VALGFRIHETENS KVALER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VALGFRIHETENS KVALER"

Transkript

1 Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert i april i år. Konklusjonen er klar: Valgfrihet fører til skoleutvikling og pedagogisk fornyelse hos "skoler i medvind", men også til en tendens til økt etnisk, sosioøkonomisk og prestasjonsmessig segrering. Mange foreldre er positive til den økte valgfriheten, men samtidig er det flere foreldre som er usikre på valgfrihetens effekter sammenliknet med svarene i den første undersøkelsen som ble gjort i I dette temanotatet vil vi presentere hovedfunnene fra den nye rapporten fra Skolverket. I disse dager skal Stortinget behandle det nye lovforslaget om frittstående skoler. Utdanningsforbundet anbefaler at det også i Norge iverksettes en bredt anlagt undersøkelse tilsvarende den svenske om skolevalgfrihet og konsekvenser. Undersøkelsen Valfrihet och dess effekter inom skolområdet ble utført av Skolverket i Målet med undersøkelsen var å belyse effektene av økt valgfrihet i et likverdighetsperspektiv. Effektene av økt valgfrihet sees spesielt i forhold til skoleutvikling, innflytelse og segregering. Undersøkelsen er avgrenset til grunnskolen. Undersøkelsen består både av tekstanalyse, spørreundersøkelser og intervju. For å kartlegge foreldrenes oppfatning av og holdninger til økt valgfrihet, ble en spørreundersøkelse sendt ut til et representativt utvalg på 4700 foreldre med elever i grunnskolens 2., 5. og 9. trinn. I analysen av foreldrenes holdninger til valgfrihet blir det tatt hensyn til bosted. Det skilles mellom de som bor i kommuner der det relativt sett finnes store muligheter i valg av skole (kalt "valgkommuner"), og de som bor i kommuner med store variasjoner når det gjelder muligheten til å velge skole (kalt "øvrige kommuner"). Gruppen Øvrige kommuner likner i store trekk på Sverige som helhet i denne sammenheng. For å få kommunenes syn på saken, ble en spørreundersøkelse utført blant 262 av landets 289 kommuner. Intervjuundersøkelser er avslutningsvis benyttet for å få en bedre forståelse for hvordan valgfriheten oppfattes og praktiseres på individ-, skole- og kommunenivå. I undersøkelsen inngår også en dybdeundersøkelse av fem utvalgte kommuner som representerer ulike kommunetyper (en bykommune, to storkommuner og to grisgrendte kommuner) og som har enten høy eller lav andel friskoler. I denne delen av undersøkelsen har totalt 28 skoler og 195 personer blitt intervjuet. Skolepolitisk enighet om valgfrihet Før vi går inn og beskriver hovedresultatene i undersøkelsen, er det viktig å være klar over at det blant de sosialdemokratiske og de borgerlige partiene i Sverige er en Utarbeidet av Hans Petter Wollebæk og Karin Elizabeth Torp, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

2 overensstemmelse om at det skal være valgfrihet i den svenske skolen. Det er derimot en forholdsvis sterk uenighet om hvor stor denne valgfriheten skal være. Valgfrihet på skoleområdet eller fritt skolevalg betyr at foreldre/elever kan velge skole uavhengig av bosted og at pengene følger eleven. "Moderaterna" (Moderata Samlingspartiet) ønsker at alle skoler i landet skal gjøres om til selvstendige og frie skoler. Videre ønsker de at nærhetsprisippet skal erstattes med et helt fritt skolevalg i kombinasjon med en "penger følger bruker"- ordning. Sosialdemokratene ser derimot en balanse mellom kommunale og frittstående skoler som nødvendig for i det hele tatt å kunne snakke om valgfrihet. Ut over dette er det derimot ingen tvil om at valgfrihet har legitimitet i den svenske skolepolitikken. Holdninger til valgfrihet Hvilke foreldre benytter seg av å kunne velge skole? På spørsmålet om hvorvidt valgfriheten benyttes, svarte 67 % av foreldrene i valgkommunene og 34 % av foreldrene i de øvrige kommunene at de har gjort et aktivt valg av skole for sine barn. I valgkommunene er det foreldre med utdanning utover videregående utdanning som benytter seg av denne valgfriheten. I de øvrige kommunene er det derimot foreldre uten videregående eller høyere utdanning som benytter seg av sin valgfrihet. Det er stort sett foreldre med lengre utdanning som har valgt et frittstående skoletilbud, uavhengig av bosted. Har foreldre god nok informasjon til å kunne velge skole? Om lag 50 % av foreldrene svarer at de har tilstrekkelig med informasjon for å kunne velge skole for sine barn. Foreldre med høyere utdanning og de som aktivt har valgt skole for sine barn, føler at informasjonen er god. Foreldre med lavere utdanning og foreldre bosatt i distriktene oppgir at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon. En forholdsvis stor gruppe av foreldrene er ikke kjent med om det finnes frittstående skoler i nærområdet. 16 % av foreldrene i øvrige kommuner og 25 % i valgkommunene vet ikke om det finnes frittstående skoler i nærhet av der man bor. Hva synes foreldrene om at det er muligheter for å velge skole? Mer enn 90 % av foreldrene mener at foreldrene og barna selv må få velge hvilken skole barna skal gå på. Om lag en tredel mener der er positivt med flere frittstående skoler. Over halvparten av foreldrene, uavhengig av bosted, mener at det er positivt med konkurranse mellom skolene. Foreldre med høyere utdanning, foreldre bosatt i storbyområder, samt de som aktivt har valgt skole for sine barn, er mest positive til økt konkurranse. Selv om mange er positive til økt valgfrihet, er det sammenlignet med en lignende undersøkelse fra 1999 en økende andel av foreldrene som er usikre på hvilke konsekvenser økt valgfrihet vil få. Stadig flere er for eksempel usikre på etablering av frittstående skoler. Samtidig er det stadig flere som ikke klarer å vurdere om det er positivt med økt konkurranse og etablering av flere frittstående skoler. En positiv innstilling til økt valgfrihet må sees i lys av at foreldrene samtidig tror kvalitetsforskjellene mellom skolene kommer til å øke, at det vil føre til skolenedleggelser og Side 2

3 etablering av flere eliteskoler. 70 % av foreldrene tror at skoler kommer til å lokke til seg elever ved å tilby populære fag og at økt valgfrihet fører til økt kvalitetsforskjell. Er foreldrene fornøyde med skolen? De fleste foreldrene er fornøyde med skolen som deres barn går i, forventningene er innfridd. Mest fornøyd er de med barn i frittstående skoler. Hva er viktig for foreldrene med den skolen barna går på? Det er tre hovedårsaker til at foreldrene velger å benytte et annet skoletilbud enn det ordinære. Den bortvalgte skolen er: urolig, undervisningen er dårlig og skolen har et dårlig rykte. Det som er viktig ved barnas skole er at den er stille og rolig, tar hånd om elever med vanskeligheter, at den har gode lærere, bra lokaler og undervisningsutstyr, god og sikker skolevei og at skolen stiller tydelige kunnskapskrav. Av mindre betydning er det at barnas kamerater går på den samme skolen, at skolen ligger nær hjemmet, at skolen tilbyr gode valgmuligheter eller at skolen er liten. Dette er forhold som ved tidligere undersøkelser har blitt betraktet som betydningsfulle for valg av skole. Hva mener kommunene? Knapt halvparten av kommunene sier at valg av skole er et spørsmål som ikke er diskutert i kommunen. En klar majoritet av kommunene mener at foreldrene i liten grad har vist interesse for økt valgfrihet når det gjelder valg av skole, selv om interessen har økt noe de siste årene. Kommunene sier at de aller fleste elevene i Sverige går i de skolene de er blitt plassert i av kommunen. Bare 20 % av kommunene har mer enn 5 % av elevene i annen skole enn den kommunale og bare noen få kommuner har mer enn 10 %. Forutsetningen for valg av skole varierer mellom kommunene. Valgfriheten er selvfølgelig størst i de store bykommunene og for de som bor og arbeider i de deler av Sverige som har stor befolkningstetthet. Holdninger til forholdet mellom valgfrihet og skoleutvikling Litt over halvparten av kommunene mener valgfrihet fører til skoleutvikling - definert som pedagogisk utvikling og mangfold når det gjelder fagtilbud, innhold, organisering og pedagogiske løsninger. Den opplevde konkurransen virker stimulerende. Valgfrihet og økt konkurranse oppfattes som en drivkraft for forandring, spesielt i kommuner der mange benytter seg av sin valgfrihet. Samtidig som konkurranse sees på som positivt av kommunene, framgår det at det også er mange kommuner som ser at økt konkurranse er negativt for de skolene som av en eller annen grunn er i en vanskelig situasjon. Side 3

4 Bedömningar på kommunnivå (storstad, förortskommun, större stad) av valfrihetens konsekvenser i ett antal avseenden med anknytning till skolutveckling. Procent. I vilken utsträkning har möjligheten att välja skola i kommunen lett till I hög eller ganska hög utsträckning I nogon utstrackning Inte alls eller kan inte se någon samband Bortfall Summa ökad lyhördhet för föraldrars och elevers önskemål från skolornas sida? flere skolor med uttalad profil som elever kan söka till? utveckling av valalternativ i skolorna? utveckling av pedagogiska metoder? utveckling av skolpersonalens kompetens? att driftiga lärare söker sig till andra skolor? bättre resursanvänding i skolan? ökade kostnader för skolan? Kilde: Skolverket. Tabell 4.1. fra Hovedrapporten s. 84 Muligheten til å kunne velge skole har i mange kommuner ført til økt konkurransetenking og oppfattes som en drivkraft for forandring der mange elever velger skole. Men valg av skole innebærer også at forutsetningene for utviklingsarbeid blir nedprioritert ved skoler som kan betraktes som bortvalgsskoler. I tillegg til bortfall av ressurser, begrunnes dette med manglende kontinuitet i virksomheten. Forskjellene mellom de ulike skolene og ulike kommuner er betydelig. De økonomiske konsekvensene av valgfrihet Undersøkelsen fastslår at det er lite som tyder på at valgfrihet i seg selv medfører en mer effektiv ressursbruk. I nesten halvparten av kommunene har valgfriheten snarere ført til økte kostnader. En reell valgfrihet forutsetter en overetablering - noe som ikke er kostnadseffektivt. Side 4

5 Valgfrihet og innflytelse Begrepet innflytelse er problematisert i den svenske undersøkelsens hovedrapport og er relatert til demokratibegrepet uttrykt gjennom 1) foreldres engasjement og 2) skolens og kommunens "lydhørhet", det vil si politikeres, byråkraters og pedagogisk personales evne og vilje til å lytte og fange opp brukernes/borgernes ønsker. Det sentrale momentet i denne delen av undersøkelsen, er om det er en sammenheng mellom valgfrihet og graden av foreldres engasjement. Både foreldreundersøkelsen, kommuneundersøkelsen og de fem dybdestudiene har gitt svar på dette spørsmålet. Flertallet av foreldre ser positivt på valgfrihetens betydning for innflytelse. Foreldre med høy utdanning, foreldre som bor i storbyer og foreldre som har gjort et aktivt valg av skole, vurderer valgfrihetens betydning for engasjement og "lydhørhet" sterkere enn andre foreldre. Jo mer foreldres innflytelse skjer gjennom institusjonelle prosesser, jo mer kan det kalles en demokratisk beslutningsprosess. I undersøkelsens analyse av funnene problematiseres begrepet innflytelse i form av foreldreengasjement ved at det settes opp mot "nyere" begrep som brukerdeltakelse og brukerinnflytelse. Det påpekes at brukerinnflytelse har en annen verdimessig forankring og en annen målsetting enn borgernes deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser. Den politiske argumentasjonen for valgfrihet har blant annet bygget på en målsetting om økt brukerinnflytelse på bekostning av ideen om det representative demokrati. En tolkning av foreldrenes positive innstilling kan sees som et uttrykk for denne ideologiske forandringen. At det er store forskjeller mellom ulike grupper (varierende med utdanningsnivå) og ulike regioner (bosatte i storby eller ikke), kan utvikles til et demokratiproblem. I verste fall kan en ny form for "utenforskap" forsterkes i takt med en økende grad av valgfrihet. Skolverkets rapport konkluderer dette punktet med at denne konsekvensen må veies nøye opp mot de fordeler som valgfrihetsreformen gir. Kommuneundersøkelsen og dybdestudiene er imidlertid ikke helt sammenfallende med foreldrenes svar. I kommunenes svar vurderte 60 % av representantene for kommuner at foreldres engasjement har økt "i noen grad" siden muligheten for å velge skole ble innført. Samtidig mener ca en tredjedel av kommunene at man overhodet ikke kunne se noen sammenheng mellom valgfrihetsreformen og foreldreengasjement. Valgfrihet og segregering Segrering er - i motsetning til skoleutvikling og innflytelse - brukt som argument mot valgfrihet. Imidlertid har det - i den svenske så vel som i den norske skolepolitiske debatten - også blitt hevdet det motsatte, nemlig at skolevalgfrihet kan bidra til økt integrering. For å fremskaffe best mulig data på dette spørsmålet, er Skolverkets undersøkelse forsterket med "case-studier" av to kommuner med fokus utelukkende på begrepene segrering / integrering. I likhet med tidligere studier gjort på dette området, opererer denne undersøkelsen med tre typer segrering: etnisk, sosioøkonomisk og prestasjonsmessig segrering. Det sosiøkonomiske aspektet er i denne undersøkelsen begrenset til foreldres utdanningsnivå. Flertallet av studier som er gjort på dette området tyder på at valgfrihetsreformer forsterker segrering. Resultatene i Skolverkets undersøkelse bekrefter dette. Mellom 60 og 70% av de foreldrene som valgte en annen (kommunal eller frittstående) skole enn den nærmeste for sine barn OG som bor i en kommune med valgmulighet, har høyskoleutdanning. Valgfriheten Side 5

6 benyttes med andre ord primært av de med høy utdannelse, noe som igjen påvirker homogeniteten på skolenivå. Det er foreldre med høyere utdanning som i større grad enn andre foreldre, oppgir at begrunnelsen for å velge seg til en annen skole er utdanningsrelaterte faktorer (lærere, undervisningen og/eller skolens profil). Mellom 60 og 70 % av foreldrene tror at valgfriheten fører til økt kvalitetsforskjell på skolene og over halvparten tror at den kan føre til at enkelte skoler blir eliteskoler. På den andre siden er det flere foreldre som er usikre på valgfrihetens effekter i dag sammenliknet med svarene de oppga i den første undersøkelsen som ble gjort i Begge de omtalte "case-studiene" forsterker inntrykket av at valgfrihet fører til økt etnisk, sosioøkonomisk og prestasjonsmessig segrering. Valgfrihet og likeverdighet I dette kapitlet diskuteres begrepet enhetsskole og problemene med å kombinere idealene/prinsippene "likhet" og valgfrihet når valgfrihet fører til økte forskjeller - både i tilbudet og i rekrutteringen av elever. Likeverdighetsprinsippet er politisk bestemt. Kravet om valgfrihet på (grunn)skoleområdet kan i større grad kombineres med et syn på utdanning som et privat anliggende. I denne undersøkelsen avslutter Skolverket sin rapport med en modell for likeverdig skoletilbud som inneholder tre momenter: Lik tilgang til utdanningstilbudet - uavhengig av kjønn, klasse, etnisitet og evner. Valgfriheten må dermed koples til spørsmål om tilbud, informasjon, tilgjengelighet og opptak av elever. Likeverdig utdanningstilbud - krav til kvalitet og innhold Valgfriheten forutsetter en garanti om et allsidig tilbud, et minimum av valgmuligheter, kvalifiserte lærere og godkjente læreplaner. Like muligheter videre - krav til utdanningstilbudets verdi (godkjent/likeverdig kompetanse- /kvalifiseringsnivå). Skolverkets store undersøkelse om Valgfrihet og dess effekter innom skolområdet konkluderer med følgende tankevekkende refleksjoner: For at positive forestillinger om valgfrihet skal etablere seg over tid,( ) er det nødvendig at valgfrihet blir koplet sammen med og identifiseres med andre positive verdier som demokrati, pedagogisk utvikling og rettferdighet. Om valgfrihet i stedet blir forbundet med økte forskjeller, segrering og dermed urettferdighet, kommer usikkerheten omkring ideen om valgfrihet på skoleområdet på sikt å undergrave reformenes legitimitet. Referanser: Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, fullstendig utgave Valfrihet och dess effekter inom skolområde, sammendrag Side 6

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Høringen gis av medlemsskolene i Kristent Pedagogisk Nettverk. Vi representerer 449 ansatte og 1621 elever med tilhørende foreldre.

Høringen gis av medlemsskolene i Kristent Pedagogisk Nettverk. Vi representerer 449 ansatte og 1621 elever med tilhørende foreldre. Høringsuttalelse til ny friskolelov Lov om frittstående skoler Dato: 7. januar Høringen gis av medlemsskolene i Kristent Pedagogisk Nettverk. Vi representerer 449 ansatte og 1621 elever med tilhørende

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

Verdiseminar KD 21.5.2012

Verdiseminar KD 21.5.2012 Verdiseminar KD 21.5.2012 Denne presentasjonen Rammer inn data og resultater fra ICCS-studien meget kortfattet Viser og relaterer noen verdidata demokratiske verdier Viser og relater noen holdningsdata

Detaljer

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Lærervikarer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni 2013

Detaljer

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN 124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN Formannskapet behandlet i møte 19.08.2008 Formannskapet vedtak: Som en del av den offentlige sektor, er vår høringsuttalelse selvsagt preget

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Utdanningspolitiske saker

Utdanningspolitiske saker Utdanningspolitiske saker Web-undersøkelse blant foreldre 6. 14. desember 2016 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 6. 14. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 849 Kartlegge

Detaljer

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen

1001 Kristiansand 1902 Tromsø 1103 Stavanger 1601 Trondheim 1201 Bergen Vår dato Deres referanse Arkivkode Telefon [Klikk her] [Klikk her] 56 12 50 52 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler E-post [Klikk her] [Klikk her] [Klikk her] Bjarne.Olsvold@udf.no Økonomiske ressurser

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre

RAPPORT. Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre RAPPORT Innbyggerundersøkelse om ny kommunestruktur på Sunnmøre September 2014 Innhold Innledning... 3 Metode, utvalg og gjennomføring... 3 Beskrivelse av utvalget... 4 Feilmarginer... 5 Signifikanstesting...

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere

Pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere Pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere 29. mai 27. juni 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Kartlegge omfanget av pålegg

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Norske studenter bruker minst tid på studiene

Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. En internasjonal sammenligning viser at svenske

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Elevorganisasjonens utredninger. Karakterstyrt inntak = friere skolevalg?

Elevorganisasjonens utredninger. Karakterstyrt inntak = friere skolevalg? Elevorganisasjonens utredninger Karakterstyrt inntak = friere skolevalg? - Begrepet fritt skolevalg er en ren bløff Jan Inge Wærness, forsker, Læringslabben August 2005 Elevorganisasjonen er en partipolitisk

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Tilhørighet og veivalg for Eide kommune Innbyggerundersøkelse i Eide kommune 13. 19. mai 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Eide kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 13. 19. mai 2015 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI

BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI BARNEHAGELÆRERES FORSTÅELSER AV DEMOKRATI Betydning for arbeidet med barns medvirkning i barnehagen? MATERIALE OG FORSKNINGSMETODER en casestudie av et prosjektarbeid om bærekraftig utvikling med barn

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

POLICY BRIEF Skolenedleggelser i distriktene

POLICY BRIEF Skolenedleggelser i distriktene POLICY BRIEF 1-2017 Skolenedleggelser i distriktene Mange norske lokalskoler opplever en nedgang i antall elever. Dette, samt andre faglige og økonomiske argumenter, brukes av de ansvarlige for skolesektoren

Detaljer

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Foreldres holdning til tilbud i barnehagene Undersøkelse blant foreldre med barn i barnehage August 2011 Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning

NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa. Årsmøtet tar konklusjonene i rapporten fra arbeidsgruppa til etterretning NMCUs årsmøte 2009 Vedtektene 4, Innmeldte saker Sak 1: Forslagstiller: Forslag: Begrunnelse: Sentralstyrets kommentar: NMCUs demokratimodell - presentasjon av rapporten fra arbeidsgruppa Sentralstyret

Detaljer

Bruk av vikarer i barnehagen

Bruk av vikarer i barnehagen Bruk av vikarer i barnehagen Medlemsundersøkelse blant førskolelærere 11. 28. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 11. 28. juni 2013 Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

ERFARINGER MED FDV-DOKUMENTASJON

ERFARINGER MED FDV-DOKUMENTASJON ERFARINGER MED FDV-DOKUMENTASJON Gjennomført av Ipsos for Direktoratet for Byggkvalitet 11 2015 Ipsos. Hovedproblemstillinger Hvordan fungerer regelverket knyttet til FDV-dokumentasjon for ulike eiergrupper?

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Personlighet viktigere enn penger

Personlighet viktigere enn penger VINTER 2011 Dystre naboer i Sverige og Danmark Personlighet viktigere enn penger Nordens største undersøkelse om boligmarkedet Dystre naboer i Sverige og Danmark I denne utgaven av Nordic Housing Insight

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Første analyse ferdig uke 5 2012 Kommunerapportene ferdig vår 2012. Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre

Første analyse ferdig uke 5 2012 Kommunerapportene ferdig vår 2012. Sunnmøre, Romsdal og Indre Nordmøre For Sunndal kommune 2011 Orientering kommunestyret Gjennomført i 6 kommuner i perioden uke 48 og 49 2011. Rindal, Halsa, Sunndal, Tingvoll, Nesset og Surnadal, og Møre og Romsdal fylkeskommune deltar fra

Detaljer

Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole

Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole 22.-26. august 2011 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Elevenes rett til gratis grunnskoleopplæring «Gratisprinsippet» UTVORDA SKOLE FLATANGER KOMMUNE Desember 2013 Dok 2013/6474-7 Innhold: 1 Innledning... 2 2 Tema for tilsynet...2 2.1

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune Innbyggerundersøkelse i Midsund kommune 28. sept. 6. okt. 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Midsund kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. sept.

Detaljer

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FORMÅL OG METODE Undersøke bruken av assistenter og lærere uten godkjent pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen Kartlegge

Detaljer

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.02.2015 Ref. nr.: 14/82124 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet? SteinErikLid,juni2014 I ulike sammenhenger dukker det opp offentlige meningsytringer som indikerer

Detaljer

MANIFEST ANALYSE. manifestanalyse.no

MANIFEST ANALYSE. manifestanalyse.no MANIFEST ANALYSE Etabl. 2009 Fem ansatte Finansiert av årlig støtte fra 315 fagforeninger, fra 2500 til 500 000 kr. 200 enkeltpersoner 1500-3600 kr i året. Foredrag, debatter, rapporter og pamfletter Manifest

Detaljer

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere 9. 21. januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring:

Detaljer

Sentralstyrets forslag til uttalelser

Sentralstyrets forslag til uttalelser Sak Sentralstyrets forslag til uttalelser a) Vi krever økt satsning på varig lønnstilskudd! b) Økt fokus på psykisk helse og CP c) CP-diagnosen krever spesialister! d) Alle barn har rett på et tilpasset

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Fornying og styrking av NF

Fornying og styrking av NF Til lokallagsleder i NF og evt. andre NF tillitsvalgte Vær snill å kopiere til: rektor/ledelse leder i personalråd, lærerråd eller tilsvarende organ Distriktslag av NF Programnemnda 26.04.2012 Vår ref.:

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Ungdomsrådet 15.01.2015 004/15 Utvalg for barn og unge 22.01.2015 006/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Ungdomsrådet 15.01.2015 004/15 Utvalg for barn og unge 22.01.2015 006/15 Side 1 av 4 Tønsberg kommune JournalpostID 14/61676 Saksbehandler: Erik Relander Tømte, telefon: 33 34 83 27 Oppvekst Høring- forslag om endringer i privatskoleloven ( ny friskolelov ) Utvalg Møtedato

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for barn og utdanning

Oslo kommune Byrådsavdeling for barn og utdanning Oslo kommune Byrådsavdeling for barn og utdanning O Byrådens sak Byrådens sak nr.: 3 /2006 Vår ref. (saksnr.): 200505532-3 Vedtaksdato: 30.01.2006 Arkivkode: 400 FORSLAG OM MIDLERTIDIG ENDRING I FRISKOLELOVEN

Detaljer

Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016

Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016 Har barn det bra i store barnehager? Beret Bråten, Fafo Styrere i barnehager i Bærum, 26.mai 2016 Oppdraget ble gitt av storbyene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Finansiert av KS Program

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Miljøundersøkelse Risør 2012

Miljøundersøkelse Risør 2012 Miljøundersøkelse Risør 2012 Risør Videregående skole ved Jonathan Rykkja Ibsen m.fl (Elev RVS) 1 Bakgrunn Det ble fremmet et forslag som fikk flertall i Risør Bystyre våren 2012. Forslaget inneholdt en

Detaljer

MARITIMT UTDANNINGSFORUM KIELKONFERANSEN 24/26 NOVEMBER 2003

MARITIMT UTDANNINGSFORUM KIELKONFERANSEN 24/26 NOVEMBER 2003 MARITIMT UTDANNINGSFORUM KIELKONFERANSEN 24/26 NOVEMBER 2003 V/ AVDELINGSLEDER KNUT BIE HAUGSUND MARITIME TEKNISKE V.G. SKOLE 1. ET SAMMENDRAG OVER KARAKTERER I DE SENTRALGITTE EKSAMENSFAG FOR 3 MARITIME

Detaljer