d mag ÉN PASIENT ÉN JOURNAL Med blikk for horisonter SIDE Full kontroll på medisinen SIDE DIPS Arena start på UNN

Transkript

1 d mag Et magasin fra DIPS ASA Med blikk for horisonter SIDE ÉN PASIENT ÉN JOURNAL Hovedtrekkene i «Én innbygger én journal» kan være realisert mindre enn fem år fra nå, mener stortingsmeldingens saksordfører i Stortinget, Tove Karoline Knutsen (Ap). SIDE 4-9 Full kontroll på medisinen SIDE DIPS Arena start på UNN SIDE 18-23

2 LEDER Kjære leser! Det er med stor glede jeg ønsker deg velkommen til en nyutgave av kundemagasinet d:mag. Magasinet presenterer et bredt utvalg av nyheter og artikler knyttet til IKT og Helse, og bør være av interesse for alle som følger med på området. Det er inspirerende å lede et selskap som utvikler programvare for et så viktig område som helsevesenet, og både jeg og mine ansatte møter ansatte fra sykehus og helseforetak over store deler av landet. Det skjer svært mye både hos oss og hos våre kunder knyttet til små og store initiativ på området. Noe av dette inntrykket vil du se presentert i dagens utgave. En av artiklene i bladet forteller om DIPS-prosjektet ved Sykehuset Telemark og Betanien Hospital i Skien. Når dette skrives har sykehusene nettopp gått i produksjon med DIPS etter en rekordrask og meget intens innføringsperiode. Så langt vi kjenner til har oppstarten gått helt etter planen og meget bra. Det er alltid krevende å bytte EPJ/ PAS-system, og det vil nok ta mange måneder før rutiner og hurtigtaster sitter like godt som det gamle systemet. Men det er en viktig milepæl både for oss som selskap og regionen som støtter dette, og jeg ønsker sykehusene og alle ansatte hjertelig velkommen til DIPS! Samtidig pågår innføringsprosjektet for fullt ved Oslo Universitetssykehus. Dette blir vårt største prosjekt noen sinne, med over ansatte som skal gjennom forberedelser og opplæring og med enorme mengder informasjon som skal konverteres. Vi har lenge vært spent på hvordan foretaket vurderer oss som leverandør og våre løsninger. Inntrykket mitt så langt er meget positivt, det er en konstruktiv og god dialog i prosjektet, og så vidt vi kan vurdere dette ligger forholdene til rette for at vi skal klare å gjennomføre dette til avtalt tid, dvs. oppstart på høsten Stortingsmelding nr 9 om «én innbygger én journal» kom før jul og varsler en ny retning for hvordan journalsystemene skal tilby informasjon til brukere. Vi ser fram til noen spennende år hvor regionene samler sine systemer i felles databaser, og hvor det utvikles gode løsninger for å dele informasjon på tvers av regioner og med pasienten. Samtidig er det spennende å se hvordan organiseringen av helsevesenet blir i årene fremover, hvis det blir en ny regjering kan vi forvente at dagens helseregioner erstattes av en nasjonal sykehuseier. Som dere ser ut fra artikkelen om rekruttering er vi nå inne i en kraftig vekstfase. En ny rekrutteringskampanje med utstrakt bruk av sosiale media og rekrutteringsvideoer har gitt god effekt. Vi nærmer oss 200 ansatte, og tar også i bruk utviklingskapasitet i andre land for å realisere målene våre. Det er spennende og viktige år vi har foran oss! Det er særdeles kjekt å se at neste generasjon DIPS, det vi kaller DIPS Arena, begynner å ta form og blir pilottestet. Her i magasinet presenterer vi de første inntrykkene fra klinikerne, og det er godt å høre at vi er på rett vei. Vi er ikke verdens største EPJ-leverandør, men vi har noen fortrinn som likevel gjør oss konkurransedyktige. Vi har et av verdens mest moderne helsevesen som kunder, og vi har innovative og dyktige kunder og ansatte som kan se nye muligheter og skape innovativ løsninger for framtiden. Vi har flere sentrale forskningsmiljø rundt i landet med spisskompetanse i verdensklasse. Sammen investerer vi nå enorme mengder med tid og hjernekraft for å realisere det som skal bli verdens beste og mest moderne EPJ-system. d mag Utgiver DIPS ASA Ansvarlig redaktør Karl Arne Jespersen Redaksjon/produksjon Krysspress Oddny J. Johnsen Foto Rune Stoltz Bertiussen DIPS ASA Trykk Skipnes kommunikasjon Opplag: Kontakt oss Tlf: Mail: post@dips.no Ta gjerne kontakt med oss dersom du har innspill til magasinet. Tor Arne Viksjø, administrerende direktør

3 INNHOLD 4-9: «ÉN INNBYGGER ÉN JOURNAL» Teknisk sett kan visjonene i stortingsmeldingen «Én innbygger én journal» nås raskt, ikke minst på Vestlandet. God dialog og sikre, men målrettede steg er veien videre : PÅ LUFTA I TELEMARK Sykehuset Telemark HF og Betanien Hospital har innført DIPS på bare 260 dager! 12-13: UTVIKLER AKTIV Et forskningsprosjekt til 30 millioner kroner skal gi et helhetlig planleggingssystem for sykehus : BEDRE KONTROLL Integrasjonen som DIPS ASA utvikler sammen med Oslo Universitetssykehus skal gjøre det enklere å opprette og slette brukere av DIPS som bytter jobb : TRYGGERE MEDISINERING Ved Vestre Viken HF er tryggheten større etter innføringen av DIPS Medikasjon : VELKOMMEN TIL ARENA Nå presenteres den aller første versjonen av DIPS Arena. Leger som har vært med å teste den nye generasjonen pasientjournal, liker det de ser så langt : HARMONISERER I HELSE NORD Prosjektet Harmonisering, Optimalisering og Standardisering (HOS) bereder grunnen for at databasene til foretakene i Helse Nord RHF kan slås sammen : PROFILEN Direktør Erik M. Hansen i Helse Vest IKT er både utålmodig og utholdende. Slik har han ført Helse Vest helt i Norgestoppen når det gjelder IKT i helseforetakene : ATTRAKTIV ARBEIDSPLASS DIPS ASA har lykkes med rekrutteringskampanjen for å skaffe bedriften til sammen 50 nye ansatte. Mange av de nyansatte er allerede i full jobb

4 E-HELSEMELDING Lovverket stjeler legens tid Fortsatt må sykehusleger etterforske seg fram til livsviktig informasjon fra journalen vår via telefaks og telefon. Overlege Eivind Solheim ved Haukeland Universitetssjukehus rister frustrert på hodet. Hadde det enda vært en form for logikk i tilgangen vi får, men den er fullstendig fraværende. Det juridiske regelverket slik det er nå, demonstrerer bare hvor lite de som har bestemt reglene kjenner den praktiske hverdagen ute i sykehusene, mener konstituert overlege Eivind Solheim ved Haukeland Universitetssjukehus. Får ikke jobbe effektivt Haukeland Universitetssjukehus og legene der tar imot pasienter fra hele Helse Vest RHF, og også fra andre steder i landet. Men det er bare sykehuset i Voss som gir dem elektronisk tilgang til pasientjournalen. Innbyggerne i Kvam, Granvin, Ulvik, Voss og Vaksdal kan føle seg trygge på at overlegen får tilgang til all nødvendig informasjon hvis de planlagt eller øyeblikkelig skulle trenge helsehjelp ved Haukeland. Dette er fordi lokalsykehuset på Voss og Haukeland Universitetssjukehus begge er en del av Helse Bergen HF. Solheim kan lese det han trenger i journalen, og etterpå oppdatere den med pasientforløpet på Haukeland slik at behandlende lege i Voss kan følge opp. Bor vedkommende pasient derimot i Bergen, og tilfeldigvis kommer oversendt fra lokalsykehuset 500 meter unna, Haraldsplass Diakonale Sykehus, får Solheim kun tildelt lesetilgang i journalen. Han må inn i Haukelands egen journal på samme pasient for å skrive, og denne informasjonen kan selvsagt ikke deles med Haraldsplass uten videre. Vanligst er det at Solheim må stille helt blank når gjestepasienten kommer inn, og være prisgitt hjelpen han får fra lokalsykehuset. Stord er et sykehus som ligger i samme avstand som Voss, men her må jeg enten få de til å fakse over relevante deler av journalen, eller få en lege ved sykehuset der til å lese den opp for meg. Rett som det er må jeg få vakthavende ved det aktuelle sykehuset til å tyde EKG en de har der via telefon, forklarer Solheim. I akuttmottaket skjer slik informasjonsutveksling daglig. Solheims store frustrasjon er ressursbruken. Han skulle gjerne sett at han og kollegaen i andre enden av telefonlinjen hadde brukt sin tid på å behandle pasienter, og ikke på å stå i telefonen. Frustrerende regler Solheim jobber som hjertelege. Tid er mangelvare når pasienten er på vei inn til Haukeland med helikopter. All tilgjengelig informasjon får du neppe noen gang, du må ta en beslutning ut fra det du vet der og da. Men det er så frustrerende at det er jussen som skal hindre oss i å gjøre en bedre jobb. Selvsagt skal du ikke få lese en pasientjournal med mindre du er behandler, og det er helt riktig at kontrollen over hvem som kan lese hva skal være streng. Men pasientene tar det som en selvfølge at vi har fått samme informasjon som det legene på lokalsykehuset har. De forstår ikke hvorfor ikke vi får oppdatere oss i den elektroniske journalen før vi skal behandle dem. I operasjonssalen styrer Solheim avanserte dataprogram som projiserer pasientens hjerte i 3D for kirurgen. Ved hjelp av avansert teknologi stimuleres pasientens hjerte tilbake i en normal rytme igjen. Inne på det vesle kontoret som Solheim deler med tre andre leger, har datahverdagen fortsatt et godt stykke å gå. Ikke minst fører økende krav til rapportering og dokumentasjon til mer tidsbruk foran skjermen. Hvert enkelt spørsmål eller hvert enkelt skjema vi skal gjennom tar kanskje ikke så fryktelig lang tid å svare på, men hvis du må gjennom mange skjema gjennom hele dagen oppleves det som unødvendig tidsheft. Bare for å åpne en journal må jeg klikke meg gjennom en mengde med spørsmål. Selv om jeg er bedt om å gå inn for å signere noe, får jeg den samme tiraden som må krysses av hver gang. Dette må bli enklere, konkluderer overlegen. n Konstituert overlege, Eivind Solheim, ved Haukeland Universitetssjukehus er frustrert over hvor mye tid til pasientbehandling han mister på grunn av et utdatert lovverk

5

6 E-HELSEMELDING «Én vestlending én sykehusjournal» i 2014 I løpet av første halvdel av neste år kan vi slå sammen hele Helse Vest RHF i en felles database, lover direktør i Helse Vest IKT, Erik M. Hansen. I praksis har vi alle dataene samlet, men nå i flere databaser. Hvis politikerne holder ord og reviderer lovverket, vil vi rigge oss slik at det kun gjenstår å justere tilgangen til de ulike brukerne før vi kan dele pasientjournaler, sier Hansen. Direktøren i Helse Vest IKT skjønner så altfor godt legens frustrasjon over å bruke så mye tid på å få tilgang til nok informasjon om pasienten. Tilgangsstyringen er så detaljert at du uansett hvor mange journaler som finnes i databasen, kun får tilgang til det du har legitim grunn til å lese. At «alle får tilgang alt» er en av mytene som ikke stemmer, sier Erik M. Hansen. Pasienten må bestemme IKT-direktøren er svært begeistret for innholdet i «Én innbygger én journal». I mitt hode handler dette om å korrigere rammebetingelsene slik at visjonen som jeg tror alle har vært enige om i de siste 20 årene blir realisert: «Rett informasjon tilgjengelig for rett helsearbeider på rett sted og til rett tid.» Gudmund Hernes sa dette i Veldig mange pasienter tror at det er slik allerede, forklarer Hansen. At det kun er lov å sende informasjon, men ikke dele, skaper veldig vanskelige rammevilkår for fornuftig samhandling. Vi har over helseinstitusjoner i Norge. Hver og en har ansvar for sitt journalsystem, og alle må sende til n Erik M. Hansen hverandre. IKT-direktøren vil sette pasienten i sentrum for informasjonen om egen helse. Selvsagt må institusjonens ansvar for å dokumentere det den har gjort, videreføres. Men pasienten bør selv kunne bestemme hvem som ser hva, mener Hansen. Enklest ser han for seg at dette skjer gjennom at pasienten sperrer tilgang til dokumenter i journalen, som ikke andre trenger å se. Uansett er den beste preventive ordningen for å unngå snoking i journaler at pasienten selv får tilgang til en logg over hvilken helsearbeider som har åpnet journalen, mener Hansen. For komme ned til visjonen om en eneste journal, må også primærhelsetjenesten inn. Kan Helse Vest IKT drifte helserelatert IKT også for kommunene i sin region? Jeg oppfatter det som en relevant problemstilling, med det er behov for en bred dialog om hvordan dette kan løses. Det minst smarte vi gjør er å først tenke oss fram til en løsning, før vi har snakket med noen. Gjennom en god og bred dialog med alle aktører, bør vi finne kloke alternativ til hvordan vi kan løse denne utfordringen for den er til stede, understreker Hansen. Endrer risiko Hvilken risiko har sammenslåingen av hele Helse Vest? Vi endrer risiko når løsningen er oppe fordi mengden data og antallet brukere vokser, samtidig som vi øker redundans og fokus på sikkerhet. Vi vil gå på lufta med 2 millioner journaler og 50 millioner journaldokument samlet er denne datamengden like stor som det Oslo Universitetssykehus vil gå opp med i DIPS neste høst. Med hele Helse Vest oppe samlet, kan en feil på en liten del av løsningen få store konsekvenser. Derfor jobber Helse Vest IKT nå med å lage systemer som skal hindre slike scenario. Arbeidet med å vaske alle data og få alle arbeidsprosesser til å virke samlet, startet 1. januar i år. Skandalen i Storbritannia Etter å ha brukt minst 12,7 milliarder britiske pund, altså 127 milliarder norske kroner, på et stort nasjonalt IT-prosjekt som blant annet skulle gi alle innbyggerne i England en elektronisk pasientjournal, ble hele prosjektet vraket i Skandalen var et faktum. Intensjonene var gode, men forsøket på å tre et overordnet IT-system ned over alle helse institusjonene i Storbritannia, gikk ikke. Verken teknologisk eller organisatorisk klarte prosjektet å levere. Labour fikk skylden for å ha spylt vekk penger som kunne ha finansiert sykepleierlønninger et helt tiår. Prestisje prosjektet hadde et budsjett på 62 milliarder norske kroner. Sluttsummen ble altså mer doblet. Etter en offisiell granskning ble hele «et system passer alle» vraket fullstendig og erstattet med regionale initiativ, som ifølge Daily Mail er mye billigere. Her får hver region velge det IT-systemet de selv mener å ha behov for. Og kan dele informasjon med samarbeidende sykehus ved behov. Det er i ettertid også opprettet et nasjonalt organ som skal sørge for at det aldri mer går an å bruke så mye penger på IT-prosjekt uten å ha kontroll på at det faktisk kan leveres

7 n I fremtiden kan pasientene få for eksempel en kodebrikke a la dette for å logge seg inn og administrere sin egen journal. Mer makt til pasienten Erik Dahl er leder for Strategisk enhet i Kreftforeningen. Han har vært opptatt av å bære fram pasientstemmen når foreningen har gitt sine tilbakemeldinger på «én innbygger én journal». Vi mente mye om hva en slik melding burde innholde før meldingen kom, og er godt fornøyd med meldingen og de grep en har tatt. Manglene ved den er at den ikke er konkret nok, her er ingen klare prioriteringer. Vi får heller ingen klare svar på hvordan visjonen om én felles journal påvirker utviklingen av prosjektet kjernejournal. Det mangler et helhetlig bilde, mener Dahl. Han ønsker seg mer standardisering og mer nasjonal styring av IKT-utviklingen i vesle Norge. Det er litt fortvilende når vi har fire regionale og mange lokale foretak som jobber med utvikling hver for seg. Jeg ser mange pilot prosjekt som ikke er koordinert med hverandre, men som burde være det. Men en sentralisert tanke betyr ikke et svært felles IT-system. Her skal riktignok vi i Kreftforeningen kjenne vår begrensning på å kommentere for mye på det tekniske. Vi er først og fremst opptatt av grensesnittet opp mot brukeren. Vi trenger felles standarder og krav slik at man får en god infrastruktur i bunn som både muliggjør kommunikasjon mellom ulike systemer og utviklerne tilgang til den uendelige mengden med data og kunnskap som finnes der ute, sier Dahl. At tilgangen til elektronisk pasientjournal ikke er på plass allerede, både for behandlende helsepersonell og pasient, mener han går på pasientsikkerheten løs. Han venter også utålmodig på at journalen blir mer strukturert. Kreftpasienter møter alle deler av vårt fragmenterte helsevesen og må fortelle den samme historien igjen og igjen. Dette er utmattende, n Erik Dahl og en stor belastning for pasienten. Dahl mener pasienten er en meget viktig ressurs som kan brukes mye mer enn i dag. Ved å få enkel, men trygg og sikker tilgang til og «eierskap» til egen journal gir du også pasienten mulighet til å ta ansvar og ivareta egen helse på en bedre måte. Å få innsikt i sin journal i dag viser seg i praksis ofte vanskelig. Personvern er også innsikt i opplysninger om en selv: Å ha mulighet til å vite hva som står der, kunne legge inn informasjon der selv, og ikke minst styre tilgangen, minner han om. Det blir ikke enda mer komplisert å være pasient da? Dette skal først og fremst en mulighet for alle som ønsker å ta aktiv del i sitt eget behandlingsforløp. Alle sykdomsforløp har ulike faser, og det er ikke bestandig pasienten kan eller vil delta selv. Dahl håper at det blir enklere å være pasient, gjennom at det offentlige legger til rette for at pasienter gjennom helsenorge.no får tilgang til kvalitetssikret kunnskap og veiledning. I dag er Google det viktigste verktøyet for mange når de skal skaffe seg kunnskap. Kreft foreningen har nå fått to millioner kroner til å være med på å utvikle beslutningsstøtteverktøy for pasienter. Innenfor det som er helse messig forsvarlig har pasienten ofte muligheter til å påvirke hvilken behandling han eller hun skal ha. Vi skal forsøke å utvikle et verktøy som skal gjøre pasienten bedre i stand til å treffe de valg som er riktig for den det gjelder, opplyser Erik Dahl. Vurderer løsningsalternativer i 2014 Helsedirektoratets første fase i oppdraget knyttet til utredning for «Én innbygger - én journal.» vil pågå fram mot 1. juli i år. Fase 2 starter i august og vil pågå ut I fase 2 vil det bli foretatt endelige vurderinger av løsningsalternativer for én innbygger én journal. Som en del av leveransene fra fase 1 skal det foreslås en styringsmodell for fase

8 E-HELSEMELDING Én journal innen 2018 Jeg har selv sittet og ventet på at fastlegen skulle fakse journalopplysningene mine til et kott på sykehuset, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap). Sånn kan vi ikke ha det! Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen har vært saksordfører for stortingsmeldingen «Én innbygger én journal» og har jobbet med tematikken i fire år nå. Til d:mag forteller hun at hun har blitt både rystet og gledelig overrasket underveis. Nå er hun opptatt av å tålmodig ta steg for steg, men samtidig så raskt mulig må nå målet om fremtidens elektroniske pasientjournal. Kunnskapsløft Hun gleder seg til å kunne åpne sin egen pasient journal digitalt, og sammen med journalen få kvalitetssikret helseinformasjon, som for eksempel veiledning og råd i forhold til spesifikke diagnoser, sykdomsforløp og behandling slik at hun kan gjøre gode valg om egen helse. Når dette kan skje, vet hun ikke. Vi kan ikke forhaste oss, men må hele tiden sørge for gode teknologiske løsninger og at personvernet er trygt ivaretatt. Men med alt det gode arbeidet som foregår rundt omkring i landet, så håper jeg at vi i løpet av en fire-fem års periode skal ha mye av det som er beskrevet i denne meldingen på plass. Knutsen minner om at det ikke bare er en teknologisk utvikling som skal foregå i denne perioden, men at det også må skje ting med kulturen og arbeidsmetodene i helsesektoren slik at teknologien utnyttes riktig. Hun er likevel tilfreds med tilbakemeldingene hun har fått, uansett nivå i helsevesenet. Jeg har aldri før opplevd at en stortingsmelding har blitt så godt mottatt! sier Knutsen. Også politisk er det bred enighet om de overordnede visjonene i meldingen som nå er n Tove Karoline Knutsen (Ap) gleder seg til å kunne få elektronisk tilgang til egen pasientjournal. FOTO: ARBEIDERPARTIET ferdigbehandlet i Stortinget. Til de som venter på «førstehjelp» vedrørende journaltilgang elektronisk vil hun ikke komme med lovnader. Lovverket endres fortløpende, men prosessene rundt det må gå sin gang. Jeg kan ikke her si verken måned eller år for når det kommer på plass. Men det kommer, forsikrer hun. Kjernejournal først Første steg med praktisk oppfølging av meldingen er piloteringen av kjernejournal i høst, som skal foregå i Helse Midt-Norge. Skal det utvikles to journaler? En kjernejournal og en vanlig journal? Kjernejournalen står ikke i motsetning til en enhetlig journal. Nå skal vi få kjernejournalen opp først, som kun skal inneholde basisinformasjon. Så må vi bruke erfaringene derfra på å bygge resten av journalen, forklarer hun. Hun er veldig bevisst på å bygge videre på arbeidet som har vært gjort og som pågår ute i helseforetakene, samtidig som det gis gode overordnede statlige føringer for å få ting til å virke sammen. Helse Nord og Helse Vest er kommet veldig langt. Det er mange gode prosjekter i gang ulike steder som vi kan høste erfaringer fra, sier hun og nevner spesielt prosjektet FUNNKe i regi av Nasjonalt senter for telemedisin, som er et regionalt program for implementering av elektronisk meldingsutveksling mellom fastleger/helseforetak og pleie- og omsorg/helsestasjoner i 88 kommuner og fire helseforetak i Helse Nord. Statsbudsjettet Meldingen sier ingenting om kostnadene ved dette løftet? Stortingsmeldinger sier sjelden noe konkret om penger. Nå fikk vi i mai 100 millioner i revidert nasjonalbudsjett til velferdsteknologi og IKT i helsesektoren. Høyre vil sette av 10 milliarder ekstra i et fond? Ja, men de hadde ikke satt av mer enn 20 millioner ekstra til IKT i sitt alternative statsbudsjett. Du kan ikke love uten å følge opp, kontrer hun. Det er klart at det må komme midler over statsbudsjettet til dette formålet årlig framover. Ved siden av at helseforetakene selv allerede gjør store investeringer, sier Tove Karoline Knutsen. Helse Nord og Helse Vest er kommet veldig langt

9 Vil lage et e-helseråd Bent Høie (H) leder Stortingets helse- og omsorgskomité. Han mener det er behov for en mer forpliktende plan og en nasjonal finansieringsordning for å gjennomføre visjonen «Én innbygger én journal». Høyre ønsker en forpliktende og konkret nasjonal strategi for IKT-utvikling i helsesektoren. Helse- og omsorgsdepartementet bør opprette et eget e-helseråd som kan være en konstruktiv dialogpartner i forhold til hvordan IKT på best mulig måte kan bidra i å håndtere helsevesenets fremtidige utfordringer, sier Høie til d:mag. Allerede har partiet foreslått en finansieringsordning på 10 mrd over fem år, som skal kunne hjelpe helseforetakene å innfri målsettingene som er beskrevet i stortingsmeldingen. Utålmodige Det er vanskelig å vite eksakt hvilket beløp som trengs. Beløpet på 10 mrd på fem år er basert på flere undersøkelser om investeringsbehovet for IKT i helseregionene, forklarer Høie. Han minner om at visjonen om «Én innbygger én journal» også handler om ledelse og beslutninger på IKT-området. IKT i offentlig sektor er alltid svært kostnads krevende, men en av hovedutfordringene er at plattformen utvikles ulikt og samhandlingen hindres av at forskjellige løsninger ikke kommuniserer. Derfor foreslo Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti at regjeringen skulle legge frem en proposisjon for Stortinget som behandler oppfølgingen og implementeringen av arbeidet og målsettingene beskrevet i «Én innbygger én journal». Hvilket årstall kan vi ha kun en journal per innbygger, og med det et mer samordnet og forhåpentligvis effektivt helsevesen? Høyre er utålmodige. Derfor mener vi at det er behov for en mer forpliktende plan og en nasjonal finansieringsordning, svarer komitélederen. Høyre mener valg av IKT-løsninger må styres nasjonalt slik at systemene fungerer på tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene. En potensiell vei til en felles journal per pasient kan være å la helseregionenes egne IKT-selskap drifte IKT-systemene knyttet til EPJ i kommunene. De har kompetanse og erfaring som de fleste kommunene trenger. Hva mener dere om denne løsningen? Det virker som en spennende løsning som må vurderes. Høyre er også åpne for å samle helseforetakenes overordnede IKT-styring i et nasjonalt selskap som eies av alle helseforetakene, sier Høie. Legen rett hjem Bent Høie har sammen med Erna Solberg flere ganger tatt til orde for å modernisere helsevesenet gjennom flere IKT-løsninger. To av tiltakene de vil ha på plass umiddelbart om de kommer i posisjon til høsten, er digitale legebesøk og kvalitetsportal. Voksende helsekøer viser at vi må tenke nytt og ta i bruk nye verktøy. Systemet med å oppsøke legen fysisk kommer fra en tid hvor både forventningene til og tilbudet fra helsevesenet var helt annerledes, forklarer Høie. Han viser til et prosjekt med diabetes pasienter i England hvor behandlingen ble flyttet fra legekontoret til hjemmet. Gjennom elektronisk kommunikasjon fikk pasientene oftere oppfølging, og resultatet ble at antallet komplikasjoner ble redusert. Utgiftene til behandling av diabetespasienter forventes å gå ned med ti prosent som følge av ordningen. I den felles kvalitetsportalen for alle sykehus som Høyre vil innføre, skal informasjon om ventetider, pasientskader og andel vellykkede operasjoner komme fram. Høyre mener dette vil inspirere sykehusene til å bli enda bedre, og til å lære av de som har best kvalitet. n Bent Høie (H) vil ta i bruk verktøy som et felles nasjonalt IKT-selskap og et nytt e-helseråd, for å få fortgang i utviklingen i helsevesenet. FOTO: HØYRE Høyre ønsker en forpliktende og konkret nasjonal strategi

10 DIPS-INNFØRING Rekordrask innføring De valgte seg mandag den 13. mai som DIPS-dag. En spennende sprint har ført Sykehuset Telemark HF og Betanien Hospital opp på DIPS på rekordtid. Da er det lov å være litt andpusten. De kilometerlange korridorene under Sykehuset Telemark HF (STHF) sine mange bygninger i Skien gir mulighet til å holde kondisjonen litt ved like, til tross for lange og intense arbeidsdager på kontoret. Ganglaget til prosjektledelsen for innføringen av DIPS røper et tydelig effektivitetskrav. Etter at kickoff for innføringen av DIPS ble arrangert 27. august 2012 har det gått mer eller mindre i ett. For nøyaktig 260 dager brukte hele helseforetaket på å komme seg på lufta med DIPS. De siste fem, intense dager med konvertering kurs Klokken 17 den 8. mai gikk alt over i lesemodus, og vi kjørte nødjournalsystem de siste fem dagene, forklarer prosjektleder for innføringen av DIPS ved Sykehuset Telemark HF, Benedicte Børge-Ask. Hun leder vei gjennom korridorene fra bygningen hvor innføringsprosjektet har sitt hovedkvarter og opp til kursrommene hvor det i løpet av seks uker har blitt gjennomført en imponerende mengde med kurs for de mange ulike yrkesgruppene. 11 kursrom, seks lokasjoner, seks uker, 3000 deltagere, 4400 kursgjennomføringer, oppsummerer Børge-Ask. Innfører standarder Innføringsprosjektet i Telemark har sett mye til hvordan Helse Vest IKT har innført DIPS, med ensartede standarder for hele helseregionen. STHF og Betanien går opp på DIPS samtidig med at det pågår en prosess i Helse Sør-Øst vedrørende standardisering. Regionale løsninger og regler innføres ved STHF og Betanien. Samtidig piloteres nasjonal meldingsplattform og DIPS økonomimodul i STHF. Med seg i korridoren har hun delprosjektleder Elisabeth Sagafos fra Betanien Hospital, Øyvind Tobiassen fra Sykehuspartner som har vært assisterende prosjektleder for innføringen og Yrjan Schaug som har ledet innføringen for Deloitte og DIPS. Mange involvert Til vanlig er Børge-Ask seksjonsleder ved medisinsk klinikk ved sykehuset i Skien, mens Sagafos er sjefssykepleier ved Betanien. Begge er enige om at læringskurven disse 260 dagene har vært bratt. Jeg må si at jeg ble litt overrasket over hvor komplekst systemet egentlig er. På en måte skal vi jo innføre «hyllevare», siden så mange har gjort installasjonen før oss. Men så er det ikke hyllevare i det hele tatt, erkjenner Børge-Ask. Hun hadde på forhånd trodd at prosjektdeltakerne fra Sykehuspartner, DIPS og Deloitte skulle kunne gi klare råd om hvordan oppgaver burde utføres.. Men jeg ser jo at enhver installasjon er unik, og skal samsvare med den enkelte regions løsninger, sier hun. Totalt har rundt 130 ulike deltakere både eksternt og internt vært involvert i prosjektperioden. Av disse er rundt 70 fra STHF, 30 fra Sykehuspartner, 20 fra DIPS/Deloitte og 12 fra Betanien. Børge-Ask beskriver de to første månedene som de mest intense. Til tider var det svært utfordrende å få på plass de rette folkene på rett sted til rett tid. Sykehuset Telemark gjør sin innføring samtidig med andre store parallelle løp i Helse Sør-Øst, som alle krever de samme ressursene. Dette, kombinert med den relativt korte innføringsperioden, har gitt sine utfordringer. Hadde jeg før start visst det jeg vet i dag, hadde jeg nok stilt strengere krav til kompetanse og tilgjengelighet til eksterne n Her er prosjektledelsen for innføringen av DIPS ved Sykehuset Telemark HF og Betanien Hospital samlet. Fra venstre: Elisabeth Sagafos fra Betanien, Øyvind Tobiassen fra sykehuspartner, Benedicte Børge- Ask fra STHF og Yrjan Schaug fra Deloitte

11 ressurser, oppsummerer prosjektlederen. Samtidig strekker folk seg utrolig langt for at vi skal få dette til. Jeg må si at alle her har hatt en utrolig positiv innstilling. Vi er blitt en svært sammensveiset gjeng. Samarbeidet er blitt så tett. Vi tenker ikke lenger så nøye over hvem som hører til hvor, sier Sagafos. Endringsagenter Hun bemerker at hun har blitt fascinert over å se hvordan det nye IKT-verktøyet griper inn overalt, og hvordan de må jobbe med organisasjonskultur og endringsvilje ved siden av selve den tekniske innføringen. Sammen med Benedicte Børge-Ask setter hun ord på hva som har vært avgjørende i arbeidet. Vi er alle imponert over hvordan ledelsen i våre sykehus har vært villige til å frigjøre de riktige ressursene for oss. De som har kompetanse og engasjement. Ledelsen har tatt ut viktige endringsagenter fra organisasjonen: Folk med kompetanse og engasjement, folk det virkelig smerter å ta ut av den daglige produksjonen. Men dette har vært utrolig viktig. DIPS er jo bare et system. Det som er den virkelige jobben er å kartlegge arbeidsprosessene og å få til en organisasjonsutvikling i forbindelse med innføringsprosjektet. Vi må utnytte det momentum et innføringsprosjekt gir, til få en hverdag hvor vi jobber annerledes og smartere enn før! Sykehuset Telemark HF Sykehuset Telemark (STHF) er et allsidig akuttsykehus med hovedsete i Skien, og avdelinger i de sju kommunene Porsgrunn, Kragerø, Nome, Notodden, Tinn, Seljord og Sauherad. Sykehuset er organisert i åtte klinikker ved siden av administrasjon og støttetjenester. Helseforetaket betjener et befolkningsgrunnlag på omtrent innen somatikk, psykiatri og tverrfaglig spesialisert behandling. I 2012 hadde helseforetaket gjennomsnittlig ansatte. Betanien Hospital Betanien Hospital er et spesialsykehus innenfor fagområdene revmatologi, ortopedi/revmakirurgi og øyesykdommer. Stiftelsen Betanien Hospital ble etablert i Skien 1939 som en diakonal, non profit organisasjon utgått av Metodistkirken i Norge. Sykehuset har hele tiden vært en del av det offentlige helsetilbudet i Telemark, og har nå en driftsavtale med Helse Sør-Øst. Pasientene kommer i hovedsak fra Telemark og Vestfold fylke

12 FOU I DIPS Masterplanen Om tre år skal planlegging i sykehus kunne gjøres ved hjelp av noen få enkle tastetrykk. For å nå dette ambisiøse målet samarbeider DIPS ASA, SINTEF IKT, UNN HF og Vestre Viken HF om å forske fram et avansert verktøy for helhetlig aktivitetsplanlegging i sykehus. Målet med prosjektet AKTIV er å utvikle et matematisk basert programvareverktøy som skal kunne løse dagens utfordringer ved daglig aktivitetsplanlegging i sykehus. Dette setter store krav til verktøyets modell og beregningskraft, samtidig som det må være svært enkelt å bruke, sier prosjektleder for AKTIV i SINTEF, Atle Riise. Vi ser for eksempel for oss at du kan merke av 50 pasienter i en venteliste og trykke knappen «planlegg», og så allokerer systemet alt fra undersøkelsesrom til oppfølgingssamtaler, sier Lars Ilebrekke, som er produktansvarlig i DIPS ASA. Ideen er at planleggerne i de ulike enheter hele tiden har tilgang til en oppdatert, helhetlig, gjennomførbar og optimalisert plan som dekker alle viktige pasientaktiviteter og ressurser i virksomheten. Verktøyinnovasjonen muliggjør dermed også en annen innovasjon; nemlig utvikling av nye prosesser og arbeidsmetoder for aktivitetsplanlegging i sykehus, forklarer Riise. 30 millioner Teknologien som skal til for å håndtere denne logistikken finnes ikke ennå. Årsaken er kompleksiteten i sykehusenes planleggings virksomhet. Derfor kreves en forskningsinnsats innen anvendt matematikk, på modeller og effektive løsningsalgoritmer for optimalisert planlegging langs pasientforløp. Dette er en del av SINTEFs viktige bidrag i prosjektet. Forskningsprosjektet AKTIV har en ramme på 30 millioner hvorav ni millioner kroner finansieres av Norges Forskningsråd. DIPS ASA bidrar med 16 millioner kroner i prosjektet. Etter planen skal en endelig prototype av innovasjonen være klar i 2016, men allerede i år vil den første av fire planlagte prototyper testes ut. Prototype på UNN Vi fant en perfekt samarbeidspartner for forskningen vår ved Universitetssyke huset Nord-Norge HF (UNN HF) hvor de er i ferd med å innføre LEAN-metodikk i sine prosesser. Dette gjør at de registrerer alle prosedyrer for å skape bedre flyt. Dermed kan vi kan lage planleggingsverktøyet på bakgrunn av denne kartleggingen, sier Ilebrekke. Sammen med UNN vil forskerne og utviklerne få opp den første prototypen for prosjektet på Gastromedisinsk seksjon ved Medisinsk klinikk i løpet av dette året. Vestre Viken HF er den andre sykehuspartneren i prosjektet, og var sentral da forgjengeren til dette prosjektet ble utviklet: DIPS Operasjonsplanlegging. Denne omfatter aktiviteter og ressurser som er direkte knyttet til kirurgisk virksomhet. AKTIV-prosjektet bygger videre på kompetanseprosjektet HOS PITAL som varte fra , og som er et solid fundament i form av modell- og metoderesultater. Partnerne samarbeider i workshops, hvor de gjerne gjør kraftige byks framover. Så går hver og en tilbake til sin hverdag og utreder ulike problemstillinger, før teamet igjen trer sammen. Utviklingen av AKTIV skjer steg for steg. Vi får den til å fungere på ett nivå før vi utvider til nummer to, tre og så videre, sier Ilebrekke. Ventetiden ned Helsevesenet har store logistiske utfordringer. Å finne arbeidsverktøyet som kan hjelpe sykehusene til å utnytte ressursene sine bedre, vil være en liten revolusjon. Ikke bare sykehus- Norge, men faktisk også i internasjonal sammenheng. Utviklerne innrømmer at de synes det er stas å prøve å nå målet som nå er satt. De er i praksis oppfinnere siden de må utvikle helt ny teknologi. I dag kan aktivitetsplanlegging i sykehus fremstå som fragmentert og lite hensiktsmessig. Den enkelte planlegger kan kun ha fokus på «sine» aktiviteter og ressurser, fordi det ikke finnes verktøy som gir dem mulighet til å se helheten langs behandlings for løpene

13 Forskning hvor DIPS ASA deltar AKTIV Utvikle verktøy for helhetlig aktivitetsplanlegging i sykehus ved hjelp av optimaliseringsalgoritmer Partnere: DIPS (Prosjekteier), SINTEF IKT, UNN HF og Vestre Viken HF EVICARE Utvikle klinisk beslutningsstøtte i DIPS EPJ med kontekstavhengig oppslag i forskningsbasert kunnskap. Partnere: Sykehuset Innlandet (prosjekteier), IDI/NTNU, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Online ICD tool Kunnskap som bidrar til utvikling av prosesstøtte og forløpsplanlegging via strukturert journal. Partnere: NFR SFI Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) Elektronisk tilgang til egne journaldata Kunnskap som bidrar til at pasienter enkelt skal kunne få elektronisk innsyn i sin journal, f.eks. gjennom helsenorge.no. Partnere: NFR SFI Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), Helsedirektoratet, Helse Nord IKT eteam-surgery Kunnskap som bidrar til svar på hvordan DIPS kan inkludere pasienten online i planleggingsprosessen forut for kirurgi. Partnere: NFR SFI Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), Nasjonalt senter for telemedisin, UNN. n Her er AKTIV-deltakerne samlet i workshop hos DIPS ASA. Bakerst: Lars Harald Christensen (DIPS), Finn Harald Stokland (DIPS), Arnt Jørgen Lande (DIPS), Karina Teisnes (UNN), Elin Teigen (UNN), Oddvar Kloster (SINTEF), Atle Riise (SINTEF) og Lars Ilebrekke (DIPS). Sittende foran: Mufrid Krilic (DIPS) og Jan-Ivar Nymo (DIPS). Planleggeren får dermed ikke informasjon om hvilke konsekvenser egne valg har for den totale ressurssituasjonen, forklarer Ilebrekke. Dette fører til problemer ved gjennom føring av behandlingen fordi ressurs problemer oppdages for sent eller nødvendige forberedende aktiviteter ikke har blitt gjort. Resultatet er mye brannslukking og behov for re-planlegging. Dette medfører unødvendige belastninger for pasienter og personell, unødige strykninger, dårlig utnyttelse av kostbare ressurser og for lange ventelister. Med planleggingsverktøyet som kan utvikles fra prosjektet AKTIV forventer DIPS og SIN TEF at store foretak vil redusere pasientenes gjennomsnittlige ventetid med 10 prosent, behandlingstid med 10 prosent, og antall strykninger med 20 prosent. Lykkes innovasjonen planlegger DIPS å lansere et planleggingsverktøy også internasjonalt. SINTEF samarbeider allerede med ledende forskere i utlandet, og vil sammen med DIPS etablere en utvidet brukergruppe hvor også utenlandske sykehus får teste programvaren. VISUAL Konstruering av et visuelt språk for service design med tilhørende metoder og verktøy. Partner: Halogen AS (prosjekteier), SINTEF IKT, Linköping Universitetet, Finn.no og Hafslund United4Health Point-of-Care Services Agder Utvikle IKT-løsninger for oppfølging av KOLS kronikerpasienter hjemme ved hjelp av telemedisin og samhandlingsløsninger mellom fastlege, kommune og sykehus. Partnere: SSHF (prosjekteier), Universitetet i Agder, Devoteam Solutions AS, Applica Consulting AS og SINTEF IKT

14 UTVIKLING Forenkler brukeradministrasj I samarbeid med Sykehuspartner og DIPS ASA utvikler Oslo Universitetssykehus (OUS) nå en integrasjon mot brukeradminis trasjonssystemet i DIPS. Dermed blir det enklere å opprette og avslutte brukertilganger i DIPS inn og ut I det du som nyansatt går inn dørene ved Oslo Universitetssykehus (OUS) første arbeidsdag, Vi har cirka nyregistreringer hvert år, skal du automatisk ha de riktige tilgangene i og omtrent like mange ansatte som slutter og ulike datasystem, men enda viktigere: Når skal ut. I det vi konverterer over til DIPS har vi du slutter i denne jobben skal tilgangene også til sammen ansatte som skal ha ulik bru opphøre. kertilgang i journal systemet samtidig. Det sier Konsekvensen av å ikke enkelt kunne admi seg selv at et manuelt system for å opprette og nistrere brukertilgangene er i verste fall at avslutte brukere i DIPS ville ta uforholdsmessig brukere kan bli stående aktive selv om de har lang tid, og trolig lede til mange feil, forklarer sluttet, og at systemet ikke gir noen beskjed virksomhetsarkitekt Eigil Gotaas fra Sykehus om det. partner. Han koordinerer IDM-integrasjonen I sin ytterste konsekvens kan dette går av DIPS ved OUS. ut over pasientsikkerheten. For eksempel kan Organisatorisk påvirker denne integrasjo blodprøvesvar eller liknende sendes i arbeids nen tre andre deler av inn føringsprosjektet på flyten til en som har sluttet, og så bli liggende ulike måter, forklarer han. der uten å bli tatt hånd om, forklarer medi Det er Sykehuspartner som i praksis foretar sinsk direktør Tomas N. Alme i tilgangsstyringen til ulike datasyste DIPS ASA. mer i helseforetaket. Sykehuspartner OUS er først ute med å utvi og OUS startet testingen av den nye kle en slik integrasjon sammen IDM-integrasjonen i mai, og det er med DIPS. Målet er at bruker meningen at den skal være klar til rettighetene i DIPS skal kunne ordinær bruk i innføringsprosjektet endres samtidig med at sykehuset allerede i oktober. OUS skal etter oppdaterer sitt personal system. planen på lufta med DIPS neste høst. Det pågår et arbeid for å innføre n Eigil Gotaas n OUS og DIPS utvikler en ny integrasjon.

15 onen regionale standarder i Helse Sør-Øst. Denne integrasjonen vil trolig bli en del av disse standardene og trolig også innføres ved andre sykehus i regionen etter hvert, forklarer Gotaas. Fornøyd Gotaas er så langt fornøyd med både arbeidsmetodikk og utvikling av IDM-integrasjonen. I dette prosjektet fungerer samarbeidet med DIPS meget bra, sier han. DIPS ASA bruker moderne, smidige utviklingsteknikker i sin utvikling av ny programvare, som for eksempel scrum. Metodene vi bruker gjør at vi, når vi har en så motivert og deltakende kunde som OUS, enkelt kan justere prioriteringene sammen med kunden underveis, forklarer Lars Ilebrekke, som er produktansvarlig hos DIPS ASA. n Produktansvarlig Per Arne Engstad i DIPS ASA er fornøyd med at også Helse Vest RHF nå kjøper DIPS Interactor. Vant fram i vest med Interactor DIPS ASA har nylig vunnet et stort anbud i Helse Vest med DIPS Interactor. Helse Nord har oppnådd fantastiske resultater gjennom å bruke verktøyet. Etter at Universitetssykehuset Nord-Norge tok i bruk DIPS Interactor i 2006 har feilraten ved bestillingene og prøvesvarene mellom legekontor og sykehus gått ned til beskjedne 0,2 prosent. DIPS Interactor er utviklet i tett samarbeid med primærleger og laboratoriepersonell, og gjør at den elektroniske rekvireringen til laboratorier er blitt enklere og sikrere for begge parter. Systemet gir også støtte for direktehenvisning til operasjon. Vi kan dokumentere at kvaliteten på bestillingen øker ved bruk av DIPS Interactor. Det gjøres færre feil som følge av at programmet gir beskjeder som eliminerer typiske manuelle feilkilder. Det er rett og slett ikke mulig å sende rekvisisjonen før alle nødvendige opplysninger er med. Samtidig gir systemet beskjed om hvilke glass prøvene skal tas i, og strekkoden som klistres på prøve glassene leses maskinelt, forklarer produktansvarlig Per Arne Engstad i DIPS ASA. Kort fortalt medfører DIPS Interactor at rekvirenten føler seg tryggere på at bestillingen er riktig fylt ut, mens mottaker opp leverer at de bruker mindre tid på bestillingen. De slipper å tolke dårlig utfylte skjema eller hente inn utfyllende informasjon. Effektiviteten og kvaliteten øker. Resultatet er at feilraten går ned. Fortsatt er det mulig å for eksempel glemme å klistre strekkoden på prøve glasset, eller klistre kodene så skjevt at maskina ikke klarer å lese dem, slik at vi nok aldri kommer helt ned i null. Men en feilmargin på bare 0,2 prosent oppleves som akseptabel, sier Engstad. Etter suksessen ved UNN skal DIPS Interactor nå rulles ut i hele Helse Nord RHF. Nordlandssykehuset HF er i gang med sin pilot av systemet som deretter installeres på legekontorene som helseforetaket leverer tjenester til. Primærlegene får tilgang til DIPS Interactor direkte i sitt journalsystem. Pilotering og utrulling vil nå også starte i Helse Vest RHF som nylig har akseptert tilbudet fra DIPS ASA. DIPS Interactor leveres også til deler av foretakene i Helse Sør-Øst

16 DIPS MEDIKASJON Full kontroll på medisineringen Etter ett år med DIPS Medikasjon ser overlege Jorunn Vervik og spesialsykepleier Cathrine Breivik tydelig hvilke gevinster de henter ut av programvaren. Mottaksseksjonen ved Psykiatrisk avdeling, Vestre Viken HF i Lier er ø-hjelpsmottak for hele Buskerud fylke. Her tar de imot og kartlegger hjelpebehovet for pasientene som kommer inn. Årlig har de rundt 1250 innleggelser i mottaksseksjonen som har seks døgnplasser. Etter å ha fått vurdering, kartlegging og behandling i mottaksseksjonen kan noen pasienter reise rett hjem igjen, mens andre blir overført videre til ulike behandlingstilbud i helseforetaket eller hjemkommunen. Ett års erfaring For ett år siden tok seksjonen i bruk DIPS Medikasjon sammen med de øvrige psykiatriske avdelingene i helseforetaket. Innføringen av DIPS Medikasjon møtte en del skepsis blant personalet. Mange var redd det skulle innebære mer tidkrevende rutiner, mens noe av det kanskje bunnet i en generell dataangst. Men nå har jeg inntrykk av at alle er svært fornøyd med det nye verktøyet, sier Cathrine Breivik. Hun er superbruker og får mange tilbakemeldinger og problemstillinger lagt i fanget. Selv synes hun at medikamentordineringen og -administreringen har blitt enklere, og også tryggere, noe som gir bedre kvalitetssikring. For det første er ordinasjonen av de ulike medikamentene svært tydelig nå i standard skjemaer, kontra de mange håndskrevne kråke tærne vi forholdt oss til før. Samtidig gir det en ekstra sikkerhet fordi du lett får oversikt over medisin som er signert ut. Vi har en laptop på hvert medisinrom. Her kan du enkelt finne ut hvem som har signert ut hva, og dermed dokumentere at pasienten har fått riktig medisin. God oversikt Også overlegen er svært fornøyd med verktøyet. Hun kan ordinere og seponere medisin fra enhver pc på psykiatrisk avdeling, og hun får enkelt oversikt over hvilke medikamenter pasienten har brukt tidligere. Jeg kan velge å se pasientens medisinhistorikk fra siste døgn, siste uke, siste måned eller siste år. Oversiktlig og greit, sier hun. Å skulle skaffe seg denne historikken var en til dels omfattende jobb med det gamle papirsystemet. Så får legen også druidvarsel av datasystemet i de tilfellene hvor ulike medisiner forstyrrer hverandre. Det kommer ulike grader av varsler. I enkelte tilfeller er druidvarsel kun av ren akademisk interesse, men i andre tilfeller kan den ene medisinen ha stor innvirkning på virkningen av den andre medisinen, sier overlegen. Vervik liker også at hun kan fylle inn et standardisert skjema når hun skal ordinere medisinen. Det er enkelte preparater som ikke ligger inne i legemiddelmodulen og som vi fortsatt skriver i fritekst. Ellers kan vi hente fram alt i skjemaet, som er veldig selvforklarende. Hun opplyser at hun bruker felleskatalogen og Norsk legemiddelhåndbok daglig i sitt arbeid ved ordinering av medisiner, både i elektronisk- og bokform. Egen medisinrapport Mottaksseksjonen har valgt å ha en daglig medisinrapport ved hvert vaktskifte. Det er et valg vi har gjort for å forsikre oss om at vi er oppdatert og à jour på all medisinering, forklarer spesialsykepleier Breivik. n Overlege Jorunn Vervik og spesialsykepleier Cathrine Breivik (t.h.) har fått en enklere arbeidshverdag med støtte i DIPS medikasjon. Ragnhild Sandvold (t.v.) leder Ressursgruppen for legemiddelhåndtering. Hun er glad for at DIPS Medikasjon har en rød varsling på medisin som ikke er gitt. Slik er det enkelt å få øye på eventuelle avvik og sikre god kontroll på administrering av medisiner. Men jeg har ett forslag til forbedring. Det er på utskriftsvalg. Når vi skal gå gjennom medisinen med pasienten printer vi ut en over

17 sikt over de medikamentene han eller hun står på. Men printen som systemet genererer er alt annet enn oversiktlig. I så stor grad at det er vanskelig å oppdage avvik mellom det som er ordinert og det som skrives ut. Her vet jeg DIPS er i gang med å for bedre dette, sier Ragnhild Sandvold, som leder Ressursgruppen for legemiddelhåndtering ved avdelingen på Lier. Hun har vært sentral under opplæringen og innføringen av DIPS Medikasjon, og har vært «bakvakt» for superbrukerne. Det har vært utrolig trygt å ha Ragnhild i bakhånd gjennom hele prosessen, sier Cathrine Breivik. Nå gleder både hun og Vervik seg til at det skal gjennomføres legemiddeltilsyn ved seksjonen i løpet av året. Avvikene knyttet til medisinering har kanskje ikke blitt færre som følge av DIPS Medikasjon, for vi hadde veldig god kontroll tidligere også. Men arbeidshverdagen vår har blitt enklere med støtte i dette dataverktøyet, konkluderer overlege Jorunn Vervik

18 DIPS ARENA n Dette er siden «Aktuell kontakt» som samler informasjon. Her ser vi hva som er lagt inn på den fiktive testpasienten «Yngve Ytelse». Ekstra mye informasjon og oversikt får du når du ekspanderer pasientlinja

19 Morgendagens pasientjournal Første del av nye DIPS Arena er klar. Den nye journalen har nytt brukergrense snitt og ny design, men først og fremst «fliser» med ny f unksjonalitet. En ydmyk medisinsk direktør i DIPS ASA, Tomas Nordheim Alme, begynner presentasjonen av fremtidens pasientjournal med å takke

20 DIPS ARENA Mange av kundene våre holder tilbake sine endringsønsker for at vi i DIPS skal få utvikle Arena hurtigst mulig. Jeg vil gjerne takke alle sammen for deres tålmodighet i denne prosessen, og ikke minst alle som hjelper oss underveis. Vi har hatt et spesielt godt samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) og Helse Nord IKT. Her har det foregått en god del nybrottsarbeid for å utvikle Arena, forklarer Alme. Begrepet «flis» er en fornorskning av det engelske begrepet «tile» og betegner de firkantede ikonene som preger designet til DIPS Arena. En flis er et sentralt element i Windows 8-konseptet og innehar funksjoner som skal gjøre det enklere å gi brukeren en oversikt over hva journalen inneholder. Med spent forventning lanserer han og resten av DIPS ASA den første Arketyper Arena gir også en mulighet for å definere strukturerte elementer i journalen, gjennom såkalte klin Thomas N. Alme. DIPS Arena som kan kjøre i et kundemiljø. UNN planlegger å ta Arena i bruk til høsten. Arena er en videreutvikling av DIPS EPJ/PAS og tilgjengelig for alle brukere av DIPS uten ekstra lisenser. Versjonen som vises frem under årets DIPSforum i Tromsø juni, er første steg mot neste generasjon journalsystem der strukturert journal og klinisk prosesstøtte er nøkkelelementer. Arena gir også en helt ny mulighet til å finne igjen informasjon, gjennom raske søk og en fleksibel rapportløsning. Ferdig i 2016 Alme understreker at det som presenteres nå bare er begynnelsen. Fortsatt er det mye som gjenstår før alt innhold i det gamle journalsystemet kan flyttes over på den teknologiske plattformen som Arena er bygget på. Vi har her et godt utgangspunkt for å innfri våre og kundenes høye forventninger i løpet av de neste to årene, sier Alme. I løpet av 2016 skal alt være på plass. Alme er ikke redd for at brukerne har store forventninger til DIPS Arena. Han har det selv. Det er riktig å ha store forventninger, men samtidig må vi ha i bakhodet at Arena ikke vil være noe komplett system før vi er noen år inn i fremtiden, understreker han. Responsen så langt tyder i alle fall på at DIPS er på riktig vei. Den medisinske direktøren, som selv har legebakgrunn, har vist fram prøveversjoner av Arena i ulike fora både i Norge og i utlandet. Av en legekollega fikk han følgende attest: «Dette er det mest spennende jeg har sett innen helse-ikt på mange år. Det er første gang noen skjønner hva vi legene har behov for!» Blandingsarkitektur Vi blir å kjøre noen år med blandingsarkitektur, det vil si at det gamle EPJ- systemet og nye Arena begge er i drift fram til hele utviklingsarbeidet er ferdig og all funksjonalitet i den gamle versjonen er flyttet over på ny arkitektur, forteller Alme. En av sidene i Arena er rett og slett den gamle DIPS-journalen. Men brukeren trenger ikke vite hvor ting ligger for å finne fram. Arena henter fram informasjonen i sine søk, uavhengig av hvilken EPJ-versjon den ligger i. DIPS ASA startet plattformendringen i 2007, og har utviklet Arena siden Dette er andre gang på 25 år at DIPS bygger EPJløsningen. Plattformbyttet er helt nødvendig for å kunne utvikle oss og journalen videre, sier Alme. Nye Arena vil ha mye funksjonalitet som ikke er forenelig med den plattformen som dagens EPJ bruker. Vi legger nå til rette for en sykehushverdag der mobile enheter, nettbrett og smarttelefoner vil få en langt større plass, og den nye arkitekturen støtter dette. Plattformbytter må gjennomføres fra tid til annen i tråd med at teknologien utvikler seg og gir oss nye muligheter. Vi må stadig endre oss, forklarer Alme. Den medisinske direktøren trekker fram utviklingsmulighetene som en av fordelene i den nye arkitekturen. Der vi i gamle DIPS lage ny versjon av hele systemet for å kunne foreta en liten justering, kan vi i Arena, enkelt fortalt, ta ut akkurat den biten vi skal forandre og erstatte den med en ny versjon. I dag ser vi at det lett kan ta år fra en god idé lanseres ute hos brukeren til sykehusets journalsystem er oppdatert med den endringen. Arena vil sette oss i stand til å levere en del typer ny funksjonalitet raskere og mye mer spesialtilpasset enn før, sier Alme. Som gleder seg til fortsettelsen. Søkbar og stru Den store endringen som DIPS Arena introduserer, er muligheten til å gjøre fritekstsøk i journalen, og strukturere journalinformasjonen gjennom ordskyer og arketyper. Kort fortalt vil DIPS Arena i løpet av sekunder kunne gi klinikeren en kjapp oversikt over innholdet i pasientjournalen. Legen kan foreta et spesifikt fritekstsøk, eller la Arena danne en ordsky basert på hvilke medisinske termer som oftest går igjen i journalen. Fritekstsøket er bygd opp litt a la finn.no ved at du kan hake ut ulike emner i n Annette Lund Lillegaard. journalen du vil søke på, for eksempel definert ut fra dokumentenes alder eller type innhold. Slik vil du få fram essensen i det du er på jakt etter hurtig og enkelt, forklarer Annette Lund Lillegaard, som er UX-leder i DIPS. Hun er ansvarlig for brukeropplevelsen i Arena. Samtidig pågår arbeidet med å identifisere de ulike medisinske termene som kan finnes i en pasientjournal. Med en relevant medisinsk emneordsliste som basis, kan journalen for eksempel visualiseres som en ordsky. Den medisinske termene som oftest er notert i journalen blir til de største ordene i ordskyen