PROSJEKTLEDER. Magnus Baggetorp OPPRETTET AV

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Ski kommune Trafikkanalyse Langhus svømmehall PROSJEKTNUMMER / PROSJEKTLEDER Magnus Baggetorp OPPRETTET AV Håvard Norgård/Timothy Pedersen DATO REV. DATO KONTROLLERT AV Stein Emilsen Trafikkanalyse Langhus svømmehall 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Ski kommune ønsker å etablere et nytt svømmeanlegg på Langhus. Sweco Norge AS er i forbindelse med dette engasjert for å utarbeide en trafikkanalyse. 1.2 Beliggenhet Planområdet, vist i figur 1, ligger i umiddelbar nærhet til Vevelstad stasjon og ca. 6 km fra Ski sentrum. Området kan karakteriseres som en blanding av idrettsanlegg, industriarealer, boliger og grøntarealer. Figur 1: Oversiktskart med planområdets beliggenhet (Kartkilde: kart.finn.no). 1 (23) S w e co Drammensveien 260 NO-0212 Oslo, Norge Telefon S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Oslo H å va r d Nor gå r d Mobil Haavard.Norgaard@sweco.no

2 Planområdet omfatter gnr. 107, bnr. 1 og bnr 867, samt rundkjøringen Vevelstadveien X Vevelstadåsen. Planområdet grenser til Vevelstadveien i øst, eksisterende grøntområder og idrettsarealer i nord og vest, samt en parkeringsplass i sør. Figur 2: Planområdets beliggenhet og avgrensninger (kartkilde: kart.finn.no) 2 (23)

3 2 Dagens situasjon 2.1 Korttidstelling Vi har valgt å utføre en korttidstelling for å fastslå trafikkmengder og årsdøgntrafikken i nærheten av planområdet. Grunnen til at tallene fra NVDB ikke har blitt benyttet er at den oppgitte trafikkmengden gjelder for en strekning på 2,5 km, hvor det er flere kryss som leder til større boligområder. Trafikktellingen ble gjennomført tirsdag mellom kl. 15:00 og 17:00 i rundkjøringen Vevelstadveien X Vevelstadåsen. Alle svingebevegelsene ble registrert for både lette og tunge kjøretøy innenfor denne perioden. Figur 3 viser alle registrerte svingebevegelser innenfor timen med størst belastning, som var mellom klokken 15:30 og 16:30. Figur 3: Svingebevegelser for all trafikk gjennom makstimen, definer fra kl.15:30-16:30. Mest trafikk går det mellom Vevelstadveien nord og sør, og utgjorde 980 kjøretøy i makstimen. For hele registreringsperioden lå tungtrafikkandelen for Vevelstadveien på ca. 3 %. Tilsvarende var andelen ca. 15 % for Vevelstadåsen og skyldes i hovedsak busser til og fra området. 2.2 Trafikkmengder i dagens situasjon Figur 4 viser en oversikt over årsdøgntrafikk på veiene i nær tilknytning til planområdet, markert med stiplet linje. Årsdøgntrafikk (ÅDT) er den gjennomsnittlige trafikken på en vei summert for begge retninger i løpet av et døgn. Trafikkmengdene er hentet fra Trafikknotat 1 rev.3, utarbeidet av Rambøll i 2015 og ÅDT-beregninger fra korttidstellingen. Det presiseres at det foreligger usikkerheter rundt disse tallene. Videre er det ikke forventet at ombyggingen av kryssene Vevelstadveien X Vevelstadåsen og Vevelstadveien X Gamle Vevelstadvei har medført vesentlige endringer av trafikkmengdene og den respektive fordelingen. Tallene som presenteres er fremskrevet til begynnelsen av (23)

4 Gamle Vevelstadvei øst har en ÅDT på kjt/døgn og det foreligger ingen tall vedrørende tungtrafikkandel. Basert på forholdet mellom trafikkmengden og tungtrafikkandelen i Vevelstadveien er det estimert en tungtrafikkandel på ca. 4 % for Gamle Vevelstadvei. Figur 4:Trafikkbelastning (ÅDT) på veier rund planområdet (kartkilde: kart.finn.no) 2.3 Ulykker i perioden Opplysninger om trafikkulykker er hentet fra databasen til NVDB. Informasjonen viser at det har vært fire politirapporterte personskadeulykker i nærheten av planområdet de siste ti år. Figur 5 viser hvor ulykkene i nærheten av planområdet har hendt. Figur 5: Registrerte trafikkulykker i nær tilknytning til planområdet (kartkilde: kart.finn.no). 4 (23)

5 De politirapporterte personskadeulykkene kan oppsummeres slik: 1) Ulykken hendte i 2011 og førte til lettere skade. En bil svingte av hovedveien foran kjørende i motsatt retning og kolliderte. 2) Ulykken hendte i 2014 og førte til lettere skade. En motorsyklist fra sideveien svingte til venstre foran kjørende i motsatt retning og kolliderte. 3) Ulykken hendte i 2015 og førte til lettere skade. En bil fra sideveien svingte til venstre foran kjørende i motsatt retning og kolliderte. 4) Ulykken hendte i 2016 og førte til lettere skade. En bil svingte av hovedveien foran kjørende i motsatt retning og kolliderte. Siden det har blitt registrert fire politirapporterte personskadeulykker over en periode på fem år vil krysset defineres som et ulykkespunkt i henhold til SVVs Håndbok V723. Det er ikke mulig å regne på sannsynligheten for om registrert antall ulykker er større enn normalt ved god trafikksikkerhetsstandard, da vi ikke har ÅDT-tall for trafikkmengdene i Skoglia og fortsettelsen av Vevelstadveien i nordgående retning. 2.4 Kollektivtransport Bussholdeplassen «Vevelstad stasjon» og togstasjonen «Vevelstad» ligger ca. 200 meter sør for planområdet, vist i figur 6. Bussholdeplassen betjenes av rute 87 (Hauketo stasjon-vevelstad stasjon), 510 (Bøleråsen-Drøbak) og 516 (Siggerud-Vevelstad stasjon). Togstasjonen «Vevelstad» betjenes av linje L2 og L2X (Stabekk-Ski). Her er det halvtimesavganger i begge retninger mot Ski og Oslo (Linje2). I tillegg har innsatstog stopp på Vevelstad i begge retninger hver halvtime i rushtiden (Linje2x). Nord for planområdet finnes busstoppene Vevelstad gård og Kløversvingen som betjenes av rute 510/ (23)

6 Figur 6: Oversikt over holdeplasser i nærheten av planområdet (kartkilde: ruter.no) Bussene har en avgangsfrekvens på mellom 2 og 6 avganger/time, avhengig av når på dagen reisen gjennomføres. Busslinje 516 avslutter betjeningen rundt kl. 18:00 og går ikke i helgene. Avgangsfrekvensen for øvrige busslinjer ligger mellom 1 og 2 avganger/time i helgene. Togene har en tilsvarende avgangsfrekvens, som også avhenger av når reisen gjennomføres. Det vurderes at planområdet har svært god kollektivdekning basert på tabell 1, der avstand til bussholdeplass og togstasjon, samt avgangsfrekvensen tas i betraktning. Tabell 1: Oversikt over definisjon av tilgang til kollektivtransport (kilde: Prosamrapport 218, Urbanet). 6 (23)

7 2.5 Forhold for gående og syklende Det er ikke anlagt fortau langs Vevelstadveien ved planområdet. Forbindelser til andre boligområder og til kollektivtilbud er anlagt som gang- og sykkelvei. For krysning av Vevelstadveien til Vevelstadåsen og Hauggjordet er det anlagt en planfri løsning for myke trafikanter, se figur 7. Figur 7: Planfri kryssing av Vevelstadveien til Vevelstadåsen (t.v) og Hauggjordet (t.h) (kilde: google.no/maps). 2.6 Parkering Innenfor planområdet er det per i dag ingen parkeringsplasser. Planområdet grenser imidlertid til Langhus Idrettsplass P-plass og innfartsparkering til Vevelstad stasjon, som til sammen har ca. 250 parkeringsplasser. 7 (23)

8 3 Planforslag 3.1 Utbyggingsvolum Langhus svømmehall er planlagt med konkurransebasseng med tribuner for 600 tilskuere, opplæringsbasseng, styrkerom, og kafé/klubbhus. Samlet er det planlagt en bygningsmasse med et bruksareal (BRA) på ca m2. Figur 8: Illustrasjonsplan utomhus (kilde: Ola Roald Arkitektur) 8 (23)

9 3.2 Adkomstløsning Planforslaget legger opp til en adkomst via eksisterende vei fra sør (Gamle Vevelstadvei) og uttrykningskjøretøytilkomst via GS-veien fra nord. I en mulig fremtidig situasjon kan det bli en fjerde arm i rundkjøringen som kan benyttes som adkomst, men dette er per dags dato ikke bestemt. Eksisterende gang- og sykkelvei på østsiden av bygget skal bestå, og en ny GS-vei skal etableres på vestsiden av bygget. Figur 9: Planlagt midlertidig og permanent adkomst til svømmehallen (kartkilde: kart.finn.no). 9 (23)

10 3.3 Parkering Parkeringsbehovet tar utgangspunkt i kommunale parkeringsbestemmelser. I dokumentet Reguleringsbestemmelser til Områderegulering for «Langhus sentrumsområdet» vedtatt av Ski kommunestyre , oppgis det et parkeringskrav for bil på minimum 0,2 plasser og maksimum 0,4 plasser for bil per tilskuerplass. Det skal i tillegg etableres minimum 0,3 oppstillingsplasser for sykkel per tilskuerplass. For treningssentre kan det maksimalt etableres 1 parkeringsplass for bil og minimum 1 oppstillingsplass for sykkel per 100 m 2 BRA, mens det for kontor og administrasjon kan maksimalt etableres 0,7 parkeringsplasser for bil og minimum 2,5 oppstillingsplasser for sykkel per 100 m 2 BRA. Idrettsanlegget skal ha ca. 600 tilskuerplasser, men det er sjeldent at det er 100 % belegg på hvert arrangement. Fulltallige arrangementer kan derfor anses som uvanlige tilfeller som man ikke nødvendigvis trenger å dimensjonere permanente løsninger for. Det kan derfor ses på midlertidige løsninger som ivaretar parkeringsbehovet ved fulltallige arrangementer. Tabell 2 viser parkeringskravene i henhold til de vedtatte reguleringsbestemmelsene. Siden bygget skal inneholde mange ulike funksjoner, er det valgt å inkludere kafé, klubbhus, kiosk og resepsjon under parkeringskravet til kontor. Parkeringsdekningen til svømmeanlegget dekkes av parkeringskrav til tilskuerplasser. Tabell 2: Parkeringskrav i henhold til reguleringsbestemmelser vedtatt av Ski kommune. Parkeringskrav Areal [m2] Bil Sykkel Min Middel Maks Min Idrettsanlegg Kontor/administrasjon Treningssenter Sum I planforslaget legges det opp til å etablere 8 HC-parkeringsplasser på tomten. Resterende parkering er tenkt dekket av parkeringsanlegg i området rundt. Minimumskravet til parkeringsdekning er følgelig ikke innfridd. 10 (23)

11 4 Turproduksjon 4.1 Planområdet Turproduksjon er beregnet med utgangspunkt i svømmehallen og oppvarming/styrkerommet. Styrkerommet vil være åpent for andre brukere i tillegg til badegjestene. Det er videre ikke medregnet at treningslokalet vil være en fullverdig konkurrent med andre treningssentre grunnet anleggets størrelse og tilbud. Det er forutsatt at hver besøkende gjennomfører to personturer. Én tur til anlegget og én tur fra anlegget. Det er antatt at svømmeanlegget vil være operativt 350 dager i året og ha et årlig besøkstall på ca , altså i overkant av 350 besøkende hver dag. I henhold til garderobekapasiteten tilsvarer dette at hvert skap i gjennomsnitt benyttes to ganger per dag. For oppvarming og styrkerommet har vi benyttet erfaringstall hentet fra en utredning gjort av Vianova (2014) for Sørlandsparken i Kristiansand. For treningssentre regnes bilturproduksjon på å være ca bilturer per 100 m 2, der vi har benyttet den nedre faktoren. Videre er det antatt at 30 % av brukerne ikke kommer i forbindelse med svømmeanlegget. For beregning av turproduksjon er det tatt utgangspunkt i den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. Rapporten bruker intervjuer som grunnlag for å beregne turproduksjon, men skiller ikke på lokale faktorer som geografi og tilgjengelighet på kollektivtransport. Informasjon om øvrige fritidsreiser som blant annet omfavner fornøyelse innendørs og utendørs, samt organiserte aktiviteter er også inkludert. Tabell 3: Reisemiddelfordeling i Follo generelt og øvrige fritidsreiser (PROSAM-rapport 218) og justerte verdier. Reisevane Follo Generelt Fritidsreiser Justert Kollektiv 14 % 8 % 15 % Bil (fører) 51 % 30 % 50 % Bil (passasjer) 9 % 11 % 15 % Sykkel 4 % 4 % 10 % Gange 22 % 47 % 10 % Sum 100 % 100 % 100 % Basert på svømmehallen plassering i forhold til forventet dekningsområde er det valgt å benytte de justerte verdiene for reisevanene. Her forutsettes det en bilførerandel på 50 %. Resterende reiser til og fra svømmeanlegget gjennomføres som bilpassasjer, eller med kollektiv, gange og sykkel. Turproduksjonen til svømmeanlegget er antatt å være høyere i helgene sammenlignet med hverdagene. PROSAM-rapport 218 opplyser om at det i Osloområdet foretas 0,6 øvrige fritidsreiser per dag, hvor hver person i gjennomsnitt foretar 0,5 fritidsreiser i hverdagene og 0,75 fritidsreiser i helgene. 11 (23)

12 Basert på en besøksprofil for fem treningssentre i Bergen hentet fra trafikknotat for Strømmen verksted Regulering. Fase 2 og 3 utarbeidet av Sweco er besøkstallet i helger ca. 60 % av gjennomsnittsdagen. Basert på denne informasjonen er personturer for hverdager, samt biltrafikk i hverdager og uken som helhet beregnet, se tabell 4. Tabell 4: Turproduksjon som følge av utbyggingen. Personturer hverdager Biltrafikk døgn Biltrafikk E-time Antall personturer G/S Kollektiv Bil Sum Hverdag ÅDT Time % Til Fra Bilbelegg Svømmehall % Oppvarming og styrkerom % Sum % Da åpningstidene gjerne er kortere for svømmehaller enn andre aktiviteter er det valgt å benytte en timestrafikk i rushperiodene tilsvarende 20 % av hverdagstrafikken. Resultatet viser at det vil produseres ca. 74 bilturer i løpet av den største ettermiddagstimen som følge av utbyggingen. Beregnet trafikk i helgen er på 510 kjt/døgn, noe som gir en ÅDT på ca. 400 kjt/døgn. Noen ganger i året vil det arrangeres svømmestevner som kan trekke 700 tilskuere. Dette er aktiviteter som typisk legges til helger og følgelig unngår perioder med høyest belastning i veinettet. Da beregninger av ÅDT som følge av et par arrangementer i året fordeles over 365 dager anses økningen som neglisjerbar. 4.2 Fordeling av trafikk på veinettet Trafikken fra planområdet vil fordeles nord og sør langs Vevelstadveien, samt til Vevelstadåsen. Vevelstadåsen leder til et mindre boligområde uten mulighet for gjennomkjøring og ligger i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er derfor antatt at ingen kjøretøy fra planområdet vil kjøre til Vevelstadåsen. Videre er det antatt at 60 % kjører sørover mens de resterende 40 % kjører nordover. Dette begrunnes med områdets plassering i forhold til andre tilsvarende tilbud og veinettets tilknytning til andre boligområder. I fortsettelsen av trafikken i sørgående retning er det antatt at 20 % skal til Gamle Vevelstadvei mens de resterende 80 % fortsetter langs Vevelstadveien. 4.3 Trafikkvekst frem til 2040 Tabell 5 viser prognoser for fremtidig trafikkutvikling for biltrafikken (summen av lette og tunge kjøretøy) i Akershus fylke. Det antas videre at trafikktilskuddet som følge av utbyggingen og trafikkmengden til og fra Vevelstadåsen holder seg konstant over tid. 12 (23)

13 Ut ifra prognoser benyttet i NTP for fylket er det forventet en generell trafikkvekst på ca. 33 % frem til 2040 sammenlignet med dagens trafikk. Det blir tatt hensyn til dette når trafikken for den fremtidige situasjonen beregnes. Tabell 5: Prognoser for fremtidig trafikkvekst i Akershus fylke (kilde: PROSAM-rapport 215). Fylke Akershus 1,2 % 1,7 % 0,8 % 0,7 % 4.4 Nye trafikkmengder Estimert ÅDT for 2040 er vist i figur 10. Trafikkmengden langs Vevelstadveien i nær tilknytning til planområdet vil ligge mellom og kjt/døgn. Disse trafikkmengdene inkluderer ny trafikk til og fra svømmehallen. Figur 10: Estimert ÅDT i 2040 (kartkilde: kart.finn.no). 13 (23)

14 5 Trafikale konsekvenser 5.1 Kapasitetsberegning Kapasitetsberegninger har blitt utført med programmet SIDRA INTERSECTION 7 utviklet av SIDRA Solutions. Det er først gjort en beregning for dagens situasjon i ettermiddagsrushet og deretter en beregning for samme perioder i en fremtidig situasjon 20 år etter utbygging. Det analyserte kryssene er Vevelstadveien X Vevelstadåsen. Tabell 6 viser ulike belastningsgrader i kryss med tilhørende fargekoder og beskrivelser av trafikkflyten. Belastningsgrad angir forholdet mellom hvor mye trafikk det er i krysset og hvor mye krysset har kapasitet til å kunne ta unna. Dersom belastningsgraden er under 0,85 for rundkjøringer, regnes rundkjøringen for å ha god nok kapasitet til å kunne ta unna trafikkmengdene. Tabell 6: Fargekoder med tilhørende belastningsgrader og beskrivelser av trafikkflyten. 5.2 Resultat fra beregningene Dagens situasjon i ettermiddagsrushet Resultatet av beregningene, illustrert i figur 11 viser at det i dagens situasjon er svært god trafikkflyt i krysset. Belastningsgraden er størst i Vevelstadveien og skyldes at de dominerende trafikkstrømmene går mellom nord og sør. Det oppstår imidlertid en liten forsinkelse i alle armene da trafikkfordelingen fra hovedveien skaper naturlige luker som kan benyttes av kjøretøy fra Vevelstadåsen. Den dimensjonerende køen i Vevelstadveien nord og sør er henholdsvis 27 og 20 meter. Tilsvarende dimensjonerende kø for Vevelstadåsen er på 5 meter. 14 (23)

15 Figur 11: Illustrasjon over belastningsgrad, gjennomsnittlig forsinkelse og dimensjonerende kø for hver arm i 2040 under ettermiddagsrushet Situasjonen i ettermiddagsrushet, år 2040 Figur 12 viser den forventede trafikkfordelingen gjennom makstimen i ettermiddagsrushet i Trafikkøkningen kommer som følge av generell trafikkvekst på Vevelstadveien og nyskapt trafikk til svømmeanlegget. Figur 12: Svingebevegelser for all trafikk gjennom makstimen I den fremtidige situasjonen, definert fra kl. 15:30-16:30. Resultatet av beregningene for den fremtidige situasjonen, se figur 13, viser at krysset vil ha god trafikkavvikling etter utbyggingen. Belastningsgraden øker mest på Vevelstadveien nord og skyldes trafikkfordelingen gjennom ettermiddagsrushet og venstresvingende kjøretøy fra Vevelstadveien sør. Den gjennomsnittlige forsinkelsen i alle veiarmene ligger mellom 5 og 7 sekunder. Den dimensjonerende køen i Vevelstadveien vil ikke medføre tilbakeblokkering til nærliggende kryss. 15 (23)

16 Figur 13: Illustrasjon over belastningsgrad, gjennomsnittlig forsinkelse og dimensjonerende kø for hver arm i 2040 under ettermiddagsrushet. 5.3 Parkering Dagens parkeringstilbud I dag er det omkring 250 tilgjengelig parkeringsplasser ved planområdet, fordelt på Langhus Idrettsplass og innfartsparkeringen til Vevelstad stasjon. Dette benyttes om pendlerparkering, typisk mellom klokka Dersom disse plassene skal kunne benyttes til svømmehallen, må det legges opp til begrensinger i tidsbruk eller avgifter på kveldstid, for å sikre at ikke pendlere lar bilen stå hele kvelden. Det vil likevel være en periode før klokka der besøkende til svømmehall ikke kan belage seg på å benytte disse plassene. Derfor må plasser ved Langhus idrettsplass kunne benyttes/ nye plasser etableres. Basert på beregningene for bilproduksjon, der det forutsettes en bilførerandel på 50 %, vil det i hverdagen og i helgene ankomme henholdsvis 185 og 255 kjøretøy til svømmeanlegget. Dette tilsvarer halvparten av den beregnede bilturproduksjonen, da et besøk til svømmehallen produserer to turer, én tur til, og én tur fra anlegget. Fra befaring, gjennomført tirsdag , ble det observert at parkeringsplassen var tilnærmet full rundt kl. 15:00, se figur (23)

17 Figur 14: Parkeringsbelegg rundt kl. 15:00. Parkeringsforholdene frem til kl. 17 vil følgelig kunne bidra til at besøkende avvises eller finner andre steder å parkere. Senere på ettermiddagen og kvelden er det forventet at det vil være mye tilgjengelig kapasitet på parkeringsplassene. I helgene er det forventet et betydelig lavere belegg av parkeringsplasser, da det er færre som skal reise til jobb. Til tross for forventningen om et høyere besøkstall, vil det trolig være tilstrekkelig kapasitet på de eksisterende parkeringsplassene. For større arrangementer er det forventet en større bilførerandel, sammenlignet med vanlig besøk. Dette avhenger av dekningsområdet til arrangementet. Videre tas det utgangspunkt i at større arrangementer legges til helgene. Ved full utnyttelse av tribunekapasiteten på 600 sitteplasser og en antatt bilførerandel på 70 %, vil det være behov for 420 parkeringsplasser. Dette er et høyt estimat, og fullsatt tribune vil trolig forekomme sjeldent. For større arrangementer foreslås det midlertidig bruk av en tilstøtende grusbane, der det kan legges til rette for ca. 100 parkeringsplasser. Dagens parkeringsplass i tilknytning til Langhus Idrettsplass og innfartsparkeringen til Vevelstad stasjon har en kapasitet på ca. 250 kjøretøy. Ved å ta i bruk grusbanen som midlertidig parkeringsplass, vil det fremdeles ikke være tilstrekkelig med plasser i området. I tillegg vil noen av parkeringsplassene beslaglegges av reisende utenom arrangementet. Det vil følgelig være behov for å finne alternativ områder hvor besøkende til arrangementet kan parkere. Haugejordet ungdomsskole, nord for planområdet, har ca. 110 parkeringsplasser som bør kunne benyttes ved helgearrangement. I tillegg er det mulig å benytte avsatt område til flerbrukshallen, før en eventuell utbygging. Her er det ca. 50 parkeringsplasser. Dette vil dekke opp parkeringsbehovet i relativ nær avstand til svømmehallen. 17 (23)

18 Det er i midlertid ønskelig å belyse at et dårlig parkeringstilbud kan bidra til mye kjøring, både inne på parkeringsanlegg, og i veinettet for øvrig. Dette som følge av at trafikk blir avvist. Mye kjøring frem og tilbake, samt rygging på parkeringsplasser vil også medføre redusert trafikksikkerhet. Dette gjelder spesielt i hverdagene frem til kl. 17, da det under større arrangementer må være parkeringsvakter for å dirigere trafikken. For å legge bedre til rette for parkering i tilknytning til svømmehallen, er det mulig å gjennomføre ulike former for parkeringsrestiksjoner eller avgiftsbelegging på hele eller deler av dagens parkeringsanlegg. Tidsbegrenings av pendlerparkeringen på kveldstid kan også være et tiltak. Dette vil, avhengig av tiltak, kunne redusere belegget i kritiske perioder, eller sikre plasser i tilknytning til svømmehallen. For å håntere trafikken bør det legges opp til en sone for henting og levering av besøkende. Dette vil kunne redusere parkeringsbehovet. 18 (23)

19 6 Utforming av kryss 6.1 Rundkjøringen Vevelstadveien x Vevelstadåsen Basert på resultatet fra kapasitetsanalysen vil det ikke være behov for å utvide dagens rundkjøring Vevelstadveien x Vevelstadåsen til to kjørefelt. I henhold til Statens vegvesens håndbok V121 bør det anlegges en fysisk deleøy i alle veiarmene i en rundkjøring. Gjennom rundkjøringen, og en lengde av tilfarten inn mot vikelinja som tilsvarer lengden på dimensjonerende kjøretøy, bør stigningen ikke overstige 3 %. Tilfarten utformes slik at kravet til avbøying blir tilfredsstilt samt at dimensjonerende kjøretøy kommer gjennom rundkjøringen med kjøremåte A. Figur 15: Kjøremåte A (kilde: Statens vegvesen) Utfarten kontrolleres for framkommelighet for dimensjonerende kjøretøy etter dimensjonerende kjøremåte. Sikten i tilfartene bør tilfredsstille krav til stoppsikt. I rundkjøringer settes krav til sikt til venstre for tilfarten, fremover i rundkjøringen og til gangfelt. Sistnevnte er ikke aktuell i dette tilfellet. Sikt i rundkjøringer bør sikres i henhold til tabell 7 og figur 16. Tabell 7: Siktkrav i rundkjøring (kilde: Håndbok V121, Statens vegvesen) 19 (23)

20 Figur 16: Sikt fremover i rundkjøringen (t.v) og sikt til venstre for tilfarten (t.h) (kilde: Håndbok V121, Statens vegvesen). 20 (23)

21 6.2 Adkomstkryss i Gamle Vevelstadvei Dagens adkomst ligger i X-krysset mellom Gamle Vevestadvei og parkeringsplasser på begge sider av veien, se figur 17. Adkomsten fører til utfartsparkering til Vevelstad stasjon. X-krysset fremstår i dag som utflytende og er lite oversiktlig. En eventuell forbedring av krysset kan være å stramme opp geometrien og sikre frisikt til/fra parkeringsområdet ved å skjære ned jordvollen mellom Gamle Vevelstadvei og parkeringsområdet. Det bør legges opp til reduserte hastigheter ved innkjøring. Dette reduserer antall konfliktpunkter og øker trafikksikkerheten. Skissert forbedring er vist i figur 18. Endringene anses som å være av mindre karakter. Figur 17: Dagens kryss Gamle Vevelstadvei x parkering (kartkilde: kart.finn.no). 21 (23)

22 Figur 18: Skissert forbedring av adkomstkrysset innebærer å stramme opp krysset (kartkilde: kart.finn.no). 22 (23)

23 7 Oppsummering Sweco har utført en trafikkanalyse i forbindelse med et planforslag for ny svømmehall i Langhus for Ski kommune. For å undersøke den trafikale situasjonen ble det utført kapasitetsberegninger med utgangspunkt i manuelle trafikkregistreringer som ble gjennomført i ettermiddagsrushet. For å beregne den produserte trafikken som følge av utbyggingen har vi tatt utgangspunkt i turproduksjon og reisemiddelfordeling for Follo, hentet fra PROSAM-rapport 218, og erfaringstall hentet fra Vianova i forbindelse med en utredning av Sørlandsparken i Kristiansand. Utbyggingen er beregnet å gi en økning i ÅDT på ca. 400 kjt/døgn. Kapasitetsberegningen for dagens situasjon, i ettermiddagsrushet, viser at rundkjøringen har svært god trafikkavvikling. For ettermiddagsrushet i 2040 er det forventet at rundkjøringen vil ha god trafikkavvikling. 23 (23)