Organisasjonsgjennomgang. FN-sambandet FN-SAMBANDETS INNSPILL TIL UTKAST AV ORGANISASJONSGJENNOMGANG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisasjonsgjennomgang. FN-sambandet FN-SAMBANDETS INNSPILL TIL UTKAST AV ORGANISASJONSGJENNOMGANG"

Transkript

1 Organisasjonsgjennomgang FN-sambandet FN-SAMBANDETS INNSPILL TIL UTKAST AV ORGANISASJONSGJENNOMGANG

2 Innledning FN-sambandet takker for rapporten om gjennomgang av oss. Det var med glede og spenning vi leste rapporten. Konsulentene har fått med seg mye informasjon på den korte tiden de hadde til rådighet og det er en omfattende rapport som er levert. Rapporten inneholder positive tilbakemeldinger på ulike deler av FN-sambandets virke, og noen utfordringer for organisasjonen. Vi er gjensidig glade for begge perspektivene, og ser frem til å utvikle organisasjonen videre. På første møte med Konsulentnettværket, ble begrepet læringsreise brukt. Denne gjennomgangen ser vi som første del av læringsreisen til FN-sambandet, og vi vil bruke mye tid på å gå gjennom anbefalingene slik at organisasjonen kan utvikle seg til en mer dynamisk og effektiv organisasjon. Vi er godt fornøyde med å lese at FN-sambandet «i sin interne organisering er FN-sambandet en velsmurt og solid maskine, hvor der er styr på tingene, procedurene og reglerne.» Og «organisationen er bemandet med teknisk dygtige, dybt engagerede og effektive medarbejdere.» Brukerundersøkelsen sier også: «Generelt opleves kvaliteten på tilbudene som høj og skolernes udbytte som stort. Elevernes kundskaber er vurderet som øget inden for temaerne Menneskerettigheder, Fred og Sikkerhed samt Udvikling og Tusindårsmålene.» Vi er også glade for at vi får muligheten til å kommentere på utkastet til rapport, slik at det er mulig å få rettet opp det vi mener er faktiske feil, vise til konklusjoner eller påstander som vi mener er fattet på grunn av manglende informasjon eller på tynt grunnlag. Enkeltutsagn fra ansatte har også blitt gjort universelle for hele organisasjonen, da dette ikke nødvendigvis er tilfelle. Samtidig gleder vi oss til den endelige rapporten er på plass, og vi skal vurdere anbefalingene i rapporten, og lage en implementeringsplan for hvordan vi følger opp rapporten. Oversikt over videre innhold i dokumentet: 1) Gjennomgående elementer: Noen elementer går igjen i ulike deler av rapporten, og i stedet for å kommentere det sporadisk gjennom hele dokumentet forsøker vi å samle kommentarene i denne delen av tilbakemeldingen. 2) Områder for utvikling: utviklingsmuligheter som rapporten skisserer og hvor vi også ser utfordringer og muligheter. 3) Feil i rapporten: vil dekke de stedene i rapporten som vi mener bygger på feil dokumentasjon og fakta. 4) Analyse av situasjonen: gir vi tilbakemeldinger på slutninger og konklusjoner vi ikke kjenner oss igjen i, og hvor vi mener analysen eller slutningene tas på for snevert grunnlag. 5) Tilleggsinformasjon: Deler av rapporten som vi mener viser at det ikke har blitt innhentet nok informasjon 6) Scenarier: Utfordringer ved scenariene presentert av Konsulentnettværket, samt noen scenarier vi mener mangler. 1

3 1) Gjennomgående elementer FN-sambandet som vaktbikkje FN-sambandet er i potten opplysningsstøtte etter at vi ble overført til Norad. Slik vi har forstått dette har Norad og vi hatt et omforent syn på at vi ikke kan fylle, eller vektlegge alle kriteriene i retningslinjene, dette gjelder spesielt vaktbikkjefunksjonen. Vi mener derfor at kritikken fra konsulentene på dette punktet ikke er riktig. Samtidig har FN-sambandet jobbet for å være en aktiv deltaker i diskursen knyttet til FN, Norges rolle i FN og dagsaktuelle situasjoner som oppstår innenfor dette feltet. Det blir påpekt at vi ikke kan kritisere FN på grunn av en konservativ tenkning i ledelsen. Vår oppgave er å gi informasjon, øke kunnskapen etc, men selvsagt kan vi være kritiske til FN og FNs arbeid. Eksempler hvor FN-sambandet har hatt en slik posisjon, har vært knyttet til situasjonen i Syria og Libya og Norges sendrektighet i avklaring om signering og ratifisering av 3.tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen. Vi ser allikevel at dette er et område hvor vi konstant må vurdere hvilken rolle FNsambandet skal ha i pågående debatter, også for å være en vaktbikkje med en kritisk røst der det er naturlig. Produktiv enhet Rapporten viser flere steder til at distriktskontorene er den enheten i FN-sambandet som produserer resultater, såkalt front-office. Dette vil vi presisere at ikke stemmer. Distriktskontorene er den største leverandøren og den som gjennomfører flest møter ansikt til ansikt med våre målgrupper, og leverer gode resultater på dette området. Hovedkontoret og informasjonsavdelingen arrangerer også denne typen aktiviteter, dog i mindre skala. Samtidig er det her produksjon og utforming av det digitale tilbudet skjer, et tilbud som er et veldig viktig produkt for våre målgrupper. En slik todeling av organisasjonen som rapporten forsøker å gi inntrykk av, er ikke slik FNsambandet opererer i virkeligheten, selv om arbeidsformen på distriktskontorene og hovedkontoret på mange måter utspiller seg ulikt. Yrkesfaglig studieretning (Erhvervsskoler) Vi er usikre på om Konsulentnettværket kjenner godt nok til skoleverket i Norge, når de sier at «Tilsyneladende har FN-sambandet reelt opgivet at levere tilbud til erhvervsskolernes unge, hvilket er uheldigt, skævvridende og udemokratisk.». Yrkesfaglig studieretning har de samme allmennfagene som studiespesialiserende, og således kan benytte seg av tilbudene vi har i samfunnsfag, historie, engelsk osv. Vi har også gitt egne tilbud til medielinjene i forbindelse med FN-film. Dette er i tillegg til alle de andre tilbudene FN-sambandet har til skoleverket. Yrkesfagslærerne inviteres på lik linje med andre lærere til å delta på kurs og studietur, og i 2014 har vi avsatt 10 særskilte plasser til lærere i yrkesfaglig studieretning på vår ordinære studietur til Genève for våre medlemsorganisasjoner, med tema arbeidsliv og menneskerettigheter. Denne studieturen gjøres i nært samarbeid med ILO og den norske delegasjonen i Genève. 2

4 Økte målrettede aktiviteter mot denne målgruppen har også bakgrunn i at FN-sambandet i 2012 tok over ansvaret for arbeidslivsinformasjon (ILO-informasjon). Ett slikt tilbud er et nylig utviklet arbeidslivsrollespill, med tanke på yrkesfag som lanseres høsten Konsulentnettværket var også på besøk hos Kuben, som er den største skolen med yrkesfaglig studieretning i Oslo. Dette er en av de viktigste samarbeidsskolene til dette distriktskontoret i Øst. Sammenlikning med nordiske FN-forbund Når det gjelder sammenligningene med de svenske og danske FN-forbundene er vi svært usikre på konklusjonen til konsulentene, dette etter å ha nær kontakt med begge FNforbundene. Den historiske bakgrunnen for organisasjonen ser ikke ut til å være vurdert. Det svenske FN-forbundet er bygget opp med frivillighet helt fra starten av. Å tro at FNsambandet i dag skulle kunne gjøre tilsvarende er høyst tvilsomt. Kvalitetssikringen på det som leveres ville også være vanskelig, noe vi også vet kan være et problem for det svenske FN-forbundet. Å tenke seg at vår organisasjon skal drive prosjekter i land i Sør, slik det svenske FN-forbundet har sett seg nødt til, vil også gjøre at vår organisasjon måtte bygges opp på nytt, med nye vedtekter, ny ledelse og ansatte, pr i dag finnes det ikke kompetanse i organisasjonen på å drive bistandsarbeid. En annen utfordring vil være å finne sin nisje og plass, da det er mange andre organisasjoner i Norge som har langt mer erfaring med utviklingssamarbeid. Vi har vanskelig for å se at dette en ønsket utvikling. Vi vet også at det danske FN-forbundet kjemper for å overleve. Etter flere år med kutt, og nå begrensede budsjetter, er deres aktivitetsvirksomhet mye mindre enn tidligere. Informasjonsinnhenting på avdelingene Vi er glade for at det ble brukt tid på våre distriktskontorer, men det er synd at for lite tid har gjort at man ikke har snakket tilstrekkelig med informasjonsavdelingen og resten av hovedkontoret, inkludert ledelsen. Særlig gjelder dette informasjonsinnhenting om våre nettsider, da webredaktør dessverre ikke har blitt intervjuet i prosessen. Vi tillater oss derfor å legge ved en del merknader knyttet opp til vår digitale satsning i del 5 av dette dokumentet. Dette gjelder flere deler av arbeidet på hovedkontoret, som ikke har fått samme anledning til å komme med sine innspill i prosessen. Det betyr at informasjon mangler og konklusjoner kan bli fattet på feil grunnlag. Metodisk utfordring Slike prosesser preges ofte av tidspress, og vi mener at noen av konklusjonene i rapporten baseres på for tynt grunnlag, er lite dokumentert, og til tider fremstår enkeltpersoners meninger som universelle meninger om organisasjonen. Slike enkeltutsagn kan til tider få store utslag i rapporten. Dette er en metodisk utfordring, og vi ber Konsulentnettværket være tydelige i å dokumentere påstandene, slik at rapporten har et dokumentert preg, og ikke baseres på subjektive observasjoner. 3

5 Politisk horisont og utfordringer Rapporten viser til at ledelsen i FN-sambandet ikke har noen alternative planer, skulle det skje endringer i finansiering på grunn av den politiske situasjonen. Dette stemmer ikke. FNsambandet har fulgt debatten som har pågått i flere år omkring informasjonsmidlene. Da situasjonen også ble den at de skarpeste kritikerne av informasjonsmidlene i den politiske partifloraen kom i regjering, startet FN-sambandet og mange andre organisasjoner en sondering blant partiene og i partiene på stortinget og i statsforvaltningen. Offentlig har vi valgt å være stille, enn så lenge. På spørsmål om en endring fra flerårig rammeavtale, til ingen rammeavtale fra konsulentene, ble det presisert at dette ikke ville være ukjent terreng for FN-sambandet, da det kun er de siste fire årene en slik flerårig rammeavtale har vært på plass, og vi tidligere har jobbet med å sikre oss finansiering fra år til år. Samtidig ville flere utfordringer kommet tilbake, som mindre mulighet for langtidsplanlegging, stabilitet og forutsigbarhet. Det er heller ikke tilfelle at ledelsen ikke diskuterer konsekvenser av eventuelle kutt i finansieringen, og hvordan dette vil påvirke organisasjonen, både på kort- og lang sikt. Dette ble ikke diskutert med konsulentene. Modernisering På oppstartsmøtet ble det presisert fra konsulentene at dette var en gjennomgang av oss som vi skulle se på hvordan FN-sambandet kunne bli bedre, en læringsreise. FN-sambandet har absolutt behov for å se grundig på sin organisasjonsform og sin virksomhet for å være en mest mulig effektiv organisasjon. For FN-sambandet er det viktig at denne effektiviseringen ser på hvordan vi kan nå ut med mer informasjonsarbeid med de resursene vi har. Kutt i støtte, betyr ikke nødvendigvis modernisering og effektivisering. Strategiarbeidet og evaluering Strategiarbeidet er i prosess, det har hele tiden vært påpekt at gjennomgangen vil få betydning for dette arbeidet. Vi er enige i at evalueringsrutinene kunne vært bedre, også på et overordnet nivå. Det vil derfor bli gjennomført en evaluering av strategien i løpet av høsten. FN-skoleordningen skulle evalueres, blant annet gjennom spørreskjema til alle medlemsskolene. Da gjennomgangen kom og konsulentene ønsket å sende ut spørreskjema til våre medlemsskoler, valgte vi å utsette vår undersøkelse til høsten fordi vi var redd for at det ville bli dårlig deltakelse om to spørreundersøkelser kom samtidig. Punch above its weight FN-sambandet har nådd taket av hva vi kan levere. Konsulentenes påpekning er betimelig og organisasjonen må se på hvordan vi kan effektiviseres og utvikle organisasjonen. Rapporten har her flere gode forslag til hvordan dette kan gjøres. Disse ideene vil tas med i 4

6 videre arbeid med strategi og vi vil allerede fra 2015 legge inn i VP flere tiltak på dette punktet. Regnskapssystemet Når det gjelder regnskapssystemet er det pr i dag, og har vært i mange år, bare ett system. FN-sambandets regnskapssystem ligger på sentral server og er tilgjengelig for alle distriktskontorer. Distriktskontorene kan til en hver tid ta ut rapporter for sitt kontor på ønsket detalj nivå. I dette systemet ligger både avdelings og prosjektmoduler og alle aktiviteter som skal gjennomføres knyttes opp mot eget prosjektnummer slik at kostnadene pr aktivitet synliggjøres. Ingen data overføres manuelt mellom flere systemer da vi har bare ett system. Den endringen som er blitt etter at vi nå har innført nytt regnskapssystem er at man maskinelt kan skrive ut halvårsregnskap for hele organisasjonen samlet og konsernregnskap. Halvårsregnskap lages pr hvert år og konsernregnskap ved årsavslutningen. 5

7 1. Områder for utvikling Side 8 avsnitt 1 - I beskrivelsen av virksomhetsplaner, viser Konsulentnettværket til at planen for 2013 har blitt endret slik at den i større grad angir retning, og har tydeligere målsetninger for hva vi skal oppnå. Dette er et arbeid som er startet, men som vi absolutt ser muligheter for forbedring og utvikling. Side 20, 2.avsnitt - Foredraget som koncept bør systematisk videreudvikles ikke kun tematisk, men i høj grad pædagogisk og metodisk. - Videreutvikling av fordrag som metode er noe vi vil se videre på, og hvordan det er mulig å utvikle konseptet, med nye virkemidler og innfallsvinkler. Side 21, 2.avsnitt - FN-sambandet bør udarbejde en klar salgsstrategi for sine forskellige tilbud - Her ser vi at FN-sambandet trenger et mer målrettet og tydelig arbeid rundt salg og markedsføring av produktene våre, noe vi vil se nærmere på og utvikle så fort som mulig. Side 27, 5.avsnitt - Ressursbase og debattskapende - Det er viktig å diskutere utfordringene og mulighetene som ligger i spenningsfeltet mellom å være debattskapende og en mer objektiv ressursbase. Dette er diskusjoner vi må ta med oss i utarbeidelsen av ny strategi. Hvor både hensyn til tilgang på skoler og synlighet og tilstedeværelse i og gjennom debatter blir ivaretatt og debattert. Side 29, 8.avsnitt - Evaluere og forny sin tilgange til at skabe engagerende møder - Dette er en viktig diskusjon om hvordan vi når ut til nye og mer perifere målgrupper, utenfor «menigheten». Hvordan kan vi sikre at både gjennomføring og innhold engasjerer et bredere publikum? Det må vi jobbe videre med i vårt debattskapende arbeid. Side 31, 7.avsnitt - FN-sambandet bør iværksætte arbejtdet med en mediestrategi allerede nu. - Dette er en god anbefaling, og vi vil se på arbeidet med en mediestrategi i forlengelsen av en kommunikasjonsstrategi som skal produseres innen kort tid. Side 33, 8.avsnitt - FN-sambandet bør indstille sig på at gå ind i en større forandringsproces. - Mulighetene en slik ekstern gjennomgang gir, vil vi bruke for å se på FN-sambandets virksomhet og starte arbeidet med videre organisasjonsutvikling og se på hvilke forandringer som må til for å skape enda mer effekt av de ressursene vi har til rådighet. Dette vil mest sannsynlig bety noen endringer på kort sikt, og noen mer strukturelle endringer som tar litt lengere tid å implementere. Side 34, 2.avsnitt - Høyere grad af målstyring med tilhørende relevante redskaber vil kunne gøre FNsambandet til en mer effektiv organisation. - Som Konsulentnettværket sier et annet sted i rapporten, så har allerede dette arbeidet med økt målstyring startet, og vi vil fortsette dette arbeidet, og med å utvikle gode verktøy og redskap, i det kommende arbeidet med ny strategi. 6

8 Side 34, kulepunkt Anbefalinger til arbeidet med ny strategi - Dette er anbefalinger vi er enige i, og vil vurdere hvordan vi tar videre i det kommende strategiarbeidet. Side 35, 3.avsnitt - Distriktsrepresentanter i styret - Styret må vurdere frem til neste Landsmøte hvordan dette skal tas videre i organisasjonen, da denne ordningen er definert gjennom FN-sambandets vedtekter. Side 35, 7.avsnitt - Ledelsens tilstedeværelse hos distriktskontorene - Dette er noe ledelsen vil ta tak i umiddelbart. Side 36, 6.avsnitt - Fordeling av funksjoner mellom HK og DK - I en organisasjonsutviklingsprosess vil det være naturlig å se på de ulike avdelingenes funksjoner og om det er mer effektivt å samle funksjoner ett sted, eventuelt om det er noen funksjoner som skal flyttes mellom avdelingene. Side 37, 5.avsnitt - Ledelsesstruktur - I en organisasjonsutviklingsprosess vil vi nødvendigvis også se på organisasjonskartet og ledelsesstrukturen, ikke bare på distriktskontorene, men i hele organisasjonen. Side 40, 4.avsnitt - Utvide bruk av eksterne overflødiggjøre seg selv - Dette er noe FN-sambandet må se videre på, hvordan kan vi utvikle konsepter som kan drives av andre enn oss selv. Et viktig arbeid i denne forbindelse, er muligheten til opplæring av grupper som kan gjøre denne jobben for oss. Dette er et interessant forslag vi vil se nærmere på i den kommende strategiperioden. Vi vil også se på hvordan vi jobber mer effektivt opp mot lærerstudiene. Side 41, 7.avsnitt - Sammenhængende system for planlægning, monitorering og rapportering - Dette er en anbefaling vi kommer til å jobbe videre med for å sikre et godt, effektivt og sammenhengende system. I tillegg ønsker vi å se hvordan vi kan utvikle evalueringskompetansen som del av prosjekt- og prosessarbeidet i organisasjonen. Side 44, 3.avsnitt - Finansieringsgrunnlag - Deler av organisasjonen har allerede erfaring med finansiering fra andre aktører enn Norad, dette kan vi se nærmere på, i tillegg til finansieringskilder fra andre aktører enn offentlige. Dette er ikke en uttømmende liste, og heller ikke en ferdig analyse av alle anbefalingene i rapporten. Vi vil komme tilbake til en mer grundig gjennomgang av dette i svaret til sluttdokumentet. 7

9 2. Feil i rapporten Her har vi forsøkt å liste opp de stedene i rapporten hvor vi mener det informasjonen er feil, eller grunnlaget for konklusjoner er gale. Det kan være flere årsaker til dette, enten at informasjonen ikke har blitt gitt eller etterspurt, at språkutfordringer har oppstått, at nøkkelpersoner ikke har blitt intervjuet osv. Vi går gjennom rapporten i kronologisk rekkefølge. Side 5, pressemeddelelser - Dette er kun pressemeldingene som sendes ut gjennom vår pressetjeneste MyNewsDesk, og dekker ikke antallet pressemeldinger som sendes ut fra distriktskontorene i forbindelse med aktiviteter og arrangementer lokalt. Side 11, 3.avsnitt - Produkter har opplevet fall - Det står at FN-stafetten har hatt fall i tallene de siste årene. Stafetten hadde rekordår i Riktige tall er: 2011(34), 2012(30) 2013(44) Side 11, 5.avsnitt - Antall foredrag tabell På antall foredrag for 2013 står det at Trøndelag har 39 foredrag, dette er feil, korrekt tall er 80. Side 12, 2.avsnitt - FN-avis - Det står at kun Øst og Vest hadde skoler med i FN-avis Det er feil, Trøndelag og Sør hadde skoler med. Antall aviser er oppgitt til 14, riktig tall er 21. Side 12, Indeks målopfyldelse Rollespill: - Rogaland har ett stort rollespill med 10 deltakende skoler. Misvisende at dette regnes som ett spill sammenlignes med der det er to klasser på 60 elever som deltar. Side 14, 3.avsnitt. - Yrkesfaglige skoler - Se kommentar i innledningen Side 14, 5.avsnitt - Nedgang i antall medlemsskoler. - Dette er ikke basert på anekdoter, fordi vi kontakter skolene for å høre hvorfor de melder seg ut. Side 16, 1.avsnitt. - Ikke noget særligt mål om kompetenceudvikling af lærerne - FN-sambandet jobber for at lærere skal både øke sin kompetanse gjennom tilbudene som rapporten nevner, studiereiser og kurs, i tillegg til alt undervisningsmaterialet og innholdet på våre nettsider, samt tiltakene vi har rettet mot lærerundervisningen på høyskoler. Dette er målrettet arbeid for målgruppen lærere og lærerstudenter. Side 17, 5.avsnitt - FN-filuren har 5 nettbaserte spill, ikke ett som det står i rapporten. Side 20, 6.avsnitt - Dette var en teateroppsetning, ikke film, om korrupsjon og FAO. FN-sambandet deltok som paneldeltaker i en kritisk FN-debatt. 8

10 Side21, faktaboks - Om FN.no er svært mangelfullt beskrevet, den er i liten grad et sted hvor FNsambandet presenteres, men inneholder FN-informasjon og temasider. - Globalis er i tillegg til svensk og dansk, oversatt til Islandsk og Finsk. Side 25, 3 og 4.avsnitt - Studietur tilbys også til Genève. Deltakerne på studieturen forplikter seg til en tettere oppfølging med FN-sambandet, samt deltakelse på aktiviteter. Side 25, 5.avsnitt - Forstår det å gjøre seg selv overflødige, som en måte å nå ut bredere. et nevnes at man har rollespill som del av et undervisningsopplegg for lærerstudenter i Sør, det samme har FN-sambandet i Nord og Rogaland. Samme gjelder for anbefalingen under. Side 26, 2.avsnitt - er fortellingen om hovedkontorets pres på distrikerne for at sælge flag til alle skoler op til FN-dagen, hvor selve oppgavens omfang(især i lyset af distriktkontorernes forskjellige geografiske vilkår) tilsyneladende ikke var kendt af hovedkontoret, så distrikterne også her blev kastet du i en uhensigtsmæssig salgsopgave. - Her må det være en misforståelse, salg av FN-flagg foregår fra hovedkontoret Side 26, 3.avsnitt - Tilsynelatende har FN-sambandet reelt opgivet at levere til til erhvervsskolernes unge, hvilket er uheldig, skævvridende og udemokratisk - Dette er en påstand som både er uriktig og problematisk. Se innledningen for ytterligere kommentar om vårt arbeid med yrkesfag. Side 26, 7.avsnitt - Indsatsen formidles hovedsagelig gennem distrikternes initiativer i lokalsamfundet, suppleret av informationsafdelingens mediearbejde. - Beskrivelse av innsatsen på dette feltet stemmer ikke helt overens med det arbeidet som gjøres. Informasjonsavdelingen og HK har også ansvar for debattmøter, deltakelse i NGO-sammenslutninger, samarbeid med FN-familien, arbeid med myndigheter og politiske prosesser osv. Side 32, 5.avsnitt - Arbejdsmarkedets parter har fra starten fra været stærke interessenter og taget ejerskab til FN-sambandet,hvilket bl.a. kan ses historisk ved at en række generalsekretærer på skift har været rekrutteret herfra. - Når det gjelder generalsekretærene, har ikke de en slik tilknytning. Det som er riktig er at styreleder (Formann/Forkvinde) har blitt valgt vekselsvis fra arbeidslivsorganisasjonene. Side 33, 1.avsnitt - De seks distriktskontorer udgør hjørnestenen i produktionen av FN-sambandets resultateter. - Dette er i stor grad riktig når det gjelder arbeidet som gjøres ansikt til ansikt, men særlig når det gjelder de digitale resultatene, produseres de i informasjonsavdelingen på hovedkontoret (Se innledning for ytterligere kommentar). 9

11 Side 35, 4.avsnitt - Ansattrepresentant i styret - Ansatte har hatt representant i styret i alle fall de siste 35 årene. Tidligere var de representert gjennom fagforeningen, NTL som organiserer 98% av de ansatte. På et tidspunkt hadde de ansatte to representanter fra hver sin fagforening. Fra landsmøtevedtak i fjor ble representantene valgt blant alle tilsatte. All informasjon fra styret ligger åpent for alle ansatte, bortsett fra personalsaker som er juridsk beskyttet. Så her må det være språklige eller andre misforståelser. Side 35, 6.avsnitt - Personalansvar - Generalsekretæren har det overordnede ansvaret for alle ansatte i FN-sambandet. Utover det har generalsekretæren personalansvar med medarbeideroppfølging med elleve, ikke ni medarbeidere, slik det står i rapporten. Hvis dere ønsker å tallfeste hvor mange som er under kommunikasjonssjefen, er tallet åtte. Side 38, 2.kulepunkt - Virksomhetsplan og årshjul - Arbeidet med virksomhetsplan er ikke noe bare informasjonsavdelingen er en del av, men også distriktskontorene. Side 38, 5.avsnitt - To årlige studieturer - Informasjonsavdelingen har hovedansvaret for studieturene, men distriktskontorene er involvert S 42 Skyggeregnskap - Hvert distriktskontor fører sit eget skyggeregnskab, da versionen af det valgte økonomisystem Visma ikke er web-baseret og ikke giver mulighed for konto-kik fra distrikterne. - Distriktskontorene fører skyggeregnskap på sine aktiviteter/prosjekter. Dette er helt nødvendig for å ha kontroll med løpende utgiver og kontroll med at kostnader blir ført på riktig prosjekt i regnskapet. Alle ansatte som har ansvar for egne prosjekter og har adgang til å foreta bestillinger/inngå økonomiske forpliktelser har skyggeregnskap for sine prosjekter det gjelder også ansatte på hovedkontoret. Dette har med økonomistyring og kvalitetssikring å gjøre det er ikke fordi regnskapssystemet ikke har mulighet for «konto-kik» fra distriktene. Det føres ikke skyggeregnskap for faste utgifter som husleie, drift med mer. 10

12 3. Analyse av situasjonen I denne delen av tilbakemeldingen ønsker vi å se nærmere på noen av påstandene i rapporten. Konsulentnettværket har gjort en analyse og brukt ulike verktøy i dette arbeidet, og ut i fra det kommer med noen konklusjoner. Vi går også her gjennom dokumentet i kronologisk rekkefølge. Side i, 5.avsnitt - Sammenlikning med Sverige og Danmark Her er det en historisk forståelse av situasjonen til de ulike organisasjonene som kan virke litt mangelfull. Organisasjonene har vært ulike nesten fra starten, og særlig medlemskap og arbeid med frivillige har vært et skille. Dette er ikke noe som kun har kommet av endret finansiering. Se også innledning. Side i, 6.avsnitt - Egne mål og Norads mål: Dette har vært en forståelse mellom organisasjonene, at FN-sambandets målsetninger er til en viss grad på siden infostøttens retningslinjer. Dette har vært oppe, og akseptert, på flere møter med partene. Side ii, 2.avsnitt. - «Menigheten» Dette diskuteres flere steder i dokumentet. «Menigheten» er et begrep som det ikke alltid er så lett å definere, og det kan være mulighet for en organisasjon som FN-sambandet å ha ulike menigheter tilknyttet sine ulike tilbud. «Menigheten» er også viktige stemmer i lokalsamfunnet, og vi ønsker at også disse menneskene skal fokusere på internasjonale utfordringer. Snakker man ikke med «menigheten», slutter den også å tro. Side ii, avsnitt 7 - Gjennomgående fokus på DK som produktiv enhet og den som skaper resultater. Her må vi ikke skape et slikt skille, fordi mye resultater skapes på HK også, ofte i samarbeid med DKene. Side 3, avsnitt 3 - På de nasjonale nyhetsredaksjonene regner man verken FN-sambandet som en sterk eller relevant aktør. - Dette er en påstand som det er lett å være enig i, fordi det er mange andre aktører som har en sterkere og spissere stemme enn FN-sambandet i mange saker. Allikevel har FN-sambandet i perioden som Konsulentnettværket skulle vurdere hatt en større tilstedeværelse i de nasjonale nyhetskanalene (papiravis, nettaviser, radio og TV), og meningsbærende programmene enn i perioden før, ofte fordi organisasjonen har blitt kontaktet fra nyhetsredaksjonene om en kommentar. Side 6, avsnitt 1 - Spørsmålet om økt frivillighet. - Flere steder i rapporten viser det til et ønske om mer frivillige i arbeidet med FNinformasjon. Dette er en diskusjon det kan være interessant å ha, men det må veies opp mot kostnader ved et tilbud til frivillige, og kvaliteten på det som leveres. Her kan det være mulig for FN-sambandet å se på ulike deler av arbeidet, hvor frivillighet 11

13 kan bidra til mer og bedre FN-informasjon. FN-studentene kan være ett eksempel på slik bruk av frivillige. Side 6, avsnitt 2 - Kutt i bevilgninger - I rapporten kan man til en viss grad lese at kutt i bevilgninger vil føre til bedre resultater. Dette kan vi vanskelig se at det er dokumentasjon for. Side 7, avsnitt 4 - Lærerutdannelse og rollespill. - Konsulentnettværket fremhever dette som et strategisk og relevant mål, da er det også viktig å påpeke at dette allerede blir gjort i tre av distriktene (Nord, Stavanger og Kristiansand), og diskusjonen pågår om hvordan dette kan utvikles videre. Side 11, avsnitt 4 - Aktiviteter på distriktskontorene - Det er riktig at det gjøres mange andre aktiviteter på distriktskontorene, utover fellesprosjektene, men disse er også forankret i FN-sambandets strategi og virksomhetsplan. Side 13, avsnitt 1 - Kvartalsrapport og virksomhetsplan - Sammenhengen mellom kvartalsrapporter og virksomhetsplan er viktig, og vi ønsker å utvikle rapporterings- og planleggingsverktøyene våre videre. Nå skal det sies at virksomhetsplanen revideres halvårlig, og når det gjelder revidering av aktiviteter så er den daglige samhandlingen viktigere enn kvartalsrapportene fordi aktivitetene våre ofte er tidsbegrenset og gjerne avsluttet når en kvartalsrapport er ferdigstilt. Side 13, avsnitt 6 - Samarbeidet med universiteter og folkehøyskoler er ikke sterkt utbygget. - Det er riktig at dette ikke har vært en stor prioritet for organisasjonen som sådan, men når påstanden er fremlagt, kunne det være viktig å presisere noen viktige unntak: - Distriktskontoret i Rogaland underviser og er associate partner i to internasjonale masterutdanninger - Distriktskontoret i Vest har en ordning med praksisstudenter i samarbeid med Universitetet i Bergen (Sampol). Siden ordningen startet har mer enn 40 studenter fått 20 studiepoeng hver til sin bachelorgrad. - FN-sambandet har prioritert arbeidet med lærerutdanningen i flere distrikt, og ønsker å videreutvikle dette samarbeidet - FN-studentene med lokallag på alle universitetene er en viktig partner for tilgang og tilbud til studenter. - Det er også et viktig arbeid som gjøres opp mot folkehøyskolene, hvor særlig distriktskontoret i Trøndelag har tett samarbeid med to folkehøyskoler som har faste årlige aktiviteter i samarbeid med FN-sambandet. Side 14, avsnitt 5 - Samarbeid med FN-skoler ser ut til å være overlatt til det enkelte distriktskontor - Det stemmer at den direkte kontakten med medlemsskolene i stor grad går gjennom distriktskontorene, men innholdet i produktene og tilbudene til medlemsskolene produseres ofte i informasjonsavdelingen og HK, i samarbeid med distriktskontorene. 12

14 Side 15, avsnitt 2 - Inspirasjon kan hentes i FN-forbundet i Sverige - FN-sambandet har vært i møter med FN-forbundet i Sverige for å se på deres modell med FN-skoler. Virkeligheten skolesystemene mellom de to landene er totalt forskjellige, med en mye større utbygd privat skolesatsing i Sverige, samt det faktum at pengene følger elevene. Dette har ført til en helt annen konkurranse mellom skolene, hvor også internasjonalt engasjement som en FN-skole kan tiltrekke elever. Det er åpenbart elementer av skolesatsingen i Sverige FN-sambandet kan lære av, men det er også viktig å ta grep som sikrer en bred forankring blant skoler i Norge. Det er også viktig å nevne at prisen for å være medlemsskole i den svenske modellen er omkring SEK i året, dette er noe vi vanskelig kan se at offentlige skoler i Norge vil ha anledning til å betale, eller være villig til å betale. Side 15 og 16 - Brukerundersøkelsen gjennomført av Konsulentnettværket er i stor grad veldig positive, men dette kan være vanskelig å se igjen i resten av rapporten. Side 17, 3.avsnitt - Superbrugerne savner mulighed for kompetenceutvikling - Vanskelig å se at superbrukerne etterspør dette, men mulig dette er noe som kommer frem i undersøkelsen som vi ikke har fått tilsendt enda. - Det betyr dog ikke at det ikke er viktig eller riktig å vurdere som en viktig anbefaling og tiltak. Side 20, 3.avsnitt - Ikke nødvendigvis dokumentarfilm, faktisk er vi helst ute etter noe i krysningspunktet av fiksjon og dokumentar. Side 21, 1.avsnitt - Utvigle produkter, der nogenlunde let skulle kunne sælge sig selv. - Vi ønsker absolutt å utvikle produkter som målgruppene våre ønsker å bruke og som kan selge seg selv til en viss grad, men vår analyse av den norske skolen er at markedsføring og innsalg fortsatt vil være viktig for å nå ut med våre produkter. Side 22, 4.avsnitt - Solide tal, men næppe overvældende i betragtning av kræfterne - Skulle gjerne visst hva sammenligningsgrunnlaget for denne påstanden er. Side 23, 1.avsnitt - «Det er for begrænset, når den eneste assistance, læreren kan få fra FN-sambandets til at undervise op imod kompetancemålene, er at bestille en FN-film (som dessuden er et vanskeligt tilgængeligt tilbud for skoler i yderområder). Her er plads til forbedring film bør være et supplement, ikke et eneste tilbud.» - Her er vi usikre på hva som menes med assistanse. I vår database for undervisningsopplegg har vi samlet mange oppgaver som læreren raskt og enkelt kan ta i bruk i en skoletime. Disse er sortert under kompetansemål for å gjøre det enkelt å ty til i en travel lærerhverdag, og fordi lærerne strukturerer sitt arbeide ut fra kompetansemålene. Disse oppleggene gjør læreren selv i klassen uten at FNsambandet er til stede. De fire større aktivitetene som er trukket fram på nettsiden gjøres helt eller delvis i samarbeid mellom skolen og FN-sambandet. Dette er større opplegg, gjerne 13

15 tverrfaglige, og dekker til sammen mange kompetansemål. Disse er derfor ikke sortert under ett enkelt kompetansemål sånn som undervisningsoppleggene er. Hvis vi leser rapporten rett, så kan forvirringen ligge i at vi som en prøveordning har plassert oppgavene til prosjektet «FN-film» i databasen for kompetansemål. Men i det store og hele mener vi altså at lærerne ikke trenger noen assistanse fra oss for å gjøre oppgaver i klasserommet, utover at vi legger til rette ved å lage tilpassede undervisningsopplegg. Side 25, 1.avsnitt - At FN-sambandet synes at have en udfordring med deres net-tilbud til skolernes ældste elever/teenagere. - Finner det rart med en slik påstand, når brukerundersøkelser viser at det er denne gruppen som bruker Globalis mest, og at 50% av samfunnsfagslærere på VG har brukt Globalis i forbindelse med undervisning. Side 26/27 - Spørsmålet om FN-sambandet som vaktbikkje - FN-sambandet har ikke, og slik vi forstår det, har heller ikke Norad sett på dette elementet i retningslinjene som spesielt viktig for FN-sambandet og støtten fra Norad. - Fordi det kan diskuteres, om FN-sambandet overhodet tør forholde sig kritisk til FN. - Det er interessant at dette tas opp og hvor kritiske FN-sambandet er til FN og det arbeidet FN gjør, men er usikker på hvilket belegg som ligger til grunn for påstanden. Side 27, 8.avsnitt - Sensur - I spørsmålet om kronikkskriving i FN-sambandet, så stemmer det som Konsulentnettværket skriver at FN-sambandet har interne retningslinjer for produksjon av kronikker. Dette er en presisering av slik praksis har vært i FNsambandet, og ikke noen ny innstramming. Det blir også feil å kalle en slik praksis sensur, da meninger fra FN-sambandet, skrevet i ansattes navn ikke kun kan tilskrives dem selv, men nødvendigvis også må være i tråd med organisasjonens posisjoner. Dette opplever vi at er vanlig praksis i de fleste sammenlignbare organisasjoner. Side 28, 5.avsnitt - At lokal gjennomslagskraft forutsetter nettverksbygging, gjelder ikke bare lokalt, men også sentralt. Side 29, 5.avsnitt - En sådan mødeform er sjældent engagerende, men opleves tværtimod ofte som kedelig - Dette er en påstand som vi ikke kan se Konsulentnettværket ha dokumentert noe sted. - Samtidig så forsøker også FN-sambandet å lage ulike former for debattskapende arenaer, om det er debattmøter, arbeidsverksted for unge, eller mer work-shop lignende arrangement. Side avsnitt - FN-dagen er like mye, om ikke mer rettet mot skoleverket. Så de er definitivt en målgruppe. 14

16 Side 30, 5.avsnitt - Hvordan lokale organisasjoner involveres er nok ulikt fra de ulike internasjonale ukene, men påstanden om at de kun står som mottaker av invitasjoner er vi uenige i. Internasjonale uker er som regel en mulighet for lokale initiativ til å samarbeide om å synliggjøre viktige internasjonale saker. Side 31 - Medier - Det kan virke som om FN-sambandet ikke når frem i mediene med sitt budskap, når man leser denne delen av rapporten. - På den annen side rapporterer FN-sambandet selv at de siste årene har det vært en vekst i antall presseklipp. - FN-sambandet har i tillegg, i inneværende strategiperiode, vært betraktelig mer tilstede i de mediekanalene som har størst tyngde innenfor de temaene vi jobber med. Og det har vært økt synlighet i radio og TV. Side 32, 2.avsnitt - Avsluttes med et sitat, men er dette et sitat fra FN-sambandet? Side 32, 3.avsnitt - Det er brug for, at FN-sambandet gør op med forestillingen om, at man kan engagere offentligheden ved ikke være politisk spidse og markante, men blot ved at give information om FN. - Dette er en forestilling vi ikke kjenner oss igjen i. FN-sambandet forsøker å fokusere på spissing og klare budskap i den delen av vårt arbeid som handler om meningsdannelser. - Samtidig jobber vi for å gi informasjon om FN og internasjonale spørsmål, som handler mer om folkeopplysning enn meningsdannelse. Dette kan også gjøres gjennom å være en god kilde for journalister og andre. Side 34, 2.avsnitt - En høyere grad af målstyring med tilhørende relevante redskaper vil kunne gøre FNsambandet til en mer effektiv organisation - Dette er vi selvsagt enige i, og som rapporten selv sier, så har vi startet dette arbeidet og vår virksomhetsplan for 2013 og 2014 har hatt større grad av målstyring. Dette er noe vi ønsker å videreutvikle, både med tanke på kvantitative og kvalitative mål for aktivitetene våre. Side 35, 7.avsnitt - Lederstilen er karakteriseret af en udpræaget mangel på tilstedeværelse fra ledelsesgruppens side. - Vi er enige i at ledergruppen kan være mer ute hos distriktskontorene, og at den fysiske tilstedeværelsen ikke har vært tilstrekkelig god de siste årene. Dette er noe vi tar på alvor og vil jobbe videre med i dialog med distriktskontorene, og vil særlig se på hvordan vi kan jobbe for å øke involvering og oppfølging av distriktskontorene. Samtidig mener vi at tilstedeværelse ikke kun handler om det fysiske møtet, men også om en mer daglig kontakt på telefon, videomøter og e-post, og at dette blir borte i karakteristikken av lederstil. At distriktskontorene mangler anerkjennelse og understøttelse er en påstand konsulentnettværket bør underbygge med dokumentasjon. 15

17 Side 36, 5.avsnitt - Distriktskontor som front-office - Som nevnt tidligere, mener vi denne beskrivelsen er upresis. Både distriktskontorene og hovedkontoret med informasjonsavdelingen er produktive enheter. Se tidligere bemerkning. Side 38, 4.avsnitt - Informationsafdelingen handler ud fra en præmis om, at organisationens debatskabende arbejde hovedsagelig er distriktskontorernes opgave, på grund af deres nære kontakt til lokalsamfund. - Usikker på hvor konsulentnettværket finner belegg for denne påstanden. Det debattskapende arbeidet skjer, som tidligere nevnt, både gjennom aktiviteter hos distriktskontorene og aktiviteter arrangert av hovedkontoret. Informasjonsavdelingen har mange oppgaver innenfor en debattskapende sjanger, og et slikt premiss er ikke til stede. Side 39, 6.avsnitt - Kapacitets- og kompetenceudvikling foregår hovedsagelig ad hoc og individuelt, og dette område trænger til en opgradering og systematisering i form af en central personaleudviklingsfunktion. - Kompetanseutvikling i organisasjonen er noe vi ønsker, og legger til rette for, både økonomisk og organisatorisk. Samtidig så er dette også et område hvor vi ønsker enda mer systematisering. I tillegg til budsjettallokering er kompetanseutvikling for den enkelte et element som skal være oppe på alle medarbeidersamtaler, og vi forsøker å legge til rette for felles kompetanseheving på de tilstelningene hvor alle i organisasjonen er samlet. I inneværende strategiperiode har organisasjonen prioritert kompetanseheving blant ansatte innenfor FN-systemets tilstedeværelse i Geneve, særlig innenfor feltene menneskerettigheter og arbeidsliv (ILO) 16

18 4. Tilleggsinformasjon Konsulentnettværket var på besøk hos FN-sambandet over en lengre periode, både på hovedkontoret og på distriktskontorene. Alle distriktskontorene ble besøkt, hvor Konsulentnettværket hadde møter både med ansatte, så på aktiviteter og møtte eksterne kilder. På hovedkontoret ble et utvalg av de ansatte intervjuet, men på langt nær alle. I og med at Konsulentnettværket skal se på hele FN-sambandets aktiviteter, finner vi det underlig at ikke webredaktør for FN-sambandet ble intervjuet, da nettsatsningen til FN-sambandet er en viktig og integrert del av vårt tilbud både til skoler og det bredere publikum. Vi tror også at deler av teksten ville vært annerledes hvis webredaktøren hadde blitt intervjuet, og vi vil her gi noen tilbakemeldinger fra webredaktøren på innholdet i rapporten som omhandler den digitale satsningen. Besøkstall avgjør prioriteringer om design Første kvartal 2014 kom 70 prosent av våre besøkende via en søkemotor, som Google, Bing, og andre. Totalt besøkstall første kvartal var besøk av disse via en søkemotor. 17 prosent besøkte oss direkte via en lenke, og av disse kom halvparten igjen som besøkende via forsida (14 000). Kun to prosent besøkte våre nettsider via sosiale medier. Med disse besøkstallene må tilgjengeligheten av våre nettsider gjenspeiles i en prioritering ut ifra fakta om hvilke kanaler folk bruker for å finne våre nettsider: Vi har redesignet vår forside, men ikke fordi forsiden er en hovedkanal inn til våre mengder med informasjon. Det er Google som er hovedkanal og primære kilde, og dermed blir det viktig hvordan første møte med våre nettsider ser ut: Er det rett informasjon som møter brukeren når de kommer via en søkemotor? Får brukeren nødvendig informasjon om videre lesning på FN.no, altså lett å finne veien videre via nye klikk? Sammenlignet med første kvartal 2013 så kan vi se på noen trender: I år kom 17 prosent av våre besøk via et forsidebesøk. I fjor var dette tallet 14 prosent. Altså øker denne andelen. I år kom 67 prosent av båre besøk via et google-søk. I fjor første kvartal var dette tallet 68 prosent. Ja andelen forsidebesøk øker, men det er søkemotorene som vi må legge opp vår tekniske design og brukergrensnitt etter. Noen andre forbedringspunkter: Vi kan bli bedre på sosiale medier, og dermed øke trafikkmengden derfra. Tilstedeværelse for å øke debatten i sosiale medier er et mål i seg selv, men en økt trafikk til FN.no må være et resultat av økt satsing i disse kanalene. Vi kan bli bedre på å øke besøkstall via henvisninger fra andre skolenettsteder, som Fronter, Ndla, Globalskole.no, Naturfag.no og Kompendi.no. Det er mange ulike skoleportaler der 17

19 ute, og her må vi gå systematisk igjennom og legge ut og tilgjengeliggjøre våre undervisningsopplegg. Da vil ikke FN.no som forside være lenken, men lenken til den aktuelle informasjonen om et konkret tema. Dette oppsummerer litt om betraktningene mine rundt det å drive besøk til FN.no, for å illustrere at besøk via nettstedets forside er bare én del av puslespillet, en del som per i dag dekker 17 % av våre besøk. «Måske lidt kedeligt design» Vårt design er bevisst valgt ut ifra et ønske om at brukergrensesnittet skal gjenspeile FN og FN-sambandets seriøse og troverdige profil. FN.no er en grundig og solid kilde til FNinformasjon og selv om vi skal være lette og tilgjengelige så må vi også være troverdige. En mer leken og morsom design ville redusert dette inntrykket. Læring via lek har vi derfor overlatt til nettsteder som FN-filuren og Opplev FN. Som nevnt er ikke forsida startpunktet for informasjon for våre målgrupper. Vi har kunnskap om hvem som besøker FN.no og vi har svært ulike målgrupper. Og som nevnt i forrige avsnitt er det via søkemotorer at våre målgrupper finner fram til oss. De ulike seksjonene på FN.no har ulike, men overlappende målgrupper. Hvem besøker forsida? Journalister, det brede publikum, besøkende som kjenner FN.no som et nyttig nettsted. En skoleelev som besøker våre nettsider kommer til oss for å få svar på skoleoppgaver. Disse svarene finner eleven gjerne via våre temasider, som eleven finner enten via Google eller via direktelenke utlever på skolen. Temasidene er laget og skrevet med en ungdomsskoleelev i tankene. Utformingen er lett i design og innhold, men uttrykket er seriøst og skikkelig og troverdig. Skolesida FN.no/skole besøkes gjerne av læreren. Ikke av skoleeleven. Læreren finner her sitt undervisningsopplegg som han eller hun tar videre med til klasserommet. Temasidene er uten tvil de sidene som besøkes mest, og det er uten tvil temasidene om Menneskerettigheter som har aller størst besøk. Vi la om skolesidene til ny design sommeren Om vi igjen bruker første kvartal 2014 vs første kvartal 2013 som sammenligningsgrunnlag så har vi bare på denne seksjonen en besøksvekst på 500 prosent noe som illustrerer at denne omleggingen var en suksess. Det refereres til «State of the art design» av nettsider. «State of the art design» i dag handler i stor grad om design for å øke besøkstall via tilgjengeliggjøring for søkemotorer. Søkemotoroptimalisering er et viktig begrep. 18

20 Jeg savner i gjennomgangen av FN.no at FN-sambandets målgrupper tas i betraktning, og hvordan FN.no i design er lagt opp for å møte disse svært ulike målgruppene. Våre ulike nettsatsinger har sterk målgruppefokus, og ulike nettsider har ulike målgrupper i fokus. Om brukerundersøkelsen Det spekuleres på side 22 om at årsaken til at besøkstallene for FN-sambandets øvrige nettsider, «at deres kvalitet ikke kan måle sig med de øvriges». Jeg diskuterer gjerne kvaliteten av disse nettsidene, men da må det også ligge en målgruppeanalyse bak. Å sammenligne besøkstall på FN.no med besøkstall på Ungdomspanelets blogg er å sammenligne to helt ulike verdener: - FN.no besøkes av journalister, lærere, skoleelever og publikum generelt, fra hele landet. FN.no vedlikeholdes og videreutvikles hver eneste dag av heltidsansatte informasjonsrådgivere. - Ungdomspanelet drives av seks ungdommer i alderen år, og innholdet her produseres av de samme seks ungdommene på fritiden. Det er altså ikke mulig å påstå at lavere besøkstall på Ungdomspanelet jfr FN.no skulle si noe om kvaliteten på Ungdomspanelets nettsted. At vi må bli flinkere til å nå ut med Ungdomspanelets mange gode og aktuelle debattinnlegg, det er jeg helt enig i. FN.no Besøk Besøkende nn Sider per besøk 3,26 2,84 nn Sidevisninger FN-filuren.no Besøk Besøkende Sider per besøk 5,27 4,33 5,12 Sidevisninger

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN.

FN-sambandet skal bidra til en levende offentlig debatt om FN, FNs arbeid, og samarbeidet mellom Norge og FN. STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet vil i den neste fireårsperioden bidra til økt kunnskap og engasjement om FN og internasjonale spørsmål gjennom tilstedeværelse i skoleverket, på digitale plattformer

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

INNLEDNING. Kjære medarbeider,

INNLEDNING. Kjære medarbeider, STRATEGI 2015-2017 INNLEDNING Kjære medarbeider, Her har du strategien vår, som vi skal bruke for å drive NPE fremover til 2018. Jeg er stolt av arbeidet som er gjort og av strategien vi har satt sammen.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

16/14 Protokoll styremøte 20.05.14

16/14 Protokoll styremøte 20.05.14 16/14 Protokoll styremøte 20.05.14 FN-sambandet, Storgata 33 a Tilstede: Styreleder Helga Hjetland, nestleder Anja Bakken Riise, Dagne Hordvei, Markus Nilsen Rotevatn, Jarle Rotvold Johansen, Arne Kittang,

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2014 BAKGRUNN Høsten 2012 vedtok styringsgruppen i Lavenergiprogrammet en ny strategi for perioden 2013-2015. Dokumentet beskriver hva Lavenergiprogrammet skal prioritere å jobbe

Detaljer

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring

Styresak. Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 25. august 2010 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2010/445/012 Bjørn Tungland 071/10 O Internrevisjon økonomistyring Økonomistyring

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Kommunikasjon i Gran kommune

Kommunikasjon i Gran kommune Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg

Facebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden

Detaljer

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi

Ski kommunes kommunikasjonsstrategi Ski kommunes kommunikasjonsstrategi 1. Kommunikasjonsutfordringer Å bruke kommunikasjon strategisk, betyr i Ski kommune (SK) at vi tar hensyn til at beslutninger og handlinger skal kommuniseres i alle

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006

ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 ÅRSRAPPORT FOR NORD-SØR BIBLIOTEKET 2006 Nord-Sør biblioteket Nord-Sør biblioteket ble opprettet høsten 1993, som ett av tre nasjonale kompetansebibliotek. Biblioteket ble finansiert som et prosjekt fram

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009

Representantskapsmøtet i FOKUS 27. november 2009 Hovedprinsipper for kommunikasjonsarbeidet i FOKUS 2010-2015 Innhold Forord:... 3 FOKUS Norges fremste kompetanse på kvinner og utviklingsspørsmål... 4 FOKUS kommunikasjonsarbeid skal være:... 4 Hvordan

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018

OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 OVERORDNET HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 Landsorganisasjonen for Frivilligsentraler vil i 2015-2016 særlig arbeide med disse sakene: A. Videreutvikling av Landorganisasjonen for Frivilligsentraler Landsorganisasjonen

Detaljer

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013

Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Brukerundersøkelse 2013 Presentasjon17.6. 1 Brukerundersøkelse Dramatikkens hus 2013 Om QuestBack-undersøkelsen Utvalg: 542 respondenter Svar: 151 Målgruppe: Alle som har vært brukere av Dramatikkens hus

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst

Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014. Regional plan for region øst VEDLEGG Virksomhetsplan 2013-2014 Norsk kulturskoleråd VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 Regional plan for region øst Nasjonalt Rev.20.11.2012 Regionalt 1.2.2013 1 Forord Norsk kulturskoleråd har vært gjennom

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn

Aktiv inspirasjon. Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Aktiv inspirasjon Strategi for idrettens rolle for et fysisk aktivt samfunn Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Oktober 2014 Innledning Norges idrettsforbund er en medlemsorganisasjon,

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

OPPFØLGING ANBEFALINGER GJENNOMGANG 2014

OPPFØLGING ANBEFALINGER GJENNOMGANG 2014 OPPFØLGING ANBEFALINGER GJENNOMGANG 2014 Prosjektet er godt i gang, eller ferdigstilt Prosjektet er startet eller planlagt Prosjektet er ikke planlagt/fn-sambandet er uenige i anbefalingen og vurderer

Detaljer

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet

NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO-bedrifters erfaringer med Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet NHO Frokostseminar, Næringslivets Hus Tirsdag 01.12.2015 Thale Kvernberg Andersen, SINTEF Teknologiledelse 1 Bakgrunn Flere av NHOs bransjeorganisasjoner

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering

Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Retningslinjer for informasjonsog mediehåndtering Sentralstyremøtet Norsk Psykologforening 21.4.08 Rammer: skal være forankret i foreningens verdigrunnlag og vedtekter, og bygge opp om overordnede mål

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2007

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2007 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2007 Nasjonalt senter for telemedisin, NST Visjon; Gode helsetilbud til alle, uavhengig av tid og sted Verdier; Åpen Pålitelig Modig Virksomhetsidé: NST skal drive med fremtidsrettet

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Notat 4 Vår dato Vår referanse 30.01.2012 2008/454-254 Utdanningsavdelingen 064 Vår saksbehandler Kirsti Slettevoll, tlf 32808633 Kartlegging bruk av NDLA i Buskerud fylkeskommune

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018)

Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) HØRINGSUTKAST Strategi- og tiltaksplan for internkommunikasjon (2015-2018) Innhold 1. Innledning..3 1.1 Formål... 3 1.2 Overordnede dokumenter... 3 1.3 Ansvar... 3 2. Visjon og mål... 4 2.1 Visjon... 4

Detaljer

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.

Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9. Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,

Detaljer

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009

DIGITALE LÆREMIDLER I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - OVERFØRING AV MIDLER TIL NDLA 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 24.03.2009 2008/2332-5900/2009 / B13 Saksframlegg Saksbehandler: Stein Kristiansen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Hovedsamarbeidsutvalget DIGITALE LÆREMIDLER

Detaljer