Fylkesmannen viser til oversendelsen fra Bymiljøetaten i Oslo kommune datert Vi beklager den lange saksbehandlingstiden.

Transkript

1 Juridisk avdeling Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 636 Løren 0507 OSLO Besøksadresse: Tordenskiolds gate 12, Oslo Postadresse: c/o Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 MOSS Telefon fmoapostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnummer NO Deres ref.: 18/00001 Deres dato: Vår ref.: 2018/ FM-J Saksbehandler: Karin Sand Oftedal Direktetelefon: Dato: Fylkesmannens vedtak i klagesak - Oslo kommune - Bymiljøetaten - innsyn i dokumenter vedr innkjøp og implementering av teknologi for skiltavlesning ved beboerparkering Fylkesmannen viser til oversendelsen fra Bymiljøetaten i Oslo kommune datert Vi beklager den lange saksbehandlingstiden. Saken gjelder kommunens vedtak om delvis innsyn i dokumenter vedrørende innkjøp og implementering av teknologi for skiltavlesning ved beboerparkering. Sakens bakgrunn Monica Stensrud begjærte den innsyn i følgende: - «Alle dokumenter, møtereferat og all korrespondanse knyttet til innkjøp og implementering av teknologien for skiltavlesning i forbindelse med beboerparkering som er omtalt i Aftenposten 9. mai. - Vurderingene etaten har gjort i forhold til innførselen av GDPR og ny personopplysningslov, især sett opp mot bruken av den nye teknologien.» Bymiljøetaten ga delvis innsyn i de etterspurte dokumentene i brev datert Etaten opplyste samtidig om at de arbeidet med å gjennomgå resten av dokumentene. I e-post klaget Stensrud på Bymiljøetatens håndtering av innsynsforespørselen. Bymiljøetaten fattet et nytt vedtak datert Det ble gitt delvis innsyn i en utviklings- og tilpasningsavtale med vedlegg og bilag, samt en driftsavtale med bilag. Vedtaket ble påklaget av Stensrud i e-post Bymiljøetaten ga en utdypende begrunnelse for sitt vedtak om delvis innsyn i brev datert Stensrud påklaget igjen vedtaket i e-post samme dag. Bymiljøetaten tok klagen delvis til følge, og fattet et nytt vedtak om delvis innsyn den Stensrud opprettholdt klagen i e-post samme dag.

2 Side 2 av 9 I forbindelse med Bymiljøetatens klagebehandling ble det gitt innsyn i enkelte opplysninger som tidligere var sladdet. Bymiljøetaten opprettholdt imidlertid sitt avslag på innsyn i enkelte opplysninger, og sendte saken til Fylkesmannen for endelig avgjørelse i brev datert Fylkesmannen ba om en ytterligere redegjørelse på enkelte punkter i brev til Bymiljøetaten datert Bymiljøetaten besvarte henvendelsen i brev datert Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter og gir derfor ikke ytterligere saksreferat. I henhold til offentleglova (offl.) 32 er Fylkesmannen klageinstans for vedtak fattet av kommunalt eller fylkeskommunalt organ. Fylkesmannen ser slik på saken 1. Innledning Hovedregelen etter offl. er at forvaltningens saksdokumenter er offentlige, med mindre det finnes hjemmel for å unnta dokumentet fra offentlighet, jf. offl. 3. Bymiljøetaten har delvis avslått innsyn i en utviklings- og tilpasningsavtale (SSA-T) med vedlegg og bilag, samt en driftsavtale (SSA-D) med bilag. Avtalene gjelder innkjøp og implementering av teknologi for skiltavlesning ved beboerparkering. Opplysningene som er unntatt offentlighet er av Bymiljøetaten kategorisert som - enhetspriser, samt opplysninger som kan bidra til å identifisere enhetspriser - rabattprosenter - driftsmarginer - produksjonsmetoder spesifikke for leverandøren - opplysninger knyttet til produktutvikling/fremtidige produktlanseringer - tekniske tegninger eller beskrivelser - unike trekk ved produktet Bymiljøetaten har vist til bestemmelsen i offl. 13 første ledd, jf. forvaltningsloven (fvl.) 13 første ledd nr. 1 som hjemmel for å unnta de aktuelle opplysningene fra innsyn. 2. Rettsgrunnlag Etter offl. 13 første ledd skal opplysninger som er underlagt taushetsplikt unntas fra innsyn. Bestemmelsen gjør unntak fra den generelle innsynsretten etter offl. 3 så lenge taushetsplikten er gitt i lov eller i medhold av lov. Det er ikke adgang til å gi ut opplysninger undergitt slik taushetsplikt, og følgelig er det heller ikke plass for meroffentlighet etter offl. 11. Fvl. 13 første ledd nr. 2 lyder slik: «Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjenneskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

3 Side 3 av 9 2) tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.» Bestemmelsen angir to hovedvilkår; 1) det må dreie seg om næringsopplysninger og 2) det må være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde opplysningene. Fylkesmannen finner det ikke tvilsomt at de unntatte opplysningene gjelder «drifts- og forretningsforhold» som i utgangspunktet kan omfattes av bestemmelsen om taushetsplikt i fvl. 13 første ledd nr. 2. Det avgjørende kriteriet for om opplysninger er underlagt taushetsplikt etter bestemmelsen er kravet om at det må være av «konkurransemessig betydning å hemmeligholde» opplysningene «av hensyn til den opplysningene angår». I vilkåret ligger et krav om at det vil kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for virksomheten dersom opplysningene gjøres kjent, jf. blant annet JDLOV og Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2009/1960. En slik skadevirkning kan blant annet inntre dersom en konkurrent kan bruke den aktuelle opplysningen i egen virksomhet, som for eksempel i egne salgs- eller produksjonsplaner. Det er imidlertid ikke et krav at opplysningene kan brukes på tilsvarende måte av andre. Det er tilstrekkelig at opplysningene etter sin art kan ha slike skadevirkninger, jf. Woxholth, Forvaltningsloven med kommentarer, 5. utgave 2011, side 278. Det siteres i denne sammenheng fra Justis- og beredskapsdepartementets «Rettleiar til offentleglova» (veilederen) punkt 6.2.4: «Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.» Det følger videre av ordlyden i fvl. 13 første ledd nr. 2 at det må være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde opplysningen. Dette tilsier at det ikke er taushetsplikt for opplysninger som er tilgjengelig eller alminnelig kjent andre steder. Åpenhet og innsyn er særlig viktig i saker som gjelder bruk av offentlige midler. I Sivilombudsmannens sak 2006/18331 ble det uttalt at en forutsetning for taushetsplikt etter loven er at det kan påvises «tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i ettertid vil være skadelig for konkurranseforholdene». Sivilombudsmannen har også i sak 2001/0941 uttalt følgende vedrørende spørsmål om innsyn i anbudsdokumenter (Fylkesmannens understreking): «Jeg er enig i at unntak fra offentlighet for opplysninger det her er tale om, ofte kan være nødvendig for å sikre tillitsforholdet mellom partene. Det knytter seg på den annen side prinsipielle betenkeligheter til å unnta slike opplysninger. En kommune disponerer sine midler på vegne av fellesskapet, og pressen og allmennheten kan derfor ha et beskyttelsesverdig ønske om innsyn. Det må på denne bakgrunn kreves en mer konkret påvisning av de konkurransemessige hensyn som tilsier unntak av hensyn til den private part etter forvaltningsloven 13 første ledd nr. 2. Det vil ikke være i samsvar med

4 Side 4 av 9 taushetspliktbestemmelsens formål og hensynet bak offentlighetsprinsippet å beskytte mot offentliggjøring av enhver konkurransemessig uheldig opplysning.» I foreliggende sak har Bymiljøetaten unntatt opplysninger om bl.a. priser, produksjonsmetoder og tekniske beskrivelser i to inngåtte avtaler. Begge avtalene ble signert Prisene og betingelsene er med andre ord endelige og bindende for begge parter, og ikke lenger tilknyttet en pågående anbudskonkurranse. En forutsetning for at opplysninger skal kunne holdes hemmelig, også etter at avtaler er inngått, er at det er tale om opplysninger som er relevante også ved senere konkurranser, jf. JDLOV Et avgjørende spørsmål er derfor om de unntatte opplysningene fortsatt er relevante i markedet i dag. Fra ombudsmannens uttalelse i sak 2010/65 siteres: «I dette tilfellet har det gått noe over to år siden kontraktsinngåelsen. Isolert sett trekker dette i retning av at den konkurransemessige betydningen av pristilbudet har avtatt siden kontraktsinngåelsen. Jo lengre tid som går fra pristilbudet blir gitt, jo mindre sannsynlig vil det være at konkurrenter kan bruke pristilbudet i egen prissetting ved andre kontrakter. Som nevnt vil det imidlertid ha betydning om prisen gjelder et produkt eller en tjeneste som er utsatt for prissvingninger. Slik saken er opplyst har jeg ikke tilstrekkelig kunnskap om prisendringer i forlagsbransjen til å kunne uttale noe konkret om dette. Videre vil det være relevant hvor unikt det aktuelle pristilbudet er. Hvis det konkrete pristilbudet må anses å være «skreddersydd», basert på særegne kriterier fra oppdragsgivere, vil det generelt være mindre grunn til å holde pristilbudet hemmelig, fordi det da er liten grunn til å tro at konkurrenter vil kunne dra nytte av opplysningen om prissetting ved inngåelsen av andre kontrakter. Etter min oppfatning er det mye som taler for at avtalen og pristilbudet mellom Kirkerådet og forlagshuset X er en slik unik kontrakt. Dette synes også å være bekreftet av Kirkerådet, som har vist til at de kun mottok to tilbud på utgivelse, og at dette muligens skyldes «krav til utformingen og størrelsen på opplaget for slike bøker». Avtalens særegenhet trekker derfor etter mitt syn i retning av at offentliggjøring av dette konkrete pristilbudet ikke vil ha konkurransemessig betydning for forlaget. Heller ikke hensynet til senere, tilsvarende, anbudsrunder med Kirkerådet taler for at det er av konkurransemessig betydning å hemmeligholde pristilbudet. Redegjørelsen fra Kirkerådet viser at det går lang tid mellom hver gang det er aktuelt å inngå forlagskontrakter av denne typen. Gjennomføringen av den allerede inngåtte kontrakten ligger også langt frem i tid, jf. det som er uttalt om forsinkelsene i gudstjenestereformen. Det er derfor lite sannsynlig at pristilbudet som ble gitt i 2008 vil kunne utnyttes av eventuelle konkurrenter neste gang denne typen kontrakt skal inngås.» Det følger av uttalelsen at vurderingen av om opplysninger i en inngått kontrakt skal hemmeligholdes «vil bero på en vurdering av flere konkrete forhold», der følgende momenter er relevante: - Hvor langt tilbake avtalen er inngått - Hvor unikt tilbudet er - Hvor ofte tilsvarende konkurranser vil holdes

5 Side 5 av 9 - Allmennhetens behov for kontroll og etterprøvbarhet 3. Bymiljøetatens vurdering Bymiljøetaten har unntatt opplysninger om bl.a. priser, produksjonsmetoder og tekniske beskrivelser i to inngåtte avtaler. Prisene som er unntatt fra innsyn omfatter priser på bestilling av tilleggstjenester (bilag 7 til SSA-D), samt priser for delleveranser, årlige vederlag, timepriser for innleie av kompetanse, opplæring og service, og opsjoner (bilag 7 til SSA-T). Bymiljøetaten har gitt innsyn i total etableringskostnad og evalueringssum. I Sivilombudsmannens årsmelding 2007 side 36 pekes det på at innsyn og åpenhet er spesielt viktig i saker som gjelder offentlige midler. Dette tilsier at samlet pris bør være offentlig når dette er vektlagt i anbudskonkurranser. Enhetspriser vil på den annen side ofte i større grad gi konkurrenter vesentlig informasjon om hvordan de enkelte aktørene strukturerer og bygger opp prisingen av sine tilbud. Fylkesmannen stiller seg imidlertid tvilende til om man kan legge til grunn en presumsjon for at (enhets)priser i alle tilfeller skal kunne unntas. Etter Fylkesmannens syn må hvert enkelt tilfelle vurderes konkret. En kommune disponerer sine midler på vegne av fellesskapet, og pressen og allmennheten kan derfor ha et beskyttelsesverdig ønske om innsyn også i enkeltpriser. Det må derfor i enhver sak kreves en konkret påvisning av de konkurransemessige hensyn som tilsier unntak. Det vil ikke være i samsvar med taushetspliktbestemmelsens formål og hensynet bak offentlighetsprinsippet å beskytte mot offentliggjøring av enhver konkurransemessig uheldig opplysning, jf. Sivilombudsmannens årsmelding 2002 side 102. Fylkesmannen viser i denne sammenheng til at hovedregelen etter offentleglova er at forvaltningens dokumenter er offentlige, det er unntaket som skal begrunnes. Fylkesmannen ba i brev datert om en utdypende begrunnelse for hvorfor prisene var unntatt fra innsyn. Vi stilte bl.a. spørsmål om det er vanlig at leverandørene konkurrerer på disse prisene, og om prisene fortsatt er relevante i markedet i dag. Fra Bymiljøetatens svarbrev datert siteres følgende: «Teknologi for skiltavlesning er relativt nytt og på full fart inn i markedet. I dag er det noen få byer i Norge som har tatt i bruk denne teknologien til blant annet håndhevingsformål. I de siste 3 årene har det vært 3 tilsvarende konkurranser i Norge som vi er kjent med. Trondheim var først ute med å anskaffe slik teknologi, og de er så vidt vi forstår i en prosess hvor det skal utlyses nytt anbud. Det er også ventet at flere andre byer og kommuner i Norge og ellers i Norden vil ønske å fremskaffe tilsvarende systemer og teknologi i tiden fremover. Teknologien vil etter hvert tilpasses slik at det også er realistisk for mindre kommuner å anskaffe tilsvarende løsninger. ( ) Selv om denne konkurransen er avsluttet vil detalj- og enhetspriser være relevante for konkurranser og tilbud som leveres til andre steder hvor teknologien ønskes tatt i bruk. Prisene gir uttrykk for kostnadsbildet, men også hvordan tilbudet er bygget opp. Dette vil også kunne benyttes av konkurrerende leverandører dersom det blir offentlig kjent.

6 Side 6 av 9 Det er Bymiljøetatens oppfatning at en offentliggjøring av delpriser og enhetspriser kan skade forhandlingsposisjonen til leverandøren i konkurranser som er forventet utlyst i tiden fremover. Totalprisen som tilbudene ble evaluert på i konkurransen er offentliggjort. Bymiljøetaten anfører at hensyn til allmenhetens behov for innsyn i offentlige pengebruk er ivaretatt gjennom dette.» Bymiljøetaten har videre unntatt opplysninger om produksjonsmetoder og tekniske beskrivelser fra innsyn. I Bymiljøetatens vurdering i klageomgangen, jf. brev datert , ble det lagt vekt på at etatens avtalepart har vist seg å ligge foran de andre aktørene som har deltatt i anbudskonkurransen hva gjelder produktenes tekniske karakter. Dersom opplysningene gjøres kjent, kan dermed andre markedsaktører tilpasse sine produkter i senere konkurranser og dermed få et fortrinn opp mot Bymiljøetatens avtalepart. I klageoversendelsen til Fylkesmannen ble Bymiljøetatens begrunnelse utdypet slik: «De andre opplysningene som er sladdet gjelder hvordan leverandørens løsning refererer seg til krav som BYM har stilt i anbudskonkurransen som er spesifikk for deres system, tekniske beskrivelser og funksjonalitet, håndbøker og manualer mv som BYM anser at leverandøren har grunnlag for å hemmeligholde av konkurransehensyn. Det er Bymiljøetatens vurdering at offentliggjøring av disse opplysningene, enkeltvis eller samlet, vil kunne skade leverandørens forretningsinteresser ved at andre markedsaktører kan tilpasse sine produkter og priser i senere konkurranser og dermed få et fortrinn i forhold til vår avtalepart som har fått sine priser og produktbeskrivelser offentliggjort. BYM mener at de sladdede opplysningene kan utnyttes av andre konkurrenter dersom opplysningene offentliggjøres. Leverandøren vil på denne måten bli direkte økonomisk skadelidende. Opplysningene gjelder et forretningsmarked hvor den teknologiske utviklingen skjer raskt, og en konkurrerende markedsaktør vil kunne ha stor strategisk og økonomisk fordel av å få innsyn i konkurrentens drifts og forretningsforhold og den tekniske løsningen til BYMs leverandør.» I Fylkesmannens brev datert ble Bymiljøetaten bedt om å gi informasjon om hvor ofte tilsvarende anbudskonkurranser utlyses, og om de tekniske løsningene som er presentert i avtalene fortsatt vil være aktuelle i en senere konkurranse. Fylkesmannen ba videre om kommentarer til opplysningene i bilag 09.01, bilag og bilag Fra Bymiljøetatens svarbrev datert siteres følgende: «Leverandøren har bygget opp et system som gir tjenester og muligheter for brukerne som anses for å være blant de ledende på det norske og det nordiske markedet. Bymiljøetaten har hatt besøk av flere kommuner som har ønsket å lære mer om vår bruk av denne teknologien, som ledd i deres egen vurdering av om de ønsker å kjøpe inn denne typen teknologi. Det aktuelle systemet anses som av de beste i markedet per i dag, og

7 Side 7 av 9 spesielt nye leverandører vil kunne dra nytte av detaljer fra systemet for å komme inn på det norske og nordiske markedet. En offentliggjøring av tekniske detaljer som hittil er unntatt fra offentlighet vil kunne blottlegge den tekniske løsningen i systemet og på denne måten gi konkurrerende leverandører på markedet et fortrinn. Leverandøren opplyser at de har brukt store ressurser på å finne suksessfaktorer med henhold til løsninger, funksjonalitet og systemutvikling, blant annet i forhold til sikkerhet i løsningen. Det er liten forskjell fra suksess til fiasko ved utvikling av ny teknologi. Dersom kontrollrutiner, «beste praksis» og systemkomponenter blir offentliggjort vil dette etter vår oppfatning kunne sette løsningen i en sårbar situasjon, også med tanke på sikkerheten for de opplysninger som blir behandlet i systemet. ( ) Bilag beskriver sikkerhet ved løsningen, og viser blant annet løsninger som er valgt, og rutiner som er lagt knyttet til oppfølging av dette. Dersom opplysninger om dette blir offentliggjort vil det kunne påvirke både sikkerhet og drift av systemet. Når det gjelder bilag og viser også disse detaljer om utstyr, plasseringen av det ulike utstyret detaljer og vedlikehold osv. Også disse opplysningene er det grunnlag for å unnta fra innsyn på grunn av sikkerhetsaspekt med tanke på hvor kostbare og høyteknologiske komponenter er plassert, samt av hensyn til at konkurrerende leverandører kan benytte seg av slike opplysninger i utviklingen av, eller forbedringen av egne produkter og løsninger.» 4. Fylkesmannens vurdering Slik Fylkesmannen forstår det, omfatter prisene som er unntatt fra innsyn både enhetspriser (f.eks. timepris for tjenester) og delpriser. I motsetning til tilbudsprisen, vil delpriser kunne røpe blant annet hvilke rabatter som er gitt, hvordan tilbudet er satt sammen og andre strategiske forhold som tilbyderen har konkurransemessig behov for å hemmeligholde, jf. blant annet en kjennelse fra Frostating lagmannsrett (LF ). Klageorganet for offentlige anskaffelser har videre uttalt følgende i sak KOFA : «Tilbudspriser ved offentlige anskaffelser anses etter nemndas praksis ikke som forretningshemmeligheter eller underlagt taushetsplikt, dette i motsetning til enhetspriser og sensitive detaljer i innleverte tilbud.» Fylkesmannen finner at det har gått relativt kort tid siden avtalene ble signert den Isolert sett taler dette etter Fylkesmannens syn for at de unntatte prisene fortsatt er gjeldende, og at det er sannsynlig at konkurrenter kan bruke prisene i egen prissetting ved andre kontrakter. Bymiljøetaten har vist til at det de siste tre årene har det vært tre tilsvarende konkurranser i Norge som de er kjent med, og at det er ventet at flere byer og kommuner i Norge og ellers i Norden vil ønske å fremskaffe tilsvarende systemer og teknologi i tiden fremover. Det er henvist spesielt til Trondheim, som så vidt Bymiljøetaten forstår er i en prosess hvor det skal utlyses nytt anbud. Fylkesmannen finner det derfor sannsynlig at pristilbudet i avtalene vil kunne utnyttes av eventuelle konkurrenter neste gang denne typen kontrakt skal inngås. Vi viser samtidig til at

8 Side 8 av 9 delprisene gir innblikk i strategiske forhold som kan utnyttes av andre. Avtalene fremstår heller ikke som så særegne at prisopplysningene er vanskelig å gjenbruke. I tillegg er det Fylkesmannens oppfatning at allmennhetens behov for kontroll og etterprøvbarhet er dekket ved at det er gitt innsyn i totalpriser. Fylkesmannen slutter seg etter dette til Bymiljøetatens konklusjon om at enhetsprisene og delprisene er underlagt taushetsplikt, jf. fvl. 13 første ledd nr. 2, og at de skal unntas offentlighet etter offl. 13 første ledd. Bymiljøetatens har videre vurdert at opplysninger om produksjonsmetoder og tekniske beskrivelser er taushetsbelagte opplysninger etter fvl. 13 første ledd nr. 2. Fylkesmannen bemerker at tekniske spesifikasjoner, produksjonsmetoder o.l. som en bedrift har utviklet anses for å være i kjerneområdet av det som utgjør en forretningshemmelighet. Ot.prp. nr. 3 ( ) side 16 omtaler denne arten av opplysninger som beskyttelsesverdige. Dersom konkurrenter får tilgang til tegninger med spesifikasjoner eller beskrivelser av produksjonsmetoder, vil dette etter Fylkesmannens syn kunne føre til økonomisk tap for tilbyderen. Konkurrenter vil for eksempel kunne utvikle lignende produkter og/eller løsninger til en lavere pris. Etter Fylkesmannens oppfatning taler opplysningenes art for at de er taushetsbelagte etter fvl. 13 første ledd nr. 2. Bymiljøetaten har i klageoversendelsen uttalt at opplysningene gjelder et forretningsmarked hvor den teknologiske utviklingen skjer raskt. Dette kan isolert sett tale for at tekniske løsninger raskt blir utdaterte, og at det dermed ikke vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde opplysningene. Bymiljøetaten har imidlertid redegjort for at det aktuelle systemet anses som et av de beste i markedet per i dag, og at spesielt nye leverandører vil kunne dra nytte av detaljer fra systemet for å komme inn på det norske og nordiske markedet. Fylkesmannen legger dette til grunn, og slutter seg til Bymiljøetatens vurdering om at opplysningene om produksjonsmetoder og tekniske spesifikasjoner er underlagt taushetsplikt, jf. fvl. 13 første ledd nr. 2, og at de skal unntas offentlighet etter offl. 13 første ledd. I Fylkesmannens brev datert ble Bymiljøetaten bedt om å vurdere om enkelte av opplysningene som er unntatt fra innsyn måtte anses å være alminnelig kjent. Det følger av fvl. 13 a nr. 3 at taushetsplikt etter 13 ikke er til hinder for at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f.eks. når de er alminnelig kjent. Vi viste spesielt til bilag (Service Level Agreement) og bilag (Kundens vedlikeholdsmanual) til SSA-D, som syntes å inneholde enkelte generelle opplysninger som ikke er konkurransesensitive. Vi bemerket samtidig at deler av innholdsfortegnelsen i bilag (Maintenance Manual partial) til samme avtale var unntatt fra innsyn uten at det var gitt noen begrunnelse for dette. I Bymiljøetatens svarbrev datert uttales følgende: «Bilag beskriver sikkerhet ved løsningen, og viser blant annet løsninger som er valgt, og rutiner som er lagt knyttet til oppfølging av dette. Dersom opplysninger om dette blir offentliggjort vil det kunne påvirke både sikkerhet og drift av systemet. Når det gjelder bilag og viser også disse detaljer om utstyr, plasseringen av det ulike utstyret detaljer og vedlikehold osv. Også disse opplysningene er det grunnlag for å unnta

9 Side 9 av 9 fra innsyn på grunn av sikkerhetsaspekt med tanke på hvor kostbare og høyteknologiske komponenter er plassert, samt av hensyn til at konkurrerende leverandører kan benytte seg av slike opplysninger i utviklingen av, eller forbedringen av egne produkter og løsninger. Det vil være vanskelig og svært arbeidskrevende å skille ut enkelte opplysninger som måtte være kjent for offentligheten på andre måter. Det vises i denne sammenhengen til offl. 12 bokstav b og c.» Fylkesmannen slutter seg til Bymiljøetatens vurdering av at de nevnte bilagene inneholder opplysninger som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde, jf. fvl. 13 første ledd nr. 2. Dokumentene inneholder bekrivelser av tekniske løsninger, og vi viser til vår vurdering over knyttet til tekniske spesifikasjoner. Bilagene er unntatt fra innsyn i sin helhet, med unntak av enkelte overskrifter. Bymiljøetaten har vist til offl. 12 bokstav b) og c) for å unnta resten av dokumentene fra innsyn. Etter en gjennomgang av bilagene ser Fylkesmannen at de i det vesentlige inneholder tekniske beskrivelser med detaljer om utstyret og vedlikehold. Vi slutter oss derfor til Bymiljøetatens vurdering av at resten av dokumentene, og herunder opplysninger som må anses som alminnelig kjent, kan unntas fra innsyn med hjemmel i offl. 12 bokstav c). I vurderingen har Fylkesmannen lagt vekt på at de resterende opplysningene er lite sentrale i forhold til dokumentenes innhold. Fylkesmannen kan heller ikke se at det er grunnlag for å gi merinnsyn etter offl. 11 i de opplysningene som er unntatt fra innsyn etter 12. Vi viser for øvrig til Bymiljøetatens vurdering som vi finner å kunne slutte oss til. Klagen er etter dette ikke tatt til følge. Konklusjon: Bymiljøetatens vedtak datert stadfestes. Fylkesmannens vedtak er endelig. En kopi av denne avgjørelsen er sendt klager. Med hilsen Odd Meldal fung. avdelingsdirektør Karin Sand Oftedal seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Monica Stensrud