Lag en nummerert referanseliste i «kilder»boksen og i teksten bruk nummerering i klammer slik som beskrevet over. 2. Bruk fotnote funksjonen i Word. Pass på å få med tilstrekkelig informasjon så det er mulig å søke opp kilden og legg inn link til aktuell nettside. Tabeller og figurer: Tabeller og figurer vil få egne kildehenvisningslister. Når de settes inn i et skjema er det greit å begynne på «Tabell 1» / «Figur 1» og telle seg oppover, inkluder gjerne XX eller liknende meningsløse tegn som tiltrekker oppmerksomhet i en redigerings-/ korrekturlesingsfase. Ved siden av en tabell står det da f.eks. «Tabell 1XX: Befolkningsframskriving for NN kommune frem til 2040». Lag referanselister i «kilder»boksen, en for figurer som viser hvor data til figuren eller selve figuren er hentet fra, og en for tabeller og informasjonen i disse.