årsmelding 2012 i det vi sier i det vi gjør

Transkript

1 årsmelding i det vi sier i det vi gjør

2 V M A F K K Rådmannen Sammendrag Befolkningsutvikling visjon og verdier kommuneplan mål og resultater politisk organisering administrativ organisering Økonomisk hovedoversikt Balanse Sektorene / hovedoversikt finansielle forhold medarbeidere likestilling og mangfold kommunens innbyggere likestilling og mangfold kommunens medarbeidere Sektor / Kultur og oppvekst Sektor / Helse og sosial Sektor / Samfunn og miljø Sektor / Selvfinans Sektor / Støttefunksjoner Sektor / Fellesområdet

3 i grimstad kommune jobber vi med mange ulike utfordringer for å nå våre mål. hver dag, hele året.

4 Prioriteringer presser seg fram Per Kristian Vareide Rådmann Grimstad kommune har med viten og vilje som visjon for virksomheten. I praksis betyr dette at vi etterstreber en rød tråd gjennom vårt arbeid, både i det vi planlegger, i det vi sier og i det vi gjør. Regnskapet og aktiviteten for Grimstad kommune beskrevet i denne årsmeldingen peker på noen utfordringer i et langsiktig perspektiv. I ble Grimstad kommune utmeldt av ROBEK-registeret, etter et stort underskudd i regnskapsåret Bedre styring og fokus på reduserte kostnader førte til positive driftsresultater i årene etter, og muligheten for å bygge opp disposisjonsfond. Imidlertid viser regnskapet for et merforbruk på 2,2 millioner kroner. Av regnskapstekniske årsaker er dette underskuddet finansiert med overskudd fra. Dermed oppstår det et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,4 mill. kroner. Samtidig viser også regnskapet et vesentlig høyere kostnadsnivå enn budsjettert, men også høyere inntekter enn budsjettert. Hvis det høyere kostnadsnivået fortsetter uten tilsvarende høyere inntekter, vil det økonomiske resultatet for Grimstad bli vedvarende negativt, med den følge at handlingsrommet blir kraftig redusert. Kostnadsveksten har flere og ulike årsaker, men det synes ikke minst å være en vesentlig kostnadsvekst knyttet til spesielt ressurskrevende brukere, både innen helse- og omsorgssektoren og innen kultur- og oppvekstsektoren. Vi ser en stor vekst i antall omsorgsovertakelser i barnevernet, flere ressurskrevende brukere i pleietjenesten, flere elever på Langemyr skole og ikke minst økt ressursbruk til elever med spesialundervisning i grunnskolen. Inntektsveksten kommer som en følge av økte rammeoverføringer gjennom inntektssystemet. Dette skyldes ikke minst en langt høyere skatteinngang for landet samlet sett enn det som var lagt opp til i statsbudsjettet. Skatteinngangen for Grimstad kommune følger imidlertid ikke utviklingen for landet for øvrig, og vi har en nedgang i skatteinntekter i forhold til opprinnelig budsjett og marginalt over nivået fra. Det er ikke sikkert at inntektene vil fortsette å øke i samme takt i årene framover. Prioriteringer handler til syvende og sist ikke om å si ja, men om å si nei Grimstad kommune er inne i en periode med relativt høyt investeringsnivå, blant annet knyttet til ny skole på Fevik, nye omsorgsboliger på Landviktun og overtakelse av Dømmesmoen. Det er også i fattet vedtak om nytt parkeringsanlegg i fjell, nytt bibliotek og oppstart av nytt sjøfartsmuseum i Grimstad. Dette gir høye framtidige finansielle og driftsmessige kostnader, ikke minst fordi investeringer i høy grad skjer gjennom låneopptak. Resultatene for viser derfor at det må identifiseres ulike tiltak for å sikre en bærekraftig utvikling i kommunen: - Det må identifiseres og implementeres tiltak som på kort og mellomlang sikt kan redusere kostnadsveksten og gi lavere kostnadsnivå. - Det må identifiseres langsiktige tiltak som reduserer behov for kostbare tiltak for spesielt ressurskrevende brukere, herunder å styrke forebyggende arbeid og tidlig intervensjon. - Det må iverksettes tiltak for bedre styring og ledelse, og ikke minst arbeides videre for en organisasjonskultur som stimulerer til læring, nytenkning og innovasjon. Resultatene for viser derfor at Grimstad kommune står foran store prioriteringsoppgaver i tiden framover. Relativt lave inntekter og høyt investeringsnivå gjør at kommunen ikke lenger kan ta på seg nye store forpliktelser. Prioriteringer handler til syvende og sist ikke om å si ja, men om å si nei. 2 3

5 SAmmendrag Per har Grimstad kommune innbyggere. Dette er en vekst på 1,4 % i forhold til. Grimstad har fortsatt en ung befolkning. Andelen innbyggere under 25 år utgjør 34,7 % av befolkningen og er 3,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet for. Grimstad kommune har et netto driftsresultat på 21,6 mill. kroner i. Dette gir en netto resultatgrad på 1,7 %. I var resultatgraden 3,0 %. Udisponert resultat og avvik i forhold til budsjett var -2,2 mill. kroner i. Av regnskapstekniske årsaker er dette underskuddet finansiert med overskudd fra. Dermed oppstår det et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,4 mill. Dette betyr at kommunen ikke kan bygge disposisjonsfond som følge av det negative resultatet. Disposisjonsfondet utgjør 19,2 mill. kroner og 1,6 % av driftsinntektene, mens det burde vært på ca 100 mill. kroner. Sektorene samlet har et negativt budsjettavvik på 29,1 mill. kroner. Alle sektorene hadde negative avvik. Helse- og sosialsektoren har et avvik i forhold til budsjett på -17,0 mill. kroner i, etter at budsjettrammen til sektoren ble økt med 4,4 mill. kroner i tredje kvartal. Kultur- og oppvekstsektoren hadde et negativt avvik på -8,8 mill. kroner, sektor for samfunn og miljø hadde et avvik på -3,5 mill. kroner og støttefunksjonene hadde samlet et avvik i forhold til budsjett på -1,0 mill. kroner. Kommunen hadde 1044 faste årsverk og 1368 brutto årsverk i. Det var en økning 3,7 % i brutto årsverk fra til og faste årsverk økte med 3,2 %. I hadde Grimstad kommune et sykefravær på 7,2 %. Dette er en reduksjon på 0,2 prosentpoeng i forhold til. Selv om det er en positiv utvikling i sykefraværet, er målsettingen på 6,2 % fra plan for reduksjon av sykefravær ikke nådd. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i februar Resultatene var bedre nå enn i, og Grimstad kommunes resultater er bedre enn gjennomsnittet for landet per har grimstad kommune innbyggere Rådmann Halvard Aglen fratrådte sin stilling 1. mai. I perioden fra 1. mai til 1. september fungerte kommunalsjef Åge Løsnesløkken som rådmann. Løsnesløkken fungerte som rådmann inntil ny rådmann, Per Kristian Vareide, tiltrådte. 4 5

6 befolkningsutvikling befolkningsvekst Tabellen viser veksten i %. Befolkningsvekst Grimstad har vært preget av stabil befolkningsvekst som i de senere år har vært større enn landsgjennomsnittet. Mot slutten av 50-tallet hadde Grimstad ca innbyggere (inklusiv Fjære, Landvik og Eide kommuner). I 1988 rundet kommunen innbyggere, og i var det mer enn innbyggere bosatt i kommunen. Per var det innbyggere i Grimstad kommune. Norges befolkningsvekst har aldri vært så stor som siden På 50-tallet var befolkningsveksten ca 1 %. På 80- og 90-tallet var den 0,5 %, mens fra 2008 til har den vært gjennomsnittlig 1,3 %. Befolkningsveksten i Norge i og var historiens største vekst, med mer enn 1,3 %. Denne veksten de senere år skyldes i stor grad økende arbeidsinnvandring til Norge. Grimstad har siden midten av 60-tallet hatt en høyere vekst enn landet forøvrig. I var befolkningsveksten i Grimstad 1,4 %. 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5-0,5-1,0 De viktigste kjennetegn ved befolkningssammensetningen og befolkningsutviklingen i Grimstad er: En relativt ung befolkning. Færre innbyggere over 25 år enn i landet forøvrig Høy mobilitet; mye inn- og utflytting. Nettotilflytting er den viktigste faktoren som forklarer befolkningsveksten. Konstant vekst i folketallet Grimstad Norge 6 7

7 befolkningsvekst Fødselsoverskudd befolkningssammensetningen Tabellen under viser at nettotilflyttingen er driveren i befolkningsveksten i Grimstad. Grimstad har i en rekke år hatt en stabil befolkningsvekst. Siden 2003 har gjennomsnittlig vekst vært mer enn 300 innbyggere per år. I var befolkningstilveksten på 289 personer. Netto innflytting Tabellen viser at Grimstad har en forholdsvis stor andel unge innbyggere under 25 år. Denne andelen utgjør 34,7 % av befolkningen og er 3,2 prosentpoeng større enn landsgjennomsnittet. Total tilvekst Grimstad Kommunen har en mindre andel eldre innbyggere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder spesielt for innbyggere over 80 år. Eldrebølgen kommer derfor noe senere og i et noe saktere tempo i Grimstad enn i andre kommuner. Norge Illustrasjonenen i tabellen representerer begge kjønn o år 1-5 år 6-15 år år år år år 80+ år 9

8 visjon og verdier kommuneplanen grimstad kommunestyre vedtok i møte 29.august i sak 65/11 ny kommuneplan for grimstad kommune Kommuneplanen har fire satsingsområder, med klimautfordringene som et gjennomgående tema for satsingsområdene og arealdelen. grimstad - med viten og vilje grimstad skal utvikles gjennom målbevisst satsing på kunnskap og skaperkraft for å møte framtidens behov. vi vil lykkes gjennom å bli bedre til det vi allerede er best til: vilje til samspill mellom frivillig innsats, næringsliv, kommune, stat og fylke. dette skal gjøre grimstad til en drivkraft i utviklingen av Sørlandet som region og et eksempel på alt som kan oppnås med privat-offentlig partnerskap. ved å forene krefter, skal vi klare mer enn det som forventes av en liten by. grimstad vil kombinere småbyens opplevelse av nærhet og tilhørighet med mangfold og valgfrihet fra større steder. for den som ønsker begge deler, er vårt mål å skape norges beste sted å bo: en åpen og romslig skjærgårdsby med gode muligheter for utdanning, jobb og fritid. Grimstad kommune skal være en nøktern organisasjon som leverer solide tjenester til en voksende befolkning. fellesskapet skal styre i stort gjennom god samfunnsplanlegging - som også er åpen for at i en by med stor skaperkraft blir nye veier noen ganger til mens vi går. etiske RetningSlinjeR kommunestyret har vedtatt etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i grimstad kommune. grimstad kommune er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester og forvalter lover og store ressurser på vegne av fellesskapet. det er derfor viktig at holdningene og handlingene til folkevalgte og ansatte gjenspeiler en høy etisk standard. folkevalgte og ansatte har et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med de etiske retningslinjene. varsling gjør det mulig å rette opp kritikkverdige forhold. I Grimstads næringsliv utvikles både ny teknologi og tradisjonelle næringer. næringsutvikling universitetsbyen grimstad er en anerkjent universitetsby. levekår og folkehelse grimstad har en aktiv befolkning og gode oppvekstvilkår for alle. delmål Grimstad har et attraktivt sentrum med særpreg. Grimstad kommune arbeider aktivt for regionalt samarbeid og utvikling. Grimstad utnytter særegne kvaliteter og muligheter. delmål Grimstad er en attraktiv universitets- og studentby. Området Campus Grimstad er et nasjonalt senter for anvendt teknologi. Grimstad er kjent for godt samspill mellom universitet, forskning, næringsliv og offentlige myndigheter. delmål Grimstad har gode oppvekstvilkår for alle. Grimstad legger til rette for at hele befolkningen kan være fysisk aktive. Grimstad er et inkluderende samfunn på tvers av generasjoner, kulturell bakgrunn og sosiale lag. kommunen som organisasjon grimstad er en åpen kommune med innbyggernes tillit. delmål Grimstad kommune er en kompetent organisasjon med høy etisk standard og tilstrekkelig kapasitet. Grimstad kommune er en aktiv samfunnsutvikler og lagspiller. Grimstad kommune har en sunn kommuneøkonomi. Grimstad kommune har en klar rollefordeling mellom folkevalgte og administrasjonen. Grimstad kommune har en klimavennlig drift og forvaltning. Grimstad kommune har god kvalitet på sine tjenester

9 Grimstad kommune bygger sin virksomhet på verdiene: Åpenhet Redelighet Respekt Mot 12 Bjørn Konsulent Torunn Innfordringskonsulent 13

10 Mål og resultater ROBEK-registeret Grimstad kommune ble skrevet ut av ROBEK-registeret i juni. Dette var i henhold til politisk vedtatt plan. Disposisjonsfond Det er ikke bygd disposisjonsfond i. Disposisjonsfondet økte med 17,6 millioner i. Kommunen har ikke et tilstrekkelig disposisjonsfond. Disposisjonsfondets størrelse bør være ca. 100 millioner kroner. Dette tilsvarer 6,7 % av de samlede inntektene. I dag har vi et disposisjonsfond på 1,6 % av inntektene. Gjeldsgrad Grimstad kommune har en netto lånegjeldsgrad på 66,7 % i. Målet i kommuneplanen er å ha en gjeldsgrad på 60 %. I handlingsprogrammet er det lagt opp til en økning av gjeldsgraden. Målet er ikke nådd. Folkehelsetiltak Det er økt deltakelse i Frisklivssentralen gjennom utvikling av flere gruppetilbud innen fysisk aktivitet. Det er bl.a. startet opp en egen gruppe for overvektige barn, og det er opprettet en styrketreningsgruppe. Forebyggingsarbeid og rehabilitering for hjemmeboende eldre Hjemmerehabiliteringsprosjekt ble igangsatt i, og rehabiliteringsbehov ble kartlagt. Prosjekt forebyggende hjemmebesøk ble også startet. Sjønære arealer Områdeplanen for sjønære arealer ble vedtatt av kommunestyret i. Det foreligger også en juridisk vurdering av eiendomsforholdene mellom havnekapitalen og kommunen. Kommunal planstrategi I gjorde Grimstad kommune som en av de første i landet vedtak om kommunal planstrategi. Vedtaket ble fattet av kommunestyret i juni. Tilrettelegging for flere kommunale tomter Målsettingen for var å regulere og tilrettelegge større og mindre boligområder i. Arbeidet med boligområdet i Ramshaugveien ble startet i, og arbeidet med utvidelse av Myråsen er pågående. Drøftingssak om kommunens tomteog boligstrategi ble lagt fram til politisk behandling i desember. Tilrettelegging for bruk av digitale verktøy i skolene Kommunestyret vedtok i mars å øke budsjettet for innkjøp av PCer til skolene, slik at PCer som ble kjøpt inn i 2007 og 2008 kunne skiftes ut. Dette ble gjennomført i løpet av året. Plan for IKT i skoler og barnehager ble vedtatt av kommunestyret i juni. Høsten hadde skolene en PC per 3,2 elever. Målet for barnetrinnet er 3 elever per PC, og 2 elever per PC i ungdomstrinnet. Målet er dermed ikke nådd for alle skolene, men eksempelvis har Grimstad ungdomsskole 2,2 elever per PC. Det forventes at målet nås fullt ut i Økt lærertetthet Kommunestyret vedtok i budsjett å styrke grunnskolen med fem nye lærerårsverk i. GSI-rapporteringen viser at antall lærerårsverk økte med fire i. Opprettholde full barnehagedekning Grimstad hadde full barnehagedekning også i. Behovsanalyse for barnehageplasser er utarbeidet. Kvalitet i barnehagetilbudet Kommunal kompetanseplan for barnehagene /2013 ble vedtatt av kommunestyret i april. Det er gjennomført fire ordinære tilsyn. De siste tre årene har de fleste barnehagene i kommunen hatt tilsyn etter barnehageloven og etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Tidlig innsats Prosjektet Barn i rusfamilier startet opp i. Opplæring i Kvellomodellen er gjennomført i barnehagene i, og arbeidet igangsettes første kvartal Nytt bibliotek Planleggingen av biblioteket er i gang og det skal være tatt i bruk før Grimstad kommunes 200-årsjubileum i Norskprøven på voksenopplæringen Målet er at 80 % av elevene på voksenopplæringen skal bestå norskprøven. Resultatet i var at 77 % bestod den skriftlige prøven, mens 92 % bestod den muntlige prøven. Ny Fevik skole Bygging av ny 1-10 skole startet 10. april. Samtidig flyttet elever og lærere inn i midlertidige skolelokaler på Haugenes. Ny skole skal stå ferdig i desember Otto Brannformann 14 15

11 politisk organisering administrativ organisering Etter valget høsten ble det vedtatt følgende politisk organisering for Grimstad kommune. Organiseringen er uendret i. Rådmann Per Kristian Vareide Kommunestyret Hans Antonsen (V) 35 representanter HR-avdelingen Alf Stensli Administrasjonsutvalg Hans Antonsen (V) Formannskap 7+3 arbeidstakerrepres. Kontrollutvalget Lene Langemyr (FrP) 6 representanter Administrasjons- og kommunikasjonsavd. Ragnhild Sigurdsøn Helse- og sosialutvalget Terje Stalleland (FrP) 7 representanter Teknisk utvalg Per Svenningsen(AP) 7 representanter Formannskapet Hans Antonsen (V) 7 representanter Oppvekst- og utdanningsutvalget Knut Mørland (KrF) 7 representanter Kultur- og miljøutvalget Arnt Gunnar Tønnesen (V) 7 representanter Økonomiavdelingen Helge Moen Samfunns- og miljøsektoren Åge Løsnesløkken 6 enheter Kultur- og oppvekstsektoren Bjørn Kristian Pedersen 19 enheter Helse- og sosialsektoren Ivar Lyngstad 10 enheter 16 17

12 Organisasjonsendringer Rådmann Halvard Aglen fratrådte sin stilling 1. mai. I perioden fra 1. mai til 1. september var kommunalsjef Åge Løsnesløkken konstituert rådmann, og i kommunalsjefens sted fungerte enhetsleder Heidi Sten-Halvorsen. Åge Løsnesløkken fungerte som rådmann inntil ny rådmann, Per Kristian Vareide, tiltrådte. 1. januar ble informasjons- og serviceavdelingen (ISA) og rådmannens stab slått sammen. Den nye avdelingen heter administrasjons- og kommunikasjonsavdelingen (AKA). Svein Frøytlog var konstituert leder. Ny leder for avdelingen, kommunikasjonssjef Ragnhild Sigurdsøn, tiltrådte stillingen 1.juni. Overordnet planarbeid (kommuneplan, temaplaner, utrednings- og analysearbeid, bruker- og innbyggerundersøkelser) var oppgaver som ble overført fra rådmannens stab til sektor for samfunn og miljø (tidl. teknisk sektor). Helhetlig virksomhetsstyring ble overført til økonomiavdelingen. Sektor for kultur og oppvekst tilsatte Niels Songe-Møller som skolesjef/assisterende kommunalsjef i august. Sektor for helse og sosial har vært stabil. Et unntak er organiseringen av tjenester for enslige mindreårige flyktninger, som ble etablert som en separat avdeling under sosial- og barnevernstjenesten i. Landviktun ble også tatt i bruk i. Videre ble pleie- og omsorgstjenesten redusert fra fem til fire enheter

13 økonomisk hovedoversikt 35 % 28 % Rammetilskudd 29 % 33 % Skatteinntekter Eiendomsskatt 3 % 3 % Andre driftskostnader 33 % 36 % Skatteinntekter Eiendomsskatt Andre driftsinntekter Rammetilskudd 4 % 4 % 38 % 59 % 58 % 37 % Netto lønn Avskrivninger Andre driftsutgifter Diagrammene viser til driftsresultatene som kommer mer utfyllende på neste side

14 økonomisk hovedoversikt Tabellen viser tallene i tusen kroner. regnskap budsjett avvik opprinnelig revidert avvik % rammetilskudd skatteinntekter eiendomsskatt andre driftsinntekter sum inntekt netto lønn* andre driftsutgifter avskrivninger sum kostnad brutto driftsresultat motpost avskrivning netto finans kostnader netto driftsresultat bruk av avsetninger avsetninger regnskapsm. mindreforbruk *inkl. lønnsrefusjon Driftsresultat Grimstad kommune har et netto driftsresultat på +21,6 mill. kroner i. Dette gir en netto resultatgrad på 1,7 %. Budsjettet la også opp til en netto resultatgrad på 1,7 %. I var resultatgraden 3,0 %. Dette netto driftsresultatet er 1,0 mill. kroner lavere enn budsjettert. Resultat etter avsetninger, udisponert resultat, er på -2,2 mill. kroner. Av regnskapstekniske årsaker er dette underskuddet finansiert med overskudd fra. Dermed oppstår det et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,4 mill. kroner. Udisponert resultat utgjør 0,16 % av kommunens samlede inntekter. Rammetilskudd Rammetilskuddet var på 465,6 mill. kroner i. Dette inkluderer en inntektsutjevning på 39,7 mill. kroner, som følge av svak skatteinngang gjennom året. Landet for øvrig hadde vekst i skatteinntektene på 8,4 % mot budsjettert 4,5 % i statsbudsjettet. Økningen i rammetilskudd fra til på 67,2 mill. kroner forklares med nye oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen på 22,2 mill. kroner (33 %) og den økte inntektsutjevningen fra til med 26,0 mill. kroner (39 %). Innbygger- og deflatorvekst utgjør 19,0 mill. kroner (28 %). Det ble opprinnelig budsjettert med 426,4 mill. kroner i rammetilskudd. Budsjettet ble gjennom vedtak i kvartalsrapportene økt med 24,5 mill. kroner til 450,9 mill. kroner. Det er et budsjettavvik på +14,7 mill. kroner, som et resultat av skatteutjevningen. Skatteinntektene Skatteinntektene var 442,9 mill. kroner i. Dette er en økning på 3,3 mill. kroner og 0,8 % i forhold til. Det er verdt å merke seg at Grimstad kommune hadde innbyggervekst på 1,4 % i, samt at landet hadde en lønnsvekst på omlag 4 %. Skatteinntektene per innbygger er svake og utgjør i 86,7 % av landsgjennomsnittet. Tidligere år har skatteinntektene per innbygger vært over 90 % av landsgjennomsnittet. Realskatteveksten i Grimstad er negativ i. Skattebudsjettet ble justert ned med 30,3 mill. kroner gjennom kvartalsrapporteringen fra 475,3 mill. kroner til 445,0 mill. kroner. Etter denne justeringen er det et budsjettavvik på -2,1 mill. kroner. Dette må ses i sammenheng med det positive avviket i rammetilskuddet, som forklares med inntektsutjevning som er en kompensasjonsordning for skattesvikt. Samlet sett er de frie inntektene (rammetilskudd + skatteinntekter) på 908,5 mill. kroner mot 895,9 mill. kroner budsjettert, slik at det er et budsjettavvik på +12,6 mill. kroner. Eiendomsskatten Eiendomsskatten ble 47,0 mill. kroner i. Økningen fra på 4,7 mill. kroner knyttes til politiske vedtak om økt eiendomsskatt i form av 10 % oppjustering av eiendomsskattegrunnlaget i budsjettet for. Eiendomsskatten ble justert opp med 1,0 mill. kroner gjennom kvartalsrapportene slik at avvik i forhold til revidert budsjett er -0,2 mill. kroner. Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter var på 384,4 mill. kroner i. Dette er en økning på 46,8 mill. kroner i forhold til. Mer enn 12 mill. kroner av økningen kyttes direkte til etablering av et nytt tilbud til enslige mindreårige asylsøkere innenfor sosial- og barneverntjenesten. Ut over dette er det en reell vekst i andre driftsinntekter på 34 mill. kroner, eller 10 %. Denne økningen er knyttet til generell aktivitets- og prisstigning. Andre driftsinntekter har et avvik i forhold til budsjett på +13,4 mill. kroner. Dette avviket må ses i sammenheng med avviket innenfor andre driftsutgifter på -28,3 mill. kroner. Inntektsavviket forklares i sektorenes kapitler. Netto lønnsutgifter Netto lønnsutgifter var på 772,5 mill. kroner i. Dette utgjorde 1 143,9 faste årsverk og 1 367,5 bruttoårsverk inklusiv engasjementer, timelønnede og overtid. Lønnsutgiftene økte med 63,3 mill. kroner fra til. Dette er en økning på 8,2 %. Lønnsoppgjøret i utgjorde 4,5 %. Den øvrige veksten på 3,7 % forklares av 48,7 flere brutto årsverk. Det er et avvik i forhold til budsjett på -8,9 mill. kroner som kan relateres direkte til sektorenes avvik, og forklares i sektorenes kapitler. Netto lønn er inklusiv lønnsrefusjoner, som utgjør 32,9 mill. kroner for. Denne refusjonen er på samme nivå som når det justeres for redusert sykefravær og lønnsøkninger. Tallene er presentert på nettonivå for å øke tilgjengeligheten og forståelsen. Denne framstillingen er forøvrig i tråd med regnskapsreglene for privat virksomhet. Andre driftsutgifter Andre driftsutgifter var på 508,6 mill. kroner i. Dette er en økning på 66,4 mill. kroner eller 15,0 % fra. 22 mill. kroner av økningen knyttes direkte til samhandlingsreformen, som var en ny funksjon i. Justert for dette er kostnadsveksten likevel 10,0 %. Økningen fordeler seg relativt jevnt mellom de ulike sektorene. Det er et avvik i forhold til budsjett på -28,3 mill. kroner. Dette avviket må ses i sammenheng med det positive avviket innenfor andre driftsinntekter og netto lønnsutgifter. Avviket relateres til sektorenes avvik og forklares under kapitlet for hver sektor. Årets avskrivninger Årets avskrivninger var på 50,6 mill. kroner. Dette er en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til. Årsaken til denne økningen er at flere nye bygg og anlegg er tatt i bruk i. Netto finansutgifter Netto finansutgifter ble på 37,1 mill. kroner i. Dette var 7,1 mill. kroner mer enn i. Avvik i forhold til budsjett er på +10,4 mill. kroner. Dette forklares med lavere netto renteutgifter, som utgjør 9,0 mill. kroner. Dette er differansen mellom budsjettert rentenivå på 4 % og det reelle rentenivået som er på 3,2 % i. Budsjett 2013 legger opp til et rentenivå på 3,5 %. I tillegg er det økt utbytte fra Agder Energi AS på 1,4 mill. kroner i forhold til budsjett. Netto avsetning til fond Netto avsetning til fond er 21,2 mill. kroner. 15,2 mill. kroner av dette er fjorårets udisponerte resultat som ble avsatt til disposisjonsfond. Øvrige disponeringer er avsetninger og oppløsninger av bundne fond

15 balanse Per 31/12/12 eiendeler tallene vises i mill. kroner anleggsmidler pensjonsmidler omløpsmidler sum eiendeler 1 769, ,40 408, , ,90 971,00 322, ,20 gjeld og egenkapital tallene vises i mill. kroner egenkapital pensjonsforpliktelser langsiktig gjeld kortsiktig gjeld sum gjeld og egenkapital 432, , ,20 207, ,00 462, , ,60 172, ,20 jonas Brannkonstabel 24 25

16 sektorene hovedoversikt økonomisk hovedoversikt Sektorene Tallene vises i tusen kroner. støttefunksjoner fellesområder helse og sosial kultur og oppvekst regnskap budsjett avvik opprinnelig revidert avvik % Årsresultat Grimstad kommunes årsresultat etter avsetninger, udisponert resultat, er -2,2 mill. kroner. Av regnskapstekniske årsaker er dette underskuddet finansiert med overskudd fra. Dermed oppstår det et regnskapsmessig mindreforbruk på 0,4 mill. Dette resultatet inngår i finanskapittelet i denne oversikten. Korrigert for dette skulle avviket innenfor finanssektoren vært +26,8 mill. kroner. Støttefunksjonene hadde samlet et avvik på -1,0 mill. kroner i. Det er HR-avdelingen som har det største merforbruket innenfor støttefunksjonene. I var budsjettavviket -0,1 mill. kroner. samfunn og miljø kirke og trossamfunn Fellesområdet har et positivt avvik på +1,6 mill. kroner i. Dette skyldtes at det ble belastet mindre enn avsatt til lønnsoppgjøret. I var budsjettavviket +3,9 mill. kroner. sum drift finans resultat eks. selvfinans Kultur- og oppvekstsektoren hadde i et budsjettavvik på -8,8 mill. kroner. I hadde sektoren et budsjettavvik på +3,4 mill. kroner. Avviket i skyldes i all hovedsak merforbruk på sektorens fellesområde, som inkluderer skoleskyss og kjøp av elevplasser på Langemyr skole. selvfinansierende Helse- og sosialsektoren har et avvik i forhold til budsjett på -17,0 mill. kroner i. Til sammenligning hadde sektoren i et budsjettavvik på -6,6 mill. kroner. Budsjettrammen til sektoren ble økt med 4,4 mill. kroner i tredje kvartal. Det er et negativt avvik på netto lønn på 9,3 mill. kroner, og det største avviket har de to sykehjemmene, hjemmetjenesten og boveiledertjenesten. I boveiledertjenesten skyldes merforbruket på lønn en aktivitetsøkning. Det negative resultatet på 8,6 mill. kroner på andre driftsutgifter er hovedsakelig knyttet til sosial- og barnevernstjenestene. 3 % 4 % 8 % 2 % Sektor for samfunn og miljø hadde et avvik i forhold til budsjett på -3,5 mill. kroner. Til sammenligning hadde sektoren i et budsjettavvik på +4,6 mill. kroner. 2 % 4 % 10 % 4 % 42 % 39 % 39 % 43 % Støttefunksjoner Fellesområder Helse og sosial Kultur og oppvekst Det negative resultatet for skyldes merforbruk knyttet til lønnskostnader innenfor renhold og svømmehall, innkjøp av eksterne renholdstjenester som ble avsluttet på et senere tidspunkt enn det var lagt til grunn i budsjettet, samt stort snøfall i desember. Underskuddet på sektoren blir synliggjort innenfor enhetene kommunalteknikk og bygg- og eiendomstjenesten. Selvfinansområdene har drevet i henhold til budsjett i. Det er en ekstra avsetning til fond i sektoren utover det som var budsjettert. Støttefunksjoner Helse og sosial Kultur og oppvekst Fellesområder Samfunn og miljø Kirke- og trossamfunn Samfunn og miljø Kirke og Trossamfunn 26 27

17 FinansiellE forhold I 2008 hadde Grimstad kommune et regnskapsmessig resultat (merforbruk) på -39,7 mill. kroner. Som følge av dette fikk kommunen en så stor ubalanse i økonomien, at en ble oppført i Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) ROBEKregister. Realiteten var at brutto driftsutgifter var større enn brutto driftsinntekter. Som følge av denne økonomiske situasjonen fattet kommunestyret en plan for å komme i økonomisk balanse. Denne planen ble fulgt, og kommunen ble skrevet ut av ROBEK-registeret sommeren. kommunen ble skrevet ut av robek-registeret sommeren skatteinntekter i kroner PER innbygger Hovedårsaken til kommunens lave inntekter, er en skattesvikt som har pågått fra til. Fra å ha skatteinntekter som var 4 % høyere enn landsgjennomsnittet i, hadde kommunen i skatteinntekter som var 13 % lavere enn landsgjennomsnittet. Skattesvikten fra til utgjør ca 20 mill. kroner netto for Grimstad kommune. Det er da korrigert for økt inntektsutjevning. brutto driftsinntekter PER innbygger Brutto driftsinntekter er de samlede kommunale driftsinntektene, og inkluderer alt fra skatteinntekter og rammetilskudd til alle slags salgs- og leieinntekter Grimstad av landet 95,5% Grimstad av landet 103,9% Grimstad av landet 93,7% Grimstad av landet 92,8% Grimstad av landet 86,7% Grimstad Grimstad Kostragruppe Norge (utenom Oslo) Norge (utenom Oslo)

18 brutto driftsutgifter PER innbygger Brutto driftsutgifter per innbygger viser enhetskostnaden ved den totale kommunale virksomheten, og er en produktivitetsindikator. netto driftsresultatgrad Netto resultatgrad viser netto driftsresultat i prosent av kommunens totale driftsinntekter. Kommuneplanen for Grimstad legger opp til en netto resultatgrad på 3 %. 3, ,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0, , , , , , , Grimstad -3,5 Grimstad Kostragruppe 13-4,0 Kostragruppe Norge (utenom Oslo) -4,5 Norge (utenom Oslo) ,

19 Likviditet Arbeidskapitalens driftsdel er summen av omløpsmidler minus kortsiktig gjeld, bundne fond og ubrukte lånemidler. Det er det vi har av fri likviditet til å dekke løpende betalingsforpliktelser. Grimstad kommune har hatt en forbedring i likviditeten fra til. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av både til drift og investering. Grimstads kommune har et disposisjonsfond i på 21,5 mill. kroner. Dette utgjør 1,6 % av kommunens brutto driftsinntekter. Arbeidskapitalen var på sitt svakeste i etter flere år med underskudd. Arbeidskapitalen var i 14,7 % av brutto driftsinntekter. Dette er 9,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har så langt ikke hatt problemer med å dekke løpende betalingsforpliktelser, men må følge nøye med på utviklingen i likvidstrømmen. arbeidskapital i % av brutto driftsinntekter disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter 28,0 7,0 26,0 6,5 24,0 6,0 22,0 5,5 20,0 5,0 18,0 4,5 16,0 4,0 14,0 3,5 12,0 3,0 10,0 2,5 8,0 2,0 6,0 1,5 4,0 Grimstad Kostragruppe 13 1,0 Grimstad Kostragruppe 13 2,0 Norge (utenom Oslo) 0,5 Norge (utenom Oslo)

20 I tillegg til et lavt disposisjonsfond er også likviditeten og arbeidskapitalen svak i Grimstad kommune. KRD har endret regnskapsreglene i kommunen permanent innenfor feriepengehåndtering, periodisering av renter og håndtering av ressurskrevende brukere. Dette fører til at det er utbetalt 12,7 mill. kroner mer enn bokført i regnskapet. Det er derfor behov for en grunnlikviditet og et fond tilsvarende disse postene. I tillegg har KRD lagt om reglene for regnskapsføringen av pensjonskostnadene. Dette betyr at kommunen har et premieavvik i balansen på 66,2 mill. kroner som ikke er kostnadsført. Meningen er at dette skal kostnadsføres i framtiden, og dette er en post som vurderes løpende i balansen fra år til år. Denne posten har fram til nå vært økende, noe som har ført til svekket likviditet. Fond Det skilles mellom fire typer fond (saldo er per ): Disposisjonsfond er 18,8 mill. kroner. Dette er en styrking med 15,2 mill. kroner i. Styrkingen kommer av disponering av resultat fra med 15,1 mill. kroner for Grimstad kommune og 0,6 mill. i budsjettert avsetning for Grimstad havn. Disposisjonsfondet er også en buffer til å ta uforutsette utgifter gjennom drifts/budsjettåret. Bundne driftsfond er fond som er avsatt til bestemte formål i driftsregnskapet. Midlene er bundet av eksterne aktører i form av for eksempel tilskudd, gaver og øremerkede midler, eller selvkost fond (VARF fond). Saldo er 28 mill. kroner, og en økning på 6,4 mill. kroner i. Denne økningen i skyldes i all hovedsak avsetning til var-fond, og øremerkede midler innen helse/sosial- og kultursektoren. Ubundne investeringsfond er fond som fritt kan nyttes til dekning av utgifter i investeringsregnskapet. Saldo er 25,9 mill. kroner, økt med 8,8 mill. kroner i. Endringen skyldes avsetninger i forbindelse med disponering for regnskapssaken for og salg av eiendom. Bundne investeringsfond er fond som er avsatt til bestemte investeringsformål. Midlene er bundet av eksterne aktører i form av for eksempel tilskudd og gaver. Saldo er 38,3 mill. kroner, en økning på 9,6 mill. kroner i. Endringen skyldes i all hovedsak innbetaling av ekstraordinære avdrag i forbindelse med lån. disposisjonsfond i grimstad kommune For å dekke likviditetsmessige forhold i balansen er det behov for et disposisjonsfond på 66,2 mill. kroner i og 97,8 mill. i Tallene vises i mill. kroner. fondsutvikling Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Disponible fond estimat fond for negativ likviditet havnefond 12,7-12,7-12,7 3,5 12,7 2,9 12,7 3,6 12,7 4, pensjonsfond ( PREMIEAVVIK) 42,3 39,0 46,2 47,1 66,2 81, disposisjonsfond - behov 55,1 51,8 62,4 62,7 82,5 97,

21 Langsiktig gjeld Grimstad kommune hadde ved regnskapsavslutning en samlet lånegjeld på 1 192,1 mill. kroner Inkludert i denne ligger; formidlingslån i Husbanken på 173,5 mill. kroner og lån til selvfinansierende tjenester (vann/avløp) på 188,6 mill. kroner. I forbindelse med låneopptak i ble det ved en feiltakelse tatt opp 30 mill. kroner for mye i lån. Disse midlene ligger som ubrukte lånemidler, og vil bli tilbakebetalt i løpet av netto lånegjeld i % Indikatoren viser netto lånegjeld i kroner per innbygger. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). netto lånegjeld PER innbygger Netto lånegjeld utgjør kroner per innbygger i Grimstad i. På landsbasis er netto lånegjeld per innbygger kr. I 2013 vil netto lånegjeld per innbygger øke med til Dette er i henhold til vedtatt handlingsprogram Grimstad Kostragruppe Grimstad Kostragruppe Norge (utenom Oslo) Norge (utenom Oslo)

22 medarbeidere hovedmål Det er et mål for kommunen å redusere sykefraværet. Det er gjort i løpet av, selv om resultatet ikke er like høyt som målet. videre er det et mål å bedre resultater på medarbeiderundersøkelsen. våre ansatte er gjennomgående tilfreds med kommunen som arbeidsplass. porforia Renholder oddvar Renholder 38 39

23 årsverksanalyse personaldata endring % faste årsverk 1043,9 1011,2 32,7 3,2 brutto årsverk 1367,5 1318,8 48,7 3,7 nærværsprosent 92,8 92,6 0,2 - Definisjoner Alle årsverkstall er økonomiske størrelser fra hva som er utbetalt, ikke en summering av faktiske kontrakter. variable årsverk endring % Faste årsverk viser tall basert på alle med fast ansettelsesavtale i sin stillingsbrøk. Tallet inkluderer også sykemeldte innenfor sykepengeåret. overtid årsverk timelønn årsverk 12,2 152,3 13, ,3 19,3-9,6 14,5 Tidsavgrensede årsverk er basert på alle ansatte med tidsavgrensede ansettelsesavtaler i en gitt stillingsbrøk. Dette vil være vikarer for ansatte ved bl. a. sykdom, permisjon, prosjekt- og engasjementstillinger, samt lærlinger. Sum variable årsverk 164,5 146,5 18,0 12,3 Antallet variable årsverk viser utbetalte timer omgjort til årsverk, altså all utbetalt variabel lønn fra kommunen. Dette inkluderer både timelønn omregnet til årsverk og overtidstimer omregnet til årsverk. Omregningen til årsverk er gjort for å kunne sammenligne både tidsavgrensede stillinger og timer i forhold til faste stillinger på en helhetlig måte. I diagrammene under er tallene for og vist i en større bredde for å gi flere detaljer omkring utviklingen av årsverk. Det har vært en reduksjon i støtteenhetene med ca 3 brutto årsverk, og en økning i samfunns- og miljøsektoren med omtrent 6 brutto årsverk. Det er en økning i brutto årsverk på ca 25 i helse- og sosialsektoren, og ca 20 i kultur- og oppvekstsektoren. Sammenhengen mellom disse er forklart i sektorenes egne kapitler. Brutto årsverk viser totalt forbruk av årsverk i løpet av året. Dette inkluderer faste årsverk, tidsavgrensede ansettelser og variabel lønn (timelønnede og overtid) omregnet til årsverk. Antall brutto årsverk er dermed ikke likt det antall medarbeidere man har på arbeidsplassen. Årsverksanalyse I starten av ble det gjort noen endringer i periodisering av lønn og regnskap. Derfor er enkelte tall fra endret i denne årsmeldingen, og tallene er dermed sammenlignbare. Antallet faste årsverk i har en økning på linje med året før, og henger sammen med aktivitetsutviklingen i kommunen. Den øvrige økningen i brutto årsverk skyldes en økning i årsverk knyttet til ordinær timelønn. Utviklingen for timelønnet arbeid er ikke tilfredsstillende. Både utviklingen for tidsavgrensede årsverk og for overtid er svært stabile i forhold til året før, med en svak nedgang for begge. 50 % 22 % 6 % 19 % 2 % faste årsverk Grimstad kommune 50 % 26 % 3 % 14 % 7 % Helse og sosial Grimstad kommune Støtteenheter Helse og sosial Samfunn og miljø Kultur og oppvekst tidsavgrenset Kultur og oppvekst 50 % 8 % 37 % Støttefunksjoner Grimstad kommune Støtteenheter Helse og sosial Samfunn og miljø Kultur og oppvekst timelønn Samfunn og miljø 8 % 50 % 50 % 23 % 6 % 19 % 2 % 50 % 22 % 3 % 18 % 7 % Grimstad kommune Støtte og stab Helse og sosial Teknisk sektor 8 % 36 % Grimstad kommune Støtte og stab Helse og sosial Teknisk sektor 6 % faste årsverk Kultur og oppvekst tidsavgrenset Kultur og oppvekst timelønn Grimstad kommune Helse og sosial Kultur og oppvekst Støttefunksjoner Teknisk sektor 40 41

24 Juli sykefraværsanalyse Selv om det er en reduksjon i sykefraværet, er målsettingen på 6,20 % ikke nådd. 10,0 Turnover og nye stillinger I løpet av året har 18 medarbeidere gått over på attføring eller uførepensjon, mot 27 i. 14 ansatte har valgt avtalefestet pensjon (AFP) i løpet av året, dette er en nedgang på ansatte har gått over på alderspensjon. I løpet av året er det foretatt 55 faste nytilsettinger. Disse fordeler seg slik på sektorene: 5 i støtteavdelingene, 27 i helse- og sosialsektoren, 7 i samfunns- og miljøsektoren og 16 i kultur- og oppvekstsektoren. Dette betyr at vi har en svært lav turnover, noe vi også registrerer på gjennomsnittsalderen for ansatte. Kompetanseutvikling I løpet av ble det avholdt kurs innen arbeidsrett og behandling av personalsaker for ledere. Det har vært flere kurs for ledere og merkantilt personale i praktisk lønnsarbeid, og opplæring i nye rutiner og verktøy. Det har vært avholdt flere kurs i HMS. Det har videre vært avholdt kurs i saksbehandling, introduksjonskurs for nytilsatte og kursing i ulike IKT-verktøy. 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 I tillegg skjer det en stadig kompetanseutvikling i sektorer og enheter. Dette foregår ikke bare i form av kurs, men også i form av kollegaveiledning og forskjellige interne møter. Sykefraværsanalyse Reduksjonen i sykefraværet fortsetter. Fremstillingen til høyre viser at sykefraværet generelt er lavere i enn i. Det har ikke vært mulig å finne konkrete forklaringer på hvorfor fraværet var høyere sommeren enn sommeren. For øvrig følger utviklingen den normale årsutviklingen, med februar som måneden med høyest fravær. Januar Februar Mars April Mai Juni August September Oktober November Desember Enkelte mål er ikke oppnådd, men tendensen går i riktig retning. Målet for 2013 er tilsvarende målet regjeringen har satt for det nasjonale sykefraværet. Det er en kjensgjerning at kommunal sektor har et høyere sykefravær enn for eksempel finansnæringen. Både arbeidets art, sammensetning av yrkesgrupper og kjønnsbalanse er faktorer av betydning. Kommunen har hatt fokus på sykefraværsoppfølging, og ser en forbedring. Tiltaket Dialogplassen og den tette kontakten med sykemeldte medarbeidere, kan være en forklaring på nedgangen i sykefraværet. Hensikten med Dialogplassen er at en så tidlig som mulig kan sette i verk tiltak for å forhindre sykemelding, og få den sykemeldte tilbake i jobb eller over i andre tiltak. I deltok 105 medarbeidere i Dialogplassen. 11 ansatte har fått intern omplassering til nytt ordinært arbeid. Dialogplassen er blitt en viktig del av det bedriftsinterne attføringsarbeidet i kommunen, og tilbakemeldingene er gode. NAV rapporterer at de har færre saker som nå kalles inn til dialogmøte 2 (dvs. etter 26 ukers sykemelding). Videre går færre medarbeidere over på arbeidsavklaringspenger etter endt sykepengeår. Dette betyr at folk raskere er tilbake i jobb. Dialogplassen behandler også saker før sykemelding. 19 arbeidsulykker ble meldt i løpet av, fem av disse er sendt til nav. Ingen av ulykkene karakteriseres som alvorlige. Videre er mange ønskede hendelser meldt inn i kommunens HMSkvalitetssystem. Dette er positivt, da det gir mulighet til å iverksette korrigerende tiltak. Det er flest meldinger om vold og/eller trakassering, med hele 776 rapporterte hendelser. De fleste av disse gjelder forhold våre ansatte er utsatt for fra brukere. Dette viser at kommunens satsning på håndtering av utfordrende atferd (HUA) er viktig. 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Grimstad Kommune Mål 42 43

25 2013 hele 74 % er tilfreds med arbeidssituasjonen i grimstad kommune 74,0 medarbeiderundersøkelse Medarbeidertilfredshet er vist i prosent. 73,0 72,0 71,0 70,0 69,0 Medarbeiderundersøkelse Grimstad kommune har gjennomført medarbeiderundersøkelser for alle ansatte annethvert år siden I februar besvarte 72 % av medarbeiderne undersøkelsen, noe som ga et godt grunnlag for analyse og identifisering og utvikling av forbedringstiltak. Resultatene var generelt bedre i enn i. For seks av de elleve temaene det spørres om i undersøkelsen, var Grimstad kommunes resultater over gjennomsnittet for landet. Oppfølgingsarbeidet etter undersøkelsen inkluderte ca. 160 ulike tiltak i hele kommuneorganisasjonen. Medarbeiderundersøkelse 2013 I februar 2013 gjennomførte Grimstad kommune en ny medarbeiderundersøkelse for alle ansatte. Hele 79 % av de ansatte deltok i undersøkelsen, en oppslutning som er bedre enn noensinne, og også veldig bra i et nasjonalt perspektiv. Resultatene er også de beste så langt. På en skala fra 1 til 6, der 6 er det beste, er helhetsvurderingen av Grimstad kommune som arbeidsplass 74 % (4,7), sammenlignet med 70 % (4,5) i. Ingen sektorer i kommunen skiller seg ut med markant mer tilfredse medarbeidere enn de andre (helse og sosial 4,6, kultur og oppvekst 4,7, teknisk sektor 4,7 og støttefunksjoner 4,6). Grimstad kommunes ansatte er litt mer tilfredse med sin arbeidsplass enn gjennomsnittet av alle norske kommuner. 68,0 67,0 66,0 65,0 64,0 63,0 62,0 Grimstad Norge Sammenliknet med forrige undersøkelse rapporterer de ansatte en vesentlig bedring på spørsmålene som omhandler mobbing, varsling og diskriminering på arbeidsplassen, og når det gjelder overordnet ledelse. Ingen områder har en dårligere score enn de tidligere undersøkelsene. Dette viser at kontinuerlig innsats for arbeidsmiljø og med ledelse gir resultater, og dette skal vi fortsatt ha spesielt fokus på Medarbeiderundersøkelsen har vært et svært nyttig redskap for å identifisere områder kommunen skal ta fatt i for å forberede arbeidsmiljøet i enhetene. Blant annet kan vi lese av undersøkelsen at man ikke har løst deltidsproblematikken, og at mange ansatte, spesielt innen ledelse og administrasjon, ikke føler at de har god nok tid til å gjøre jobben sin. Resultatene fra undersøkelsen vil danne grunnlag for kommunens videre arbeid med handlingsplaner og tiltak over de neste to årene. medarbeiderundersøkelsene har vært et svært nyttig redskap for å kunne forbedre arbeidsmiljøet i enhetene 44 45

26 likestilling og mangfold Grimstad Kilde: SSB Kommunens innbyggere Norge indikator for kjønnslikestilling Hovedmål Målet med likestillingsloven er å oppnå full likestilling. Kvinner og menn skal få samme muligheter, og handlinger som bryter dette prinsippet er ulovlige. Likestillingsloven legger føringer for at det skal arbeides aktivt og planmessig for likestilling mellom kjønnene. Hovedmål Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering innen sitt virkeområde. Det skal tilbys likeverdige tjenester til hele befolkningen, og tjenestene skal treffe alle med hensyn til bl. a. kjønn, minoriteter og funksjonsevne. 94 % 89 % 91 % 37 % 90 % 25 % 37 % Andel barn i barnehage, 1-5 år. Data i dette kapittelet gjelder for alle innbyggerne i Grimstad kommune, basert på SSBs likestillingsindeks. De beskriver i hvilken grad det er forskjeller mellom kvinner og menn innad i kommunenog hvordan disse forskjellene varierer mellom regionene. Indeksen omfatter offentlig tilrettelegging som barnehagedekning, næringsstruktur og utdanningsmønster, men også tidsbruk fordeling på arbeid og omsorg, politisk deltagelse og inntekt. Indeksen måler kun likestilling mellom kvinner og menn, ikke likestilling mellom ulike grupper etter for eksempel etnisitet, funksjonsevne eller seksuell identitet. 38 % 38 % Andel kvinner blant kommunestyrerepresentantene. 29% 24 % 28 % 26 % 31 % 26 % 31 % 83 % 77 % Andel menn og kvinner med høyere utdanning. likestilling Grimstad skårer høyt på barnehagedekning, uttak av fedrekvote, kjønnsbalanse i kommunestyret, utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet. Dette er faktorer som er med å bedre likestillingsindeksen for Grimstad. Nasjonalt øker forskjellen i utdanningsnivå mellom kvinner og menn, hvor kvinners utdanningsnivå er høyere enn for menn. Aust Agder har et generelt lavt utdanningsnivå. Grimstad skiller seg ut med et høyere utdanningsnivå for begge kjønn. Selv om kvinners utdanningsnivå øker i forhold til menns, gir ikke dette utslag i likere fordeling av deltidsarbeid og inntekt. Kvinners utbredte deltidsarbeid er en likestillingsutfordring for svært mange kommuner, og store forskjeller i deltidsarbeid genererer i mange tilfeller også et inntektsgap mellom kvinner og menn. I Grimstad er det stor andel av deltidsarbeid både blant kvinner og menn. Dette fører til et stort inntektsgap mellom kvinner og menn i kommunen. Tendensen for Grimstad stemmer med tendensen for landsdelen, hvor det er en stor grad av deltidsarbeid, skjevhet i inntekt og kjønnsfordeling blant ledere sammenlignet med majoriteten av andre kommuner % 73 % 83 % 77 % 80 % 73 % Andel menn og kvinner i arbeidsstyrken mellom år. 47

27 indikator for kjønnslikestilling Kilde: SSB Grimstad Norge store forskjeller i deltidsarbeid genererer inntektsgap blant kvinner og menn indikator for sysselsetting Andel sysselsatte menn og kvinner mellom år, som jobber deltid. Kvinner Menn 47 % 17 % 45 % 16 % grimstad grimstad 36 % 15 % 36 % 14 % Gjennomsnittlig bruttoinntekt menn og kvinner, tall i landet landet 48 49

28 likestilling og mangfold kommunens medarbeiderne kjønnsbalanse etter sektor Kvinner Menn Hovedmål Grimstad kommune ønsker å fremme likestilling, og sikre like muligheter og rettigheter. Kommunen skal hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. K 79 % M 21 % Kvinner Menn K 77 % M 23 % Kvinner Menn K 88 % M 12 % Kvin Men grimstad totalt støttefunksjoner helse og sosial Kvinner Kvinner Kvin Menn Menn Men K 81 % M 19 % K 37 % M 63 % K 48 % M 52 % Grimstad kommune arbeider aktivt for likestilling og mot diskriminering. Det arbeides for å få en jevn kjønnsbalanse mellom kvinner og menn blant de ansatte, samt å redusere ufrivillig deltid. Kommunen arbeider for å oppnå mangfold i arbeidsstokken slik at organisasjonen gjenspeiler befolkningen. Grimstad kommune har antall fast ansatte som dekker årsverk, med en kvinneandel på 79 prosent. Kommunen har mangfold og har ansatte med ulik etnisk bakgrunn og fra mange nasjonaliteter. Grimstad kommune er en IA-bedrift, hvor det arbeides med tilrettelegging og omplassering slik at ansatte med nedsatt funksjonsevne kan bruke sin restarbeidsevne fremfor uførhet. Kjønnsbalanse Fordeling mellom menn og kvinner mellom sektorene er svært tradisjonell, med hovedvekt av kvinner både i helse- og sosialsektoren og i kultur- og oppvekstsektoren. Kjønnsfordelingen mellom sektorene er normal for en kommune, og henger sammen med tradisjonelle valg av yrker. Grimstad kommune har en utfordring i å øke andelen menn i kultur- og oppvekstsektoren, og i omsorgsyrkene. På nasjonal basis blir det stadig flere kvinnelige ledere, spesielt i mellomsjiktet. Dette gjenspeiles i Grimstad, hvor en stor andel av lederne på mellomnivåer er kvinner. Stillingsstørrelse Antall ansatte med deltidsstillinger i kommunen er stor, hele 59 % av de ansatte arbeider deltid. Av kvinner er det 69 % som arbeider deltid, mens 23 % av menn har deltidsstillinger. Flere av de ansatte har kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike enheter. Grimstad har som mål at ansatte skal ha forutsigbarhet i sin arbeidssituasjon og en stillingsstørrelse til å leve av. En undersøkelse blant kommunens ansatte fra viser at deltid ofte er et bevisst valg, dvs. frivillig deltid. Det var flere som ønsket å øke sin stillingsprosent, men da innen sammen enhet, ikke ved å jobbe i ulike enheter. Forskjellene mellom gjennomsnittlig stillingsstørrelse for kvinner og menn er størst i teknisk sektor, og minst i helse- og sosialsektoren. Helse- og sosialsektoren er likevel den sektoren med lavest stillingsstørrelser, med et gjennomsnitt på 61 prosent. Det er en utfordring innen denne sektoren å øke stillingsstørrelsene til de ansatte. Årsaken til bruk av deltidsstillinger er organiseringen av arbeidet, fordi store deler av sektoren skal være i drift døgnet rundt hele året. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for alle ansatte er 74 prosent. Dette er en liten økning fra i fjor, da gjennomsnitt var ca 72 prosent. Flere av de ansatte har kombinerte stillinger, dvs. flere stillinger innen kommunen, men i ulike enheter. kultur og oppvekst grimstad totalt støttefunksjoner samfunn og miljø ledernivå stillingsstørrelse ALLE KVINNER MENN 74 % 71 % 87 % 91 % 88 % 100 % Blant 36 enhetsledere (inkl. kemner og regnskapssjef) utgjør kvinneandelen 48 %. Kjønnsbalansen er noe skjev, med flest kvinner blant enhetsledere og flest menn i rådmannens ledergruppe. Kvinner finner vi overvekt av i barnehagene, og innen pleie- og omsorgstjenestene. Blant mellomledere, som fagledere, fagansvarlige og seksjonsledere, finner vi også et tradisjonelt mønster. helse og sosial kultur og oppvekst samfunn og miljø 61 % 83 % 91 % 60 % 82 % 84 % 71 % 91 % 95 % 50 51